Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO
|
|
- Mari Lund
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VEI OG SAMFUNN 2018
2 Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO Redaktør: Oda Nordheim Telefon: E-post: Foto: OFV og Bo André Bergan Produksjon: Kilde oppgis ved bruk.
3 Forord Vei og Samfunn 2018 Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. Å bygge bedre veier er en investering i bedre levekår for alle det er en investering i framtiden. Bedre veier vil redusere både risikoen for, og omfanget av trafikkulykker. I tillegg gir et bedre veinett en mer effektiv trafikkavvikling med mindre tidstap for hver enkelt trafikant. Norge står fortsatt overfor betydelige utfordringer når det gjelder veisektoren. Utbyggingen av det norske veinettet har ikke i stor nok grad sikret en effektiv og trygg veitransport. I tillegg er veiforfallet så stort, at det mange steder spesielt på fylkesveinettet er for stor risiko for en trafikkulykke. Kostnadene til utbedring er så høye, at det er behov for et krafttak for å fjerne forfallet. I årene som kommer vil veitransporten øke kraftig, og satsing på et moderne, sikkert og effektivt veinett er viktigere enn noen gang. Det er altså nok av oppgaver å ta fatt på. For OFV er det viktig at debatten om samferdselspolitikken bygger på fakta. Derfor har vi samlet opplysninger om veinettet og andre forhold i skjæringspunktet mellom vei og samfunn som kan bidra inn i debatten på forskjellig vis. Rapporten er ment som et oppslagsverk til bruk både i faglig og politisk arbeid med veisaker. Vennlig hilsen Øyvind Solberg Thorsen Direktør 3
4 4
5 Innhold Kapittel 1 Kjørelengder, veilengder, veiindeks Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Gjennomsnitt pr. kjøretøy Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer, Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i prosent) Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i prosent) Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2017, fylkesvis Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Gang og sykkelvei, km. pr. fylke Veitrafikkindeksen for 2017, landstotal Veitrafikkindeksen for 2017, landsdeler Veitrafikkindeksen , fylker 23 Kapittel 2 Offentlige inntekter og utgifter, regulativ Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. mva.) i mill. kr Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Statens utgifter til veiformål Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy 31 Kapittel 3 Transport og trafikkarbeid Innenlands persontransport etter transportmåte , millioner passasjerer Innenlands persontransport etter transportmåte , millioner passasjerkilometer Innenlands godstransport, etter transportmåte , millioner tonn Innenlands godstransport, etter transportmåte , millioner tonnkilometer Innenlands godstransport inkl. kabotasje, etter transportmåte , millioner tonn Innenlands godstransport inkl. kabotasje, etter transportmåte , millioner tonnkilometer Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland
6 Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportytelser for godsbiler Nasjonal leie- og egentransport Nasjonal leie- og egentransport Oversikt over total fergetrafikk Fergetrafikken i Fergetransport mellom Norge og utlandet Campingstatistikk Kapittel 4 Førerkort Førerkortklasser / definisjoner, kjøring i Norge Krav til alder for førerkort / øvelseskjøring Avlagte førerprøver for motorkjøretøyer Antall førerkort i Norge og antall førstegangsutstedte førerkort i Kapittel 5 Drivstoff, varehandel Leveranse av petroleumsprodukter i Norge (tall i mill. liter) Statens avgifter på bensin pr. 1/ (øre pr. liter) Statens avgifter på autodiesel pr. 1/ (øre pr. liter) Utsalgspris i øre pr. liter for normalbensin i 0-sonen pr. 1/ Utsalgspris i øre pr. liter for bensin og dieselolje i 0-sonen Utsalgssteder for bensin, bensinstasjoner pr. 31/ Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall bedrifter Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall sysselsatte Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, omsetning (mill.kr.) 60 Kapittel 6 Kontroller, ulykker, miljø Periodisk kontroll av lette-, mellomtunge- og tunge kjøretøyer (PKK) 2017, antall Feil og mangler på kontrollerte lette kjøretøyer (PKK) 2017 (feilprosent) Andre typer kontroller , antall Periodisk kontroll av kjøretøy (PKK) Overlastgebyr og utstedte krav Reaksjonsformer ved ulike trafikkforseelser Registrerte krav hos Statens Innkrevingssentral, (beløp i 1000 kr) Brukstyverier av motorkjøretøy, antall anmeldte lovbrudd, Forseelser mot vegtrafikkloven, antall anmeldte lovbrudd, Veitrafikkulykker Veitrafikkulykker med personskade, og personer skadd eller drept i Personer skadd eller drept i , etter trafikantgruppe Personer drept i , etter alder og trafikantgruppe Personer drept i , etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe Utslipp til luft etter kilde 2016 (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Utslipp av klimagasser (mill. tonn CO2 ekvivalenter) Utslipp fra veitrafikken, CO 2 -utslippet for nye personbiler - fordelt på utslippsintervaller (tall i prosent) 74 6
7 Kapittel 7 Forsikring Motorvognforsikringer etter selskap, antall pr. 31/ Motorvognforsikringer etter selskap, bestandspremie pr. 31/ Antall meldte forsikringsskader og anslått erstatning Registrerte premier for motorvognforsikringer pr. 31/ , etter grupper 81 7
8 Tabell-kommentarer Statens utgifter til veiformål, inntekter fra motorvogner m.v. Statens utgifter til veiformål er for 2017 referert til kroner millioner. Det er imidlertid verdt å merke seg at det i tallene ikke inngår bevilgninger over Kommunal- og moderniseringsdepartementet budsjett til fylkesveier (øvrige riksveier) som ble overført til fylkene Av det totale statsbudsjettet utgjør utgiftene til veiformål en økende andel, referert i 2017 til 2,82 prosent. Statens avgiftsinntekter fra motorvogner med videre i 2017 ble i sum millioner kroner, ned 4,6 prosent. Innbetalte bompenger Fra 1991 og til og med 2017 har trafikkantene betalt inn nærmere 136,5 milliarder kroner i bompenger. Det har vært en markant økning både i bompengeinntekter og bompengeprosjekter de seneste årene. Kortere kjørelengder For personbiler gikk den gjennomsnittlig årlig kjørelengde igjen ned, fra kilometer per bil i 2016 til kilometer i I 2017 kjørte de dieseldrevne personbilene i gjennomsnitt kilometer, mens bensindrevne kjørte kilometer og elektriske kjørte per år. Den årlige kjørelengden for personbiler har vært relativ stabil gjennom mange år. Nyere personbiler har gjennomsnittlig lengre årlige kjørelengde enn de eldre. Også for 2017 er trekkbiler den kjøretøygruppen med lengst gjennomsnittlig årlig kjørelengde, kilometer, etterfulgt av drosjer med kilometer og busser med kilometer. Veinettet Den samlete lengden av offentlige veier og gater i Norge var per på kilometer, fordelt på kilometer riksveier, kilometer fylkesveier og kilometer kommunale veier. I løpet av de siste 10 årene har den totale veilengden økt med kilometer ( + 2,0 prosent). I Norge utgjorde motorveilengdene (ikke motortrafikkvei) 523,3 kilometer. per Det har vært en jevn økning i den samlede lengden av gang- og sykkelvei fra 2012 til Gang og sykkelvei langs fylkesvei har det siste året økt fra kilometer til kilometer, mens kommunal sykkelvei har økt fra kilometer til kilometer. Trafikkvekst i de aller fleste fylker Det var trafikkvekst i alle landsdelene i Østlandet hadde den sterkeste trafikkveksten i 2017 med 2,7 prosent. Kun Finnmark hadde trafikknedgang med en endring på -0.2 prosent. Vestfold fylke hadde den høyeste økningen med 3,2 prosent, mens Troms og Hordaland fylke hadde den laveste økningen med 0,1 prosent. For Norge totalt var det en økning på 1.1 prosent i 2017, og 0,6 prosent i Persontransport Veitransporten er fremdeles den klart dominerende transportmåten i Norge, som i alle andre utviklede land. Persontransporten i 2016 var totalt på millioner passasjerer. Veitransporten sto alene for millioner passasjerer, tilsvarende 95 prosent. Sjøtransporten sto for 53 millioner passasjerer (1,0 prosent), jernbanetransporten sto for 245 millioner passasjerer (4,0 prosent) og lufttransporten sto for 10 millioner passasjerer (0,2%). Godstransport Den innenlandske godstransporten var 425 millioner tonn i 2016, tilsvarende foregående år. I 1980 var tilsvarende tall 282 millioner tonn. Fastlandstransporten utgjorde 323 millioner tonn, hvorav veitransporten sto for 280 millioner tonn (86 prosent). Sjøtransport utgjorde 88 millioner tonn. Jernbanetransport har holdt seg stødig på 9 millioner tonn fra 2015 til Førerkort I 2017 avla personer førerprøve for motorkjøretøy i Norge. Det ble førstegangsutstedt førerkort til kvinner, og til menn i Per var det førerkort i Norge, kvinner, og menn. I disse tallene kan et førerkort gjelde for flere førerkortklasser. 8
9 Avgifter på bensin og diesel Statens avgifter på bensin per 1/ utgjør kroner 10,09 per liter, og kroner 8,69 per liter autodiesel. Den ordinære avgiften er høyere for bensin enn diesel, mens CO 2 -avgiften er høyere for diesel. Både bensin- og dieselavgiften kalles fra 2011: Veibruksavgift på bensin/diesel. Færre trafikkulykker I 2017 omkom 106 personer i veitrafikkulykker i Norge. Antallet lettere/alvorlig skadd i veitrafikkulykker gikk ned med 277 personer, fra i 2016 til i Antall ulykker med personskade gikk også ned, med 288 færre enn i De mest utsatte trafikantgruppene etter bilførere er bilpassasjerer, fører og passasjer på motorsykkel, fotgjengere, fører og passasjer på sykkel, og moped. Utslipp fra veitrafikken, andre kilder Veitrafikken forårsaker utslipp av skadelige stoffer til luft. Utslippene er betydelig redusert de senere årene både som følge av renere drivstoff og moderne renseteknologi (motorteknologi). Det totale utslippet av klimagasser, alle type kilder, var i ,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 9
10 10
11 KAPITTEL 1 KJØRELENGDER, VEILENGDER, VEIINDEKS 11
12 KAPITTEL 1 Innhold Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Gjennomsnitt pr. kjøretøy Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer, Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i prosent) Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i prosent) Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2017, fylkesvis Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Gang og sykkelvei, km. pr. fylke Veitrafikkindeksen for 2017, landstotal Veitrafikkindeksen for 2017, landsdeler Veitrafikkindeksen , fylker 23 12
13 Tabell Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler, Årlig Gjennomsnitt Gjennomsnitt Kjørelengde personbelegg reiselengde År pr. bil, km pr. vogn-km km. pr. tur ,00 14, ,10 14, ,10 14, ,10 14, ,20 14, ,22 15, ,22 15, ,18 15, ,14 15, ,10 15, ,06 15, ,02 15, ,00 15, ,98 15, ,96 15, ,94 14, ,92 14, ,90 13, ,88 13, ,87 13, ,86 13, ,85 13, ,84 13, ,83 13, ,82 13, ,82 13, ,82 13, ,81 13, ,80 13, ,79 13, ,78 13, ,77 13, ,77 13, ,77 14, ,77 14, ,76 14, ,75 14, ,74 14, ,74 14, ,70 13, ,70 13, Kilder: :TØI : SSB (Årlig kjørelengde) Gjennomsnittlig årlig kjørelengde Årlig kjørelengde (km.) 13
14 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjøretøygruppe Personbiler i alt Personbiler Drosjer Ambulanser Campingbiler Busser i alt Minibusser Busser Små godsbiler i alt Små lastebiler Små kombinerte biler Store kombinerte biler Små varebiler Store varebiler Store lastebiler i alt Lastebiler, 12 tonn, mindre Lastebiler, 12 tonn, over Trekkbiler Kjøretøy i alt Kilde: SSB Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjøretøygruppe Personbiler i alt , , , , ,5 - Personbiler , , , , ,2 - Drosjer 522,9 514,1 501,3 483,2 466,5 - Ambulanser 39,6 39,9 40,4 40,6 40,7 - Campingbiler 163,7 153,1 146,3 139,0 134,1 Busser i alt 583,1 572,1 564,3 570,3 577,5 - Minibusser 65,6 56,9 49,4 44,3 40,3 - Busser 517,5 515,2 515,0 526,1 537,2 Små godsbiler i alt 7 466, ,4 7265,4 7275,2 7322,7 - Små lastebiler 272,4 240,1 214,6 180,0 156,9 - Små kombinerte biler 349,2 292,1 248,5 210,4 173,9 - Store kombinerte biler 77,3 64,8 56,1 43,3 33,5 - Små varebiler 5 205, ,1 5133,0 5141,0 5157,3 - Store varebiler 1 561, ,3 1613,1 1700,7 1801,0 Store lastebiler i alt 1 932, ,5 1964,1 1977,7 2007,1 - Lastebiler, 12 tonn, mindre 50,2 47,8 45,9 42,8 40,8 - Lastebiler, 12 tonn, over 1 289, ,7 1284,0 1287,8 1312,6 - Trekkbiler 593,7 617,0 634,1 647,1 653,7 Kjøretøy i alt Kilde: SSB 14
15 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjøretøygruppe Personbiler i alt Bensin Diesel Elektrisk Andre drivstoff Busser i alt Bensin Diesel Elektrisk Andre drivstoff Små godsbiler i alt Bensin Diesel Elektrisk Andre drivstoff Store lastebiler i alt Bensin Diesel Elektrisk Andre drivstoff Kjøretøy i alt Bensin Diesel Elektrisk Andre drivstoff Kilde: SSB Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjøretøygruppe Personbiler i alt , , , , ,5 - Bensin , , , , ,8 - Diesel , , , , ,9 - Elektrisk , , ,7 - Andre drivstoff 118,8 314,5 17, , ,1 Busser i alt 583,1 572,1 564,3 570,3 577,5 - Bensin 4,4 3,2 2,6 1,7 1,5 - Diesel 546,2 536,0 525,6 526,7 530,2 - Elektrisk - - 0,3 0,2 0,3 - Andre drivstoff 32,6 32,9 35,8 41,7 45,5 Små godsbiler i alt 7 466, , , , ,7 - Bensin 453,8 375,9 316,9 268,4 230,5 - Diesel 7 004, , , , ,5 - Elektrisk ,4 17,8 28,9 - Andre drivstoff 8,2 17,3 4,6 5,2 6,9 Store lastebiler i alt 1 932, , , , ,1 - Bensin 0,2 0,1 0,1 0,1 - - Diesel 1 930, , , , ,8 - Elektrisk Andre drivstoff 2,6 3,8 5,4 6,4 7,2 Kjøretøy i alt , , , , ,8 - Bensin , , , , ,8 - Diesel , , , , ,4 - Elektrisk , , ,9 - Andre drivstoff 162,2 368,6 63, , ,7 Kilde: SSB 15
16 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, 2017 Alder på kjøretøyet Kjøretøygruppe I alt 0-4 år 5-9 år år år år 25 år + Personbiler i alt Personbiler Drosjer Ambulanser Campingbiler Busser i alt Minibusser Busser Små godsbiler i alt Små lastebiler Små kombinerte biler Store kombinerte biler Små varebiler Store varebiler Store lastebiler i alt Lastebiler, 12 tonn, mindre Lastebiler, 12 tonn, over Trekkbiler Kjøretøy i alt Kilde: SSB Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, 2017 Alder på kjøretøyet Kjøretøygruppe I alt 0-4 år 5-9 år år år år 25 år + Personbiler i alt , , , , ,6 964,4 466,8 - Personbiler , , , , ,1 955,4 454,3 - Drosjer 466,5 409,9 47,1 7,5 1,7 0,3 0,1 - Ambulanser 40,7 29,1 10,1 1,3 0,2 0,0 0,1 - Campingbiler 134,1-15,4 71,8 25,7 8,7 12,4 Busser i alt 577,5 277,4 240,5 39,4 10,1 4,9 5,1 - Minibusser 40,3 15,1 8,1 5,4 4,9 3,5 3,3 - Busser 537,2 262,3 232,5 34,0 5,3 1,4 1,8 Små godsbiler i alt 7 322, , , ,4 433,0 145,1 53,5 - Små lastebiler 156,9 42,7 42,7 38,4 21,3 7,5 4,2 - Små kombinerte biler 173, ,1 60,6 60,3 15,9 - Store kombinerte biler 33, ,3 14,8 4,6 5,8 - Små varebiler 5 157, , , ,4 261,0 53,5 21,9 - Store varebiler 1 801,0 787,0 636,6 277,2 75,2 19,2 5,8 Store lastebiler i alt 2 007, ,2 514,6 186,7 40,2 14,2 15,3 - Lastebiler, 12 tonn, mindre 40,8 17,1 11,5 6,7 2,3 0,9 2,3 - Lastebiler, 12 tonn, over 1 312,6 727,4 375,1 151,5 34,7 12,0 12,0 - Trekkbiler 653,7 491,7 128,0 28,5 3,2 1,3 1,0 Kjøretøy i alt , , , , , ,6 540,7 Kilde: SSB 16
17 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Gjennomsnitt pr. kjøretøy Kjøretøygruppe Kjøretøy Personbiler Busser Små godsbiler Lastebiler Fylke i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Norge i alt Kilde: SSB Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer, 2017 Kjøretøygruppe Kjøretøy Personbiler Busser Små godsbiler Lastebiler Fylke i alt, mill.km i alt, mill.km i alt, mill.km i alt, mill.km i alt, mill.km Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Norge i alt 45207, ,5 577,5 7322,7 2007,1 Kilde: SSB 17
18 Tabell Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i prosent) Årlig kjørelengde i km Bilens alder Ubegr. Nye 0,8 1,7 1,5 0,7 0,2 0,1 0,1 1 år 1,0 1,9 1,5 0,8 0,3 0,1 0,1 2-3 år 2,6 4,0 2,8 1,6 0,5 0,3 0,2 4-5 år 3,3 4,3 2,7 1,5 0,5 0,2 0,1 6-8 år 4,8 5,5 3,3 1,8 0,6 0,3 0, år 11,2 9,6 4,7 2,3 0,7 0,3 0,1 >= 15 år 11,1 5,2 1,8 0,8 0,2 0,1 0,1 Totalt ,7 32,1 18,4 9,5 3,1 1,5 0,8 Totalt ,2 32,2 18,3 9,3 3,0 1,5 0,6 Totalt ,8 31,4 18,4 9,3 3,0 1,5 0,6 Totalt ,2 31,0 19,1 9,5 3,0 1,6 0,6 Totalt ,6 30,6 19,4 9,9 3,1 1,7 0,7 Totalt ,5 30,5 19,4 10,1 3,2 1,7 0,7 Totalt ,4 30,2 19,4 10,3 3,2 1,8 0,7 Totalt ,9 30,3 19,4 10,0 3,1 1,8 0,6 Totalt ,8 30,4 19,8 10,2 3,2 1,9 0,6 Totalt ,6 30,4 19,8 10,2 3,2 2,0 0,7 Totalt ,2 30,6 19,3 9,9 3,2 2,2 0,7 Totalt ,6 31,2 18,8 10,1 2,9 2,4 0,9 Tall reflekterer kun IF Skadeforsikring s kunder. Kilde: IF Skadeforsikring Tabell Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i prosent) Årlig kjørelengde i km Bilens alder Ubegr. Nye 0,2 0,5 1,4 0,9 0,3 0,4 0,1 1 år 0,5 1,2 2,6 2,0 0,7 0,9 0,1 2-3 år 1,1 2,2 4,2 3,4 1,3 1,6 0,0 4-5 år 1,4 2,1 2,6 2,4 0,9 1,1 0,0 6-8 år 2,5 3,9 3,6 3,1 1,1 1,2 0, år 6,7 7,5 5,3 4,2 1,2 1,1 0,1 >= 15 år 6,6 4,0 1,9 1,2 0,3 0,2 0,2 Totalt ,9 21,4 21,6 17,3 5,8 6,6 0,6 Totalt ,8 31,4 18,4 9,3 3,0 1,5 0,6 Totalt ,6 19,1 19,7 18,5 6,0 7,0 9,0 Totalt ,3 18,7 18,2 20,7 7,2 8,9 11,0 Totalt ,4 19,1 18,3 20,3 6,8 8,2 10,8 Totalt ,2 19,2 18,2 19,5 6,4 7,5 11,1 Totalt ,8 18,7 19,0 18,9 6,1 7,1 10,7 Totalt ,8 19,1 18,9 21,7 7,5 8,8 9,1 Totalt ,0 18,7 18,9 21,9 7,8 9,2 9,5 Totalt ,9 18,7 18,4 22,9 8,0 9,8 9,2 Totalt ,0 19,3 18,5 22,2 7,2 9,3 9,7 Totalt ,6 18,2 17,5 24,7 5,7 10,6 9,7 Tall reflekterer kun IF Skadeforsikring s kunder. Kilde: IF Skadeforsikring 18
19 Tabell Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Riksveier Fylkesveier Sum Kommunale Veier Endring Endring Riks+Fylke veier i alt pr. år pr. år År km km km km km km % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , , , ) , , , , , ) , , , , , , , ,1 1) Fra 1999 er kommunale veier referert i henhold til ny kartbasert registreringsmetode (Vbase). 2) Ny veinetts-modell fra 2005 medfører at tidligere veilengder ikke er direkte sammenlignbare. 3) Regionreformen gjeldende fra medførte at mesteparten av øvrige riksveier ble fylkesveier. Kilder: : Vegdirektoratet, : KOSTRA-rapport 24, : SSB - ikke direkte sammenlignbare 19
20 Total veilengde i Norge Tabell Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2017, fylkesvis Riksveier Fylkesveier Komm. veier Off. veier i alt Off. veier i alt Fylke km % km % km % km % fylke % Østfold 291 7, , , ,0 4,0 Akershus 430 9, , , ,0 5,1 Oslo ,0 0 0, , ,0 1,4 Hedmark , , , ,0 7,0 Oppland , , , ,0 6,1 Buskerud , , , ,0 4,4 Vestfold 164 6, , , ,0 2,9 Telemark , , , ,0 4,4 Aust-Agder , , , ,0 3,2 Vest-Agder 237 5, , , ,0 4,3 Rogaland 533 8, , , ,0 6,7 Hordaland , , , ,0 7,2 Sogn og Fjordane , , , ,0 5,7 Møre og Romsdal 538 8, , , ,0 7,0 Sør-Trøndelag 389 7, , , ,0 5,6 Nord-Trøndelag 354 6, , , ,0 5,6 Nordland , , , ,0 9,4 Troms , , , ,0 5,7 Finnmark , , , ,0 4,4 Hele landet , , , ,0 100,0 Hele landet , , , ,0 100,0 Kilde: SSB 20
21 Prosentvis fordeling av riks-, fylkes- og kommunale veier pr. 1/ Riks- og fylkesveier Kommunale veier Fylke Østfold 52,2 52,2 52,4 52,1 47,8 47,8 47,6 47,9 Akershus 47,2 47,1 47,0 47,0 52,8 52,9 53,0 53,0 Oslo 14,2 14,2 14,3 14,0 85,8 85,8 85,7 86,0 Hedmark 68,9 68,9 68,9 68,9 31,1 31,1 31,1 31,1 Oppland 66,4 66,4 66,1 66,2 33,6 33,6 33,9 33,8 Buskerud 57,8 57,6 57,6 57,5 42,2 42,4 42,4 42,5 Vestfold 50,6 50,6 50,6 50,7 49,4 49,4 49,4 49,3 Telemark 56,6 56,6 56,5 56,6 43,4 43,4 43,5 43,4 Aust-Agder 65,4 65,5 65,5 65,4 34,6 34,5 34,5 34,6 Vest-Agder 57,4 57,3 57,2 57,1 42,6 42,7 42,8 42,9 Rogaland 46,6 48,0 48,0 48,0 53,4 52,0 52,0 52,0 Hordaland 54,2 54,6 54,8 54,9 45,8 45,4 45,2 45,1 Sogn og Fjordane 62,1 61,9 61,7 61,7 37,9 38,1 38,3 38,3 Møre og Romsdal 55,7 55,3 55,1 55,0 44,3 44,7 44,9 45,0 Sør-Trøndelag 63,3 63,3 63,1 63,1 36,7 36,7 36,9 36,9 Nord-Trøndelag 63,0 62,9 62,8 63,0 37,0 37,1 37,2 37,0 Nordland 59,7 59,9 59,7 59,8 40,3 40,1 40,3 40,2 Troms 65,1 65,0 65,0 65,0 34,9 35,0 35,0 35,0 Finnmark 65,9 65,8 65,9 66,4 34,1 34,2 34,1 33,6 Hele landet 58,4 58,4 58,4 58,4 41,6 41,6 41,6 41,6 Kilde: SSB Tabell Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Fylke Østfold 81,7 16,1 % 86,3 16,9 % 86,3 16,4 % Akershus 154,6 30,4 % 150,5 29,5 % 150,5 28,6 % Oslo 27,0 5,3 % 27,0 5,3 % 24,1 4,6 % Hedmark 27,6 5,4 % 27,6 5,4 % 27,6 5,2 % Oppland 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 9,4 1,8 % Buskerud 32,0 6,3 % 32,0 6,3 % 34,0 6,5 % Vestfold 109,2 21,5 % 109,3 21,4 % 108,7 20,7 % Telemark 2,8 0,6 % 2,8 0,5 % 2,8 0,5 % Aust-Agder 38,2 7,5 % 38,2 7,5 % 41,1 7,8 % Vest-Agder 10,9 2,1 % 10,9 2,1 % 8,0 1,5 % Rogaland 12,7 2,5 % 12,7 2,5 % 12,7 2,4 % Hordaland 12,3 2,4 % 12,4 2,4 % 20,2 3,8 % Sum 509,0 100 % 509,7 100 % 525,3 100 % Kilde: Vegdirektoratet 21
