Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel"

Vebjørn Bjerke
8 år siden
Visninger:

1 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff til vegtransport har økt jevnt fra 196. Det har imidlertid vært betydelige endringer både i bensinkvaliteter og i fordelingen mellom bensin og avgiftspliktig autodiesel. Forbruket har flatet ut de siste årene, til tross for vekst både i antall biler og økt godstransport på vei. Det skyldes mer energieffektive biler. Salg av bensin og autodiesel Figur 1 viser salg av bensin og diesel. Salget av bensin var høyest i 199. Deretter avtok det litt, for så å falle kraftig fra 24. Den kraftige nedgangen skyldes en overgang til dieselbiler i det norske markedet. Salget av avgiftspliktig autodiesel har vokst kraftig. Som figuren også viser, har forbruket av bensin og autodiesel vært stabilt de siste årene, fra 27. Dette skyldes at bilparken har blitt stadig mer energieffektiv. Transportarbeidet har økt de senere årene. I 1994 ble det innført en dieselavgift på autodiesel til veiformål (senere veibruksavgift) og en grunnavgift på anleggsdiesel. Disse to produktene er tilnærmet like. For å kunne skille mellom dem ved avgiftsmessig kontroll ble anleggsdiesel og andre produkter som ikke går til veiformål, derfor tilsatt farge og et merkestoff. Tidligere var det installert km-tellere i dieselbiler, og det ble betalt en km-avgift. Før 1994 er det derfor ikke noe skille mellom autodiesel og anleggsdiesel. Figur 1. Salg av bensin og diesel 6 5 Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel Kilde: Petroleumsstatistikken, SSB Norsk Petroleumsinstitutt, Postboks 719 Majorstuen, N-37 Oslo Besøksadresse: Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27 Tlf E-post: adm@np.no Web: Org. nr:

Det har imidlertid vært betydelige endringer både i bensinkvaliteter og i fordelingen mellom bensin og avgiftspliktig autodiesel.

2 biler Overgang til dieselbiler og elbiler Bestanden av personbiler og andre mindre biler har økt jevnt, ref. figur 2. Fra midten av 9-tallet økte salget av mindre dieselbiler fordi dieselmotorene var blitt betydelig bedre og dermed mer populære. Fra januar 27 ble det innført en CO 2-komponent i engangsavgiften som medførte at dieselbiler ble relativt rimeligere. Andelen personbiler med dieselmotor steg raskt. I årene 27 til og med 211 lå andelen dieselbiler mellom 73 og 76 % av de nyregistrerte personbilene. Trenden snudde i 212 etter utspillene om mulig kjøreforbud for biler med dieselmotor på de mest forurensede dagene i Oslo og enkelte andre store byer. I 212 var andelen personbiler med dieselmotor falt til 64 % og i % av de nyregistrerte personbilene. Gruppen "Annet" omfatter el-biler, hydrogen og LPG-biler Figur 2. Bilbestand, mindre biler Annet Dieselbiler Bensinbiler Kilde: OFV Figur 3. Fordelinbg av nybilsalget 215 Bensin Diesel El Hybrid Plugin hybrid Annet % 7 % 5 % 3 % 17 % 41 % Kilde OFV 2 / 6

Fra januar 27 ble det innført en CO 2-komponent i engangsavgiften som medførte at dieselbiler ble relativt rimeligere. Andelen personbiler med dieselmotor steg raskt.

3 Mill personkm Figur 3 viser fordelingen av nybilsalget i 215. Bestanden andre typer biler var liten i 213, men økte kraftig i 214 og 215. Det ble i 214 solgt 18 9 elbiler og i Antall elbiler utgjorde i % av salget av nye personbiler. Innenlands transportarbeid Antall passasjerkilometer har økt med 46 % fra 199. Fordi biltrafikken dominerer er det vanskelig å se endring i markedsandelene til de forskjellige transportmåtene, jfr. figur 4. Innen kollektiv persontrafikk har imidlertid antall passasjerkilometer med tog økt med 69 % og forstadsbaner med 79 %. At markedsandelen ikke øker i særlig grad skyldes at antall reisende fortsatt utgjør bare en liten del av den totale persontrafikken. Markedsandelene til veitrafikken har falt med 1,6 %, mens fly har økt med 1 % og jernbane mv har økt med,8 %. Godstransporten er målt i tonnkilometer, det vil si antall kilometer kjørt multiplisert med godsmengden. Som figur 5 viser, har alle transportformer økt, men det har ikke skjedd noe overføring av godstransport fra vei til sjø og bane. Jernbanens andel av godstransporten har falt fra 9 % i 199 til 6 % i 214, godstransport til sjøs har falt fra 48 % til 41 %. Veitransporten har økt fra 43 % til 53 %. Siden 27 har personbiltrafikken økt med 9 % og godstrafikken med bil med 18 %, til tross for at drivstofforbruket har vært omtrent konstant. Dette skyldes i hovedsak mer effektive biler. Figur 4. Persontransport etter transportmåtel 9 8 Lufttransport Veitransport Jernbane Sjøtransport Kilde: SSB 3 / 6

