EVALUERINGSRAPPORT MAJOBO PILOTPROSJEKT MAJOBOs takhage på ALNA Senter 2013 PROSJEKTLEDER: Maiken McCormick Samarbeidsprosjekt og Prosjekt gjennomført med støtte fra:
1. PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Om MAJOBO Mat og jord, der du bor. MAJOBO, er en nettverksorganisasjon som motiverer til handling. Vi jobber for kortreist og økologisk matproduksjon. Det handler om å dyrke sin egen mat i vinduskarmen, i hagen, på taket, på balkongen, alene eller sammen med venner eller naboer. Et MAJOBO-prosjekt kan være så stor som en fotballbane eller så liten som en blomsterpotte i en vinduskarm. Dette betyr at alle har mulighet til å etablere egen hage. Man kan dyrke alene, eller sammen med andre i fellesskapsprosjekter som skolehager eller parsellhager. De eneste kriteriene er av et MAJOBO-prosjekt handler om å dyrke spiselige vekster og at det skal være fritt for kunstgjødsel og pesticider 1. MAJOBO setter fokus på dette fordi det er framtiden. Det er viktig for klima, miljø, helse, smak og samhold. Dette gjør vi ved å koble de som vil med de som kan. Vi kobler prosjekter i utlandet med prosjekter i Norge. Vi kobler prosjekter på forskjellige steder i landet. Vi kobler lokale prosjekter til globale agendaer. Vi kobler idé til handling. MAJOBO tar en aktiv del i å motivere til flere slike handlinger. Vi deler kunnskap på frønivnå, og hjelpe med konkrete tips til hvordan man kan gå fram som egen kjøkkenhagemester. Vi skaper et sterkt og dynamisk nettverk av dyrkere over hele landet, og legger til rette for kunnskapsdeling internt i nettverket. Videre jobber v målrettet på et overordnet nivå for å sette dagsordenen, påvirke politiske strømningenr og skape og forsterke positive, grønne trender både i by og bygd. 1.2 Samarbeidet med Sosial entreprenørene Kompass & Co Ved oppstarten av MAJOBO hadde vi en klar og tydelig målsetning om å etablere en takhage for å synliggjøre takflaters muligheter for etablering av urbant land- og hagebruk. Vi hadde også en klar målsetning om å kople grønt og sosialt entreprenørskap sammen. Sosialt entreprenørskap er en form for entreprenørskap som handler om å bruke virkemidler fra forretningsverdenen for å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det legges gjerne til grunn av motivasjonen for slik virksomhet i hovedsak ikke er profittdrevet. Kilde: Wikipedia. Dette er bakgrunnen for at det ble etablert et samarbeid med Sosialentreprenørene Kompass & Co ved oppstarten av prosjektet i 2012. Kompass & Co gir ungdom arbeid i hele syklusen fra jord til bord. De har utviklet tre forretningsområder. Gartnervirksomhet og urbant hagebruk med tak som spesialitet (takket være prosjektet på ALNA har takhager blitt et satsningsområde). Kafé og catering. Redesign av møbler til både ute og innebruk. 1 Les mer på www.majobo.no side 2
Kompass & Co benytter økologisk hagebruk som et verktøy for sosiale endringsprosesser. Sosialentreprenørene kjenner til hagebrukets positive effekter på helse og psykologi og benytter de langsomme prosessene i hagebruket som en metafor for ungdommenes egne vekstprosesser. 2. VISJON Bli et synlig eksempel på grønne tak med mat og nyttevekstfokus. Vise at økologisk hagebruk er en samfunnsnyttig arena for mennesker som står utenfor arbeidsliv eller skole. 3. MÅL FOR PROSJEKTÅRET 3.1 Hovedmål Videreutvikle taket på ALNA og sette i gang økologisk hagebruk-. Gi to ungdom arbeid på taket gjennom sesongen. 3.2 Delmål Gi ungdommene en forståelse av økologi og samplanting. Skape en synlig takhage som åpner opp mentaliteten for økt utnyttelse av grønne tak også til bruk i matproduksjon. Etablere et godt samarbeid med senterbutikkene og utforske samarbeidsmuligheter. Vise at hagen også kan benyttes til sosiale og informative formål. Kartlegge interesse og muligheter for å etablere en møteplass på taket. 