Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO

Transkript

1 VEI OG SAMFUNN 2016

2 Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO Redaktør: Oda Nordheim Telefon: E-post: Foto: OFV og Bo André Bergan Produksjon: Kilde oppgis ved bruk.

3 Forord Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. Bedre veier vil redusere både risikoen for og omfanget av trafikkulykker, og gi en mer effektiv trafikkavvikling med mindre tidstap for hver enkelt trafikant. I tillegg vil bedre veier gi mindre miljøbelastning fordi utslippene fra både person- og godstransporten reduseres. Å bygge bedre veier er en investering i bedre levekår for alle det er en investering i framtiden. Norge står overfor betydelige utfordringer når det gjelder veisektoren. For å møte utfordringene, og behovet for økt mobilitet, er sterk satsing på et effektivt og sikkert veinett avgjørende. Det gjelder både person- og næringstransport, og bilen vil være et helt sentralt fremkomstmiddel langt inn i fremtiden. Samtidig er det er et gap mellom transportbehovet og standarden på infrastrukturen, særlig når det gjelder fylkesveinettet. Stedvis er det store standardsprang fra fylke til fylke, noe som gjør det mindre trygt å kjøre på deler av fylkesveinettet. Framkommeligheten mellom byer og regioner er for dårlig rundt om i landet. På mange viktige veistrekninger gjøres fortsatt planlegging og utbygging stykkevis og delt framfor helhetlig, selv om dette har bedret seg noe de senere årene. Klimautfordringen stiller krav til endring av bilparken i mer klimavennlig retning, og den demografiske utviklingen og sentralisering fører til større kamp om arealene i byområdene. De mange utrygge og farlige veistrekningene kjennetegnes ofte ved: At de er rasutsatt At manglende vedlikehold gir farlige kjøreforhold At de er smale og svingete At de er hullete og har dype spor i veidekket Farlige veikryss At de mangler midtdeler eller gul midtlinje At skoleveien mange steder er farlig for barn Det er viktig for OFV at debatten om samferdselspolitikken bygger på fakta. Derfor har vi samlet opplysninger om veinettet og andre forhold i skjæringspunktet mellom vei og samfunn som kan bidra inn i debatten på forskjellig vis. Rapporten er ment som et oppslagsverk til bruk både i faglig og politisk arbeid med veisaker. OFV ønsker både ris og ros for rapporten, og tar gjerne imot innspill og forslag til forbedringer. Vennlig hilsen Øyvind Solberg Thorsen Direktør 3

4 4

5 Innhold Kapittel 1 Offentlige inntekter og utgifter, regulativ Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. m.v.a.) i mill. kr Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Statens utgifter til veiformål Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy 15 Kapittel 2 Kjørelengder, veilengder, veiindeks Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Gjennomsnitt pr. kjøretøy Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i %) Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i %) Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2015, fylkesvis Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Gang- og sykkelvei, km. per fylke Veitrafikkindeksen for 2015, landstotal Veitrafikkindeksen for 2015, landsdeler Veitrafikkindeksen , fylker Andel av veinettet med stigning over terskelverdi (tall i %) Andel av veinettet med bredde under terskelverdi (tall i %) Andel veilengde med IRI 90-prosentil dårligere enn terskelverdi (tall i %) Andel av veinettet over/under terskelverdi, gj. snitt per fylke (tall i %) Veikvalitet, ulike veityper, fylkesvis 34 Kapittel 3 Transport og trafikkarbeid Innenlands persontransport etter transportmåte Innenlands godstransport, etter transportmåte Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Transportmengde 1000 tonn 39 5

6 3.1.4 Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Transportarbeid mill. tonnkm Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportmengde 1000 tonn Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportarbeid mill. tonnkm Transportytelser for godsbiler Nasjonal leie- og egentransport Transportmengde, etter vareslag. Millioner tonn Nasjonal leie- og egentransport Transportarbeid, etter vareslag. Millioner tonnkilometer Fergetransport mellom Norge og utlandet Oversikt over total fergetrafikk Fergetrafikken i Campingstatistikk Personers tilgang til bil, etter kjønn, alder, familietype. 2013/14 (tall i prosent) Antall reiser, reiselengde og tidsbruk pr. dag, kjønn, alder, familietype. 2013/ Husholdningers transportutgifter, prosent av totalt forbruk Husholdningers forbruk, etter forbruksgruppe (tall i prosent) Befolkningen etter antall reiser per dag (tall i %) Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk, hverdager og lørdager/søndager Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk, ulike grupper, 2013/ Daglige reiser etter transportmiddel (tall i %) Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler (minutter) Daglige reiser etter transportmidler for ulike grupper, 2013/14 (tall i %) Trafikkarbeid - korte kjøretøy, mill. vogn-km. per døgn Trafikkarbeid - korte kjøretøy, gjennomsnitt alle veityper Registrert kjørefart på Europaveier, km/time Gjennomsnittlig skiltet fartsgrense på veinettet, km/time Gjennomsnittlig ÅDT, fylkesvis Kjørehastiget på Europaveier, per fylke 57 Kapittel 4 Førerkort Førerkortklasser / definisjoner, kjøring i Norge Krav til alder for førerkort / øvelseskjøring Avlagte førerprøver for motorkjøretøyer Antall førerkort i Norge og antall førstegangsutstedte førerkort i Kapittel 5 Drivstoff, varehandel Leveranse av petroleumsprodukter i Norge (tall i mill. liter) Statens avgifter på bensin pr. 1/ (øre pr. liter) Statens avgifter på autodiesel pr. 1/ (øre pr. liter) Utsalgspris i øre pr. liter for normalbensin i 0-sonen pr. 1/ Utsalgspris i øre pr. liter for superbensin i 0-sonen pr. 1/ Utsalgspris i øre pr. liter for bensin og dieselolje i 0-sonen Utsalgssteder for bensin, bensinstasjoner pr. 31/ Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall bedrifter Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall sysselsatte Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, omsetning (mill.kr.) 74 6

