TISA og TTIP og utfordringer for demokratiet Helene Bank Spesialrådgiver Utdanningsforbundet i Hordaland Ulvik 13. april 2016
Høy risiko for utdanning i handelsavtaler http://www.ei-ie.org/en/news/news_details/3466
Velferdsstaten og den norske modellen 1) Klassekompromisset det ordnete arbeidslivet Gjensidig aksept: Organisasjonsfrihet og tillitsmannens rolle versus styringsretten Trepartssamarbeid Hovedavtalen/kollektive avtaler AML medbestemmelse, streikerett Formannskapslovene og kommunal autonomi Konsesjonslover mm. 2) Velferdsordningene: Universelle tjenester/sosial trygghet Yte etter evne motta etter behov Utjevning/omfordeling - vi bestemmer hva som er velferdstjenester!!!! - vi bestemmer hvem som skal levere
Forvaltning og forretning hva er forskjellen? Forvaltning/det offentlige: Der markedet ikke fungerer der behov, ikke kjøpekraft skal fordele
Opplæringslova 1-1. Formålet med opplæringa ( utdrag) Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane... Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. https://lovdata.no/
Handelspolitikk.1 BYGGE LANDET Fra GATT i 1948 til WTO i 1995 Produksjon, bearbeiding og sysselsetting Sterk stat politiske reguleringer Redusere toll på industrivarer Fleksibilitet for å produsere og bygge landet Beskytte små og nye industrier Konsesjonsregler var lov ( vasskraft og olje) Miljø-, arbeidsmiljø-, forbruker-, velferds,- matsikkerhetspolitik et nasjonalt anliggende
Fra velferdsstat til konkurransestat 250 200 Finans og profittkrise 150 100 BNP globalt Finansformue 50 0 1980 1995 2001 2003 2005 2007 2009 Finans- versus realkapital (billioner US$)
Kapitalen svar på profitt- og finanskrise: Utvide markeder 1. Frihet på finansområdet total frihet 2. Øke utlån (risiko og gjeld nasjonaliseres) 3. Utvide hva som anses for å være marked konkurranseutsetting og privatisering 4. Eiendomsrett til allmenningene 5. Markedsadgang i utviklingsland og tidligere østblokkland
Handelspolitikk.2 OVERPRODUKSJON Dominerende fra 80-tallet til 2008 (?) Alt bliver handel og marked Investeringer og kapital er drivkraften Minimum stat deregulering Komparative fortrin (global arbeidsdeling) Ikke forskjellsbehandling ( Most favoured nation+national treatment) Minst mulig handelshindrende politikk
Verdens handelsorganisasjon - WTO
Globalisering og handel ( St.meld. 2015-2016) Kjerneområda for forhandlingane flyttar seg frå tollspørsmål og grensehandtering til tilhøve innanfor grensene, inkludert reguleringar, standardar og støtteordningar.
Transpacific Partnership TTP Undertegnet 4.2. 2016 NZ-Casino
Transatlantic Trade and Investment Partnership - TTIP
Handelspolitikk.3 DEMOKRATI ER PROBLEMET Dominerende fra 2000-tallet til. Toll er allerede lav i EU og USA «tekniske handelshindere» skal fjernes/harmoniseres Harmonisering av regler. EU/US harmoniseringsenhet. Nye regjeringer er bundet til masten. Avregulering bliver regelen Politikk = ekspropriasjon Hvis vi øker skatt, lager nye miljø- og arbeidsmiljøregler, ta tilbake helse, utdanning og vand tilbake til fellesskapet etter privatisering, kan det utfordres av selskapene og forbys, eller medføre store bøter Nye EU-US harmoniserte regler kan bli EØS-relevante
Håndheving - tvister Nasjonal domstol Phillip Morris mot norsk røykelov, Glaxo mot Sør Afrikas Stat stat (WTO) Panama mot USAs gambling, USA mot EUs forbud mot hormonbiff Investor stat (ISDS) Phillip Morris mot Uruguay, Vattenfall mot tyske miljølov, Veolia mot Egypts minstelønn Utvidet definisjon av ekspropriasjon forventet profitt alle inskrenkende lover kommer med en prislapp
TISA-landene
Uruguay og Paraguay trakk seg
Det nye i TISA Basert på WTOs definisjon av en offentlige tjenester 1. Frys Dagens regler. Ingen nye regler som begrenser. Ikke bruke handlingsrommet i WTO 2. Skralle-klausul dagens og ny nasjonal praksis gjøres bindende. Binder framtida til masten 3. Negativ listing glemt er tapt 4. Hemmelig for demokratiet ikke for selskapene Kastet ut av WTO Wikileaks: en av våre viktigste demokratiinstitusjoner Det er ikke kjent hvilken tvisteløsning som skal gjelde