4. ORGANISERING Prosjektleder for pilotprosjektet MAJOBOs takhage på ALNA Senter har vært Maiken McCormick. Maiken har hatt ansvar for overordnet prosjekt- og økonomistyring, og dialog med prosjektpartnere og nettverk. 2 ungdommer fra Kompass & Co har hatt taket som arbeidsplass 1 dag i uka gjennom sesongen. To ulike miljøarbeidere har vært involvert i arbeidet. Spesielt rekruttert på basis av kunnskap innen økologisk hagebruk og sosial kompetanse. En medarbeider på praksisplass har deltatt i prosjektet. Tarek Amin som var nyutdannet agroøkolog var entusiastisk og engasjert gjennom hele sesongen. Tarek var på takhagen flere dager i uka for å vanne og stelle. Han fikk både komme med ideer til vekster i hagen og utforske lederskap overfor ungdommene. Vi opplevde at Tarek hadde en enorm positiv utvikling gjennom sesongen. Uten dette bidraget hadde vi ikke klart å holde hagen oppe på den standarden vi klarte gjennom hele sesongen. Eriksen og Skajaa arkitekter har drevet bikubene på taket. Kompass & Co har sådd blant annet bieblomsterblanding rundt kubene for å gi mat til biene. Nittedal Torvindustri har tilgjengeliggjort taket til formålet på basis av sitt samarbeid med ALNA Senter. Morten Sandbeklien har bidratt med oppføring av bod, støtte i dialog og utvikling av prosjektet. ALNA Senter ved Senterdirektør Hans Georg Helberg har bidratt med midler til hagen og Høsttakkefest i september. Så prosjekt i samarbeid med LIN (Likestilling, inkludering og nettverk). side 3
BioForsk ved Erik Joner har også sesongen 2013 tatt prøver fra hagen for å teste virkningen på dyrking i urbane strøk. Vi har enda ikke mottatt resultater. 5. PR OG MEDIA Vi har opplevd interesse for hagen i media og studentaviser. Vi har også blitt intervjuet av studenter som forsker på urbant landbruk. Her er en liste med artikler hvor takhagen er profilert eller nevnt. Vi har også lagt ved en rapport hvor takhagen er benyttet som eksempel: http://www.tu.no/bygg/2013/09/09/dyrker-okologiske-gronnsaker-pa-taket http://www.dagsavisen.no/tema/urbane-bonder-gar-i-hoyden/ http://www.osloby.no/nyheter/gronne-tak-skal-beskytte-mot-flom-7252164.html#xtor=rss-3 http://socius.sosiologi.org/2013/12/02/majobo/ https://www.cultura.no/pengevirke/pengevirke-nr-1-2013/selvdyrket-er-veldyrket/ I 2013 kom også rapporten Den høye hage fra Byøkologisk Senter ut hvor MAJOBOs takhage er en av eksemplene. http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmoa/landbruk%20og%20mat/næringsutviklin g/byok_rapport_hoye_hagen.pdf 6. EVALUERING 6.1 Ungdommene Arbeidsplassen blir utrolig godt tatt i mot av ungdommene. De sier selv de har lært veldig mye gjennom sesongen 2013. Det kommer artikler ut i både Folkevett og Ren Mat i løpet av våren 2014 hvor ungdommene setter ord på hva økologisk dyrking gjør med dem. Noen utsagn som gir innblikk i opplevelsen: Jeg er blitt utrolig mye mer bevisst på mat og hva som er sunt og ikke Alt vi gjør er sunt Plantene trenger omtanke og kjærlighet. Du får ikke noe til å vokse uten at du bryr deg Sesongen 2012 var ungdommene som var involverte med i praksisplass stillinger. Oppmøteraten den første sesongen var i underkant av 50%. Sesongen 2013 ble ungdommene betalt. Oppmøte er nært opp til 100% og det er reelll sykdom som har vært grunnlag for fravær ikke manglende motivasjon. Tilbakemelding fra NAV saksbehandler om en av ungdommene som har fulgt prosjektet begge sesongene: Jeg har kjent ham i mange år nå og etter at han begynte å jobbe med dere i Kompass & Co har han fått gnisten tilbake. Jeg opplever en enorm forskjell side 4