7 Kapittel 6 Kontroller, ulykker, miljø Periodisk kontroll av lette-, mellomtunge- og tunge kjøretøyer (PKK) 2015, antall Feil og mangler på kontrollerte lette kjøretøyer (PKK) 2015 (feilprosent) Andre typer kontroller , antall Periodisk kontroll av kjøretøy (PKK) Overlastgebyr og utstedte krav Reaksjonsformer ved ulike trafikkforseelser Registrerte krav hos Statens Innkrevingssentral, (beløp i 1000 kr) Brukstyverier av motorkjøretøy, antall anmeldte lovbrudd, Forseelser mot veitrafikkloven, antall anmeldte lovbrudd, Veitrafikkulykker Veitrafikkulykker med personskade, og personer skadd eller drept i Personer skadd eller drept i , etter trafikantgruppe Personer drept i , etter alder og trafikantgruppe Personer drept i , etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe Helserisiko - omkomne per million innbyggere, fylkesvis Antall ulykker med personskade per mill. vognkm Antall omkomne per mrd. vognkm Gjennomsnittlig ulykkeskostnad, mill. kr. per år ( ) Årlig endring i gjennomsnittlig ulykkeskostnad Gjennomsnittlig antall omkomne per mill. innbygger/år, Gjennomsnittlig antall omkommne og hardt skadde per mill. innbygger/år, Antall omkomne per personskadeulykke Utslipp til luft etter kilde 2014 (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Utslipp av klimagasser (mill. tonn CO 2 ekvivalenter) Utslipp fra veitrafikken, CO 2 -utslippet for nye personbiler - fordelt på utslippsintervaller (tall i %) 94 Kapittel 7 Forsikring Motorvognforsikringer etter selskap, antall pr. 31/ Motorvognforsikringer etter selskap, bestandspremie pr. 31/ Antall meldte forsikringsskader og anslått erstatning Registrerte premier for motorvognforsikringer pr. 31/ , etter grupper 99 7

8 8

9 KAPITTEL 1 OFFENTLIGE INNTEKTER OG UTGIFTER, REGULATIV 9

10 KAPITTEL 1 Innhold Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. m.v.a.) i mill. kr Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Statens utgifter til veiformål Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy 15 TILBAKE TIL INNHOLD 10

11 Tabell Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. m.v.a.) i mill. kr År Avgift på smøreolje Kmavgift Bensinavgifter 3) Avgift på autodiesel Toll, personskade avg. 1) Omregistreringsavgift Årsavgift 2) Engangsavgift Sum ) Til 1995 toll, fra 1998 personskadeavgift, beregnet. Fra 2004 er personskadeavgiften inkludert i årsavgiften. 2) Inkluderer vektårsavgift. 3) Ikke fratrukket 2% for bensin til andre formål enn biltrafikk Kilde: Samferdselsdepartementet 11

12 Tabell Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Avgifter Bensinavgift 1) % Avgift på autodieselolje Årsavgift 2) Vektårsavgift Engangsavgift Omregistreringsavgift Avgift på smøreolje 3) Sum særavgifter M.v.a. av særavg Sum avgifter Endring fra foregående år ) Fra bensinavgiften trekkes 2 % som er beregnet ikke å være innbetalt av biltrafikken 2) Fra 2004 er personskadeavgiften inkludert i årsavgiften. 3) Avgift på smøreolje inkluderer også olje til andre transportformer enn biltrafikk Kilde: Samferdselsdepartementet 12

13 Tabell Statens utgifter til veiformål Statens utgifter Endring Stats- Veiformål til veiformål fra i fjor budsjettet % av stats- År millioner kr 2) % milliarder kr 1) budsjettet ,2 2, ,9 352,3 2, ,9 365,6 2, ,9 373,4 2, ,0 368,3 2, ,6 359,0 2, ,6 373,4 2, ,0 443,7 2, ,2 467,0 2, ,8 490,2 2, ,9 502,6 2, ,8 584,2 2, ,9 592,7 1, ,4 612,4 2, ,6 637,6 2, ,6 683,5 2, ,2 712,6 2, ,1 795,7 2, ,7 870,8 2, ,9 892,9 1, ,2 952,1 1, ,3 996,1 1, , ,1 2, , ,1 2, , ,5 2,23 1) Statsbudsjettets utgifter (eks. overføring til Pensjonsfond Utland og utlån/gjeldsavdrag). Regnskapstall til og med er saldert budsjett. Kilde: St.prp. nr.1, Samferdselsdepartementet, post 1320, regnskapstall er saldert budsjett. NB! I tallene inngår ikke bevilgninger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til fylkesveier (øvrige riksveier) som ble overført til fylkene Tall før og etter 2010 er ikke direkte sammenlignbare. Bevilgninger til veiformål i % av statsbudsjettet

14 Tabell Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Bompenge- Bompenge- Bompenger finansiert finansiert innbetalt riksvei- fylkesvei- Innbetalt Brukt i % av trafik- utbygging, til utbygging, til minus av År kantene disposisjon disp. inkl. Oslo brukt innbetalt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , , ,1 Sum ,7 Kilde : Vegdirektoratet Kilde : St.prp. Nr. 1, Samferdselsdepartementet Kilde : Prop. 1 S, Samferdselsdepartementet - oppdaterte tall per 2016 (Ikke sammenlignbare med tidligere verdier). 1) Forvaltningsreformen fra medførte at store deler av riksveinettet ble overført til fylkeskommunene. Før dette var bompenger på fylkesveier svært begrenset. Bompenger innbetalt av traffikantene f.o.m gjelder sum riks- og fylkesvei. I 2010 stilte bomselskapene 4610 millioner kr. i bompenger i disposisjon til riksveier og 3639 millioner kr. til fylkesveier. Bompenger innbetalt av trafikkantene (tall i mill kr) 14

