Mer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter

Transkript

1 Mer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter Seminar NSG Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, UiB

2 Visjon Vi skal ha kunnskap om kvalitet på behandling befolkningens helsetilstand årsaker, forløp og konsekvenser Kunnskapen skal være fortløpende oppdatert pålitelig personvernmessig sikker

3 Når gullstandarden randomiserte kliniske forsøk - ikke passer For tidkrevende For dyrt For snevre pasient-/deltager-grupper Ikke virkelig Ikke mulig Ikke etisk forsvarlig

4 Infrastructure Registries, cohorts and biobanks Registries Biobanks Cohorts Clinical 4

5 Causality? Population Registries OUTCOME/ Diseases Biobanks Cohorts Clinical time 5

6 Helseregistrenes formål - forskriftene Forskning Årsaksforskning Forskning er et eget mål og metode for øvrige mål Helseovervåking Forekomst, beredskap Kvalitetsforbedring Kunnskapsgrunnlag for kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet Forebygging kunnskapsgrunnlag Screening Behandling eresept, tuberkulose, vaksine Styring Økonomi, ventelister

7 17 sentrale helseregistre (2013) 1. Dødsårsaksregisteret 2. Medisinsk fødselsregister 3. Hjerte- og karregisteret 4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer 5. Det sentrale tuberkuloseregisteret 6. Nasjonalt vaksinasjonsregister 7. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) 8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten 9. Reseptbasert legemiddelregister 10. Register for svangerskapsavbrudd 11. Kreftregisteret 12. Genetisk masseundersøkelse av nyfødte 13. Norsk pasientregister 14. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren 15. E-resept 16. Forsvarets helseregister 17. Helsearkivregisteret 7 Ref:

8 45 nasjonale kvalitetsregistre (2013) Helse Nord RHF Nordisk register for hidradenitis suppurativa - HISREG Norsk Nakke- og Ryggregister Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Helse Vest RHF Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer (NorArtritt) Det Norske Nyrebiopsiregisteret Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Nasjonalt register for invasiv kardiologi Norsk porfyriregister Norsk MS Register og biobank Nasjonalt korsbåndregister Nasjonalt hoftebruddregister Nasjonalt register for leddproteser Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Norsk Intensivregister (NIR) Norsk diabetesregister for voksne Helse Midt RHF Norsk ryggmargsskaderegister - NorSCIR Norsk hjertesviktregister Norsk hjerneslagregister Norsk Karkirurgisk register - NORKAR Norsk hjerteinfarktregister Helse Sør-Øst RHF Nasjonalt register for brystkreft Nasjonalt register for føflekkreft Nasjonalt register for barnekreft Nasjonalt register for gynekologisk kreft Nasjonalt register for malignt lymfom og kronisk lymfatisk leukemi Nasjonalt register for lungekreft Nasjonalt register for prostatakreft (NPPC) Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Kvalitetsregister for demens Nasjonalt hjertestansregister Norsk Pacemaker og ICD-register Norsk kvalitetsregister for hiv (NORHIV) Norsk gynekologisk endoskopiregister (NGER) Norsk Nefrologiregister Det norske hjertekirurgiregisteret Gastronet Nasjonalt kvalitetsregister for døvblindhet Nasjonalt traumeregister Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister (NNK) Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 8

9 Andre datasamlinger Fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, HELFO) Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd) Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsetting, fødeland m.m.) Folkeregisteret

10 Eksempler

11 Norsk pasientregister Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese Norsk pasientregister (NPR) Barn født Befolkningsdata fra SSB Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker) Komplette data fra alle offentlige institusjoner Pål Surén, Inger Johanne Bakken, Heidi Aase, Richard Chin, Nina Gunnes, Kari Kveim Lie, Per Magnus, Ted Reichborn-Kjennerud, Synnve Schjølberg, Anne-Siri Øyen, Camilla Stoltenberg. Autism spectrum disorder, ADHD, epilepsy and cerebral palsy in Norwegian children. Pediatrics, 2012 Jun 18.

12

13 Forekomst ved 11 års alder Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

14

15 AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER (ASD) Barn i Norge 6-12 år % ASD 0,016 0,014 0,012 0,01 0,008 0,006 0,004 0,002 0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

16 ADHD Barn i Norge 6-12 år

17 Rus, psykiske lidelser, kjønn og alder Gender differences in the prevalence and rate of comorbid substance use disorders among patients with psychotic illness: A five-year population-based study Ragnar Nesvåg, Gun Peggy Knudsen, Inger Johanne Bakken, Anne Høye, Eivind Ystrøm, Pål Surén, Anne Reneflot, Camilla Stoltenberg, Ted Reichborn-Kjennerud

18 Norsk pasientregister Hele befolkningen Folkeregisteret Alle med diagnoser fra poliklinikk, sykehus, avtalespesialist Schizofreni og bipolar lidelse Ruslidelse alkohol og andre rusmidler

19 Alkoholmisbruk, menn, NPR % 20 schizophrenia bipolar disorder population Age

20 Stoffmisbruk, menn, NPR % schizophrenia bipolar disorder population Age

21 Forebygge konsekvenser? Ca 10 ganger så høy andel av de som behandles for schizofreni og bipolar lidelse er også registrert med ruslidelser sammenlignet med den generelle befolkningen >20% versus 2-3% Høyeste andel med andre ruslidelser blant unge menn (23-27 år) med schizofreni (>40%)

22

23 Folattilskudd -4 til +8 uker i svangerskapet MoBa koblet til NPR + klinisk undersøkelse 270 diagnostisert med autismespekterforstyrrelser 23

24 Nesten halvert risiko Autisme hos barna Mødre som tok folat 0.10% Mødre som ikke tok folat 0.21% Mødre som tok folat (kun folat) Justert OR 0.61 (95% CI ) 24

25 Reseptregisteret - Somadril Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter Har vært på markedet siden 1959 Høyt forbruk i Norge En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk

26 Misbruk? Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk I 2004 var det ca personer som brukte Somadril 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av pasientene Skjevhet i forbruk Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet Bramness JG, Furu K, Engeland A, Skurtveit S. Carisoprodol use and abuse in Norway: a pharmacoepidemiological study. Br J Clin Pharmacol 2007;64:210-8.

27 Konsekvenser Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter avregistreringen Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:

28

29 Registerbaserte influensastudier 1. Hva er virkningene av pandemisk influensa? 2. Hva er virkningene og mulige bivirkninger av pandemivaksine? Dødfødsel Narkolepsi og andre nevrologiske og psykiatriske tilstander 3. Demonstrere bruk av sentrale helseregistre til forskning, helseovervåking og beredskap Dokumentere prosessen for kobling av data Kartlegge tids- og ressursbruk

30 Online first 16 jan 2013

31 Reseptregisteret (NorPD) Antivirale medisiner Andre medisiner Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Positive H1N1 tester Dato for symptomdebut HELFO-data (KUHR ) Fastlege/legevakt Influensa Andre diagnoser Norsk Pasientregister (NPR) Diagnoser m/dato DSF - Folkeregisteret Studiepopulasjon Sivilstatus Statistisk Sentralbyrå (SSB) Inntekt Utdannelse Fødselsregisteret (MFR) Fødselsutfall Kronisk sykdom og tilstander hos mor Perinatale diagnoser Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) Vaksinasjonsstatus Dato for vaksinasjon 31

32 Resultater 117,347 fødsler fra før, under og etter pandemien Ca gravide kvinner vaksinert Gravide som var vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, Gravide som fikk influensa (KUHR) under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødføsel adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa (KUHR) adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval,

33 Del 1 Svangerskap: Tidslinje for tillatelser og tilgang til de ulike registrene MAY REK application sent JUNE 26 REK approval received JULY 7 REK notification sent AUG - SEPT SEPT 29 REK notification approval received REK correspondance 4 mars 2011 JUNE 11- MSIS Letter to HOD sent JULY 23 - MSIS Justice Dept sends letter to HOD DT application sent SEPT 21 MSIS HOD approves H1N1 as group A disease SEPT 21 MSIS DT approval withdrawn 2010 JUNE 10 DT application sent JULY 2-9 NPR meeting & correspondance about linkage procedure OCT DT meeting & Correspondance about linkage NOV 5 DT final approval received 2011 May June July August Sept Oct Dec JUNE 22 SYSVAK datafile received OCT 5 MSIS data received DEC 8 SYSVAK update received MAY 7: DSF: Data application sent JUNE MFR data received JULY 8 SSB data application sent JULY 8 DSF datafile received DEC 1 SSB datafile prepared for linkage with NorPD Jan Updated MFR data received Feb 11. NorPD and SSB linked JUNE 14 NPR Data application sent JULY 13 NPR datafile received OCT 20 Preliminary DATA File linked MFR,DSF,MSIS, SYSVAK,NPR Jan 2011 Updated Preliminary DATA file linked MFR,DSF,MSIS, SYSVAK,NPR

