DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15 Overgang til kommunale lav - og nullutslippsbiler ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Det iverksettes en bilpolicy som sikrer at kommunens tjenestebiler avgir så lave utslipp av miljø- og klimaskadelige stoffer som mulig. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Osmund Kaldheim rådmann Kari Høyer kommunaldirektør
... Sett inn saksutredningen under denne linja Overgang til kommunale lav - og nullutslippsbiler Bakgrunn og hensikten med saken I forbindelse med økonomiplan 2015 2018 vedtok bystyret: Forslag 5 Lav- og nullutslipps tjenestebiler Rådmannen bes fremme sak om overgang til kommunale lav- og nullutslippsbiler i 2015. Om lav- og nullutslippsbiler Hensikten med å gå over til lav og nullutslippsbiler er todelt: - Lavere utslipp av lokalt forurensende utslipp, i første rekke NOx og svevestøv. - Lavere utslipp av klimagasser, d.v.s. CO 2. Drammen har periodevise problemer med høy konsentrasjon av NOx og svevestøv i bylufta, noe som i stor grad skyldes utslipp fra biltrafikk. Forurensningsnivåene gir helseplager for en betydelig del av befolkningen i de berørte områdene. Det er mange ulike måter å beregne utslippene av CO 2, blant annet avhengig av om en avgrenser seg til lokale utslipp, eller også inkluderer produksjon av kjøretøy og fremdriftsenergi (drivstoff eller elektrisitet). Beregninger av miljøgevinster inngår ikke i saksutredningen. Status for dagens kommunale tjenestebilflåte Med bakgrunn i tall innhentet fra kommunens forsikringsselskaper, utgjør Drammen kommunes tjenestebilflåte ca. 175 kjøretøyer. Lastebiler og arbeidsmaskiner er holdt utenom. Tilsvarende gjelder også kjøretøy eiet av interkommunale samarbeid (IKS) som Drammen kommune deltar i. Samarbeid etter kommunelovens 27 der Drammen kommune er vertskommune er inkludert i tallmaterialet. Bilflåten fordeler seg som vist i tabellen. Variabler Stk. Antall leaset 145 Antall eiet (kjøpt) 30 Antall personbiler 129 Antall varebiler 46 Antall bensin og dieselbiler 142 Antall hybridbiler 29 Antall elbiler 4 Kommunens fem største bileiere: Bileier Personbiler Varebiler Totalt Helse, sosial og omsorg 88 11 99 Drammen Drift KF 13 10 23 Drammen Eiendom KF 2 11 13 Senter for oppvekst 11 0 11 Drammensregionens IKT 0 8 8 Sum 114 40 154
Ca. 88 % av kommunens bilflåte disponeres av de fem største bileierne. Saksutredning Ladbare alternativer til dagens bilflåte Dagens tilbud av elbiler innen personbilsegmentet dekker persontransport med oppgitt kjørelengde på 80 240 km pr. lading. Rekkevidden varierer med utetemperatur, terreng, gjennomsnittshastighet og kjørestil. Transporter som krever firehjulsdrift kan i dag ikke dekkes med elektriske biler innenfor kostnaden av dagens bensin/diesel- drevne biler med firehjulstrekk. Ei heller transport som krever kjøring med tilhenger. I varebilsegmentet finnes det gode alternativer for de lettere transportbehovene. Eksempelvis benytter Posten Norge 900 elektriske varebiler i sin postdistribusjon på ruter i tettbygde strøk med mellomlange ruter. Totalt har Posten Norge 3700 ruter fordelt over hele landet. Definisjoner av lav- og nullutslipp med tilhørende biltyper er gitt i vedlegg; Definisjoner og begrepsavklaring. Infrastruktur Ladbare biler krever ladestasjoner der bilene kan lades effektivt i forhold til bruken av bilen. Det finnes ladestasjoner som dekker kommunens ulike behov. Veiledende priser for enkeltinstallasjoner av aktuelle ladestasjoner varierer fra ca. 12.000 kroner for en hjemmeladestasjon med 3,7 kw effekt til en flexiladestasjon med 2 x 22 kw effekt (to biler kan lade samtidig) til ca. 40.000 kroner. Ved koordinerte anbud vil stykkprisen etter all sannsynlighet reduseres merkbart. Eksisterende