Kina 20 år med økonomiske reformer

Inernasjonal Poliikk 58 (2) 2000: 215-232 Kina ISSN 200020 år med - 577X økonomiske reformer 215 Kina 20 år med økonomiske reformer Nina Langbraaen Nina Langbraaen, (f. 1963), er cand.poli. med hovedfag i sosialøkonomi fra UiO. Hun er for iden ansa som rådgiver i Inernasjonal avdeling i Norges Bank. Innledning Kina er e land i endring på o froner: fra en kommandoøkonomi il en markedsbaser økonomi, og fra e landbruks/bygdesamfunn il e indusrialiser bysamfunn. Siden 1978 har Kina vær en av verdens raskes voksende økonomier. I perioden 1978 95 øke BNP per capia med 6 prosen årlig. Dee var raskere enn i noe anne land med unnak av Sør-Korea og beydelig bedre enn USAs 1,5 prosen (jf. abell 1). Mål i kjøpekrafskorriger BNP øke landes andel av verdens BNP fra 5 il 11 prosen. Denne målemeoden gjør Kina il verdens nes sørse økonomi eer USA. Brukes derimo markedspriser, kommer lande på en syvendeplass. Tabell 1: BNP-veks per capia (årlig gjennomsni) i perioden 1913 95 Land Kina Sør-Korea Taiwan Singapore Hongkong Thailand USA Sorbriannia USSR/Russland 1 Frankrike 1913 52 1952 78 1978 95-0,1-0,3 0,6 n.a. n.a. 0,1 1,8 0,8 2,7 1,3 1) Talle er påvirke av grenseendringer 2,3 5,5 6,3 5,2 5,2 3,6 2,1 2,3 3,2 3,7 6,0 6,6 6,0 5,7 4,9 5,9 1,5 1,7-2,3 1 1,3 Kilde: Maddison (1998)

216 Nina Langbraaen Tabell 2: Andel av verdens BNP, 1700 1995, kjøpekrafskorriger (all i prosen) Land Kina India Japan Europa USA USSR/Russland 1 1700 1820 23,1 22,6 4,5 23,3 0,0 3,2 32,4 15,7 3,0 26,6 1,8 4,8 1890 1952 1978 1995 1999 2 13,2 11,0 2,5 40,3 13,8 6,3 5,2 3,8 3,4 29,7 28,4 8,7 5,0 3,4 7,7 27,9 21,8 9,2 10,9 4,6 8,4 23,8 20,9 2,2 11,2 4,6 7,6 n.a. 21,9 2,4 1) Talle er påvirke av grenseendringer 2) Tallene er hene fra IMF (2000) Kilde: Maddison (1998), IMF Kina er på mange måer eksepsjonel. Lande har vær en sørre poliisk enhe enn noe anne land. Tabell 2 viser Kinas rolle i verdensøkonomien i e noe lengre idsperspekiv. Allerede på 900-alle var lande verdens ledende økonomi med hensyn il innek per capia (Maddison 1998). Kina ukonkurrere Europa hva gjald eknologi, bruken av naurressurser og evnen il å adminisrere e sor imperium. Kina Areal: Befolkning Eniske grupper: Arbeidssyrke: 699 mill. BNP (1999): 1005 mrd. USD BNP per capia (1999): 804 USD Dee vare frem il 1400-alle. I de nese re hundre årene gikk Europa gradvis forbi Kina med hensyn il innek, eknologi og vienskapelige kvalifikasjoner. Maddison (1998) påpeker a for å forså dagens Kina, er de nyig å ha «a long comparaive perspecive». The Economis (1998) skriver følgende: «The hisoric perspecive is imporan; i is he humiliaion of he pas ha even oday drives China s ques for rapid growh.» Sikemåle med arikkelen 1 er å gi en enkel oversik over noen senrale aspeker ved kinesisk økonomisk uvikling gjennom de sise 20 år. 9 595 960 km2 1,25 mrd. Han-kinesere 91,9%, andre 8,1% 3. plenumsmøe i Kommunisparies 11. senralkomié Fra oppreelsen av Folkerepublikken i 1949 il sluen av 1970- alle fulge Kina en sosialisisk økonomisk modell baser på selvforsyning og senraldiriger fordeling av ressursene. 1 Takk il Anne Beri Chrisiansen, Nils T. Eide, Anders Svor og en anonym konsulen for nyige innspill og kommenarer il arikkelen. Gjensående feil er forfaerens ansvar. Alle olkninger og synspunker er forfaerens, og de er ikke nødvendigvis sammenfallende med Norges Banks.

Kina 20 år med økonomiske reformer 217 Ved årsskife 1998/99 var de 20 år siden de 3. plenumsmøe i Kommunisparies 11. senralkomié vedok e dramaisk brudd med den daværende poliikken. Eer hver føre dee il en økonomisk åpning mo uenverdenen og omfaende økonomiske reformer. I løpe av disse årene har Kina opplevd en økonomisk fremgang nesen uen sidesykke, med en årlig veks i BNP på nesen 10 prosen. 2 Rask veks og srukurelle endringer har løs mange problemer, men har skap nye ufordringer i form av jobbusikkerhe, økende ulikheer og ilakende press på miljøe. De er lien vil om a reformene har ha posiiv effek på landes økonomi. I konras il andre ransformasjonsland hvor produksjonen kollapse, ledigheen øke og realinneken fal, akselerere veksen i Kina, og levesandarden forbedre seg. Imidlerid har den gradvise ilnærmingsmåen og ufullsendige reformer opprehold enkele vridninger og bidra il markere makroøkonomiske sykluser. Kinas nye uviklingssraegi medføre a en gradvis gikk fra en poliikk baser på å subsiuere impor il å sase på øk ekspor som e vikig bidrag il økonomisk veks. Denne poliikken føre il a eksporen øke enda raskere enn BNP. Fra 1978 il 1995 seg således eksporen gjennomsnilig med i overkan av 13 prosen årlig. Mens eksporen ugjorde 4 prosen av BNP i 1978 (Sachs & Woo 1997), var alle om lag 20 prosen i 1999 (Financial Times 1999a). 3 I førse halvdel av 1980-årene beso 45 50 prosen av Kinas ekspor av primærvarer (inkluder landbruksvarer og mineraler) (Lardy 1996). Vareeksporen begyne å endre sammensening eer 1985, og i 1990 so indusrivarer for over 75 prosen av landes ekspor. Dee var i sor grad en følge av rask veks i eksileksporen. Før 1978 ble Kinas uenrikshandel uelukkende hånder av 12 saseide handelsforeak hvor hver selskap hadde monopol på si område. Nivåe på eksporen og imporen ble hver år fassa og konroller i ilknyning il de senrale planleggingssyseme, adminisrer av handelsdeparemene. 2 Maddison (1998) har beregne a selv om BNP-veksen i Kina blir reduser il 5,5 prosen per år, vil Kina nå USAs BNP-nivå i år 2015. Landes økonomi vil da så for 17 prosen av verdensøkonomien, mens BNP per capia vil være lik verdensgjennomsnie. 3 Maddison (1998) hevder a Kinas grad av åpenhe er overdreve ved a en vanligvis sammenligner landes uenrikshandel med BNP baser på valuakurser. Hvis en kjøpekrafskorrigerer BNP, ugjør eksporen mindre enn 5 prosen av BNP.

218 Nina Langbraaen Tabell 3: Eksporveks (volum, gjennomsnilige årlige veksraer i prosen) Kina India Japan Sør-Korea Taiwan Tyskland Sorbriannia USA USSR/Russland 1 Verden Land 1952 78 1978 95 6,4 3,6 13,2 26,1 16,6 10,0 4,6 5,2 8,7 6,5 1) Talle er påvirke av grenseendringer Kilde: Maddison (1998) Hongkong har spil en avgjørende rolle som Kinas vindu mo omverdenen. Siden reformene sare på sluen av 1970-alle, har Hongkong vær kanal for handel u og inn av Kina. Dee gjorde a de o økonomiene var e inegrer før sammenslåingen 1. juli 1997. I skarp konras il idligere poliikk begyne Kina i 1978 akiv å ilrekke seg uenlandsk kapial både gjennom åpning av økonomien for direke inveseringer og ved å låne i ulande. Direke inveseringer ble se på som en måe å unngå oppbyggingen av en sor uenlandsgjeld og som e effekiv middel il å oppnå eknologioverføring il Kina. I ugangspunke var de enk a uenlandsinveseringene skulle være begrense il beseme organisaoriske srukurer (førs og frems join venures), visse yper akivie og i beseme deler av lande. I råd med denne ilnærmingen ble de oppree såkale spesielle økonomiske soner 4 i 1980 som hovedområder for direke inveseringer. Disse sonene fikk nye god av gunsige skae- og handelsregler. 13,5 8,1 6,5 10,7 9,0 3,5 4,1 6,6-0,4 4,8 Tabell 4: Kinas vikigse handelsparnere, mål som andel av Kinas oale ekspor/ impor (all for 1998, i prosen) Hongkong USA Japan EU Asia 1 Land Ekspor Impor 21 21 16 15 16 5 12 20 15 37 1) Eksklusive Hongkong og Japan Kilde: Hu (1999) Rask økonomisk veks Til ross for myndigheenes bekymring for regionale forskjeller har alle provinsene 5 ha en posiiv økonomisk uvikling eer a reformene sare. Imidlerid har kysprovinsene ha raskere veks enn gjennomsnie. 4 Fire slike soner ble oppree i 1980: Shenzhen, Zhuhai, Shanou og Xiamen. 5 Ifølge Kinas saisiske årbok hadde landes rikese provins, Shanghai, i 1997 e bruonasjonalproduk ilsvarende 23 062 renimbi eller 21 700 kroner pr. innbygger. Den faigse provinsen, Guizhon, måe nøye seg med e bruonasjonalproduk på 2199 renimbis eller 2070 kroner pr. innbygger (Afenposen 1999).

Kina 20 år med økonomiske reformer 219 Figur 1: Handelsbalanse (i milliarder USD) 45 35 25 15 5-5 -15 82 84 86 88 90 92 94 96 98 Figur 2: BNP-uviklingen i Kina 20 15 10 5 0 Kilde: IMF 79 82 85 88 91 94 97 Kilde: Daasream Figur 3: Konsumprisveks (prosenvis veks fra foregående år) 25 20 15 10 5 0-5 82 84 86 88 90 92 94 96 98 Kilde: Daasream Den økonomiske veksen har ha e klar syklisk mønser. Vekssyklusene har bli fulg av ilsvarende flukuasjoner i inflasjonen. Offers (1997) påpeker a alle syklusene i sor grad har vær forårsake av oppgang i eerspørselskomponenene. De er imidlerid sor variasjon mellom syklusene. På 1990-alle er de førs og frems inveseringene som har dreve den økonomiske veksen. Svingningene i økonomien har likevel vær mindre enn før reformene sare. E vikig rekk ved den raske økonomiske veksen siden 1978 er produkiviesveksens beydning. Relaiv il andre rask voksende asiaiske økonomier har Kinas veks i mindre grad vær avhengig av øk bruk av kapial og arbeidskraf (Verdensbanken 1997). I perioden 1952 78 bidro kapialinnsasen med over 65 prosen av den kinesiske veksen (jf. figur 4), mens produkiviesveksens bidrag var kun 18 prosen. Produkiviesveksens beydning øke il 42 prosen av Kinas samlede økonomiske veks i perioden 1979 94 (Hu & Khan 1996). Den gjennomsnilige årlige produkiviesveksen var 3,9 prosen i perioden 1979 94 sammenligne med 1,1 prosen i løpe av 1953 78. Hva har bidra il produkiviesveksen? De har skjedd en beydelig omfordeling av arbeidskraf fra radisjonell jordbruksvirksomhe il indusri- og jenesesekorer. I illegg bidro reformene innen landbruke il mer produkiv gårdsdrif dreve av enkelfamilier og ikke lenger kollekiv. Sysselseing i landbruke som andel av oal sysselseing har fal fra mer enn 70 prosen i 1978 il 54 prosen i 1994 (Hu & Khan 1996).

220 Nina Langbraaen Figur 4: Bidrag il økonomisk veks, 1953-94 1953-1979 1979-1994 Kapialinnsas Kapialinnsas (65,2%) (65,2%) Sysselseing (16,9 %) Produkivie Kapialinnsas (18,0%) Kapialinnsas (45,6%) Produkivie Produkivie (45,6%) (41,6%) (41,6%) Sysselseing (16,9%) Sysselseing (16,9%) Sysselseing Sysselseing (12,8%) (12,8%) Kilde: Hu & Khan (1996) En annen fakor er den beydelige økningen i ikke-salig sekor, som øke fra 25 prosen før reformene sare il 56 prosen i 1994 (Hu & Khan 1996). Foreakene i denne sekoren har i mosening il de salige foreakene bli sil overfor «harde» budsjebeingelser og ha serke inseniver il å oppnå forjenese. Verdensbanken (1997) fremhever følgende fakorer som drivkraf bak den økonomiske veksen: en høy sparerae, som har søe opp under inveserings- og kapialakkumulasjon, srukurelle endringer, som både har vær årsak il og er en effek av veksen, økonomiske reformer, økonomiske forhold i 1978, som gjorde a lande var spesiel moakelig for reform. Verdensbanken (1997) beskriver dee på følgende måe: «a dried prairie, parched by years of planning, awaiing he firs sprinklings of marke reform.» Høy sparing Ifølge offisiell saisikk har Kinas sparerae i sni vær 37 prosen av BNP siden 1978. Mer konservaive esimaer er 33-34 prosen. En sparerae på dee nivåe vil uanse være blan de høyese i verden. Like vikig er de a spareraen har vær bemerkelsesverdig sabil selv om reformer og srukurelle endringer har påvirke økonomien. Konrasen il dee er sparekollapse i de idligere Sovjeunionen og Øs-Europa. Kinesisk sparing er mer i råd med erfaringene fra andre dynamiske asiaiske økonomier. Alle land hadde

Kina 20 år med økonomiske reformer 221 Figur 5: Bruo innenlands sparing som andel av BNP (i prosen) 40 30 20 rask voksende sparing i perioden umiddelbar eer a veksen ok seg opp, og en fikk perioder med høy veks og høy sparing. Kina ser u il å følge dee mønsre il ross for landes lave inneksnivå. 10 0 Hva skyldes den høye spareraen? Siden reformene begyne i 1978, har husholdningenes sparerae (som andel av inneken) øk fra 1 il 21 prosen. Husholdningene sår nå for halvparen av oal sparing. Hva er årsaken il husholdningenes høye sparing? For mange husholdninger har øk innek gjor a en ikke lenger lever på e eksisensminimum. Inneksveksen har også bli fulg av sørre muligheer. Husholdningene sparer for å kjøpe ege hus eller leilighe, anskaffe idligere uoppnåelige varige konsumgoder, og gi barna en bedre udanning. Siden husholdningene ikke kunne låne mye for å finansiere disse kjøpene, måe de øke sparingen. En annen årsak er endringene i de demografiske forholdene i Kina. Forvene levealder er i dag i år lengre enn i 1970, og den forseer å øke. En nyfød kan nå forvene å leve i mer enn 70 år. Fordi byinnbyggerne pensjoneres ved 55 år, har de serke inseniver il å spare il pensjonisilværelsen fordi de ve a pensjonsubealingene kan bli uilsrekkelige. I illegg har fallende fødselsraer reduser den radisjonelle formen for søe på gamle dager barn. 6 Videre har insiusjonelle forhold bidra il å øke husholdningenes sparing. Av disse er de særlig o som kan rekkes frem: implisie offenlige garanier for innskudd i banksyseme og fremveksen av nye sparealernaiver. 82 84 86 88 90 92 94 96 98 Kilde: Warburg Dillon Read, IMF Srukurelle endringer Samidig som Kina opplevde rask veks, skjedde de beydelige srukurelle endringer. Her fulge Kina samme uvikling som andre land. Men Kina skile seg u mh. empoe i endringene. På få år gikk lande gjennom en prosess som normal ar flere iår. Ser vi på 6 Neo befolkningsveks i Kina var 0,95 prosen i 1998. De er førse gang siden ebarnspoliikken ble innfør for 20 år siden, a befolkningsveksen er under 1 prosen.

