Nannestad kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Nannestad kommune Politisk sekretariat Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2016/531/5 Liv Dervo Uttalelse til regional plan for masseforvaltning i Akershus Ovenstående sak ble behandlet i klima- og miljøutvalget Vedlagt følger vedtak og saksutredning. Det vises til fylkeskommunens høringsbrev der uttalelsen ønsket merket med saksnummer 2015/3339. Med hilsen Liv Dervo Areal- og naturforvalter Besøksadresse Postadresse Telefon Bankkonto - kommunen Org.nr. E-post Nannestad kommune [email protected] Teiealleen 31 Telefaks Bankkonto - skatt Internett: Servicekontoret 2030 Nannestad Åpningstid: Post adresseres til Nannestad kommune - ikke til enkeltpersoner

2 Nannestad kommune Kommunal forvaltning Arkivsak: 2016/531-2 Arkiv: L10 Saksbehandler: Liv Dervo Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Klima- og miljøutvalget Uttalelse til regional plan for masseforvaltning i Akershus Saksprotokoll i Klima- og miljøutvalget Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak (7 av 7 stemmer): Nannestad kommune ser stort behov for å få en bedre masseforvaltning i regionen. En regional plan for masseforvaltning er et godt verktøy for å få til en mer helhetlig praksis i masseforvaltningen i kommunene. Nannestad kommune stiller seg derfor positiv til en regional plan for masseforvaltning i Akershus. Kommunen har vurdert utkast til regional plan og har konkludert med følgende (punktene er utdypet i saksvurderingen): - Det er særlig behov for en plan som stimulerer til at all plassering av masser og deponering skjer på sikkert og lovlig vis, og som stimulerer til at gjenbruksandelen av brukbare masser øker. - Det er viktig at planen legger opp til en bærekraftig og helhetlig miljøforvaltning, slik at masseforvaltningen ikke går på bekostning av andre viktige hensyn. - En dispensasjon med vilkår vil som regel alltid være ett svakere virkemiddel i forhold til å sikre miljø- og samfunnsinteresser enn ved bruk av reguleringsplan. - Det er viktig at masseforvaltningen sees i lys av klimaendringer, særlig med tanke på grunnstabilitet. - Fylkeskommunen må bidra til at masseforvaltning løftes til nasjonal nivå for å få utarbeidet juridiske virkemidler for bedret masseforvaltning i hele landet. - Handlingsprogrammet må bli mer konkret på å få til målsettingen om å øke gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser. - Lokalisering av mellomlagre for overskuddsmasser må sees på i et lokalt perspektiv. - Figur 2, 3 og 4 i planen må bedres. Kristin Antun

3 Utvalgets leder Rådmannens forslag til vedtak: Nannestad kommune ser stort behov for å få en bedre masseforvaltning i regionen. En regional plan for masseforvaltning er et godt verktøy for å få til en mer helhetlig praksis i masseforvaltningen i kommunene. Nannestad kommune stiller seg derfor positiv til en regional plan for masseforvaltning i Akershus. Kommunen har vurdert utkast til regional plan og har konkludert med følgende (punktene er utdypet i saksvurderingen): - Det er særlig behov for en plan som stimulerer til at all plassering av masser og deponering skjer på sikkert og lovlig vis, og som stimulerer til at gjenbruksandelen av brukbare masser øker. - Det er viktig at planen legger opp til en bærekraftig og helhetlig miljøforvaltning, slik at masseforvaltningen ikke går på bekostning av andre viktige hensyn. - En dispensasjon med vilkår vil som regel alltid være ett svakere virkemiddel i forhold til å sikre miljø- og samfunnsinteresser enn ved bruk av reguleringsplan. - Det er viktig at masseforvaltningen sees i lys av klimaendringer, særlig med tanke på grunnstabilitet. - Fylkeskommunen må bidra til at masseforvaltning løftes til nasjonal nivå for å få utarbeidet juridiske virkemidler for bedret masseforvaltning i hele landet. - Handlingsprogrammet må bli mer konkret på å få til målsettingen om å øke gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser. - Lokalisering av mellomlagre for overskuddsmasser må sees på i et lokalt perspektiv. - Figur 2, 3 og 4 i planen må bedres. Paul Glomsaker rådmann Vedlegg 1 Høring - forslag til regional plan for masseforvaltning i Akershus 2 Høringsdokument - Regional plan for masseforvaltning i Akershus Bakgrunn Fylkesutvalget vedtok 8. februar å legge forslag til Regional plan for masseforvaltning i Akershus ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 30. april. Byggeråstoff er en ikke fornybar ressurs. Med forventet økt befolkningsvekst med tilhørende byggeaktivitet legger dette press på byggeråstoffene og arealer for mottak av overskuddsmasser. Transport av massene gir utslipp av klimagasser, samt økte miljø- og samfunnsbelastninger. En langsiktig og helhetlig plan for forvaltning av byggeråstoffer og overskuddsmasser er etterspurt og på bakgrunn av dette ble det i regional planstrategi for Akershus vedtatt at det skulle utarbeides en regional plan for masseforvaltning i Akershus.