34

35 Mer, raskere, bedre? Har vi datagrunnlaget vi trenger for å sikre god behandling og pasientsikkerhet? Har vi datagrunnlaget vi trenger for å følge med på helsetilstanden, fange opp uventede hendelser og reagere raskt? Har vi datagrunnlaget vi trenger for å evaluere helsetjenesten, for eksempel om samhandlingsreformen virker?

36 Forslag til forbedringer

37 Enklere regelverk Brukertjenester Personvern «Kommune-NPR» Utvidet reseptregister

38 Helseregistre 10 svakheter 1. De som har meldt inn data får lite tilbake 2. Helseregistrene er ikke tilstrekkelig integrert i informasjonssystemene i helsetjenestene 3. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig 4. Saksbehandlingen er omfattende og langsom 5. Organiseringen er fragmentert 6. Styringen er ikke god nok 7. Den samfunnsmessige legitimiteten er ikke sterk nok 8. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet 9. De teknologiske løsningene er umoderne 10.Det er for lite analyse, publisering og formidling tilpasset

39 Helseregistre 10 sterke sider 1. Skånsomme Observere ikke intervenere 2. Omfatter alle Unngår skjevheter 3. Personvernvennlige Unngår tilgang til journaler, begrenser antall variable, unngår tilgang til personidentifiserbare data 4. Langsiktige og prospektive 5. Raske svar 6. Størst mulig antall deltagere 7. Industriuavhengige 8. Post-marketing studier 9. Betjener mange formål 10.Kostnadseffektive

40 Takk

41 Ekstra bilder

42 Dødsårsaksregisteret Opprettet 1925, elektronisk fra 1951 Landsomfattende register over alle dødsfall i Norge Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig Statistisk sentralbyrå er databehandler Personidentifiserbart Papirbasert innmelding av dødsfall Hetebølgen i Frankrike 2003 Modernisering av Dødsårsaksregisteret og innføring av elektronisk innrapportering er et satsingsområde i Nasjonalt helseregisterprosjekt

43 Register over svangerskapsavbrudd Opprettet 1979 Avidentifisert Alle institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal melde opplysninger om behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd til abortregisteret Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Avidentifiseringen gjør det nødvendig å drive studier med tilgang til journaler (Eskild, Vangen m fl)

44 Medisinsk fødselsregister Etablert i 1967 Alle fødeinstitusjoner i Norge melder fødsler til MFR Opplysning om navn og fødselsnummer til barnet og foreldrene, mors helse før og under svangerskapet, samt eventuelle komplikasjoner i svangerskapet eller ved fødselen. Folkehelseinstituttet (i Bergen) er databehandlingsansvarlig og databehandler Personidentifiserbart Jobber med å innføre elektronisk innrapporteringsløsning for alle sykehus Publiserte institusjonsstatistikk i 2010 Kobles til NPR for å innhente informasjon fra første leveår

45 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkuloseregister Opprettet 1977/1962 Smittsomme sykdommer meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Avgjørende for å oppdage og oppklare utbrudd Sykdomspulsen

46 Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Opprettet 1995 Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Brukes blant annet til å studere virkninger, bivirkninger, senvirkninger av vaksine Forebygge spredning av f eks difteri og meslinger

47 Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Innhold - Vaksinasjoner omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet Fra og med høsten 2009 inngår også HPV-vaksinasjon i dette programmet. Helsepersonell har meldeplikt og vaksinasjoner skal registreres i SYSVAK uten samtykke -Vaksinasjoner mot HPV-infeksjon (utenom barnevaksinasjonsprogrammet) Helsepersonell har meldeplikt så fremt ikke den vaksinerte reserverer seg mot slik registrering. - Vaksinasjoner mot alle andre sykdommer Helsepersonell har meldeplikt så fremt den vaksinerte har samtykket til slik registrering. - Nytt tilbud: Mine vaksiner

48 Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) Opprettet 2003 Samler inn data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika Anonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig Universitetssykehuset i Nord-Norge er databehandler

