Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter

Transkript

1 Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Dagens Medisin Arena, 15. november 2018 Siri Helene Hauge, Influensaavdelingen, Folkehelseinstituttet Interessekonflikter: Ingen

2 Innhold Influensasykdom Vaksinasjonsprogrammet Regulering Risikogrupper Vaksinasjonsdekning i Norge Fem tiltak som virker FHI

3 Influensasykdom - noe å bry seg om?

4 Sykehusinnlagte Rundt 7600 på sykehus med influensa i vinter* 568 innlagte på intensivavdelingene med mistenkt eller bekreftet influensa 500 Antall influensapåvisninger pr Ofte de yngste og de eldste som blir alvorlig syke FHI år 5-14 år år år 60+ *Dagens overvåkingssystem dekker ca 60 % av befolkningen; dette er et estimat for befolkningen som helhet.

5 Dødelighet I Norge dør gjennomsnittlig 900 personer av influensa årlig Anslagsvis 1400 døde av influensa forrige vinter etter en langvarig sesong med mange syke Størst risiko for eldre (65+) og personer i risikogruppene I sjeldne tilfeller ser man dødsfall hos ellers friske personer, også barn FHI *Estimatene kan bli justert på et senere tidspunkt da metodikken er under utvikling.

6 Vaksinasjonsprogrammet Formål: Færre alvorlig syke og dødsfall

7 Influensavaksinasjonsprogrammet Influensavaksine en rettighet Smittevernloven og Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram gir alle i målgruppene for influensavaksinasjon rett til et årlig tilbud om vaksine Folkehelseinstituttet skal: gi faglige retningslinjer for gjennomføring av programmet, definere målgrupper for vaksinasjon innkjøp og distribusjon av vaksiner Kommunene skal: sørge for et årlig tilbud om vaksinasjon gi befolkningen nødvendig informasjon optimalisere organisering for å oppnå høyest mulig vaksinasjonsdekning i risikogruppen kommunen kan ta betalt for vaksinasjon av personer med økt risiko for alvorlig influensa FHI

8 Vaksinasjonsdekning Data fra SSBs årlige spørreundersøkelse

9 Risikogrupper for alvorlig influensa Barn og voksne med:..samt: diabetes type 1 og 2 kronisk lungesykdom hjerte- og karsykdom lever- eller nyresvikt Alle fra fylte 65 år, uavhengig av helsetilstand Beboere i omsorgsboliger og sykehjem Gravide fra 12. svangerskapsuke kronisk nevrologisk sykdom eller skade nedsatt immunforsvar svært alvorlig fedme (KMI over 40) annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko FHI

10 Omfang risikogrupper 70 % < 64 år uten kronisk sykdom 29 % >= 65 år og/eller kronisk sykdom Basert på folketallet kan vi med et grovt anslag si at 1,6 millioner tilhører risikogruppene FHI

11 Vaksinasjonsdekning % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%..i befolkningen generelt 14%..i risikogruppene 27%..65 år eller eldre 34% 75 % WHOs målsetning for vaksinasjonsdekning i grupper som anbefales årlig influensavaksine med kronisk sykdom 56% FHI

12 Vaksinasjonsdekning blant helsepersonell Øker i takt med økt innsats og tilgjengelighet 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% % % % % FHI

13 Andel registrerte influensavaksinerte blant 65+ Fylkesoversikt 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Akershus Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Rogaland Oslo Hordaland Østfold Trøndelag Vest-Agder Buskerud Vestfold Oppland Hedmark Aust-Agder Nordland Finnmark Finnmárku Troms Romsa Hele landet 36 % 36 % 35 % 34 % 34 % 32 % 32 % 32 % 31 % 30 % 30 % 30 % 29 % 28 % 26 % 24 % 23 % 32 % FHI Kilde: SYSVAK/Kommunehelsa statistikkbank

14 Vaksinasjonsdekning landets 5 beste kommuner 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Utsira (Rogaland) 72% Modalen (Hordaland) 61% Aukra (Møre og Romsdal) 59% Fosnes (Trøndelag) 56% Finnøy (Rogaland) 55% FHI

