Østfold 1 Befolkningsutvikling 1
Arbeids-/ næringsutvikling Mosseregionen 4 2
1. Hovedmål for befolkning 1 % 2010-2050 1,3 % 2011-2022 3
Overordnet boligbyggeprogram Befolkningsprognose Kommunale planstrategier Felles prosess i kommunene i Mosseregionen Moss og Råde vedtatt i juni 2012 Våler og Rygge vedtatt høst 2012 Gjeldende kommuneplaner 2011-2022 videreføres i perioden Fokus på oppfølging og gjennomføring av kommuneplanene Felles oppfølgingsprosjekter Regionalt boligbyggeprogram med fokus på fortetting / transformasjon Felles naturmangfoldsplan m.m. 4
Bolig-, by- og stedsutviklingsprosjekt Reg. boligbyggeprogram + fortettingsprosjekt Søknad om skjønnsmidler i februar 2013 Søknad om midler fra reg. partnerskapsfond i mai (og nov. 2013) Utlysning av rammetilbud i juni 2013 Valg av konsulent i september 2013 Gjennomføring i 2013 og 2014 2. Hovedmål arbeid/næringsutvikling 5
Verdiskaping og kompetanse Kommuneplanene 6
Utvalgte satsingsområder 7
8
9
Eidsberg 20 10
1. Hovedmål for befolkning (F. eks. om det er absolutte eller relative mål for befolkningsvekst, befolkningssammensetning og liknende) Foreligger det noen måltall eller indikatorer for målene hos dere? Kommuneplan 2005 2017: Bosetting og befolkningsvekst Målsetting: Befolkningsveksten skal være 0,7% pr. år. Den fremtidige veksten i kommunen bør hovedsakelig skje gjennom fortetting og videreutvikling i Mysenområdet. Lokal/grendesentrene skal styrkes gjennom jevn naturlig vekst, slik at skoletilbud og andre samfunnstjenester kan opprettholdes på en økonomisk forsvarlig måte. 11
Hva har skjedd? Indre Østfoldregionen, nordøstre %-vis befolkningsendring etter 1997 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Marker Rømskog Trøgstad Eidsberg Rakkestad Den reelle veksten siden planen ble vedtatt(feb. 2006) har i gjennomsnitt vært over 130 personer pr.år. 2009 2010 2. Hovedmål for arbeid/næringsutvikling (Absolutte eller relative mål for arbeidsplassvekst, mål for sammensetning av næringslivet, mål om økt kompetanse, innovasjon, etc.) Foreligger det noen måltall eller indikatorer for slike mål? Kommuneplan 2005 2017: Næringsliv og arbeid Målsetting: Sterk forankring til lokalsamfunnet er et viktig grunnlag for etablering av ny næringsvirksonhet. Det skal tilrettelegges for et effektivt og godt samarbeid mellom offentlige og privat instanser som arbeider for utvikling av næringslivet. Eidsberg kommune skal fremstå som en samordnet og næringsvennlig offentlig aktør som kan ta raske og forutsigbare beslutninger. Det skal legges vekt på utvikling av infrastruktur gjennom transportkorridorer, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nyskapingskultur. 12
Hva har skjedd? Regulert et større næringsområde(brennemoen sør) med bl.a. hotellområde og servicetjenester. Kommuneplanen har også et framtidig område på ca 100 dekar(gislingrud) som tenkes tilrettelagt for arbeidsintensiv og/eller kompetansebasert næringsliv og tjenesteytende næringer. Det er utarbeidet planprogram, men området er ikke regulert og ikke ervervet. Arbeidsplasser i Eidsberg Arbeidstakere som pendler til Eidsberg År 2000 År 2005 År 2010 År 2012 Eidsberginger m. jobb i Eidsberg 2716 2759 2851 2701 Sum arbeidsplasser i Eidsberg 4478 4693 5003 4750 Sum arbeidstakere bosatt i Eidsberg 4914 5025 5312 5316 13
Fredrikstad 27 Fredrikstad kommune 14
Kommuneplan 2011-2023 Samfunnsdelen Samfunnsplanlegging engasjerer! 15
