KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE

KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE Seminar for fylkesmenn, fylkeskommuner og høyskoler/universitet HDIR/HIOA 25. april 2014 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Oppdraget Hvordan vil Folkehelseinstituttet innrette sitt arbeid for å bidra til kunnskap og råd om hvordan vi skal nå et mål om «å skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller»? Hvordan ser dere for dere å utvikle kunnskap som treffer forvaltningens behov innen folkehelsearbeidet? Hvilke råd kan gis til regionale forsknings- og utdanningsaktører (høyskoler og universiteter) om utvikling av kunnskap som kan bidra til å styrke regional/ lokal forvaltning av folkehelsearbeidet og en helsefremmende samfunnsutvikling? Hvilken kunnskap blir det viktig at forskningsaktører bidrar med fremover for at dette målet skal nås, og for at forvaltningen kan ta sitt lokale ansvar med kunnskapsbaserte strategier?

Agenda Folkehelseloven 2012 Folkehelsemeldingen 2013 Strategi for FHI 2014 Sykdomsbyrde i Norge 1990-2010 Kunnskapssystemet

Prinsippene i Folkehelseloven Utjevning Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning

Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Stortingsmelding 34 April 2013

Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

Visjon Bedre helse for alle

Samfunnsoppdrag Folkehelseinstituttet bidrar til målene for folkehelsearbeidet i Norge ved å levere kunnskap

Personvern Vi skal ha høy bevissthet om personvern, privatlivets fred og selvbestemmelse. Prinsippene for innebygget personvern skal ligge til grunn for valg av løsninger.

Vårt samfunnsoppdrag Beredskap Råd Helseanalyse Forskning Tjenester

Beredskap - mål Folkehelseinstituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere hendelser der vi har en beredskapsrolle Smittevern Miljøhendelser Rettsmedisin Internasjonal helseberedskap

Beredskap - tiltak Arbeide for å styrke tilgangen til data og kommunikasjonssystemer nasjonalt for å være bedre rustet i kriser Styrke arbeidet med internasjonal helseberedskap Styrke influensaovervåkingen, pandemiberedskapen og den nasjonale og internasjonale beredskapen mot smittsomme sykdommer. Videreutvikle robust beredskap mot akutte miljøhendelser med utgangspunkt i Folkehelseloven

Råd - mål Folkehelseinstituttet skal gi tydelige kunnskapsbaserte råd til rett tid om folkehelse og forhold som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen Vi skal være åpne om vitenskapelig grunnlag, usikkerhet, risiko og vurderinger

Råd - tiltak Utarbeide og bidra til systematiske kunnskapsoppsummeringer som grunnlag for råd Forbedre kompetansen og kapasiteten til å utføre kunnskapsoppsummeringer og risikoanalyser på folkehelseområdet Gjøre instituttets råd mer tilgjengelige for aktuelle målgrupper Invitere til åpne diskusjoner i og utenfor instituttet som ledd i utarbeidelse og revisjon av råd

Helseanalyse - mål Folkehelseinstituttet skal følge med på og analysere helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den Instituttets analyse av helsetilstanden skal være tilpasset brukerne det vil si befolkningen, kommunene, fylkene, helseregionene, helsetjenesten, helsemyndighetene, og andre aktører. Helseanalysen skal ha høy kvalitet, være oppdatert, forskningsbasert, og nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig.

Helseanalyse - tiltak Videreutvikle Folkehelseprofilene Utarbeide Folkehelserapport for Norge i 2014 og 2018 Styrke datagrunnlaget og analyse av psykiske lidelser og andre ikke-smittsomme sykdommer og forhold som påvirker disse Styrke analyse og forskning om ruslidelser og psykisk helse og overvåke utviklingen i rusmiddelbruk Utføre sykdomsbyrdeanalyser for Norge Styrke analysen og forskning om helse hos eldre og hos mennesker som lever med flere sykdommer Styrke analyse og forskning om helse i innvandrerbefolkningene Styrke vaksineoppfølgingen