22 Tabell Gang og sykkelvei, km. pr. fylke Fylke Gang og sykkelvei langs fylkesvei Kommunal sykkelvei % % Østfold ,0 % ,9 % Akershus ,3 % ,5 % Oslo ,0 % ,4 % Hedmark ,5 % ,5 % Oppland ,1 % ,2 % Buskerud ,7 % ,5 % Vestfold ,2 % ,2 % Telemark ,4 % ,9 % Aust-Agder ,4 % ,5 % Vest-Agder ,8 % ,1 % Rogaland ,9 % ,4 % Hordaland ,6 % ,2 % Sogn og Fjordane ,5 % ,3 % Møre og Romsdal ,1 % ,5 % Sør-Trøndelag ,0 % ,6 % Nord-Trøndelag ,4 % ,9 % Nordland ,7 % ,3 % Troms ,9 % ,0 % Finnmark ,3 % ,8 % Hele landet ,0 Kilde: SSB Tabell Veitrafikkindeksen for 2017, landstotal Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Alle døgn 5,0 1,0 7,2-5,0 2,2 0,7 1,2 1,5-0,3 1,2 1,5-1,0 1,1 0,6 2,0 Yrkedøgn 12,6 1,5 18,0-17,6 6,0-1,9 1,1 1,6-3,5 4,9 0,9-7,6 0,9 0,5 2,0 Helgedøgn -16,0-0,9-21,8 36,2-6,6 10,8 1,4 1,0 12,1-9,7 3,9 21,5 2,0 1,1 2,1 År Lette kjøretøy 4,3 0,7 6,1-4,2 1,7 0,6 0,8 1,2-0,3 0,9 1,3-0,9 0,9 0,2 1,8 Tunge kjøretøy 12,2 4,2 17,3-10,4 5,9 1,5 4,2 3,5 0,1 4,3 4,2-1,1 3,4 3,6 4,2 Alle 5,0 1,0 7,2-5,0 2,2 0,7 1,2 1,5-0,3 1,2 1,5-1,0 1,1 0,6 2,0 Alle tall gir endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Yrkedøgn: alle døgn minus helgedøgn. Helgedøgn: lørdag og søndag, offentlige fridager, jule- og nyttårskvelden. Lette kjøretøy: lengde mindre enn 5,6 meter. Tunge kjøretøy: lengde 5,6 meter eller større. Kilde: Statens vegvesen 22
23 Tabell Veitrafikkindeksen for 2017, landsdeler Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Østlandet 6,1 1,2 7,9-3,4 2,7 0,9 1,7 1,5-0,3 1,1 1,6-1,2 1,5 0,9 2,7 Sørlandet 5,4-0,4 7,3-7,8 1,8 0,4 0,1 1,4-0,3 2,2 2,4-0,7 0,8-0,1 1,3 Vestlandet 4,6 1,3 5,9-5,5 1,7-0,9 0,9 1,5-1,2 0,3 1,2-1,5 0,7 0,0 1,2 Trøndelag 3,7 1,2 6,7-5,7 2,4 0,7 0,3 1,5 0,0 1,3 2,2 0,1 1,0 1,4 1,5 Nord-Norge 0,3 1,2 5,3-7,8 0,8 3,2 1,3 1,2 1,6 2,1-0,3 0,1 0,7 0,3 1,6 Alle tall gir endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Sørlandet: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Kilde: Statens vegvesen År Tabell Veitrafikkindeksen , fylker Fylke Østfold 1,4 2,2 0,3 2,0 1,7 3,2 3,7 2,1 3,8 1,9 2,0 3,4 0,4 1,2 Akershus 1,8 2,2 1,3 3,7 1,0-1,3 1,5 1,8 2,1 0,8 1,4 1,7 1,3 1,4 Oslo 1,2 1,3 0,2 1,5-0,3-2,9 0,4 0,6 1,3 0,7 1,0.. -1,4 0,6 Hedmark 0,5 3,9 2,0 3,8 0,1-0,1-0,2-0,2 3,2 1,6 0,7 6,0 1,7 2,0 Oppland 1,5 3,0 1,8 3,4 1,9 1,0 1,1 0,0-0,4 2,8 1,3 1,5 1,6 1,6 Buskerud 1,4 3,2 0,1 2,8 1,7 0,1 1,9 1,3 1,1 1,0 1,5 2,4 0,8 0,8 Vestfold 1,2 4,0 1,5 2,4 3,0 1,6 1,9 1,2 1,9 0,8 1,1 2,3 1,8 3,2 Telemark 3,0 3,7 0,2 3,2 0,7 0,6 0,5-0,1 0,8 0,4 1,7 3,1 0,3 1,0 Aust-Agder 1,7 3,5-0,8 5,4 2,5 0,2 1,8 1,9 1,6 0,2 1,9 2,1-0,1 1,9 Vest-Agder 2,8 2,9 2,2 4,1 3,1 0,9-0,8 0,9 2,0 1,1 2,5 2,7 0,3 0,7 Rogaland 2,5 2,6 3,5 3,9 1,8 1,4 1,0 1,9 1,7 2,4 1,5 0,2-0,4 0,3 Hordaland 3,2 3,7 3,0 2,9 1,2 2,1 0,5 1,5 1,6 0,8 1,1 0,6-0,8 0,1 Sogn og Fjordane 2,4 2,4 3,1 5,4 2,4 2,7 1,6 1,8 1,3 0,2 3,0 2,0 2,3 1,3 Møre og Romsdal 1,0 2,6 1,6 3,1 1,5 1,6 1,8 3,0 2,7 2,5 2,9 1,9 0,3 1,3 Sør-Trøndelag 3,2 3,1 5,4 3,8 1,6 0,1-0,3 1,7 0,8 1,5 2,4 0,6 0,7 1,0 Nord-Trøndelag 2,8 1,9 2,2 3,8-0,1 2,0 1,1 2,7 0,5 1,0 1,8 2,9 2,4 1,0 Nordland 1,8 0,2 1,5 1,8 1,2 0,6 0,8 2,8 1,5-0,3 1,6 0,4 0,1 1,5 Troms 4,0 1,3 2,4 0,9 1,4 0,3 1,5 0,9 1,0 1,5 2,5 2,6 0,8 0,1 Finnmark 2,9 2,4 1,3 2,7 3,2 3,8 0,6 2, ,7 3,1-0,2-0,2 Hele landet 2,1 2,6 1,7 3,1 1,3 0,5 1,1 1,5 1,7 1,2 1,7 2,0 0,6 1,1 Veitrafikkindeksen er beregnet ut fra Statens Vegvesen sine målesteder der trafikken blir registrert kontinuerlig hver time hele året. Tallene er gitt som endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Ulike forhold som for eksempel bevegelige helligdager og værforhold, kan gi store utslag i tallene pr. måned fra år til år. Kilde: Statens vegvesen 23
24 24
25 KAPITTEL 2 OFFENTLIGE INNTEKTER OG UTGIFTER, REGULATIV 25
26 KAPITTEL 2 Innhold Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. mva.) i mill. kr Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Statens utgifter til veiformål Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy 31 26
27 Tabell Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. mva.) i mill. kr År Avgift på smøreolje Kmavgift Bensinavgifter 3) Avgift på autodiesel Toll, personskadeavg. 1) Omregistreringsavgift Årsavgift 2) Engangsavgift Sum ) Til 1995 toll, fra 1998 personskadeavgift, beregnet. Fra 2004 er personskadeavgiften inkludert i årsavgiften 2) Inkluderer vektårsavgift. 3) Ikke fratrukket 2% for bensin til andre formål enn biltrafikk Kilde: Samferdselsdepartementet 27
28 Tabell Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Avgifter Bensinavgift 1) % Avgift på autodieselolje Årsavgift 2) Vektårsavgift Engangsavgift Omregistreringsavgift Avgift på smøreolje 3) Sum særavgifter Mva. av særavg Sum avgifter Endring fra foregående år ) Fra bensinavgiften trekkes 2 % som er beregnet ikke å være innbetalt av biltrafikken 2) Fra 2004 er personskadeavgiften inkludert i årsavgiften. 3) Avgift på smøreolje inkluderer også olje til andre transportformer enn biltrafikk Kilde: Samferdselsdepartementet 28
29 Tabell Statens utgifter til veiformål Statens utgifter Endring, Stats- Veiformål til veiformål etter fjor budsjettet % av stats- År millioner kr 2) % milliarder kr 1) budsjettet ,2 2, ,9 352,3 2, ,9 365,6 2, ,9 373,4 2, ,0 368,3 2, ,6 359,0 2, ,6 373,4 2, ,0 443,7 2, ,2 467,0 2, ,8 490,2 2, ,9 502,6 2, ,8 584,2 2, ,9 592,7 1, ,4 612,4 2, ,6 637,6 2, ,6 683,5 2, ,2 712,6 2, ,1 795,7 2, ,7 870,8 2, ,9 892,9 1, ,2 952,1 1, ,3 996,1 1, , ,1 2, , ,1 2, , ,5 2, , ,1 2, , ,6 2,82 1) Statsbudsjettets utgifter (eks. overføring til Pensjonsfond Utland og utlån/gjeldsavdrag). Regnskapstall til og med er saldert budsjett. Kilde: St.prp. nr.1, Samferdselsdepartementet, post 1320, regnskapstall er saldert budsjett. NB! I tallene inngår ikke bevilgninger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til fylkes- veier (øvrige riksveier) som ble overført til fylkene Tall før og etter 2010 er ikke direkte sammenlignbare. Bevilgninger til veiformål i % av statsbudsjettet ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,
30 Tabell Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Bompenge- Bompenge- Bompenger finansiert finansiert innbetalt riksvei- fylkesvei- Innbetalt Brukt i % av trafik- utbygging, til utbygging, til minus av År kantene disposisjon disp. inkl. Oslo brukt innbetalt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Sum ,5 Kilde : Vegdirektoratet Kilde : St.prp. Nr. 1, Samferdselsdepartementet Kilde : Prop. 1 S, Samferdselsdepartementet - oppdaterte tall per 2018 (Ikke sammenlignbare med tidligere verdier). 2017=prognose. Forvaltningsreformen fra medførte at store deler av riksveinettet ble overført til fylkeskommunene. Før dette var bompenger på fylkesveier svært begrenset. Bompenger innbetalt av traffikantene f.o.m gjelder sum riks- og fylkesvei. I 2010 stilte bomselskapene 4610 millioner kr. i bompenger i disposisjon til riksveier og 3639 millioner kr. til fylkesveier. Bompenger innbetalt av trafikantene (tall i mill kr)
31 Tabell Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy Kjørelengder i budsjetterminen Godtgjørelse øre pr. km fra 1. januar 2018 Bil 390 Bil: Tillegg for passasjerer, pr. pers. 100 Bil: Tillegg for tilhenger 100 Bil: Tillegg for kjøring på skogs- og anleggsveier 100 Moped og lett motorsykkel (opp til og med 125 ccm) 200 Tung motorsykkel (over 125 ccm) 295 Snøscooter (beltemotorsykkel), ATV 750 Fra 2018 praktiseres ikke egne satser for EL-biler samt kjørelengde> km Godtgjørelse for bruk av egen bil i tjenestekjøring påvirkes ikke av bilens innkjøpspris og/eller størrelse. Det gis tilleggsgodtgjørelse ved blant annet transport av passasjerer, kjøring med tilhenger og kjøring på dårlig vei. For arbeidstakere i Tromsø økes kilometersatsene for bil med kr 0,10. Tjenestebil/firmabil Begrepet firmabil omfatter alle biltyper, med unntak av biler som i liten grad er egnet for privat bruk Bruk av arbeidsgivers bil anses som en naturalytelse som det skal beregnes arbeidsgiveravgift av. For den ansatte gir fordelen av firmabil pensjonsgivende inntekt, men det gis ikke feriepenger av fordelen, og den inngår heller ikke i sykepengegrunnlaget Skatt av firmabilen for 2018 (fordelsbeskatning) Skattleggingen av firmabil ble lagt helt om i 2005 i forhold til tidligere. Inntektstillegg for privat bruk av firmabil for et helt år settes: for biler med beregningsgrunnlag (bilens listepris som ny) til og med kr settes fordelen til 30 % av beregningsgrunnlaget for biler med beregningsgrunnlag over kr settes fordelen til kr pluss 20 % av beregningsgrunnlaget over kr (kr er 30 % av kr ). Fradrag i beregningsgrunnlag 2017 Det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget; for biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret for dokumentert yrkeskjøring over km i inntektsåret (reiser til og fra hjemmet regnes ikke med) Det blir her tatt utgangspunkt i 75% av beregningsgrunnlaget (av bilens listepris som ny). Dersom begge ovennevnte kriterier er tilfredsstilt, regnes fordelen av 56,25 % av beregningsgrunnlaget. For e-biler blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 56.25% av beregningsgrunnlaget (listepris som ny). Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret og el-bil, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 45% av beregningsgrunnlaget. Ligningsmessig verdifastsetting av bil i selvangivelsen For inntektsåret 2016 skal formuesverdien av bil fastsettes. For biler som ikke er saldoavskrevet, settes formuesverdien ved utgangen av inntektsåret etter følgende skala, i prosent av bilens opprinnelige listepris som ny hos hovedimportør. Dette gjelder selv om bilen brukes i inntektsgivende aktivitet. Verdsettelsen i tabellen nedenfor tar utgangspunkt i bilens registreringsår som ny. Dette gjelder også om bilen er førstegangsregistrert i utlandet (bruktimportert). Kjøpsår Verdi av bilens opprinnelige listepris Kjøpsår Verdi av bilens opprinnelige listepris % % % % % % % kr % 1987 og eldre Antatt salgsverdi Veterankjøretøy, altså kjøretøy som er 30 år eller eldre, verdsettes til antatt salgsverdi. Kilde: Skatteetaten 31
32 32
33 KAPITTEL 3 TRANSPORT OG TRAFIKKARBEID 33
34 KAPITTEL 3 Innhold Innenlands persontransport etter transportmåte , millioner passasjerer Innenlands persontransport etter transportmåte , millioner passasjerkilometer Innenlands godstransport, etter transportmåte , millioner tonn Innenlands godstransport, etter transportmåte , millioner tonnkilometer Innenlands godstransport inkl. kabotasje, etter transportmåte , millioner tonnkilometer Innenlands godstransport inkl. kabotasje, etter transportmåte , millioner tonnkilometer Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportytelser for godsbiler Nasjonal leie- og egentransport Nasjonal leie- og egentransport Oversikt over total fergetrafikk Fergetrafikken i Fergetransport mellom Norge og utlandet Campingstatistikk
35 Tabell Innenlands persontransport etter transportmåte , millioner passasjerer Millioner passasjerer Transportmåte/År I alt (alle transportmåter) Sjøtransport: Bilfergeruter Annen rutefart Jernbanetransport, mv. : Norges Statsbaner Andre Jernbaner Forstadsbaner og sporveier Veitransport: Rutebiler Drosjebiler, mv. : Utleiebiler mv Personbiler 1) Motorsykler, mopeder 1) Lufttransport: Kun medregnet passasjerer som har både på- og avstigning i Norge 1) Fører er tatt med i beregningene Passasjerkilometer: Antall passasjerer på en tur multiplisert med kjørt distanse. Kilde: SSB Tabell Innenlands persontransport etter transportmåte , millioner passasjerkilometer Millioner passasjerkilometer Transportmåte/År I alt (alle transportmåter) Sjøtransport: Bilfergeruter Annen rutefart Jernbanetransport, mv. : Norges Statsbaner Andre jernbaner Forstadsbaner og sporveier Veitransport: Rutebiler Drosjebiler, mv. : Utleiebiler mv Personbiler 1) Motorsykler, mopeder 1) Lufttransport: Kilde: SSB 35
36 Innenlands persontransport - prosentvis fordeling Veitansport i alt 94,50% 88,00% Personbil 81,70% 77,70% Jernbane 4,30% 5,60% Sjøtransport 0,90% 1,10% Lufttransport 0,20% 5,30% 0,00% 10,00% 20,00% 30,00% 40,00% 50,00% 60,00% 70,00% 80,00% 90,00% 100,00% Mill. passasjerer Mill. passasjerkilometer Tabell Innenlands godstransport, etter transportmåte , millioner tonn Millioner tonn Transportmåte I alt (alle transportmåter) Fastlandstransport Sjøtransport: Bilfergeruter Leietransp. og egentransp Jernbanetransport: Veitransport: Fra norsk kontinentalsokkel: Oljetransport med skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør : For bilfergeruter er vekten av bilene medregnet. Fra 2010 inkluderer ikke godsvekten egenvekt av lastebærere. Tall før og etter 2010 har ulikt datagrunnlag - derfor ikke direkte sammenlignbare. Kilde: SSB 36
37 Tabell Innenlands godstransport, etter transportmåte , millioner tonnkilometer Millioner tonnkilometer Transportmåte I alt (alle transportmåter) Fastlandstransport Sjøtransport : Bilfergeruter Leietransp. og egentransp Jernbanetransport : Veitransport : Lufttransport : Fra norsk kontinentalsokkel: Oljetransport med skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør NB! Omfatter bare gods som er både på- og avlesset i Norge : For bilferjeruter er vekten av bilene medregnet. Fra 2010 inkluderer ikke godsvekten egenvekt av lastebærere. Tall før og etter 2010 har ulikt datagrunnlag - derfor ikke direkte sammenlignbare. Kilde: SSB Innenlands godstransport - prosentvis fordeling Fastlandstransport Sjøtransport Bilferjeruter Leietransp. og egentransp. Jernbanetransport Veitransport Lufttransport Fra norsk kontinentalsokkel Oljetransport med skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør 0,00% 10,00% 20,00% 30,00% 40,00% 50,00% 60,00% 70,00% 80,00% Mill. tonn Mill. tonnkilometer 37
38 Tabell Innenlands godstransport inkl. kabotasje, etter transportmåte , millioner tonn Millioner tonn Transportmåte I alt (alle transportmåter) Fastlandstransport Sjøtransport: Bilfergeruter Leietransp. og egentransp Norsk Ordinært Skipsregister Norsk Internasjonalt Skipsregister Utenlandske skipsregistre Jernbanetransport: Veitransport: Fra norsk kontinentalsokkel: Oljetransport med skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør Kabotasje omfatter gods på utenlandske transportmidler. Godsvekten inkluderer ikke egenvekt av lastebærere. Kilde: SSB Tabell Innenlands godstransport inkl. kabotasje, etter transportmåte , millioner tonnkilometer Millioner tonnkilometer Transportmåte I alt (alle transportmåter) Fastlandstransport Sjøtransport: Bilfergeruter Leietransp. og egentransp Norsk Ordinært Skipsregister Norsk Internasjonalt Skipsregister Utenlandske skipsregistre Jernbanetransport: Veitransport: Lufttransport : Fra norsk kontinentalsokkel: Oljetransport med skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør NB! Omfatter bare gods som er både på- og avlesset i Norge Kabotasje omfatter gods på utenlandske transportmidler. Godsvekten inkluderer ikke egenvekt av lastebærere. Kilde: SSB 38
39 Tabell Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Transportmengde 1000 tonn Land, fra: Danmark 519,3 449,2 564,2 427,2 371,0 379,1 412,7 Estland 60,9 76,3 43,1 68, Finland 371,4 380,9 449,5 312,5 170,9 397,2 - Latvia 42,8 67,2 91,3 72,6 32,7 117,9 74,9 Litauen - 74,5 69,3 114,0 76,1 128,2 135,0 Nederland 111,0 106,2 114,0 142,2 87,3 101,5 109,5 Polen 431,8 367,5 433,1 440,6 166,6 334,5 563,3 Sverige 2 337, , , , , , ,3 Tsjekkia - 71,7 49,0 58,5 85,1 71,8 - Tyskland 197,6 184,4 206,4 248,7 210,4 164,5 132,9 Ungarn Østerrike - 17,7 30,8 25, Land total 4 258, , , , , , ,2 Kilde: SSB Tabell Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Transportarbeid mill. tonnkm. Land, fra: Danmark 348,8 292, ,7 269,7 297,0 332,5 Estland 62,1 67, , Finland 389,5 233,3 454,3 251,6 191,1 453,7 - Latvia 41,7 71,5 76,4 70,1 26,1 99,5 59,6 Litauen - 95,8 94,9 138,4 97,6 181,8 169,9 Nederland 149,4 149,2 174,9 215,6 126,6 157,0 163,7 Polen 483, ,5 554,7 205,7 353,7 695,6 Sverige 825,7 886,3 765,5 686,8 629,5 940,4 937,9 Tsjekkia - 106,9 70,8 78,4 124,2 83,7 - Tyskland 193,5 186, ,9 208,6 159,0 137,1 Ungarn Østerrike - 32,5 52,8 44, Land total 2 762, , , , , , ,2 Kilde: SSB Tabell Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportmengde 1000 tonn Land, fra: Danmark 338,3 303,7 350,1 320,0 288,6 239,7 191,4 Estland 27, Finland Latvia ,3 Litauen 0,0 0,0 0,0 0,0 36,0 49,0 32,5 Nederland 67,8 57,8 45,5 77,3 56,8 77,5 38,2 Polen - 400,1 271,9 289,5 240,0 286,3 585,9 Sverige 1 444, , , , , , ,3 Tsjekkia Tyskland 98,0 149,1 72,2 58,6 108,9 46,4 92,0 Ungarn - 0, ,0 - Østerrike 17, Land total 2 417, , , , , , ,3 Kilde: SSB 39
40 Tabell Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportarbeid mill. tonnkm. Land, fra: Danmark 224, , ,8 169,8 134,9 Estland 32, Finland Latvia ,1 Litauen ,5 73,3 37,3 Nederland 89,6 85,6 72,8 122, ,3 52,0 Polen.. 505,1 271,6 352,1 262,6 343,4 835,6 Sverige 621,8 629,5 530,2 599,4 503,1 550,0 711,2 Tsjekkia Tyskland 93,3 136,1 73,6 53,9 95,7 37,7 100,1 Ungarn.. 0, ,0 - Østerrike 30, Land total 1 665, , , , , , ,3 Kilde: SSB Tabell Transportytelser for godsbiler Kilde: SSB Vognkilo- Vogn-km. Transport Transport Tom- Gj.snitt meter m/last mengde arbeid kjørings- trsp.lengde År Mill. Mill. Mill.t Mill. tkm. prosent km , ,0 240, ,0 26,8 60, , ,0 241, ,0 25,8 63, , ,0 245, ,0 26,6 62, , ,2 263, ,9 27,0 59, , ,2 282, ,1 26,4 59, , ,0 252, ,8 27,3 60, , ,0 260, ,9 25,7 62, , ,5 251, ,4 25,7 64, , ,7 246, ,3 26,4 69, , ,3 265, ,0 25,2 69, , ,3 288, ,9 26,7 66, , ,5 265, ,0 24,7 69, , ,3 264, ,4 28,1 70, , ,7 250, ,8 28,8 74,7 40
41 Tabell Nasjonal leie- og egentransport Transportmengde, etter vareslag. Millioner tonn. Kilde: SSB Jordbruks- Nærings- Kull, koks, Stykk- Grus, sand, skogbruks- midler, olje, kjem. gods sement År I alt fiskeprod. nytelse gjødsel m.v. jord, stein ,4 15,4 30,0 17,9 48,8 128, ,8 16,6 28,6 21,7 50,8 123, ,1 13,5 30,6 16,9 48,1 136, ,9 16,1 41,0 21,7 45,9 139, ,8 19,0 25,8 23,3 44,0 170, ,1 15,0 22,9 23,6 35,2 155, ,9 13,0 22,7 15,8 62,5 146, ,0 17,4 21,8 16,7 48,5 146, ,4 14,6 20,8 17,2 38,8 155, ,0 16,2 20,2 24,4 47,2 158, ,2 17,6 25,9 24,7 45,0 175, ,6 19,4 18,6 18,1 51,5 165, ,9 24,2 17,6 26,8 32,3 163, ,3 20,5 18,0 24,9 34,9 152,0 Tabell Nasjonal leie- og egentransport Transportarbeid, etter vareslag. Millioner tonnkilometer. Kilde: SSB Jordbruks- Nærings- Kull, koks, Stykk- Grus, sand, skogbruks- midler, olje, kjem. gods sement År I alt fiskeprod. nytelse gjødsel m.v. jord, stein , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 5237, ,4 41
42 Tabell Oversikt over total fergetrafikk Sum Personer År kjøretøyer (ekskl. fører) *Personer er inkludert fører fra 2016 Kilde: Vegdirektoratet Tabell Fergetrafikken i 2017 Kilde: Vegdirektoratet Persobil- Kjøretøy Motor- Personer Turer Måned enheter sykkel (ekskl. fører) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
43 Tabell Fergetransport mellom Norge og utlandet Antall passasjerer og kjøretøy Personbiler, Kjøretøyer til motorsykler, godstransport, Motorvogner tilhengere, medfølgende import/ År Passasjerer Busser campingvogner tilhengere eksport kvartal kvartal kvartal kvartal Totalt kvartal kvartal kvartal kvartal Totalt Totalt Totalt Totalt Fergetransport mellom Norge og utlandet, forts. Antall passasjerer og kjøretøy Jernbanevogner, Campingtilh. Andre mobile Andre mobile Godstilhengere, spesialtilhengere uten trekkvogn, selvgående ikke-selvgående semitrailere for sjøtransport landbruks- og enheter enheter År uten trekkvogn og skipslektere industrikjøret kvartal kvartal kvartal kvartal Totalt kvartal kvartal kvartal kvartal Totalt Totalt Totalt Totalt Kilde: SSB 43
44 Tabell Campingstatistikk ) Ny presentasjon; hele året med sesongkontrakter. Tall fra før 2013 er ikke sammenlignbare med resten Kilde: SSB Overnattinger Mai - sept. Antall Telt/vogn Sesong- År plasser Nordmenn Utlendinger I alt /bobil Hytte kontrakter ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Herav Antall overnattinger på campingplasser, telt/vogn/bobil
45 KAPITTEL 4 FØRERKORT 45
46 KAPITTEL 4 Innhold Førerkortklasser / definisjoner, kjøring i Norge Krav til alder for førerkort / øvelseskjøring Avlagte førerprøver for motorkjøretøyer Antall førerkort i Norge og antall førstegangsutstedte førerkort i
47 Tabell Førerkortklasser / definisjoner, kjøring i Norge Klasse A1 A2 A B C C1 D1 D E S T AM Kjøretøy Lett motorsykkel Lett motorsykkel + evt. sidevogn, slagvolum < 125 ccm og effekt < 11 kw 2 hjuls moped. Snøscooter med eller uten tilhengerslede hvis førerkortet er utstedt før 1. juli Trehjuls motorsykkel med en effekt på høyst 15 kw 1. Motorsykkel med eller uten sidevogn hvor motorsykkelen har en effekt på høyst 35 kw og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kw/kg. Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt 2. Trehjuls motorsykkel med en effekt på høyst 15 kw 3. Moped. I Norge omfatter føreretten også føring av tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 cm³. Motorsykkelen må være godkjent for å trekke tilhenger og tillatt tilhengervekt må være påført vognkortet. Tung motorsykkel Tung motorsykkel + evt. sidevogn, slagvolum > 125 ccm og/eller effekt > 11 kw Tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 ccm godkjent for trekking. Trehjuls motorsykkel med en effekt på over 15 kw Moped. Snøscooter med eller uten tilhengerslede hvis førerkortet er utstedt før 1. juli Personbil, varebil Motorvogn, unntatt motorsykkel, med < 8 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), tillatt totalvekt < kg Motorvogn i klasse B + tilhenger/-redskap med tillatt totalvekt over 750 kg forutsatt at tilhengerens tillatte totalvekt ikke overstiger bilens egenvekt med fører (75 kg) samt at tilhengerens og bilens samlede tillatte totalvekter ikke overskrider 3500 kg. Traktor, men bare traktor med tillatt totalvekt høyst 3500 kg hvis klasse B er ervervet etter 1. januar Motorredskap med tillatt totalvekt høyst 3500 kg og større motorredskap med maksimal konstruktiv hastighet 40 km/t, men bare motorredskap med tillatt totalvekt høyst 3500 kg hvis klasse B er ervervet etter 1. januar Snøscooter med eller uten tilhengerslede hvis klasse B er ervervet før 1. juli Firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 ccm som trekker tilhenger med tillatt totalvekt høyst 750 kg. Moped. Beltebil med eller uten tilhengerslede. Lastebil Motorvogn med < 8 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), tillatt totalvekt over kg Motorvogn i klasse C + tilhenger/-redskap, > kg + < 750 kg Motorredskap/traktor + tilhenger/-redskap, generelt + < 750 kg (evt. tyngre tilhenger dersom kjøretøyenes konstruktive hastighet er høyst 40 km/t) Klasse B C1 Lett lastebil Motorvogn med < 8 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), tillatt totalvekt 3500 kg kg Motorvogn i klasse C1 + tilhenger/-redskap < 750 kg.. C1 ervervet før 1. januar 2005 gjelder også alle traktorer og motorredskap (med eller uten tilhenger). C1 ervervet etter 1. januar 2005 gjelder også traktor/motorredskap med tillatt totalvekt høyst 7500 kg Klasse B Minibuss Motorvogn for persontransport godkjent for fler enn 8 men < 16 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), lengde 8 meter. Klasse B Motorvogn klasse D1 + tilhenger/-redskap < 750 kg Buss Motorvogn for persontransport med > 8 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), herunder leddbuss Klasse B, klasse D1 Motorvogn i klasse D + tilhenger/-redskap < 750 kg Tilhenger/tilhengerredskap Tilhenger/tilhengerredskap > 750 kg som trekkes av motorvogn i klasse B (høyst 3500 kg tillatt totalvekt), C, D1 eller D Tilhenger/tilhengerredskap > 750 kg som trekkes av motorvogn i klasse C1, forutsatt at vogntogets tillatte totalvekt ikke overstiger kg og at tilhengerens tillatte totalvekt ikke overstiger trekkvognens egenvekt eller den maksimalvekten som er angitt for tilhengeren i trekkvognens vognkort, dersom denne er lavere. Om man har C1E har man også rett til å kjøre klasse B og tilhenger med tillatt totalvekt over kg forutsatt at vogntogets samlede tillatte totalvekt ikke overstiger kg. Tilhengeren tillates ikke brukt til persontransport. Snøscooter Snøscooter med eller uten tilhengerslede. Frem til førerkortinnehaveren fyller 18 år er føreretten begrenset til beltemotorsykkel klasse 1 (beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,20 kw/kg) Traktor Traktor + tilhenger/tilhengerredskap, < 40 km/t. Frem til førerkortinnehaveren har to års erfaring eller fyller 21 år er føreretten begrenset til traktor og motorredskap, med eller uten tilhenger, med samlet tillatt totalvekt ikke over kg. Snøscooter når førerkortet er ervervet før 1. juli Motorredskap + tilhenger/tilhengerredskap, < 30 km/t (ikke personer/gods) Klasse M med kode 147. Dersom mopedens egenvekt er over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift), må fører være fylt 18 år. Moped Slagvolum < 50ccm og konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t. Klasse M med kode 145, gjelder for kjøring i Norge med 2 hjuls moped (fra også 3 eller 4 hjuls moped med egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) ikke over 150 kg. Klasse M med kode 146, gjelder for kjøring i Norge med 2 hjuls moped og 3 eller 4-hjuls moped med egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) ikke over 150 kg. Klasse M med kode 147, gjelder for kjøring i Norge med 3 eller 4-hjuls moped. For personer som ikke er fyllt 18 år er førerretten begrenset til 3 eller 4-hjuls moped med egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) ikke over 150 kg. Klasse M 147 gir ikke rett til å kjøre tohjuls moped. For alle førerkortklasser henvises det også til førerkortforskriften, overgangsbestemmelser og stempelordninger. Kilde: Statens vegvesen 47
48 Tabell Krav til alder for førerkort / øvelseskjøring Øvingskjøring Klasse Førerkort Privat Kjøreskole Skoleverk AM Moped, begrenset 16 år 15 år 15 år 15 år AM Moped, ubegrenset 18 år A1 Lett motorsykkel 16 år 15 år 15 år 15 år A2 Mellomtung motorsykkel 18 år 16 år 16 år 16 år A Tung motorsykkel 24 år 22 år 22 år 22 år B, BE Personbil, varebil 18 år 16 år 16 år 16 år C1, C1E, C, CE Lastebil 18/21 år 1) 18/19 år 18/19 år 18/19 år D1, D1E Minibuss 21 år 19 år 19 år 19 år D, DE Buss 24 år 22 år 22 år 22 år S Beltemotorsykkel, begrenset 16 år 15 år 15 år 15 år S Beltemotorsykkel, ubegrenset 18 år T Traktor, begrenset totalvekt 16 år 15 år 15 år 15 år T Traktor, ubegrenset totalvekt 21 år 3) 1) Se dog forskrift av 28. september 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid mv. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området. For godstransport som omfattes av forskriften (jfr. Rfo. (EØF) nr. 3820/85), må fører av kjøretøy eller vogntog med tillatt totalvekt over kg, være fylt 21 år eller inneha eksamensbevis for fullført yrkesopplæring for fører av kjøretøy i godstransport på vei, se art. 5). 2) For øvelseskjøring i klassene C, CE, D, DE, D1 og D1E kreves at eleven har førerkort i klasse B. Kravet om førerkort klasse B gjelder ikke for elever som i det offentlige skoleverk gjennomgår yrkesopplæring i samsvar med Rådsdirektiv 76/914/EØF. Disse elevene kan starte supplerende øvelseskjøring ved godkjent kjøreskole. 3) Traktor ubegrenset totalvekt, 21 år eller 2 års erfaring. Tabell Nye regler for føreropplæring fra Fra 1. januar 2017 er det innført nye regler for føreropplæringen i alle førerkortklasser. De nye reglene gjelder for både personbilførere, moped- og motorsykkelførere og alle andre klasser. Innholdet i den nye opplæringen legger særlig vekt på å påvirke elevenes holdninger og atferd. Følgende 4 opplæringstrinn er innført: Trinn 1: Trafikalt grunnkurs (obligatorisk for alle som skal begynne å øvelseskjøre. Sjekk overgangsregler.) Trinn 2: Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse (målene er gjengitt i forskriften og i læreplanen). Trinn 3: Trafikal kompetanse (målene er gjengitt i forskriften og i læreplanen). Trinn 4: Avsluttende opplæring (skal bidra til å bringe eleven frem mot førerprøven) Etter både 2. og 3. trinn i opplæringen er det lagt inn obligatoriske trinnvurdering. Her skal lærer og elev ta stilling til om opplæringsmålene i forskrift og læreplaner er nådd. Trinnvurderingen skal bidra til at kvaliteten på og omfanget av øvingen øker, og at opplæringen blir mer strukturert og effektiv. Ordningen med mulighet for privat øvelseskjøring opprettholdes. Det er viktig å ta kontakt med en trafikkskole så tidlig som mulig slik at man sammen kan utarbeide et opplæringsløp tilpasset eleven og dens forutsettinger. Styrket opplæring også for tyngre kjøretøy. Obligatoriske kurs knyttet til sikkerhet for last og passasjerer innføres. For mer informasjon, se: Tabell Krav til privat øvelseskjøring Med øvelseskjøring forstås praktisk opplæring for erverv eller fornyelse av førerkort, kompetansebevis eller annen førerrett etter veitrafikkloven, hvor lærer eller ledsager instruerer og har tilsyn og kontroll med kjøringen. Som øvelseskjøring regnes også praktisk opplæring for vedlikehold av kjøreferdigheter LEDSAGER (gjelder alle klasser) - 25 år - Gyldig førerkort uavbrutt i minst 5 år for vedkommende førerkortklasse (gjelder siste 5 år). - Kjøretøyet skal tilhøre den aktuelle førerkortklassen. BIL (gjelder kun klasse B, personbil / varebil) - Ekstra speil for ledsager, slik at han fra sin plass kan ha tilstrekkelig utsikt bakover. - Skilt som bakover viser en rød bokstav L på hvit bakgrunn. Skiltets høyde og bredde skal være minst 15 cm med sentrisk plassert bokstav L med strekbredde omlag 4 cm, høyde 10 cm vertikalt og lengde 9 cm horisontalt. UTEN LÆRER/LEDSAGER - Dersom ledsager ikke kan følge med i motorvognen (f. eks. moped, lett motorsykkel, traktor), må øvelseskjøring bare foretas på slike steder og under slike forhold at lærer eller ledsager hele tiden har eleven under oppsyn og har instruksjonsmulighet overfor eleven via toveis kommunikasjonsutstyr. INGEN STEDS- OG TIDSBEGRENSNING - Øvelseskjøring må ikke være til fare eller unødig ulempe for annen trafikk (jfr. vegtrafikklovens 26, første ledd). - Øvelseskjøring på motorvei må ikke finne sted i begynnelsen av opplæringen. - Øvelseskjøring med motorvogn må ikke finne sted tidligere enn 1 år før det tidspunkt eleven etter sin alder kan få førerkort eller førerrett for den aktuelle motorvogngruppe etter førerkortforskriftene. Øvelseskjøring med motorvogn i førerkortklasse B kan starte 2 år før eleven etter sin alder kan få førerkort. Forøvrig henvises til Forskrift om øvelseskjøring med motorvogn og om trafikkopplæring mv. Kilde: Statens vegvesen 48
49 Tabell Avlagte førerprøver for motorkjøretøyer Motorvogn med Fotsjaltet Off. forbrennings- motor- person- Motorsykler For- År motor vogn Traktorer befordring Lette Andre Sum nyelser Totalt År Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Sum Fornyelser Totalt År Kl. A Kl. B + BE Kl. C,CE,DE Kl. T Minibuss Sum ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) År A,B,BE,T,D2 C,CE,DE,ADR Sum )
50 År A + A1 B + BE C,CE,DE T Minibuss Sum ) ) ) ) ) ) ) År A A1 B BE C + CE C1 + C1E D + DE D1 + D1E T Sum ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Prøve med fornyelse av førerkort falt bort fra 10. juni 1) Antallet gjelder kjøreprøver (praktiske prøver). Kilde: Statens vegvesen 50
51 Tabell Antall førerkort i Norge og antall førstegangsutstedte førerkort i 2017 Kvinner Antall % av Antall førstegangs- % av førerkort i alt total utstedte i alt total Under 19 år , ,9 19 t.o.m. 22 år , ,8 23 t.o.m. 30 år , ,2 31 t.o.m. 50 år , ,9 51 t.o.m. 69 år , ,4 70 år og eldre ,9 5 0,0 Sum kvinner , ,2 Menn Under 19 år , ,6 19 t.o.m. 22 år , ,4 23 t.o.m. 30 år , ,6 31 t.o.m. 50 år , ,5 51 t.o.m. 69 år , ,7 70 år og eldre ,5 7 0,0 Sum menn , ,8 Totalt Under 19 år , ,5 18 t.o.m. 24 år , ,2 25 t.o.m. 34 år , ,8 35 t.o.m. 49 år , ,4 50 t.o.m. 64 år , ,0 65 år og eldre ,5 12 0,0 Sum Antall førerkort er per Kilde: Vegdirektoratet 51
52 52
53 KAPITTEL 5 DRIVSTOFF, VAREHANDEL 53
54 KAPITTEL 5 Innhold Leveranse av petroleumsprodukter i Norge (tall i mill. liter) Statens avgifter på bensin pr. 1/ (øre pr. liter) Statens avgifter på autodiesel pr. 1/ (øre pr. liter) Utsalgspris i øre pr. liter for normalbensin i 0-sonen pr. 1/ Utsalgspris i øre pr. liter for bensin og dieselolje i 0-sonen Utsalgssteder for bensin, bensinstasjoner pr. 31/ Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall bedrifter Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall sysselsatte Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, omsetning (mill.kr.) 60 54
55 Tabell Leveranse av petroleumsprodukter i Norge (tall i mill. liter) Produkter Bilbensin lavoktan høyoktan Flydrivstoff Autodiesel Anleggsdiesel Marin gassolje/tungdestillat Tungolje LPG Fyringsparafin Lett fyringsolje Tungdestillat Tung fyringsolje Bitumen/veiolje Smøremidler Kilde: Drivkraft Norge Leveranser av bilbensin og autodiesel i liter Bilbensin Autodiesel
56 Tabell Statens avgifter på bensin pr. 1/ (øre pr. liter) Ordinær CO 2 Merverdi- År avgift avgift avgift Sum ) 141/145 81/ / ) 263/ / ) 268/ / ) 277/ / ) 307/ / ) 312/ / ) 357/ / ) 364/ / ) 402/ / ) 411/ / ) 425/ / ) Differensiert avgift: 1) for normal/superbensin, 2) for blyfri/blyholdig bensin, mva. for normal/superbensin 3) Blyfri fra 2000 Bensinavgiften kalles fra 2011: Veibruksavgift på bensin. Kilde: Drivkraft Norge Tabell Statens avgifter på autodiesel pr. 1/ (øre pr. liter) Ordinær CO 2 Merverdi- År avgift avgift avgift Sum Dieselpris januar 2011: kr 13,47. Dieselavgiften kalles fra 2011: Veibruksavgift på diesel. Kilde: Drivkraft Norge 56
57 Tabell Utsalgspris i øre pr. liter for normalbensin i 0-sonen pr. 1/ År Øre År Øre År Øre År Øre , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , ) , , , , ) Lavbly f.o.m ) Før 1993 betjent pumpe 3) 95 oktan blyfri f.o.m Kilder: : Esso Norge AS, : SSB 57
58 Tabell Utsalgspris i øre pr. liter for bensin og dieselolje i 0-sonen Gjeldende fra 95 okt. blyfri 98 okt. blyfri Autodiesel 2001 Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Kilde: SSB 58
59 Tabell Utsalgssteder for bensin, bensinstasjoner pr. 31/ Fylke Antall % Fylke Antall % Østfold 92 5,8 Rogaland 123 7,8 Akershus 135 8,5 Hordaland 133 8,4 Oslo 75 4,7 Sogn og Fjordane 52 3,3 Hedmark 83 5,3 Møre og Romsdal 89 5,6 Oppland 91 5,8 Sør-Trøndelag 89 5,6 Buskerud 108 6,8 Nord-Trøndelag 65 4,1 Vestfold 72 4,6 Nordland 93 5,9 Telemark 80 5,1 Troms 50 3,2 Aust-Agder 53 3,4 Finnmark 35 2,2 Vest-Agder 62 3,9 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Tallene inkluderer marinaer og automatstasjoner. Kilde: Drivkraft Norge 59
60 Tabell Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall bedrifter Tekst (ref. SSB) Handel med motorvogner, unntatt motorsykler Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler 45.3 Handel med deler og uystyr til motorvogner, unntatt motorsykler 45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Kilde: SSB Sum antall bedrifter Tabell Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall sysselsatte Tekst (ref. SSB) Handel med motorvogner, unntatt motorsykler Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler 45.3 Handel med deler og uystyr til motorvogner, unntatt motorsykler 45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Kilde: SSB Sum antall sysselsatte Tabell Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, omsetning (mill.kr.) Tekst (ref. SSB) Handel med motorvogner, unntatt motorsykler Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler 45.3 Handel med deler og uystyr til motorvogner, unntatt motorsykler 45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Kilde: SSB Sum omsetning
61 KAPITTEL 6 KONTROLLER, ULYKKER, MILJØ 61
62 KAPITTEL 6 Innhold Periodisk kontroll av lette-, mellomtunge- og tunge kjøretøyer (PKK) 2017, antall Feil og mangler på kontrollerte lette kjøretøyer (PKK) 2017 (feilprosent) Andre typer kontroller , antall Periodisk kontroll av kjøretøy (PKK) Overlastgebyr og utstedte krav Reaksjonsformer ved ulike trafikkforseelser Registrerte krav hos Statens innkrevingssentral, (beløp i 1000 kr) Brukstyverier av motorkjøretøy, antall anmeldte lovbrudd, Forseelser mot vegtrafikkloven, antall anmeldte lovbrudd, Veitrafikkulykker Veitrafikkulykker med personskade, og personer skadd eller drept i Personer skadd eller drept i , etter trafikantgruppe Personer drept i , etter alder og trafikantgruppe Personer drept i , etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe Utslipp til luft etter kilde 2016 (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Utslipp av klimagasser (mill. tonn CO2 ekvivalenter) Utslipp fra veitrafikken, CO2-utslippet for nye personbiler - fordelt på utslippsintervaller (tall i prosent) 74 62
63 Tabell Periodisk kontroll av lette-, mellomtunge- og tunge kjøretøyer (PKK) 2017, antall Lette Mellomtunge Tunge Kontroller < kg kg >7 500 kg totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Verksteder , , , ,2 NAF , ,6 0 0, ,8 Norge totalt , , , ,0 Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Kilde: Statens vegvesen Tabell Feil og mangler på kontrollerte lette kjøretøyer (PKK) 2017 (feilprosent) Bremsealegg 33,5 Aksler, fjærer, hjul 26,3 Styring 6,0 Karosseri/påbygg 9,6 Sikt 5,1 Miljø / Skadevirkninger 7,8 Lys, refleks, el.utstyr 33,5 Annet utstyr 4,8 Tallene gjelder personbiler, varebiler, minibusser og kombinertbiler. Kilde: Statens vegvesen Tabell Andre typer kontroller , antall Kontroll Kjøre- og hviletidskontroller på vei, førerdøgn Tungtransportkontroll, ute Tungtransportkontroll, sikring av last Vektkontroll, ute Teknisk, lette kjøretøy, ute Verneutstyr, lette kjøretøy, antall kontroller Verneutstyr, lette kjøretøy, antall førere stanset Utgått Utgått Utgått Det har vært lite utekontroll av lette kjøretøy pga. periodisk kontroll av denne gruppen fra Kilde: Vegdirektoratet 63
64 Tabell Periodisk kontroll av kjøretøy (PKK) Fra og med 1. januar 1998 er det innført periodisk kontroll av norskregistrerte personbiler, varebiler, kombinerte biler, lastebiler, busser samt tilhengere (herunder semitrailere) med tillatt totalvekt over 3500 kg. Kontrollen skal for biler med tillatt totalvekt 3500 kg eller mindre, foretas første gang i det fjerde kalenderåret etter første gangs registrering av bilen, og deretter hvert annet år. Biler med tillatt totalvekt over 3500 kg skal kontrolleres første gang i det andre kalenderåret etter 1. gangs registrering og deretter årlig. Se for øvrig Forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy. Bileieren Det er bileiers ansvar å sørge for at bilen gjennomgår den periodiske kontrollen og godkjennes innen utløpet av kontrollfristen. Om kontrollfristen ikke overholdes, vil kjøretøyet bli begjært avskiltet. Tidspunktet for neste EU-kontroll vil bli opplyst i den årlige utsendelsen av oblater, men alle oppfordres til å skekke kontrollfristen selv. Kontrollfrist Periodisk kontroll av personbiler skal gjennomføres annethvert år og foretas første gang i 1998 for biler registrert i et årstall som ender på partall (1994, 1992, 1990, 1988 etc. til og med 1960). Biler som er registrert i et årstall som ender på oddetall (1995, 1993, 1991 osv. til og med 1961) skal kontrolleres første gang i Kontrollene fordeles over året ved at siste siffer i kjennemerket avgjør når bilen skal være kontrollert og godkjent (kontrollmåned). Bilen kan fremstilles for kontroll allerede 4 måneder før kontrollmåneden, slik at kontrollfristen utgjør 5 måneder: Siste siffer 1 - kjøretøyet framstilles i januar. Siste siffer 2 - kjøretøyet framstilles i februar. Siste siffer 3 - kjøretøyet framstilles i mars. Siste siffer 4 - kjøretøyet framstilles i april. Siste siffer 5 - kjøretøyet framstilles i mai. Siste siffer 6 - kjøretøyet framstilles i juni. Siste siffer 7 - kjøretøyet framstilles i november. Siste siffer 8 - kjøretøyet framstilles i august. Siste siffer 9 - kjøretøyet framstilles i september. Siste siffer 0 - kjøretøyet framstilles i oktober. Kontrollorgans plikter Kontrollorgan er fellesbetegnelsen på alle som kan foreta den periodiske kontrollen. Dette kan være egne kontrollstasjoner, godkjente bilverksteder, NAFs testestasjoner eller andre som er godkjent av Statens vegvesen. Kontrollorganet er pliktig til å foreta den periodiske kontrollen i samsvar med heftet Kontrollveiledning fra Statens vegvesen. Kontrollorganet har i tillegg ansvar for at kontrollseddelen overføres til Statens vegvesen senest dagen etter utført kontroll og at kunden mottar sin kopi. Eier kan selv velge hvor kontrollen skal foretas. Eier må også selv bestille tid for kontroll og betale for den. Statens vegvesen Statens vegvesen står for den formelle godkjenningen av bilen, uavhengig av hvor den er kontrollert. Dersom kontrollseddelen ikke er mottatt og godkjent hos Statens vegvesen innen kontrollfristens utløp, vil kjøretøyet bli begjært avskiltet etter en nærmere angitt tilleggsfrist. 64
65 Tabell Overlastgebyr og utstedte krav Antall krav etter størrelse (i kr) over Ant. I alt i Gj.sn. gebyr År krav i alt kr pr. krav kr ) Inkluderer forsert innkrevde overlastgebyrer i ) Ingen fordeling etter størrelse Kilde: Statens Innkrevingssentral 65
66 Tabell Reaksjonsformer ved ulike trafikkforseelser Subsidiært Fartsgrense Fartsovertredelse Bot, kr. 1) fengsel i dager 60 km/t eller lavere t.o.m. 5 km/t km/t eller lavere 6 t.o.m. 10 km/t km/t eller lavere 11 t.o.m. 15 km/t km/t eller lavere 16 t.o.m. 20 km/t km/t eller lavere 21 t.o.m. 25 km/t km/t eller høyere t.o.m. 5 km/t km/t eller høyere 6 t.o.m. 10 km/t km/t eller høyere 11 t.o.m. 15 km/t km/t eller høyere 16 t.o.m. 20 km/t km/t eller høyere 21 t.o.m. 25 km/t km/t eller høyere 26 t.o.m. 30 km/t km/t eller høyere 31 t.o.m. 35 km/t km/t eller høyere på motorvei 36 t.o.m. 40 km/t Subsidiært Kjøring med motorvogn (utdrag) Bot, kr. 1) fengsel i dager I strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende lys med rød farge Ikke overholdt vikeplikt, ulovlig forbikjøring, kort avstand Mot enveiskjøring, innkjøring forbudt, gågate Svingforbud, vendingsforbud Forbud for motorvogn, trafikkforbud I kollektivfelt, påbudt kjørefelt/rundkjøring/retning På eller over sperrelinje og/eller i sperreområde, på fortau, gang- og sykkelveier mv Uten foreskrevne kjennemerker, mangler Ikke tilstrekkelig sikt/utsyn Uten å gi påbudt tegn Uten å ha påbudt lys tent, feil ved nærlys, fjernlys eller kjørelys Kjøring med større antall personer enn kjøretøyet er registrert for For liten mønsterdybde i dekk 750 2) Uten bruk av påbudt verneutstyr (hjelm / bilbelte) ) Ulovlig bruk av piggdekk, kjetting e.l ) Unnlatt å ha med førerkort / vognkort 500 2) Kjøring uten hastighetsmåler (defekt) 500 2) Unnlatt å ha med varseltrekant 500 2) Parkering i strid med; skilt 370 stans forbudt, skilt 372 parkering forbudt, skilt 552 parkering, veitrafikkloven 3, trafikkreglene 17, annet Kilde: Lovdata 600 2) 66
67 Fellesbot: Dersom det foreligger flere overtredelser som alle kan avgjøres ved forenklet forelegg, kan disse avgjøres ved en fellesbot. Den høyeste enkeltbot gis fullt ut, og summen av de øvrige bøter reduseres med 50 prosent. Forenklet forelegg skal likevel ikke i noe tilfelle utferdiges når fellesboten etter disse bestemmelser vil overstige Kr Når flere bestemmelser regulerer samme forhold, benyttes forenklet forelegg kun for overtredelse av den bestemmelse som leder til den høyeste enkeltbot. 1) Tilbud om forenklet forelegg på stedet. 2) Overtredelser avgjøres med gebyr. Prikkbelastning Prikkbelastning av førerrett er innført fra 1. januar Målet med prikkbelastningsordningen er å hindre overtredelser av vegtrafikkloven som fører til mange ulykker. Ordningen skal bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på veiene. Prikkbelastningen vil først og fremst berøre førere som gjentatte ganger bryter trafikkreglene, og dermed viser liten aktsomhet for egen og andre trafikanters sikkerhet. Det er hovedsakelig fire typer overtredelser av vegtrafikkloven som fører til prikker: fartsovertredelser, kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende rødt lys, ulovlig forbikjøring og overtredelser av vikepliktsregler. En fører som blir tatt for en av disse overtredelsene får som hovedregel 2 prikker. Førere som i løpet av 3 år får 8 eller flere prikker, mister retten til å føre motorvogn i seks måneder. Har man fått en prikkbelastning, vil denne være aktiv i 3 år, hvoretter den fjernes. I tillegg til prikkbelastningen vil også overtredelsen medføre et forenklet forelegg - bot, subsidiært fengsel. Kilde: Lovdata 67
68 Tabell Registrerte krav hos Statens innkrevingssentral, (beløp i 1000 kr) Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Forenklet forelegg 1) Automatisk trafikkontroll (ATK) Sum ) I det vesentligste fra veitrafikken. Kilde: Statens innkrevingssentral Tabell Brukstyverier av motorkjøretøy, antall anmeldte lovbrudd, Kjøretøy Bil Motorsykkel Andre motorkjøretøy Sum Kilde: SSB Tabell Forseelser mot vegtrafikkloven, antall anmeldte lovbrudd, Kjøretøy Promillekjøring Uten gyldig førerkort Ulovlig hastighet Personskade Annet lovbrudd Sum Kilde: SSB 68
69 Tabell Veitrafikkulykker Antall Lettere/ Drepte/ Trafikkpersoner alvorlig skadde ulykker m/ År drept skadd i alt pers.skade Kilde: SSB Trafikkulykker med personskade
70 Personer drept i trafikken
71 Tabell Veitrafikkulykker med personskade, og personer skadd eller drept i Ulykker med personskade Personer skadd eller drept i alt Skadde Drepte Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Kilde: SSB Tabell Personer skadd eller drept i , etter trafikantgruppe I alt skadde og drepte Skadde Drepte Trafikantgruppe Bilførere Bilpassasjerer Førere og passasjerer på motorsykkel Fører og passasjer på moped Fører og passasjer på sykkel Fotgjengere Personer på spark, kjelke og ski Andre I alt Kilde: SSB 71
72 Tabell Personer drept i , etter alder og trafikantgruppe Trafikantgr. År I alt Bilførere Alder Bil passasjerer MC-førere og passasjerer Mopedførere og passasjerer Sykkelførere og passasjerer Fotgjengere Akende, skiløpere o.l Andre Sum Kilde: SSB Tabell Personer drept i , etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe Trafikant- Påkj.- Andre Møting Andre Ulykker Kryss- Fotgj. Fotgj. Utforkj. Påkj. Andre gruppe År I alt bakfra samme v/forbi- møte- ved ende krysset i singel av dyr ulykker kj.retn. kjør. ulykker avsving. kj.retn. kjøreb. kjøreb. ulykke etc. Bilførere Bil passasjerer MC-førere og assasjerer Mopedførere og assasjerer Sykkelførere og passasjerer Fotgjengere Akende, skiløpere o.l Andre Sum Kilde: SSB
73 Tabell Utslipp til luft etter kilde 2016 (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Klima CO 2 CH 4 N 2 O HFK PFK SF6 gasser Alle kilder Herav: Personbiler, bensin Personbiler, diesel m.m Andre lette kjøretøy, bensin Andre lette kjøretøy, diesel m.m Tunge kjøretøy, bensin Tunge kjøretøy, diesel m.m Motorsykler Mopeder Kilder: SSB Karbondioksid, CO 2 Metan, CH 4 Lystgass, N 2 O Hydrofluorkarboner, HFK Perfluorkarboner, PFK Svovelheksafluorid, SF 6 Tabell Utslipp av klimagasser (mill. tonn CO 2 ekvivalenter) Kilder: SSB År CO 2 N 2 O CO 2 ekvivalenter ,7 4,2 51, ,1 4,1 49, ,8 3,5 47, ,5 3,7 49, ,4 3,8 51, ,5 3,8 51, ,6 3,9 54, ,7 3,8 54, ,9 3,9 54, ,7 4,1 55, ,2 3,9 54, ,5 3,9 55, ,7 4,1 54, ,9 4,0 55, ,3 4,1 56, ,6 4,2 55, ,9 3,9 54, ,8 3,7 56, ,9 3,3 55, ,2 2,7 52, ,8 2,6 55, ,9 2,6 54, ,6 2,6 53, ,3 2,6 53, ,0 2,6 53, ,7 2,6 53, ,1 2,6 53,3 73
74 Tabell Utslipp fra veitrafikken, Kilder: SSB CO 2 Pb CH 4 N 2 O SO 2 NO x NH 3 NM-VOC CO PM10 PM 2,5 Benzen PAH År Mill.t. tonn tusen tonn tonn ,6 168,0 2,9 0,19 3,30 64,7 0,2 63, ,8 1,7 3,1 0, ,6 127,0 2,8 0,19 3,06 63,1 0,2 60, ,8 1,7 2,9 0, ,7 112,0 2,7 0,20 3,13 62,7 0,3 57, ,9 1,8 2,8 0, ,2 74,0 2,6 0,21 3,11 60,2 0,4 55, ,9 1,8 2,6 0, ,9 12,0 2,5 0,22 2,24 60,0 0,5 53, ,0 1,9 2,5 0, ,1 12,0 2,4 0,24 1,74 59,2 0,8 50, ,0 1,9 2,3 0, ,3 0,4 2,2 0,26 1,59 57,5 1,0 46, ,0 1,9 2,1 0, ,3 0,1 2,1 0,28 1,52 58,0 1,2 43, ,1 2,0 1,9 0, ,6 0,1 1,9 0,28 1,15 55,7 1,5 39, ,0 1,9 1,8 0, ,5 0,1 1,8 0,28 1,02 53,7 1,7 35, ,9 1,8-0, ,4 0,1 1,7 0,29 0,41 51,5 1,9 32, ,9 1,8-0, ,9 0,1 1,6 0,29 0,40 49,4 2,0 29, ,8 1,7-0, ,9 0,1 1,5 0,30 0,41 47,6 2,0 26, ,7 1,7-0, ,1-1,4 0,29 0,26 46,4 2,0 24, ,7 1,6-0, ,4-1,3 0,29 0,20 45,9 2,0 21, ,7 1,6-0, ,6-1,2 0,20 0,06 47,6 2,0 19, ,7 1,7-0, ,9-1,1 0,20 0,08 47,3 1,9 17, ,7 1,7-0, ,1-1,1 0,21 0,06 48,3 1,9 16, ,8 1,7-1, ,0-1,0 0,21 0,07 46,5 1,8 14,3 90 1,7 1,6-1, ,8-1,0 0,21 0,04 42,9 1,6 12,7 80 1,5 1,4-1, ,0-0,9 0,22 0,04 39,9 1,5 11,4 71 1,3 1,3-1, ,0-0,9 0,23 0,05 38,7 1,3 10,2 64 1,2 1,1-1, ,0-1,0 0,24 0,05 38,3 1,2 9,3 59 1,1 1,1-1, ,0-1,1 0,24 0,04 37,4 1,1 8,4 53 1,0 1,0-1, ,2-1,1 0,25 0,04 35,3 0,9 7,6 48 0,9 0,8-1, ,2-1,1 0,25 0,05 33,1 0,8 7,1 44 0,8 0,7-1, ,8-1,1 0,25 0,05 31,1 0,7 6,6 41 0,7 0,7-1,3 Karbondioksid CO 2 Ammoniakk NH 3 Metan CH 4 Flyktige organiske komponenter Lystgass N 2 O (eksklusive metan) NM VOC Svoveldioksid SO 2 Karbonmonoksid CO Nitrogenoksider NO X Bly Pb Svevestøv PM 10 74
75 Tabell CO 2 -utslippet for nye personbiler - fordelt på utslippsintervaller (tall i prosent) Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken Desember Akkumulert Endring andel Endring andel År Andel % Andel % % Andel % Andel % % 0 27,8 17,1 10,7 20,9 15,7 5, ,2 9,1 10,1 14,8 11,6 3, ,6 17,6-3,0 23,0 22,1 0, ,8 7,5-0,7 8,6 11,4-2, ,7 10,9-1,2 11,7 11,6 0, ,8 27,5-13,7 15,0 19,9-4, ,0 8,8-1,8 4,9 6,5-1, ,6 1,2-0,6 0,7 0,9-0,2 191 og mer 0,6 0,2 0,4 0,5 0,3 0,2 Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp for registrerte nye personbiler CO 2 -utslipp g/km Bensin 2016 Bensin 2017 Diesel 2016 Diesel 2017 Alle 2016 Alle januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember 75
76 76
77 KAPITTEL 7 FORSIKRING 77
78 KAPITTEL 7 Innhold Motorvognforsikringer etter selskap, antall pr. 31/ Motorvognforsikringer etter selskap, bestandspremie pr. 31/ Antall meldte forsikringsskader og anslått erstatning Registrerte premier for motorvognforsikringer pr. 31/ , etter grupper 81 78
Forord. Det mangler tilsyn på fylkesveinettet. Veitilsynet må få i oppgave å føre tilsyn med dette veinettet.