Fredrikstad, utfordringer 76 800 innbyggere og Norges 6.største by Postindustriell kommune Ubalanse: Befolkning og sysselsetting Befolkningens sammensetning Levekår, dødelighet, uføre, arbeidsledighet mv. Næringslivets sammensetning Samarbeid lokalt og regionalt Vekst i arbeidsplasser Hovedmål, befolkning, i 2023: Folkehelse og levekår er kraftig forbedret Sosiale helseforskjeller er utjevnet Innvandrerbefolkningen deltar i Fredrikstadsamfunnet på alle samfunnsområder 16
Verdiskaping Arbeidsplassene er basert på kunnskap, innovasjon og teknologisk utvikling Fredrikstad er en studentby med tydelig satsing på utdanning og kompetanse Antall arbeidsplasser i Fredrikstad har en økning som er relativt sett sterkere enn befolkningsveksten Nyttetrafikken opplever god framkommelighet på hovedveinettet. Næringsplan: Vedtatt planprogram Operasjonaliserer målene i samfunnsdelen Tett samarbeid med næringsforeningen og næringslivet Ferdig våren 2014 17
Indikatorer (1) Levekårskartlegging hvert annet år 40 soner 18-20 indikatorer fra SSB Kart Neste utgave kommer mai 2014 https://www.fredrikstad.kommune.no/documents/politikk/planer/levek%c3%a5rsrap porten_2012_web.pdf Indikatorer 2: Budsjett og handlingsplan 2014-17: Innsatsområder fra k-plan samfunn:indikator Kilde 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1. Befolkning, folkehelse og levekår Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100 SSB 86,6 87,2 86,6 86,7 86,7 87 87 87 87 87 c Utdanningsnivå, høyere utdanning 30-39 år, forholdstall hele landet = FHI 100 88,0 89,0 90,0 90 91 91 91 Frafall i videregående skole (prosent) FHI 25,1 27 30 32 29 Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn 107 106 106 107 108 110 108 112 111 Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner FHI 104 104 107 104 103 106 107 106 105 Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 1 SSB 2,5 2,5 2,5 2,5 2,7 2,9 3,3 3,6 4,0 4,6 5,1 Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 2 SSB 3,6 4,2 4,6 5,3 6,5 7,1 7,6 8,0 8,5 8,8 9,3 Befolkningsvekst, prosent per 1.1. 1,1 0,8 0,8 0,5 0,7 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,6 Innsatsområder fra k-plan samfunn:indikator Kilde 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3. Verdiskaping og næringsliv Skatteinngang* SSB 90 89 89 88 86 85 86 84 84 Bruttoinntekt* SSB 93 92 90 92 91 90 91 90 90 Arbeidsledighet, SSB 4,6 4,7 4,6 3,5 2,4 2,3 3,7 4,0 3,8 totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken 3,7 4,0 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 1 SSB 2,6 6,5 7,3 6,1 5,7 6,7 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 2 SSB 11,0 14,6 16,9 17,5 17,4 16,9 Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent) SSB -2,3 1,2 1,6 1,3 Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken 15-74 år SSB 64,3 65,7 67,0 66,8 64,4 64,1 63,9 63,6 sysselsetting, innvandrere gruppe 1 SSB 68,6 68,0 69,1 71,7 71,3 sysselsetting, innvandrere gruppe 2 SSB 48,5 43,0 44,0 44,4 45,2 Bedrifter som investerer i FoU SSB Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS 18
Skiptvet 37 Sarpsborg 38 19
39 Kommuneplan for Sarpsborg Kommuneplan for Sarpsborg 2011 2023 Samfunnsdelen Hva skal vi prioritere? Hvilke mål skal vi sette oss? Hvordan skal vi gjennomføre dem? Et bredt samarbeid er nødvendig for å lykkes! 20
V I S J O N Sarpsborg der barn og unge lykkes Identitet Sarpsborgs innbyggere skal være stolte og engasjerte Verdiskaping Sarpsborg skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Levekår Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidas utfordringer. Sarpsborg skal være en by som fremmer likeverd og inkludering. Miljø Alle i Sarpsborg skal være miljøbevisste og delta i en felles miljødugnad for framtida Befolkningsvekst 1,2 prosent pr år fram til 2023 Ha en variert befolkningssammensetning både i kommunen som helhet og i de enkelte deler av kommunen «Kommuneplanen har et mål om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,2 % for å markere at Sarpsborg er en ambisiøs og framtidsrettet kommune.» «En økt befolkning tilfører kommunen større aktivitet, nye impulser og høyere skatte- og rammetilskuddsinntekter, og bærer bud om en attraktiv kommune.» 21
