Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver



Like dokumenter
Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

LP-modellen Hamar kommune. Gunnar Jørgensen, Solvang skole Lars Arild Myhr, PPT

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

En forskningsbasert modell

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Rapport skole: Hersleb

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Når foreldre møter skolen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

PPT for Ytre Nordmøre

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Verdal kommune Formannskapet sak 063/06 Brukerundersøkelse 2006 vedlegg ,2 5,1 5,0 5,0 5,4. Verdal Snitt nettverk Høyest nettverk

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

Saksgang ved avklaring knyttet til mulig behov for spesialundervisning. PPT for Ytre Nordmøre v/ leder Tormod Sandvik

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

Stegark sosial kompetanse

Spørreundersøkelse til foreldre/foresatte i Horten kommune :13

Rapport skole: Bjørnholt skole (gs)

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

SNART SKOLESTART! Et godt sted å være, godt sted å lære, trivsel for store å små. L I F E S T Y L E

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KVIKNE SKOLE

Innholdet i yrkesutdanningen

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Foreldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt. Høgskolelektor Ann M. Gustavsen

Elevdemokratisering Scenario - rektor

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Motivasjon og mestring for bedre læring

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Virksomhetsplan for Varden SFO

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Å utdanne lærere til lærende skoler - utfordringer for lærerutdanningen?

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Skolebilde for Bjørklund skole skoleåret

Studiedag om mobbing

Mal for vurderingsbidrag

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 52%

Kannik skole 24 august Nina Bøhnsdalen. Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

HANDLINGSPLAN - PSYKOSOSIALT MILJØ.

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Virksomhetsplan Fåvang skole

Elevenes læringsmiljø

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Den systemteoretiske analysemodellen

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

ilj betydning i skolen

Transkript:

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver Anne-Karin Sunnevåg Slagelse og Vejle 19.- 20.8 2008 Arbeidsoppgaver Administrere informasjon om kartleggingsundersøkelsen g Informasjonsskriv Samtykkeerklæringer Arkivere bruker- og elevnavn lister Veilede lærere Sette seg inn i hvordan nettportalen fungerer Sammen med ledelsen og gjerne PPR, tolke og formidle resultatene til lærerne Brukerveiledning til å lese resultatene Brukerveiledning i å tolke resultatene Tiltak som bør iverksettes Rutiner v/sykdom bytte av skolekoordinatorer kontakt med CVU/DPU

Hva har vi resultater om? Elvenes opplevelse av: Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen) Atferd (Hvordan jeg er på skolen) undervisnings- i og læringshemmende atferd sosial isolasjon utagering alvorlige atferdsproblemer Relasjoner lærer elev elev - elev Undervisning variasjon struktur oppmuntring og åpenhet Hva har vi resultater om? Kontaktlærers opplevelse av: Elevens sosial kompetanse (sosiale ferdigheter) tilpasning til skolen normer selvkontroll selvhevdelse empati og rettferdighet innordning Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner Fravær fra skolen

Hva har vi resultater om? Læreres opplevelse av: Egen trivsel Samarbeid med andre Relasjoner til elevene Det fysiske miljøet Egen undervisning Elevens motivasjon Elevens arbeidsinnsats Spesialundervisning Lenke til administrering http://www.analyzethis.no/v3/lpdanmark/best p illing/lpdanmark_demo.htm Denne linken er inngangen til der dere får bestiller brukernavn til elever, klasselærere og lærere.

Lenke til informanter http://www.analyzethis.no/v3/lpdanmark/login. no/v3/lpdanmark/login aspx Denne linken er inngangen til selve spørreundersøkelsene. Elevene, klasselærere og lærere logger seg inn med sitt unike brukernavn E12345 K12345 L- 12345 og gjennomfører spørreundersøkelsen Hvordan tolke tallmaterialet? Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen? Svarverdier: NEI = 1, nei = 2, ja = 3, JA =4 Skole A: NEI (0 %) nei (15 %) ja (70 %) JA (15 %) Skole B: NEI (5 %) nei (10 %) ja (65 %) JA (20 %) Spredningen i resultatene er forskjellig på skole A og B, men ut fra prosentfordelingen får begge skolene her en gjennomsnittsverdi på 3,0. På skole A er det ingen elever som liker seg svært dårlig på skolen, mens på skole B er det 10 % av elevene som liker seg svært dårlig på skolen. Selv om de begge får et snitt på 3,0 kan slike gjennomsnittsverdier skjule spredning i resultatene og dermed sentrale utfordringer på en skole. Skole A har her andre utfordringer enn skole B

Størrelsen på forskjellen Trivsel Snitt Nasjonalt 3.30 Din skole 3.10 Fokusområde Standardavvik 1/1 Standardavvik ½ Nasjonalt Snitt Kritisk grense Trivsel 0,37 0,19 3,30 3,30-0,19=3,11,, 3,10 Din skoles snitt Hvilken utvikling har skjedd i prosjektperioden? 1.kartlegging (T1) 2.kartlegging (T2)

Hvilken endring har skjedd fra T1 til T2? Har vi en endring gp på et halvt standardavvik fra T1 til T2 ES = 0,50 sier vi at det er en rimelig stor endring For å finne ut størrelsen på endringen må dere foreta en utregning på følgende måte: T1 T2 Gj,snitt: 3,17 3,70 3,70-3,17= 0,53 Forskjell i gjennomsnitt uten hensyn til spredning/variasjon St. avvik: 0,70 0,68 0,69 Gjennomsnittlig standardavvik Forskjell i gj.snitt 0,53 : 0,69 forskjell i st. avvik = 0,76 endringen uttrykt i standardavvik. Vi tar her hensyn til spredningen / variasjonen i materialet. Men det er størrelsen på gjennomsnittlig standardavvik som bestemmer hvor stor endringen er. Et lite standardavvik gir stor endring, mens et stort standardavvik gir liten endring. Eksempel 1: T1 T2 Gj.snitt: 3,17 3,70 3,70-3,17 =0,53 Forskjell i gjennomsnitt St. avvik: 0,70 0,68 069Gjennomsnittlig 0,69 standardavvik Forskjell i gj.snitt 0,53: 0,69 gj.snitt i st. avvik = 0,76 endringen uttrykt standardavvik. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Eksempel 2: T1 T2 Gj.snitt: 3,17 3,70 3,70-3,17 = 0,53 Forskjell i gjennomsnitt St. avvik: 0,31 0,29 0,30Gjennomsnittlig standardavvik Forskjell i gj.snitt 0,53: 0,30 gj.snitt i st. avvik = 1,76 endringen uttrykt i standardavvik.

Formidling av resultater I nettportalen under rapporter tar dere ut resultater fra alle tre kartleggingsundersøkelsene Dere finner resultater på items (spørsmål) nivå og fokusområder, innenfor skolenivå, trinn og klasser. Dere kan hele tiden sammenligne resultatene med nasjonalt snitt (alle de andre LP- skolene) Drøft resultatene med ledelsen og bruk gjerne PPR i dette arbeidet. Vær varsom dersom det er små klasser eller få lærere. Tiltak Relasjoner: relasjoner mellom lærer og elev relasjoner mellom elevene klassemiljøet Klasseledelse: l l struktur i undervisningen regler og håndhevelse av regler læreren som tydelig leder Undervisningen: innholdet i de enkelte skolefag variasjon i og systematisk bruk av arbeidsmetoder Sosial kompetanse: Utvikling og gjennomføring av lokale strategier Anvendelse av egne programmer

Motiverende tiltak: vekt på mestring i undervisningen bruk av ros og oppmuntring bruk av belønningssystemer Samarbeid med foreldre: Tiltak fortsetter gjensidig informasjon mellom hjem og skole vekt på drøftinger og muligheter for foreldremedvirkning hvordan er det lurt å være foreldre - støtte Tilpasset opplæring: differensiering av undervisningen variasjon i gruppetilhørighet Korrigerende tiltak: grensesetting g og bruk av konsekvenser e beskjeder, advarsler, ignorering Andre tiltaksområder: arbeid med inne og utemiljøet i skolen klargjøring av holdninger og verdier hos lærere handlingsplan i skolen