222 Nina Langbraaen sysselseingsmønsre, fal landbrukes andel fra 71 prosen i 1978 il om lag 50 prosen 18 år senere. De ok USA 50 og Japan 60 år å oppnå samme srukurelle endring (Verdensbanken 1997). Lav innek fra landbruk og usrak faigdom på landsbygda moivere bøndene og deres familier il å flye. På samme id øke eerspørselen eer arbeidskraf i indusri- og jenesenæringene. Endringene medføre ingen massiv ilsrømning il byene. Byenes andel av befolkningen øke fra 18 prosen i 1978 il 29 prosen i 1995. Sammenligne med perioden før reformen, gikk imidlerid urbaniseringen rask. Mellom 1957 og 1978, da den offisielle poliikken var å forhindre urbanisering, øke andelen av befolkningen som bodde i byene, med kun 3 prosenpoeng fra 15 il 18 prosen (Verdensbanken 1997). Pragmaiske og gradvise reformer Kinas økonomiske reformer i 1978 ble uløs verken av økonomisk krise eller ideologisk «åpenbaring». Lande hadde opplevd alvorlige økonomiske ilbakeslag under «De sore sprange» (1958 60) 7 og under Kulurrevolusjonen (1966 76). 8 Kinesiske myndigheer var derfor ivrige eer å se forbedringer i levesandarden, men ønske ikke dramaiske endringer i poliikken. Ifølge Verdensbanken (1997) levde 60 prosen av Kinas befolkning av mindre enn 1 dollar per dag i 1978 (den inernasjonale faigdomsgrensen). I 1997 var alle reduser il ca. 10 prosen (Verdensbanken 1999). Veks var vikig, men ikke på bekosning av sabilie. I ugangspunke var fokus på gjenoppreing av insenivene i landbruksproduksjonen, men de ble rask uvide il å oppmunre foreak, husholdninger og lokale myndigheer il å invesere. Disse ilakene ble inroduser gradvis. 7 I 1958 proklamere Mao «De sore sprange» med voldsom oppskrudde produksjonsmål for landbruk og indusri; de ble bl.a. oppfordre il fremsilling av sål i små, enkle ovner, men dee såle vise seg lie anvendelig. Produksjonsresulaene svare lang fra il forvenningene. Virkningene var nærmes kaasrofale, og «De sore sprange» ble senere hard kriiser i paries offisielle hisorie. En medvirkende årsak var ørke og flom i sore deler av Kina i disse årene. Befolkningssaisikken fra senere år yder på a millioner led suledøden. 8 Eer en rolig og poliisk modera periode uløse Mao i 1966 «Den sore proleære kulurrevolusjon». Mao ønske å ree e avgjørende slag mo rivaler som han mene hadde byråkraiser parie og svekke den revolusjonære glød. Kulurrevolusjonen gav nye økonomiske direkiver; i landbruke skulle produksjonsresulae deles lik mellom alle brigademedlemmer, dvs. innbyggere i en landsby. Og de enkele familier fikk ikke lenger beholde sine små privae jordsykker. I indusrien ble presasjonslønn og bonus bekjempe. Mange seder sae arbeidere og bønder seg il moverge, og de oppsod kaoiske ilsander som hemme produksjonen.

Kina 20 år med økonomiske reformer 223 Bjerkhol (1999) påpeker a den kinesiske reformprosessen kan sies å mobevise alminnelige oppfaninger i ilknyning il ransformasjonsøkonomiene om a gradvise reformer var umulig og a markedsprinsipper ikke lo seg kombinere med en kommandoøkonomi. Sammenligne med ransformasjonslandene, 9 sare Kina reformprosessen uen de ilsvarende makroøkonomiske problemer. Inflasjonen var lav, offenlige finanser i balanse og de var ingen uenlandsgjeld. En hovedgrunn il makroøkonomisk sabilie på 1980- alle var husholdningenes sore spareilbøyelighe (jf. avsnie om sparing foran). De har bidra il å holde grunnlage for inveseringsveksen oppe. Kina var i ugangspunke også en landbruksøkonomi med adskillig sørre muligheer for omfordeling av arbeidskraf enn hva ilfelle var i Sovjeunionen. Sachs & Woo (1997) peker på a mer enn 85 prosen av arbeidskrafen i de idligere Sovjeunionen var sysselsa i sasbedrifene (eksklusive landbrukssekoren). Tilsvarende all for Kina var 18 prosen. Dee bidro il a sovjeiske myndigheer hadde beydelig sørre sosiale forplikelser gjennom sin sore andel sasbedrifer enn hva ilfelle var for Kina. Den spesielle reformprosessen i Kina skyldes også beseme rekk ved landes planleggingssysem. Verdensbanken (1996) påpeker a produksjonen aldri var like spesialiser som i Sovjeunionen, men mer innree mo selvforsyning i de ulike deler av lande. Sasforeakene var heller ikke oal underlag senral dirigering, men delvis syr på regional nivå. De var ikke noe markedssysem, men beydelige deler av omseningen foregikk desenraliser. Denne mangelen på uvikling av en sovjeisk modell kan delvis forklares med underuvikling og mangel på infrasrukur. Kina er i mosening il hva Sovjeunionen var, prege av en serk nasjonalfølelse (Bjerkhol 1999). Myndigheene hadde derfor ikke de samme behov for å benye planleggingssyseme il å gjøre de ulike deler av lande avhengig av hverandre. En slik segmenering kunne forone seg som mindre rasjonell med hensyn il effekivie, men den innebar også sørre mosandsdykighe mo forsyrrelser og gav sørre fleksibilie. De gjorde de mulig å la enkele regioner eksperimenere med markeder uen a de i særlig grad kom i konflik med økonomien i andre regioner. 9 De vises il arbeider av bl.a. Sachs & Woo (1994, 1997) og Kalra & Sløk (1999) for en nærmere diskusjon av erfaringene i Kina og Sovjeunionen når de gjelder ransformasjonsprosessene.

224 Nina Langbraaen Reformene og omsillingene i Kina har bli fulg av en hel enesående maeriell fremgang. Levesandarden har øk både i byer og på landsbygda, selv om inneksveksen il dels har vær ganske ujevn. Financial Times (1999b) påpeker a inneksgape mellom landsbygd og by sor se er uendre. Innek per capia i byene har øk fra 478 renimbi i 1980 il 5160 renimbi i 1997, mens ilsvarende all for landsbygda er 191 og 2090 renimbi. Ingen sore grupper har imidlerid få sin levesandard reduser. Aksepen for økende forskjeller vil venelig i noen grad avhenge av a de flese føler a også deres personlige økonomi uvikler seg i posiiv rening, noe den har gjor il nå. Uenom Kina er de kanskje bare Vienam som har gjennomgå en omsilling mo markedsøkonomi uen ap av levesandard. Selv om mange av de økonomiske reformene gikk u på å endre den innenlandske økonomiske srukuren, var e vikig elemen gjennom reformperioden å åpne Kina overfor resen av verden. E senral rekk har derfor vær den serke veksen i eksporen. Kina har også lykkes med å rekke il seg direke uenlandske inveseringer. I 1998 mook Kina 45 milliarder dollar i direke inveseringer. 10 Lande var da nummer re eer USA og Sorbriannia som mook henholdsvis 193 og 63 milliarder dollar i direke uenlandsinveseringer (The Economis 1999a). Uenlandsfinansiere selskaper sår nå for om lag halvparen av Kinas ekspor, mens de for fem år siden so for ca. 25 prosen. Rund halvparen av dagens kinesiske ekspor besår av varer hvor imporere halvfabrikaa bearbeides og videreeksporeres. Reformene sare i jordbruke, som i 1978 bidro med ca. 40 prosen av BNP og omfae om lag 70 prosen av arbeidssyrken (Kalra & Sløk 1999). Årsaken var e presserende behov for å øke mavareproduksjonen. Ansvare for landbruksproduksjonen ble overfør fra kollekivene il husholdningene. Reformene innebar udeling av jord il enkelhusholdninger og illaelse il a de selv kunne omsee en del av produksjonen på de frie markede og engasjere seg i andre akivieer. E anne vikig bidrag il de gode resulaene var en økning i de offisielle produkprisene. I indusrisekoren ble sasbedrifene gi sørre finansiel ansvar og sørre frihe når de gjald å besemme sin virksomhe. Samidig har kooperaiver og individuel eide selskaper eer hver få en vikig plass i kinesisk økonomi. Reformene har i uprege grad vær ree mo e mer begrense 10 Hongkong so for 40 prosen av inveseringene. USA var nummer o med en andel på 8 prosen (Hu 1999).

Kina 20 år med økonomiske reformer 225 område av økonomien fremfor generelle vidrekkende reformer. Ofe har de vær uprøving i enkele provinser før nasjonale reformer har bli veda. Dagens siuasjon og usikene fremover Avakende veksraer I 1992 ble de regisrer en veksrae på 14 prosen i Kina. Eer dee har veksraen vær jevn avakende (jf. figur 2). Dee reflekere myndigheenes besrebelser på å unngå overoppheing. I 1998 begyne eer hver effekene av Asia-krisen å slå igjennom. Eksporindusrien ape konkurranseevne som følge av a valuaen ble hold uendre mo den amerikanske dollaren. Samidig fal eerspørselen i kriselandene serk. I illegg avok innenlandsk eerspørsel i førse halvdel av 1998 delvis både som følge av direke og indireke effeker av økende arbeidsledighe og virkningen av omfaende flomkaasrofer. Myndigheene redusere derfor renen o ganger i førse halvdel av 1998, og i miden av 1998 ble de annonser en finanspoliisk simuleringspakke på 2,5 prosen av BNP. To dager før ugangen av 1998 fasslo kinesiske myndigheer BNP-veksen for 1998 il 7,8 prosen. 11 Asia-krisen ble refleker i e beydelig fall i eksporveksen som kun ble 0,5 prosen i 1998, eer en veks på 20,9 prosen i 1997. Ifølge Pu & Zhang (1999) konkurrerer mindre enn 20 prosen av Kinas ekspor direke med eksporen fra de kriserammede asiaiske landene. Kinesisk ekspor har iseden bli påvirke av svak eerspørsel fra resen av Asia, og spesiel de kriserammede landene. 12 Eer hver som økonomiene i regionen ser u il å a seg opp, bør den kinesiske eksporen kunne øke. BNPallene for 1999 vise en veks i eksporen på 6 prosen fra 1998. Saisikken kan ha overvurder veksraene Selv om de er gjor beydelige fremskri når de gjelder kinesisk saisikkproduksjon, 13 er kvalieen forsa e problem for økono- 11 BNP-daa publiseres vanligvis o uker eer a kvarale er avslue. De er rolig raskere enn noe anne land i verden. De blir ikke forea revisjoner av idligere publisere all. 12 I 1998 fal Kinas ekspor il Japan, HongKong, Sørøs-Asia og Sør-Korea med henholdsvis 6,7, 15,5, 13,6 og 31,2 prosen. 13 De kinesiske saisikksyseme har vær baser på sovjeisk modell. De var