Flyttestrømmer Som gir befolkningsvekst på 1,2 % årlig Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Verdiskaping Sarpsborg skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Identitet Sarpsborgs innbyggere skal være stolte og engasjerte Mål Sarpsborg: Sarpsborgs fødselsbalanse siste ti år: 0,1 Norge (MMMM): Norges antatte fødselsbalanse +0,5 Befolkning 1,2 Fødselsbalanse 0,1 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 1,1 Sarpsborgs må ha netto innflytting på 1,1 % for å nå målet +0,3 Netto innflytting 0,8 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 22
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 15.11.2013 1,2 Sarpsborg, relativ flytting 0,9 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6 Sarpsborg: -0,3 Nettoflytting +0,3 men fallende Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt -0,44 Arbeidsplasser -1,0 Næringsliv -1,4 Andre forhold Struktureffekt: +0,5 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Snitt +0,2, men fallende Men hvis bostsedsattraktiviteten er høy, og næringsattraktiviteten lav, hvor skal folket arbeide? Sarpsborg kan nå befolkningsmålsettingen uten å være attraktiv, verken for bosted eller næring. 23
Kan Sarpsborg (og de andre kommunene i Østfold) kunne fortsette å vokse på bostedsattraktivitet alene, men lav bedriftsattraktivitet? Når vil den lave sysselsettingsandelen begynne å skape problemer som struper bostedsattraktiviteten? 96 95 94 93 92 91 90 89 88 2005 Sysselsettingsandel i Østfold, i forhold til landsgjennomsnittet = 100 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 3kv 2013 aku Betyr dette at kommunene i Østfold, og da særlig de største, må prioritere bedrifts- og besøksattraktivitet? Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Utnytte Inspiria science center for å synliggjøre byens satsinger innen helse, miljø og energi Utvikle attraktive næringsarealer langs elvebredden Styrke innsats for etablererstøtte og entreprenørskap Utvikle en effektiv og miljøvennlig vare- og persontransport som ivaretar næringslivets behov og styrker bysentrum Kommunen skal ha en aktiv rolle som pådriver, koordinator og tilrettelegger når det gjelder nærings- og sentrumsutvikling Bidra til utvikling av møteplasser innen og mellom bransjer lokalt og internasjonalt Bruke tusenårsjubileet for å synliggjøre byens kvaliteter og sette Sarpsborg på kartet Stimulere til at gårdeiere og næringsdrivende samarbeider om et attraktivt og levende sentrum Synliggjøre og utvikle Sarpsborgs gode bomiljøer og fritidstilbud til barn og unge Utvikle attraktive bolig- og friarealer langs elvebredden Utvikle nye attraktive boligområder i nærheten av et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem Utvikle kulturarenaer og møteplasser i sentrum. Tilrettelegge friluftsområdene og synliggjøre kommunens mange vakre innsjøer, Glommavassdraget og kystområdene. Strategier: Attraktivitetsfaktorer som Sarpsborg fokuserer på 24
Vanskelig å plassere: Stimulere til handelsutvikling og etablering av kontorarbeidsplasser og service i sentrum Tilrettelegge for etablering av kompetansevirkomheter Tilrettelegge for utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter, spesielt innen helse- og omsorgstjenester og opplevelser Stimulere til styrket forsknings- og utviklingsaktivitet i næringslivet Utvikle Sarpsborg og Nedre Glommaregionen som motor for utviklingen i Østfold Lykke til Sarpsborg! 25