6.2 Samarbeid med Likestilling, inkludering og nettverk (LIN) Vi startet dialog med LIN som holder til på Furuset Senter i bydel ALNA allerede på slutten av 2012. Prosjektleder holdt et foredrag for ansatte og deltakere tidlig i 2013. MAJOBOs budskap og prosjektet på ALNA ble tatt i mot med stor entusiasme. Vi involverte kvinner fra gruppen i oppstarten av såingen til takhagen. Det ble noen fine runder med deltakere fra LIN. Vi benyttet blant annet lokalene til Området løftet på ALNA. Dette gjorde terskelen lav for kvinnene til å delta siden det er rett ved siden av LINs egne kurslokaler. Koplingen mellom ungdommer og kvinner har et stort potensial for brobyggende dialog mellom generasjoner av innvandrerbefolkningen. Utfordringen var i midlertidig at kvinnene ønsker seg jobb og at det ble utfordrende for kvinnene å komme til ALNA Senter uten ekstra midler til dette. Dette var grunnlaget for at vi ikke fikk med kvinnene i det videre løpet. Vi ser at terskelen ble litt for høy når det ikke var lønnsmidler til gruppen. Møte med LIN har vist at interessen for å delta i slikt arbeid absolutt er til stede. Det er flere som har kunnskap om dyrking med seg der de kommer fra. Kompass & Co har en langsiktig målsetning om å inkludere denne målgruppen i aktivt arbeid og kommer til å opprettholde kontakten med LIN. 6.3 Forsøk på å inkludere frivillige Vi forsøkte å invitere frivillige til å delta på ALNA. Invitasjonen ble gjort tilgjengelig både på norsk og engelsk og publisert på MAJOBOs venner facebook gruppen. https://pinvents.com/event/542463519141637/alna-takhage Det har vist seg utfordrende å mobilisere frivillige til ALNA. Vi tror noe av grunnen til dette er tilgjengelighet. Selv om det er relativt enkelt å komme seg til ALNA med offentlig transport er det nok letter å mobilisere til en takhager eller urbane hager som befinner seg i litt mer sentrale strøk. 6.4 Samarbeid med Senteret Da vi begynte arbeidet med takhagen hadde vi store tanker om at vi skulle klare å få med senterbutikkene i utviklingen og sponsingen av hagen. Det ble tydelig allerede første sesong at det var mye mark å pløye i forhold til dette. På begynnelsen av årets sesong ble det også tydelig at Senterets ledelse forventet at alt som hadde med hagen å gjøre skule sponses fra andre kilder enn Senteret og deres butikker. Vi argumenterte likevel for at noe bidrag måtte komme fra Senteret dersom vi nok en sesong skulle stå sammen på taket i forhold til presse. Det er relativt god pressedekning av takhagen og verdsettelsen av dette ble et kriterium for videre pressesamarbeid. Senteret har nå forpliktet seg til å bidra med 50.000 også neste sesong. Vi fikk også klarsignal om at vi kunne invitere senterbutikkene til dialog om hvordan hagen kan bli bra for dem. Vi håpet at vi denne sesongen skulle nå gjennom med et opplegg for å skape en møteplass på taket. Dette har vist seg vanskelig på flere måter. Butikkene har stort sett nok med seg selv. De er ofte få ansatte med mye å gjøre, så det å involvere seg direkte i hagen er umulig for de fleste, selv om noen har uttrykt at det kunne være et ønske. Det er lang vei opp til ledelsen i kjedene for å få et overordnet strategisk blikk og forståelse for betydningen av å satse på grønt og sosialt entreprenørskap. Vi har hatt informasjonsmøter hvor kun halvparten av butikkene stilte opp. Noen lysglimt har det i midlertid vært. Meny har vært positive og vi fikk til et fint samarbeid i forbindelse med Høsttakkefesten side 5
(se eget punkt). Vi har etter denne sesongen landet på at for en videreutvikling av hagen må det satses på en annen modell enn den vi har forsøkt på i to sesonger. (Se punkt x for videre strategi) 6.5 Direkte resultater av arbeidet på ALNA Senter Arbeidet på ALNA Senter satte oss i kontakt med Eiendomsutviklerne Aspelin Ramm. MAJOBO sammen med Kompass & Co fikk en dialog om å introdusere mat og nyttevekster på Vulkan området. Det ble arrangert en workshop i MAJOBO regi hvor det ble skapt et grunnlag for en ambisiøs planteplan. Etter workshopen fikk Kompass & Co kontrakt med Aspelin Ramm om grøntansvaret på Vulkan. Sesongen 2013 var derfor første kommersielle grønt oppdrag for Kompass & Co. Dette har vært en viktig og stor brikke som har gitt tro og liv til visjonen om grønne byrom med mat og nyttevekstfokus koplet til sosialt entreprenørskap. Sesongen 2014 skal den ambisiøse planteplanen iverksettes med eget oppal, plantearv planter og samarbeid med BioForsk, Lindum m.flere. Selv om takhagen på ALNA har vært utfordrende og relativt tung har vi også skapt stolthet og eierskap til prosjektet. Ungdommene etterspør om vi skal få fortsette på ALNA. Vi har derfor 6.6 Aktiviteter i prosjektåret Februar: Foredrag og dialog med LIN Planlegging og innhenting av ressurspersoner Mars til mai: Kontrakt med NAV om praksisplass Tarek Amin Såing og førkultivering i samarbeid med LIN Dialog med Senteret. Kartlegging av samarbeidsmuligheter og støtte. Mai: Oppføring av plantekasser: Vi festet pallerammer til paller for å gjøre flyttingen av kassene enkel ved behov. Dette gjorde det også mulig å få plassert kassene vannrett på det skrå taket ved å legge en pallebit i forkant av hver kasse. Kassene har fått god arbeidshøyde. Fylling av jord. Utplanting av forkultiverte planter og såing direkte i kassene. Vi fikk også en del planter fra Geitmyra Skolehage. Juli og august: Oppfølging ungdommer Oppfølging og coaching praksisplass medarbeider Vanning, luking, høsting og spising. side 6
Henting av blomster som var sådd rett i torven som Dokumentasjon og digital historefortelling workshoper med ungdommene September Innhøsting Planlegge og arrangere Høsttakkefest: http://www.oslosurf.com/hvaskjer/63354.html 6.7 Måloppnåelse og resultater 3.1 Hovedmål Videreutvikle taket på ALNA og sette i gang økologisk hagebruk. Gi to ungdom arbeid på taket gjennom sesongen. Vi lykkes godt med våre to hovedmålsetninger. Vi har utviklet og driftet en økologisk kjøkkenhage med fokus på samplanting. Vi har gitt to ungdommer en fast arbeidsplass en gang i uka. De samme to ungdommene hadde fast arbeid to dager på Vulkan. Det betyr at MAJOBOs takhage på ALNA Senter direkte har bidratt til arbeid for to ungdommer, en miljøarbeider, fagkompetente og prosjektleder for tre arbeidsdager i uka.. Vi har også gitt en prakisplass og utviklingsmulighet for en nyutdannet agriøkolog. Kunnskapen og erfaringen han tilegnet seg i løpet av prosjektperioden blir høyt verdsatt av ham og teamet i Kompass & Co. 3.2 Delmål Gi ungdommene en forståelse av økologi og samplanting. Ungdommene gir uttrykk for at de har opparbeidet seg stor respekt, økt forståelse for og verdien av økologisk hagebruk. Også ungdommer som er involverte i Kompass & Co, men som ikke direkte har vært knyttet til ALNA viser interesse og forståelse for det økologiske perspektivet. Hele Kompass & Co teamet er positivt overrasket over hvordan flere tar eierskap til det økologiske planteperspektivet. Det tyder på at de snakker sammen om de økologiske perspektivene når de jobber sammen med miljøarbeidere og ungdommer på andre oppdrag som catering, kafé og møbleringsprosjekter. Skape en synlig takhage som åpner opp mentaliteten for økt utnyttelse av grønne tak også til bruk i matproduksjon. Det er mye som tyder på at MAJOBO generelt og takhagen på ALNA spesielt blir benyttet som et referansepunkt for mulighetene som ligger åpne for urbant hage- og landbruk. Prosjektleder har erfart i dialog med mange kontaktflater at MAJOBO blir referert til som De som var de første og De som viser hva som er mulig. Vi er godt fornøyde med hvordan vi har klart å kombinere det grønne og sosiale budskapet sesongen 2013. Etablere et godt samarbeid med senterbutikkene og utforske samarbeidsmuligheter. Vi er glade for at vi tidlig denne sesongen fikk en klarere forståelse for hvilke forventninger Senteret hadde og hvilket ansvar som lå i samarbeidet mellom Nittedal torvindustri og Senteret, med MAJOBO som side 7