226 Nina Langbraaen miske akører og uenforsående analyikere. Flere analyikere har hevde a offisiell saisikk overvurderer den årlige BNP-veksen med 1 il 2 prosenpoeng i løpe av reformperioden. En sudie gjor av Verdensbanken (1997) fan a den fakiske BNP-veksen kan ha vær 1,25 prosenpoeng lavere enn de offisielle allene i perioden 1978 95. Dee skyldes a prisindekser bruk il deflaering av konsum og inveseringer rolig har vis for lav prisveks, dvs. a den økonomiske veksraen blir noe for høy. Spørsmåle er hvorvid graden av overvurdering/undervurdering endre seg i løpe av 1998 slik a renden i nøkkelvariabler kan ha gi villedende signaler. I denne sammenheng har IMF (1998) se på forholde mellom veks i BNP og indusriproduksjon på den ene side, og elekrisiesforbruke og godsrafikken på den andre. Baser på idligere render ville normal veksnedgangen i elekrisiesforbruk og godsrafikk i løpe av 1998 ha bli fulg av lavere veksraer for BNP og indusriproduksjonen. De kan imidlerid reises spørsmål om hvor roverdig saisikken for elekrisie og godsrafikk er (The Economis 1999b, IMF 1998). Uviklingen i 1999 Kinas økonomiske poliikk for 1999 ble diskuer på Kommunisparies senralkomiés konferanse i desember 1998. Konferansen erkjene a kinesisk økonomi so overfor en rekke ufordringer. Eksporveksen hadde ava krafig, befolkningens inneksøkning og veksen i innenlandsk eerspørsel var reduser, de saseide bedrifene gikk dårlig, og arbeidsledigheen var økende. De kinesiske lederskap skissere følgende ilak for å få buk med landes økonomiske problemer: Øke eerspørselen for å simulere il veks. Dee skal dels skje ved a mokonjunkurpoliikken videreføres (sore offenlige inveseringer i infrasrukur), og dels ved a de privae forbruke skal simuleres. Reformene i sasbedrifene skal syrkes (empoe har vær noe reduser grunne fryk for sosial uro som følge av øk arbeidslesaisisk «blackou» i 1960- og 70-årene da informasjonen var mangelfull og ofe poliisk påvirke. De kinesiske saisikkonore var nedlag fra 1968 il 1972. Siden 1978 har siuasjonen forbedre seg beydelig med sørre åpenhe, dekning og klassifisering mer i råd med veslige sandarder. Imidlerid er rapporeringssyseme forsa påvirke av idligere praksis.

Kina 20 år med økonomiske reformer 227 dighe). Arbeide med å bygge opp e sosial sikkerhesne skal syrkes, slik a reformene ikke fører il sosial uro. På den finansielle siden har forsa sabil valua førsepriorie. Videreføring av arbeide med reformene i den finansielle sekor (blan anne uarbeidelse av nye lover og reguleringer). Senralkomieens forslag fikk ilsluning på Folkekongressens årlige sesjon i mars 1999. Veksmåle for 1999 ble sa il 7 prosen. De ble undersreke a målalle ikke var e absolu mål av den ype man hadde under planøkonomien. Talle var kun men å være e «esima» eller en «indikasjon». Denne leseveiledningen kom formodenlig på bakgrunn av kampanjen i 1998 der alle krefer ble sa inn på å nå målalle på 8 prosen uavhengig av hvor realisisk eller fornufig dee var for økonomien som helhe. 29. desember 1999 annonsere kinesiske myndigheer (Financial Times 1999a) a veksen i 1999 ble 7,1 prosen uen a de ble oppgi BNP-all for fjerde kvaral. Baser på veksen idligere i åre må veksen ha fal under 7 prosen i fjerde kvaral eer å ha vær 8,3 prosen i førse kvaral 1999. Bakgrunnen for nedgangen i veksen er bl.a. a de innenlandske forbruke holder seg lav. Veksraen i offenlige inveseringer ble også reduser selv om den ligger på e høy nivå. Tallene indikerer a effeken av de eksraordinære salige inveseringene i 1998 avok. IMFs (2000) anslag for BNP-veksen i 2000 er 7,0 prosen. Tilsvarende anslag fra OECD (1999) er 6,8 prosen. Kinesiske bedrifer produserer forsa lang mer for de innenlandske markede enn forbrukerne eerspør. Dee har før il deflasjonsendenser i økonomien. Fra 1998 il 1999 fal konsumprisene med 1,4 prosen. Prisfalle har komme selv om myndigheene har innfør minsepriser på enkele varer. Øk konkurranse fører il a sadig flere produsener ser forjenesemarginene bli reduser. Jordbrukssekoren er også prege av overproduksjon. Ifølge Verdensbanken (1999) har myndigheenes ilak også gå u på resforfølgelse av foreak som selger sine varer il under kospris. I illegg har myndigheene neke godkjenning av inveseringer i ny kapasie for en rekke indusrisekorer. En sor andel av sasbedrifene går med ap Kommunisenes parikongress har godkjen en plan som skal delprivaisere saseide bedrifer. Den avakende veksaken kompliserer srukurreformene og forverrer de sosiale kosnadene ved

