Samlet saksframstilling



Like dokumenter
Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

NOTAT. Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Solveig Viste Telefon. Regional plan for masseforvaltning: Orientering til rådmannskollegiene i Ås

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - fra problem til ressurs?

Eidsvoll kommune Landbruk og Geodata

Regional plan for masseforvaltning i Akershus - status

til regional plan for masseforvaltning

Sakskart til møte i Hovedutvalg for plan, næring og miljø Møtested NMBU, Universitetstunet 3, 1430 Ås Møtedato

Akershus fylkeskommune har sendt «Regional plan for masseforvaltning» ut på høring med frist den 30. april 2016.

Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling med fellesforslag fra utvalget ble enstemmig vedtatt.

Nannestad kommune Politisk sekretariat

Samlet saksframstilling

Massehåndtering erfaringer fra Follo-kommunene Lars Martin Julseth, landbrukssjef

KOMMUNAL PLAN FOR MASSEFORVALTNING I BÆRUM KOMMUNE MED REGIONAL DIMENSJON

Problemstillinger knytte til utfylling av raviner

Hvordan kan kommunene legge til rette for god massehåndtering? Erfaringer fra Skedsmo kommune

Regional plan for masseforvaltning i Akershus. Hilde Birkeland. Maskinentreprenørenes forbund - Anleggsdagene 2014

Byggeråstoffer i en regional sammenheng

Samlet saksframstilling

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R Vedtak om tvangsmulkt

Masseforvaltning i Akershus

Forslag til planprogram - regional plan for masseforvaltning - høringsutkast

Masser på vandring/ massefyllinger

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Skoglund Arkiv: PLANI Reguleringsplan Kleiva masseut Arkivsaksnr.: 13/711

Samtykke til etablering av byggvarehus på eiendom gbnr 60/21, Buersvingen i Askim kommune

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall?

SAKSFREMLEGG. Røyken kommune er en vekstkommune. Det samme er tilfellet for tilgrensende kommuner i Buskerud og Akershus.

Verdal kommune Sakspapir

Samlet saksframstilling

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ET BOLIGOMRÅDE VED ISRANDVEIEN

sykehusområder.pdf Hei,

Seminar Farlig Avfallsanlegg. Søknader saksbehandling og - behandlingstid. Samfunnets beste valg

1 Tiltaksplan. Bakgrunn. Innledning

Rødberg : Arkiv : G9 Saksmappe : 2006/1348 Avd. : Næring, miljø og

Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre

Framlagt på møte Styresak Saksnr. 11/00049 Arknr. 752

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

KONGSVINGER KOMMUNE. Reguleringsplan 0409 Kabberud grustak - sluttbehandling

SANDE KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksnr: 12/ Behandlinger: SAMLET SAKSFREMSTILLING - RPBA - NYE PLANKART - HØRINGSUTTALELSE

Muligheter i kommunens arealplaner

Regional plan for masseforvaltning i Akershus Oppsummering av høringsuttalelser med kommentarer 14.september Innhold

SAKSFREMLEGG. Arkiv: GBNR 35/ Godkjent av: Saksbehandler: Frode Torvik Arkivsaksnr.: 15/8803. Reguleringsplan for Vestre Åstad II

/8749-4

Deres ref.: Vår ref.: Arkivsak: ArkivID: Vår dato: BERMAR - 16/2051

FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

Vedtak av regionale planer for vannforv altning i Akershus fylkeskommune

Statens. Handlingsprogram ( ) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/ og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

Hvordan kan vi hindre at overskuddsmasser blir et forurensningsproblem?

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TILLEGG TIL SAKSLISTE

Detaljregulering for Håseth grusuttak på Kleive

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Reguleringsplan for Smedsanden, Ytre Åros - GB 20/1 m.fl.

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Trafikk, miljø- og byutviklingskomiteen

SAKSFREMLEGG VESTBY PUKKVERK NYTT VEDTAK OM PLANPROGRAM

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 39/15 Formannskapet

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Line Gulbrandsen

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 16/ Arnt Martin Kvæstad

Massedisponering i en sirkulær økonomi. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning, Miljødirektoratet

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Ressurssituasjonen i regionen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Gerd Myklebust Wang og Kirsten Eva Male. Eva Røise og Terje Odden

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtetid: 09:00. Møtedato: Møte i Formannskapet. Møtested: Laksforsen Turist Café

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

Bedre reguleringsplaner

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 74/15 Kommunestyret /15 Formannskapet

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Nardobakken 2, gnr/bnr 68/181, offentlig ettersyn

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato Att: Lisa 14/ Lars Martin Julseth

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSLAG TIL REGIONALPLAN FOR MASSEHÅNDTERING PÅ JÆREN

Samlet saksframstilling

Regional plan for Hadeland

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ /5-2015

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Samlet saksframstilling

REGIONAL PLAN FOR MASSEFORVALTNING

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Rollen mellom utbyggers forventninger og kommunens krav - stemningsrapport fra en privat plankonsulents hverdag

Hvordan håndteres overskuddsmasser? Gjenvinning eller avfallsanlegg? Regelverk og erfaringer.

Gnr. 046/019 - Reguleringsplan for fritidshus på Naustvoll - 1. gangs behandling

RULLERING AV SAMARBEIDSPROGRAM FOR HEDMARK (13)

Akershus fylkeskommune - Regional plan for masseforvaltning i Akershus - Offentlig ettersyn - Fylkesmannens uttalelse

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE

H-2/15 14/ Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen)

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst , legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/ /14 U

Transkript:

r æ Ski kommune Samlet saksframstilling Arkivsak: 16/557-4 Arknr.: M50 8.13 Saksbehandler: Erik A. Hovden BEHANDLING: SAKNR. DATO Kommuneplanutvalget 8/16 04.05.2016 HØRING - REGIONAL PLAN FOR MASSEFORVALTNING I AKERSHUS TIL OFFENTLIG ETTERSYN Forsla til vedtak: 1. Ski kommune ser et stort behov for en regional plan for masseforvaltning i Akershus og mener planforslaget gir en god beskrivelse av utfordringene på området med gode forslag til mål, strategier, planretningslinjer og handlingsplan. 2. Ski kommune mener at planen burde vært utarbeidet som plan for både Oslo og Akershus siden Oslo i stor grad påvirker både uttak av byggeråstoff og håndteringen av overskuddsmasser i Akershus. 3. Ski kommune mener planforslaget beskriver status og utfordringer på området på en oversiktlig og god måte. Kartfestíngen av mottaksområder for overskuddsmasser er imidlertid mangelfull. Områder for sortering og gjenvinning bør også kartfestes. 4. Ski kommune slutter seg til prinsippene som foreslås for arealer for overskuddsmasser. 5. Planretningslinjene som foreslås medfører ingen negative konsekvenser for kommunen, men vil kreve økt kompetanse og fokus på masseforvaltning i kommuneplanleggingen. Ski kommune anser dette som ønskelig. Planretningslinjene kan med fordel anbefale mer omfattende bruk av miljøoppfølgingsprogram ved bygge- og anleggsprosjekter. 6. Handlingsprogrammet foreslår en rekke nyttige oppfølgingspunkter. Flere av disse kunne gjerne vært mer konkrete, f.eks. kriteriesett for arealer for mottak av overskuddsmasser. En felles veileder for saksbehandling av søknader om massemottak, som detjobbes med i Follo, kunne gjerne vært en del av handlingsprogrammet. 7. Ski kommune vil påpeke at oppfølging av planen vil kreve at det settes av ressurser i Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunen er satt som ansvarlig for de aller fleste av ca 30 punkter i handlingsprogrammet. Dersom dette ikke følges opp med tilstrekkelig ressurser vil planarbeidet være mindre verdt. Tiltakene mangler så langt forankring i etablert forvaltning. In resslhovedbudska : Det er forventet økt befolkning i Oslo og Akershus, og med den tilhørende byggeaktivitet. l tillegg er det store samferdselsprosjekter på gang, som Follobanen, Fornebubanen, E 16, E 18 og utvidelse av Oslo lufthavn. Alt dette vil kreve byggeråstoff og føre til overskuddsmasser i form av forurensede masser samt rene, naturlige masser. Dette legger press på uttak av ikke fornybare byggeråstoffer og arealer for mottak av overskuddsmasser. I tillegg fører transport av disse massene til økt utslipp av klimagasser samt økte miljø og samfunnsbelastninger.

2 \ Sentrale, regionale og lokale myndigheter samt bransjenæringen etterspør en langsiktig og helhetlig plan for forvalting av byggeråstoff og overskuddsmasse, og det er dette behovet denne planen skal møte. På denne bakgrunnen ble det i regional planstrategi for Akershus 2013-2016 vedtatt at det skulle utarbeides en regional plan for masseforvaltning i Akershus. Fylkesutvalget vedtok 8. februar 2016 å legge forslag til Regional plan for masseforvaltning i Akershus med handlingsprogram ut til offentlig ettersyn (jfr. plan- og bygningsloven 8-3). Høringsfrist er opprinnelig satt til 30. april 2016, men det er gitt utsatt frist til 6. mai. Sakso I snin er: Hensikten med dette planarbeidet er å bidra til å redusere miljø- og samfunnsbelastningen fra uttak av byggeråstoff, håndtering av overskuddsmasser og transport knyttet til dette. Planforslaget skal behandles av fylkestinget i løpet av høsten 2016. Landbrukssjef Lars Martin Julseth har på vegne av Follorådet gått gjennom dette planforslaget og har utarbeidet et forslag til høringssvar. Hovedtrekkene refereres her: Kap 1. Innledning Kapitlet omfatter målene med planen, planens rammer og virkninger, avgrensninger, samt begreper og definisjoner. Det er formulert 4 mål med planen: 1. Sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidig behov i Akershus 2. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skal skje på sikkert og lovlig vis 3. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser 4. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. Planen er hjemlet i plan- og bygningsloven, lages med planretningslinjer, og vil gi grunnlag og føringer for kommunal planlegging. Hensikten med de regionale planretningslinjene er å få en mer helhetlig praksis i masseforvaltningen i kommunene i Akershus. Planen omfatter byggeråstoffene pukk, grus og sand, samt overskuddsmasser fra ulike bygge- og anleggsvirksomhet. Den omhandler ikke deponier for farlig avfall, alunskifer eller mottak og mellomlager av masser ikke relatert til byggevirksomhet. Planen gjelder for kommunene i Akershus fylke, men det understrekes at planen må ha et Osloperspektiv siden det er et felles «marked» i Osloområdet som også omfatter flere nabofylker. Behovet for en regional plan for masseforvaltning er opplagt til stede. Oslo og Akershus er et felles marked for byggeråstoff og ikke minst for mottak av overskuddsmasser fra byggevirksomhet. Å få avklarte arealer og en mer helhetlig praksis i masseforvaltningen vil være svært nyttig for kommunene. Målene som er foreslått er gode. Planretningslinjer vil innebære sterkere føringer for kommunene, men en ser ingen negative konsekvenser av dette. Det vil heller bidra til et sterkere fokus på massehåndtering og en bedre forvaltning på området. Avgrensningen av temaer synes fornuftig. Avgrensningen av virkeområdet til Akershus er forståelig, men det er uheldig at Oslo ikke er med på planen siden Oslo i stor grad styrer både behovet for byggeråstoff og håndteringen av overskuddsmasser. Det er svært nyttig å få på plass felles begrepsbruk og definisjoner på dette området. Det er viktig at det nå blir stadfestet en begrepsbruk på området som både kommuner, fylker og statlige myndigheter vil benytte framover.