Fordi biltrafikken dominerer er det vanskelig å se endring i markedsandelene til de forskjellige transportmåtene, jfr. figur 4.

4 Tonnkm Figur 5. Godstransport fordelt på transportmåte. Jernbanetransport Veitransport Sjøtransport Kilde: SSB Forbruk av bensin og autodiesel fordelt på formål Forbruket av autodiesel i mindre biler er nå like stort som forbruket i tungtransport, ref. figur 6. Andre lette kjøretøy står for ca. 2 %. Bensin går i all hovedsak til personbiler, ref. figur 7. Nest største gruppe er småbåter. Om lag 9 % av solgt bensin går til andre formål enn veitransport. Figur 6. Avgiftspliktig autodiesel fordelt på kjøretøygrupper % 41 % Personbiler Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøy 2 % Kilde: CO2-utslipp, SSB 4 / 6

formål Forbruket av autodiesel i mindre biler er nå like stort som forbruket i tungtransport, ref. figur 6. Andre lette kjøretøy står for ca. 2 %.

5 1 % 3 % 2 % Figur 7. Bensin fordelt på brukergrupper % 6 % 1 % 2 % Personbiler - bensin Andre lette kjøretøy - bensin Tunge kjøretøy - bensin Motorsykler Mopeder Småbåter 84 % Snøscooter Motorredskaper: bensin Kilde: CO2-utslipp, SSB Endring av bensinkvalitet Figur 8 viser bensinsalget fordelt på kvaliteter. Fram til 1985 ble det solgt to kvaliteter, såkalt normalbensin (95 oktan) og super (98 oktan). Begge disse produktene var tilsatt bly for å sikre gode kjøreegenskaper. Men fra 1985 ble normalbensinen erstattet med blyfri 95 oktan. Dette skyltes at flere biler kunne bruke blyfri og etter hvert kom biler med katalysator som bare kunne bruke blyfri bensin. Omleggingen medførte at salget av blyet 98 oktan i første omgang økte fordi en del biler som tidligere hadde brukt 95 oktan, ikke kunne eller ønsket å bruke blyfri bensin. I 1986 ble det innført et avgiftsmessig skille mellom blyholdig og blyfri bensin. Satsen var kr 1,72 pr. liter for blyfri og kr 1,92 pr. liter for blyholdig. Dette bidro til overgang til blyfri bensin: I 1986 ble all 95 oktan blyfri. Salget av blyfri 98 oktan ble introdusert i 1989 og fikk raskt økt markedsandel. I en periode ble det solgt både blyet og blyfri 98-oktan. Samlet økte slaget av blyfri bensin, og salget av blyholdig 98 oktan ble faset ut. I 1993 startet ett selskap salg av bensin der blyet ble erstattet av kalium, andre fulgte etter. Vi har ikke statistikk for dette produktet før Produktet hadde kort levetid da biler med katalysator ikke kunne bruke denne kvaliteten. Salget av blyfri 98 oktan utgjorde bare 2,6 % av det totale bensinsalget i / 6

bensinkvalitet Figur 8 viser bensinsalget fordelt på kvaliteter. Fram til 1985 ble det solgt to kvaliteter, såkalt normalbensin (95 oktan) og super (98 oktan).

6 Mill liter Figur 8. Bensin fordelt på kvaliteter 3 25 Blyerstattet 98 blyfri 95 blyfri Super Normal Kilde: Petroleumsstatistikken, SSB 6 / 6

Like dokumenter

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff