EU, rammebetingelser og interessekamp Nordisk kurs for frisører

Transkript

1 EU, rammebetingelser og interessekamp Nordisk kurs for frisører Helene Bank Spesialrådgiver strategisk stab Fagforbundet, Norge

2 Litt handelsteori, -ideologi og -politikk Hvorfor kan en drosjesjåfør i Lima ikke livnære seg av sitt yrke, mens en med samme yrke i Norge kan? Hvorfor er det risiko for at en frisør og en bonde har lavere lønn enn en industriarbeider?

3 Slik blir dei rike rikare: Slik forblir dei fattige fattige: Stor investering kapital Lite investerings kapital Høgt lønnsnivå og høg avkasting Dyr forsking Lågt lønnsnivå og låg avkasting Lite forsking Stordrifts fordeler Ny kunnskap/ teknologi Avtakande avkasting brukt Overtar kunnskap/ teknologi Ny næring Høg produktivitetsvekst og avgrensa konkurranse Dei innovative vekstnæringane drar opp lønnsnivået i arbeidsinsentive og gamle bransjar (frisørar aukar prisen ( aukar når industrilønna Gamaldags næring Med flat læringskurve, arbeidsintensivt full konkurranse Fråværetavnæringarmed produktivitetseksplosjon heldnedelønnsnivået i heile landet. Satsing på utdanning fører primært til hjerneflukt.

4 Handelsteorier og handelsprinsipper til 80-tallet Dominerende fra Investeringer og kapital er drivkraften Fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og teknologi) Bindende frihandelsprinsipper 1) Komparative fortrinn (den globale arbeidsdeling, alle aktiviteter er like) 2) Likebehandling 3) Minst mulig handelshindrende politikk 4) Ikke stille betingelser til produksjon utenfor egen jurisdiksjon

5 Handelsteorier og handelsprinsipper Fra 1945 til WTO og Maastricht avtalen i 1995 Produksjon, bearbeiding og sysselsetting Sterk stat mye politikk Redusere toll på industrivarer Fleksibilitet for å produsere og for å bygge landet Unntak: Beskytte små og nye industrier Konsesjonsregler Matproduksjon og tjenester unntatt

6 Den nordiske velferdsmodellen? Kompromisset Trepartssamarbeid - Hovedavtalen Skjerme offentlig sektor i vid forstand Restriksjoner i markedet Mer enn 50 % BNP - ikke del av markedet. Ikke fagorganisasjonenes førstevalg, men arbeidsgivernes svar på alternativ under den kalde krigen Målet: Anstendig arbeid Lønn å leve av også for kvinner Universelle tjenester/sosial trygghet Yte etter evne motta etter behov Utjevning/omfordeling

7 Klassekompromisset Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor 7

8 Det økonomiske frislepp 1970-tallet: Krise i verdensøkonomien Sammenbruddet av Bretton Woods Markedskreftene på offensiven Oppgivelse av fastkurs-politikken 1990-tallet: Frie kapitalbevegelser og frihandel Ideologienes død og historias slutt

9 Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor 9

10 Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor 10

11 Finans og profittkrise BNP globalt Finansformue Finans- versus realkapital (billioner US$)

12 Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor 12

13 Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor 13

14 Den markedsliberale offensiv Konsesjonslover Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor 14

15 Den markedsliberale offensiv Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor 15

16 Den markedsliberale offensiv Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Redusert offentlig sektor 16

17 Når alt blir marked Tving de trege reformistene La markedet styre konkurranseutsett og privatisér (1980-tallet ->) New Public Management NPM - trinnvise reformer (1991 -> For gradvis privatisering For å svekke fagorganisasjonene Markedsreformer (1998->) Produktmarkedsreform = privatisering og konkurranse Arbeidsmarkedsreform = fleksibilisering og lokale forhandlinger Finanssektor reform = finansliberalisering

18 IMFs råd til Norsk politikk 2000 Privatisér statlige selskaper ( olje, bank, tele, post) Hold lønnsvekst så lav som mulig Øk arbeidsledigheten Oljepengene utenlands Inflasjon så lav som mulig viktigere enn stabil kronekurs Utleie av arbeidskraft Lettere å si opp folk Moms på tjenester Satt i verk før regjeringsskifte til Bondevik II i Privatiserte og svekket kraftig fagorganisasjonenes makt

19 EUs Lisboa-strategi 2000 EU skal bli den mest kunnskapsbaserte og konkurransekraftige handelsblokk i verden innen 2010.

20 IMF om EUs markedsreformer IMF Working Paper, WP/06/137 De fleste markedsreformer innen varer og tjenester er styrt fra Brussel, mens arbeidsmarkedsreformer er et nasjonalt spørsmål. Tiltak for arbeidsmarkedsreformer er styrket med Lisboa strategien ( vekst arbeidsmarkedsreformer alene vil øke output) men redusere reallønnene. Det var før finanskrisa!

21 EUs-krisekrav: Landsomfattende tariffavtaler må erstattes av avtaler på bedriftsnivå! Med «euro-pluss-pakten» og det såkalte «sixpack»-opplegget fra 2011 kunne EU gripe direkte inn i lønnsforhold og i tariffavtalesystemet. Reallønn og minstelønningene ned. Det hjelper ikke at det er avtalefestet mellom partene. Ordninger med allmenngjøring av tariffavtaler fjernes Siden det er med lønnsnedslag og andre innstramningstiltak konkurranseevnen skal forbedres, betyr det at den samlede kjøpekraften både innenlands og hos viktige handelspartnere reduseres.... EUkommisjonen og sentralbanken skyver på så godt de kan. I feil retning. (Dag Seierstad, Klassekampen lørdag 9. februar 2013)

22 Europakten: Sixpack for økonomisk styring Strammere disiplin med budsjettreglene Mer desentralisert lønnsfastsettelse Mindre direkte, mer indirekte skattlegging Flexicurity, privatisering og kutt i pensjon Lønnsutvikling skal følge produktiviteten Offentlig lønnsnivå ned skal øke konkurranseevnen

23 «En pervers pakt» PES fordømmer kommisjonens krisepolitikk: «De benytter krisa som en unnskyldning for å fortsette angrepene på velferdsstaten» «EU er på kollisjonskurs med et sosialt Europa [ ] Dette er ikke en pakt for konkurranseevnen. Det er en pervers pakt for redusert levestandard, større forskjeller og mer atypisk arbeid.» (John Monks, nettopp avgått generalsekretær i EFS, om EU-kommisjonens Euro Pluss pakten )

24

25 For velferdsstaten Hjemmeside: Abonner på elektronisk nyhetsbrev: