Forord. Vennlig hilsen. Øyvind Solberg Thorsen Direktør. Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO
|
|
- Erling Sivertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VEI OG SAMFUNN 2016
2 Forord Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. Bedre veier vil redusere både risikoen for og omfanget av trafikkulykker, og gi en mer effektiv trafikkavvikling med mindre tidstap for hver enkelt trafikant. I tillegg vil bedre veier gi mindre miljøbelastning fordi utslippene fra både person- og godstransporten reduseres. Å bygge bedre veier er en investering i bedre levekår for alle det er en investering i framtiden. Norge står overfor betydelige utfordringer når det gjelder veisektoren. For å møte utfordringene, og behovet for økt mobilitet, er sterk satsing på et effektivt og sikkert veinett avgjørende. Det gjelder både person- og næringstransport, og bilen vil være et helt sentralt fremkomstmiddel langt inn i fremtiden. Samtidig er det er et gap mellom transportbehovet og standarden på infrastrukturen, særlig når det gjelder fylkesveinettet. Stedvis er det store standardsprang fra fylke til fylke, noe som gjør det mindre trygt å kjøre på deler av fylkesveinettet. Framkommeligheten mellom byer og regioner er for dårlig rundt om i landet. På mange viktige veistrekninger gjøres fortsatt planlegging og utbygging stykkevis og delt framfor helhetlig, selv om dette har bedret seg noe de senere årene. Klimautfordringen stiller krav til endring av bilparken i mer klimavennlig retning, og den demografiske utviklingen og sentralisering fører til større kamp om arealene i byområdene. De mange utrygge og farlige veistrekningene kjennetegnes ofte ved: At de er rasutsatt At manglende vedlikehold gir farlige kjøreforhold At de er smale og svingete At de er hullete og har dype spor i veidekket Farlige veikryss At de mangler midtdeler eller gul midtlinje At skoleveien mange steder er farlig for barn Det er viktig for OFV at debatten om samferdselspolitikken bygger på fakta. Derfor har vi samlet opplysninger om veinettet og andre forhold i skjæringspunktet mellom vei og samfunn som kan bidra inn i debatten på forskjellig vis. Rapporten er ment som et oppslagsverk til bruk både i faglig og politisk arbeid med veisaker. OFV ønsker både ris og ros for rapporten, og tar gjerne imot innspill og forslag til forbedringer. Vennlig hilsen Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO Redaktør: Oda Nordheim Telefon: E-post: firmapost@ofv.no Øyvind Solberg Thorsen Direktør Foto: OFV og Bo André Bergan Produksjon: Kilde oppgis ved bruk. 3
3 Innhold Kapittel 1 Offentlige inntekter og utgifter, regulativ Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. m.v.a.) i mill. kr Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Statens utgifter til veiformål Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy 15 Kapittel 2 Kjørelengder, veilengder, veiindeks Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Gjennomsnitt pr. kjøretøy Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i %) Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i %) Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2015, fylkesvis Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Gang- og sykkelvei, km. per fylke Veitrafikkindeksen for 2015, landstotal Veitrafikkindeksen for 2015, landsdeler Veitrafikkindeksen , fylker Andel av veinettet med stigning over terskelverdi (tall i %) Andel av veinettet med bredde under terskelverdi (tall i %) Andel veilengde med IRI 90-prosentil dårligere enn terskelverdi (tall i %) Andel av veinettet over/under terskelverdi, gj. snitt per fylke (tall i %) Veikvalitet, ulike veityper, fylkesvis 34 Kapittel 3 Transport og trafikkarbeid Innenlands persontransport etter transportmåte Innenlands godstransport, etter transportmåte Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Transportmengde 1000 tonn
4 3.1.4 Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Transportarbeid mill. tonnkm Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportmengde 1000 tonn Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportarbeid mill. tonnkm Transportytelser for godsbiler Nasjonal leie- og egentransport Transportmengde, etter vareslag. Millioner tonn Nasjonal leie- og egentransport Transportarbeid, etter vareslag. Millioner tonnkilometer Fergetransport mellom Norge og utlandet Oversikt over total fergetrafikk Fergetrafikken i Campingstatistikk Personers tilgang til bil, etter kjønn, alder, familietype. 2013/14 (tall i prosent) Antall reiser, reiselengde og tidsbruk pr. dag, kjønn, alder, familietype. 2013/ Husholdningers transportutgifter, prosent av totalt forbruk Husholdningers forbruk, etter forbruksgruppe (tall i prosent) Befolkningen etter antall reiser per dag (tall i %) Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk, hverdager og lørdager/søndager Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk, ulike grupper, 2013/ Daglige reiser etter transportmiddel (tall i %) Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler (minutter) Daglige reiser etter transportmidler for ulike grupper, 2013/14 (tall i %) Trafikkarbeid - korte kjøretøy, mill. vogn-km. per døgn Trafikkarbeid - korte kjøretøy, gjennomsnitt alle veityper Registrert kjørefart på Europaveier, km/time Gjennomsnittlig skiltet fartsgrense på veinettet, km/time Gjennomsnittlig ÅDT, fylkesvis Kjørehastiget på Europaveier, per fylke 57 Kapittel 4 Førerkort Førerkortklasser / definisjoner, kjøring i Norge Krav til alder for førerkort / øvelseskjøring Avlagte førerprøver for motorkjøretøyer Antall førerkort i Norge og antall førstegangsutstedte førerkort i Kapittel 6 Kontroller, ulykker, miljø Periodisk kontroll av lette-, mellomtunge- og tunge kjøretøyer (PKK) 2015, antall Feil og mangler på kontrollerte lette kjøretøyer (PKK) 2015 (feilprosent) Andre typer kontroller , antall Periodisk kontroll av kjøretøy (PKK) Overlastgebyr og utstedte krav Reaksjonsformer ved ulike trafikkforseelser Registrerte krav hos Statens Innkrevingssentral, (beløp i 1000 kr) Brukstyverier av motorkjøretøy, antall anmeldte lovbrudd, Forseelser mot veitrafikkloven, antall anmeldte lovbrudd, Veitrafikkulykker Veitrafikkulykker med personskade, og personer skadd eller drept i Personer skadd eller drept i , etter trafikantgruppe Personer drept i , etter alder og trafikantgruppe Personer drept i , etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe Helserisiko - omkomne per million innbyggere, fylkesvis Antall ulykker med personskade per mill. vognkm Antall omkomne per mrd. vognkm Gjennomsnittlig ulykkeskostnad, mill. kr. per år ( ) Årlig endring i gjennomsnittlig ulykkeskostnad Gjennomsnittlig antall omkomne per mill. innbygger/år, Gjennomsnittlig antall omkommne og hardt skadde per mill. innbygger/år, Antall omkomne per personskadeulykke Utslipp til luft etter kilde 2014 (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Utslipp av klimagasser (mill. tonn CO 2 ekvivalenter) Utslipp fra veitrafikken, CO 2 -utslippet for nye personbiler - fordelt på utslippsintervaller (tall i %) 94 Kapittel 7 Forsikring Motorvognforsikringer etter selskap, antall pr. 31/ Motorvognforsikringer etter selskap, bestandspremie pr. 31/ Antall meldte forsikringsskader og anslått erstatning Registrerte premier for motorvognforsikringer pr. 31/ , etter grupper 99 Kapittel 5 Drivstoff, varehandel Leveranse av petroleumsprodukter i Norge (tall i mill. liter) Statens avgifter på bensin pr. 1/ (øre pr. liter) Statens avgifter på autodiesel pr. 1/ (øre pr. liter) Utsalgspris i øre pr. liter for normalbensin i 0-sonen pr. 1/ Utsalgspris i øre pr. liter for superbensin i 0-sonen pr. 1/ Utsalgspris i øre pr. liter for bensin og dieselolje i 0-sonen Utsalgssteder for bensin, bensinstasjoner pr. 31/ Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall bedrifter Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall sysselsatte Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, omsetning (mill.kr.)
5 KAPITTEL 1 OFFENTLIGE INNTEKTER OG UTGIFTER, REGULATIV 8 9
6 KAPITTEL 1 Innhold Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. m.v.a.) i mill. kr Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Statens utgifter til veiformål Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy 15 Tabell Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv. (eks. m.v.a.) i mill. kr År Avgift på smøreolje Kmavgift Bensinavgifter 3) Avgift på autodiesel Toll, personskade avg. 1) Omregistreringsavgift Årsavgift 2) Engangsavgift ) Til 1995 toll, fra 1998 personskadeavgift, beregnet. Fra 2004 er personskadeavgiften inkludert i årsavgiften. 2) Inkluderer vektårsavgift. 3) Ikke fratrukket 2% for bensin til andre formål enn biltrafikk Sum Kilde: Samferdselsdepartementet 10 11
7 Tabell Statens avgiftsinntekter fra motorvogner mv., (tall i mill. kr) Avgifter Bensinavgift 1) % Avgift på autodieselolje Årsavgift 2) Vektårsavgift Engangsavgift Omregistreringsavgift Avgift på smøreolje 3) Sum særavgifter M.v.a. av særavg Sum avgifter Endring fra foregående år ) Fra bensinavgiften trekkes 2 % som er beregnet ikke å være innbetalt av biltrafikken 2) Fra 2004 er personskadeavgiften inkludert i årsavgiften. 3) Avgift på smøreolje inkluderer også olje til andre transportformer enn biltrafikk Kilde: Samferdselsdepartementet Tabell Statens utgifter til veiformål Statens utgifter Endring Stats- Veiformål til veiformål fra i fjor budsjettet % av stats- År millioner kr 2) % milliarder kr 1) budsjettet ,2 2, ,9 352,3 2, ,9 365,6 2, ,9 373,4 2, ,0 368,3 2, ,6 359,0 2, ,6 373,4 2, ,0 443,7 2, ,2 467,0 2, ,8 490,2 2, ,9 502,6 2, ,8 584,2 2, ,9 592,7 1, ,4 612,4 2, ,6 637,6 2, ,6 683,5 2, ,2 712,6 2, ,1 795,7 2, ,7 870,8 2, ,9 892,9 1, ,2 952,1 1, ,3 996,1 1, , ,1 2, , ,1 2, , ,5 2,23 1) Statsbudsjettets utgifter (eks. overføring til Pensjonsfond Utland og utlån/gjeldsavdrag). Regnskapstall til og med er saldert budsjett. Kilde: St.prp. nr.1, Samferdselsdepartementet, post 1320, regnskapstall er saldert budsjett. NB! I tallene inngår ikke bevilgninger over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til fylkesveier (øvrige riksveier) som ble overført til fylkene Tall før og etter 2010 er ikke direkte sammenlignbare. Bevilgninger til veiformål i % av statsbudsjettet
8 Tabell Bompengefinansiering (tall i mill. kr) Bompenge- Bompenge- Bompenger finansiert finansiert innbetalt riksvei- fylkesvei- Innbetalt Brukt i % av trafik- utbygging, til utbygging, til minus av År kantene disposisjon disp. inkl. Oslo brukt innbetalt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , , ,1 Sum ,7 Kilde : Vegdirektoratet Kilde : St.prp. Nr. 1, Samferdselsdepartementet Kilde : Prop. 1 S, Samferdselsdepartementet - oppdaterte tall per 2016 (Ikke sammenlignbare med tidligere verdier). 1) Forvaltningsreformen fra medførte at store deler av riksveinettet ble overført til fylkeskommunene. Før dette var bompenger på fylkesveier svært begrenset. Bompenger innbetalt av traffikantene f.o.m gjelder sum riks- og fylkesvei. I 2010 stilte bomselskapene 4610 millioner kr. i bompenger i disposisjon til riksveier og 3639 millioner kr. til fylkesveier. Bompenger innbetalt av trafikkantene (tall i mill kr) Tabell Statens regulativ for skyssgodtgjørelse ved bruk av eget kjøretøy Kjørelengder i Godtgjørelse øre pr. km budsjetterminen fra 1. januar 2016 Bil: km 410 Bil: Ut over km 345 Bil: Tillegg for passasjerer, pr. pers. 100 Bil: Tillegg for tilhenger 100 Bil: Tillegg for kjøring på skogs- og anleggsveier 100 El-bil (ikke hybrid) 420 Moped og lett motorsykkel (opp til og med 125 ccm) 200 Tung motorsykkel (over 125 ccm) 295 Snøscooter (beltemotorsykkel), ATV 750 Godtgjørelse for bruk av egen bil i tjenestekjøring påvirkes ikke av bilens innkjøpspris og/eller størrelse. Det gis tilleggsgodtgjørelse ved blant annet transport av passasjerer, kjøring med tilhenger og kjøring på dårlig vei. For arbeidstakere i Tromsø økes kilometersatsene for bil med kr 0,10. Tjenestebil/firmabil Begrepet firmabil omfatter alle biltyper, med unntak av biler som i liten grad er egnet for privat bruk Bruk av arbeidsgivers bil anses som en naturalytelse som det skal beregnes arbeidsgiveravgift av. For den ansatte gir fordelen av firmabil pensjonsgivende inntekt, men det gis ikke feriepenger av fordelen, og den inngår heller ikke i sykepengegrunnlaget Skatt av firmabilen for 2016 (fordelsbeskatning) Skattleggingen av firmabil ble lagt helt om i 2005 i forhold til tidligere. Inntektstillegg for privat bruk av firmabil for et helt år settes: -for biler med beregningsgrunnlag (bilens listepris som ny) til og med kr settes fordelen til 30 % av beregningsgrunnlaget -for biler med beregningsgrunnlag over kr settes fordelen til kr pluss 20 % av beregningsgrunnlaget over kr (kr er 30 % av kr ). Fradrag i beregningsgrunnlag 2016 Det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget; - for biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret - for dokumentert yrkeskjøring over km i inntektsåret (reiser til og fra hjemmet regnes ikke med) Det blir her tatt utgangspunkt i 75 % av beregningsgrunnlaget (av bilens listepris som ny). Dersom begge ovennevnte kriterier er tilfredsstilt, regnes fordelen av 56,25 % av beregningsgrunnlaget. For e-biler blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 50 % av beregningsgrunnlaget (listepris som ny). Ved kombinasjon av bil eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret og el-bil, blir det ved utregningen tatt utgangspunkt i 37,5 % av beregningsgrunnlaget. Ligningsmessig verdifastsetting av bil i selvangivelsen For inntektsåret 2015 skal formuesverdien av bil fastsettes. For biler som ikke er saldoavskrevet, settes formuesverdien ved utgangen av inntektsåret etter følgende skala, i prosent av bilens opprinnelige listepris som ny hos hovedimportør. Dette gjelder selv om bilen brukes i inntektsgivende aktivitet. Verdsettelsen i tabellen nedenfor tar utgangspunkt i bilens registreringsår som ny. Dette gjelder også om bilen er førstegangsregistrert i utlandet (bruktimportert). Verdi av bilens Verdi av bilens Kjøpsår opprinnelige listepris Kjøpsår opprinnelige listepris % % % % % % % kr % 1984 og eldre Antatt salgsverdi Veterankjøretøy, altså kjøretøy som er 30 år eller eldre, verdsettes til antatt salgsverdi. Kilde: Skatteetaten 14 15
9 KAPITTEL 2 KJØRELENGDER, VEILENGDER, VEIINDEKS 16 17
10 KAPITTEL 2 Innhold Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i %) Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i %) Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2015, fylkesvis Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Gang- og sykkelvei, km. per fylke Veitrafikkindeksen for 2015, landstotal Veitrafikkindeksen for 2015, landsdeler Veitrafikkindeksen , fylker Andel av veinettet med stigning over terskelverdi (tall i %) Andel av veinettet med bredde under terskelverdi (tall i %) Andel veilengde med IRI 90-prosentil dårligere enn terskelverdi (tall i %) Andel av veinettet over/under terskelverdi, gj. snitt per fylke (tall i %) Veikvalitet, ulike veityper, fylkesvis 34 Tabell Gjennomsnittlig årlig kjørelengde, personbelegg og reiselengde for personbiler Årlig Gjennomsnitt Gjennomsnitt Kjørelengde personbelegg reiselengde År pr. bil, km pr. vogn-km km. pr. tur ,00 14, ,00 14, ,10 14, ,10 14, ,10 14, ,20 14, ,22 15, ,22 15, ,18 15, ,14 15, ,10 15, ,06 15, ,02 15, ,00 15, ,98 15, ,96 15, ,94 14, ,92 14, ,90 13, ,88 13, ,87 13, ,86 13, ,85 13, ,84 13, ,83 13, ,82 13, ,82 13, ,82 13, ,81 13, ,80 13, ,79 13, ,78 13, ,77 13, ,77 13, ,77 14, ,77 14, ,76 14, ,75 14, ,74 14, ,74 14, ,70 13, ,70 13, Kilder: :TØI : SSB (Årlig kjørelengde). Gjennomsnittlig årlig kjørelengde
11 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Gjennomsnitt pr. kjøretøy. Kilometer Kjøretøygruppe Personbiler i alt Personbiler Drosjer Ambulanser Campingbiler Busser i alt Minibusser Busser Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, Kjøretøygruppe Personbiler i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Busser i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Små godsbiler i alt Små lastebiler Små kombinerte biler Store kombinerte biler Små varebiler Store varebiler Store lastebiler i alt Lastebiler, 12 tonn, mindre Lastebiler, 12 tonn, over Trekkbiler Kjøretøy i alt Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe. Millioner kilometer Kjøretøygruppe Personbiler i alt , , , , ,0 - Personbiler , , , , ,8 - Drosjer 501,4 514,1 522,9 530,7 548,5 - Ambulanser 40,4 39,9 39,6 38,7 37,6 - Campingbiler 146,3 153,1 163,7 177,8 193,1 Busser i alt 564,4 572,1 583,1 596,9 611,0 - Minibusser 49,4 56,9 65,6 81,0 97,7 - Busser 515,0 515,2 517,5 515,9 513,2 Små godsbiler i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Store lastebiler i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Kjøretøy i alt Bensin Diesel Andre drivstoff Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og drivstofftype. Millioner kilometer, Kjøretøygruppe Personbiler i alt , , , , ,0 - Bensin , , , , ,7 - Diesel , , , , ,5 - Andre drivstoff 921,4 314,5 118,8 67,4 29,8 Busser i alt 564,4 572,1 583,1 596,9 611,0 - Bensin 2,6 3,2 4,4 5,8 7,5 - Diesel 525,6 536,0 546,2 566,1 587,1 - Andre drivstoff 36,2 32,9 32,6 25,0 16,4 Små godsbiler i alt 7 286, , , , ,2 - Små lastebiler 214,6 240,1 272,4 306,1 337,5 - Små kombinerte biler 248,5 292,1 349,2 411,0 477,7 - Store kombinerte biler 56,1 64,8 77,3 90,7 107,7 - Små varebiler 5 154, , , , ,4 - Store varebiler 1 613, , , , ,9 Store lastebiler i alt 1 964, , , , ,4 - Lastebiler, 12 tonn, mindre 45,9 47,8 50,2 53,8 55,9 - Lastebiler, 12 tonn, over 1 284, , , , ,0 - Trekkbiler 634,1 617,0 593,7 587,6 560,4 Kjøretøy i alt , , , , ,5 Små godsbiler i alt 7 286, , , , ,2 - Bensin 316,9 375,9 453,8 541,7 639,4 - Diesel 6 933, , , , ,7 - Andre drivstoff 36,5 17,3 8,2 5,5 4,0 Store lastebiler i alt 1 964, , , , ,4 - Bensin 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 - Diesel 1 958, , , , ,7 - Andre drivstoff 5,4 3,8 2,6 1,9 1,6 Kjøretøy i alt , , , , ,5 - Bensin , , , , ,8 - Diesel , , , , ,0 - Andre drivstoff 999,4 368,6 162,2 99,8 51,
12 Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Gjennomsnitt pr. kjøretøy, kilometer, 2015 Alder på kjøretøyet Kjøretøygruppe I alt 0-4 år 5-9 år år år år 25 år + Personbiler i alt Personbiler Drosjer Ambulanser Campingbiler Busser i alt Minibusser Busser Små godsbiler i alt Små lastebiler Små kombinerte biler Store kombinerte biler Små varebiler Store varebiler Store lastebiler i alt Lastebiler, 12 tonn, mindre Lastebiler, 12 tonn, over Trekkbiler Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Gjennomsnitt pr. kjøretøy Kjøretøygruppe Kjøretøy Personbiler Busser Små godsbiler Lastebiler Fylke i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Kjøretøy i alt Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og alder. Millioner kilometer, 2015 Alder på kjøretøyet Kjøretøygruppe I alt 0-4 år 5-9 år år år år 25 år + Personbiler i alt , , , , ,7 815,8 422,1 - Personbiler , , , , ,5 806,5 410,6 - Drosjer 501,4 440,4 51,2 7,8 1,2 0,5 0,2 - Ambulanser 40,4 30,7 8,4 1,0 0,1 0,0 0,2 - Campingbiler 146,3.. 54,6 56,8 15,0 8,8 11,1 Busser i alt 564,4 268,6 217,9 49,3 17,6 5,4 5,5 - Minibusser 49,4 12,4 12,2 7,1 10,6 3,7 3,3 - Busser 515,0 256,2 205,7 42,2 7,0 1,7 2,2 Små godsbiler i alt 7 286, , , ,6 495,7 120,8 54,1 - Små lastebiler 214,6 50,0 55,4 66,1 30,5 6,1 6,5 - Små kombinerte biler 248,5.. 16,4 41,3 122,0 55,1 13,5 - Store kombinerte biler 56,1.. 2,6 20,7 17,8 8,6 6,4 - Små varebiler 5 154, , ,9 851,8 246,8 38,9 21,2 - Store varebiler 1 613,1 799,6 513,9 202,7 78,5 12,0 6,4 Store lastebiler i alt 1 964, ,8 550,1 144,4 49,8 11,5 17,6 - Lastebiler, 12 tonn, mindre 45,9 18,8 14,1 6,3 3,1 1,3 2,4 - Lastebiler, 12 tonn, over 1 284,0 690,6 409,2 119,0 42,4 9,3 13,6 - Trekkbiler 634,1 481,4 126,8 19,1 4,3 0,9 1,6 Norge i alt Tabell Kjørelengder, etter kjøretøygruppe og eiers bostedsfylke. Millioner kilometer Kjøretøygruppe Kjøretøy Personbiler Busser Små godsbiler Lastebiler Fylke i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km i alt, km Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Kjøretøy i alt , , , , ,8 953,5 499,2 Norge i alt
13 Tabell Kjørelengdefordeling privateide personbiler, (tall i %) Årlig kjørelengde i km Bilens alder Ubegr. Nye 0,7 1,5 1,0 0,5 0,1 0,1 0,0 1 år 0,9 1,6 1,3 0,7 0,2 0,1 0,0 2-3 år 2,5 3,9 3,1 1,7 0,6 0,3 0,1 4-5 år 3,0 4,1 2,9 1,6 0,6 0,3 0,1 6-8 år 4,4 5,2 3,3 1,8 0,6 0,3 0, år 10,7 8,8 4,4 2,1 0,6 0,3 0,1 >= 15 år 13,6 6,3 2,4 0,9 0,2 0,1 0,1 Totalt ,8 31,4 18,4 9,3 3,0 1,5 0,6 Totalt ,2 31,0 19,1 9,5 3,0 1,6 0,6 Totalt ,6 30,6 19,4 9,9 3,1 1,7 0,7 Totalt ,5 30,5 19,4 10,1 3,2 1,7 0,7 Totalt ,4 30,2 19,4 10,3 3,2 1,8 0,7 Totalt ,9 30,3 19,4 10,0 3,1 1,8 0,6 Totalt ,8 30,4 19,8 10,2 3,2 1,9 0,6 Totalt ,6 30,4 19,8 10,2 3,2 2,0 0,7 Totalt ,6 30,5 19,8 10,3 3,2 2,0 0,7 Totalt ,0 30,4 19,6 10,1 3,1 2,1 0,6 Totalt ,2 30,6 19,3 9,9 3,2 2,2 0,7 Totalt ,6 31,2 18,8 10,1 2,9 2,4 0,9 Kilde: IF Skadeforsikring Tabell Kjørelengdefordeling firmaeide personbiler, (tall i %) Årlig kjørelengde i km Bilens alder Ubegr. Nye 5,8 10,6 25,9 21,5 6,9 8,5 15,5 1 år 6,1 10,1 24,2 22,7 8,1 10,1 16,1 2-3 år 8,8 13,0 19,6 22,2 8,2 10,6 16,6 4-5 år 12,4 17,7 19,6 21,4 7,7 8,8 11,8 6-8 år 16,7 21,3 20,5 20,5 6,5 7,2 6, år 27,9 25,1 19,2 15,6 4,2 4,4 3,2 >= 15 år 45,8 25,9 13,0 9,1 2,2 2,1 1,7 Totalt ,6 19,1 19,7 18,5 6,0 7,0 9,0 Totalt ,3 18,7 18,2 20,7 7,2 8,9 11,0 Totalt ,4 19,1 18,3 20,3 6,8 8,2 10,8 Totalt ,2 19,2 18,2 19,5 6,4 7,5 11,1 Totalt ,8 18,7 19,0 18,9 6,1 7,1 10,7 Totalt ,8 19,1 18,9 21,7 7,5 8,8 9,1 Totalt ,0 18,7 18,9 21,9 7,8 9,2 9,5 Totalt ,9 18,7 18,4 22,9 8,0 9,8 9,2 Totalt ,7 18,5 18,3 23,2 7,7 9,8 9,8 Totalt ,6 18,7 18,4 22,9 7,5 9,9 10,1 Totalt ,0 19,3 18,5 22,2 7,2 9,3 9,7 Totalt ,6 18,2 17,5 24,7 5,7 10,6 9,7 Tabell Samlet lengde av offentlige veier og gater i Norge pr. 1/ Riksveier Fylkesveier Sum Kommunale Veier Endring Endring Riks+Fylke veier ialt pr. år pr. år År km km km km km km % , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , , , ) , , , , , ) , , , , , ,4 1) Fra 1999 er kommunale veier referert i.h.t. ny kartbasert registreringsmetode (Vbase). 2) Ny veinetts-modell fra 2005 medfører at tidligere veilengder ikke er direkte sammenlignbare. 3) Regionreformen gjeldende fra medførte at mesteparten av øvrige riksveier ble fylkesveier. Kilder: : Statens Vegvesen, : KOSTRA-rapport 24, 2015: Nasjonal veidatabank - ikke direkte sammenlignbare Kilde: IF Skadeforsikring 24 25
14 Total veilengde i Norge Prosentvis fordeling av riks-, fylkes- og kommunale veier pr. 1/ Riks- og fylkesveier Kommunale veier Fylke Østfold 52,2 52,2 52,2 52,3 47,8 47,8 47,8 47,7 Akershus 47,1 47,2 47,1 47,5 52,9 52,8 52,9 52,5 Oslo 14,2 14,2 14,1 14,0 85,8 85,8 85,9 86,0 Hedmark 68,9 68,9 68,9 68,9 31,1 31,1 31,1 31,1 Oppland 66,4 66,4 66,5 66,6 33,6 33,6 33,5 33,4 Buskerud 57,6 57,8 57,6 57,4 42,4 42,2 42,4 42,6 Vestfold 50,6 50,6 50,4 51,0 49,4 49,4 49,6 49,0 Telemark 56,6 56,6 56,4 56,4 43,4 43,4 43,6 43,6 Aust-Agder 65,5 65,4 65,7 65,8 34,5 34,6 34,3 34,2 Vest-Agder 57,3 57,4 57,6 58,0 42,7 42,6 42,4 42,0 Rogaland 48,0 46,6 48,3 48,2 52,0 53,4 51,7 51,8 Hordaland 54,6 54,2 54,1 53,8 45,4 45,8 45,9 46,2 Sogn og Fjordane 61,9 62,1 62,1 62,0 38,1 37,9 37,9 38,0 Møre og Romsdal 55,3 55,7 55,7 55,8 44,7 44,3 44,3 44,2 Sør Trøndelag 63,3 63,3 63,2 63,5 36,7 36,7 36,8 36,5 Nord Trøndelag 62,9 63,0 63,0 63,0 37,1 37,0 37,0 37,0 Nordland 59,9 59,7 59,9 60,1 40,1 40,3 40,1 39,9 Troms 65,0 65,1 65,1 65,1 35,0 34,9 34,9 34,9 Finnmark 65,8 65,9 65,8 65,8 34,2 34,1 34,2 34,2 Tabell Lengden av offentlige veier og gater pr. 1/1 2015, fylkesvis. Riksveier Fylkesveier Komm. veier Off. veier i alt Off. veier i alt Fylke km % km % km % km % fylke % Østfold 275 7, , , ,0 4,0 Akershus 427 8, , , ,0 5,1 Oslo ,2 0,0 0, , ,0 1,4 Hedmark , , , ,0 7,0 Oppland , , , ,0 6,0 Buskerud , , , ,0 4,4 Vestfold 157 5, , , ,0 2,9 Telemark , , , ,0 4,4 Aust-Agder , , , ,0 3,2 Vest-Agder 237 5, , , ,0 4,3 Rogaland 527 8, , , ,0 6,7 Hordaland , , , ,0 7,2 Sogn og Fjordane , , , ,0 5,7 Møre og Romsdal 537 8, , , ,0 7,0 Sør-Trøndelag 389 7, , , ,0 5,6 Nord-Trøndelag 354 6, , , ,0 5,7 Nordland , , , ,0 9,4 Troms , , , ,0 5,7 Finnmark , , , ,0 4,5 Hele landet 58,4 58,4 58,5 58,5 41,6 41,6 41,5 41,5 Kilde: 2014: KOSTRA-rapport : Nasjonal Veidatabank Tabell Motorveilengder i km. pr. 1/ , fylkesvis (ikke motortrafikkvei) Fylke Østfold 81,7 18,9 % 81,7 19,1 % Akershus 137,8 31,9 % 135,6 31,7 % Oslo 24,3 5,6 % 22,4 5,2 % Hedmark 14,3 3,3 % 14,3 3,3 % Buskerud 28,7 6,6 % 28,7 6,7 % Vestfold 67,6 15,6 % 67,6 15,8 % Telemark 2,8 0,6 % 2,8 0,7 % Aust-Agder 37,4 8,7 % 37,4 8,7 % Vest-Agder 10,6 2,5 % 10,6 2,5 % Rogaland 14,6 3,4 % 14,6 3,4 % Hordaland 12,5 2,9 % 12,5 2,9 % Sum 432,3 100,0 % 428,2 100,0 % Kilde: Statens Vegvesen Hele landet , , , ,0 100,0 Hele landet , , , ,0 100,0 Kilde: 2014: KOSTRA-rapport : Nasjonal Veidatabank 26 27
15 Tabell Gang- og sykkelvei, km. per fylke Fylke Østfold 326 5,3 % Akershus ,2 % Oslo 116 1,9 % Hedmark 356 5,8 % Oppland 341 5,5 % Buskerud 429 7,0 % Vestfold 319 5,2 % Telemark 171 2,8 % Aust-Agder 138 2,2 % Vest-Agder 193 3,1 % Rogaland ,3 % Hordaland 450 7,3 % Sogn og Fjordane 188 3,0 % Møre og Romsdal 498 8,1 % Sør-Trøndelag ,6 % Nord-Trøndelag 148 2,4 % Nordland 203 3,3 % Troms 91 1,5 % Finnmark 89 1,4 % Hele landet Tabell Veitrafikkindeksen for 2015, landstotal År Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Alle døgn 0,1 1,6 3,6 1,6 1,2 3,1 3,1 2,0 2,2 1,4 2,5 2,2 2,0 1,7 1,2 Yrkedøgn -2,9 0,9 6,9 1,9-7,5 10,4 2,6 1,3 1,8-2,3 5,8 6,1 2,0 1,8 0,8 Helgedøgn 11,3 4,4-6,5 1,1 24,4-16,9 5,0 4,0 3,8 16,1-7,1-9,3 2,1 1,2 2,3 Lette kjøretøy 0,4 1,6 3,3 1,4 1,1 2,7 2,8 1,9 2,2 1,1 1,8 1,7 1,8 1,7 1,2 Tunge kjøretøy -2,1 1,8 6,5 4,3 1,6 7,0 6,1 3,7 2,5 4,2 8,8 6,8 4,2 1,8 1,4 Alle 0,1 1,6 3,6 1,6 1,2 3,1 3,1 2,0 2,2 1,4 2,5 2,2 2,0 1,7 1,2 Alle tall gir endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Yrkedøgn: alle døgn minus helgedøgn. Helgedøgn: lørdag og søndag, offentlige fridager, jule- og nyttårskvelden. Lette kjøretøy: lengde mindre enn 5,6 meter. Tunge kjøretøy: lengde 5,6 meter eller større. Kilde: Statens Vegvesen Tabell Veitrafikkindeksen for 2015, landsdeler År Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Østlandet 1,3 3,3 3,5 2,8 1,5 3,2 4,0 2,5 1,9 2,7 3,5 2,3 2,7 1,3 1,2 Sørlandet 2,1 1,9 2,6 1,2-0,8 2,7 2,4-0,2 1,2 0,7 1,6 0,9 1,3 2,2 1,6 Vestlandet -1,6 0,4 3,5 0,6 0,0 2,8 1,7 2,5 2,6 0,0 0,2 1,7 1,2 1,8 1,2 Trøndelag -4,5-1,9 4,8-2,4 3,1 2,3 2,1 2,7 2,8 0,0 2,5 5,1 1,5 2,2 1,3 Nord-Norge -1,8-2,4 4,3 1,8 2,5 4,6 2,1 1,4 4,1-0,7 2,5 2,0 1,6 2,1 0,5 Alle tall gir endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Østlandet: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Sørlandet: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Kilde: Statens Vegvesen Tabell Veitrafikkindeksen , fylker Fylke Østfold 3,4 2,0 1,9 3,8 2,1 3,7 3,2 1,7 2,0 0,3 2,2 1,4 1,6 4,2 Akershus 1,7 1,4 0,8 2,1 1,8 1,5-1,3 1,0 3,7 1,3 2,2 1,8 1,4 2,1 Oslo.. 1,0 0,7 1,3 0,6 0,4-2,9-0,3 1,5 0,2 1,3 1,2 0,3 1,4 Hedmark 6,0 0,7 1,6 3,2-0,2-0,2-0,1 0,1 3,8 2,0 3,9 0,5 2,0 3,7 Oppland 1,5 1,3 2,8-0,4 0,0 1,1 1,0 1,9 3,4 1,8 3,0 1,5 1,8 2,8 Buskerud 2,4 1,5 1,0 1,1 1,3 1,9 0,1 1,7 2,8 0,1 3,2 1,4 1,4 3,8 Vestfold 2,3 1,1 0,8 1,9 1,2 1,9 1,6 3,0 2,4 1,5 4,0 1,2 2,1 5,3 Telemark 3,1 1,7 0,4 0,8-0,1 0,5 0,6 0,7 3,2 0,2 3,7 3,0 3,3 3,4 Aust-Agder 2,1 1,9 0,2 1,6 1,9 1,8 0,2 2,5 5,4-0,8 3,5 1,7 1,3-0,1 Vest-Agder 2,7 2,5 1,1 2,0 0,9-0,8 0,9 3,1 4,1 2,2 2,9 2,8 2,0 2,0 Rogaland 0,2 1,5 2,4 1,7 1,9 1,0 1,4 1,8 3,9 3,5 2,6 2,5 2,7 4,2 Hordaland 0,6 1,1 0,8 1,6 1,5 0,5 2,1 1,2 2,9 3,0 3,7 3,2 1,7 2,7 Sogn og Fjordane 2,0 3,0 0,2 1,3 1,8 1,6 2,7 2,4 5,4 3,1 2,4 2,4 2,6 3,5 Møre og Romsdal 1,9 2,9 2,5 2,7 3,0 1,8 1,6 1,5 3,1 1,6 2,6 1,0 2,6 2,7 Sør-Trøndelag 0,6 2,4 1,5 0,8 1,7-0,3 0,1 1,6 3,8 5,4 3,1 3,2 3,1 3,2 Nord-Trøndelag 2,9 1,8 1,0 0,5 2,7 1,1 2,0-0,1 3,8 2,2 1,9 2,8 2,1 3,3 Nordland 0,4 1,6-0,3 1,5 2,8 0,8 0,6 1,2 1,8 1,5 0,2 1,8 0,7 2,6 Troms 2,6 2,5 1,5 1,0 0,9 1,5 0,3 1,4 0,9 2,4 1,3 4,0 2,5 3,8 Finnmark 3,1 2, ,3 0,6 3,8 3,2 2,7 1,3 2,4 2,9 2,6 2,9 Hele landet 2,0 1,7 1,2 1,7 1,5 1,1 0,5 1,3 3,1 1,7 2,6 2,1 2,0 3,0 Veitrafikkindeksen er beregnet ut fra Statens Veivesen sine målesteder der trafikken blir registrert kontinuerlig hver time hele året. Tallene er gitt som endring i prosent i forhold til samme tidsperiode foregående år. Ulike forhold som for eksempel beveielige helligdager og værforhold, kan gi store utslag i tallene pr. måned fra år til år. Kilde: Statens Vegvesen 28 29
16 Tabell Andel av veinettet med stigning over terskelverdi (tall i %) Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Østfold 0,0 1,5-1,5 1,9 1,3 0,6 Akershus 3,1 2,6 0,6 3,7 0,8 3,0 Oslo 2,5 7,5-5,0 6,3 0,4 5,9 Hedmark 0,0 4,8-4,8 1,9 0,2 1,7 Oppland 1,6 3,8-2,1 5,0 0,9 4,1 Buskerud 4,0 5,5-1,4 6,4 4,3 2,1 Vestfold 0,0 0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 Telemark 9,3 12,1-2,9 10,3 5,6 4,7 Aust-Agder 0,0 4,7-4,7 2,4 0,9 1,5 Vest-Agder 9,8 13,0-3,2 8,5 2,1 6,4 Rogaland 9,8 11,8-2,0 13,7 7,3 6,4 Hordaland 11,4 16,6-5,3 10,8 5,3 5,4 Sogn og Fjordane 8,5 9,3-0,8 12,7 5,3 7,4 Møre og Romsdal 3,7 4,7-0,9 11,3 7,6 3,7 Sør-Trøndelag 4,5 6,7-2,1 2,3 2,6-0,3 Nord-Trøndelag 4,7 8,1-3, Nordland - 13,8-7,2 2,9 4,3 Troms 9,9 11,6-1,8 0,0 1,6-1,6 Finnmark 6,2 7,9-1,6 2,8 1,1 1,7 Tabell Andel av veinettet med bredde under terskelverdi (tall i %) Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Østfold 24,3 11,8 12,5 44,2 42,0 2,2 Akershus 2,2 3,2-0,9 7,6 10,5-2,9 Oslo 0,7 0,8 0,0 0,6 0,7-0,1 Hedmark 0,0 33,7-33,7 12,1 9,5 2,6 Oppland 60,1 58,6 1,5 27,9 30,9-3,0 Buskerud 50,6 61,1-10,5 33,7 33,4 0,3 Vestfold 0,3 0,0 0,3 1,5 1,5 0,0 Telemark 56,6 57,3-0,7 40,7 38,9 1,7 Aust-Agder 27,7 26,8 0,8 64,5 62,8 1,6 Vest-Agder 57,6 58,2-0,6 43,1 42,3 0,8 Rogaland 58,9 58,5 0,5 63,3 65,7-2,3 Hordaland 58,4 64,1-5,7 63,6 63,5 0,1 Sogn og Fjordane 90,9 91,1-0,2 66,9 67,1-0,1 Møre og Romsdal 83,1 75,3 7,8 68,5 58,9 9,6 Sør-Trøndelag 58,6 58,7-0,1 42,8 36,8 6,0 Nord-Trøndelag 57,7 53,3 4,4 0,0 0,0 0,0 Nordland 75,2 74,8 0,4 37,8 40,6-2,7 Troms 81,1 82,1-1,0 41,3 41,3 0,0 Finnmark 82,5 82,4 0,1 62,1 62,8-0,7 Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold 0,8 3,0-2,3 0,1 7,2-7,1 Akershus 1,1 3,2-2,1 0,9 5,8-4,9 Oslo ,7 - Hedmark 0,2 0,8-0,6 1,8 5,1-3,3 Oppland 5,1 5,2-0,1 15,6 19,7-4,0 Buskerud 2,8 4,8-2,0 8,4 13,4-4,9 Vestfold 1,2 2,4-1,3 1,1 6,0-4,9 Telemark 6,8 10,3-3,5 11,4 15,9-4,5 Aust-Agder 2,8 6,4-3,6 3,8 10,8-7,0 Vest-Agder 4,9 7,8-2,9 11,9 19,1-7,2 Rogaland 4,3 6,8-2,5 8,6 13,6-5,0 Hordaland 3,7 8,0-4,3 7,5 15,9-8,4 Sogn og Fjordane 9,8 12,0-2,2 10,1 15,3-5,2 Møre og Romsdal 5,2 5,8-0,6 3,0 6,4-3,4 Sør-Trøndelag 3,7 5,0-1,3 6,7 11,8-5,2 Nord-Trøndelag 2,0 4,3-2,3 5,2 11,4-6,1 Nordland 2,6 4,2-1,5 2,9 6,4-3,4 Troms 2,6 4,2-1,6 3,8 6,2-2,4 Finnmark 2,9 3,8-0,9 1,5 5,2-3,7 Terskelverdien for Europaveier og Riksveier er 5 % stigning. For nye og gamle fylkesveier er terskelverdien 7 % stigning. Datagrunnlaget er endret noe fra 2009 til Kilde: Rambøll/NVDB Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold 21,5 21,0 0,5 52,4 52,6-0,2 Akershus 5,5 5,7-0,2 1,2 1,9-0,7 Oslo 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1-0,1 Hedmark 7,8 7,6 0,3 24,7 25,1-0,4 Oppland 18,6 18,2 0,5 1,4 2,1-0,7 Buskerud 14,1 14,2-0,1 0,9 1,2-0,3 Vestfold 25,2 25,3 0,0 0,2 0,2 0,0 Telemark 12,9 12,7 0,2 24,4 24,5-0,1 Aust-Agder 39,9 40,9-1,1 0,0 0,0 0,0 Vest-Agder 30,2 29,3 0,9 48,8 48,8 0,0 Rogaland 38,0 37,8 0,2 8,7 8,9-0,2 Hordaland 33,6 33,1 0,5 57,9 57,6 0,3 Sogn og Fjordane 70,6 68,7 1,9 86,1 51,0 35,1 Møre og Romsdal 25,9 25,7 0,2 60,5 59,4 1,1 Sør-Trøndelag 14,5 14,4 0,1 40,1 40,1 0,0 Nord-Trøndelag 20,7 20,5 0,2 30,8 31,1-0,3 Nordland 21,7 20,9 0,7 0,0 0,0 0,0 Troms 28,8 28,4 0,5 38,7 38,4 0,3 Finnmark 21,9 21,4 0,5 20,4 20,3 0,2 Terskelverdier: Europaveier: 8,5 m, Riksveier: 7,5 m, Nye fylkesveier 6,5 m. Gamle fylkesveier 5,5 m. Verdiene er basert på 70 % av veinettet i 2009 og 67 % av veinettet i det foreligger dermed noe usikkerhet rundt disse nivåene. Kilde: Rambøll/NVDB 30 31
17 Tabell Andel veilengde med IRI 90-prosentil dårligere enn terskelverdi (tall i %) Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Østfold 12,0 8,6 3,4 26,1 14,6 11,5 Akershus 14,7 9,5 5,2 10,8 17,0-6,2 Oslo 25,5 18,6 6,9 26,0 27,9-2,0 Hedmark 7,3 7,1 0,2 12,8 4,1 8,7 Oppland 13,4 10,7 2,7 7,4 6,3 1,2 Buskerud 14,8 13,4 1,5 23,7 14,6 9,0 Vestfold 7,9 7,4 0,4 17,8 7,1 10,8 Telemark 14,6 12,7 1,9 25,7 26,8-1,0 Aust-Agder 4,5 8,0-3,6 20,2 10,1 10,0 Vest-Agder 6,6 7,3-0,8 10,5 6,0 4,4 Rogaland 13,8 7,6 6,1 21,3 14,6 6,8 Hordaland 24,5 15,2 9,3 39,1 30,4 8,7 Sogn og Fjordane 20,0 13,4 6,6 23,2 15,8 7,4 Møre og Romsdal 10,9 10,0 0,9 19,0 19,0 0,0 Sør-Trøndelag 15,4 9,7 5,7 20,2 16,6 3,6 Nord-Trøndelag 12,0 9,3 2, Nordland 21,0 20,7 0,3 21,5 25,6-4,0 Troms 14,9 21,3-6,4 15,1 12,1 3,0 Finnmark 22,8 29,2-6,4 34,2 35,5-1,3 Tabell Andel av veinettet over/under terskelverdi, gj. snitt per fylke (tall i %) Stigning over terskelverdi Bredde under terskelverdi Fylke Endring Endring Østfold 0,3 5,0-4,6 30,5 38,4-7,8 Akershus 1,1 4,4-3,3 3,4 5,4-2,1 Oslo 1,1 7,2-6,0 0,7 0,6 0,1 Hedmark 1,0 3,3-2,2 12,1 17,5-5,4 Oppland 10,1 12,9-2,8 27,6 29,9-2,2 Buskerud 5,5 9,3-3,8 27,0 24,8 2,2 Vestfold 1,1 4,1-3,0 15,6 23,6-8,0 Telemark 9,1 12,8-3,6 18,7 25,4-6,7 Aust-Agder 2,8 7,8-5,0 34,2 46,1-11,9 Vest-Agder 9,1 14,5-5,5 46,2 40,8 5,4 Rogaland 7,5 11,4-3,9 37,6 46,9-9,3 Hordaland 6,7 12,7-6,1 47,5 49,5-2,0 Sogn og Fjordane 9,3 12,5-3,2 77,4 71,4 5,9 Møre og Romsdal 4,1 6,1-1,9 50,0 49,6 0,4 Sør-Trøndelag 5,4 8,8-3,4 40,4 32,4 8,0 Nord-Trøndelag 4,0 8,4-4,4 37,8 29,4 8,4 Nordland 2,9 7,1-4,2 36,4 41,7-5,3 Troms 4,3 6,3-2,0 42,7 41,2 1,6 Finnmark 3,4 5,2-1,7 55,3 51,6 3,7 Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold 34,8 31,7 3,1 52,2 50,9 1,3 Akershus 27,1 19,4 7,7 37,9 35,4 2,5 Oslo ,7 - Hedmark 33,1 29,2 3,9 44,3 47,7-3,4 Oppland 36,8 37,1-0,4 57,1 65,2-8,1 Buskerud 35,4 26,5 9,0 59,1 54,3 4,8 Vestfold 25,4 16,0 9,4 43,8 40,7 3,1 Telemark 37,8 37,4 0,4 64,1 61,9 2,2 Aust-Agder 32,9 34,1-1,2 56,0 60,2-4,2 Vest-Agder 34,3 29,1 5,2 51,4 58,6-7,3 Rogaland 29,8 24,0 5,8 48,9 45,0 4,0 Hordaland 44,0 35,2 8,7 69,4 63,7 5,7 Sogn og Fjordane 46,8 40,5 6,2 63,0 57,9 5,1 Møre og Romsdal 23,2 25,3-2,2 31,6 47,4-15,8 Sør-Trøndelag 39,0 30,2 8,8 53,8 50,9 2,9 Nord-Trøndelag 34,0 32,8 1,2 44,4 49,0-4,7 Nordland 37,1 33,6 3,4 51,3 59,3-8,0 Troms 48,9 52,2-3,3 56,9 65,4-8,5 Finnmark 36,0 43,3-7,2 51,5 59,4-7,9 IRI er et mål for hvor jevn en vei er. Terskelverdien reflekterer en veikvalitet som kan klassifiseres som god asfaltvei. I denne oversikten fokuseres det på de dårligste 10 prosentene av veinettet for hvert fylke i stedenfor det totale gjennomsnittet. Dette er for å unngå at korte veistrekk med dårlig IRI skjuler seg bak lange veistrekk med høy IRI. IRI 90-prosentil under terskelverdi Fylke Endring Østfold 40,4 37,7 2,8 Akershus 30,1 25,8 4,2 Oslo 25,7 32,4-6,7 Hedmark 34,1 33,3 0,8 Oppland 41,9 46,0-4,1 Buskerud 43,7 37,4 6,3 Vestfold 33,2 27,7 5,5 Telemark 46,8 45,1 1,7 Aust-Agder 39,8 40,6-0,7 Vest-Agder 39,0 41,4-2,4 Rogaland 39,3 34,1 5,2 Hordaland 53,3 46,0 7,3 Sogn og Fjordane 48,4 43,1 5,3 Møre og Romsdal 25,7 34,5-8,8 Sør-Trøndelag 42,8 37,3 5,5 Nord-Trøndelag 34,6 37,0-2,4 Nordland 39,4 42,7-3,3 Troms 46,0 52,3-6,4 Finnmark 33,6 41,1-7,5 Kilde: Rambøll/NVDB Kilde: Rambøll/NVDB 32 33
18 Tabell Veikvalitet, ulike veityper, fylkesvis Gamle Nye Fylke fylkesveier fylkesveier Riksveier Europaveier Gjennomsnitt Østfold 3,98 3,35 3,02 1,15 2,88 Akershus 2,14 2,46 2,37 1,26 2,06 Oslo 2,52-2,74 2,93 2,73 Hedmark 2,58 1,80 0,86 1,98 1,80 Oppland 4,06 3,74 2,21 3,01 3,26 Buskerud 3,30 3,28 3,95 3,24 3,44 Vestfold 2,28 2,76 1,22 0,61 1,72 Telemark 4,51 4,85 5,67 4,18 4,80 Aust-Agder 3,46 5,45 3,48 2,04 3,61 Vest-Agder 5,65 4,99 3,30 3,84 4,44 Rogaland 3,47 4,73 6,00 3,70 4,47 Hordaland 5,68 5,38 6,44 4,90 5,60 Sogn og Fjordane 4,91 7,69 5,26 4,36 5,56 Møre og Romsdal 3,71 3,59 5,84 3,24 4,10 Sør-Trøndelag 3,90 3,26 3,68 3,13 3,49 Nord-Trøndelag 3,65 3,55-3,24 3,48 Nordland 2,43 3,54 4,24 5,30 3,88 Troms 3,34 4,45 3,41 4,79 4,00 Finnmark 2,71 3,64 4,59 4,78 3,93 KAPITTEL 3 TRANSPORT OG TRAFIKKARBEID Gjennomsnitt 4,00 4,00 4,00 4,00 4,00 Denne tabellen er basert på en indikator som reflekterer hvordan hvert fylke scorer sammenlagt i forbindelse med bredde, stigning, horisontalkurvatur og IRI på ulike veityper. Verdier under 4 reflekterer bedre veistandard enn gjennomsnittet, mens tall høyere enn 4 reflekterer dårligere veistandard. Kilde: Rambøll/NVDB 34 35
19 KAPITTEL 3 Innhold Innenlands persontransport etter transportmåte Innenlands godstransport, etter transportmåte Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportytelser for godsbiler Nasjonal leie- og egentransport Transportmengde, etter vareslag Nasjonal leie- og egentransport Transportarbeid, etter vareslag Fergetransport mellom Norge og utlandet Oversikt over total fergetrafikk Fergetrafikken i Campingstatistikk Personers tilgang til bil, etter kjønn, alder, familietype. 2013/14 (tall i prosent) Antall reiser, reiselengde og tidsbruk pr. dag, kjønn, alder, familietype. 2013/ Husholdningers transportutgifter, prosent av totalt forbruk Husholdningers forbruk, etter forbruksgruppe (tall i prosent) Befolkningen etter antall reiser per dag (tall i %) Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk, hverdager og lørdager/søndager Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk, ulike grupper, 2013/ Daglige reiser etter transportmiddel (tall i %) Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler (minutter) Daglige reiser etter transportmidler for ulike grupper, 2013/14 (tall i %) Trafikkarbeid - korte kjøretøy, mill. vogn-km. per døgn Trafikkarbeid - korte kjøretøy, gjennomsnitt alle veityper Registrert kjørefart på Europaveier, km/time Gjennomsnittlig skiltet fartsgrense på veinettet, km/time Gjennomsnittlig ÅDT, fylkesvis Kjørehastiget på Europaveier, per fylke 57 Tabell Innenlands persontransport etter transportmåte Millioner passasjerer Transportmåte/År I alt (alle transportmåter) Sjøtransport: Bilferjeruter Annen rutefart Jernbanetransport, m.v. : Norges Statsbaner og andre Andre Jernbaner Forstadsbaner og sporveier Veitransport: Rutebiler Drosjebiler, m.v. : Utleiebiler mv Personbiler 1) Motorsykler, mopeder 1) Lufttransport: Millioner passasjerer Transportmåte/År I alt (alle transportmåter) Sjøtransport: Bilferjeruter Annen rutefart Jernbanetransport, m.v. : Norges Statsbaner Andre jernbaner Forstadsbaner og sporveier Veitransport: Rutebiler Drosjebiler, m.v. : Utleiebiler mv Personbiler 1) Motorsykler, mopeder 1) Lufttransport: Kun medregnet passasjerer som har både på- og avstigning i Norge 1) Fører er tatt med i beregningene. Passasjerkilometer: Antall passasjerer på en tur multiplisert med kjørt distanse
20 Tabell Innenlands godstransport, etter transportmåte millioner tonn og millioner tonnkilometer Millioner tonn Transportmåte I alt (alle transportmåter) Fastlandstransport Sjøtransport: Bilferjeruter Annen rutefart Leietransp. og egentransp Jernbanetransport: Veitransport: Fra norsk kontinentalsokkel: Skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør Tabell Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Transportmengde 1000 tonn Land, fra: Danmark 371,0 427,2 564,2 449,2 519,3 906,9 843,6 Estland.. 68,9 43,1 76,3 60,9 30,0 39,4 Finland 170,9 312,5 449,5 380,9 371,4 241,4 215,4 Latvia 32,7 72,6 91,3 67,2 42,8.. 29,3 Litauen 76,1 114,0 69,3 74,5.. 39,5 21,2 Nederland 87,3 142,2 114,0 106,2 111,0 105,6 106,9 Polen 166,6 440,6 433,1 367,5 431, ,0 Sverige 1 490, , , , , , ,0 Tsjekkia 85,1 58,5 49,0 71, ,7 Tyskland 210,4 248,7 206,4 184,4 197,6 124,7 207,6 Ungarn ,7 Østerrike.. 25,6 30,8 17,7,,,, 20,4 Land total 2 875, , , , , , ,9 I tallet for bilferjeruter er vekten av bilene medregnet. Millioner tonnkilometer Transportmåte Transportmåte I alt (alle transportmåter) Fastlandstransport Sjøtransport : Bilferjeruter Annen rutefart Leietransp. og egentransp Tømmerfløting Jernbanetransport : Veitransport : Lufttransport : Tabell Godstransport med bil til Norge fra bilens registreringsland Transportarbeid mill. tonnkm. Land, fra: Danmark 269,7 284, ,1 348,8 697,5 605,3 Estland.. 78, ,2 62,1 32,3 58,2 Finland 191,1 251,6 454,3 233,3 389,5 225,1 217,5 Latvia 26,1 70,1 76,4 71,5 41,7.. 23,7 Litauen 97,6 138,4 94,9 95,8.. 50,9 33,6 Nederland 126,6 215,6 174,9 149,2 149,4 145,1 146,5 Polen 205,7 554,7 487, , ,5 Sverige 629,5 686,8 765,5 886,3 825,7 775, ,5 Tsjekkia 124,2 78,4 70,8 106, ,6 Tyskland 208,6 231, ,2 193,5 127,2 252,8 Ungarn ,4 Østerrike.. 44,6 52,8 32, ,7 Land total 2 223, , , , , , ,3 Fra norsk kontinentalsokkel: Skip Oljetransport i rør Gasstransport i rør NB! Omfatter bare gods som er både på- og avlesset i Norge I tallet for bilferjeruter er vekten av bilene medregnet. Kilde:SSB 38 39
21 Tabell Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportmengde 1000 tonn Land, fra: Danmark 288,6 320,0 350,1 303,7 338,3 554,4 645,4 Estland ,9.... Finland ,2 145,9 Latvia Litauen 36,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0.. Nederland 56,8 77,3 45,5 57,8 67,8 47,2 40,8 Polen 240,0 289,5 271,9 400, ,1 190,6 Sverige 1 046, , , , , ,8 1263,3 Tsjekkia Tyskland 108,9 58,6 72,2 149,1 98,0 87,5 83,0 Ungarn , Østerrike ,0.... Land total 1 970, , , , , , ,9 Tabell Transportytelser for godsbiler Vognkilo- Vogn-km. Transport Transport Tom- Gj.snitt meter m/last mengde arbeid kjørings- trsp.lengde År Mill. Mill. Mill.t Mill. tkm. prosent km , ,0 227, ,0 26,3 60, , ,0 240, ,0 26,8 60, , ,0 241, ,0 25,8 63, , ,0 245, ,0 26,6 62, , ,0 264, ,0 27,0 59, , ,2 282, ,1 26,4 59, , ,0 252, ,0 27,3 60, , ,0 261, ,0 25,7 62, , ,0 251, ,0 25,7 64, , ,7 246, ,3 26,4 69, , ,3 265, ,0 25,2 69, , ,3 288, ,9 26,7 66, ,3 1507,4 278, ,8 24,6 73,5 Tabell Godstransport med bil fra Norge til bilens registreringsland Transportarbeid mill. tonnkm. Land, fra: Danmark 179, , ,7 387,5 435,9 Estland ,3.... Finland ,1 131,0 Latvia Litauen 48, Nederland ,6 72,8 85,6 89,6 63,4 56,3 Polen 262,6 352,1 271,6 505, ,2 236,9 Sverige 503,1 599,4 530,2 629,5 621,8 471,4 588,2 Tsjekkia Tyskland 95,7 53,9 73,6 136,1 93,3 80,6 99,7 Ungarn , Østerrike ,5.... Land total 1 420, , , , , , ,2 Tabell Nasjonal leie- og egentransport Transportmengde, etter vareslag. Millioner tonn. Jordbruks- Nærings- Kull, koks, Stykk- Grus, sand, skogbruks- midler, olje, kjem. gods sement År I alt fiskeprod. nytelse gjødsel m.v. jord, stein ,8 14,8 26,8 22,1 43,7 119, ,4 15,4 30,0 17,9 48,8 128, ,7 16,6 28,6 21,7 50,8 123, ,2 13,5 30,6 16,9 48,1 136, ,9 16,1 41,0 21,7 45,9 139, ,8 19,0 25,8 23,3 44,0 170, ,0 15,0 22,9 23,6 35,2 155, ,9 13,0 22,7 15,8 62,5 146, ,9 17,4 21,8 16,7 48,5 146, ,4 14,6 20,8 17,2 38,8 155, ,0 16,2 20,2 24,4 47,2 158, ,2 17,6 25,9 24,7 45,0 175, ,3 20,4 22,0 19,4 51,5 165,0 Tabell Nasjonal leie- og egentransport Transportarbeid, etter vareslag. Millioner tonnkilometer. Jordbruks- Nærings- Kull, koks, Stykk- Grus, sand, skogbruks- midler, olje, kjem. gods sement År I alt fiskeprod. nytelse gjødsel m.v. jord, stein , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,
22 Tabell Fergetransport mellom Norge og utlandet Antall passasjerer og kjøretøy Personbiler, Kjøretøyer til motorsykler, godstransport, Motorvogner tilhengere, medfølgende import/ År Passasjerer Busser campingvogner tilhengere eksport kvartal kvartal kvartal kvartal Totalt kvartal kvartal kvartal kvartal Totalt Totalt Totalt Totalt Fergetransport mellom Norge og utlandet, forts. Antall passasjerer og kjøretøy Jernbanevogner, Campingtilh. Andre mobile Andre mobile Godstilhengere, spesialtilhengere uten trekkvogn, selvgående ikke-selvgående semitrailere for sjøtransport landbruks- og enheter enheter År uten trekkvogn og skipslektere industrikjøret kvartal kvartal kvartal kvartal Totalt kvartal kvartal kvartal kvartal Totalt Totalt Totalt Totalt Tabell Oversikt over total fergetrafikk Sum Personer År kjøretøyer (ekskl. fører) Kilde: Statens Vegvesen Tabell Fergetrafikken i 2015 Persobil- Kjøretøy Motor- Personer Turer Måned enheter sykkel (ekskl. fører) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kilde: Statens Vegvesen 42 43
23 Tabell Campingstatistikk Overnattinger Herav Mai - sept. Antall Telt/vogn Sesong- År plasser Nordmenn Utlendinger I alt /bobil Hytte kontrakter ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Ny presentasjon; hele året med sesongkontrakter. Tall fra før 2013 er ikke sammenlignbare med resten Antall overnattinger på campingplasser, telt/vogn/bobil Tabell Personers tilgang til bil, etter kjønn, alder, familietype. 2013/14 (tall i prosent) Tilgang Ikke bil, Ikke bil, Bil, Bil og Alltid tiltil bil ikke førerkort har førerkort ikke førerkort førerkort 1) gang til bil Alle Mann Kvinne Alder: år år år år år år år år Familietype: Enslig Enslig med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne ) Kolonnetekst: Bil og førerkort, ikke bil i går. Kilde: TØI rapport 1383/2014: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 - nøkkelrapport. Transportøkonomisk institutt. Tabell Antall reiser, reiselengde og tidsbruk pr. dag, kjønn, alder, familietype. 2013/14 Reise- Reiselengde Tidsbruk pr. Reiselengde Tidsbruk pr. Gj.sn. antall omfang pr. reise. Km reise. Min. pr. dag. Km dag. Min. reiser Alle 14, ,2 77 3,26 Mann 16, ,0 79 3,21 Kvinne 12, ,3 74 3,30 Alder: år 10, ,1 68 3, år 11, ,7 72 3, år 12, ,0 78 3, år 13, ,3 81 3, år 18, ,5 86 3, år 17, ,2 80 3, år 15, ,1 71 2,75 75 år og eldre 11, ,2 58 2,37 Familietype: Enslig 14, ,3 70 3,00 Enslig med barn 11, ,0 78 3,59 Par uten barn 15, ,3 78 3,02 Par med barn 14, ,8 79 3, Flere voksne 13, ,9 78 3,18 Reiselengde pr. dag km er oppgitt eksklusive fly. Kilde: TØI rapport 1383/2014: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 - nøkkelrapport. Transportøkonomisk institutt
24 Tabell Husholdningers transportutgifter, prosent av totalt forbruk Reiser og transport totalt 22,3 19,8 20,3 19,5 18,7 17,4 18,1 18,4 17,3 Kjøp av transportmidler 10,7 10,4 10,4 9,4 8,8 8,6 9,2 9,4 8,9 - Biler 6,1 10,1 9,8 8,9 8,4 8,1 8,7 8,9 8,5 - Motorsykler 0,2 - Sykler 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,2 Drift og vedlikehold 8,6 6,1 6,6 6,2 6,4 6,3 6,4 6,3 6,0 - Drivstoff og olje 3,9 3,5 3,8 3,3 3,2 3,3 3,4 3,4 3,3 - Reservedeler 0,9 0,7 0,6 0,7 0,8 0,9 0,7 0,6 0,6 - Reparasjoner 1,4 1,4 1,6 1,7 1,8 1,4 1,4 1,4 1,3 - Forsikring 1, Annet 1,0 0,5 0,5 0,5 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 Transporttjenester 2,9 3,3 3,4 3,9 3,5 2,5 2,6 2,6 2,4 - Jernbane, sporvei 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,4 0,4 0,3 - På vei 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 - Fly 0,5 0,5 0,6 0,8 0,8 0,4 0,5 0,6 0,7 - Båt 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 - Andre transporttj. 1,0 1,4 1,4 1,6 1,3 0,7 0,6 0,6 0,6, Forbruksundersøkelser Tabell Husholdningers forbruk, etter forbruksgruppe (tall i prosent) Matvarer, drikkevarer 11,7 12,3 11,4 11,3 11,9 11,7 11,3 11,6 Alkoholdrikker og tobakk 3,1 2,7 2,9 2,8 3,1 3,1 2,8 2,6 Klær og skotøy 5,9 6,6 5,9 5,8 5,5 5,6 5,4 5,3 Bolig, lys og brensel 24,8 23,7 25,1 25,8 26,2 26,2 28,4 30,5 Møbler og husholdningsartikler 6,2 6,5 6,6 6,9 6,7 6,5 6,2 6,2 Helsepleie 3,1 2,7 2,9 2,8 2,9 3,0 2,9 2,6 Transport 19,0 20,2 19,5 18,7 17,4 18,1 18,4 17,3 Post- og teletjenester 2,5 2,1 2,2 2,3 2,6 2,6 2,5 1,9 Kultur og fritid 12,3 12,3 12,5 12,8 12,4 12,3 12,0 12,1 Utdanning 1,1 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Restaurant- og hotelltjenester 4,1 4,0 4,0 4,0 3,9 3,8 3,6 3,4 Andre varer og tjenester 5,3 5,0 5,2 5,2 4,8 4,9 6,1 6,2 Tabell Befolkningen etter antall reiser per dag (tall i %) Antall reiser per dag 2013/ Ingen reiser reiser reiser reiser reiser og mer Sum Tabell Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk, hverdager og lørdager/søndager Antall, lengde og tidsbruk på alle reiser 2013/ Hverdager og helg Stk, km, min Stk, km, min Stk, km, min Stk, km, min Antall reiser per dag, alle dager 3,26 3,30 3,09 3,12 Km per reise 14,5 km 12,0 km 11,9 km 10,3 km Km per dag 47,2 km 42,1 km 36,8 km 32,1 km Min per reise 24 min 23 min 20 min 19 min Min per dag 78 min 76 min 62 min 59 min Antall reiser på hverdager, man.-fre. 3,50 3,60 3,33 3,35 Km per reise 13,4 km 11,1 km 11,1 km 9,4 km Km per dag 47,2 km 42,0 km 37,0 km 31,5 km Min per reise 22 min 21 min 19 min 17 min Min per dag 78 min 76 min 63 min 57 min Antall reiser på lørdager og søndager 2,64 2,56 2,46 2,60 Km per reise 18,0 km 14,6 km 14,9 km 13,2 km Km per dag 47,2 km 40,3 km 36,7 km 34,3 km Min per reise 28 min 28 min 25 min 23 min Min per dag 74 min 72 min 62 min 60 min Kilde: TØI: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 Sum 99,1 98,4 98,5 98,7 97,7 98,1 99,9 100,
25 Tabell Daglige reiser; antall, lengde og tidsbruk, ulike grupper, 2013/14 Reiseomfang Reiselengde Tidsbruk per Reiselengde Tidsbruk per Gjennomsnitt per reise km. reise, min. per dag, km dag, min. ant. reisen (ekskl. fly) Alle 14, ,2 77 3,26 Kjønn Mann 16, ,0 79 3,21 Kvinne 12, ,3 74 3,30 Alder år 10, ,1 68 3, år 11, ,7 72 3, år 12, ,0 78 3, år 13, ,3 81 3, år 18, ,5 86 3, år 17, ,2 80 3, år 15, ,1 71 2,75 75 år og eldre 11, ,2 58 2,36 Familietype Enslig 14, ,3 70 3,00 Enslig med barn 11, ,0 78 3,59 Par uten barn 15, ,3 78 3,02 Par med barn 14, ,8 79 3,63 Flere voksne 13, ,9 78 3,18 Reiseomfang Reiselengde Tidsbruk per Reiselengde Tidsbruk per Gjennomsnitt per reise km. reise, min. per dag, km dag, min. ant. reisen (ekskl. fly) Husholdningsinntekt, brutto Under kr , ,6 65 3,02 Kr , ,0 65 2,89 Kr , ,2 76 3,23 Kr , ,6 77 3,26 Kr , ,8 81 3,52 Kr og over 16, ,4 89 3,58 Bosted Oslo 12, ,1 79 3,22 Stavanger 9, ,6 76 3,72 Bergen 15, ,8 78 3,25 Trondheim 11, ,0 76 3,41 Omegn til Oslo 16, ,0 82 3,20 Omegn til B/T/S 15, ,2 75 3,47 Resterende seks største byer 14, ,6 74 3,26 Mindre byer 13, ,7 73 3,33 Resten av landet 16, ,9 78 3,17 Kilde: TØI: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 Utdanning Grunn-/ungdomsskole inntil 9 år 11, ,6 67 2,97 Videregående skole 15, ,2 73 3,11 Høyskole/universitet inntil 15 år 14, ,4 79 3,45 Høyskole/universitet 16 år og mer 15, ,3 86 3,53 Yrkesaktivitet Mertid 18, ,8 94 3,44 Heltid 15, ,6 82 3,55 Deltid 11, ,8 76 3,45 Ikke yrkesaktiv 12, ,9 65 2,77 Yrke Administrative ledere 16, ,7 89 3,76 Akademiske yrker 14, ,74 Yrker med kortere utdanning 16, ,2 89 3,62 Kontor- og kundeserviceyrker 13, ,0 76 3,57 Salgs- service- og omsorgsyrker 12, ,1 75 3,41 Yrker innen primærnæringene 12, ,7 78 2,95 Håndverkere etc. 17, ,3 76 3,27 Prosess- og maskinoperatører, 27, , ,32 transportarbeidere m.v, Andre yrker 21, ,9 68 3,
26 Tabell Daglige reiser etter transportmiddel (tall i %) Transportmiddel 2013/ Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt MC/ Annet Sum Kilde: TØI: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Utdanning Grunn-/ungdomsskole inntil 9 år Videregående skole Høyskole/universitet inntil 15 år Høyskole/universitet 16 år og mer Yrkesaktivitet Mertid Heltid Deltid Ikke yrkesaktiv Tabell Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler (minutter) Transportmiddel 2013/ Til fots Sykkel Mc/moped Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Annet Gjennomsnitt Kilde: TØI: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 Tabell Daglige reiser etter transportmidler for ulike grupper, 2013/14 (tall i %) Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Alle Kjønn Mann Kvinne Alder år år år år år år år år og eldre Familietype Enslig Enslig med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne Yrke Administrative ledere Akademiske yrker Yrker med kortere utdanning Kontor- og kundeserviceyrker Salgs- service- og omsorgsyrker Yrker innen primærnæringene Håndverkere etc Prosess- og maskinoperatører, Andre yrker Egen bruttoinntekt Under kr Kr Kr Kr Kr Kr og over Husholdningsinntekt, brutto Under kr Kr Kr Kr Kr Kr og over Bosted Oslo Stavanger Bergen Trondheim Omegn til Oslo Omegn til B/T/S Resterende seks største byer Mindre byer Resten av landet Førerkort Ja Nei
27 Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Antall biler i husholdningen Ingen bil bil biler eller flere Tilgang til bil Ikke bil, ikke førerkort Ikke bil, har førerkort Bil, ikke førerkort Bil, ikke alltid Alltid bil Tilgang til kollektivtransport Svært godt Godt Middels godt Dårlig Svært dårlig Reiselengde < 1 km ,9 km ,9 km ,9 km ,9 km < 20 km Kilde: TØI: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 Tabell Trafikkarbeid - korte kjøretøy, mill. vogn-km. per døgn Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Østfold 1,71 2,29 0,58 0,88 0,97 0,08 Akershus 6,15 6,53 0,38 1,65 1,14-0,51 Oslo 2,71 2,46-0,24 2,54 1,36-1,19 Hedmark 0,83 1,10 0,27 1,80 1,57-0,24 Oppland 1,43 1,69 0,26 1,00 0,92-0,08 Buskerud 1,88 2,12 0,24 1,38 1,37-0,01 Vestfold 1,93 1,98 0,05 0,08 0,11 0,03 Telemark 1,01 1,07 0,06 0,46 0,56 0,10 Aust-Agder 0,75 1,11 0,37 0,50 0,38-0,12 Vest-Agder 1,29 1,49 0,20 0,26 0,26-0,01 Rogaland 2,19 2,59 0,40 0,92 0,80-0,12 Hordaland 2,58 2,71 0,12 1,13 1,05-0,08 Sogn og Fjordane 0,57 0,69 0,12 0,61 0,67 0,07 Møre og Romsdal 1,12 1,36 0,24 0,36 0,49 0,13 Sør-Trøndelag 2,12 2,07-0,04 0,08 0,23 0,15 Nord-Trøndelag 1,24 1,34 0, Nordland 1,34 1,55 0,20 0,41 0,47 0,05 Troms 0,96 1,01 0,06 0,27 0,29 0,02 Finnmark 0,65 0,66 0,01 0,26 0,27 0,01 Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold 1,96 2,23 0,27 1,96 0,82-1,14 Akershus 2,39 2,71 0,31 2,39 2,06-0,33 Oslo ,73 - Hedmark 1,26 1,27 0,02 1,26 1,20-0,06 Oppland 1,22 1,26 0,04 1,22 0,93-0,29 Buskerud 1,62 1,74 0,12 1,62 1,19-0,43 Vestfold 2,17 2,09-0,08 2,17 1,08-1,09 Telemark 1,21 1,00-0,21 1,21 0,67-0,55 Aust-Agder 0,83 0,90 0,07 0,83 0,55-0,28 Vest-Agder 0,97 1,10 0,12 0,97 0,71-0,26 Rogaland 1,96 2,20 0,24 1,96 1,96 0,01 Hordaland 3,04 2,86-0,19 3,04 1,67-1,38 Sogn og Fjordane 0,69 0,65-0,04 0,69 0,38-0,31 Møre og Romsdal 1,63 1,85 0,22 1,63 1,03-0,60 Sør-Trøndelag 1,49 1,59 0,11 1,49 1,19-0,29 Nord-Trøndelag 1,23 1,21-0,02 1,23 0,52-0,71 Nordland 1,21 1,31 0,09 1,21 0,61-0,60 Troms 0,96 1,10 0,14 0,96 0,42-0,54 Finnmark 0,26 0,26 0,00 0,26 0,16-0,10 Kilde: Rambøll/NVDB 52 53
28 Tabell Trafikkarbeid - korte kjøretøy, gjennomsnitt alle veityper Mill. vogn-km per døgn Vogn-km per. pers./døgn Fylke Endring Endring Østfold 5,30 6,31 1,01 19,7 22,1 2,4 Akershus 12,36 12,44 0,08 23,4 21,6-1,8 Oslo 5,30 8,55 3,25 9,1 13,5 4,4 Hedmark 5,09 5,14 0,04 26,8 26,4-0,4 Oppland 4,66 4,80 0,14 25,3 25,6 0,3 Buskerud 5,99 6,42 0,43 23,5 23,6 0,1 Vestfold 5,34 5,26-0,08 23,3 21,8-1,5 Telemark 3,30 3,30 0,00 19,7 19,2-0,4 Aust-Agder 2,52 2,95 0,43 23,5 25,9 2,5 Vest-Agder 3,21 3,55 0,34 19,1 19,9 0,8 Rogaland 7,24 7,56 0,32 17,2 16,5-0,8 Hordaland 8,25 8,28 0,03 17,6 16,4-1,2 Sogn og Fjordane 2,24 2,39 0,15 21,1 22,0 0,9 Møre og Romsdal 3,91 4,73 0,82 15,7 18,1 2,4 Sør-Trøndelag 4,38 5,09 0,71 15,3 16,6 1,3 Nord-Trøndelag 3,00 3,07 0,07 22,9 22,7-0,2 Nordland 3,52 3,93 0,41 15,0 16,3 1,4 Troms 2,61 2,83 0,21 16,8 17,4 0,6 Finnmark 1,32 1,35 0,03 18,2 18,0-0,2 Kilde: Rambøll/NVDB Tabell Registrert kjørefart på Europaveier, km/time År Endring Østfold 77,0 93,5 16,5 Akershus 73,2 84,2 11,0 Oslo 51,3 61,2 10,0 Hedmark 72,2 78,8 6,6 Oppland 64,6 70,9 6,3 Buskerud 65,8 72,5 6,7 Vestfold 79,4 98,0 18,5 Telemark 62,9 69,8 6,9 Aust-Agder 68,4 80,9 12,5 Vest-Agder 62,8 68,5 5,7 Rogaland 64,8 66,7 1,9 Hordaland 62,2 67,9 5,7 Sogn og Fjordane 62,9 66,4 3,4 Møre og Romsdal 63,0 67,0 4,0 Sør-Trøndelag 67,0 73,3 6,2 Nord-Trøndelag 67,6 72,1 4,5 Nordland 65,7 67,5 1,8 Troms 69,1 70,6 1,6 Finnmark 66,0 70,8 4,8 Tabell Gjennomsnittlig skiltet fartsgrense på veinettet, km/time Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Oslo 5,30 8,55 3,25 9,1 13,5 4,4 Hedmark 5,09 5,14 0,04 26,8 26,4-0,4 Oppland 4,66 4,80 0,14 25,3 25,6 0,3 Buskerud 5,99 6,42 0,43 23,5 23,6 0,1 Vestfold 5,34 5,26-0,08 23,3 21,8-1,5 Telemark 3,30 3,30 0,00 19,7 19,2-0,4 Aust-Agder 2,52 2,95 0,43 23,5 25,9 2,5 Vest-Agder 3,21 3,55 0,34 19,1 19,9 0,8 Rogaland 7,24 7,56 0,32 17,2 16,5-0,8 Hordaland 8,25 8,28 0,03 17,6 16,4-1,2 Sogn og Fjordane 2,24 2,39 0,15 21,1 22,0 0,9 Møre og Romsdal 3,91 4,73 0,82 15,7 18,1 2,4 Sør-Trøndelag 4,38 5,09 0,71 15,3 16,6 1,3 Nord-Trøndelag 3,00 3,07 0,07 22,9 22,7-0,2 Nordland 3,52 3,93 0,41 15,0 16,3 1,4 Troms 2,61 2,83 0,21 16,8 17,4 0,6 Finnmark 1,32 1,35 0,03 18,2 18,0-0,2 Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold 72,5 72,0-0,5 74,0 74,0 0,0 Akershus 68,1 67,2-0,9 66,8 65,8-1,0 Oslo ,0 - Hedmark 76,1 76,1 0,0 74,5 74,2-0,3 Oppland 74,0 73,6-0,4 71,8 70,8-1,0 Buskerud 72,5 71,8-0,6 70,6 69,2-1,4 Vestfold 68,5 67,8-0,8 64,8 63,0-1,7 Telemark 73,8 74,6 0,8 74,3 74,4 0,1 Aust-Agder 71,6 71,2-0,4 72,0 71,3-0,7 Vest-Agder 72,2 71,6-0,6 72,9 72,9 0,0 Rogaland 70,7 69,7-1,0 67,3 66,2-1,1 Hordaland 68,8 68,3-0,5 66,7 65,6-1,1 Sogn og Fjordane 76,4 76,0-0,4 76,3 75,9-0,4 Møre og Romsdal 74,1 73,9-0,2 71,1 70,5-0,6 Sør-Trøndelag 73,5 73,2-0,3 70,0 69,6-0,4 Nord-Trøndelag 74,4 75,3 0,9 74,4 74,1-0,3 Nordland 75,0 75,0 0,0 73,7 73,2-0,5 Troms 72,6 72,2-0,4 71,6 70,9-0,7 Finnmark 78,9 78,8-0,1 72,2 72,0-0,3 Kilde: Rambøll/NVDB Kilde: Rambøll/NVDB 54 55
29 Tabell Gjennomsnittlig ÅDT, fylkesvis Europaveier Riksveier Fylke Endring Endring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell Kjørehastiget på Europaveier, per fylke Kjøretid, Gjennomsnitt Diff fartsgrense/ Fylke Lengde Timer Hastighet Fartsgrense hastighet Østfold 118 1,53 77,0 69-8,3 Akershus 188 2,57 73,2 71-2,3 Oslo 41 0,80 51, ,5 Hedmark 65 0,90 72,2 77 4,6 Oppland 434 6,72 64, ,5 Buskerud 182 2,77 65,8 74 8,4 Vestfold 94 1,18 79, ,0 Telemark 258 4,10 62,9 71 8,2 Aust-Agder 106 1,55 68,4 75 6,6 Vest-Agder 135 2,15 62,8 67 4,7 Rogaland 230 3,55 64,8 72 7,3 Hordaland 427 6,87 62, ,9 Sogn og Fjordane 299 4,75 62, ,0 Møre og Romsdal 359 5,70 63, ,0 Sør-Trøndelag 276 4,12 67,0 70 3,1 Nord-Trøndelag 337 4,98 67, ,6 Nordland ,35 65, ,2 Troms 534 7,73 69,1 70 0,7 Finnmark ,92 66, ,1 Kilde: Rambøll/NVDB Nye fylkesveier Gamle fylkesveier Fylke Endring Endring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Rambøll/NVDB 56 57
30 KAPITTEL 4 FØRERKORT 58 59
31 KAPITTEL 4 Innhold Førerkortklasser / definisjoner, kjøring i Norge Krav til alder for førerkort / øvelseskjøring Avlagte førerprøver for motorkjøretøyer Antall førerkort i Norge og antall førstegangsutstedte førerkort i Tabell Førerkortklasser / definisjoner, kjøring i Norge KLASSE A1 A B C C1 D1 D E KJØRETØY Lett motorsykkel Lett motorsykkel + evt. sidevogn, slagvolum < 125 ccm og effekt < 11 kw 2 hjuls moped. Snøscooter med eller uten tilhengerslede hvis førerkortet er utstedt før 1. juli Tung motorsykkel Mellomtung motorsykkel + evt. sidevogn, effekt < 35 kw og forhold effekt/egenvekt på høyst 0,2 kw/kg Tung motorsykkel + evt. sidevogn, slagvolum > 125 ccm og/eller effekt > 11 kw Tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 ccm godkjent for trekking. Moped. Snøscooter med eller uten tilhengerslede hvis førerkortet er utstedt før 1. juli Personbil, varebil Motorvogn, unntatt motorsykkel, med < 8 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), tillatt totalvekt < kg Motorvogn i klasse B + tilhenger/-redskap med tillatt totalvekt over 750 kg forutsatt at tilhengerens tillatte totalvekt ikke overstiger bilens egenvekt med fører (75 kg) samt at tilhengerens og bilens samlede tillatte totalvekter ikke overskrider 3500 kg. Traktor, men bare traktor med tillatt totalvekt høyst 3500 kg hvis klasse B er ervervet etter 1. januar Motorredskap med tillatt totalvekt høyst 3500 kg og større motorredskap med maksimal konstruktiv hastighet 40 km/t, men bare motorredskap med tillatt totalvekt høyst 3500 kg hvis klasse B er ervervet etter 1. januar Snøscooter med eller uten tilhengerslede hvis klasse B er ervervet før 1. juli Tre- eller firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 ccm som trekker tilhenger med tillatt totalvekt høyst 750 kg. Moped. Beltebil med eller uten tilhengerslede. Lastebil Motorvogn med < 8 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), tillatt totalvekt kg kg Motorvogn i klasse C + tilhenger/-redskap, > kg + < 750 kg Motorredskap + tilhenger/-redskap, generelt + < 750 kg Klasse B C1 Lett lastebil Motorvogn med < 8 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), tillatt totalvekt 3500 kg kg Motorvogn i klasse C1 + tilhenger/-redskap < 750 kg.. C1 ervervet før 1. januar 2005 gjelder også alle traktorer og motorredskap (med eller uten tilhenger). C1 ervervet etter 1. januar 2005 gjelder også traktor/motorredskap med tillatt totalvekt høyst 7500 kg Klasse B Minibuss Motorvogn for persontransport med < 16 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), lengde 8 meter. Klasse B Kombinert bil med lengde < 6 meter som er registrert for > 8 men < 16 passasjerplasser Motorvogn klasse D1 + tilhenger/-redskap < 750 kg Buss Motorvogn for persontransport med > 8 passasjerplasser (i tillegg til førerplass), herunder leddbuss Klasse B, klasse D1, kombinert bil, motorredskap Motorvogn i klasse D/kombinert bil/motorredskap + tilhenger/-redskap < 750 kg Tilhenger/tilhengerredskap Tilhenger/tilhengerredskap > 750 kg som trekkes av motorvogn i klasse B, C eller D Tilhenger/tilhengerredskap > 750 kg som trekkes av motorvogn i klasse C1, D1, forutsatt at vogntogets tillatte totalvekt ikke overstiger kg og at tilhengerens tillatte totalvekt ikke overstiger trekkvognens egenvekt (eller den maksimalvekten som er angitt for tilhengeren i trekkvognens vognkort, dersom denne er lavere). Tilhengeren tillates ikke brukt til persontransport. S T AM Snøscooter Snøscooter med eller uten tilhengerslede Traktor Traktor + tilhenger/tilhengerredskap, < 40 km/t Snøscooter når førerkortet er ervervet før 1. juli Motorredskap + tilhenger/tilhengerredskap, < 30 km/t (ikke personer/gods) Klasse M med kode 147 Moped Slagvolum < 50ccm og konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t. Klasse M med kode 145, gjelder for kjøring i Norge med 2 hjuls moped (fra også 3 eller 4 hjuls moped med egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) ikke over 150 kg. Klasse M med kode 146, gjelder for kjøring i Norge med 2 hjuls moped og 3 eller 4-hjuls moped med egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) ikke over 150 kg. Klasse M med kode 147, gjelder for kjøring i Norge med 3 eller 4-hjuls moped. For personer som ikke er fyllt 18 år er førerretten begrenset til 3 eller 4-hjuls moped med egenvekt (minus batterienes vekt ved eldrift) ikke over 150 kg. Klasse M 147 gir ikke rett til å kjøre tohjuls moped. For alle førerkortklasser henvises det også til førerkortforskriften, overgangsbestemmelser og stempelordninger
32 Tabell Krav til alder for førerkort / øvelseskjøring Øvingskjøring Klasse Førerkort Privat Kjøreskole Skoleverk AM Moped, begrenset 16 år 15 år 15 år 15 år AM Moped, ubegrenset 18 år A1 Lett motorsykkel 16 år 15 år 15 år 15 år A2 Mellomtung motorsykkel 18 år 16 år 16 år 16 år A Tung motorsykkel 24 år 22 år 22 år 22 år B, BE Personbil, varebil 18 år 16 år 16 år 16 år C1, C1E, C, CE Lastebil 18/21 år 1) 18/19 år 18/19 år 18/19 år D1, D1E Minibuss 21 år 19 år 19 år 19 år D, DE Buss 24 år 22 år 22 år 22 år S Beltemotorsykkel, begrenset 16 år 15 år 15 år 15 år S Beltemotorsykkel, ubegrenset 18 år T Traktor, begrenset totalvekt 16 år 15 år 15 år 15 år T Traktor, ubegrenset totalvekt 21 år 3) 1) Se dog forskrift av 28. september 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området. For godstransport som omfattes av forskriften (jfr. Rfo. (EØF) nr. 3820/85), må fører av kjøretøy eller vogntog med tillatt totalvekt over kg, være fylt 21 år eller inneha eksamensbevis for fullført yrkesopplæring for fører av kjøretøy i godstransport på vei, se art. 5). 2) For øvingskjøring i klassene C, CE, D, DE, D1 og D1E kreves at eleven har førerkort i klasse B. Kravet om førerkort klasse B gjelder ikke for elever som i det offentlige skoleverk gjennomgår yrkesopplæring i samsvar med Rådsdirektiv 76/914/EØF. Disse elevene kan starte supplerende øvingskjøring ved godkjent kjøreskole. 3) Traktor ubegrenset totalvekt, 21 år eller 2 års erfaring. Tabell Nye regler for føreropplæring fra 2005 Fra 1. januar 2005 er det innført nye regler for føreropplæringen i alle førerkortklasser. De nye reglene gjelder for både personbilførere, moped- og motorsykkelførere og alle andre klasser. Innholdet i den nye opplæringen legger særlig vekt på å påvirke elevenes holdninger og atferd. Følgende 4 opplæringstrinn er innført: Trinn 1: Trafikalt grunnkurs (obligatorisk for alle som skal begynne å øvingskjøre. Sjekk overgangsregler.) Trinn 2: Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse (målene er gjengitt i forskriften og i læreplanen). Trinn 3: Trafikal kompetanse (målene er gjengitt i forskriften og i læreplanen). Trinn 4: Avsluttende opplæring (skal bidra til å bringe eleven frem mot førerprøven) Etter både 2. og 3. trinn i opplæringen er det lagt inn obligatoriske veiledingstimer. Her skal lærer og elev ta stilling til om opplæringsmålene i forskrift og læreplaner er nådd. Veiledingstimene skal bidra til at kvaliteten på og omfanget av øvingen øker, og at opplæringen blir mer strukturert og effektiv. Ordningen med mulighet for privat øvingskjøring opprettholdes. Det er viktig å ta kontakt med en trafikkskole så tidlig som mulig slik at man sammen kan utarbeide et opplæringsløp tilpasset eleven og dens forutsettinger. Styrket opplæring også for tyngre kjøretøy. Obligatoriske kurs knyttet til sikkerhet for last og passasjerer innføres. For mer informasjon, se: Tabell Krav til privat øvingskjøring Med øvingskjøring forstås praktisk opplæring for erverv eller fornyelse av førerkort, kompetansebevis eller annen førerrett etter veitrafikkloven, hvor lærer eller ledsager instruerer og har tilsyn og kontroll med kjøringen. Som øvingskjøring regnes også praktisk opplæring for vedlikehold av kjøreferdigheter. LEDSAGER (gjelder alle klasser) - 25 år - Gyldig førerkort uavbrutt i minst 5 år for vedkommende førerkortklasse (gjelder siste 5 år). - Kjøretøyet skal tilhøre den aktuelle førerkortklassen. BIL (gjelder kun klasse B, personbil / varebil)) - Må være innrettet slik at ledsager fra sin plass lett kan stanse bilen på en rask og effektiv måte (håndbrems plassert fra gulvet i midten av bilen eller dobbelt pedalsett for clutch og fotbrems). - Ekstra speil for ledsager, slik at han fra sin plass kan ha tilstrekkelig utsikt bakover. - Skilt som bakover viser en rød bokstav L på hvit bakgrunn. Skiltets høyde og bredde skal være minst 15 cm med sentrisk plassert bokstav L med strekbredde omlag 4 cm, høyde 10 cm vertikalt og lengde 9 cm horisontalt. UTEN LÆRER/LEDSAGER - Dersom ledsager ikke kan følge med i motorvognen (f. eks. moped, lett motorsykkel, traktor), må øvingskjøring bare foretas på slike steder og under slike forhold at lærer eller ledsager hele tiden har eleven under oppsyn og har instruksjonsmulighet overfor eleven via toveis kommunikasjonsutstyr. INGEN STEDS- OG TIDSBEGRENSNING - Øvingskjøring må ikke være til fare eller unødig ulempe for annen trafikk (jfr. veitrafikklovens 26, første ledd). - Øvingskjøring på motorvei må ikke finne sted i begynnelsen av opplæringen. - Øvingskjøring med motorvogn må ikke finne sted tidligere enn 1 år før det tidspunkt eleven etter sin alder kan få førerkort eller førerrett for den aktuelle motorvogngruppe etter førerkortforskriftene. Øvingskjøring med motorvogn i førerkortklasse B kan starte 2 år før eleven etter sin alder kan få førerkort. Forøvrig henvises til Forskrift om øvingskjøring med motorvogn og om trafikkopplæring m.v. Tabell Avlagte førerprøver for motorkjøretøyer Motorvogn med Fotsjaltet Off. forbrennings- motor- person- Motorsykler For- År motor vogn Traktorer befordring Lette Andre Sum nyelser Totalt År Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Sum Fornyelser Totalt År Kl. A Kl. B + BE Kl. C,CE,DE Kl. T Minibuss Sum ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) År A,B,BE,T,D2 C,CE,DE,ADR Sum )
33 År A + A1 B + BE C,CE,DE T Minibuss Sum ) ) ) ) ) ) ) År A A1 B BE C + CE C1 + C1E D + DE D1 + D1E T Sum ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) ) Prøve med fornyelse av førerkort falt bort fra 10. juni ) Antallet gjelder kjøreprøver (praktiske prøver). Kilde: Staten Vegvesen Tabell Antall førerkort i Norge og antall førstegangsutstedte førerkort i 2015 Antall % av Antall førstegangs- % av førerkort i alt total utstedte i alt total Kvinner Under 19 år , ,7 19 t.o.m. 22 år , ,2 23 t.o.m. 30 år , ,9 31 t.o.m. 50 år , ,7 51 t.o.m. 69 år , ,3 70 år og eldre ,0 2 0,0 Sum kvinner , ,8 Menn Under 19 år , ,1 19 t.o.m. 22 år , ,4 23 t.o.m. 30 år , ,6 31 t.o.m. 50 år , ,8 51 t.o.m. 69 år , ,3 70 år og eldre ,4 10 0,0 Sum menn , ,2 Totalt Under 19 år , ,7 18 t.o.m. 24 år , ,6 25 t.o.m. 34 år , ,6 35 t.o.m. 49 år , ,5 50 t.o.m. 64 år , ,6 65 år og eldre ,4 12 0,0 Sum , ,0 Kilde: Statens Vegvesen 64 65
34 KAPITTEL 5 DRIVSTOFF, VAREHANDEL 66 67
35 KAPITTEL 5 Innhold Leveranse av petroleumsprodukter i Norge (tall i mill. liter) Statens avgifter på bensin pr. 1/ (øre pr. liter) Statens avgifter på autodiesel pr. 1/ (øre pr. liter) Utsalgspris i øre pr. liter for normalbensin i 0-sonen pr. 1/ Utsalgspris i øre pr. liter for superbensin i 0-sonen pr. 1/ Utsalgspris i øre pr. liter for bensin og dieselolje i 0-sonen Utsalgssteder for bensin, bensinstasjoner pr. 31/ Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall bedrifter Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall sysselsatte Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, omsetning (mill.kr.) 74 Tabell Leveranse av petroleumsprodukter i Norge (tall i mill. liter) Produkter Bilbensin lavoktan høyoktan Flydrivstoff Autodiesel Anleggsdiesel Marin gassolje/tungdestillat Tungolje LPG Fyringsparafin Lett fyringsolje Tungdestillat Tung fyringsolje Bitumen/veiolje Smøremidler Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt Leveranser av bilbensin og autodiesel i liter
36 Tabell Statens avgifter på bensin pr. 1/ (øre pr. liter) Ordinær CO 2 Merverdi- År avgift avgift avgift Sum ) 141/145 68/69 209/ /88 261/ ) 263/306 96/ / ) 268/ / / ) 277/ / / ) 307/ / / ) 312/ / / ) 357/ / / ) 364/ / / ) 402/ / / ) 411/ / / ) 425/ / / ) Differensiert avgift: 1) for normal/superbensin, 2) for blyfri/blyholdig bensin. 3) Blyfri fra 2000 Bensinpris januar 2012: kr 14,36. Bensinavgiften kalles fra 2011: Veibruksavgift på bensin. Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt Tabell Statens avgifter på autodiesel pr. 1/ (øre pr. liter) Ordinær CO 2 Merverdi- År avgift avgift avgift Sum , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 Tabell Utsalgspris i øre pr. liter for normalbensin i 0-sonen pr. 1/ År Øre År Øre År Øre År Øre , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , , , , , , , , , , , ) , , , , ) , , , , ) Lavbly f.o.m ) Før 1993 betjent pumpe 3) 95 oktan blyfri f.o.m Kilder: Esso Norge AS, SSB Tabell Utsalgspris i øre pr. liter for superbensin i 0-sonen pr. 1/ År Øre År Øre År Øre År Øre , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) , , ) , , , ) Før 1993 betjent pumpe 2) Fra 1995 Super blyfri Kilde: Esso Norge AS - Avsluttet serie Dieselpris januar 2011: kr 13,47. Dieselavgiften kalles fra 2011: Veibruksavgift på diesel. Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt 70 71
37 Tabell Utsalgspris i øre pr. liter for bensin og dieselolje i 0-sonen Gjeldende fra 95 okt. blyfri 98 okt. blyfri Autodiesel 2000 Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Utsalgssteder for bensin, bensinstasjoner pr. 31/ Fylke Antall % Fylke Antall % Østfold 92 5,8 Rogaland 123 7,8 Akershus 135 8,5 Hordaland 133 8,4 Oslo 75 4,7 Sogn og Fjordane 52 3,3 Hedmark 83 5,3 Møre og Romsdal 89 5,6 Oppland 91 5,8 Sør-Trøndelag 89 5,6 Buskerud 108 6,8 Nord-Trøndelag 65 4,1 Vestfold 72 4,6 Nordland 93 5,9 Telemark 80 5,1 Troms 50 3,2 Aust-Agder 53 3,4 Finnmark 35 2,2 Vest-Agder 62 3,9 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Hele landet ,0 Tallene inkluderer marinaer og automatstasjoner. Kilde: Norsk Petroleumsinstitutt 2016 Januar Februar Mars April Mai Juni
38 Tabell Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall bedrifter Tekst (ref. SSB) Handel med motorvogner, unntatt motorsykler Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler 45.3 Handel med deler og uystyr til motorvogner, unntatt motorsykler 45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Sum antall bedrifter KAPITTEL 6 KONTROLLER, ULYKKER, MILJØ Tabell Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, antall sysselsatte Tekst (ref. SSB) Handel med motorvogner, unntatt motorsykler Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler 45.3 Handel med deler og uystyr til motorvogner, unntatt motorsykler 45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Sum antall sysselsatte Tabell Varehandelsstatistikk - motorkjøretøyer, omsetning (mill.kr.) Tekst (ref. SSB) Handel med motorvogner, unntatt motorsykler Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler 45.3 Handel med deler og uystyr til motorvogner, unntatt motorsykler 45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler Sum omsetning
39 KAPITTEL 6 Innhold Periodisk kontroll av lette-, mellomtunge- og tunge kjøretøyer (PKK) 2015, antall Feil og mangler på kontrollerte lette kjøretøyer (PKK) 2015 (feilprosent) Andre typer kontroller , antall Periodisk kontroll av kjøretøy (PKK) Overlastgebyr og utstedte krav Reaksjonsformer ved ulike trafikkforseelser Registrerte krav hos Statens Innkrevingssentral, (beløp i 1000 kr) Brukstyverier av motorkjøretøy, antall anmeldte lovbrudd, Forseelser mot veitrafikkloven, antall anmeldte lovbrudd, Veitrafikkulykker Veitrafikkulykker med personskade, og personer skadd eller drept i Personer skadd eller drept i , etter trafikantgruppe Personer drept i , etter alder og trafikantgruppe Personer drept i , etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe Helserisiko - omkomne per million innbyggere, fylkesvis Antall ulykker med personskade per mill. vognkm Antall omkomne per mrd. vognkm Gjennomsnittlig ulykkeskostnad, mill. kr. per år ( ) Årlig endring i gjennomsnittlig ulykkeskostnad Gjennomsnittlig antall omkomne per mill. innbygger/år, Gjennomsnittlig antall omkommne og hardt skadde per mill. innbygger/år, Antall omkomne per personskadeulykke Utslipp til luft etter kilde 2014 (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Utslipp av klimagasser (mill. tonn CO 2 ekvivalenter) Utslipp fra veitrafikken, CO 2 -utslippet for nye personbiler - fordelt på utslippsintervaller (tall i %) 94 Tabell Periodisk kontroll av lette-, mellomtunge- og tunge kjøretøyer (PKK) 2015, antall Lette Mellomtunge Tunge Kontroller < kg kg >7 500 kg totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Verksteder , , , ,1 NAF , ,9 0 0, ,9 Statens veivesen 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 Norge totalt , , , ,0 Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Norge totalt Statens Veivesen avviklet tilbudet om kontroll i egen regi juli Kilde: Statens Vegvesen Tabell Feil og mangler på kontrollerte lette kjøretøyer (PKK) 2015 (feilprosent) Bremsealegg 30,76 / 32,98 Aksler, fjærer, hjul 25,62 / 28,07 Styring 7,1 / 6,88 Karosseri, påbygg 6,48 / 9,91 Sikt 3,32 / 5,69 Miljø / Skadevirkninger 1,46 / 8,28 Lys, refleks, el.utstyr 17,34 / 32,46 Annet utstyr 6,73 / 5,58 1. jan - 7. juni / 8. juni des todelt oversikt grunnet overgang til ny kontrollinstruks. Den nye kontrollinstruksen innebærer at en del feil/mangler bedømmes strengere - derfor en økning i feilprosent i andre periode. Tallene gjelder personbiler, varebiler, minibusser og kombinertbiler. Kilde: Statens Vegvesen Tabell Andre typer kontroller , antall Kontroll Kjøre- og hviletidskontroller på vei, førerdøgn Tungtransportkontroll, ute Tungtransportkontroll, sikring av last Vektkontroll, ute Teknisk, lette kjøretøy, ute Verneutstyr, lette kjøretøy, antall kontroller Verneutstyr, lette kjøretøy, antall førere Utgått Det har vært lite utekontroll av lette kjøretøy p.g.a. periodisk kontroll av denne gruppen fra Kilde: Statens Vegvesen 76 77
40 Tabell Periodisk kontroll av kjøretøy (PKK) Fra og med 1. januar 1998 er det innført periodisk kontroll av norskregistrerte personbiler, varebiler, kombinerte biler, lastebiler, busser samt tilhengere (herunder semitrailere) med tillatt totalvekt over 3500 kg. Kontrollen skal for biler med tillatt totalvekt 3500 kg eller mindre, foretas første gang i det fjerde kalenderåret etter første gangs registrering av bilen, og deretter hvert annet år. Biler med tillatt totalvekt over 3500 kg skal kontrolleres første gang i det andre kalenderåret etter 1. gangs registrering og deretter årlig. Se for øvrig Forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy. Bileieren Det er bileiers ansvar å sørge for at bilen gjennomgår den periodiske kontrollen og godkjennes innen utløpet av kontrollfristen. Om kontrollfristen ikke overholdes, vil kjøretøyet bli begjært avskiltet. Tidspunktet for neste EU-kontroll vil bli opplyst i den årlige utsendelsen av oblater, men alle oppfordres til å skekke kontrollfristen selv. Kontrollfrist Periodisk kontroll av personbiler skal gjennomføres annethvert år og foretas første gang i 1998 for biler registrert i et årstall som ender på partall (1994, 1992, 1990, 1988 etc. til og med 1960). Biler som er registrert i et årstall som ender på oddetall (1995, 1993, 1991 osv. til og med 1961) skal kontrolleres første gang i Kontrollene fordeles over året ved at siste siffer i kjennemerket avgjør når bilen skal være kontrollert og godkjent (kontrollmåned). Bilen kan fremstilles for kontroll allerede 4 måneder før kontrollmåneden, slik at kontrollfristen utgjør 5 måneder: Siste siffer 1 - kjøretøyet framstilles i januar. Siste siffer 2 - kjøretøyet framstilles i februar. Siste siffer 3 - kjøretøyet framstilles i mars. Siste siffer 4 - kjøretøyet framstilles i april. Siste siffer 5 - kjøretøyet framstilles i mai. Siste siffer 6 - kjøretøyet framstilles i juni. Siste siffer 7 - kjøretøyet framstilles i november. Siste siffer 8 - kjøretøyet framstilles i august. Siste siffer 9 - kjøretøyet framstilles i september. Siste siffer 0 - kjøretøyet framstilles i oktober. Kontrollorgans plikter Kontrollorgan er fellesbetegnelsen på alle som kan foreta den periodiske kontrollen. Dette kan være egne kontrollstasjoner, godkjente bilverksteder, NAFs testestasjoner eller andre som er godkjent av Statens veivesen. Kontrollorganet er pliktig til å foreta den periodiske kontrollen i samsvar med heftet Kontrollveiledning fra Statens veivesen. Kontrollorganet har i tillegg ansvar for at kontrollseddelen overføres til Statens veivesen senest dagen etter utført kontroll og at kunden mottar sin kopi. Eier kan selv velge hvor kontrollen skal foretas. Eier må også selv bestille tid for kontroll og betale for den. Statens vegvesen Statens veivesen står for den formelle godkjenningen av bilen, uavhengig av hvor den er kontrollert. Dersom kontrollseddelen ikke er mottatt og godkjent hos Statens veivesen innen kontrollfristens utløp, vil kjøretøyet bli begjært avskiltet etter en nærmere angitt tilleggsfrist. Tabell Overlastgebyr og utstedte krav Antall krav etter størrelse (i kr) over Ant. I alt i Gj.sn. gebyr År krav i alt kr pr. krav kr ) Inkluderer forsert innkrevde overlastgebyrer i ) Ingen fordeling etter størrelse Kilde: Statens Innkrevingssentral 78 79