15 Tabell Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy Kjørelengder i Godtgjørelse øre pr. km budsjetterminen fra 1. januar 2016 Bil: km 410 Bil: Ut over km 345 Bil: Tillegg for passasjerer, pr. pers. 100 Bil: Tillegg for tilhenger 100 Bil: Tillegg for kjøring på skogs- og anleggsveier 100 El-bil (ikke hybrid) 420 Moped og lett motorsykkel (opp til og med 125 ccm) 200 Tung motorsykkel (over 125 ccm) 295 Snøscooter (beltemotorsykkel), ATV 750 Godtgjørelse for bruk av egen bil i tjenestekjøring påvirkes ikke av bilens innkjøpspris og/eller størrelse. Det gis tilleggsgodtgjørelse ved blant annet transport av passasjerer, kjøring med tilhenger og kjøring på dårlig vei. For arbeidstakere i Tromsø økes kilometersatsene for bil med kr 0,10. Tjenestebil/firmabil Begrepet firmabil omfatter alle biltyper, med unntak av biler som i liten grad er egnet for privat bruk Bruk av arbeidsgivers bil anses som en naturalytelse som det skal beregnes arbeidsgiveravgift av. For den ansatte gir fordelen av firmabil pensjonsgivende inntekt, men det gis ikke feriepenger av fordelen, og den inngår heller ikke i sykepengegrunnlaget Skatt av firmabilen for 2016 (fordelsbeskatning) Skattleggingen av firmabil ble lagt helt om i 2005 i forhold til tidligere. Inntektstillegg for privat bruk av firmabil for et helt år settes: -for biler med beregningsgrunnlag (bilens listepris som ny) til og med kr settes fordelen til 30 % av beregningsgrunnlaget -for biler med beregningsgrunnlag over kr settes fordelen til kr pluss 20 % av beregningsgrunnlaget over kr (kr er 30 % av kr ). Fradrag i beregningsgrunnlag 2016 Det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget; - for biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret - for dokumentert yrkeskjøring over km i inntektsåret (reiser til og fra hjemmet regnes ikke med) Det blir her tatt utgangspunkt i 75 % av beregningsgrunnlaget (av bilens listepris som ny). Dersom begge ovennevnte kriterier er tilfredsstilt, regnes fordelen av 56,25 % av beregningsgrunnlaget. For e-biler blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 50 % av beregningsgrunnlaget (listepris som ny). Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret og el-bil, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 37,5 % av beregningsgrunnlaget. Ligningsmessig verdifastsetting av bil i selvangivelsen For inntektsåret 2015 skal formuesverdien av bil fastsettes. For biler som ikke er saldoavskrevet, settes formuesverdien ved utgangen av inntektsåret etter følgende skala, i prosent av bilens opprinnelige listepris som ny hos hovedimportør. Dette gjelder selv om bilen brukes i inntektsgivende aktivitet. Verdsettelsen i tabellen nedenfor tar utgangspunkt i bilens registreringsår som ny. Dette gjelder også om bilen er førstegangsregistrert i utlandet (bruktimportert). Verdi av bilens Verdi av bilens Kjøpsår opprinnelige listepris Kjøpsår opprinnelige listepris % % % % % % % kr % 1984 og eldre Antatt salgsverdi Veterankjøretøy, altså kjøretøy som er 30 år eller eldre, verdsettes til antatt salgsverdi. Kilde: Skatteetaten 15

16 16

17 KAPITTEL 2 KJØRELENGDER, VEILENGDER, VEIINDEKS 17

18 KAPITTEL 2 Innhold Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i %) Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i %) Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2015, fylkesvis Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Gang- og sykkelvei, km. per fylke Veitrafikkindeksen for 2015, landstotal Veitrafikkindeksen for 2015, landsdeler Veitrafikkindeksen , fylker Andel av veinettet med stigning over terskelverdi (tall i %) Andel av veinettet med bredde under terskelverdi (tall i %) Andel veilengde med IRI 90-prosentil dårligere enn terskelverdi (tall i %) Andel av veinettet over/under terskelverdi, gj. snitt per fylke (tall i %) Veikvalitet, ulike veityper, fylkesvis 34 TILBAKE TIL INNHOLD 18

19 Tabell Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler Årlig Gjennomsnitt Gjennomsnitt Kjørelengde personbelegg reiselengde År pr. bil, km pr. vogn-km km. pr. tur ,00 14, ,00 14, ,10 14, ,10 14, ,10 14, ,20 14, ,22 15, ,22 15, ,18 15, ,14 15, ,10 15, ,06 15, ,02 15, ,00 15, ,98 15, ,96 15, ,94 14, ,92 14, ,90 13, ,88 13, ,87 13, ,86 13, ,85 13, ,84 13, ,83 13, ,82 13, ,82 13, ,82 13, ,81 13, ,80 13, ,79 13, ,78 13, ,77 13, ,77 13, ,77 14, ,77 14, ,76 14, ,75 14, ,74 14, ,74 14, ,70 13, ,70 13, Kilder: :TØI : SSB (Årlig kjørelengde). Gjennomsnittlig årlig kjørelengde

20 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjøretøygruppe Personbiler i alt Personbiler Drosjer Ambulanser Campingbiler Busser i alt Minibusser Busser Små godsbiler i alt Små lastebiler Små kombinerte biler Store kombinerte biler Små varebiler Store varebiler Store lastebiler i alt Lastebiler, 12 tonn, mindre Lastebiler, 12 tonn, over Trekkbiler Kjøretøy i alt Kilde: SSB Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjøretøygruppe Personbiler i alt , , , , ,0 - Personbiler , , , , ,8 - Drosjer 501,4 514,1 522,9 530,7 548,5 - Ambulanser 40,4 39,9 39,6 38,7 37,6 - Campingbiler 146,3 153,1 163,7 177,8 193,1 Busser i alt 564,4 572,1 583,1 596,9 611,0 - Minibusser 49,4 56,9 65,6 81,0 97,7 - Busser 515,0 515,2 517,5 515,9 513,2 Små godsbiler i alt 7 286, , , , ,2 - Små lastebiler 214,6 240,1 272,4 306,1 337,5 - Små kombinerte biler 248,5 292,1 349,2 411,0 477,7 - Store kombinerte biler 56,1 64,8 77,3 90,7 107,7 - Små varebiler 5 154, , , , ,4 - Store varebiler 1 613, , , , ,9 Store lastebiler i alt 1 964, , , , ,4 - Lastebiler, 12 tonn, mindre 45,9 47,8 50,2 53,8 55,9 - Lastebiler, 12 tonn, over 1 284, , , , ,0 - Trekkbiler 634,1 617,0 593,7 587,6 560,4 Kjøretøy i alt , , , , ,5 Kilde: SSB 20

