Den vanskelige overgangen. Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU

Transkript

1 Den vanskelige overgangen Tønsberg, mai 2013 Gro Løken SePU

2 Overganger Alle overganger i skolen innebærer en viss risiko De faglige utfordringene blir større, nye vennskap skal etableres, en annen type oppfølging og mer ansvar for egen læring Særlig medfører overgangen fra ungdomsskole til videregående store endringer

3 Rett og plikt I grunnskolen er rett og plikt koblet sammen. En juridisk forankret forpliktelse I videregående opplæring svekkes dette. Elevene har større ansvar for egne valg og foreldrerollen endres. Kontrakten om plikt blir psykologisk i stedet for juridisk De fleste elever forplikter seg til en slik kontrakt, men ikke alle

4 Hvorfor noen elever ikke fullfører skolen (Markussen, 2011) Ulik sosial bakgrunn Tidligere skoleprestasjoner Faglig og sosialt engasjement og identifikasjon med skolen Den konteksten utdanning foregår innenfor

5 Særlig to risikofaktorer for frafall som peker seg ut: Ugyldig fravær Svake faglige prestasjoner Det er en klar og godt dokumentert sammenheng mellom mye ugyldig fravær og frafall (Lødding, Markussen og Vibe 2005; Jerald 2006) Men dette er gjerne et utrykk for noe helt annet.. Uansett er frafallet resultat av en prosess over flere år.

6 Konsekvenser ved å ikke fullføre (Rasmussen, Dyb, Heldal, Strøm, 2010) Om lag 8 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess, dvs ekskludert fra fellesskapet. Dette tilsvarer ca i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år..og vil føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte Bedring av kvaliteten på undervisningen i grunnskole og videregående opplæring er en investering!

7 Bakgrunn for undersøkelsen Frafallet i videregående opplæring i Hedmark Frafallet blant gutter Diskusjonen rundt et 11.skoleår i Norge Mål med undersøkelsen: Få et innblikk i hvordan gutter har det i videregående opplæring og hva de tenker om sin situasjon

8 Utvalg 31 gutter fra vg1 og vg2 De var i fare for å ikke oppnå studie- eller yrkeskompetanse, og valgt ut fra følgende kriterier: Stå i fare for å få ikke bestått i et eller flere fag Ha et fravær fra skolen som gjør at de står i fare for å ikke tilfredsstille kravene til obligatorisk frammøte Manglende vurderingsgrunnlag i et eller flere fag

9 Metode Fokusgruppeintervjuer 7 grupper Informantene ble plukket ut av kontaktlærer 2 forskere Ingen digitale opptak

10 Intervjuguide Begrunnelser og trivsel Erfaringer fra grunnskolen/ungdomsskolen Relasjoner til lærerne Innhold og arbeidsmåter i undervisningen Læringsutbytte Sosialt samvær og felleskap Personlige erfaringer

11 Få fram aktørperspektivet Barn, unge og voksne er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Vi danner oss subjektive virkelighetsoppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår omkring oss. Virkelighetsoppfatningene er subjektive og riktige for hver enkelt Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger vi velger. Guttenes stemmer

12 Forståelse av andres handlinger Oppfatninger og handlinger som av lærerne oppfattes som irrasjonelle, vil være rasjonelle sett fra et elevperspektiv Anvendt på elever i skolen vil dette innebære at det er mulig å drøfte rasjonaliteten i elevers virkelighetsoppfatninger og handlinger i et kontekstuelt perspektiv (Thomas Ziehe 2011)

13 Guttenes stemmer

14 Elevene trives Guttene opplever et godt samhold mellom hverandre og flertallet har venner. - Trives godt, men det er kjedelig noen ganger - Trives på skolen, vil ikke være hjemme fordi der er det ingen ting å gjøre på dagtid. - Det er ingen som har noe mot hverandre Guttene trives like bra i videregående som i ungdomsskolen, men dette er sterkt relatert til det sosiale fellesskapet mellom guttene

15 Forhold til og oppfatninger av lærerne Elevene opplever store forskjeller mellom lærerne. De opplever lærere som bryr seg og er engasjerte, men også i stor grad det motsatte. - Noen lærere er veldig hyggelig og snakker med oss - Det virker som om de ikke bryr seg, kan ikke navnet mitt - Lærerne på ungdomsskolen satte seg bedre inn i elevenes situasjon, og jeg hadde gitt alt for å få de lærerne jeg hadde på ungdomsskolen - På ungdomsskolen visste de om oss - Lærerne bare fortsetter å klage. Sier at elevene må skjerpe seg - Læreren sier han får lønna si om vi stryker, så han driter i om vi stryker

16 Mye bråk og uro Det er mange av elevene som opplever mye bråk og uro i timene og lærere som ikke klarer å håndtere dette - Mange sitter bakerst og driver med spill. Det får ingen konsekvenser. Læreren gjør ingen ting. Det virker som om de ikke bryr seg - Det er mye mer bråk her enn på ungdomsskolen. Prater, noen sitter ikke rolig - Jeg trudde det skulle bli mindre bråk jeg, men det ble mer i den mindre gruppa