41 Tabell Reaksjonsformer ved ulike trafikkforseelser Subsidiært Fartsgrense Fartsovertredelse Bot, kr. 1) fengsel i dager 60 km/t eller lavere t.o.m. 5 km/t km/t eller lavere 6 t.o.m. 10 km/t km/t eller lavere 11 t.o.m. 15 km/t km/t eller lavere 16 t.o.m. 20 km/t km/t eller lavere 21 t.o.m. 25 km/t km/t eller høyere t.o.m. 5 km/t km/t eller høyere 6 t.o.m. 10 km/t km/t eller høyere 11 t.o.m. 15 km/t km/t eller høyere 16 t.o.m. 20 km/t km/t eller høyere 21 t.o.m. 25 km/t km/t eller høyere 26 t.o.m. 30 km/t km/t eller høyere 31 t.o.m. 35 km/t Fellesbot: Dersom det foreligger flere overtredelser som alle kan avgjøres ved forenklet forelegg, kan disse avgjøres ved en fellesbot. Den høyeste enkeltbot gis fullt ut, og summen av de øvrige bøter reduseres med 50 prosent. Forenklet forelegg skal likevel ikke i noe tilfelle utferdiges når fellesboten etter disse bestemmelser vil overstige Kr Når flere bestemmelser regulerer samme forhold, benyttes forenklet forelegg kun for overtredelse av den bestemmelse som leder til den høyeste enkeltbot. 1) Tilbud om forenklet forelegg på stedet. 2) Overtredelser avgjøres med gebyr. Prikkbelastning Prikkbelastning av førerrett er innført fra 1. januar Målet med prikkbelastningsordningen er å hindre overtredelser av veitrafikkloven som fører til mange ulykker. Ordningen skal bidra til økt sikkerhet og færre drepte og skadde på veiene. Prikkbelastningen vil først og fremst berøre førere som gjentatte ganger bryter trafikkreglene, og dermed viser liten aktsomhet for egen og andre trafikanters sikkerhet. Det er hovedsakelig fire typer overtredelser av veitrafikkloven som fører til prikker: fartsovertredelser, kjøring i strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende rødt lys, ulovlig forbikjøring og overtredelser av vikepliktsregler. En fører som blir tatt for en av disse overtredelsene får som hovedregel 2 prikker. Førere som i løpet av 3 år får 8 eller flere prikker, mister retten til å føre motorvogn i seks måneder. Har man fått en prikkbelastning, vil denne være aktiv i 3 år, hvoretter den fjernes. I tillegg til prikkbelastningen vil også overtredelsen medføre et forenklet forelegg - bot, subsidiært fengsel. 90 km/t eller høyere på motorvei 36 t.o.m. 40 km/t Subsidiært Kjøring med motorvogn (utdrag) Bot, kr. 1) fengsel i dager I strid med trafikklyssignal med fast eller blinkende lys med rød farge Ikke overholdt vikeplikt, ulovlig forbikjøring, kort avstand Mot enveiskjøring, innkjøring forbudt, gågate Svingforbud, vendingsforbud Forbud for motorvogn, trafikkforbud I kollektivfelt, påbudt kjørefelt/rundkjøring/retning På eller over sperrelinje og/eller i sperreområde, på fortau, gang- og sykkelveier m.v Uten foreskrevne kjennemerker, mangler Ikke tilstrekkelig sikt/utsyn Uten å gi påbudt tegn Uten å ha påbudt lys tent, feil ved nærlys, fjernlys eller kjørelys Kjøring med større antall personer enn kjøretøyet er registrert for For liten mønsterdybde i dekk 750 2) Uten bruk av påbudt verneutstyr (hjelm / bilbelte) 750 2) Ulovlig bruk av piggdekk, kjetting e.l ) Unnlatt å ha med førerkort / vognkort 500 2) Kjøring uten hastighetsmåler (defekt) 500 2) Unnlatt å ha med varseltrekant 500 2) Parkering i strid med; skilt 370 stans forbudt, skilt 372 parkering forbudt, skilt 552 parkering, veitrafikkloven 3, trafikkreglene 17, annet 500 2) 80 81
42 Tabell Registrerte krav hos Statens Innkrevingssentral, (beløp i 1000 kr) Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Antall Beløp Forenklet forelegg 1) Automatisk trafikkontroll (ATK) Sum ) I det vesentligste fra veitrafikken. Kilde: Statens innkrevingssentral Tabell Brukstyverier av motorkjøretøy, antall anmeldte lovbrudd, Kjøretøy Bil Motorsykkel Andre motorkjøretøy Sum Tabell Forseelser mot veitrafikkloven, antall anmeldte lovbrudd, Kjøretøy Promillekjøring Uten gyldig førerkort Ulovlig hastighet Personskade Annet lovbrudd Sum Tabell Veitrafikkulykker Antall Lettere/ Drepte/ Trafikkpersoner alvorlig skadde ulykker m/ År drept skadd i alt pers.skade Trafikkulykker med personskade
43 Personer drept i trafikken Tabell Veitrafikkulykker med personskade, og personer skadd eller drept i Ulykker med personskade Personer skadd eller drept I alt Skadde Drepte Fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Tabell Personer skadd eller drept i , etter trafikantgruppe I alt skadde og drepte Skadde Drepte Trafikantgruppe Bilførere Bilpassasjerer Førere og passasjerer på motorsykkel Fører og passasjer på moped Fører og passasjer på sykkel Fotgjengere Personer på spark, kjelke og ski Andre I alt
44 Tabell Personer drept i , etter alder og trafikantgruppe Alder Trafikantgr. År I alt Bilførere Bil passasjerer MC-førere og passasjerer Mopedførere og passasjerer Sykkelførere og passasjerer Fotgjengere Akende, skiløpere o.l Andre Sum Tabell Helserisiko - omkomne per million innbyggere, fylkesvis År Endring Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Rambøll/NVDB Tabell Personer drept i , etter trafikantgruppe og ulykkesgruppe Trafikant- Påkj.- Andre Møting Andre Ulykker Kryss- Fotgj. Fotgj. Utforkj. Påkj. Andre gruppe År I alt bakfra samme v/forbi- møte- ved ende krysset i singel av dyr ulykker kj.retn. kjør. ulykker avsving. kj.retn. kjøreb. kjøreb. ulykke etc. Bilførere Bil passasjerer MC-førere og assasjerer Mopedførere og assasjerer Sykkelførere og passasjerer Fotgjengere Akende, skiløpere o.l Andre Sum
45 Tabell Antall ulykker med personskade per mill. vognkm Gamle Nye Fylke Fylkesveier Fylkesveier Riksveier Europaveier Østfold 0,22 0,22 0,22 0,05 Akershus 0,19 0,15 0,10 0,05 Oslo 0,24.. 0,14 0,12 Hedmark 0,15 0,13 0,13 0,04 Oppland 0,15 0,12 0,09 0,10 Buskerud 0,11 0,11 0,09 0,06 Vestfold 0,26 0,18 0,16 0,03 Telemark 0,22 0,26 0,22 0,11 Aust-Agder 0,17 0,22 0,19 0,07 Vest-Agder 0,16 0,17 0,16 0,07 Rogaland 0,17 0,16 0,11 0,08 Hordaland 0,21 0,19 0,13 0,12 Sogn og Fjordane 0,13 0,16 0,13 0,11 Møre og Romsdal 0,19 0,18 0,16 0,12 Sør-Trøndelag 0,26 0,17 0,10 0,11 Nord-Trøndelag 0,11 0,10.. 0,07 Nordland 0,11 0,13 0,15 0,14 Troms 0,12 0,13 0,12 0,10 Finnmark 0,13 0,13 0,12 0,13 Gjennomsnitt 0,18 0,15 0,13 0,08 Kilde: Rambøll/NVDB Tabell Gjennomsnittlig ulykkeskostnad, mill. kr. per år ( ) Gamle Nye Fylke Fylkesveier Fylkesveier Riksveier Europaveier Sum Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Rambøll/NVDB Tabell Antall omkomne per mrd. vognkm Gamle Nye Fylke Fylkesveier Fylkesveier Riksveier Europaveier Østfold 4,8 5,8 3,3 1,1 Akershus 3,4 4,1 3,9 0,9 Oslo 1,8.. 0,8 1,0 Hedmark 6,7 4,0 9,2 4,3 Oppland 5,1 3,7 4,7 8,0 Buskerud 7,5 5,4 6,6 3,7 Vestfold 2,5 4,5 2,2 1,3 Telemark 5,6 4,6 3,9 5,1 Aust-Agder 4,4 3,0 6,2 3,4 Vest-Agder 5,0 6,2 4,1 5,2 Rogaland 5,1 5,3 4,3 2,6 Hordaland 2,3 4,9 4,8 4,9 Sogn og Fjordane 3,1 7,6 8,3 5,8 Møre og Romsdal 8,0 5,0 6,1 4,4 Sør-Trøndelag 3,2 5,0 1,1 3,2 Nord-Trøndelag 2,1 6,9.. 4,9 Nordland 3,5 7,0 5,4 7,9 Troms 5,6 3,1 2,7 6,5 Finnmark 8,5 7,1 10,3 5,3 Sum 3,9 5,0 5,4 3,7 Kilde: Rambøll/NVDB Tabell Årlig endring i gjennomsnittlig ulykkeskostnad Gamle Nye Fylke Fylkesveier Fylkesveier Riksveier Europaveier Sum Østfold 7 % -9 % -4 % -6 % -5 % Akershus -3 % 4 % -3 % 1 % 0 % Oslo 6 %.. 13 % 4 % 6 % Hedmark -9 % -8 % -11 % -13 % -10 % Oppland -5 % -10 % -13 % -4 % -7 % Buskerud -4 % -7 % -3 % -1 % -4 % Vestfold -10 % -7 % -8 % 7 % -6 % Telemark 0 % -7 % -7 % -8 % -6 % Aust-Agder -11 % -1 % -10 % -12 % -8 % Vest-Agder -4 % -2 % -12 % -2 % -3 % Rogaland 3 % -8 % 0 % -3 % -3 % Hordaland -7 % -5 % -6 % -5 % -6 % Sogn og Fjordane -13 % -3 % 4 % -4 % -2 % Møre og Romsdal -1 % -7 % -8 % 5 % -3 % Sør-Trøndelag -6 % -5 % -15 % -10 % -7 % Nord-Trøndelag 5 % -4 %.. 1 % -1 % Nordland -4 % 1 % -9 % -7 % -4 % Troms -10 % -9 % 10 % -18 % -11 % Finnmark -21 % -10 % 4 % -4 % -5 % Sum -2 % -5 % -5 % -4 % -4 % Her er tall fra sammenlignet med tall fra Kostnader er basert på 2014-verdier. Oslo har et større veinett i 2014 enn i viktige kommunale veier er definert som gamle fylkesveier. Kilde: Rambøll/NVDB 88 89
46 Tabell Gjennomsnittlig antall omkomne per mill. innbygger/år, Antall omkomne per mill. Antall Fylke innbyggere og år omkomne Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Gjennomsnitt Tabell Antall omkomne per personskadeulykke Fylke Østfold 0,031 0,019 Akershus 0,039 0,031 Oslo 0,0035 0,009 Hedmark 0,065 0,041 Oppland 0,031 0,051 Buskerud 0,051 0,086 Vestfold 0,038 0,024 Telemark 0,029 0,036 Aust-Agder 0,026 0,022 Vest-Agder 0,062 0,044 Rogaland 0,031 0,050 Hordaland 0,032 0,035 Sogn og Fjordane 0,081 0,076 Møre og Romsdal 0,074 0,044 Sør-Trøndelag 0,018 0,029 Nord-Trøndelag 0,069 0,105 Nordland 0,055 0,059 Troms 0,034 0,047 Finnmark 0,068 0,096 Hele landet 0,0407 0,0379 Kilde: Rambøll/NVDB Kilde: Rambøll/NVDB Tabell Gjennomsnittlig antall omkommne og hardt skadde per mill. innbygger/år, Antall omkomne og hardt skadde per mill. Antall omkomne Fylke innbyggere år og hardt skadde Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Rambøll/NVDB 90 91
47 Tabell Utslipp til luft etter kilde 2014 (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Klima CO 2 CH 4 N 2 O HFK PFK SF6 gasser Alle kilder Herav: Personbiler, bensin Personbiler, diesel m.m Andre lette kjøretøy, bensin Andre lette kjøretøy, diesel m.m. Tunge kjøretøy, bensin Tunge kjøretøy, diesel m.m Motorsykler Mopeder Kilder: SSB Karbondioksid, CO2 Metan, CH4 Lystgass, N2O Kilder: SSB Hydrofluorkarboner, HFK Perfluorkarboner, PFK Svovelheksafluorid, SF6 Tabell Utslipp av klimagasser (mill. tonn CO 2 ekvivalenter) År CO 2 N 2 O CO 2 ekvivalenter ,7 4,2 51, ,1 4,0 49, ,8 3,5 47, ,5 3,7 49, ,4 3,8 51, ,5 3,8 51, ,6 3,8 54, ,7 3,8 54, ,9 3,9 54, ,7 4,1 55, ,2 3,9 54, ,5 3,9 56, ,7 4,1 55, ,9 4,0 55, ,3 4,1 56, ,5 4,2 55, ,9 3,8 55, ,8 3,7 56, ,9 3,2 55, ,2 2,7 52, ,8 2,6 55, ,9 2,6 54, ,6 2,6 53, ,3 2,5 53, ,9 2,5 53, ,7 2,6 53,9 Tabell Utslipp fra veitrafikken, NM- Ben- CO 2 Pb CH 4 N 2 O SO 2 NO x NH 3 VOC CO PM10 PM 2,5 zen PAH År Mill.t. tonn tusen tonn tonn ,6 168,0 3,4 0,19 3,31 64,8 0,2 66, ,8 1,7 3,1 6, ,6 127,0 3,2 0,19 3,06 63,2 0,2 62, ,8 1,7 2,9 6, ,7 112,0 3,1 0,19 3,13 62,9 0,3 60, ,9 1,8 2,8 7, ,2 74,0 3,0 0,20 3,11 60,4 0,4 58, ,9 1,8 2,6 7, ,9 12,0 2,9 0,22 2,24 60,3 0,5 55, ,0 1,9 2,5 7, ,1 12,0 2,7 0,23 1,74 59,6 0,8 52, ,1 2,0 2,3 6, ,3 0,4 2,5 0,26 1,59 57,9 1,0 48, ,0 1,9 2,1 6, ,3 0,1 2,4 0,27 1,52 58,5 1,2 45, ,1 2,0 1,9 6, ,6 0,1 2,2 0,28 1,15 56,2 1,5 42, ,0 1,9 1,8 6, ,5 0,1 2,0 0,28 1,02 54,3 1,7 38, ,9 1,8-5, ,4 0,1 1,9 0,28 0,41 52,2 1,9 35, ,9 1,8-5, ,9 0,1 1,8 0,29 0,40 50,1 2,0 32, ,8 1,7-6, ,9 0,1 1,6 0,29 0,41 48,2 2,0 29, ,8 1,7-6, ,1-1,5 0,29 0,26 47,0 2,0 26, ,7 1,6-6, ,4-1,3 0,28 0,20 46,5 2,0 23, ,7 1,6-7, ,6-1,3 0,20 0,06 48,2 2,0 22, ,8 1,7-7, ,9-1,2 0,20 0,08 47,8 1,9 19, ,8 1,7-8, ,1-1,1 0,21 0,06 48,5 1,9 18, ,8 1,7-8, ,0-1,0 0,21 0,07 46,5 1,8 16, ,7 1,6-9, ,8-0,9 0,21 0,04 42,6 1,6 14,5 91 1,5 1,4-9, ,0-0,8 0,21 0,04 39,1 1,5 13,0 81 1,4 1,3-9, ,0-0,8 0,22 0,04 37,2 1,3 11,7 73 1,2 1,2-10, ,0-0,7 0,23 0,04 36,3 1,2 10,7 67 1,1 1,1-10, ,0-0,7 0,23 0,04 34,9 1,1 9,7 60 1,0 1,0-10, ,1-0,6 0,23 0,04 32,4 0,9 8,7 55 0,9 0,9-10,9 Kilder: SSB Karbondioksid CO 2 Ammoniakk NH 3 Metan CH 4 Flyktige organiske komponenter Lystgass N 2 O (eksklusive metan) NM VOC Svoveldioksid SO 2 Karbonmonoksid CO Nitrogenoksider NO X Bly Pb Svevestøv PM
48 Tabell CO 2 -utslippet for nye personbiler - fordelt på utslippsintervaller (tall i %) Desember Akkumulert Endring andel Endring andel År Andel % Andel % % Andel % Andel % % 0 15,1 12,1 3,0 17,1 12,6 4, ,1 0,9 5,2 5,1 1,2 3, ,2 26,1-7,9 22,6 24,2-1, ,8 13,4-2,6 11,3 13,7-2, ,1 11,2-0,1 10,5 11,7-1, ,5 18,9 3,6 20,3 18,5 1, ,3 15,1-0,8 11,2 15,0-3, ,6 1,5 0,1 1,4 2,2-0,8 191 og mer 0,2 0,8-0,6 0,4 0,9-0,5 KAPITTEL 7 FORSIKRING Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken 94 95
49 KAPITTEL 7 Innhold Motorvognforsikringer etter selskap, antall pr. 31/ Motorvognforsikringer etter selskap, bestandspremie pr. 31/ Antall meldte forsikringsskader og anslått erstatning Registrerte premier for motorvognforsikringer pr. 31/ , etter grupper 99 Tabell Motorvognforsikringer etter selskap, antall pr. 31/ Antall forsikringer og markedsandel Selskap Antall % Antall % Antall % If Skadeforsikring , , ,8 Storebrand , , ,3 Gjensidige , , ,5 Tryg , , ,9 SpareBank 1 Forsikring , , ,4 Jernbanepersonalets forsikring , , ,6 Codan , , ,8 Protector Forsikring , , ,6 KLP Skadeforsikring , , ,3 DNB Forsikring , , ,6 Nordea - 0,0-0,0-0,0 Danica - 0,0-0,0-0,0 Oslo Pensjonsforsikring - 0,0-0,0-0,0 Eika Forsikring , , ,8 Telenor Forsikring - 0,0-0,0-0,0 NEMI , , ,3 AIG Europe 260 0,0 37 0, ,0 Oslo Forsikring , , ,0 Inter Hannover , , ,0 Gouda Reiseforsikring - 0,0-0,0-0,0 ACE European Group - 0,0-0,0-0,0 Frende Skadeforsikring , , ,0 KNIF Trygghet Forsikring , , ,6 Landbruksforsikring , , ,6 Møretrygd - 0,0-0,0-0,0 Troll Forsikring , , ,3 Euro Insurance LTD , , ,4 Skogbrand 74 0,0-0,0-0,0 W R Berkley 438 0, , ,0 OBOS Skadeforsikring 651 0,0-0,0-0,0 Vardia , ,6-0,0 Totalt , , ,0 Endring fra foregående år , , ,2 Kilde: Finans Norge 96 97
Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO
VEI OG SAMFUNN 2016 Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO Redaktør: Oda Nordheim Telefon: +47 24 11 12 30 E-post: firmapost@ofv.no www.ofv.no Foto: OFV og Bo André Bergan
DetaljerRedaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO
VEI OG SAMFUNN 2018 Redaksjon: Opplysningsrådet for Veitrafikken Jernbanetorget 4A, 0154 OSLO Redaktør: Oda Nordheim Telefon: +47 24 11 12 30 E-post: firmapost@ofv.no www.ofv.no Foto: OFV og Bo André Bergan
DetaljerForord. Det mangler tilsyn på fylkesveinettet. Veitilsynet må få i oppgave å føre tilsyn med dette veinettet.
VEI OG SAMFUNN 2017 Forord Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) arbeider for at alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2012 februar Vegtrafikkindeksen februar 2012 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2012 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 2,7 meir trafikk
DetaljerSeptember. Vegtrafikkindeksen
September Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen september 2006 Det var 2,3 meir trafikk i september 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. Oktober 2006
Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette
Detaljeraugust Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen august Vegtrafikkindeksen august 2008 Det var 1,4 mindre trafikk i august 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 1,2 mindre trafikk med
Detaljermars Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen mars 2008 Det var 5,2 mindre trafikk i mars 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,3. Det var 4,3 mindre trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. januar
Vegtrafikkindeksen 2010 januar Vegtrafikkindeksen januar 2010 Det var 0,3 mindre trafikk i januar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,8. Det var ingen endring ( )
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen. januar
Vegtrafikkindeksen januar 2006 Vegtrafikkindeksen januar 2006 Det var 1,9 meir trafikk i januar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,4. Det var 1, 4 meir trafikk med
Detaljerseptember Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette
Detaljerfebruar Vegtrafikkindeksen
februar Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen februar 2006 Det var 1,3 mindre trafikk i februar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 1,5 mindre trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen 2008
Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen 2008 Det var 1,3 meir trafikk i 2008 enn i 2007. Trafikkveksten i 2008 var 1,3 for lette kjøretøy og 1,5 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen august 2009 Vegtrafikkindeksen august 2009 Det var 1,0 meir trafikk i august 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,2. Det var 1,3 trafikkauke med
DetaljerVegtrafikkindeksen. August
Vegtrafikkindeksen August 2006 Vegtrafikkindeksen august 2006 Det var 2,2 meir trafikk i august 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 1,8 meir trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen 2010 juli Vegtrafikkindeksen juli 2010 Det var 0,2 mindre trafikk i juli 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 0,5 mindre trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2010 februar Vegtrafikkindeksen februar 2010 Det var 0,6 meir trafikk i februar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 0,7 trafikkauke
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
juli Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juli 2006 Det var 1,0 meir trafikk i juli 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,7. Det var 0,6 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. september
Vegtrafikkindeksen 2010 september Vegtrafikkindeksen september 2010 Det var 1,9 meir trafikk i september 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 1,7 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. september
Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juni 2006 Det var 1,1 meir trafikk i juni 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 0,8 meir trafikk med lette
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen juni 2009 Vegtrafikkindeksen juni 2009 Det var 1,2 meir trafikk i juni 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2011 februar Vegtrafikkindeksen februar 2011 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,4. Det var 2,6 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. mai
Vegtrafikkindeksen mai 2009 Vegtrafikkindeksen mai 2009 Det var 0,6 mindre trafikk i mai 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var trafikkauke med lette kjøretøy
Detaljerapril Vegtrafikkindeksen
april Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen april 2006 Det var 4,0 mindre trafikk i april 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,9 mindre trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen 2010 august Vegtrafikkindeksen august 2010 Det var 2,9 meir trafikk i august 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 2,7 trafikkauke med
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen 2010 mars Vegtrafikkindeksen mars 2010 Det var 1,3 meir trafikk i mars 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,7. Det var 1,3 trafikkauke med lette
Detaljermars Vegtrafikkindeksen
mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen 2010 juni Vegtrafikkindeksen juni 2010 Det var meir trafikk i juni 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette kjøretøy
DetaljerFoto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai
Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen 2011 mai Vegtrafikkindeksen mai 2011 Det var 3,5 meir trafikk i mai 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 2,8 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen juli 2009 Vegtrafikkindeksen juli 2009 Det var 3,3 meir trafikk i juli 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 3,8 trafikkauke med lette kjøretøy
DetaljerVegtrafikkindeksen. årsindeks
Vegtrafikkindeksen 2010 årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 Det var 1,1 meir trafikk i 2010 enn i 2009. Trafikkveksten i 2010 var for lette kjøretøy og 1,9 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen
DetaljerVegtrafikkindeksen. november
Vegtrafikkindeksen 2010 november Vegtrafikkindeksen november 2010 Det var 2,4 meir trafikk i november 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 2,2 trafikkauke
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2007 Vegtrafikkindeksen juni 2007 Det var 3,6 meir trafikk i juni 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,3 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. oktober
Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. april
Vegtrafikkindeksen 2011 april Vegtrafikkindeksen april 2011 Det var 0,3 meir trafikk i april 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,5 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen 2011 juni Vegtrafikkindeksen juni 2011 Det var 0,5 mindre trafikk i juni 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,2 mindre trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen 2011 juli Vegtrafikkindeksen juli 2011 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,4 mindre trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. april
Vegtrafikkindeksen 2010 april Vegtrafikkindeksen april 2010 Det var 0,7 meir trafikk i april 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,5 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen januar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2017 Det var 5,1 % meir trafikk i januar 2017 enn i januar 2016. Det var 4,4 % meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2017
Vegdirektoratet Vegtrafikkindeksen februar 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2017 Det var 1,0 % meir trafikk i februar 2017 enn i februar 2016. Utviklinga hittil i år har vore
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen 2011 august Vegtrafikkindeksen august 2011 Det var meir trafikk i august 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,6 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2019
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2019 Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2019 Det var 1,5 % mindre trafikk i juni 2019
DetaljerVegtrafikkindeksen. Årsindeks
Vegtrafikkindeksen 2011 Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Det var 1,5 meir trafikk i 2011 enn i 2010. Trafikken med lette kjøretøy auka med 1,3, mens trafikken med tunge kjøretøy auka med 2,9. Trafikkauken
DetaljerVegtrafikkindeksen april 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen april 2017 Kjell Wold Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen april 2017 Det var 5,0 % mindre trafikk i april 2017 enn i april 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen mai 2019
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mai 2019 Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen mai 2019 Det var % auke i trafikk i mai 2019. Utviklinga hittil i år
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen august 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i august 2017 enn i august 2016.
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2017 Det var 0,7 % meir trafikk i juni 2017 enn i juni 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2017 Det var 7,2 % meir trafikk i mars 2017 enn i mars 2016. Utviklinga
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mars 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2018 Det var 4,7 mindre trafikk i mars 2018 enn
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen september 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2018 Det var 1,3 mindre trafikk i september
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen februar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2018 Det var 0,7 % mindre trafikk i februar
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen januar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2018 Det var 0,1 % mindre trafikk i januar
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen august 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2018 Det var 0,7 meir trafikk i august 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2018 Foto: Steinar Svensbakken Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2018 Det var 0,5 meir trafikk i juni 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2018 Det var 0,2 % meir trafikk i 2018 enn i 2017. Trafikken
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober
DetaljerKvaliteten på det norske veinettet
Kvaliteten på det norske veinettet 50 km i 1958, ei dagsreise Viktige funksjonskrav til veier Funksjonskrav Definisjon Tilgjengelighet Framkommelighet Pålitelighet Sikkerhet Tilgjengelig vei med akseptabel
DetaljerVegtrafikkindeksen 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen 2017 Det var 1,1 % meir trafikk i 2017 enn i 2016. Trafikken
DetaljerVegtrafikkindeksen november 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen november 2017 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen november 2017 Det var 1,5 % meir trafikk i november
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen 2011 mars Vegtrafikkindeksen mars 2011 Det var 0,4 meir trafikk i mars 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,1 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2017
Vegdirektoratet Transportavdelingen ITS-seksjonen Vegtrafikkindeksen september 2017 Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2017 Det var 0,3 % mindre trafikk i september 2017 enn i september
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2016
Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2016 Det var 0,3 % mindre trafikk i oktober 2016 enn i oktober 2015. Utviklinga hittil i år har vore på 0,4 %. Det var 0,5 % mindre trafikk med lette kjøretøy
DetaljerDrepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015
Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerDrepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015
Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens
DetaljerMEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet
3. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 3. kvartal 2014 Statens vegvesen
DetaljerMEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet
4. kvartal MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 4. kvartal - Årssammendrag Statens
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet i vegtrafikken 1. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 532 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports
DetaljerKVALITETEN PÅ VEINETTET. Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB)
KVALITETEN PÅ VEINETTET Riks- og fylkesveier i Norge Utdrag fra Nasjonal Veidatabank (NVDB) FORORD Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) ønsker å bidra til at landets veinett blir bedre. OFVs mål er
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerKapittel 1 - sum kjøretøyer, grupper av kjøretøyer 19. Tabellnr Tabelltekst Side
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - sum kjøretøyer, grupper av kjøretøyer 19 Kapittelkommentarer, kapittel 1 20 1.1 Bestand 1.1.1 Kjøretøybestanden 1899-2012 21 1.1.2 Kjøretøyer pr. 31/12 2001-2012. Sammendrag.
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerUndersøkelsen viser hvor stor andel av førerne som bruker bilbelte og hvor stor andel av forsetepassasjerene som bruker bilbelte.
Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Trafikksikkerhet Saksbehandler/telefon: Eireen Therese Bjørk
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Dato: 30.01. 2017 Drepte i vegtrafikken Årsrapport 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 409 Knut Opeide Statens vegvesens
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde
DetaljerDrepte i vegtrafikken
Vegdirektoratet Transportavdelingen Trafikksikkerhet 25.10.2017 i vegtrafikken 3. kvartal 2017 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 495 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian Public
DetaljerInnovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft
Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen
DetaljerDrepte i vegtrafikken
i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17
Detaljer