3 Kap 2: Status og utfordringer Kapitlet gir en oversikt over status for byggeråstoffene pukk og grus i regionen og omtaler også framtidige forekomster. Det aller meste av grusen som omsettes i Akershus kommer fra forekomstene ved Gardermoen og 30 % går til andre fylker, vesentlig Oslo. Produksjon av pukk foregår spredt i flere kommuner. Videre beskrives situasjonen for gravemasser og byggavfall, områder for mottak av masser, gjenbruk av overskuddsmasser samt miljø- og samfunnsbelastning. Oversikten over status og utfordringer på området er god og stemmer svært godt med virkelighetsoppfatningen sett fra kommunene i Follo. Oversikten over områder for massemottak i kommunen er ufullstendig. Dette skyldes nok blant annet at det finnes mange tilfeldige mottak, etablert uten godkjenning i henhold til plan- og bygningsloven. Det bør også vurderes om det bør lages et eget kart som viser oversikt over områder for sortering og gjenvinning av masser. «Pukkforekomster» er et noe upresist begrep. Et alternativ er å bruke «pukkproduksjon» eller «pukkverk». Det hadde vært ønskelig med en kartfestlng av bergarter eller områder egna for pukkuttak. Problemstilling i forhold til spredning av fremmede arter bør belyses i noe større grad, med en bedre redegjørelse for problematikken rundt dette, og hvilke tiltak som er aktuelle for å unngå spredning. Kap 3. Strategier for langsiktig masseforvaltning Planen inneholder forslag til strategier for å oppnå målene, delt i overordna strategier og strategier for å sikre arealer for uttak av byggeråstoff, sikre arealer for mottak, bearbeiding og deponering, og strategier for økt gjenbruk av masser. En overordnet strategi er å bruke føringene i regional plan for areal og transport som grunnlag for å vurdere både hvor framtidige uttak av byggeråstoff skal ligge, og hvor framtidige mottak, mellomlager og deponier av overskuddsmasser skal ligge. Andre overordnede strategier omhandler kompetansebygging, samarbeid og dialog, juridiske virkemidler og framtidige ressurseffektive løsninger for masseforvaltning. Når det gjelder strategier for mottak, mellomlager og deponering av overskuddsmasser foreslås det 3 viktige prinsipper: o Mellomlagre for bearbeiding og sortering av overskuddsmasser etableres i de sentrale utbyggingsområdene. o Det etableres få, med store deponi for forurensede masser, minimum ett deponi i hver region. o Det bør etableres både små og store mottak for rene naturlige masser i alle kommunene Strategiene oppfattes som gode og logiske. De gir et godt grunnlag for etterfølgende forslag til planretningslinjer og handlingsplan. En slutter seg til prinsippene for overskuddsmasser som foreslås. Strategiene må følges med konkrete tiltak i planretningslinjer og handlingsplaner, ikke minst er dette viktig for strategiene for forvaltning av overskuddsmasser og økt gjenbruk av masser. Kap 4. Regionale planretningslinjer for masseforvaltning Planretningslinjene gir føringer for arealplanleggingen og ressursforvaltningen i kommunene. De gir også føringer rettet mot regionale og statlige myndigheter. Planretningslinjene inneholder klare forventninger til kommunal planlegging og er ment å sikre forutsigbarhet og lik planbehandling i hele fylket. Planretningslinjene medfører ingen umiddelbare negative konsekvenser for kommunene, men bidrar heller til at kommunen får satt et sterkere fokus på massehåndtering i sin planlegging. Forventningen til Kommuneplanlegging og reguleringsplanlegging er relevante. Dersom retningslinjene følges opp vil det sikre likebehandling i alle kommuner i saker som gjelder massemottak, noe som er etterlengtet og svært positivt. Det er nyttig at det legges opp til regional oversikt over både forekomster av byggeråstoff og mottaksområder for overskuddsmasser. Dette er svært mangelfullt i dag.

4 Planretningslinjene som foreslås vil sette større krav både til kommuneplanleggingen og til reguleringsplaner når det gjelder massehåndtering. For Kommuneplanlegging ved avklaring av områder for sortering og gjenbruk av masser og områder for massemottak. For reguleringsplanlegging ved at massehåndtering må redegjøres for og områder for sortering og gjenbruk må avklares i større grad enn i dag. Det savnes en presisering av at bruk av miljøoppfølgingsprogram ved anleggs- og byggeprosjekter bør benyttes til å sikre at kravene til masseforvaltning følges opp. Her bør det bl.a. stilles krav om støykart, kart over influensområde, nedbørsfelt, påvirkning av vassdrag, forholdet til drikkevannskilder og tiltak mot forurensning. Vurdering: Det er positivt at planen følges opp med et handlingsprogram. Det hadde vært ønskelig at tiltakene som foreslås hadde vært enda mer konkrete. For eksempel bør det utarbeides konkrete regionale kriterier for hva slags områder som kan være aktuelle som massemottak for henholdsvis forurensede og rene naturlige masser. Dette ville sikre likebehandling av søknaderi alle kommuner. Videre vil det være svært nyttig med en omforent veileder for saksbehandling av søknader om massemottak for rene naturlige masser. Det konkrete arbeidet med dette som foregår i Follo kunne med fordel vært tatt inn i handlingsprogrammet. I forslaget er kommunene satt som ansvarlige for integrering og bruk av kunnskap om byggeråstoff og forvaltning av overskuddsmasser mens for de aller fleste andre av ca. 30 punkter er det fylkeskommunen som er satt som ansvarlig. Dette er et betydelig ansvar som vil kreve at fylkeskommunen setter av betydelige ressurser til oppfølging av planen. Økonomiske konsekvenser: lngen negative. En god regional plan vil kunne føre til en mer effektiv utnytting av lokale ressurser. Konsekvenser for bærekrafti utviklin : En regional plan for masseforvaltning vil gi en langsiktig og helhetlig forvaltning av en ikke fornybar ressurs, samt redusere unødig transport med økt utslipp av klimagasser. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Ski kommune gir sin tilslutning til det utarbeidete forslag til regional plan for masseforvaltning, og samtidig ber om at de punkter som er innarbeidet i forslag til vedtak, så langt det er praktisk mulig, innarbeides i planen. Ski, 22.04.2016 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedle som føl er saken: a) Høringsbrev fra Akershus fylkeskommune av 15.2.16 b) Høringsdokument Regional plan for masseforvaltning i Akershus, vedtatt 8.2.16. Vedle som li erisaksma en:

5 Kommuneplanutvalgets behandling 04.05.2016: Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt..wp Kommune lanutval ets vedtak er: 1. Ski kommune ser et stort behov for en regional plan for masseforvaltning i Akershus og mener planforslaget gir en god beskrivelse av utfordringene på området med gode forslag til mål, strategier, planretningslinjer og handlingsplan. 2. Ski kommune mener at planen burde vært utarbeidet som plan for både Oslo og Akershus siden Oslo i stor grad påvirker både uttak av byggeråstoff og håndteringen av overskuddsmasser i Akershus. 3. Ski kommune mener planforslaget beskriver status og utfordringer på området på en oversiktlig og god måte. Kartfestingen av mottaksområder for overskuddsmasser er imidlertid mangelfull. Områder for sortering og gjenvinning bør også kartfestes. Ski kommune slutter seg til prinsippene som foreslås for arealer for overskuddsmasser. Planretningslinjene som foreslås medfører ingen negative konsekvenser for kommunen, men vil kreve økt kompetanse og fokus på masseforvaltning i kommuneplanleggingen. Ski kommune anser dette som ønskelig. Planretningslinjene kan med fordel anbefale mer omfattende bruk av miljøoppfølgingsprogram ved bygge- og anleggsprosjekter. 6. Handlingsprogrammet foreslår en rekke nyttige oppfølgingspunkter. Flere av disse kunne gjerne vært mer konkrete, f.eks. kriteriesett for arealer for mottak av overskuddsmasser. En felles veileder for saksbehandling av søknader om massemottak, som det jobbes med i Follo, kunne gjerne vært en del av handlingsprogrammet. 7. Ski kommune vil påpeke at oppfølging av planen vil kreve at det settes av ressurser i Akershus fylkeskommune. Fylkeskommunen er satt som ansvarlig for de aller fleste av ca 30 punkter i handlingsprogrammet. Dersom dette ikke følges opp med tilstrekkelig ressurser vil planarbeidet være mindre verdt. Tiltakene mangler så langt forankring i etablert forvaltning. Utskrift sendt 09.05.2016 til: Erik A. Hovden