17 Undervisningen Store forskjeller i undervisningen og særlig fellesfag og studiespesialisering oppleves som ensformig. - Det er som å høre på ei lydbok du ikke er interessert i å høre på - Har nesten ikke lært noe i norsk, matte og engelsk, jeg lærer mest i de praktiske fagene Det er lite differensiering, og mange av elevene har nesten gitt opp. - Mange lærere gir oss oppgaver vi ikke klarer å løse - Å skrive disse helvetes novellene liksom

18 Arbeidsinnsats Innleveringer - Det vi rekker og føler for - Skippertak Egeninnsatsen er lav. Mange klarer ikke å følge med eller å sette seg ned alene for å arbeide. - Trur egentlig vi skulle ha lært å følge med i timene - Sliten av å sitte hele tiden. Er ikke sliten etter en dag på arbeid. - Jobbet mer på ungdomsskolen. Mye mer. - Får ikke lekser her - Når det er mye bråk får jeg ikke gjort oppgavene - Jeg får ikke gjort det jeg skal, jeg skjønner det ikke

19 Fravær Et relativt stort fravær for mange elever og lav forpliktelse - Gidder ikke jobbe mer så jeg bare drar - Vi drar i løpet av dagen - Har mange timer fravær. Jeg begynner å bli sliten, ikke orker, ikke klarer å følge med i timene. Andre hadde ikke fravær - Vil gå på skolen, jeg har aldri fravær. - Mora mi passer på at jeg kommer meg på skolen

20 Rådgiving Elevene opplever at rådgiverne på ungdomsskolen ikke kjenner videregående godt nok, og at de har fått feil råd om hva de skal velge. - Det er mye du aldri har hørt om. - Folk vet ikke om muligheter de har - Rådgiverne gir feil råd - Filmen de viser om utdanningsprogrammet er helt feil

21 Elevene har tro på framtida og er lojale mot lærerne og skolen Guttene har fortsatt en tro på framtida og at de skal klare det - Fagbrev som industrimontør, industrimekaniker eller noe annet - Handelshøgskolen eller BI - Til utlandet og gå flyverskolen Guttene beskytter lærerne i måten de omtaler de på. På spørsmål om hva lærerne kunne gjort annerledes svarer de: - Jeg tror ikke at han får til - De gjør så godt de kan De mener at elevene har ansvar for at de faller ut - Det er nok det at vi ikke klarer å følge med

22 En guttekultur der det er akseptert å falle ut - Jenter har kanskje mer press på seg. Det er ikke så greit hvis jenter slutter - Gutter er mer akseptert om de slutter, kompiser slutter - Det er mer økonomisk å slutte og få seg jobb

23 For stor frihet Den største forskjellen mellom videregående og ungdomsskolen er den store friheten. - Frie tøyler, fritimer, får fri hvis vi har gjort noe ferdig. Du er mer fri, det er du som bestemmer mer. På ungdomsskolen var det læreren som bestemte. Elevene opplever de må klare seg selv og at de får liten hjelp av lærerne - Det sklir ut for mye Det ser ut til å være en mangel på ytre struktur, forventinger og anerkjennelse

24 Overordnede betingelser for å oppnå bedre resultater i skolen: Den fundamentale hensikten med skole og utdanning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i lys av forutsetningene Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet, er det nødvendig at skoleledere og lærere samarbeider og yter en felles innsats Skoleledere og lærere må etablere en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om hvorvidt elevene til enhver tid har et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Hensikten med dette skal alltid være å forbedre pedagogisk praksis. Dufour og Marzano (2011)

25 Teoretiske perspektiver på ugyldig fravær Individperspektivet: Ugyldig fravær knyttes til forhold ved individet Sosialiseringsperspektivet: Foreldrenes og kameratenes betydning Aktørperspektivet: Ugyldig fravær knyttes til rasjonelle valg som eleven gjør. Krav, motstand, stressmestring. Systemteoretisk perspektiv: Et samlende perspektiv på ugyldig fravær og frafall i skolen (Overland og Nordahl, 2013)

26 Check and connect: Kriterier for «å være i faresonen» for frafall (Evelo, Sinclair, Hurley, Christenson og Thurlow,1995) Risikofaktorer Komme for sent Fravær i enkelttimer Fravær hele dager Atferdspåtale Atferdsreaksjon Utvisning Ikke bestått Frekvens 5 eller flere ganger pr. måned 3 eller flere ganger pr. måned 3 eller flere ganger pr. måned 4 eller flere ganger pr. måned 2 eller flere ganger pr. måned 2 eller flere ganger pr. måned 1 eller flere fag

27 Suksessfaktorer Fortløpende orientering om hvor elevene ligger i forhold til risikofaktorer Forebyggende Gjennomgående tema i skolen Elever som står i fare for å droppe ut får en mentor avhengig av problemet og problemets omfang. (assistent, lærer, PPT, barnevern, eldre elev)

28 «Do not blame the kids» Sanger Unified School District, California.(Dufour og Marzano, 2011)

29