21 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjøretøygruppe Personbiler i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Busser i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Små godsbiler i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Store lastebiler i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Kjøretøy i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Kilde: SSB Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjøretøygruppe Personbiler i alt , , , , ,0 - Bensin , , , , ,7 - Diesel , , , , ,5 - Andre drivstoff 921,4 314,5 118,8 67,4 29,8 Busser i alt 564,4 572,1 583,1 596,9 611,0 - Bensin 2,6 3,2 4,4 5,8 7,5 - Diesel 525,6 536,0 546,2 566,1 587,1 - Andre drivstoff 36,2 32,9 32,6 25,0 16,4 Små godsbiler i alt 7 286, , , , ,2 - Bensin 316,9 375,9 453,8 541,7 639,4 - Diesel 6 933, , , , ,7 - Andre drivstoff 36,5 17,3 8,2 5,5 4,0 Store lastebiler i alt 1 964, , , , ,4 - Bensin 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 - Diesel 1 958, , , , ,7 - Andre drivstoff 5,4 3,8 2,6 1,9 1,6 Kjøretøy i alt , , , , ,5 - Bensin , , , , ,8 - Diesel , , , , ,0 - Andre drivstoff 999,4 368,6 162,2 99,8 51,7 Kilde: SSB 21

22 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, 2015 Alder på kjøretøyet Kjøretøygruppe I alt 0-4 år 5-9 år år år år 25 år + Personbiler i alt Personbiler Drosjer Ambulanser Campingbiler Busser i alt Minibusser Busser Små godsbiler i alt Små lastebiler Små kombinerte biler Store kombinerte biler Små varebiler Store varebiler Store lastebiler i alt Lastebiler, 12 tonn, mindre Lastebiler, 12 tonn, over Trekkbiler Kjøretøy i alt Kilde: SSB Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, 2015 Alder på kjøretøyet Kjøretøygruppe I alt 0-4 år 5-9 år år år år 25 år + Personbiler i alt , , , , ,7 815,8 422,1 - Personbiler , , , , ,5 806,5 410,6 - Drosjer 501,4 440,4 51,2 7,8 1,2 0,5 0,2 - Ambulanser 40,4 30,7 8,4 1,0 0,1 0,0 0,2 - Campingbiler 146,3.. 54,6 56,8 15,0 8,8 11,1 Busser i alt 564,4 268,6 217,9 49,3 17,6 5,4 5,5 - Minibusser 49,4 12,4 12,2 7,1 10,6 3,7 3,3 - Busser 515,0 256,2 205,7 42,2 7,0 1,7 2,2 Små godsbiler i alt 7 286, , , ,6 495,7 120,8 54,1 - Små lastebiler 214,6 50,0 55,4 66,1 30,5 6,1 6,5 - Små kombinerte biler 248,5.. 16,4 41,3 122,0 55,1 13,5 - Store kombinerte biler 56,1.. 2,6 20,7 17,8 8,6 6,4 - Små varebiler 5 154, , ,9 851,8 246,8 38,9 21,2 - Store varebiler 1 613,1 799,6 513,9 202,7 78,5 12,0 6,4 Store lastebiler i alt 1 964, ,8 550,1 144,4 49,8 11,5 17,6 - Lastebiler, 12 tonn, mindre 45,9 18,8 14,1 6,3 3,1 1,3 2,4 - Lastebiler, 12 tonn, over 1 284,0 690,6 409,2 119,0 42,4 9,3 13,6 - Trekkbiler 634,1 481,4 126,8 19,1 4,3 0,9 1,6 Kjøretøy i alt , , , , ,8 953,5 499,2 Kilde: SSB 22

23 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Gjennomsnitt pr. kjøretøy Kjøretøygruppe Kjøretøy Personbiler Busser Små godsbiler Lastebiler Fylke i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Norge i alt Kilde: SSB Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer Kjøretøygruppe Kjøretøy Personbiler Busser Små godsbiler Lastebiler Fylke i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Norge i alt Kilde: SSB 23

