Velferdsstaten og offentlig styring Har det endret seg? Eller - Hvordan fagbevegelsen gjør Norge mer produktivt og velferdsstatens framtid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velferdsstaten og offentlig styring Har det endret seg? Eller - Hvordan fagbevegelsen gjør Norge mer produktivt og velferdsstatens framtid"

Brynjar Thomassen
5 år siden
Visninger:

1 Velferdsstaten og offentlig styring Har det endret seg? Eller - Hvordan fagbevegelsen gjør Norge mer produktivt og velferdsstatens framtid Helene Bank Spesialrådgiver NTL Vegvesenet

2 Økt privatisering av veibygging Redusert folkevalgt kontroll Samme lover og regler. Delvis overlappende, og uavklarte ansvarsforhold. Mer byråkrati, dobbeltarbeid og lengre beslutningsveier. Budsjettekniske «problemet» med flerårige bevilgninger over statsbudsjettet kan like gjerne brukes overfor SVV Lavere standard enn det som ligger i kravene til Statens vegvesen. Totalentrepriser med fare for hovedentreprenører med færre norske arbeidsplasser og mer sosial dumping

4 Det helt spesielle med Norge Fordeling av makt og resssurser Det ordnete arbeidsliv og kollektive forhandlinger (deling av skapte verdier) Trepartssamarbeid: Universell velferd Formannskapslovene kommunal autonomi Konsesjonslovene og forvaltning av naturressursene nasjonalt eierskap Hand i hand forsterker positive effekter Sysselsetting, fordeling, universell velferd, omstillingsevne, folkestyre/demokrati

5 Forretning versus forvaltning?

Finanskrise og press for nye markeder 250 Finans og profittkrise 200 150 100 BNP globalt

6 Finanskrise og press for nye markeder 250 Finans og profittkrise BNP globalt Finansformue Finans- versus realkapital (billioner US$)

7 Trinnvis markedsretting La markedet styre konkurranseutsett og privatisér (1980-tallet ->) New Public Management NPM - trinnvise reformer ( >) Mistillitsstyring For gradvis privatisering For å svekke fagorganisasjonene Markedsreformer (IMF og OECD fra 1998->) Produktmarkedsreform = privatisering og konkurranse Arbeidsmarkedsreform = fleksibilisering, reform av AML, toppstyrt ledelse Finanssektor reform = finansliberalisering

8 Fra forvaltning til forretning Lekemarked i forvaltning Salg, selskapsdannelser, fristilling Skille bestiller- og utførerfunksjoner Pengene følger brukeren stykkpris Anbud / konkurranseutsetting Samlebåndsinspirert HR-ledelsesfilosofi uten medbestemmelse Foreløpig har det skjedd uten krav fra EU/EØS bortsett fra kraftselskapene

9 Fra forvaltning til forretning i staten Forretningsdrift Statoil Nye veier AS Flytoget "Statsforretning" Baneservice Jernbaneverket Avinor NSB Banetele Telenor Dnb Nor Nav OFFENTLIG TJENESTER OG FORVALTNING Dep/etater Cermaq Forsvarsbygg Univer sitet Helseforetak Norsk hydro

10 Bare jernbane?

11 Gjøvikbanen Finse Forsikring Bare jernbane? NSB persontog NSB Trafikk service

Forskning og brukere taper Stykkpris / Innsatsstyrt finansiering Dagens Næringsliv 29.12.

12 Forskning og brukere taper Stykkpris / Innsatsstyrt finansiering Dagens Næringsliv : Stykkpriser/DRG Mulige bivirkninger: Juks med diagnoser og ventelister, revirkamp, byråkratisering og forringelse av legeånden. Observasjon : Norsk pasientregister er uegnet til å forske på 38% avvik i koderapporteringen i følge Helsedepartementet Samhandlingsreform??? G. Hernes: Vi må bare ligge litt i forkant av trikserne. V. Normann: Vi har fått det verste alle verdener. T. Hermansen: Legg ned helseforetakene.

13 Arbeidslivet: Sosial dumping Forvaltning Individ Spekter KS bedrift Virke PBL/ FUS NHO Ikke organisert Ikke tariffavtale selvstendig Forretning Investor/ konsern Stat Kommune Kollektiv Kommersialliserende og individualiserende krefter trekker samme vei

14 Hvem har interesse av sentralisering, standardisering og markedsretting? Norske regjerin ger og flertall EU Markedsrettende og sentraliserende krefter trekker samme vei

15 Hva krever EU av utskillinger? Elektrisitetsdirektivene: selskapsmessig skille av nett og vertikal produksjon EUs jernbanepakke IV: alle deler av produksjon ut på anbud - Hvis offentlige eide skal delta i konkurransen må de skilles ut EUs Postdirektiv: Først pakker - Hvis ikke alt skal konkurranseutsettes måtte Bring skilles ut Kollektivdirektivet: Kan drives i total egenregi politisk vedtatt skille offentlig eiete ut for å delta i konkurranser Anskaffelsesdirektivet mm: Om offentlige selskap driver næring med mer enn 20 % Alt må på anbud, eller næringsvirksomheten skilles ut og konkurranseutsettes.

Dagens handlingsrom LOA og lovlig statsstøtte, offentlige selskap og ideelle aktører Utvidet egenregi IKKE ANBUD 1. Ingen private eiere i virksomheten 2.

16 Dagens handlingsrom LOA og lovlig statsstøtte, offentlige selskap og ideelle aktører Utvidet egenregi IKKE ANBUD 1. Ingen private eiere i virksomheten % av virksomheten rettet mot det offentlige 3. Samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger 4. Kan stille krav om å følge offentlige lover, tariffavtaler, hjemfall, med mere.

17 ESA åpnet sak mot Norge Kommersielle aktører har klaget over at det offentlige leverer og selger tjenester i noe de mener er et marked. ESA har slått sakene sammen og krevd at det offentlige skal organisere sin virksomhet som en markedsaktør. Konkurransevridende at offentlig virksomhet ikke kan gå konkurs og ikke betaler skatt ESA foreslår en helt annen måte å organisere det offentlige, og velferds- og tjenestetilbudet på Kravet fra ESA går lenger enn det EØS-avtalen gir hjemmel til, og at saken har klare politiske overtoner.

19 Varige reformer - Hva er drivkreftene? Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake. Linda Hoffstad Helleland VG

20 Foreløpig kan vi snu det:

Like vilkår eller konkurransetvang? - Et politisk spørsmål https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/en-plattform-for-konkurranse-og-privatiseringstvang-1.

21 Like vilkår eller konkurransetvang? - Et politisk spørsmål H/FrP/V platformen: En plattform for konkurranse- og privatiseringstvang Privatiseringstvang i Jeløya-erklæringen: - sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor (s. 30) - arbeidsdelingen mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen (s. 30) - Hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning (s. 25) - strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor (s. 25).

https://www.anbud365.no/interkommunalt-samarbeid-kanskje-egentlig-en-kontrakt-som-bor-pa- anbud/?

22 anbud/?utm_source=2+nyhetsbrev+fra+anbud365&utm_campaign=1cd9cd5ebe- _campaign_2018_03_22&utm_medium= &utm_term=0_580f3ce305-1cd9cd5ebe

Forslag til ny kommunelov https://www.regjeringen.

23 Forslag til ny kommunelov

25 Økt privatisering av veibygging Redusert folkevalgt kontroll Samme lover og regler. Delvis overlappende, og uavklarte ansvarsforhold. Mer byråkrati, dobbeltarbeid og lengre beslutningsveier. Budsjettekniske «problemet» med flerårige bevilgninger over statsbudsjettet kan like gjerne brukes overfor SVV Lavere standard enn det som ligger i kravene til Statens vegvesen. Totalentrepriser med fare for hovedentreprenører med færre norske arbeidsplasser og mer sosial dumping

29 Konklusjon etter mye politisk press Nye veier ble nervøse av rapporten som snakket om utenlandskeselskap sosial dumping og skvising av norske entreprenører Egen LO-koordinator Kommunene langs strekningene har etablert eget interkommunalt selskap for å håndtere Nye veier Hvor mange vei-eiere skal vi ha? Nye veier, OPSprosjektet, SVV, Fylkesveier, kommunale veier? Hva med sikkerhet, beredskap og miljø?

30 Hvem går dobbeltarbeidet ut over?

31 HVEM EIER VEIEN? Sikkerhet, beredskap, miljø? Nye veier AS OPS-prosjektet

33 Et liv etter døden for NPM? I akademia har man lenge erklært NPM for død Problemene med NPM er overveldende På politisk nivå og i det offentlige byråkratiet er det imidlertid fortsatt full støtte til NPM Dagens ledersjikt har sin utdanning fra NPM-tida Politikerne vil opprettholde illusjonen om kontroll Samtidig avvikles politisk og helhetlig styring NPM is dead! Long live NPM! Med andre ord: NPM må nedkjempes politisk

34 For velferdsstaten Hjemmeside: Abonner på elektronisk nyhetsbrev:

35 Innsparinger - hva koster de? Fagkompetanse Kontroll Omstilling Anbud Profitt Etter-kostnader

Like dokumenter

EU, rammebetingelser og interessekamp Nordisk kurs for frisører

EU, rammebetingelser og interessekamp Nordisk kurs for frisører 27.8.2013 Helene Bank Spesialrådgiver strategisk stab Fagforbundet, Norge Litt handelsteori, -ideologi og -politikk Hvorfor kan en drosjesjåfør