underleverandør. En oppklarende dialog tidlig i 2013 bidro til en kalibrering av forventninger og en tydelig formidling fra MAJOBO og Kompass & Co om at Senteret måtte bidra med noe dersom vi skulle stå sammen overfor presse på taket. Det er etablert en basis for videre støtte fra Senterets side. For videre utvikling av hagen trengs det betydelig større midler. For ytterligere støtte fra næringslivet er det nå tydelig at prosjektet enten må ut og få støtte fra andre kilder eller at dialogen må foregå på konsernnivå. Vise at hagen også kan benyttes til sosiale og informative formål. Vi har gitt et tydelig eksempel på at den økologiske kjøkkenhagen er en god arena både for ungdom som står utenfor og som praksisarena for nyutdannede innvandrere som sliter med å komme seg inn i på det norsk arbeidsmarked. Vi fikk også med Høsttakkefesten vist potensialet som ligger i å kople hagen til et arrangement. Senteret sponset kostnadene med partytelt og matforberedelser. Kompass & Co serverte sitt Street food konsept med gratis Jambalaya til deltakerne. Meny stilte opp med ingredienser til retten og andre smaksprøver på selve dagen. Vi benyttet grønnsaker fra hagen i selve retten. Vi hadde omvisninger i hagen. Vi fasiliterte en dialog med deltakelse fra BioForsk v/ Erik Joner, ALNA Senter ved Senterdirektør Hans Georg Helberg, MAJOBO v/ Helene Gallis og Kompass & Co v/ Katerina Medbøe Eriksen. Vi hadde noen utfordringer i fht å holde folk lenge nok på stedet for det ble mye gjennomtrekk. Samtidig fikk vi synliggjort prosjektet for mange. Vi ser potensialet for å videreutvikle møteplasskonseptet. Det ideelle er nok å ha lukkede arrangementer med forhåndsavtale om antall deltakere og et tydelig designet program for oppdragsgivere. Vi tror det vil være enda mer attraktivt dersom sitteplasser og amfi utvikles på selve taket og at matlagingen kan foregå rett ved siden av hagen på gateplan. Kartlegge interesse og muligheter for å etablere en møteplass på taket. Vi forsøkte å få med flere av senterbutikkene til å bli med på Høsttakkefesten. Som tidligere beskrevet var det utfordrende for butikkene å bli med i selve arrangementet og det var vanskelig å få økonomisk bidrag. side 8
I tillegg til å få Meny og Senterledelsen til å bidra aktivt, bidro Ark med tegneutstyr og ballonger. Mester Grønn bidro med blomster til pynt og gave til bidragsytere i paneldialogen. Konklusjonen vår etter sesong 2 er at vi må gå utenfor Senterets grenser for å finne interesserte til å benytte hagen som en aktiv møteplass. Kanskje Senterbutikkene vil følge etter de har sett potensialet. Vi har forsøkt å kontakte ulike bedrifter for å se om hagen kan være utgangspunkt for foto/mote arrangement, boklanseringer, bedriftssamlinger etc. Dette er et arbeid som er påbegynt men ikke avsluttet. En del tyder på at det kanskje kan være enda større interesse for skoler å ha takhagen som en ekskursjonsarena. Dette er en strategi det er lagt opp til i nye søknader i tillegg til bedriftsinnsalg. Oppsummering måloppnåelse Vi har testet og lært mye gjennom praktisk gjennomføring av et møteplass arrangement. Det er et stort potensial for å videreutvikle kopling av hage, møteplass og Street food. Spørsmålet er om et kjøpesenter er stedet å få folk til. Vi har gjennom samtaler med medarbeidere og praksismedarbeidere funnet ut at effekten av å gjøre arbeidet i hagen på både forståelse og mestring har vært større enn forventet. Vi har aktivt kartlagt progresjon gjennom medarbeidersamtaler underveis. Vi har gjennom en