HEMMELIGHOLD Vår kilde er Wikileaks og andre lekkasjer og erfaringer Norske TISA tilbud: meningsløst som informasjon om TISA 1) Vi kjenner ikke rammeverket for avreguleringene 2) Fra 2014 mange forhandlingsrunder siden 3) Uleselig 4) Alle norske unntak vurderes av departementer 5) NHO og Rederne er godt informert og legger premissene Ingen konsekvensutredning om effekter for det norske samfunnet og muligheten for ny politikk
Hva er en offentlig tjeneste? Tjenesteavtalen GATS - er mal for TISA ( Art. 1.3) (b) [GATS] inkluderer en hver tjeneste i enhver sektor unntatt tjenester som ytes i offentlig regi. (c). En offentlig tjeneste er en tjeneste som gis av offentlige myndigheter, og som verken leveres på kommersiell basis, eller er i konkurranse med en eller flere tjenesteleverandører
FRYS og SKRALLE men ikke der vi har tatt unntak bortsett fra: «hvis et land ønsker å privatisere, og samtidig har åpnet en sektor for tjenesteleverandører fra utlandet, skal disse ikke bli gjenstand for dårligere vilkår enn nasjonale aktører.» Stortingsmelding 29. 2014-2015. Globalisering og handel
Skole unntatt? 1) Hva er en offentlige tjeneste basert på GATS-definisjonen 2) Regjeringens tilbud basert på «negativ listing» unntar offentlig skole 3) Lekket dokument om profesjonelle tjenester: Norge ønsker at alle private utdanningstjenester/profesjoner defineres som profesjonelle tjenester og avreguleres.
21.06.2013
Hentet fra proff.no 10.09.13-24.09.13 Jan Ove Otterlei 100% Petter Arne Alvik 100% Helge Teige 50% Kristin Monsen Teige 50% Agathe Bøe Risa (Terje død 2013) Stongnes AS 66% Skjervika AS 34% Kjetil Eide 50% Ellen Kristin Eide 50% Helge E. Dramdal 50% HOO Dramdal 50% Botnadalen Invest AS 50% Metis Økonomi AS Bergen No Vikar AS Vatek AS A. VGS Ålesun d AS Infopartner AS 50% 50% 50% Skoledrift A.Utdanning Norge AS Pluss AS 49 50% 51% % 50% A. 30% 70% Privatistskole Ålesund AS Akademiet Bergen AS Metis Education AS Bergen Private Gymnas AS Namai Kantine AS Akademiet VGS Molde AS 33% 33% Akademiet Holding AS Vikar No Møre AS 33% Bit for Bit AS Drammen Int. School AS Bit for Bit Huset AS TV Buskerud AS Akademiet Privatskole Drammen AS Heltberg VGS Drammen AS H-H Invest AS Akademiet Drammen AS Akademiet Oslo AS Akademiet Sandnes AS Akademiet Privatistskole Sandnes AS Akademiet Privatistskole Oslo AS Akademiet Norge AS Akademiet Nettstudier AS Vikar No Oslo AS Vikar Rogaland AS
Hentet fra proff.no 07.11.13 + Årsregnskap 2012 + Bolagsstämma 2012 Sonans-konsernet Helge Midttun Leif Morten Midtlyng MCA Holding Gmbh, Sveits Tils >50% Lille Svalsund Gmbh, Sveits Andre små eiere: Visento AS Totalt ca. 10 % Sonans Privatgymnas AS 1,95 % 1,95 % Sonans Holding AS Sonans AS Procuritas Capital lnvestors IV Co-Investment AB (Sverige) 4,14 % Innfusjonert i 2013 82,52 % Procuritas Capital Investors IV Gp Limited (Guernsey) IT-Akademiet AS Classware Sonans VGS Bergen AS Sonans VGS Oslo AS Sonans VGS Drammen AS
CapMan 91,1% Guernsey, Luxembourg, Kypros Espira Gruppen AS Informasjon hentet fra Espiras Årsrapport 2012, CapMans årsrapport 2012 og www.proff.no jan 2014 (eierstrukturen er ikke fullstendig utfyllende.) 69,10 Capman Buyout Viii Fund Alp. 15,36% Capman Buyout Viii Fund B.K.B 5,25% Maneq 2007 AB 2,10% Maneq 2008 AB 12 småaksjonerer (1,8-0,09%) Espira Gruppen AS Barnebygg AS Espira barnehager AS 54 datterselskaper Espira Eiendom AS 12 datterselskaper Espira Entreprenør AS Espira barnehage II AS 19 datterselskaper Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Espira X barnehage AS Foreldrebetaling Offentlige kapitaltilskudd Offentlige driftstilskudd
FRISLIPP for BEMANNINGSBRANSJEN (AML-endringer, fra 1. juli 2015) Svekker ansettelsesvernet Gir økte muligheter for innleie og midlertidige stillinger. Svekker grenser for maksimal arbeidstid Svekker fagorganisasjonenes mulighet til å begrense krav om lange arbeidsvakter- såkalte nordsjøvakter. Svekker likebehandlingsprinsippet ved innleie
TTIP og arbeid race til BÅNN USA har ikke anerkendt mer enn 2 av 8 av ILOs kjernerettigheter (ikke streikerett, organisasjonsrett og forhandlingsrett) EUs utstasjoneringsdirektiv Vikardirektiv og Tjenestedirektiv med tilhørende dommer, Undergraver tariffavtaler og nasjonal arbeidsmiljølovgivning. Hva skjer når de to skal harmionisere? EØS-relevant?!
Overvåkingssamfunnet og våre helsedata kan bli lovlig butikk (Lekkede dokument fra april og sept 2014) http://www.bilaterals.org/img/pdf/-26.pdf Ingen parter får hindre en tjenesteleverandør fra å overføre, få tilgang til eller lagre informasjon. Det inkluderer: persondata innafor eller utafor landets grenser..når aktiviteten er en del av tjenesteleverandørens forretningsområde. Se også video https://www.youtube.com/watch?v=gmfzbvvl6ie Forbrukerrådet slår alarm om personvern (DN 14.6.2015)
Binde framtida til Blåblå politikk Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake. Linda Hoffstad Helleland VG 04.09.2014
Sikre lokal og regional handlefrihet i de pågående forhandlingene om TTIP og TISA. Særlig: Retten til å velge hvordan tjenester som vannog energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skal organiseres. Det omfatter lokale og regionale myndigheters mulighet til å reversere en markedsåpning av lokale og regionale offentlige tjenester. Mulighetene som anskaffelsesregelverket gir for å unnta tjenester (terskelverdier, egenregi, interkommunalt samarbeid, sektorer som er unntatt vann eller redningstjenester).
LO - vedtak 15.06.15 LO krever at markedene for helse- og omsorgstjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA. Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger eller fremtvinger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå, verken eksisterende eller fremtidige. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert. Det er også viktig at TISA ikke må hindre bruken av offentlige virkemidler for å opprettholde og utvikle vårt eget kunst- og kulturtilbud.
Arbeiderpartiet lands-møte, 17.4.15 Arbeiderpartiet ser det som en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. Arbeiderpartiet krever at markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA. Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert
Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet.
Høyre/Frp-regjeringens ambisjon Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygnings-masse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne. (Politisk plattform, s. 56)
Geneve TISA fri sone I oktober 2015 erklærte Genève, byen hvor TISAforhandlingene foregår, seg som TISA-fri sone med 52 mot 21 stemmer En sterk symbolmarkering Noe for norske kommunepolitikere?
TTIP-frie kommuner i Europa
Stor aktivitet i kommune-norge https://www.facebook.com/groups/stopptisa.ttip/?fref=ts
Sol på troll
Hvordan bekjempe kommersialisering av skolen? Ta tilbake formålskravet. Ta tilbake evigvarende konsesjoner Privatskoleloven må begrense strategisk selskapsstrukturering og tette profitthullene. Skoler og skoleeiere som bryter Privatskoleloven må miste retten til offentlige tilskudd og nye godkjenninger. Eierne ikke skolen ansvarliggjøres økonomisk for lovbrudd. Tilsvarende lovverk for andre velferdstjenester TISA og BITs er risikable avtaler med tanke på framtidige politiske valg
Alle inntektene skal komme barna til gode Går det an å regulere? Den norske Privatskoleloven (6-3) Modifisert etter udirs høringsuttalelse Krav til bruken av institusjonen sine inntekter Alle inntektene skal kome brukarane til gode. Dette inneber mellom anna at institusjonen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når institusjonen er i drift eller om drifta blir nedlagd eller solgt b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører institusjonens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle inntekter til institusjonen ikkje kjem brukarane til gode.
For velferdsstaten Kolstadgata 1, 0652 Oslo Tlf.: +47 91611312 Hjemmeside: www.velferdsstaten.no Abonner på elektronisk nyhetsbrev: aksjon@velferdsstaten.no