Vestfold 51 Befolkningsvekst og næringsutvikling i Vestfold 26
Betydelig befolkningsvekst i Oslofjordfylkene frem til 2040 Befolkningsvekst i Oslofjordfylkene Befolkningen vil øke med nær 600 000 personer til 2,6 millioner innbyggere frem til 2040. 64% av veksten vil skje i Oslo og Akershus. Resten av veksten fordeles på Østfold, Buskerud og Vestfold, noe mer i Buskerud og noe mindre i Vestfold. 27
Befolkningsvekst i Vestfold Vestfold er Norges tettest befolkede fylke, nest etter Oslo og Akershus. Ca 85% av befolkningen bor sør for E18 Om lag 74% av Vestfolds befolkning bor i fylkets fem største kommuner; Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy. Frem til 2040 antas innbyggertallet å øke fra ca. 240 000 til 300-330 000. Vestfold har en lavere andel av befolkning i aldersgruppen 20-40 år enn resten av landet. Forenklet kan man se en tendens til utflytting under studier og tidlig arbeidsliv, og tilbakeflytting ved etablering av familie 28
Levekår i Vestfold Jo høyere verdi, jo høyere grad av levekårsulemper Indeksen består av 7 indikatorer på sosiale problemer Kilde: SSB 27,1% utenfor arbeidsmarkedet i Vestfold reduksjon på 1,3 prosentpoeng siste to år Andel av ulike stønadsgrupper i prosent av befolkning 18-66 år for Vestfold 30,0 8,1 8,5 8,2 0,9 1,2 0,7 1,1 0,6 2,4 1,1 2,5 2,3 4,7 4,0 3,9 11,1 11,0 10,9 nedsatt arbeidsevne arbeidsmarkedstiltak delvis ledige helt ledige sykepenger uførepensjon 0,0 2009 2010 2011 Kilde: NAV 29
Strategi for næringsutvikling 2011-2014 Kompetansenivået i Vestfold skal heves i bredde og topp. Tilgangen på arbeidskraft skal styrkes på alle nivåer. Dette skal reflekteres gjennom: Redusert utenforskap i form av arbeidsledighet eller uføretrygd Økt andel av befolkningen med høyere utdanning Sterke kompetansemiljøer Flere kompetanseintensive arbeidsplasser 30
Utvikling privat sektor Vestfold Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting 9 464 8 690 4 218 3 986 6 085 7 009 Antall arbeidsplasser i privat sektor i Vestfold 2008 og 2011. Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring 2 117 2 008 2 781 2 913 5 232 5 878 2011 2008 Endring 2008 2011: Handel 17 219 18 202 Industri -1.440 Handel - 983 Forr. tjenesteyting - 924 Bygg og anlegg Industri, bergverk, el 8 313 8 449 13 659 15 099 Landbruk og fiske 1 891 2 354 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Telemarkforskning Regionanalyse Vestfold Kort fortalt Sysselsetting i Vestfold stagnerer Sterk nedgang i privat sektor fra 2008 Nedgangen i privat sysselsetting jevnt over Sterk tilbakegang i utekonkurrerende næring 31
Larvik Planmodell www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 64 32
Befolkningsmål / kompetanse TO MÅL SKAL GIS SPESIELL OPPMERKSOMHET: Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 65 Ønsket utvikling Kjennetegn i 2020 på fire tema; Engasjement og alles deltakelse Vekst og verdiskaping som forutsetning for velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 66 33
Arbeid/næringsutvikling (1) EFFEKTMÅL FOR PERIODEN FRAM TIL 2020 Omdømmet Eksterne omdømmeundersøkelser viser at Larvik har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet. Befolkningsvekst Befolkningsveksten har økt til 1,5 % pr år fram mot 2020. Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2500 til om lag 2000 personer i 2020. Arbeidsplasser Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på ntp. 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2020, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 67 Arbeid/næringsutvikling (2) Fastlagt overordnet arealstrategi Relevant for vekst og utvikling Fastlegger planstrategi Relevant for vekst og utvikling www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 68 34