4 Saksutredning Regional plan for masseforvaltning i Akershus er en strategisk plan som gir retningslinjer om framtidig masseforvaltning. Målet med planen er å: 1. Sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. 2. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skjer på sikkert og lovlig vis. 3. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. 4. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. Planen er bygd opp med en innledende del som beskriver utfordringene med dagens praksis med massehåndtering og de fremtidige behov for masser, samt positive og negative virkninger av en regional plan. Med forventet økt befolkningsvekst, samt økt byggeaktivitet vil dette kreve behov for uttak av byggeråstoff og føre til overskuddsmasser i form av forurensede og rene, naturlige masser, samt behov for areal til masseuttak og massemottak. Tema som er vurdert i konsekvensutredningen er transport og klimautslipp, LNF-formålet, jordvern og matproduksjon, folkehelse og friluftsliv, naturmiljø og sårbare naturtyper, byggråstoff som naturressurser og konkurranseforhold. Planen beskriver pukk- og grussituasjonen i regionen og gir et forsøk på å gi en oversikt over dagens massemottak i fylket. Det er utarbeidet strategier og disse er igjen konkretisert i de regionale planretningslinjene. Denne del av planen vil ha en gyldighet på 12 år. Behov for revisjon vil bli vurdert hvert 4. år i regional planstrategi. Til sist i planen foreligger ett handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig. Regional plan for masseforvaltning i Akershus skal legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og forvaltning i regionen. Regjeringen forventer at kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Planen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Planen generelt og planretningslinjene spesielt gir grunnlag og føringer for kommunal planlegging. Ved revisjon av kommuneplaner og reguleringsplaner skal planretningslinjene legge føringer for videre planlegging og forvaltning av masser i kommunen. Planen skal brukes for å veilede, men er også grunnlag for å vurdere bruk av innsigelser der arealplaner kommer i vesentlig konflikt med nasjonale og regionale interesser, slik de er konkretisert i denne planen. Vurdering Nannestad kommune ser stort behov for en regional plan for masseforvaltning. Kommunen har gjennom flere år fått spørsmål om massehåndtering i ulike sammenhenger. Det er særlig behov for en plan som stimulerer til at all plassering av masser og deponering skjer på sikkert og lovlig vis, og som stimulerer til at gjenbruk- og gjenvinningssandelen av brukbare masser øker. Det er videre ett behov for å sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtiden og redusere miljø- og samfunnsbelastningen fra massetak, massehåndtering og massetransport. De senere årene har kommunen fått flere henvendelser knyttet til mottak av masser på jordbruksareal. Kommunen er bekymret for de konsekvenser dette har på kvaliteten på matjorda, og på den manglende kontroll man har på erosjons- og forurensningsfare, samt at det i slike saker ikke er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til blant annet støy, støv, trafikk, påvirkning på landskap m.m. Med denne praksisen ser vi at masser som kunne vært gjenbrukt blir deponert. Det er en tendens til at byggebransjen vurderer jordbruksareal som mottaksareal der en på enkel og billig måte kan bli kvitt overskuddsmasser, og på denne måten prøver å unngå krav om planprosesser. Masser lagt på jordbruksareal, som ikke er en del av jordforbedringstiltak eller bedring av driftsforhold i jordbruket, er ikke gjenbruk av masser, men kun en måte å bli

5 kvitt overskuddsmasser. Dette bør tydeliggjøres i planen og tematikken må tas opp med byggeog bransjenæringen. Etter hva vi kjenner til er det flere kommuner som har denne utfordringen, noe også den regionale planen påpeker. Ved å behandle disse sakene som dispensasjon fra kommunens LNFformål er det vanskelig å få lik praksis med nabokommuner i forhold til å sette vilkår. Det er også vanskelig å kontrollere at vilkårene er fulgt. I en dispensasjon der formålet er å bli kvitt masser blir det ikke dokumentert at tiltaket har tilstrekkelige fordeler for landbruksdrift. For å få til god matjord må de tilkjørte massene være av en viss kvalitet. Vilkår knyttet til dette og dokumentasjon på at massene er egnet for jordbruksdrift er det vanskelig å kontrollere ved en dispensasjon. En dispensasjon med vilkår vil som regel alltid være et svakere virkemiddel i forhold til å sikre miljø- og samfunnsinteresser enn gjennom en reguleringsplanprosess. Det er mange tema som tas opp i en planprosess og allerede i oppstartsmøte blir alle tema som må utredes belyst. På denne måten blir utfordringer tidlig belyst i planfasen og dette er en god måte å sikre alle miljøog samfunnsinteresser. For kommuner med mye marin leire og kvikkleireproblematikk er det stor usikkerhet knyttet til om ett areal tåler tyngden av nye masser og om mottak av massene øker faren for erosjon og utilsiktede skred. Masseforflytning og deponering er tiltak som kan påvirke stabiliteten. Gjennom en reguleringsplanprosess vil grunnundersøkelser måtte gjennomføres. Da vil man få avdekket grunnens stabilitet og om tilkjørte masser vil påvirke stabiliteten. Gjennom en dispensasjonspraksis kan behov knyttet til grunnundersøkelser være lett å overse og kan bli glemt når vilkår settes. Med de utfordringer som endret klima fører til, er det viktig at masseforvaltningen også sees i lys av dette, særlig med tanke på at grunnens stabilitet kan endres med endret klima. Det er et mål om å få til en mer en- og helhetlig praksis i masseforvaltningen i kommunene i Akershus, noe som Nannestad kommune ønsker velkommen. Masseforvaltning bør imidlertid også sees på i en større sammenheng, også utover Akershus grenser. At det ikke er etablert et samarbeid med nabofylker er en svakhet ved planen. Nannestad kommune anbefaler derfor at det i handlingsprogrammet legges inn et tiltak om å starte samarbeidsdialog med nabofylkene. Kommunen har behov for juridiske virkemidler for massehåndtering i forbindelse med bygge- og planprosesser. I handlingsprogrammet er det satt opp tiltak for å få bedre juridiske virkemidler. Nannestad kommune ser det som svært viktig at dette arbeidet prioriteres, men handlingsprogrammet er noe mangelfullt og planen bør ha større fokus på å få gode juridiske virkemidler. I de regionale planretningslinjene er det gitt føringer for arealplanleggingen (reguleringsplan) i kommunene om gjenbruk og massebalanse. Hvordan dette skal løses er imidlertid ikke gjenspeilet i handlingsprogrammet. Krav om masseforvaltning bør inn i plan- og bygningsloven med forskrifter, tilsvarende krav til forsvarlig avfallhåndtering og avfallsplan. I tillegg må det vurderes om lovverket er godt nok i forhold til å kunne kreve en massedisponerings-/- håndteringsplan i en reguleringsplanprosess, slik at disse planene er på plass før planen sluttbehandles eller ved oppstart av gravearbeid. Nannestad kommune ber derfor om at det under juridiske virkemidler settes opp tiltak om å arbeide for at det nasjonale regelverk om masseforvaltning i arealplanleggingen konkretiseres. Nannestad komme ber også om at det blir