rammeavtaler for anskaffelse av kommunale tjenestebiler Drammen kommune er gjennom BTV- innkjøpssamarbeid tilsluttet rammeavtale for leasing av biler. Denne dekker også leasing av lav- og nullutslippsbiler. Det foreligger ikke rammeavtale for kjøp av biler. Hvert kjøp gjennomføres som ordinære anskaffelseskonkurranser etter reglene om offentlige anskaffelser. Bilpolicy og retningslinjer for anskaffelse av kommunale tjenestebiler. Rådmannen anbefaler at det iverksettes bilpolicy med retningslinjer for hvordan tjenestebiler skal anskaffes. Retningslinjene anbefales bygget på prinsippet om at det skal velges den bilen som gir de laveste miljøbelastningene og dekker transportbehovet på en effektiv og økonomisk forsvarlig måte. Med utgangspunkt i dagens teknologi, vil dette bety at det velges elbil. Sekundært plug-in hybrid eller hybridbil. Kan ikke noen av disse bilene dekke behovet, velges bensinbil med det totalt laveste utslippet i forhold til ytelsen transportbehovet krever. Kan ingen av de overnevnte bilene dekke transportbehovet, kan dieselbil benyttes. Retningslinjene bygges inn i kommunens bestillingsrutiner for leasing og kjøp av biler og oppdateres løpende i forhold til utviklingen på området. Leverandørene instrueres i å følge disse ved anbefaling av tjenestebil. Økonomisk vurdering Det er utarbeidet et anslag for eventuelle økonomiske gevinster ved konvertering til elbiler. Det er ikke gjort beregninger av besparelser ved å bytte konvensjonelle biler inn i nye konvensjonelle biler med lavere utslipp eller hybridbiler til plug-hybridbiler. Gevinstforskjellen mellom for eksempel innbytte av dieselbil til elbil og hybridbil til elbil er innregnet i anslaget. Leasing er lagt til grunn som finansieringsform, siden det er den klart mest benyttede finansieringsordningen av kommunens person og varebiler. Kjøp av elbil vil også være økonomisk fordelaktig, sammenlignet med
tilsvarende konvensjonelle biler grunnet dagens avgiftspolitikk og lavere drivstoffutgifter, men er ikke lagt inn i dette anslaget. Gjennomførte undersøkelser viser at med bakgrunn i dagens transportbehov, kan i overkant av 60 biler så langt byttes ut i elbiler. Majoriteten av eksisterende leasingavtaler går ut i 2016 og 2017. Investeringsbehov i ladestasjoner for disse 60 bilene anslås til ca 900.000 kroner. Det er forutsatt at hovedandelen av konverteringen og investeringen i ladestasjoner gjennomføres i 2016 og 2017. For fireårsperioden 2016 2019 anslås en årlig besparelse i driftsutgifter (leie og drivstoffutgifter) for leasede elbiler til gjennomsnittelig 230.000 kroner for de ca 60 bilene til sammen. Regner man inn investeringen i ladestasjonene, sitter man igjen med en total gevinst på 67.000 kroner ved utgangen av 2019. Det vil si at investeringen er tilbakebetalt på i underkant av fire år. Etter denne tid anslås besparelsene til ca. 280.000 kroner pr. år for disse bilene. Usikkerhet i anslaget Anslaget er basert på at leietaker ikke faktureres moms på leien. Leietakere har ikke fradragsrett for mva, hverken for leie av elbil eller bensin/dieselbil. Mva på leien er derfor en kostnad for leietaker. Stortinget gikk i 2014 inn for å innføre mva-fritak ved leasing av elbiler, men gjennomføring av lovendringen ble satt på vent i påvente av ESAs vurdering. ESA har godkjent lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2015 og vil vare frem til 1. januar 2018. Lovendringen går ut på at elbiler og bensin/dieselbiler nå forskjellsbehandles, ved at utleie av elbiler fritas for mva ut til kunde, mens bensin/dieselbiler fortsatt må faktureres med mva på leiefakturaen. Fordi leietaker av elbil ikke vil får mva på leiefaktura, fjernes mva-kostnaden for leietaker, og det er dermed mva-messig gunstigere å leie elbil enn