Helseanalyse - tiltak Etablere en «Human miljøbiobank» for å styrke overvåking og analyse av blandingseffekter av kostholds- og miljøfaktorer/miljøgifter Styrke overvåkingen av legemiddelbruk i Norge bl.a. ved å utrede nytt nasjonalt legemiddelregister samt bidra til god pasientsikkerhet Styrke overvåkingen av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og bidra til å iverksette og evaluere effekten av tiltak mot antibiotikaresistens Få bedre kunnskap om omfanget av og årsak til smittespredning via drikkevann i Norge Overvåke forekomsten av selvmord, ulykker og voldsomme dødsfall

Forskning - mål Folkehelseinstituttet skal drive forskning med høy kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig og har strategisk betydning for instituttets samfunnsoppdrag og mål

Forskning - tiltak Være en pådriver for forskning som gir grunnlag for å nå folkehelsemålene nasjonalt og internasjonalt Bidra til å styrke kvalitet, nytte, nyskaping, produktivitet, effektivitet og konkurransedyktighet i helseforskning i Norge Etablere en gruppe for tiltaksforskning, det vil si evaluering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak

Forskning - tiltak Oppnå fremragende forskning av strategisk betydning på alle instituttets fagfelt ved å benytte nasjonal infrastruktur for kunnskap; dvs kombinasjoner av registre, helseundersøkelser, biobanker, laboratoriebaserte metoder og moderne informasjonsteknologi Styrke instituttets konkurransedyktighet ytterligere gjennom økt forskningskompetanse og rekruttering Profesjonalisere søknader og sikre videre ekstern finansiering og samarbeid med gode miljøer nasjonalt og internasjonalt, spesielt med tanke på å lede flere EUfinansierte prosjekter

Tjenester - mål Folkehelseinstituttet skal levere sine tjenester til rett tid, med riktig kvalitet, og riktig kostnad

Tjenester - tiltak Profesjonalisere tjenesteytingen ved instituttet ytterligere, blant annet for å sikre levering til rett tid og rett kostnad Videreutvikle instituttets referanselaboratoriefunksjoner Bedre og raskere tilgang til data fra helseregistre, helseundersøkelser og biobanker

Arbeidsmåter Formidling Partnerskap og nasjonalt samarbeid Internasjonalisering Organisasjon og ledelse

Formidling - mål Folkehelseinstituttet skal modernisere formidlingen slik at befolkningen, beslutningstakere, helsepersonell, domstoler, politi, media og forskere får størst mulig nytte av og tillit til instituttets kunnskap, råd og tjenester

Formidling - tiltak Utvikle nye og innovative formidlingsmåter for helseanalyse og helsestatistikk Videreutvikle kanaler og arenaer for toveiskommunikasjon med målgruppene Videreutvikle fhi.no som instituttets felles hovedkanal for utveksling av kunnskap, råd og tjenester Fortsette arbeidet med å gi befolkningen tilgang til egne helseopplysninger som er lagret i registre gjennom brukertjenester

Partnerskap og nasjonalt samarbeid - mål Folkehelseinstituttet skal være en god samarbeidspartner. Vi skal ha en bred kontaktflate og bidra til bedre folkehelse gjennom nasjonale og internasjonale nettverk og formaliserte partnerskap. Folkehelseinstituttet skal være en samordnet og effektiv organisasjon som har høy tillit i befolkningen og hos våre oppdragsgivere, samarbeidspartnere og målgrupper.