Strategidokumentet 2014-2017 Konkretiserer oppfølging i 4-års perioden De to spesielle fokusområdene De fire temaene Effektmålene i 4-års perspektiv Planstrategi i 4-års perspektiv www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 69 Hvem kjenner målene (1) Befolkningsvekst og kompetanse: Kommunestyret Administrativ ledergruppe Forum for næringsutvikling i Larvik Overordnet arealstrategi: Formannskapet Planavdelingen + www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 70 35
Hvem kjenner målene (2) Planstrategi: Formannskapet Administrativ ledergruppe Kjennetegn: Formannskapet Administrativ ledergruppe Mellomledere (?) Effektmål: Mer usikkert både politisk og administrativt Noen kjenner alle, noen de som er relevante. www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 71 Realitetssjekk «Alt» bryter ned til 4-års perspektiv i Str.dok. Rapporterer årlig på Str.dok. (Årsevaluering) www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 72 36
Re og Holmestrand Re og Holmestrand Kommuneplan utarbeides sammen Kommunene i 3K har en årlig vekst på 1,5%, med en bærekraftig demografisk sammensetning Betyr et mål over gjennomsnitt i Vestfold Holmestrand har ca 1% pr år nå - Re har ligget mellom 1 og 1,5% de siste årene Re høyest «naturlig vekst» i Vestfold Holmestrand nå fødselsoverskudd etter underskudd fra 1990-2005 Knyttet til målene i Regional Plan for bærekraftig arealpolitikk Mål om fortetting i eks. boligområder og nye arealer ihht 1,5%-målet www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 74 37
Del av et større arbeidsmarked www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 75 Pendling og egne arbeidsplasser Kommunene i 3K trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter Kommunene i 3K legger til rette for å ivareta og videreutvikle eksisterende næringsliv. Det er bred deltakelse i arbeidslivet ingen tapt generasjon i 3K 3K er en region med et bredt spekter av yrker, utdanninger og fagkompetanse 3K er en synlig og offensiv aktør som bidrar til utvikling av vestfoldsamfunnet Organisasjonsmål: 3K deltar på de arenaer der næringspolitikk og strategier utformes i Vestfold www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 76 38
Indikatorer ikke måltall? Antall registrerte arbeidstakere Forholdet mellom inn- og utpendling Egendekning arbeidsplasser Antall nyetableringer Overlevingsgrad etter 1 3-5 år www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 77 www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik www.facebook.com/larvikkommune 15.11.2013 78 78 39
Re og Holmestrand Kommunene i 3K har en årlig vekst på 1,5%, med en bærekraftig demografisk sammensetning 40
Hva skal til for å nå befolkningsmålet, som snittet? Holmestrands fødselsbalanse siste ti år: 0 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 Holmestrand: Norge (MMMM): Befolkning 1,5 Fødselsbalanse 0,0 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 1,5 +0,7 Netto innflytting 0,8 Det legges til grunn at Holmestrands nettoinnflytting vil være 0,7 prosentpoeng av folketallet over landet som helhet Hva skal til for å nå befolkningsmålet, som snittet? Res fødselsbalanse siste ti år: 0,5 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 Re: Norge (MMMM): Befolkning 1,5 Fødselsbalanse 0,5 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 0,9 +0,2 Netto innflytting 0,8 Det legges til grunn at Re s nettoinnflytting vil være 0,4 prosentpoeng av folketallet over landet som helhet 41
2000 2000 2001 2001 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 15.11.2013 Relativ flytting Holmestrand: Gjennomsnitt siste årene: 0,1 % Målsetting: 0,7 % 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3 Holmestrand Relativ flytting Re: Gjennomsnitt siste årene: -0,2 % Målsetting: 0,2 % 1,2 0,8 0,4 0,0-0,4-0,8-1,2 Re -1,6-2,0 42
Hvordan passer dette inn i attraktivitetsmodellen? 125 120 115 110 Re Norge Holmestrand 122,1 114,4 105 100 Arbeidsplassutvikling i Holmestrand og Re 95 90 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 94,3 Holmestrand: Men arbeidsplassveksten har vært mye lavere enn landsgjennomsnittet. Derfor har nettoflyttingen bare vært 0,1 til tross for høy attraktivitet Nettoflytting Mål:+0,7 Historisk: 0,1 Vil kunne oppnå målet, selv med nøytral næringsattraktivitet framover, dersom bostedsattraktiviteten beholdes. Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt -1,1 Arbeidsplasser -2,2 Næringsliv -1,6 Andre forhold +0,3 Struktureffekt: +0,4 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Det har vært sterk nedgang i offentlige arbeidsplasser. Holmestrand har også hatt spesielt stor andel av næringslivet i nedgangsbransjer Hvis arbeidsplassveksten er som landsgjennomsnittet, må Holmestrand være attraktiv, tilsvarende +0,3. Attraktivitet i snitt siste årene +0,5 43
Re: Arbeidsplassveksten har vært god, men mye av effekten på flytting flyter over til nabokommuner (Holmestrand) Nettoflytting Mål:+0,2 Historisk: -0,2 Med sin gode fødselsbalanse, vil det være forholdsvis lett for Re å oppnå sine målsettinger. Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt -0,9 Arbeidsplasser +0,7 Næringsliv +1,1 Andre forhold -0,2 Struktureffekt: +0,4 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten har vært god, til tross for negativ struktureffekt, som tyder på høy næringsattraktivitet. Hvis arbeidsplassveksten er som landsgjennomsnittet, trenger ikke Re å være attraktiv. Attraktivitet i snitt siste årene har vært -0,4 Lykke til Holmestrand og Re! 44
Telemark 89 45
Bø 46
Notodden Tinn 47
Skien MÅL 48
Hovedmål for befolkningen i Skien Boligbyggingen skal baseres på en høy vekst i befolkningen, dvs. årlig 1% (kommuneplanens arealdel 2007 2020 - rulleres nå) Befolkningsveksten i Skien skal ligge over landsgjennomsnittet Absolutte mål kilde SSB Hovedmål for befolkningen i sentrum: I 2020 har Skien sentrum 2000 nye beboere og andelen unge og barnefamilier har økt Absolutte mål 49
Indikatorer Fysisk avgrensning av sentrum SSB` tall for bosatte og fordeling på alder Hovedmål for arbeid/næringsutvikling i Skien Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke oss nye innbyggere, nye bedrifter og være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Relativt mål Indikatorer Har definert indikatorer for alle delmålene Delmål 4 er utdypet 50
Hovedmål for arbeid/næringsutvikling i sentrum I 2020 er det fler som jobber i sentrum Indikatorer Fysisk avgrensing av sentrum Antall arbeidsplasser hentet fra SSB I 2020 er det flere som handler i sentrum Indikatorer Fysisk avgrensing av sentrum Omsetning i sentrum, hentet fra SSB Spørreundersøkelse om handlevaner i sentrum Antall ledige lokaler i første etasje Porsgrunn 51
103 Porsgrunn 52
Kommunen ønsker en befolkningsvekst minst lik landsgjennomsnittet. Hva skal til for å nå befolkningsmålet, som snittet? Porsgrunns fødselsbalanse siste ti år: 0 mot Norge: 0,35 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 Porsgrunn: Norge (MMMM): Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,1 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 1,2 +0,4 Netto innflytting 0,8 Det legges til grunn at Porsgrunns nettoinnflytting vil være 0,4 prosentpoeng av folketallet over landet som helhet 53