24 Tabell Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i %) Årlig kjørelengde i km Bilens alder Ubegr. Nye 0,7 1,5 1,0 0,5 0,1 0,1 0,0 1 år 0,9 1,6 1,3 0,7 0,2 0,1 0,0 2-3 år 2,5 3,9 3,1 1,7 0,6 0,3 0,1 4-5 år 3,0 4,1 2,9 1,6 0,6 0,3 0,1 6-8 år 4,4 5,2 3,3 1,8 0,6 0,3 0, år 10,7 8,8 4,4 2,1 0,6 0,3 0,1 >= 15 år 13,6 6,3 2,4 0,9 0,2 0,1 0,1 Totalt ,8 31,4 18,4 9,3 3,0 1,5 0,6 Totalt ,2 31,0 19,1 9,5 3,0 1,6 0,6 Totalt ,6 30,6 19,4 9,9 3,1 1,7 0,7 Totalt ,5 30,5 19,4 10,1 3,2 1,7 0,7 Totalt ,4 30,2 19,4 10,3 3,2 1,8 0,7 Totalt ,9 30,3 19,4 10,0 3,1 1,8 0,6 Totalt ,8 30,4 19,8 10,2 3,2 1,9 0,6 Totalt ,6 30,4 19,8 10,2 3,2 2,0 0,7 Totalt ,6 30,5 19,8 10,3 3,2 2,0 0,7 Totalt ,0 30,4 19,6 10,1 3,1 2,1 0,6 Totalt ,2 30,6 19,3 9,9 3,2 2,2 0,7 Totalt ,6 31,2 18,8 10,1 2,9 2,4 0,9 Kilde: IF Skadeforsikring Tabell Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i %) Årlig kjørelengde i km Bilens alder Ubegr. Nye 5,8 10,6 25,9 21,5 6,9 8,5 15,5 1 år 6,1 10,1 24,2 22,7 8,1 10,1 16,1 2-3 år 8,8 13,0 19,6 22,2 8,2 10,6 16,6 4-5 år 12,4 17,7 19,6 21,4 7,7 8,8 11,8 6-8 år 16,7 21,3 20,5 20,5 6,5 7,2 6, år 27,9 25,1 19,2 15,6 4,2 4,4 3,2 >= 15 år 45,8 25,9 13,0 9,1 2,2 2,1 1,7 Totalt ,6 19,1 19,7 18,5 6,0 7,0 9,0 Totalt ,3 18,7 18,2 20,7 7,2 8,9 11,0 Totalt ,4 19,1 18,3 20,3 6,8 8,2 10,8 Totalt ,2 19,2 18,2 19,5 6,4 7,5 11,1 Totalt ,8 18,7 19,0 18,9 6,1 7,1 10,7 Totalt ,8 19,1 18,9 21,7 7,5 8,8 9,1 Totalt ,0 18,7 18,9 21,9 7,8 9,2 9,5 Totalt ,9 18,7 18,4 22,9 8,0 9,8 9,2 Totalt ,7 18,5 18,3 23,2 7,7 9,8 9,8 Totalt ,6 18,7 18,4 22,9 7,5 9,9 10,1 Totalt ,0 19,3 18,5 22,2 7,2 9,3 9,7 Totalt ,6 18,2 17,5 24,7 5,7 10,6 9,7 Kilde: IF Skadeforsikring 24

25 Tabell Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Riksveier Fylkesveier Sum Kommunale Veier Endring Endring Riks+Fylke veier ialt pr. år pr. år År km km km km km km % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , , , ) , , , , , ) , , , , , ,4 1) Fra 1999 er kommunale veier referert i.h.t. ny kartbasert registreringsmetode (Vbase). 2) Ny veinetts-modell fra 2005 medfører at tidligere veilengder ikke er direkte sammenlignbare. 3) Regionreformen gjeldende fra medførte at mesteparten av øvrige riksveier ble fylkesveier. Kilder: : Statens Vegvesen, : KOSTRA-rapport 24, 2015: Nasjonal veidatabank - ikke direkte sammenlignbare 25

26 Total veilengde i Norge Tabell Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2015, fylkesvis Riksveier Fylkesveier Komm. veier Off. veier i alt Off. veier i alt Fylke km % km % km % km % fylke % Østfold 275 7, , , ,0 4,0 Akershus 427 8, , , ,0 5,1 Oslo ,2 0,0 0, , ,0 1,4 Hedmark , , , ,0 7,0 Oppland , , , ,0 6,0 Buskerud , , , ,0 4,4 Vestfold 157 5, , , ,0 2,9 Telemark , , , ,0 4,4 Aust-Agder , , , ,0 3,2 Vest-Agder 237 5, , , ,0 4,3 Rogaland 527 8, , , ,0 6,7 Hordaland , , , ,0 7,2 Sogn og Fjordane , , , ,0 5,7 Møre og Romsdal 537 8, , , ,0 7,0 Sør-Trøndelag 389 7, , , ,0 5,6 Nord-Trøndelag 354 6, , , ,0 5,7 Nordland , , , ,0 9,4 Troms , , , ,0 5,7 Finnmark , , , ,0 4,5 Hele landet , , , ,0 100,0 Hele landet , , , ,0 100,0 Kilde: 2014: KOSTRA-rapport : Nasjonal Veidatabank 26

27 Prosentvis fordeling av riks-, fylkes- og kommunale veier pr. 1/ Riks- og fylkesveier Kommunale veier Fylke Østfold 52,2 52,2 52,2 52,3 47,8 47,8 47,8 47,7 Akershus 47,1 47,2 47,1 47,5 52,9 52,8 52,9 52,5 Oslo 14,2 14,2 14,1 14,0 85,8 85,8 85,9 86,0 Hedmark 68,9 68,9 68,9 68,9 31,1 31,1 31,1 31,1 Oppland 66,4 66,4 66,5 66,6 33,6 33,6 33,5 33,4 Buskerud 57,6 57,8 57,6 57,4 42,4 42,2 42,4 42,6 Vestfold 50,6 50,6 50,4 51,0 49,4 49,4 49,6 49,0 Telemark 56,6 56,6 56,4 56,4 43,4 43,4 43,6 43,6 Aust-Agder 65,5 65,4 65,7 65,8 34,5 34,6 34,3 34,2 Vest-Agder 57,3 57,4 57,6 58,0 42,7 42,6 42,4 42,0 Rogaland 48,0 46,6 48,3 48,2 52,0 53,4 51,7 51,8 Hordaland 54,6 54,2 54,1 53,8 45,4 45,8 45,9 46,2 Sogn og Fjordane 61,9 62,1 62,1 62,0 38,1 37,9 37,9 38,0 Møre og Romsdal 55,3 55,7 55,7 55,8 44,7 44,3 44,3 44,2 Sør Trøndelag 63,3 63,3 63,2 63,5 36,7 36,7 36,8 36,5 Nord Trøndelag 62,9 63,0 63,0 63,0 37,1 37,0 37,0 37,0 Nordland 59,9 59,7 59,9 60,1 40,1 40,3 40,1 39,9 Troms 65,0 65,1 65,1 65,1 35,0 34,9 34,9 34,9 Finnmark 65,8 65,9 65,8 65,8 34,2 34,1 34,2 34,2 Hele landet 58,4 58,4 58,5 58,5 41,6 41,6 41,5 41,5 Kilde: 2014: KOSTRA-rapport : Nasjonal Veidatabank Tabell Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Fylke Østfold 81,7 18,9 % 81,7 19,1 % Akershus 137,8 31,9 % 135,6 31,7 % Oslo 24,3 5,6 % 22,4 5,2 % Hedmark 14,3 3,3 % 14,3 3,3 % Buskerud 28,7 6,6 % 28,7 6,7 % Vestfold 67,6 15,6 % 67,6 15,8 % Telemark 2,8 0,6 % 2,8 0,7 % Aust-Agder 37,4 8,7 % 37,4 8,7 % Vest-Agder 10,6 2,5 % 10,6 2,5 % Rogaland 14,6 3,4 % 14,6 3,4 % Hordaland 12,5 2,9 % 12,5 2,9 % Sum 432,3 100,0 % 428,2 100,0 % Kilde: Statens Vegvesen 27