49 Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) Opprettet 2005 Registrering av postoperative sårinfeksjoner på landets sykehus Anonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Kan ikke kobles, men sykehusenes data kan kobles til NPR Ønske om at det skal bli personidentifiserbart

50 Reseptregisteret Opprettet 2004 Inneholder opplysninger om alle resepter som er utlevert fra apotek (ikke sykehus og sykehjem) Pseudonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Kan kobles Nylig koblet blant annet til fødselsregisteret: viser at ca 3 % av alle gravide får utlevert sterke smertestillende

51 Kreftregisteret (OUS,HSØ) Opprettet 1952 Insidensregister med underliggende kvalitetsregistre Personidentifiserbart Oslo Universitetssykehus (Helse Sør-Øst) er databehandler og databehandlingsansvarlig Planer om 25 kvalitetsregistre

52 Norsk pasientregister (NPR, HDIR) Opprettet 1997 som et avidentifisert register Stortinget vedtok i 2007 at NPR skulle bli personidentifiserbart Inneholder opplysninger fra spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og databehandler Forskrift 2009 Forskning og helseovervåking ble formål i 2007 Utleverer ny type data siden 2009

53 Pleie- og omsorgsregisteret (IPLOS, HDIR) Opprettet 2006 Inneholder informasjon om søkere og mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester Pseudonymt Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig Statistisk sentralbyrå er databehandler Kobles nå til andre registre for forskningsprosjekt ved Kunnskapssenteret

54 Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR) Stortinget vedtok opprettelse av registeret i 2010 Registeret skal etableres som et fellesregister et basisregister med tilknyttede kvalitetsregistre Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet i Bergen er databehandlingsansvarlig og databehandler for basisregisteret Forskrift 2012

55 Andre sentrale registre Utvidet nyfødtscreening (OUS/HSØ) Reseptformidleren (sentral database i e-resept, HDIR) Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig Forsvarets helseregister Forsvarsdepartementet er databehandlingsansvarlig

56 Kommune- og fylkeshelseprofiler Lov om folkehelsearbeid fra Pålegg til kommuner og fylkeskommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Plikt for Folkehelseinstituttet til å tilgjengeliggjøre opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter

57 Kommune- og fylkeshelseprofiler* Grunnleggende data om befolkning og levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom Datakilder: Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret og Nasjonalt vaksinasjonsregister Andre datakilder:registre hos Arbeids- og velferdsetaten, Utdanningsdirektoratet og i tillegg flere registre i Statistisk sentralbyrå (befolkningssammensetning, utdanning, inntekt m.m.) * Første versjon

58 Friskvik

59 Utvalgte milepæler Helseregisterloven 2002 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i RHFene fra 2004 Norsk pasientregister vedtatt 2007, iverksatt i 2009, data fra 2008 Helseforskningsloven 2008 Nasjonalt helseregisterprosjekt forprosjektet Hovedprosjekt Hjertekarregisteret vedtatt 2010 Forslag til ny helseregisterlov sendt på høring juni 2013

60 Nøkkelen Fødselsnummer Offentlig helsetjeneste for alle Lover og regler Tillit

61 Nasjonalt helseregisterprosjekt En handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre nasjonale medisinske kvalitetsregistre

62 To strategiske hovedgrep 1. Fellesregistermodellen 2. Enhetlige teknologiske løsninger

63 Hva er et helseregister? Helseregisterloven har en omfattende definisjon alle elektroniske helseopplysninger/journaler om individer Helseregisterprosjektet handler om en undergruppe av registre Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre

64 Sentrale helseregistre Lovhjemmel i helseregisterloven 8 - juridisk definisjon Etablert av den sentrale helseforvaltningen Landsdekkende Meldeplikt Registerformer Anonyme/avidentifiserte Pseudonyme Personidentifiserbare Samtykke

65 KommuneNPR Data fra primærhelsetjenestene Behov for bedre kunnskap om Forekomst av sykdom Behandlingseffekt, kvalitet og pasientsikkerhet Virkninger av samhandlingsreformen Pasientforløp HOD har varslet utredning av et helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene

66 Nasjonalt legemiddelregister Utvide Reseptregisteret med informasjon om legemiddelbruk på individnivå i sykehus, sykehjem og andre institusjoner Svært mange initiativ/registre som ønsker/trenger legemiddelinformasjon fra de samme kildene i helsetjenestene (Alle) kvalitetsregistre ønsker/trenger legemiddelinformasjon