Partnerskap og nasjonalt samarbeid - tiltak Ta initiativ til samarbeid med Helsedirektoratet for å videreutvikle partnerskap med kommuner, fylker, helseregioner, universitet og høyskoler, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner Styrke forskningssamarbeid med universiteter og høyskoler, kunnskaps- og kompetansesentre Fortsette å være en pådriver og aktiv bidragsyter i e- helsearbeidet og nasjonalt helseregisterprosjekt

Partnerskap og nasjonalt samarbeid - tiltak Etablere og videreutvikle samarbeid med forskningsgrupper som arbeider med temaer som faller inn under våre samfunnsoppdrag Bidra aktivt i utdanning

Internasjonalisering - mål Folkehelseinstituttet skal bidra til ny kunnskap og være en kompetent og solid bidragsyter i utviklingen av systemer og institusjoner som gir bedre helse globalt WHO, EU, ECDC Folkehelseinstitutt i lavinntekstland Forskningsamarbeid

Ressurser for folkehelsearbeid Kompetanse Infrastruktur for kunnskap

Infrastruktur for kunnskap - mål Folkehelseinstituttet skal drive og utvikle en moderne infrastruktur for kunnskap. 1. Helseregistre 2. Helseundersøkelser Fylkeshelseundersøkelser MoBa - Den norske mor og barnundersøkelsen CONOR regionale helseundersøkelser 3. Biobanker 4. Laboratorievirksomhet 5. IT/ehelse-aktiviteter

Infrastruktur for kunnskap - tiltak Videreføre arbeidet med å modernisere helseregistre Arbeide for enklere regelverk for tilgang til data Styrke og modernisere IT og e-helsesystemer, blant annet gjennom e-helsearbeidet og nasjonalt helseregisterprosjekt Styrke Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), andre befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker. Samarbeide med Helsedirektoratet om å etablere et Kommunalt helse- og omsorgsregister Koordinere instituttets datainnsamling bedre og samarbeide med andre aktører -spesielt fylker, kommuner og helsetjenestene - om datainnsamling i Norge

Infrastruktur for kunnskap - tiltak Gjennomføre helseundersøkelser i befolkningen blant annet for å få informasjon om risiko og beskyttelsesfaktorer som fysisk aktivitet, kosthold, bruk av rusmidler, røyking, sosiale forhold og psykisk helse FHUS Videreføre arbeidet med å utvikle nasjonale biobanktjenester, blant annet gjennom Biobank Norge og regionalt biobanksamarbeid

Sykdomsbyrde i Norge

Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

Alle dødsfall 2010 Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden 1990 Mest hos barn 0-15 år og voksne 30-70 år Minst hos unge menn 25-29 år Knyttet til rus og ulykker Norge dårligere enn andre land

Årsaker til tapte leveår 2010 Tre på topp Hjertesykdom 15% 54% ned fra 1990 Hjerneslag 7% 42% ned fra 1990 Lungekreft 6% 27% opp fra 1990

Årsaker til tapte leveår 2010 Økning fra 1990 KOLS 54% Alzheimer 157% Rus 206%

Risiko for død i Norge 2010 Usunt kosthold Høyt blodtrykk Røyking Overvekt/fedme Fysisk inaktivitet Høyt kolesterol Høyt blodsukker Alkohol Lav bentetthet Rusmiddelbruk Radon 501 316 277 873 2727 2465 3623 4238 Antall dødsfall 6623 10005 9444 IHME 2013

Psykiske lidelser: Alvorlig depresjon Angstlidelser Rusmisbruk Schizofreni Hva lider vi av? År levd med helsetap Sykelighet i Norge i 2010 Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh Fall Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Trafikkulykker Smittsomme sykdommer Kilde: http://ihmeuw.org/wg

Helsetapsjusterte leveår - DALYs

Topp 20 årsaker til DALYs i Norge

Topp 20 årsaker til DALYs globalt

Sykdomsbyrde i Norge Ny rapport fra Global Burden of Disease (IHME) i 2014 Norske analyser under utarbeidelse Vil omfatte Sosial ulikhet i helse Regioner, kanskje fylker og noen kommuner Bedre data spesielt om sykelighet og risikofaktorer? Effekten av tiltak?

Hva trenger vi å vite? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av risikofaktorer og sykdom og død? ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva er konsekvensene av sykdom? EFFEKT Hvilke tiltak virker? Hva koster de?

Hva trenger vi kunnskap om? Infeksjons sykdommer Ukjent årsak «Livsstilssykdom»

Hvordan får vi kunnskap Helseregistre Helseundersøkelser Biobanker ANALYSE

Infrastruktur for kunnskap Registre, helseundersøkelser og biobanker Registre hele befolkningen Biobank Kohort Kliniske data 58

Helseundersøkelser med biobanker CONOR > 250 000 Regionale helseundersøkelser HUNT, HUSK, Tromsøundersøkelsene, HUBRO, Oppland/Hedmark, Troms, Finnmark m fl MoBa >270 000 Den norske mor og barnundersøkelsen

Kunnskap om forekomst og fordeling

Norsk pasientregister Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese Norsk pasientregister (NPR) 2008-2010 Barn født 1999-2010 Befolkningsdata fra SSB Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker) Komplette data fra alle offentlige institusjoner

Forekomst ved 11 års alder Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR 2008-10 har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER (ASD) Barn i Norge 6-12 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,016 0,014 0,012 0,01 0,008 0,006 0,004 0,002 0 % ASD

ADHD Barn i Norge 6-12 år

Kunnskap om risikofaktorer og årsaker

Online first 16 jan 2013

Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betraktelig lavere risiko for å få influensa. Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel. 117,347 fødsler fra 2009-2010 før, under og etter pandemien Ca 26 000 gravide kvinner vaksinert Siri Håberg et al, The New England Journal of Medicine 2013

Resultater 117,347 fødsler fra 2009-2010 før under og etter pandemien Ca 26 000 gravide kvinner vaksinert Gravide som var vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, 0.66-1.17 Gravide som fikk influensa (KUHR) under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødføsel adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, 1.07-3.41 Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa (KUHR) adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval, 0.25-0.34

Temporal Distribution of Vaccination and Laboratory- Confirmed Pandemic Influenza. Håberg SE et al. N Engl J Med 2013. DOI: 10.1056/NEJMoa1207210

Reseptregisteret (NorPD) Antivirale medisiner Andre medisiner Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Positive H1N1 tester Dato for symptomdebut HELFO-data (KUHR ) Fastlege/legevakt Influensa Andre diagnoser Norsk Pasientregister (NPR) Diagnoser m/dato DSF - Folkeregisteret Studiepopulasjon Sivilstatus Statistisk Sentralbyrå (SSB) Inntekt Utdannelse Fødselsregisteret (MFR) Fødselsutfall Kronisk sykdom og tilstander hos mor Perinatale diagnoser Vaksinasjonsregister et (SYSVAK) Vaksinasjonsstatus Dato for vaksinasjon 71

Folattilskudd -4 til +8 uker i svangerskapet MoBa koblet til Norsk pasientregister og klinisk undersøkelse De første 270 barna som ble diagnostisert med autismespekterforstyrrelser 73

Nesten halvert risiko Autisme hos barna Mødre som tok folat 0.10% Mødre som ikke tok folat 0.21% Mødre som tok folat (kun folat) Justert OR 0.61 (95% CI 0.41-0.90) 74

Kunnskap om effekt av tiltak

Reseptregisteret - Somadril Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter Har vært på markedet siden 1959 Høyt forbruk i Norge En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk

Misbruk? Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk I 2004 var det ca 84000 personer som brukte Somadril 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av pasientene Skjevhet i forbruk Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet Bramness JG, Furu K, Engeland A, Skurtveit S. Carisoprodol use and abuse in Norway: a pharmacoepidemiological study. Br J Clin Pharmacol 2007;64:210-8.

Konsekvenser Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter avregistreringen Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:438-41.

Til slutt Folkehelse er helse for alle og helse i alt vi gjør Den beste forebyggingen omfatter alle, er nesten umerkelig og effekten blir usynlig Vi trenger mer, bedre og raskere kunnskap Glem aldri den enkelte Glem aldri fellesskapet Glem aldri verden

Verdier Instituttets arbeid er tuftet på verdiene faglig solid, nyskapende, åpen, respektfull og samarbeidende