28 Tabell Gang- og sykkelvei, km. per fylke Fylke Østfold 326 5,3 % Akershus ,2 % Oslo 116 1,9 % Hedmark 356 5,8 % Oppland 341 5,5 % Buskerud 429 7,0 % Vestfold 319 5,2 % Telemark 171 2,8 % Aust-Agder 138 2,2 % Vest-Agder 193 3,1 % Rogaland ,3 % Hordaland 450 7,3 % Sogn og Fjordane 188 3,0 % Møre og Romsdal 498 8,1 % Sør-Trøndelag ,6 % Nord-Trøndelag 148 2,4 % Nordland 203 3,3 % Troms 91 1,5 % Finnmark 89 1,4 % Hele landet Kilde: SSB Tabell Veitrafikkindeksen for 2015, landstotal År Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Alle døgn 0,1 1,6 3,6 1,6 1,2 3,1 3,1 2,0 2,2 1,4 2,5 2,2 2,0 1,7 1,2 Yrkedøgn -2,9 0,9 6,9 1,9-7,5 10,4 2,6 1,3 1,8-2,3 5,8 6,1 2,0 1,8 0,8 Helgedøgn 11,3 4,4-6,5 1,1 24,4-16,9 5,0 4,0 3,8 16,1-7,1-9,3 2,1 1,2 2,3 Lette kjøretøy 0,4 1,6 3,3 1,4 1,1 2,7 2,8 1,9 2,2 1,1 1,8 1,7 1,8 1,7 1,2 Tunge kjøretøy -2,1 1,8 6,5 4,3 1,6 7,0 6,1 3,7 2,5 4,2 8,8 6,8 4,2 1,8 1,4 Alle 0,1 1,6 3,6 1,6 1,2 3,1 3,1 2,0 2,2 1,4 2,5 2,2 2,0 1,7 1,2 Alle tall gir endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Yrkedøgn: alle døgn minus helgedøgn. Helgedøgn: lørdag og søndag, offentlige fridager, jule- og nyttårskvelden. Lette kjøretøy: lengde mindre enn 5,6 meter. Tunge kjøretøy: lengde 5,6 meter eller større. Kilde: Statens Vegvesen 28

29 Tabell Veitrafikkindeksen for 2015, landsdeler År Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Østlandet 1,3 3,3 3,5 2,8 1,5 3,2 4,0 2,5 1,9 2,7 3,5 2,3 2,7 1,3 1,2 Sørlandet 2,1 1,9 2,6 1,2-0,8 2,7 2,4-0,2 1,2 0,7 1,6 0,9 1,3 2,2 1,6 Vestlandet -1,6 0,4 3,5 0,6 0,0 2,8 1,7 2,5 2,6 0,0 0,2 1,7 1,2 1,8 1,2 Trøndelag -4,5-1,9 4,8-2,4 3,1 2,3 2,1 2,7 2,8 0,0 2,5 5,1 1,5 2,2 1,3 Nord-Norge -1,8-2,4 4,3 1,8 2,5 4,6 2,1 1,4 4,1-0,7 2,5 2,0 1,6 2,1 0,5 Alle tall gir endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Sørlandet: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Kilde: Statens Vegvesen Tabell Veitrafikkindeksen , fylker Fylke Østfold 3,4 2,0 1,9 3,8 2,1 3,7 3,2 1,7 2,0 0,3 2,2 1,4 1,6 4,2 Akershus 1,7 1,4 0,8 2,1 1,8 1,5-1,3 1,0 3,7 1,3 2,2 1,8 1,4 2,1 Oslo.. 1,0 0,7 1,3 0,6 0,4-2,9-0,3 1,5 0,2 1,3 1,2 0,3 1,4 Hedmark 6,0 0,7 1,6 3,2-0,2-0,2-0,1 0,1 3,8 2,0 3,9 0,5 2,0 3,7 Oppland 1,5 1,3 2,8-0,4 0,0 1,1 1,0 1,9 3,4 1,8 3,0 1,5 1,8 2,8 Buskerud 2,4 1,5 1,0 1,1 1,3 1,9 0,1 1,7 2,8 0,1 3,2 1,4 1,4 3,8 Vestfold 2,3 1,1 0,8 1,9 1,2 1,9 1,6 3,0 2,4 1,5 4,0 1,2 2,1 5,3 Telemark 3,1 1,7 0,4 0,8-0,1 0,5 0,6 0,7 3,2 0,2 3,7 3,0 3,3 3,4 Aust-Agder 2,1 1,9 0,2 1,6 1,9 1,8 0,2 2,5 5,4-0,8 3,5 1,7 1,3-0,1 Vest-Agder 2,7 2,5 1,1 2,0 0,9-0,8 0,9 3,1 4,1 2,2 2,9 2,8 2,0 2,0 Rogaland 0,2 1,5 2,4 1,7 1,9 1,0 1,4 1,8 3,9 3,5 2,6 2,5 2,7 4,2 Hordaland 0,6 1,1 0,8 1,6 1,5 0,5 2,1 1,2 2,9 3,0 3,7 3,2 1,7 2,7 Sogn og Fjordane 2,0 3,0 0,2 1,3 1,8 1,6 2,7 2,4 5,4 3,1 2,4 2,4 2,6 3,5 Møre og Romsdal 1,9 2,9 2,5 2,7 3,0 1,8 1,6 1,5 3,1 1,6 2,6 1,0 2,6 2,7 Sør-Trøndelag 0,6 2,4 1,5 0,8 1,7-0,3 0,1 1,6 3,8 5,4 3,1 3,2 3,1 3,2 Nord-Trøndelag 2,9 1,8 1,0 0,5 2,7 1,1 2,0-0,1 3,8 2,2 1,9 2,8 2,1 3,3 Nordland 0,4 1,6-0,3 1,5 2,8 0,8 0,6 1,2 1,8 1,5 0,2 1,8 0,7 2,6 Troms 2,6 2,5 1,5 1,0 0,9 1,5 0,3 1,4 0,9 2,4 1,3 4,0 2,5 3,8 Finnmark 3,1 2, ,3 0,6 3,8 3,2 2,7 1,3 2,4 2,9 2,6 2,9 Hele landet 2,0 1,7 1,2 1,7 1,5 1,1 0,5 1,3 3,1 1,7 2,6 2,1 2,0 3,0 Veitrafikkindeksen er beregnet ut fra Statens Veivesen sine målesteder der trafikken blir registrert kontinuerlig hver time hele året. Tallene er gitt som endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Ulike forhold som for eksempel beveielige helligdager og værforhold, kan gi store utslag i tallene pr. måned fra år til år. Kilde: Statens Vegvesen 29