Relativ flytting Porsgrunn: 1,2 0,8 Porsgrunn Gjennomsnitt: -0,1 % 0,4 Målsetting: 0,4 % 0,0-0,4-0,8 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hvordan passer dette inn i attraktivitetsmodellen? 54
Porsgrunn: Men arbeidsplassveksten har vært mye lavere enn landsgjennomsnittet. Derfor har nettoflyttingen vært -0,1 Nettoflytting Mål:+0,4 Historisk: -0,1 Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt -0,5 Arbeidsplasser -1,4 Næringsliv -1,6 Andre forhold -0,1 Struktureffekt: +0,5 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Men arbeidsplassveksten trenger bare å være lik landsgjennomsnittet for å oppnå befolkningsmålet. Men da vil det enten bli mer utpendling, eller lavere sysselsettingsandel Hvis arbeidsplassveksten er som landsgjennomsnittet, trenger ikke Porsgrunn å være attraktivt som bosted for å oppnå MMMM. Porsgrunn har vært attraktive i snitt siste ti år +0,0 Arbeidsplassutvikling i Porsgrunn, sterke svingninger, men mange år med nedgang: 4,0 Arbeidsplasser totalt 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0 55
Arbeidsplassutvikling i Porsgrunn: Det er privat sektor i Porsgrunn som skaper variasjonene i arbeidsplassveksten. 6,0 4,0 2,0 0,0 Arbeidsplasser totalt Arbeidsplassvekst privat sektor Porsgrunn har mye basisnæringer, industri og teknologiske tjenester. -2,0-4,0-6,0 Etter hvert bedre vekst-struktur i Porsgrunn. Porsgrunn er nr. 13 av de 428 kommunene når det gjelder teknologiske tjenesters andel av samlet sysselsetting. Basisnæringer Porsgrunn 56
Lykke til Porsgrunn! Buskerud 114 57
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ELI LUNDQUIST Skien, 6-8.11.2013 Innspill på spørsmål til case-samling 7.11.2013 fra Bfk: 1. Har Bfk hovedmål for befolkningen i Buskerud? Ingen absolutte eller relative mål. Bfk sitt mål er å være tilrettelegger for å A) opprettholde befolkningsgrunnlaget i utkantstrøk B) øke befolkningsvekst i tettbygde strøk Utfordring: Buskerud er et splittet fylke med distriktsprofil i nordlig del og byprofil i sørlig del. 2. Har Bfk hovedmål for arbeids- og næringsutvikling? Ingen absolutte eller relative mål. Verktøy: Regional Planstrategi som sier vi skal stimulere til vekst, men uten konkrete mål. Mer konkrete mål i egne strategier (ex. FoU, reiseliv, kultur), satsinger og programmer, inkl. Buskerudbyen. 58
Ringerike Ringerike kommune MÅL Kommunal planstrategi, vedtatt 20.06.13 Tre satsingsområder: Befolkningsutvikling Næringsutvikling Effektiv arealdisponering 59
Ringerike kommune MÅL Gjeldende samfunnsdel: Visjon og mål Ringerike kommune Handlingsprogram 2013-2016 120 60
Ringerike kommune 121 Gol 61
Kongsberg Kommuneplan 2020 - tre satsingsområder 1 Natur, miljø og bærekraftig utvikling. 2 Næringsutvikling, vekst og attraktivitet. 3 Kommunale tjenester, livskvalitet og levekår, med vekt på barn og unges oppvekstmiljø 62
Mål om befolkningsutvikling Ambisjon: Kongsberg 40 000 2 % årlig vekst i befolkningen legges ti lgrunn for dimensjonering av infrastrukturen i planperioden Mål 1. Kongsberg kommune skal ha et næringsliv og innbyggere som er miljøbevisste i forhold til egen praksis og egne handlinger. Reduksjon av biltrafikk i sentrum Øke andelen reisende med kollektivtransport Velfungerende transportinfrastruktur 63
Mål 2 Kongsberg skal videreutvikle gode rammevilkår for næringslivet Økt bredde i næringslivet Attraktivt sentrum Boligbygging større volum og mangfold Styrke Kongsbergs omdømme Legge til rette for aktiv innbyggerdeltakelse i samfunnsutviklingen Mål 3. Den enkelte innbyggers behov for tjenester skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og faglig forsvarlig måte. Kapasitet og nivå på tjenester i forhold til befolkningsvekst og forventninger Flest mulig i alle aldre skal mestre sin egen livssituasjon Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsearbeid til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsearbeid 64
Mål 4. Kongsberg kommune skal være nyskapende og produktiv med høy kvalitet på tjenestene Effektiv og kompetent kommuneorganisasjon Utvikle nye konsepter i samhandling med andre Bidra til et godt lokaldemokrati Målbare mål og indikatorer Målbare mål med indikatorer settes på enhetsnivå. F eks : 250 nye boenheter i året Måles årlig 65
Drammen 132 66
Drammen Naturbania: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Befolkningsmål: Drammen sier ja til vekst ikke fordi befolkningsvekst er et mål i seg selv, men fordi veksten gir muligheter når det gjelder å utvikle Drammen til å bli en enda bedre by. Ikke selvstendig mål om befolkningsvekst, men SSBs prognose legges til grunn 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Årlig vekst MMMM 0,5 0,0 Årlig befolkningsvekst i prosent av folketallet. 67
Arbeidsplassmål: Hovedmål: Drammen og regionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere. Langsiktige mål: 1. Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser. 2. Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå. 3. Etablering av et nytt sykehus med områdefunksjoner i eller nær Drammen. 4. Utdanningstilbudet skal søke samarbeid med lokalt næringsliv. 5. Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere. Innebærer en arbeidsplassvekst som er 0,6 % over landsgjennomsnittet. Vekst i offentlig sektor Relativ vridning mot bransjer som krever kompetanse. Analyser kommer! Hva skal til for å nå befolkningsmålet, SSBs MMMM? Drammens fødselsbalanse siste ti år: 0,28 mot Norge: 0,35 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 Drammen: Norge (MMMM): Befolkning 1,9 Fødselsbalanse 0,4 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 1,5 +0,7 Netto innflytting 0,8 Det legges til grunn at Drammens nettoinnflytting vil være 0,7 prosentpoeng av folketallet over landet som helhet 68
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 15.11.2013 Relativ flytting Drammen: Gjennomsnitt: 0,5 % Målsettinger: 0,7 % 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1 Drammen, relativ flytting Hvordan passer dette inn i attraktivitetsmodellen? 69
Drammen: Men arbeidsplassveksten har vært lavere enn landsgjennomsnittet. Derfor har nettoflyttingen vært 0,5 Nettoflytting Mål:+0,7 Historisk: +0,5 Drammen må dermed «kvele» sin bostedsattraktivitet for å få en balansert utvikling! Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt 0 Arbeidsplasser -0,4 Næringsliv -0,7 Andre forhold -0,1 Struktureffekt: +0,8 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet For at arbeidsplassveksten skal tilsvare halvparten av befolkningsveksten, må den være på +0,6. Må bli betydelig mer næringsattraktiv! Men da vil innflyttingen øke ytterligere, hvis ikke bostedsattraktiviteten reduseres, f eks gjennom restriksjoner på boligbygging Hvis arbeidsplassveksten er som landsgjennomsnittet, trenger ikke Drammen å være attraktivt som bosted for å oppnå MMMM. Drammen har vært attraktive i snitt siste ti år +0,3 Som prognosen MMMM Befolkningsvekst Fødselsbalanse Nytt sykehus Styrket høyskole Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 70
Lykke til Drammen! 71