Gode helseregistre - bedre helse
|
|
- Gustav Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gode helseregistre - bedre helse Grunnkurs samfunnsmedisin Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Tromsø Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, Dr med
2 Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
3 Tilbake på pallen? Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder Norge 2010: menn #12 kvinner #13
4 Hva kan vi gjøre? Fred, demokrati, velferd Beredskap mot smittsomme sykdommer Forebygging Kontrollere og redusere kjente risikofaktorer Kunnskap Oppdage årsaker, bedre forebygging og behandling
5 Agenda Bakgrunn: Hvorfor er helseregistre viktig for dere? Kommunehelseprofilene Oversikt over nasjonale helseregistre Eksempler på bruk av nasjonale helseregistre Nasjonalt helseregisterprosjekt
6 Visjon Vi skal ha kunnskap om kvalitet på behandling befolkningens helsetilstand årsaker, forløp og konsekvenser Kunnskapen skal være fortløpende oppdatert pålitelig personvernmessig sikker
7 Når gullstandarden randomiserte kliniske forsøk - ikke passer For tidkrevende For dyrt For snevre pasient-/deltager-grupper Ikke virkelig Ikke mulig Ikke etisk forsvarlig
8 Bakgrunn
9 Store utfordringer Antall eldre dobles fra > 67 år i 2010 til 1,2 mill i 2050 Mulighetene og forventningene øker Sykdomsbildet endrer seg Flere lever lenge med kroniske sykdommer
10 Økende krav og forventninger Økende krav til kvalitet og kunnskap i helsetjenestene Økende forventninger til informasjon og medvirkning fra pasienter, pårørende, befolkningen Økende krav til beredskap og dagsaktuelle analyser Økende behov for prioritering
11 Hva må samfunnsmedisineren vite? Innspill
12 Eksempler Hvor mange som får hjerteinfarkt, diabetes eller schizofreni Hva som er risikofaktorer eller årsaker til sykdom og død Hvilke grupper som er mest utsatt Hvilke behandlinger som gir best effekt Hvordan helsetjenester fordeles i befolkningen Hvilke forebyggende tiltak som virker Om uventede hendelser oppstår og oppdage utbrudd
13 Den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren, 1991)
14 Ny folkehelselov Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.
15 Hvor henter dere kunnskapen fra? Styrker og svakheter Innspill
16 Mulige kunnskapskilder Egen erfaring Egne data/studier Spørreskjemaer, intervjuer, fokusgrupper Registrering av forekomst Følge grupper over tid frem eller tilbake Evaluering av effekt Lokale varslingssystemer Offentlig statistikk og data fra registre
17 Offentlig statistikk - Datakilder Tjenestene: KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) Tilstanden: Nasjonale helseregistre (Dødsårsaksregisteret, Vaksinasjonsregisteret, MSIS, Norsk pasientregister, medisinske kvalitetsregistre etc) Risikofaktorer: Helse- og levekårsundersøkelsene (SSB) Røykevaner (SSB) Andre datakilder (utdanning, inntekt, utslipp, avfall, vannkvalitet etc)
18 Ny folkehelselov Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
19 Oppsummering og pause
20 Folkehelseprofilene
21 Ny folkehelselov Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
22 Ny folkehelselov Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse.
23 Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Ne-basert sta1s1kkbank Faktaark
24 Folkehelseprofil for Tromsø Noen hovedtrekk Mer informasjon om utvalgte tema Folkehelsebarometer
25
26 Kommunehelsa statistikkbank Tidsserier Flere indikatorer Kjønn, aldersgrupper, Lage figurer og kart
27 Faktaark
28 Faktaark, eksempel
29 Oppsummering og pause
30 Nasjonale helseregistre
31 En unik kunnskapskilde De nordiske landene har et godt utgangspunkt Fødselsnummer Offentlig helsevesen Helseregistrene inneholder opplysninger samlet inn fra ulike deler av helsetjenesten Kan brukes i helseovervåking, planlegging av helsetiltak, kvalitetsforbedring og forskning
32 Utvalgte milepæler Helseregisterloven 2002 Forslag til ny helseregisterlov sendt på høring juni 2013 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i RHFene fra 2004 Personidentifiserbart NPR vedtatt 2007, iverksatt i 2009 Helseforskningsloven 2008 Nasjonalt helseregisterprosjekt forprosjektet , hovedprosjekt fra 2011 Hjerte- karregisteret 2010 Statsbudsjettene
33 Hva er et helseregister? Helseregisterloven har en omfattende definisjon alle elektroniske helseopplysninger/journaler om individer Forslag om å dele gjeldende helseregisterlov i to: Pasientjournallov (skal regulere primærbruk av helseopplysninger) Helseregisterlov (skal regulere sekundærbruk av helseopplysninger) Inndeling for helseregisterprosjektets formål: Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre Behandlingsrettede helseregistre Forskningsregistre
34 Sentrale helseregistre Juridisk definisjon Etablert av den sentrale helseforvaltningen for å ivareta landsomfattende funksjoner Landsdekkende Meldeplikt Lovhjemmel i helseregisterloven 8
35 Registerformer Anonyme/avidentifiserte Pseudonyme Personidentifiserbare Samtykke
36 Helseregistrenes formål - forskriftene Forskning Årsaksforskning Forskning er et eget mål og metode for øvrige mål Helseovervåking Forekomst, beredskap Kvalitetsforbedring Kunnskapsgrunnlag for kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet Forebygging kunnskapsgrunnlag Screening Behandling eresept, tuberkulose, vaksine Styring Økonomi, ventelister
37 17 sentrale helseregistre 1. Dødsårsaksregisteret 2. Medisinsk fødselsregister 3. Hjerte- og karregisteret 4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer 5. Det sentrale tuberkuloseregisteret 6. Nasjonalt vaksinasjonsregister 7. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober 8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten 9. Reseptbasert legemiddelregister 10. Register for svangerskapsavbrudd 11. Kreftregisteret 12. Genetisk masseundersøkelse av nyfødte 13. Norsk pasientregister 14. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren 15. E-resept 16. Forsvarets helseregister 17. Helsearkivregisteret
38 Dødsårsaksregisteret Opprettet 1925, elektronisk fra 1951 Landsomfattende register over alle dødsfall i Norge Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig Statistisk sentralbyrå er databehandler. Databehandleransvar skal overføres til Folkehelseinstituttet fra Personidentifiserbart Papirbasert innmelding av dødsfall Hetebølgen i Frankrike 2003 Modernisering av Dødsårsaksregisteret og innføring av elektronisk innrapportering er et satsingsområde i Nasjonalt helseregisterprosjekt