30 Tabell Andel av veinettet med stigning over terskelverdi (tall i %) Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Østfold 0,0 1,5-1,5 1,9 1,3 0,6 Akershus 3,1 2,6 0,6 3,7 0,8 3,0 Oslo 2,5 7,5-5,0 6,3 0,4 5,9 Hedmark 0,0 4,8-4,8 1,9 0,2 1,7 Oppland 1,6 3,8-2,1 5,0 0,9 4,1 Buskerud 4,0 5,5-1,4 6,4 4,3 2,1 Vestfold 0,0 0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 Telemark 9,3 12,1-2,9 10,3 5,6 4,7 Aust-Agder 0,0 4,7-4,7 2,4 0,9 1,5 Vest-Agder 9,8 13,0-3,2 8,5 2,1 6,4 Rogaland 9,8 11,8-2,0 13,7 7,3 6,4 Hordaland 11,4 16,6-5,3 10,8 5,3 5,4 Sogn og Fjordane 8,5 9,3-0,8 12,7 5,3 7,4 Møre og Romsdal 3,7 4,7-0,9 11,3 7,6 3,7 Sør-Trøndelag 4,5 6,7-2,1 2,3 2,6-0,3 Nord-Trøndelag 4,7 8,1-3, Nordland - 13,8-7,2 2,9 4,3 Troms 9,9 11,6-1,8 0,0 1,6-1,6 Finnmark 6,2 7,9-1,6 2,8 1,1 1,7 Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold 0,8 3,0-2,3 0,1 7,2-7,1 Akershus 1,1 3,2-2,1 0,9 5,8-4,9 Oslo ,7 - Hedmark 0,2 0,8-0,6 1,8 5,1-3,3 Oppland 5,1 5,2-0,1 15,6 19,7-4,0 Buskerud 2,8 4,8-2,0 8,4 13,4-4,9 Vestfold 1,2 2,4-1,3 1,1 6,0-4,9 Telemark 6,8 10,3-3,5 11,4 15,9-4,5 Aust-Agder 2,8 6,4-3,6 3,8 10,8-7,0 Vest-Agder 4,9 7,8-2,9 11,9 19,1-7,2 Rogaland 4,3 6,8-2,5 8,6 13,6-5,0 Hordaland 3,7 8,0-4,3 7,5 15,9-8,4 Sogn og Fjordane 9,8 12,0-2,2 10,1 15,3-5,2 Møre og Romsdal 5,2 5,8-0,6 3,0 6,4-3,4 Sør-Trøndelag 3,7 5,0-1,3 6,7 11,8-5,2 Nord-Trøndelag 2,0 4,3-2,3 5,2 11,4-6,1 Nordland 2,6 4,2-1,5 2,9 6,4-3,4 Troms 2,6 4,2-1,6 3,8 6,2-2,4 Finnmark 2,9 3,8-0,9 1,5 5,2-3,7 Terskelverdien for Europaveier og Riksveier er 5 % stigning. For nye og gamle fylkesveier er terskelverdien 7 % stigning. Datagrunnlaget er endret noe fra 2009 til Kilde: Rambøll/NVDB 30

