Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner

Like dokumenter
Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Koblingen folkehelse planlegging

UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

HØRINGSDOKUMENT

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma

Nasjonale forventninger og status på folkehelse ved Fylkesmannen i Aust-Agder. Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2015

Nettverkssamling for kommunal planlegging Oslo, mai Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging nye veiledere

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Folkehelsedagane

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Trygg og tilgjengelig

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Koblingen folkehelse planlegging

Trygg og tilgjengelig

KRAV FOR SERTIFISERING

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Regional og kommunal planstrategi

Folkehelsearbeid i Tana kommune Fra smal til bred satsing. Planlegger Frans Eriksen

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

«Wicked problems» Hvilke elementer fremmer og hemmer integrering av folkehelse i lokal planlegging?

Hvordan innarbeide klimahensyn i kommunens fysiske planlegging?

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Medvirkning i ny plan- og bygningslov

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski nov 2013

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Ny veileder og eksempel fra en norsk kommune. Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 30.September 2010

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Risør Frisklivssentral

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Kulturminneplaner - muligheter

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Kommunal planstrategi Forslag

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Folkehelse og samfunnsmedisin hånd i hånd?

Nasjonale forventninger til planleggingen

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

«Trygt lokalsamfunn 2017»

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Folkehelsearbeid i kommunen. Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker juni 2018

Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Universell utforming Rådmann samling_trondheimsregionen Trondheim,

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan?

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Er plan og bygningsloven egnet verktøy i Folkehelsearbeidet? Hege Hofstad, NIBR/NMBU

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Hvordan lykkes med forankring av folkehelsearbeidet i kommunen?

Folkehelsearbeid i kommunen

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Tjenesteavtale nr 10. mellom. Guovdageainnu suohkan/kautokeino kommune. Helse Finnmark HF

Kommunal beredskapsplikt

Statsbudsjettet og folkehelseloven

Tjenesteavtale nr. 10

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Husbanken og universell utforming

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Plan- og bygningsloven som samordningslov

FN-konvensjonen og universell utforming med fokus på eldre: muligheter og problemstillinger

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Cumulative. Valid. Percent. Percent. Cumulative. Valid Percent. Percent

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Kommunal planstrategi

Søknad på deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense desember, 2010

Vedlagt følger saksutgreiing og vedtak i levekårutval og formannskap i denne saka.

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan trafikksikkerhet

Transkript:

Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner

Hvorfor en egen handlingsplan? Sprer kunnskap Skaper bevissthet Viser på muligheter Kan gi forutsigbarhet Inviterer til samarbeid og handling Et ledd i en lovpålagt folkehelseplanlegging!

Oppgaven! Å sette trygghet og tilgjengelighet på den kommunale/fylkeskommunale dagsorden Å skape en felles forståelse av hva som er problemet og hva som er god forebygging Å lage en realistisk men spenstig disposisjon til en handlingsplan som kan bli et godt verktøy Og kanskje et grunnlag for en senere søknad om å bli et Trygt lokalsamfunn/et Trygt fylke?

En plan i Folkehelselovens ånd Som skal gi føringer mot annet planverk: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel/økonomiplan Kommunedelplan for folkehelse (?) Trafikksikkerhetsplan Helse-og omsorgsplan Barne- og ungdomsplan Rusmiddelpolitisk plan Beredskapsplaner

Folkehelseloven - kommunens ansvar 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet

TILTAK

Plan- og bygningsloven 3-1. Oppgaver og hensyn f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Jørgen Amdam (Prof. i samfunnsplanlegging/rektor på Høgskolen i Volda)

Som sagt!