39 Register over svangerskapsavbrudd Opprettet 1979 Avidentifisert Alle institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal melde opplysninger om behandling av begjæring om svangerskapsavbrudd til abortregisteret Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Avidentifiseringen gjør det nødvendig å drive studier med tilgang til journaler (Eskild, Vangen m fl)
40 Medisinsk fødselsregister Etablert i 1967 Alle fødeinstitusjoner i Norge melder fødsler til MFR Opplysning om navn og fødselsnummer til barnet og foreldrene, mors helse før og under svangerskapet, samt eventuelle komplikasjoner i svangerskapet eller ved fødselen. Folkehelseinstituttet (i Bergen) er databehandlingsansvarlig og databehandler Personidentifiserbart Jobber med å innføre elektronisk innrapporteringsløsning for alle sykehus Publiserte institusjonsstatistikk i 2010, 2011, 2012 Kobles til NPR for å innhente informasjon fra første leveår
41 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Det sentrale tuberkuloseregister Opprettet 1977/1962 Smittsomme sykdommer meldes fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til MSIS Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Avgjørende for å oppdage og oppklare utbrudd Sykdomspulsen
42 Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Opprettet 1995 Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Brukes blant annet til å studere virkninger, bivirkninger, senvirkninger av vaksine Forebygge spredning av f eks difteri og meslinger
43 Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) Innhold - Vaksinasjoner omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet Fra og med høsten 2009 inngår også HPV-vaksinasjon i dette programmet. Helsepersonell har meldeplikt og vaksinasjoner skal registreres i SYSVAK uten samtykke -Vaksinasjoner mot HPV-infeksjon (utenom barnevaksinasjonsprogrammet) Helsepersonell har meldeplikt så fremt ikke den vaksinerte reserverer seg mot slik registrering. - Vaksinasjoner mot alle andre sykdommer Helsepersonell har meldeplikt så fremt den vaksinerte har samtykket til slik registrering. Mine vaksiner Innloggingstjeneste for publikum med oversikt over egne og egne barns vaksiner
44 Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) Opprettet 2003 Samler inn data om mikrobeisolaters resistens mot antibiotika Anonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig Universitetssykehuset i Nord-Norge er databehandler
45 Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) Opprettet 2005 Registrering av postoperative sårinfeksjoner på landets sykehus Anonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Kan ikke kobles, men sykehusenes data kan kobles til NPR Ønske om at det skal bli personidentifiserbart
46 Reseptregisteret Opprettet 2004 Inneholder opplysninger om alle resepter som er utlevert fra apotek (ikke sykehus og sykehjem) Pseudonymt Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig og databehandler Kan kobles Nylig koblet blant annet til fødselsregisteret: viser at ca 3 % av alle gravide får utlevert sterke smertestillende
47 Kreftregisteret Opprettet 1952 Insidensregister med underliggende kvalitetsregistre Personidentifiserbart Oslo Universitetssykehus (Helse Sør-Øst) er databehandler og databehandlingsansvarlig Planer om 25 kvalitetsregistre
48 Norsk pasientregister (NPR) Opprettet 1997 som et avidentifisert register Stortinget vedtok i 2007 at NPR skulle bli personidentifiserbart Inneholder opplysninger fra spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og databehandler Forskrift 2009 Forskning og helseovervåking ble formål i 2007 Utleverer ny type data siden 2009
49 Pleie- og omsorgsregisteret (IPLOS) Opprettet 2006 Inneholder informasjon om søkere og mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester Pseudonymt Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig Statistisk sentralbyrå er databehandler Kobles til andre registre for forskningsprosjekt ved Kunnskapssenteret
50 Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Stortinget vedtok opprettelse av registeret i 2010 Registeret er etablert som et fellesregister et basisregister med tilknyttede kvalitetsregistre Personidentifiserbart Folkehelseinstituttet i Bergen er databehandlingsansvarlig og databehandler for basisregisteret
51 Andre sentrale registre Reseptformidleren (sentral database i e-resept) Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig Forsvarets helseregister Forsvarsdepartementet er databehandlingsansvarlig Helsearkivregisteret Riksarkivet er databehandlingsansvarlig Genetisk masseundersøkelse av nyfødte Oslo universitetssykehus er databehandlingsansvarlig
52 45 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt kvalitetsregister for barneog ungdomsdiabetes Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister Cerebralpareseregisteret i Norge Nasjonalt traumeregister Nasjonalt colorectalcancerregister Nasjonalt prostatacancerregister Norsk hjerteinfarktregister Norsk hjerneslagregister Norsk karkirurgisk register Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Norsk diabetesregister for voksne Norsk intensivregister Leppe- kjeve-ganespalteregisteret Nasjonalt register for KOLS Nasjonalt register for leddproteser Nasjonalt hoftebruddregister Nasjonalt korsbåndregister Norsk MS-register og biobank Norsk spinalskaderegister Norsk hjertesviktregister Nasjonalt register for invasiv kardiologi Norsk nefrologiregister Nyrebiopsiregisteret Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer Nasjonalt register for langtidsmekanisk ventilasjon Nasjonalt porfyriregister Nasjonalt register for døvblindhet Norsk ERCP-register (Gastronet) Norsk gynekologisk endoskopiregister Nasjonalt register for HIV Norsk nakke- og ryggregister Nasjonalt register for hidradenitt
53 45 nasjonale medisinske kvalitetsregistre forts. Kvalitetsregister for demens Norsk kvinnelig inkontinensregister NorArtritt Norsk Pacemaker og ICD-register Det norske hjertekirurgiregisteret Nasjonalt hjertestansregister Nasjonalt register for barnekreft Nasjonalt register for brystkreft Nasjonalt register føflekkreft Nasjonalt register for gynekologisk kreft Nasjonalt register for lungekreft Nasjonalt register for malignt lymfom og kronisklymfatisk leukemi
54 Totalt helseregistre??? 17 sentrale helseregistre 45 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Flere medisinske kvalitetsregistre med potensial til å få status som nasjonale i løpet av noen år 25 kvalitetsregistre planlagt under Kreftregisteret Ukjent antall lokale eller regionale helseregistre (ca 150?)
55 Andre relevante datasamlinger Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd) Fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsetting, fødeland m.m.) Folkeregisteret
56 Helseregisterloven Databehandlingsansvar for sentrale helseregistre er en forvaltningsoppgave og en forpliktelse DBA eier ikke dataene Data skal utleveres innen 30 dager fra hvert register, 60 dager for sammenstilte data Likestiller egne og andre forskere
57 Hva gjør man for å søke om data? Sentrale helseregistre Databehandlingsansvarlig har plikt til å utlevere data innen 30 dager etter mottak av søknad Databehandlingsansvarlig har plikt til å utlevere sammenstilte data fra flere registre innen 60 dager etter mottatt søknad For statistiske, anonyme og avidentifiserbare data er det ikke krav om særskilte tillatelser For personidentifiserbare data kreves tillatelse fra Datatilsynet og/eller REK
58 Men Folkehelseinstituttet har et søknadsskjema for all datatilgang, men de enkelte registrene forvalter fremdeles utleveringen i stor grad hver for seg Koblinger er stadig vanligere og verken lovverket eller de registeransvarlige klarer å håndtere dette godt nok Det er skapt et skille mellom helseovervåking, kvalitetssikring, økonomistyring, saksbehandling og forskning i lovverket og forvaltningen av data Datatilsynet, REK og andre (HF) strides om kompetanse Det er mange aktører Systemer for gjenbruk av data og koblinger er ikke gode nok
59 Oppsummering og pause
60 Eksempler
61 Akuttepidemiologi
62 Mål Bruke helseregistre til å studere sammenhenger mellom pandemien og helseutfall Eksponeringer: Vaksiner, influensasykdom, medisinbruk Utfall: Mulige bivirkninger, følger av influensasykdom
63 Online first 16 jan 2013
64 Resultater 117,347 fødsler fra før under og etter pandemien Ca gravide kvinner vaksinert Gravide som var vaksinert hadde IKKE økt risiko for dødfødsel adjusted hazard ratio, 0.88; 95% CI, Gravide som fikk influensa (KUHR) under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødføsel adjusted hazard ratio, 1.91; 95% CI, Gravide som ble vaksinert hadde lavere risiko for influensa (KUHR) adjusted hazard ratio, 0.30; 95% confidence interval,
65 Temporal Distribution of Vaccination and Laboratory- Confirmed Pandemic Influenza. Håberg SE et al. N Engl J Med DOI: /NEJMoa
66 Reseptregisteret (NorPD) Antivirale medisiner Andre medisiner Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) Positive H1N1 tester Dato for symptomdebut HELFO-data (KUHR ) Fastlege/legevakt Influensa Andre diagnoser Norsk Pasientregister (NPR) Diagnoser m/dato DSF - Folkeregisteret Studiepopulasjon Sivilstatus Statistisk Sentralbyrå (SSB) Inntekt Utdannelse Fødselsregisteret (MFR) Fødselsutfall Kronisk sykdom og tilstander hos mor Perinatale diagnoser Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) Vaksinasjonsstatus Dato for vaksinasjon 66
67 Del 1 Svangerskap: Tidslinje for tillatelser og tilgang til de ulike registrene MAY REK applicabon sent JUNE 26 REK approval received JULY 7 REK nobficabon sent AUG - SEPT SEPT 29 REK nobficabon approval received REK correspondance 4 mars 2011 JUNE 11- MSIS LeSer to HOD sent JULY 23 - MSIS JusBce Dept sends leser to HOD DT applicabon sent SEPT 21 MSIS HOD approves H1N1 as group A disease SEPT 21 MSIS DT approval withdrawn 2010 JUNE 10 DT application sent JULY 2-9 NPR meeting & correspondance about linkage procedure OCT DT meeting & Correspondance about linkage NOV 5 DT final approval received 2011 May June July August Sept Oct Dec JUNE 22 SYSVAK datafile received OCT 5 MSIS data received DEC 8 SYSVAK update received MAY 7: DSF: Data application sent JUNE MFR data received JULY 8 SSB data application sent JULY 8 DSF datafile received DEC 1 SSB datafile prepared for linkage with NorPD Jan Updated MFR data received Feb 11. NorPD and SSB linked JUNE 14 NPR Data application sent JULY 13 NPR datafile received OCT 20 Preliminary DATA File linked MFR,DSF,MSIS, SYSVAK,NPR Jan 2011 Updated Preliminary DATA file linked MFR,DSF,MSIS, SYSVAK,NPR
68 Reseptregisteret - Somadril Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter Har vært på markedet siden 1959 Høyt forbruk i Norge En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk
69 Misbruk? Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk I 2004 var det ca personer som brukte Somadril 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på 9% av pasientene Skjevhet i forbruk Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet Bramness JG, Furu K, Engeland A, Skurtveit S. Carisoprodol use and abuse in Norway: a pharmacoepidemiological study. Br J Clin Pharmacol 2007;64:210-8.