31 Tabell Andel av veinettet med bredde under terskelverdi (tall i %) Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Østfold 24,3 11,8 12,5 44,2 42,0 2,2 Akershus 2,2 3,2-0,9 7,6 10,5-2,9 Oslo 0,7 0,8 0,0 0,6 0,7-0,1 Hedmark 0,0 33,7-33,7 12,1 9,5 2,6 Oppland 60,1 58,6 1,5 27,9 30,9-3,0 Buskerud 50,6 61,1-10,5 33,7 33,4 0,3 Vestfold 0,3 0,0 0,3 1,5 1,5 0,0 Telemark 56,6 57,3-0,7 40,7 38,9 1,7 Aust-Agder 27,7 26,8 0,8 64,5 62,8 1,6 Vest-Agder 57,6 58,2-0,6 43,1 42,3 0,8 Rogaland 58,9 58,5 0,5 63,3 65,7-2,3 Hordaland 58,4 64,1-5,7 63,6 63,5 0,1 Sogn og Fjordane 90,9 91,1-0,2 66,9 67,1-0,1 Møre og Romsdal 83,1 75,3 7,8 68,5 58,9 9,6 Sør-Trøndelag 58,6 58,7-0,1 42,8 36,8 6,0 Nord-Trøndelag 57,7 53,3 4,4 0,0 0,0 0,0 Nordland 75,2 74,8 0,4 37,8 40,6-2,7 Troms 81,1 82,1-1,0 41,3 41,3 0,0 Finnmark 82,5 82,4 0,1 62,1 62,8-0,7 Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold 21,5 21,0 0,5 52,4 52,6-0,2 Akershus 5,5 5,7-0,2 1,2 1,9-0,7 Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1-0,1 Hedmark 7,8 7,6 0,3 24,7 25,1-0,4 Oppland 18,6 18,2 0,5 1,4 2,1-0,7 Buskerud 14,1 14,2-0,1 0,9 1,2-0,3 Vestfold 25,2 25,3 0,0 0,2 0,2 0,0 Telemark 12,9 12,7 0,2 24,4 24,5-0,1 Aust-Agder 39,9 40,9-1,1 0,0 0,0 0,0 Vest-Agder 30,2 29,3 0,9 48,8 48,8 0,0 Rogaland 38,0 37,8 0,2 8,7 8,9-0,2 Hordaland 33,6 33,1 0,5 57,9 57,6 0,3 Sogn og Fjordane 70,6 68,7 1,9 86,1 51,0 35,1 Møre og Romsdal 25,9 25,7 0,2 60,5 59,4 1,1 Sør-Trøndelag 14,5 14,4 0,1 40,1 40,1 0,0 Nord-Trøndelag 20,7 20,5 0,2 30,8 31,1-0,3 Nordland 21,7 20,9 0,7 0,0 0,0 0,0 Troms 28,8 28,4 0,5 38,7 38,4 0,3 Finnmark 21,9 21,4 0,5 20,4 20,3 0,2 Terskelverdier: Europaveier: 8,5 m, Riksveier: 7,5 m, Nye fylkesveier 6,5 m. Gamle fylkesveier 5,5 m. Verdiene er basert på 70 % av veinettet i 2009 og 67 % av veinettet i det foreligger dermed noe usikkerhet rundt disse nivåene. Kilde: Rambøll/NVDB 31

32 Tabell Andel veilengde med IRI 90-prosentil dårligere enn terskelverdi (tall i %) Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Østfold 12,0 8,6 3,4 26,1 14,6 11,5 Akershus 14,7 9,5 5,2 10,8 17,0-6,2 Oslo 25,5 18,6 6,9 26,0 27,9-2,0 Hedmark 7,3 7,1 0,2 12,8 4,1 8,7 Oppland 13,4 10,7 2,7 7,4 6,3 1,2 Buskerud 14,8 13,4 1,5 23,7 14,6 9,0 Vestfold 7,9 7,4 0,4 17,8 7,1 10,8 Telemark 14,6 12,7 1,9 25,7 26,8-1,0 Aust-Agder 4,5 8,0-3,6 20,2 10,1 10,0 Vest-Agder 6,6 7,3-0,8 10,5 6,0 4,4 Rogaland 13,8 7,6 6,1 21,3 14,6 6,8 Hordaland 24,5 15,2 9,3 39,1 30,4 8,7 Sogn og Fjordane 20,0 13,4 6,6 23,2 15,8 7,4 Møre og Romsdal 10,9 10,0 0,9 19,0 19,0 0,0 Sør-Trøndelag 15,4 9,7 5,7 20,2 16,6 3,6 Nord-Trøndelag 12,0 9,3 2, Nordland 21,0 20,7 0,3 21,5 25,6-4,0 Troms 14,9 21,3-6,4 15,1 12,1 3,0 Finnmark 22,8 29,2-6,4 34,2 35,5-1,3 Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold 34,8 31,7 3,1 52,2 50,9 1,3 Akershus 27,1 19,4 7,7 37,9 35,4 2,5 Oslo ,7 - Hedmark 33,1 29,2 3,9 44,3 47,7-3,4 Oppland 36,8 37,1-0,4 57,1 65,2-8,1 Buskerud 35,4 26,5 9,0 59,1 54,3 4,8 Vestfold 25,4 16,0 9,4 43,8 40,7 3,1 Telemark 37,8 37,4 0,4 64,1 61,9 2,2 Aust-Agder 32,9 34,1-1,2 56,0 60,2-4,2 Vest-Agder 34,3 29,1 5,2 51,4 58,6-7,3 Rogaland 29,8 24,0 5,8 48,9 45,0 4,0 Hordaland 44,0 35,2 8,7 69,4 63,7 5,7 Sogn og Fjordane 46,8 40,5 6,2 63,0 57,9 5,1 Møre og Romsdal 23,2 25,3-2,2 31,6 47,4-15,8 Sør-Trøndelag 39,0 30,2 8,8 53,8 50,9 2,9 Nord-Trøndelag 34,0 32,8 1,2 44,4 49,0-4,7 Nordland 37,1 33,6 3,4 51,3 59,3-8,0 Troms 48,9 52,2-3,3 56,9 65,4-8,5 Finnmark 36,0 43,3-7,2 51,5 59,4-7,9 IRI er et mål for hvor jevn en vei er. Terskelverdien reflekterer en veikvalitet som kan klassifiseres som god asfaltvei. I denne oversikten fokuseres det på de dårligste 10 prosentene av veinettet for hvert fylke i stedenfor det totale gjennomsnittet. Dette er for å unngå at korte veistrekk med dårlig IRI skjuler seg bak lange veistrekk med høy IRI. Kilde: Rambøll/NVDB 32