bensin/dieselbil. Hvor lenge mva-fritaket for kjøp og leasing av elbiler vil vare utover 2017 er foreløpig ukjent. Det forventes at dersom hele eller deler av fritaket fjernes fra kjøp, vil dette også gjelde leasing. Hva dette vil si for allerede inngåtte avtaler er foreløpig uklart. Dersom avgiftsfritaket helt eller delvis bortfaller og det samtidig ikke gjøres endringer av de samlede avgiftene på konvensjonelle biler, er det overveiende sannsynlig at det ikke lenger vil være økonomisk lønnsomt verken å kjøpe eller lease elbiler. Rådmannens vurdering Potensialet for konvertering til elbil er trolig større enn disse 60 bilene på sikt. Det er grunn til å tro at elbilandelen i kommunens tjenestebilpark vil øke gjennom erfaring i bruk av elbiler, den bilteknologiske utviklingen og tydelige retningslinjer for valg og anskaffelse av tjenestebiler. En overgang til elbiler eller andre null- og lavutslippsbiler, der slike biler dekker transportbehovet, vil med dagens avgiftsmodell være miljømessig, økonomisk og omdømmemessig fordelaktig. Gitt regjeringens klimamål, problematikken rundt lokal luftforurensning i byene og befolkningens holdninger til klimautfordringene, anses det som lite sannsynlig at fremtidige avgiftsmodeller vil bidra til at null- og lavutslippsbiler ikke lenger vil være konkurransedyktige.
Konklusjon Rådmannen anbefaler at det iverksettes bilpolicy med retningslinjer for valg og anskaffelse av tjenestebiler med den hensikt at kommunens tjenestebiler avgir så lave utslipp av miljø- og klimaskadelige stoffer som mulig. Eventuelle investeringer i ladestasjoner behandles 1. tertial 2016. Vedlegg: Definisjoner og begrepsavklaring... Sett inn saksutredningen over denne linja
Vedlegg: Definisjoner og begrepsavklaring Definisjonene dekker utslipp som direkte følge av bruken av bilen. Lavutslipp: Mindre enn 100 gram CO2 per kilometer. Maksimum 5 milligram partikler per kilometer, jf. miljøfakta.no. Nullutslipp: Ingen utslipp, eller kun vanndamp Lavutslippsbiler: Følgende biltyper er anses som lavutslippsbiler: Bensin/dieselbiler: Biler med forbrenningsmotorer basert på fossilt drivstoff med utslipp under verdiene i definisjonen av lavutslipp. Til tross for en rivende utvikling av konvensjonelle biler, anses det allikevel ikke som tilstrekkelig å basere seg kun på denne motorteknologien om man skal støtte opp under regjeringens klimamål. Hybridbil : Hybridbil som bruker både forbrenningsmotor og elektrisk motor som kraftkilde. Forbrenningsmotoren lader batteriet til den elektriske motoren. Den elektriske motoren benyttes i lave hastigheter. Ved høyere hastigheter tar forbrenningsmotoren over. Hybridbilen har gjennomgående lavere utslipp enn ordinære diesel- eller bensinbiler. Plug-in hybrid bil. Den skiller seg fra andre hybridbiler ved at batteriene kan lades fra strømnettet i tillegg til at de kan lades fra bilens egen generator når den kjører på fossilt drivstoff. Har gjennomgående lavere utslipp enn hybridbiler. Nullutslippsbil: Elektrisk bil (elbil). Den drives fram av en elektrisk motor som henter kraften fra ett eller flere batterier som lades fra strømnettet. Det er null utslipp forbundet med bruken av bilen. Hydrogenbil. Den har betydelig større rekkevidde (400 800 km) på en tank, sammenliknet med elbiler som normalt har en rekkevidde på 100-200 km pr. lading. Dagens hydrogenbiler er basert på brenselcelleteknologi som konverterer hydrogengassen til anvendbar energi og slipper kun ut vanndamp. Det er fortsatt ikke utviklet kommersielt akseptabel brenselcelleteknologi som gjør det mulig å konkurrere med elbiler. Infrastrukturen for fyllestasjoner for hydrogen er lite utviklet foreløpig. Den anses for tiden ikke som et reelt alternativ til kommunens konvensjonelle tjenestebiler i dag.