70 Konsekvenser Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter avregistreringen Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:
71 Norsk pasientregister Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese Norsk pasientregister (NPR) Barn født Befolkningsdata fra SSB Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker) Komplette data fra alle offentlige institusjoner Pål Surén, Inger Johanne Bakken, Heidi Aase, Richard Chin, Nina Gunnes, Kari Kveim Lie, Per Magnus, Ted Reichborn-Kjennerud, Synnve Schjølberg, Anne-Siri Øyen, Camilla Stoltenberg. Autism spectrum disorder, ADHD, epilepsy and cerebral palsy in Norwegian children. Pediatrics, 2012 Jun 18.
72 Forekomst ved 11 års alder Estimert kumulativ insidens Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi 85% av CP
73
74
75 Primærhelsetjenesten
76
77 Bakgrunn Et økende antall pasienter med kroniske sykdommer og mer komplekse helsetjenester krever mer tverrfaglig samarbeid i primærhelsetjenestene Målet med denne studien var å identifisere hvilke faktorer ved primærlegene, pasientlistene og kommunene som er knyttet til en høy grad av deltagelse i tverrfaglige møter
78 Metode En nasjonal registerbasert tverrsnittsundersøkelse av alle norske fastleger i 2007 (N = 3179) Fastlegene ble gruppert i kvartiler basert på deres årlige antall tverrfaglige møter per pasient på listen. Gruppene ble sammenlignet.
79 Konklusjoner Psykologiske problemer inkludert stoffsmisbruk var grunnen til majoriteten av tverrfaglige møter Fastleger med en høy andel slike konsultasjoner deltok oftere i tverrfaglige møter Listestørrelse var negativt assosiert med graden av deltagelse i tverrfaglige møter, mens en more disadvantaged liste-populasjon var positivt assosiert Arbeid i mindre organisatoriske enheter så ut til å gjøre det lettere å delta i samarbeid med andre yrkesgrupper Det kan se ut som om det er en generasjonsendring mot høyere deltagelse i tverrfaglig arbeid blant yngre fastleger
80 Virkning av forebyggende tiltak
81 Er det færre barn som får pneumokokksykdom etter at vaksinen ble innført? Introduksjon av pnemokokkvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet effekt på forekomst av invasiv pneumokokksykdom blant norske barn Referanse Vestrheim DF, Løvoll O, Aaberge IS, Caugant DA, Høiby EA, Bakke H, Bergsaker MR. Effectiveness of a 2+1 dose schedule pneumococcal conjugate vaccination programme on invasive pneumococcal disease among children in Norway. Vaccine Jun 19;26(26):
82 Bakgrunn I juli 2006 ble pneumokokkvaksinen (7-valent pneumokokk konjugatvaksine) introdusert i det norske barnevaksinasjonsprogrammet 3 doser første leveår
83 Metode Studiepopulasjon alle norske barn <5 år i Effekt av vaksineringen ble studert ved å bruke data om insidens av invasiv pneumokokksykdom fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) serotype fra referanselaboratoriet for pneumokokker vaksinedekning og vaksinestatus fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK )
84 Resultater Høy vaksinasjonsdekningen fra starten Insidensraten av invasiv pneumokokksykdom hos barn under 2 år gikk raskt ned betydelig reduksjon i sykdom med vaksineserotypen sammenliknet med årene før introduksjon stabil forekomst av serotyper ikke inkludert i vaksinen
85 Helseregistre 10 sterke sider 1. Skånsomme Observere ikke intervenere 2. Omfatter alle Unngår skjevheter 3. Personvernvennlige Unngår tilgang til journaler, begrenser antall variable, unngår tilgang til personidentifiserbare data 4. Langsiktige og prospektive 5. Raske svar 6. Størst mulig antall deltagere 7. Industriuavhengige 8. Post-marketing studier 9. Betjener mange formål 10. Kostnadseffektive
86 Helseregistre 8 svakheter 1. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig 2. Saksbehandlingen er komplisert og langsom 3. Organiseringen er fragmentert og den strategiske styringen er ikke god nok 4. Den samfunnsmessige legitimiteten er ikke sterk nok 5. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet 6. De teknologiske løsningene er umoderne 7. Det er for lite systematisk validering, analyse, publisering og formidling til brukere 8. Helseregistrene er ikke tilstrekkelig integrert i informasjonssystemene i helsetjenestene
87 Oppsummering og pause
88 Nasjonalt helseregisterprosjekt
89 Nasjonalt helseregisterprosjekt En tiårig nasjonal strategi for modernisering og samordning av Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre Ledes av Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttet er sekretariat Samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og Helse- MidtNorge Samordnet med det nasjonale E-helsearbeidet. E-Helsegruppen E-helsegruppen er styringsgruppe
90 Utfordringsbilde (2009) Store kunnskapshull Betydelige utfordringer med de registrene vi har fragmentert organisering Etterslep og kvalitet mangel på kapasitet og ansvar for analyse problemer med datafangst (IT) koblinger er komplisert og tar tid (regelverk) Klarer ikke å utnytte informasjonen som finnes godt nok Lite analyser og resultater
91 NHRP-strategien (2011) Lang sikt: Ny IKT-arkitektur for helsesektoren og systematiske analyser av rutinemessige innsamlede data Registerdrift på en annen måte enn i dag? Kort til mellomlang sikt Hovedgrep 1: Fellesregistermodellen «samle registrene i klynger innenfor ulike fagområder» Hovedgrep 2: En helhetlig modell for teknologiske løsninger «velge likere tekniske løsninger»
92 Mål Legge til rette for bedre utnyttelse av data Særlig fokus på forskning helseovervåking kunnskapsgrunnlag i forebygging kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet Styrke, samle og samordne de nasjonale registerfaglige miljøene
93 Forankring i målene for St. meld. nr. 9 «Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient og brukeropplysninger, innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.»