15 Vaksinasjonsdekning 65+ i de fem største byene 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Oslo 34,0 % Bergen 33,0 % Trondheim 31,8 % Stavanger + 12 % 35,8 % Drammen 33,0 % FHI Kilde: SYSVAK/Kommunehelsa statistikkbank

16 5 tiltak som har effekt på vaksinasjonsdekningen

17 1. Legens anbefaling 1/3 av personer i risikogruppene anbefales vaksine av helsepersonell 33% FHI

18 De som får en anbefaling fra lege tar oftere vaksine enn andre Ikke fått anbefaling om vaksine Anbefalt vaksine av helsepersonell 7 % tok vaksine likevel 33% 65 % tok vaksinen FHI

19 Personlig råd om vaksinering Tiltaket med størst effekt Vi må lette fastlegenes arbeid for å identifisere og innkalle pasienter i risikogruppene EPJ-løftet rapportutvikling for å identifisere risikopasienter i fastlegenes pasientlister. Påminnelse til legene om å anbefale vaksine under konsultasjoner. Innkalling eller påminnelse fra fastlegen til dens pasienter som er i risikogruppe Personlig påminnelse per sms/altinn til aldersgrupper - sms sendt til aldersgruppen år FHI

20 2. Informasjon og kunnskap Informasjon må formidles gjennom flere kanaler Informasjonen må være kunnskapsbasert, målrettet og tilpasset gruppen Anbefaling og tilbud om vaksine bør komme samtidig Synlighet, tydelighet og transparens Må gjentas hvert år FHI

21 3. Økonomisk tilgjengelighet Likhet i helse Vaksineprisen er lav men prisen på vaksinering er uregulert Mange i risikogruppene har få ressurser og kan velge bort influensavaksine på grunn av kostnaden Signaleffekt viktige tiltak som vaksinering har tradisjonelt vært gratis i Norge Gratis vaksinering eller fast lav egenandel vil redusere sosial ulikhet i tilgang til influensavaksine og bedrer tilbudet for de mest sårbare pasientene. FHI

22 4. Fysisk tilgjengelighet Hvordan skal vi vaksinere 1,6 millioner personer hvert år? I kommunene foregår vaksineringen slik: 80 % bruker fastlegene 60 % har kommunale vaksinasjonsdager 39 % har kun én type tilbud (enten fastlegene el. kommunal vaksinering) Det er potensiale for å øke kapasiteten ved å benytte både fastlegekontorene, kommunens egne ressurser og andre potensielle tilbydere. Forskriften åpner for samarbeid med private aktører, men da må kommunen lage avtaler og de er fremdeles ansvarlig for kvaliteten på tilbudet. Fylkesmannsnivået bør også ha tydelig rolle i arbeidet med influensavaksinasjonsdekningen og følge opp kommunene. God vaksinasjonslogistikk er viktig også i beredskapssammenheng! FHI

23 5. Systemtiltak - forskriftsendringer Behov for endringer i SYSVAK-forskriften: registrering uten krav til samtykke, registrere indikasjon Sikrer at vaksinering dokumenteres Gjør det mulig å følge vaksinasjonsdekningen i målgruppene fortløpende Muliggjør forskning på effekt av vaksine på innleggelser og dødsfall Forslag om endring i folketrygdloven: vaksinering av risikogrupper inkludert som en helsetjeneste det ytes stønad for. Forutsetning for en fremtidig takst for vaksinering FHI

24 Oppsummering

25 Utfordringsbildet Influensavirus endrer seg hele tiden krever årlig vaksinasjon Kunnskap om influensa og vaksine må oppdateres og vedlikeholdes kontinuerlig. Holdninger og misforståelser må tas på alvor. Kostnad er en terskel for pasient, manglende takst en terskel for fastlegene Mange vaksiner skal distribueres i løpet av kort tid og økende interesse for vaksinering vil kreve økt kapasitet. Dette er landets største årlige dugnad! Forankring på alle nivå i helsetjenesten Aldri vært større interesse for influensavaksinasjon - en mulighet å bygge videre på FHI

26 FHI