VEI OG SAMFUNN 2017 Forord Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker
DetaljerForord. Vennlig hilsen. Øyvind Solberg Thorsen Direktør. Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO
VEI OG SAMFUNN 2016 Forord Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker
DetaljerRedaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO
VEI OG SAMFUNN 2016 Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO Redaktør: Oda Nordheim Telefon: +47 24 11 12 30 E-post: firmapost@ofv.no www.ofv.no Foto: OFV og Bo André Bergan
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2012 februar Vegtrafikkindeksen februar 2012 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2012 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 2,7 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen 2008
Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen 2008 Det var 1,3 meir trafikk i 2008 enn i 2007. Trafikkveksten i 2008 var 1,3 for lette kjøretøy og 1,5 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen 2010 juli Vegtrafikkindeksen juli 2010 Det var 0,2 mindre trafikk i juli 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 0,5 mindre trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2010 februar Vegtrafikkindeksen februar 2010 Det var 0,6 meir trafikk i februar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 0,7 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. september
Vegtrafikkindeksen 2010 september Vegtrafikkindeksen september 2010 Det var 1,9 meir trafikk i september 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 1,7 trafikkauke
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy
DetaljerSeptember. Vegtrafikkindeksen
September Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen september 2006 Det var 2,3 meir trafikk i september 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var meir trafikk
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette
Detaljeraugust Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen august Vegtrafikkindeksen august 2008 Det var 1,4 mindre trafikk i august 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 1,2 mindre trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. Oktober 2006
Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med
Detaljermars Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen mars 2008 Det var 5,2 mindre trafikk i mars 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,3. Det var 4,3 mindre trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. januar
Vegtrafikkindeksen 2010 januar Vegtrafikkindeksen januar 2010 Det var 0,3 mindre trafikk i januar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,8. Det var ingen endring ( )
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen. april
Vegtrafikkindeksen 2010 april Vegtrafikkindeksen april 2010 Det var 0,7 meir trafikk i april 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,5 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen juni 2009 Vegtrafikkindeksen juni 2009 Det var 1,2 meir trafikk i juni 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette
Detaljerseptember Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen 2010 august Vegtrafikkindeksen august 2010 Det var 2,9 meir trafikk i august 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 2,7 trafikkauke med
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen 2010 mars Vegtrafikkindeksen mars 2010 Det var 1,3 meir trafikk i mars 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,7. Det var 1,3 trafikkauke med lette
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. årsindeks
Vegtrafikkindeksen 2010 årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 Det var 1,1 meir trafikk i 2010 enn i 2009. Trafikkveksten i 2010 var for lette kjøretøy og 1,9 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen 2010 juni Vegtrafikkindeksen juni 2010 Det var meir trafikk i juni 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen. november
Vegtrafikkindeksen 2010 november Vegtrafikkindeksen november 2010 Det var 2,4 meir trafikk i november 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 2,2 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen august 2009 Vegtrafikkindeksen august 2009 Det var 1,0 meir trafikk i august 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,2. Det var 1,3 trafikkauke med
DetaljerVegtrafikkindeksen. August
Vegtrafikkindeksen August 2006 Vegtrafikkindeksen august 2006 Det var 2,2 meir trafikk i august 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 1,8 meir trafikk med
DetaljerFoto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai
Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen 2011 mai Vegtrafikkindeksen mai 2011 Det var 3,5 meir trafikk i mai 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 2,8 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. september
Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. oktober
Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. januar
Vegtrafikkindeksen januar 2006 Vegtrafikkindeksen januar 2006 Det var 1,9 meir trafikk i januar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,4. Det var 1, 4 meir trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2011 februar Vegtrafikkindeksen februar 2011 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,4. Det var 2,6 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. mai
Vegtrafikkindeksen mai 2009 Vegtrafikkindeksen mai 2009 Det var 0,6 mindre trafikk i mai 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var trafikkauke med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen 2011 juni Vegtrafikkindeksen juni 2011 Det var 0,5 mindre trafikk i juni 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,2 mindre trafikk med
Detaljerfebruar Vegtrafikkindeksen
februar Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen februar 2006 Det var 1,3 mindre trafikk i februar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 1,5 mindre trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen juli 2009 Vegtrafikkindeksen juli 2009 Det var 3,3 meir trafikk i juli 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 3,8 trafikkauke med lette kjøretøy
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
juli Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juli 2006 Det var 1,0 meir trafikk i juli 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,7. Det var 0,6 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen 2011 juli Vegtrafikkindeksen juli 2011 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,4 mindre trafikk med
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2007 Vegtrafikkindeksen juni 2007 Det var 3,6 meir trafikk i juni 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,3 meir trafikk med lette
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juni 2006 Det var 1,1 meir trafikk i juni 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 0,8 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. april
Vegtrafikkindeksen 2011 april Vegtrafikkindeksen april 2011 Det var 0,3 meir trafikk i april 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,5 trafikkauke med lette
Detaljerapril Vegtrafikkindeksen
april Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen april 2006 Det var 4,0 mindre trafikk i april 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,9 mindre trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen 2011 august Vegtrafikkindeksen august 2011 Det var meir trafikk i august 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,6 meir trafikk med lette
Detaljermars Vegtrafikkindeksen
mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. Årsindeks
Vegtrafikkindeksen 2011 Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Det var 1,5 meir trafikk i 2011 enn i 2010. Trafikken med lette kjøretøy auka med 1,3, mens trafikken med tunge kjøretøy auka med 2,9. Trafikkauken
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen februar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2017 Det var 1,0 % meir trafikk i februar 2017 enn i februar 2016. Utviklinga hittil i år har vore
DetaljerVegtrafikkindeksen april 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen april 2017 Kjell Wold Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen april 2017 Det var 5,0 % mindre trafikk i april 2017 enn i april 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen august 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i august 2017 enn i august 2016.
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Det var 0,7 % meir trafikk i juni 2017 enn i juni 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Det var 7,2 % meir trafikk i mars 2017 enn i mars 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2019
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2019 Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2019 Det var 1,5 % mindre trafikk i juni 2019
DetaljerVegtrafikkindeksen mai 2019
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mai 2019 Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen mai 2019 Det var % auke i trafikk i mai 2019. Utviklinga hittil i år
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen 2011 mars Vegtrafikkindeksen mars 2011 Det var 0,4 meir trafikk i mars 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,1 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mars 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2018 Det var 4,7 mindre trafikk i mars 2018 enn
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen september 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2018 Det var 1,3 mindre trafikk i september
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen februar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2018 Det var 0,7 % mindre trafikk i februar
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen januar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2018 Det var 0,1 % mindre trafikk i januar
DetaljerVegtrafikkindeksen 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2017 Det var 1,1 % meir trafikk i 2017 enn i 2016. Trafikken
DetaljerVegtrafikkindeksen november 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen november 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen november 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i november
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen august 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2018 Det var 0,7 meir trafikk i august 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2018 Foto: Steinar Svensbakken Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2018 Det var 0,5 meir trafikk i juni 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen september 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2017 Det var 0,3 % mindre trafikk i september 2017 enn i september
DetaljerVegtrafikkindeksen 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2018 Det var 0,2 % meir trafikk i 2018 enn i 2017. Trafikken
DetaljerDrepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015
Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2016
Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Det var 0,3 % mindre trafikk i oktober 2016 enn i oktober 2015. Utviklinga hittil i år har vore på 0,4 %. Det var 0,5 % mindre trafikk med lette kjøretøy
DetaljerDrepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015
Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte
DetaljerKvaliteten på det norske veinettet
Kvaliteten på det norske veinettet 50 km i 1958, ei dagsreise Viktige funksjonskrav til veier Funksjonskrav Definisjon Tilgjengelighet Framkommelighet Pålitelighet Sikkerhet Tilgjengelig vei med akseptabel
Detaljer1 Bilbransjens samfunnsregnskap
1 Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil- og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Mye av debatten om bil og veitrafikk har imidlertid et negativt
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public
DetaljerInnovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft
Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen
Detaljer1. Bilbransjens samfunnsregnskap
1. Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil- og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Mye av debatten om bil og veitrafikk har imidlertid et negativt
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 21.08.2017 i vegtrafikken 2. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 432 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerDrepte i vegtrafikken
i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens
Detaljer1. Bilbransjens samfunnsregnskap
1. Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnet, i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Debatten om bil og veitrafikk har ofte et negativt
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 20.07.2016 i vegtrafikken 2. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerFigur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel
1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 22.01.2018 Drepte i vegtrafikken Årsrapport STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 395 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public
DetaljerKapittel 1 - sum kjøretøyer, grupper av kjøretøyer 19. Tabellnr Tabelltekst Side
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - sum kjøretøyer, grupper av kjøretøyer 19 Kapittelkommentarer, kapittel 1 20 1.1 Bestand 1.1.1 Kjøretøybestanden 1899-2012 21 1.1.2 Kjøretøyer pr. 31/12 2001-2012. Sammendrag.
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerMEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet
4. kvartal MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 4. kvartal - Årssammendrag Statens
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Detaljer