94 Hva har vi oppnådd? Videreutvikling av Norsk pasientregister Etablering av Hjerte- og karregisteret Flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre Videreutvikling av servicemiljøer for kvalitetsregistre Teknisk rammeverk for innrapporteringsløsninger Publikumstjenester (Mine vaksiner) Samarbeid mellom sentrale registre og medisinske kvalitetsregistre Integrering mot E-helsearbeidet nasjonalt
95 Prioriterte områder Personvern: Utredning av reservasjonsrett Juss: Gjennomgang av lovverket og forenkling Samhandling: Bedre data fra primærhelsetjenesten E-helse: Enda tettere integrering mot det nasjonale arbeidet Modernisering av Dødsårsaksregisteret Kvalitet: Videreutvikling av kvalitetsregisterfeltet Pasientsikkerhet: Bedre data om legemiddelbruk
96 Oppsummering og avslutning
97 Takk Cathrine Dahl Elisabeth Hagen Else-Karin Grøholt Nora Heyerdahl og mange andre
98 Helseregistre i Sverige Socialstyrelsen har ansvar for helseregistre tilsvarende sentrale helseregistre i Norge Sentrale helseregistre er personidentifiserbare, obligatoriske og ikke samtykkebaserte 71 nasjonale kvalitetsregistre uten krav om samtykke Fra 2007: Reservasjonsrett i kvalitetsregistre Enighet om at det er behov for kvalitetsregistre for alle sykdomsområder
99 Helseregistre i Danmark Sundhedstyrelsen har ansvaret for helseregistrene som tilsvarer de sentrale registrene i Norge Disse registrene er personidentifiserbare, obligatoriske og ikke samtykkebaserte Sundhedstyrelsen offentliggjør løpende statistikk og årlige publikasjoner fra registrene Medisinske kvalitetsregistre (kliniske databaser) har ikke krav om samtykke Koordinerende organ for registre (KOR) Online tilgang
100 Medisinsk fødselsregister (MFR) Institusjonsstatistikk Formål: tallgrunnlag for fødeinstitusjonenes evaluering av egen virksomhet og kvalitetsarbeidet i svangerskapsomsorg og fødselshjelp Primær målgruppe: fødeinstitusjonene og deres ansatte Sekundær målgruppe: andre som arbeider innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og helseforvaltning Publiseres gjennom MFRs statistikkbank Eksempler: statistikk for keisersnitt og rupturer Tallene må tolkes med varsomhet fordi forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan ha mange forklaringer
101 Perineale rupturer (grad 3-4) For perineale rupturer (grad 3-4) blant ikke-instrumentelle vaginale forløsninger er det noen enkeltinstitusjoner som skiller seg fra landsgjennomsnittet Det er også forskjeller i hyppighet av perineale rupturer mellom noen institusjoner og landsgjennomsnittet når vi ser på alle vaginalforløsninger samlet Dette skyldes til dels forskjeller i bruk av tang/vakum versus keisersnitt samt ulik diagnosesetting og melding En del av forskjellene kan trolig tilskrives reell variasjon av denne fødselskomplikasjonen
102 Effekt av screening
103 Er det nyttig å ta prøve for chlamydia hjemme? Ikke publisert Hilde Kløvstad 1, Olav Natås 2, Aage Tverdal 1, Preben Aavitsland 1 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt 2 Stavanger Universitetssjukehus
104 Bakgrunn Økende forekomst av chlamydia Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for forebygging av komplikasjoner og spredning Dagens strategi: Opportunistisk screening, prøvetaking av symptomatiske personer, smitteoppsporing Hovedproblem: Mange med asymptomatiske infeksjoner blir ikke testet
105 Mål Fastslå om hjemmeprøvetaking som screening vil medføre at flere kvinner og menn i alderen år blir testet, diagnostisert og behandlet for chlamydiainfeksjon Sammenlignet med dagens system med prøvetaking i helsetjenesten
106 Metode Populasjonsbasert randomisert kontrollert studie Alle menn og kvinner mellom år folkeregistrert i Rogaland Studieperiode: 3 måneder februar-mai 2006
107 Randomisering og kobling Randomisert Intervensjonsgruppe: Invitasjon i posten med prøvetakingsutstyr og spørreskjema. Bedt om å sende urinprøve i posten til laboratoriet innen tre måneder. Fikk tilbakemelding med ev. henvisning til lege for behandling Kontrollgruppe: Ingen informasjon eller intervensjon. Dagens strategi med prøvetaking og behandling i helsetjenesten Studiepopulasjonen ble koblet med Reseptregisteret (NorPD) for å finne de som leverte inn resept på medikament mot chlamydiainfeksjon inntil 30 dager etter positivt prøvesvar
108 Resultater Screening med hjemmeprøvetaking medførte at flere kvinner og menn i alderen år ble testet diagnostisert og behandlet for chlamydiainfeksjon 5 ganger så mange kvinner i alderen år ble behandlet for chlamydia
109 Risiko for senere sykdom
110 Har kvinner med svangerskapsdiabetes eller svangerskapsforgiftning økt risiko for å få diabetes senere i livet? Referanse Engeland Anders, Bjørge T, Daltveit AK, Skurtveit S, Vangen S, Vollset SE, Furu K. Risk of diabetes after gestational diabetes and preeclampsia. A registry-based study of 230,000 women in Norway. Eur J Epidemiol (2011) 26:
111 Bakgrunn Ulike former for diabetes er et vanlig og økende problem i store deler av verden Svangerskapsdiabetes opptrer under svangerskapet og forsvinner vanligvis etterpå økende forekomst i Norge de siste årene Enkelte studier har vist sammenheng mellom svangerskapsdiabetes og senere diabetes, spes DM type 2 Andre studier har vist sammenheng mellom svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og svangerskapsdiabetes og senere diabetes
112 Metode Reseptregisteret (NorPD) ble koblet med Medisinsk fødselsregister (MFR) Kvinner gravide>22 uker i perioden , ekskl. aborter, kjent diabetes, hypertensjon m.m. (= graviditeter) Studerte utvikling av diabetes etter svangerskapet (indikert ved at de får resept på diabetesmedikament) Fulgt inntil 31 desember 2009
113 Resultater Andel som fikk foreskrevet diabetesmedikament fem år etter graviditet 19 % av de med svangerskapsdiabetes 2 % av de med svangerskapsforgiftning 0.5 % av de uten svangerskapsdiabetes/-forgiftning Risiko for å få foreskrevet diabetesmedikament første året etter graviditet 41 ganger så høy for de med svangerskapsdiabetes 3 ganger så høy for de med svangerskapsforgiftning sammenliknet med de uten svangerskapsdiabetes/-forgiftning
Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet
DetaljerÉn innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister
Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister HelsIT Trondheim, 18.09. 2013 Nasjonale helseregistre Status Utfordringer «Én innbygger én journal»
DetaljerGode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt
Gode helseregistre - bedre helse Nasjonalt helseregisterprosjekt Fredag 16. november 2012 kl 09:00-09:30 Nasjonal forskningskonferanse Ny satsning innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager Camilla
DetaljerNasjonalt helseregisterprosjekt
Nasjonalt helseregisterprosjekt Kvalitetsregisterkonferansen 2012-04-19 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Nasjonalt helseregisterprosjekt En tiårig strategi for modernisering
Detaljeri Norge Oversikt og muligheter for forskning
KUNNSKAP Helseregistre og folkehelsestudier i Norge Oversikt og muligheter for forskning Innlandskongressen for helseforskning Hamar tirsdag 10. september 2013 Camilla Stoltenberg Direktør - Folkehelseinstituttet
DetaljerHjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt
Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt NETTVERKSMØTE FOR NASJONALT REGISTER OVER HJERTE- OG KARLIDELSER 14-15 MARS 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Camilla Stoltenberg Assisterende
DetaljerKVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF
KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF Målet med kvalitetsregisterarbeidet Få kunnskap om forekomst
DetaljerGode helseregistre - bedre helse
Gode helseregistre - bedre helse Grunnkurs samfunnsmedisin Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Tromsø, 2011-08-29 Camilla Stoltenberg Dr med, assisterende direktør Folkehelseinstituttet Agenda Bakgrunn:
DetaljerMSIS i dag og i fremtiden
MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene
DetaljerGode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre
Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-07 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Hva er sentrale helseregistre?
DetaljerGode helseregistre bedre helse
Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 2010-12-06 Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold
DetaljerNasjonalt helseregisterprosjekt
Nasjonalt helseregisterprosjekt - Kunnskap for bedre helse Helse og kvalitetsregisterkonferansen 13. mars 2014 Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet Hva slags kunnskap trenger vi? Forekomst
DetaljerHelseregistre redder liv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet
DetaljerHelseregistre og effektforskning Hva er status?
Helseregistre og effektforskning Hva er status? Seminar Kunnskapssenteret 2011-05-12 Helseregistrene i Norge: En potensiell gullgruve for kunnskap om effekt av tiltak? Camilla Stoltenberg Dr med, assisterende
DetaljerNorsk pasientregister
Gode helseregistre - bedre helse Norsk pasientregister NPR-dagen HelsIT - Trondheim 2013-09-19 Kl 09:15-10:00 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, dr med Oppdrag «Vi håper at
DetaljerMer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter
Mer, bedre og raskere kunnskap. Om helseregistre og forskningsmuligheter Seminar NSG 2013-11-07 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor, UiB Visjon Vi skal ha kunnskap om kvalitet
DetaljerGode helseregistre - Bedre helse
Gode helseregistre - Bedre helse Forslag til strategi- og handlingsplan Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt LMI 2010-05-25 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold
DetaljerKUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE
KUNNSKAP for BEDRE FOLKEHELSE Seminar for fylkesmenn, fylkeskommuner og høyskoler/universitet HDIR/HIOA 25. april 2014 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Oppdraget Hvordan vil Folkehelseinstituttet
DetaljerNasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?
Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerNorsk hjertestansregister forventninger
Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for
DetaljerFolkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat
Nidaroskongressen 2015 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Fredag 23. oktober 2015 Camilla Stoltenberg Direktør
DetaljerInfluensa og vaksinasjon i svangerskapet
Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt
DetaljerKvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til?
Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Øyvind Melien, seniorrådgiver Hovedpunkter Innledning Hva er et kvalitetsregister vs andre registre? Nye initiativ: Nasjonalt
DetaljerNASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet
NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet
Detaljer2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø
2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN 40 prosent av alle fødsler
DetaljerForskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer
Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500
Detaljerfolkehelseinstituttet
folkehelseinstituttet Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200904826 Vår ref: 09/3244-2/ILDFEHAG Dato: 25.03.2010 Svar på høringsbrev - Strategi for modernisering og samordning
DetaljerGode helseregistre bedre helse...også for innvandrere?
Gode helseregistre bedre helse...også for innvandrere? Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 6. juni 2011 Helsetjenester til innvandrerbefolkningen innhenting, anvendelse og sammenstilling av helseinformasjon
DetaljerHvordan kan kvalitetsregistre brukes i kvalitetsforbedringsarbeid?
Hvordan kan kvalitetsregistre brukes i kvalitetsforbedringsarbeid? Eva Stensland dr. med. Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre 11.04.13 Det nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre
DetaljerGode helseregistre - bedre helse
Gode helseregistre - bedre helse Strategi- og handlingsplan for modernisering og samordning av helseregistre 2010-2020 Nasjonalt helseregisterprosjekt - Forprosjektet HelsIT Trondheim 2010-09-22 Camilla
DetaljerHjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08
Hjertekarregisteret Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Historikk
DetaljerHva er et kvalitetsregister, etablering, bruk av data Hva kan Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre, Helse Vest bistå med
Hva er et kvalitetsregister, etablering, bruk av data Hva kan Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre, Helse Vest bistå med Fagseminar 18. juni 2019 Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre, Helse
DetaljerBruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR)
Bruk av data fra primærhelsetjenesten, fra legerefusjonsordningen (HELFO/KUHR) Kvalitetsregisterkonferansen 19. april 2012 Inger Cappelen Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking
DetaljerModernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger. Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt
Modernisering av helseregistre - Utfordringer og løsninger Kari Kapstad Teknisk prosjektleder Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold 1. Hvorfor helseregistre? 2. Hvorfor modernisere helseregistre? 3. Utfordringer,
DetaljerKvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer
Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Olav Røise, leder for interregional styringsgruppe for arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre Mål med forelesning
DetaljerLHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015 Kunnskap for helse Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre
DetaljerEksempel fra helseregistre
Seminar 22.1.2009 OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data Eksempel fra helseregistre Inger Cappelen Seniorrådgiver, PhD Nasjonalt folkehelseinstitutt Sentrale helseregistre
DetaljerHjerte- og karregisteret
Hjerte- og karregisteret Marta Ebbing, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Takk til alle gode kolleger! Hjerte- og karsykdom 2012-2013*
DetaljerVersjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler
Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerOpplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret
Opplysninger om ADHD hos barn og unge i tre datakilder: NPR, KUHR og Reseptregisteret Siri Eldevik Håberg, Inger Johanne Bakken, Jonas Minet Kinge, Lars Johan Hauge, Geir Bukholm, Kari Furu, Pål Surén,
DetaljerHvordan spisse kvalitetsikringsambisjonen ved SSHF? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF
Hvordan spisse kvalitetsikringsambisjonen ved SSHF? Frode Gallefoss Forskningssjef SSHF 1. Kvalitet og pasientsikkerhet trygghet når du trenger det mest 2. Kultur for helhet 6 strategiske satsningsområder
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerHøring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser
Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i
DetaljerRapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010
Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til
DetaljerFOLKEHELSE og PSYKISK HELSE
FOLKEHELSE og PSYKISK HELSE NSH Oslo Kongressenter - 14. oktober 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Professor II -UiB - Agenda Folkehelse Helse - psykisk og fysisk Psykisk Fysisk Folkehelse
DetaljerKan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?
Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre
DetaljerHELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?
HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister
DetaljerKvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift
Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden
DetaljerPersonidentifiserbart Norsk pasientregister
Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerSkadebildet i Norge og forebygging
Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken
DetaljerGode helseregistre bedre helse
Nasjonalt helseregisterprosjekt Gode helseregistre bedre helse Strategi og handlingsplan 2012 2013 Tittel: Gode helseregistre bedre helse. Strategi og handlingsplan 2012 2013. Oppdragsgiver: Helse- og
DetaljerReal world evidence i norsk helsetjeneste. Gun Peggy Knudsen, PhD Områdedirektør Helsedata og digitalisering Folkehelseinstituttet
Real world evidence i norsk helsetjeneste Gun Peggy Knudsen, PhD Områdedirektør Helsedata og digitalisering Folkehelseinstituttet Vi trenger kunnskap MER Både grensesprengende og triviell BEDRE Høyere
Detaljerdagens helsetall strategi og overordnet handlingsplan
dagens helsetall strategi og overordnet handlingsplan 2 illustrasjonsbilde/illustration photo : rune eraker Gode helseregistre bedre helse Mål: I 2013 skal Norge ha verdens beste helseregistre registre
DetaljerFolkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet. Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet
Folkehelseprofiler og statistikkbanker verktøy i folkehelsearbeidet Nora Heyerdahl Folkehelseinstituttet Disposisjon: Bakgrunn Datagrunnlag Hvordan presenteres statistikken? Folkehelseprofiler Statistikkbanker
DetaljerKvalitetsregistre i sjeldensektoren hva kan vi bidra med? Philip A. Skau FOU-dag for sjeldensentrene 22. juni 2012 Tromsø
Kvalitetsregistre i sjeldensektoren hva kan vi bidra med? Philip A. Skau FOU-dag for sjeldensentrene 22. juni 2012 Tromsø Hovedpunkter Hva? Nasjonal satsning Hvorfor registre? Sjeldne diagnoser og tilstander?
DetaljerNasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE
Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -
DetaljerHØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften
Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016
DetaljerFagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet
Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav
DetaljerLegemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade
Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for
DetaljerGode helseregistre bedre helse - for innvandrere
Gode helseregistre bedre helse - for innvandrere Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 4. juni 2012 Helsetjenester til innvandrerbefolkningen innhenting, anvendelse og sammenstilling av helseinformasjon
DetaljerTanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012
Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker
DetaljerNasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre
Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid
DetaljerRettslig regulering av helseregistre
Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring
DetaljerBarnediabetesregisteret
Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige
DetaljerFolkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.
Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI
DetaljerPersonentydig NPR og forskning
Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i
DetaljerMedisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *
Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2013-14* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 20. november 2014 *Til og med 31. oktober 2014 Takk til Fødeinstitusjonene
DetaljerMedisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *
Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2012-13* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 4. desember 2013 *Til og med 26. november 2013 Takk til Fødeinstitusjonene
DetaljerPersonidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007
Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerRegisterforskning Kurs i forskningsmetode og kunnskapshåndtering for samfunnsmedisin
Registerforskning Kurs i forskningsmetode og kunnskapshåndtering for samfunnsmedisin Inger Ariansen Lege og forsker Folkehelseinstituttet Inger.Ariansen@fhi.no Disposisjon Datakilder Sentrale registre
DetaljerDet juridiske rammeverket for helseregistre
Helse- og omsorgsdepartementet Det juridiske rammeverket for helseregistre Sverre Engelschiøn, fagdirektør Oslo 10. mars 2016 Ny helseregisterlov Erstatter helseregisterloven fra 2001 Prop. 72 L (2013-2014)
DetaljerTilgang til data fra Reseptregisteret. Olaug Sveinsgjerd Fenne, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet
Tilgang til data fra Reseptregisteret Olaug Sveinsgjerd Fenne, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 9.9.2019 Tema Hvilke data kan du søke om fra Reseptregisteret? Krav til søknaden Saksbehandlingstid
DetaljerRegistre som verktøy i smittevernberedskap. Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet
Registre som verktøy i smittevernberedskap Lill Trogstad Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet Smittevernregistrene Eksempler på bruk i overvåking Utfordringer Fremtidig potensiale Smittevern
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerNyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge
Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling
DetaljerRegisterforskning Kurs i forskningsmetode og kunnskapshåndtering for samfunnsmedisin
Registerforskning Kurs i forskningsmetode og kunnskapshåndtering for samfunnsmedisin Inger Ariansen Lege og forsker Folkehelseinstituttet Inger.Ariansen@fhi.no Disposisjon Datakilder Sentrale registre
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerJuridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål
Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for føflekkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post ingunn.bjorhovde@kreftregisteret.no
DetaljerPresentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker?
Presentasjon av Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank - hva med data om skader og ulykker mangler det noen brikker? Nye Folkehelseloven Disposisjon Folkehelseprofiler Oppdrag fra Helsedirektoratet
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerMålbilde nasjonalt infeksjonsregister
Målbilde nasjonalt infeksjonsregister Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2016 10. mars 2016 Geir Bukholm Smittevern, miljø og helse Dagens «infeksjonsregistre» Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. februar 2019 kl. 15.00 PDF-versjon 25. februar 2019 15.02.2019 nr. 115 Forskrift om
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,
DetaljerForskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,
Page 1 of 11 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for
DetaljerREFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT
REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 9. juni 2015 kl. 9:30 15:00 Sted: Møterom 20, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Tom Christensen (prosjektdirektør, avd.
DetaljerSTYRINGSGRUPPEMØTE I NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT
STYRINGSGRUPPEMØTE I NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetid: 2. februar 2012 kl 14:00 16:00 Sted: Universitetsgata 2 (Helsedirektoratet) Tilstede: Departementsråd Anne Kari Lande Hasle, Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerData fra helseregistre: Sentrale helseregistre, nasjonale- og lokale kvalitetsregistre
Data fra helseregistre: Sentrale helseregistre, nasjonale- og lokale kvalitetsregistre Pétur B. Júlíusson Avdeling for helseregisterforskning og -utvikling Folkehelseinstituttet Disposisjon Generelt om
DetaljerHvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene?
Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene? Kari Jansdotter Husabø, Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 5.3.2019 Helseregistre ved FHI NORM RAVN NOIS Abortregisteret
DetaljerKREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet
DetaljerHøringsuttalelse forslag om etablering av nasjonal register over hjerte - og karlidelser, og forslag til endring av taushetspliktbestemmelsen
Sentral stab Telefon: +47 Enhet for administrasjon Telefaks: +47 Olav Kyrres gate 17 www.stolav.no 7006 Trondheim post.adm.dir@stolav.no Helse- og omsorgsdepartementet Post boks 8011 Dep 0030 OSLO Att.:
DetaljerFolkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat
NORSK SAMFUNNSMEDISINSK FORENING INTRODUKSJONSKURS I SAMFUNNSMEDISIN Folkehelseinstituttets roller og oppgaver - samarbeid med samfunnsmedisinere i kommune og stat Fredag 16. juni 2016 Camilla Stoltenberg
DetaljerKvalitetsregisterkonferansen 2010
Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
Detaljer