prosess med digital historiefortellingsworkshoper fått ungdommer til å sette ord på og bli bevisste på hva arbeidet på takhagen og arbeidet generelt i Kompass & co skaper. Vi har produsert en film som viser resultatet av at Kompass & Co fikk starte sine grønne visjoner med å utføre takhageprosjektet på ALNA. https://www.youtube.com/watch?v=qy9fwyg7g8o&feature=youtu.be 6.8 Risikoanalyse og veien videre 6.8.1 Relasjonen til senteret og finansiering Uklar og ulik forventning fra vår side og Senterets side har tatt på. Vi har på vår side ment at Senteret får stor markedsføringsverdi gjennom prosjektet, mens logikken fra senterets side er at de har gitt en fantastisk utstillingsarena til disposisjon gratis. Prosjektleder var ikke involvert i innledende dialog og hadde derfor heller ikke muligheter til å påvirke den innledende forventningsavklaringen. Det har tatt tid og krefter å nærme oss en avtale hvor vi opplever at vi kan stå med hevet hode ved siden av ledelsen ovenfor presse. Vi har også etter hvert måttet innse at vi kaster bort for mye energi og ressurser på å forsøke å få med Senterbutikkene til å ta aktivt eierskap til prosjektet. Slik sett har vår innledende strategi om å få senteret veldig aktivt med falt gjennom. Dette gjør det betimelig å spørre seg om det er rett lokasjon å fortsette arbeidet på. Vi er glade for at det internt i MAJOBO ble anerkjent at ALNA prosjektet med involvering av sosialt entreprenørskap hvor deltakerne lønnes og ikke baseres på frivillighet eller rene praksisplasser ville kreve mye. Visjonen var å ha to til tre dager i uka på ALNA for å bygge opp flere strukturer for møteplass og side 9
utnytte større deler av hagen. Dessverre klarte vi ikke å få nok midler til dette og måtte legge prosjektet på et lavere ambisjonsnivå. Alternative tiltak fremover: 1. Søknader for langsiktig støtte mot et bærekraftig og selvfinansierende hage som benyttes som en alternativ skolehagearea og møteplass for ulike arrangementer. 2. Forsøke en overordnet strategi mot konsernledelsen i Aspelin Ramm for finansiering gjennom tre nye år til prosjektet eventuelt står på egne bein. 3. Overføre prosjektet til forskningsformål 4. Avslutte prosjektet 6.8.2 Taket og lekasje Det viste seg tidlig i sesongen at taket lakk og at det måtte omfattende arbeid til for å reparere skadene. Det ble bestemt at reparasjon ville skje på høsten. Dette betød også at det ikke var grunnlag for å begynne å bygge for mye konstruksjoner på taket før nytt takbelegg er lagt på. Tiltak: Vente med videreutvikling av strukturer. Skape flyttbare løsninger for kassene. 6.9 Erfarings- og læringsverdier Den aller viktigste læringen fra prosjektet er at man innledningsvis må sette høy verdi på etableringen av en hage med involvering av sosialt entreprenørskap. Det er også viktig å sørge for at aktørene på stedet hvor hagen skal etableres involveres og ser egenverdi. Hagen på ALNA har på et vis blitt en fin kuriositet på Senteret som alle er positive til men som ingen direkte vil engasjere seg i. Samtidig så kan vi konkludere med et at arbeidet med å utvikle takhagen på ALNA har åpnet dører og blitt et synlig eksempel som har bidratt til å sette grønne tak med matfokus på agendaen. 7. ØKONOMISTYRING OG PROSJEKTREGNSKAP Prosjektfinansiering Miljøverndepartementet / Bymiljøetaten 100 000 Landbruks- og matdepartementet 20 000 ALNA Senters felleskasse 50 000 TOTALT 170 000 Prosjektutgifter Prosjektledelse 200 t á 700,- 140 000 Miljøarbeider 150 t á 400,- 60 000 2 ungdom 300 t á 150,- 45 000 Agroøkolog (praksisplass ) 200 t á 0,- Hage/ aktiviteter (utstyr, frø, servering, transport m.m.) 9 726 Filmproduksjon 25 000 TOTALT 279 726 side 10
Prosjektunderskudd på 109 726 dekkes inn som egenandel av prosjektleder og teamet i Kompass & Co. side 11