228 Nina Langbraaen overgangen. De anas a e beydelig anall arbeidere vil bli sag opp hvis disse bedrifene blir delprivaiser eer veslig modell. Arbeidsledigheen i byene var over 9 prosen i 1998, opp fra 3,5 prosen i 1996 (Hu 1999). Arbeidsledigheen er rolig høyere i byer med sor konsenrasjon av saseide bedrifer. Myndigheene ror en BNP-veks på 8 prosen vil skape 12 millioner arbeidsplasser årlig. Dee er re millioner mer enn den årlige veksen i arbeidssyrken og vil dermed bidra il å absorbere arbeidsledige fra idligere sasbedrifer. Kinesiske myndigheer fryker a en økonomisk veks lavere enn 8 prosen vil føre il massearbeidsløshe, og legger derfor sor vek på å oppreholde en høy veksak. Trolig går nesen halvparen av de saseide bedrifene med ap (Broadman 1999). Kina har per i dag 305 000 sasbedrifer som sysselseer 56 prosen av befolkningen i byene (Hu 1999). Forbindelsesledde mellom bankene og sasforeakene (bankene brukes av myndigheene il å søe sasforeakene) gjør a den finansielle siuasjonen il sasbankene er mege svak. For Kinas fire saseide forreningsbanker, 14 som har 2/3 av oale bankakiva, ugjør misligholde lån 20 25 prosen av oal ulånsporefølje ifølge kinesisk definisjon. Markedsakørene mener imidlerid a alle er om lag 40 prosen hvis en legger inernasjonal sandard il grunn. Selv om myndigheenes eierskap i bankene «uelukker» muligheene for e bankkollaps, vil kosnadene ved en redningsaksjon være høye. Goldman Sachs har beregne a resrukurering av banksekoren vil kose 26 prosen av BNP (Hu 1999). Sasbudsjee, som kun inkluderer ugifene il senral- og lokalmyndigheene, viser e underskudd på 2 3 prosen av BNP. 15 14 Fra 1958 il 1976 hadde Kina kun en bank. The People s Bank of China var en del av finansdeparemene og konrollere i virkeligheen alle finans- og forsikringsransaksjoner. Siden 1978 har de kinesiske myndigheene skap en mer sammensa banksrukur. The People s Bank er nå senralbanken. Banksyseme besår av fire salige forreningsbanker, re «policy»-banker, 98 andre forreningsbanker og over 40 000 kredikooperaiver (Shiyu 1999). I illegg finnes de en del uenlandske forreningsbanker. 15 Fra 1978 il 1996 fal sasbudsjees inneksside fra 35 il 11 prosen av BNP (Sigliz 1998). Tilsvarende all for USA og Japan er 32 prosen, mens for landene i EU er andelen nærmere 50 prosen (Maddison 1998). Mye av falle var direke knye il lavere skaeinneker fra de indusrielle sasforeakene eer hver som prisreformer og øk konkurranse redusere foreakenes profi. Skaeinnekene fal i samme periode fra 14 il 10 prosen av BNP (Sigliz 1998). Falle i budsjees inneksside, kombiner med myndigheenes ønske om å holde e modera budsjeunderskudd, har gi e ilsvarende fall i myndigheenes ugifer som andel av BNP (Verdensbanken 1997).

Kina 20 år med økonomiske reformer 229 Fordi så mye er uela fra underskuddsbegrepe, gir de ifølge IMF (1997) e ufullsendig og il dels misvisende bilde av landes finanspoliiske siuasjon. I illegg il dee budsjee kommer sosiale fond, eksrabudsjeer og banksyseme som har vær engasjer i ulån il inveseringer i infrasrukur, søe il sasbedrifer som går med underskudd og landbrukssekoren. Ufordringer fremover Kina er inne i en periode med reduser veksak. Dee skyldes førs og frems innenlandske problemer (sasbedrifer som går dårlig, misligholde lån, resriksjoner på privae inveseringer osv.) og ikke yre fakorer. Den sørse ufordringen for kinesisk økonomi på kor sik er å øke priva konsum. På li lengre sik er de særlig fire ufordringer Kina sår overfor: Resrukurering av sasbedrifene Her knyer problemene seg særlig il: ape av arbeidsplasser i sasindusrien, overføring av overskuddsarbeidskraf fra landbruk il indusriog jenesesekorer, den økende inneksusikkerheen og inneksulikheen. For å klare overgangen må Kina relaiv rask innføre e sosial sikkerhesne for å redusere de sosiale kosnadene for arbeidsløse, pensjoniser og andre usae grupper. Den gjennomsnilige kinesiske arbeider (i de minse i byene) har over flere iår bli garaner e «vugge il grav»-velferdssysem som har medfør fri bolig, helseomsorg, skole og livslang anseelsesforhold gjennom sasbedrifene. Markedsorienere reformer ruer dee syseme. Kina må rolig uvide priva sekor for å skape nye arbeidsplasser som både kan absorbere dem som blir oppsag i sasindusrien og øk arbeidssyrke. Klarer ikke myndigheene å oppnå dee, vil de bli vanskelig å få allmenn søe i befolkningen for å forsee reformpoliikken. Dee gir risiko for økende sosial spenning og poliisk usabilie. De poliiske regime i Kina har klar å overleve fordi befolkningen har opplevd en periode med koninuerlig forbedring av levesandarden.