Kjennetegn for en god handlingsplan Godt forankret - bredt eierskap; hos ledelsen, ansatte og partnere og hos brukerne God planprosess alle viktige interessenter har vært involvert, har bidratt Lett å lese - lett å forstå - lett å formidle Ressursorientert, med gode «målbare mål» Viser på muligheter og konkrete tiltak Gjennomførbar spesielt på kort og helst også på lengre sikt

Mange måter å lage en plan på men noe er viktigere enn annet! Et godt og tilforlitelig data-/kunnskapsgrunnlag Mest mulig to the point - minst mulig synsing Logisk oppbygging - la vedleggene ligge Lag en oppsummering; hvorfor er denne planen viktig hvilken nytte og forskjell? Dere har et viktig budskap å formidle i en verden full av støy Og planen er i beste fall bare starten på noe

Planlegging og evaluering to sider av samme sak og begge like viktig!

Dere har fått en oppskrift som dere kan bruke eller forkaste Med en langt på vei ferdigskrevet: I. Beskrivende del og en II. Mål-/tiltaksdel med noen forslag på sektorovergripende tiltak men som ellers i hovedsak er åpen for forslag

Forslag til disposisjon 0. Sammendrag 1 BESKRIVENDE DEL (6-7 sider) 1.1 INNLEDNING 1.2 PLANARBEIDET 1.2.1 Bakgrunn 1.2.2 Formål og mål 1.2.3 Plangruppe og prosess 1.2.4 Noen definisjoner 1.3 LOVVERK OG NASJONALE MÅL 1.3.1 Plan - og bygningsloven 1.3.2 Kommunehelsetjenesteloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 1.3.3 Ulykker i Norge; Nasjonal Strategiplan 2009-2014 1.3.4 Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan 2009-2013 1.4 KOMMUNENS OPPGAVER 1.4.1 Samfunns og folkehelseplanlegging 1.4.2 Miljørettet helsevern, skadeforebygging og universell utforming 1.4.3 Viktige samarbeidspartnere i arbeidet med sikkerhet og tilgjengelighet 1.5 SKADE-OG RISIKOBILDE 1.5.1 Hvilke typer skader 1.5.2 Hvem skader seg hvor og når 1.5.3 Eksisterende tiltak 1.6 TILGJENGELIGHET 1.6.1 Tilstandsbeskrivelse offentlige bygg og utearealer 1.6.2 Boliger med livsløpsstandard eller bedre 1.6.3 Offentlig/kommunal informasjon

2 MÅL OG TILTAK 2.1 SEKTOROVERGRIPENDE MÅL OG TILTAK 2.1.1 Kommuneplanen 2.1.2 Kommunedelplaner/temaplaner 2.1.3 Informasjon og kunnskapsformidling 2.1.4 Kompetanseutvikling 2.1.5 Tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning 2.1.6 Saksbehandlings-/planleggingsrutiner 2.1.7 Evaluering og oppfølging 2.2 SEKTOR- ELLER MÅLGRUPPERETTEDE MÅL OG TILTAK 2.2.1 Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak 2.2.1.1 Hjem/skole/fritidsulykker 2.2.1.2 Eldresikkerhet 2.2.1.3 Tiltak for barn og unge 2.2.1.4 Andre grupper/andre tiltak 2.2.2 Tiltak for universell utforming/tilgjengelighet 2.2.2.1 Publikumsbygg og offentlige uteområder 2.2.2.2 Boliger 2.2.2.3 Trafikk og transportmidler 2.2.2.4 IKT 3 PRIORITERINGER OG KOSTNADER 3.1 Prioriteringsliste; kortsiktige tiltak 2012 3.2 Prioriteringsliste; tiltaksområder i handlingsprogramperiode: 2013 2016

Ka dokker sier? Virker en slik disposisjon anvendelig? Synspunkter her og nå? Ellers at dere bruker timen etter lunsj til å avklare: - Er vår ambisjon å få laget en handlingsplan? - Hva er så viktigst for oss å sette fingeren på - Omtrentlig fremdriftplan ferdig våren 2012? - Hvis ikke plan; hvordan ellers å styrke arbeidet med skadeforebygging/sikkerhet/tilgjengelighet

Å planlegge er en ting men