230 Nina Langbraaen Oppbygging av insiusjoner For å fullføre overgangen il en markedsbaser økonomi renger Kina å eablere e hensiksmessig insiusjonel rammeverk. Dee inkluderer: e effekiv skaesysem en senralbank som kan uøve pengepoliikk, sam e ilsynsorgan som kan overvåke banksyseme regnskapsregler, revisjon og e nasjonal saisikksysem som kan fremskaffe pålielig informasjon il de økonomiske akørene e regelverk som fremmer referdig konkurranse, oppreholder orden og seer spillereglene e ressysem som effekiv beskyer eiendomsreen og håndhever kommersielle konraker. E ressysem er av avgjørende beydning for a en markedsøkonomi skal kunne fungere. Miljø Kina sår overfor e beydelig miljøproblem som følge av landes raske indusrialisering. Luf og vann, særlig i byene, er blan verdens mes forurensede. De økonomiske kosnadene ved Kinas forurensning har bli beregne il så høy som 8 prosen av BNP (Hu 1999). Kull sår forsa for 80 prosen av Kinas energiforbruk. Rask urbanisering, avskoging og øk bilbruk vil medføre yerligere press på e allerede sårbar miljø. Uen a de blir lage en beskyelsesplan og reguleringer, vil miljøkrisen forverre seg yerligere. Dee kan gjøre de vanskelig å få il en bærekrafig økonomisk uvikling. WTO-medlemskap De er over 13 år siden Kina søke om medlemskap i GATT/WTO. USA har neke Kina å bli medlem på samme vilkår som andre uviklingsland fordi sørrelsen på den kinesiske økonomien ikke er sammenlignbar med andre søkerlands. 15. november 1999 ble de imidlerid oppnådd enighe mellom USA og Kina om en ny handelsavale. 16 Forhandlinger med en del andre land gjensår, men Kina kan rolig bli medlem i WTO i 2000. Avalen med USA innebærer blan anne: 16 For a avalen skal re i kraf, gjensår godkjenning i den amerikanske kongressen.

Kina 20 år med økonomiske reformer 231 a gjennomsnilig ollsas reduseres fra dagens 22,1 prosen il 17 prosen a oll på biler reduseres krafig, fra 80 100 prosen il 25 prosen innen 2006 a de blir forbud mo å gi direke eksporsubsidier a uenlandske banker får sørre ilgang il de kinesiske markede a muligheene for ulendinger il å invesere i lokal elekommunikasjonsvirksomhe blir uvide. Ulendinger vil kunne eie 49 prosen av kinesiske selskaper og 50 prosen eer o år. De korsikige økonomiske effekene for Kina er uklare. Mens eksilindusrien kommer bes u, vil særlig landbruke, saseide bedrifer, bank- og finanssekoren og bilindusrien så overfor sore ufordringer. De venes a avalen vil see far i uenlandsinveseringene igjen eer a de avok i 1999. I hvilken grad Kina vil være i sand il å unye muligheene en WTO-avale gir på kor og mellomlang sik, vil bl.a. være avhengig av hvor rask man greier å gjennomføre de nødvendige omsillingsprosessene innenfor disse sekorene. En av hovedinnvendingene innad i Kina mo en WTOavale har vær a den vil kunne føre il øk uro og alvorlig rue den sosiale sabilieen. Referanser Afenposen (1999) «Da veien kom il Longga», 19. mars. Bjerkhol, Olav (1999) «Kina eer 20 år med økonomiske reformer». Seminarinnledning i Norges Bank, 10. mars. Broadman, Harry G. (1999) «The Chinese Sae as Corporae Shareholder», Finance and Developmen 36(3). Financial Times (1999a) «China growh slips o 7.1 %, lowes since 1990», 30. 31. desember. Financial Times (1999b) «China», 1. okober. Hu, Fred (1999) «China: A he Dawn of he New Millennium», Global Economic Paper No. 33, 18. okober, Goldman Sachs. Hu, Zuliu & Moshin S. Khan (1996): «Why Is China Growing So Fas»?, IMF Working Paper WP/96/75. IMF (1997) «People s Republic of China Recen Economic Developmens», IMF Saff Counry Repors No. 97/71. IMF (1998) «World Economic Oulook and Inernaional Capial Markes Inerrim Assessmen. December 1998», IMF. IMF (2000) «World Economic Oulook. April 2000», IMF. Kalra, Sanjay & Torsen Sløk (1999) «Inflaion and Growh in Transiion: Are he Asian Economies Differen?», IMF Working Paper WP/99/118. Lardy, Nicholas R. (1996) «Chinese Foreign Trade», i Ash, Rober F. & Y.Y. Kuch (red.): The Chinese Economy under Deng Xiaoping, Oxford: Clarendon Press.

232 Nina Langbraaen Maddison, Angus (1998) «Chinese economic performance in he long run», Developmen Cenre Sudies, OECD. OECD (1999) «Economic oulook. December 1999», OECD. Offers, S. Erik (1997) «Macroeconomic Cycles in China», IMF Working Paper 97/135. Pu, Yonghao & Wen Zhang (1999) «Chinese D-word», The Inernaional Economy, mars/april. Sachs, Jeffrey D. & Wing Thye Woo (1994) «Reform in China and Russia», Economic Policy, april. Sachs, Jeffrey D. & Wing Thye Woo (1997) «Undersanding China s economic performance», NBER Working Paper No. 5935, februar. Shiyu, Liu (1999) «China s experience in small and medium financial insiuion resoluion», BIS Policy Papers No. 7, okober. Sigliz, Joseph (1998) «Second-Generaion Sraegies for Reform for China», ale, Beijing Universie, 20. juli. The Economis (1998) «China s economy», 24. okober. The Economis (1999a) «Invesmen flows», 2. okober. The Economis (1999b) «Chinese saisics: Through a glass, darkly», 9. januar. Verdensbanken (1996) «World Developmen Repor 1996: From Plan o Marke», New York, N.Y.: Oxford Universiy Press. Verdensbanken (1997) «China 2020», Washingon D.C. Verdensbanken (1999): «China», hp://www.worldbank.org/hml/exdr/offrep/ eap/speeches/pdfs/china.pdf, sepember.