6 utarbeidet konkrete forslag og veiledning om hvordan tema gjenbruk og massebalanse bør inn i kommuneplaner og reguleringsplaner. Det er et mål om å øke gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser, særlig rene, naturlige masser er svært viktig. Planen omtaler at det ikke er nasjonale krav til rapportering av håndtering av rene, naturlige masser. Det står i handlingsprogrammet at man skal arbeide for at det kan stilles krav om redegjørelse for hvordan rene, naturlige masser skal håndteres i byggeprosesser. Nannestad kommune mener at det også må arbeides for å få til juridiske virkemidler slik at det kan stilles krav om redegjørelse for gjenbruk av rene, naturlige masser, og om det er hensiktsmessig å vurdere minimumskrav i forhold til gjenbruk og gjenvinning. Handlingsprogrammet (Kap 5.4) om tiltak for å få til økt gjenbruk synes administrasjonen er noe mangelfullt. Tiltakene som er oppført starter alle med at man skal bidra til noe. Dette er vel og bra, men Nannestad kommune savner mer konkrete tiltak for å få til gjenbruk og gjenvinning. Nannestad kommune anbefaler at man går gjennom tiltaksforslagene og utarbeider mer konkrete tiltak knyttet til å få til gjenbruk i praksis. Nannestad kommune har noen kommentarer knyttet til figur 2,3 og 4 i kapittel 2: Nannestad kommune foreslår at figur 2 og 3 i planen byttes ut med NGUs kart fra pukk- og grusdatabase. Figur 2 og 3 har Akershus fylkeskommune lagd på bakgrunn av kartdatabasen i NGU, men figurene fylkeskommunen har lagd er mangelfulle: - Figur 2: To forekomster i Nannestad som er registrert i NGUs kartdatabase er ikke tatt med i figuren i planen. Dette gjelder forekomst Melbybyen og forekomst Harstad steinbrudd. I Melbybyen er det ifølge Pukkdatabasen dels store løsmassemektigheter i området og i Harstad steinbrudd er det er gode uttaksmuligheter for videre drift mot vest. Her er det også gode lagringsmuligheter for knust stein. - Figur 3: Flere av forekomstene som ligger i NGUs grusdatabase er ikke tatt med på kartet. Figuren gir derfor feilaktig bilde av grusforekomstene i Nannestad. I figuren er forekomst Vollaugmoen og Herstua satt som lokalt viktig. I grusdatabasen til NGU er disse forekomstene registrert som meget viktig. Nannestad kommune lurer derfor på hvilket grunnlag fylkeskommunen har satt disse forekomstene til lokalt viktig. Figur 4 skal gi en oversikt over kartlagte massemottak i Akershus. I teksten står det at figuren gir oversikt over dagens mottak og skal gi et første bilde av mottakssituasjonen i fylket. For Nannestad er dette kartet misvisende. Det er tidligere sendt informasjon om mottakssituasjonen i Nannestad til planprosessen for den regionale planen per mail og Det er gitt informasjon om planstatus for mulige og vedtatte mottaksområder og mengder det er mulig å ta imot på de ulike områdene. Kartet må utbedres og gjøres mer korrekt. For Nannestad kan spesielt nevnes: - Herstua Miljø (Grus) mangler på kartet. Reguleringsplan for Herstua Grus er vedtatt. De kan ta imot rene, naturlige masser. I reguleringsplanen ligger det også inne deponi for inert avfall. Deponiet for inert avfall er foreløpig ikke godkjent av fylkesmannen. - Tangen er ikke som kartet fremstiller ett mottak i dag. Området må fjernes fra kartet eller så må kartet være mer tydelig på planstatus for de ulike områdene. I planprogram for detaljregulering for utvidelse av Tangen masseuttak som ble vedtatt står det at Tangen skal redegjøres for mulig mottak av rene naturlige masser. Planen har ikke vært til førstegangsbehandling eller vært på offentlig høring. I Planprogrammets kap. 6.4 står det at det skal utarbeides en tilbakeføringsplan hvor det redegjøres for hvordan uttaksområdet skal bearbeides og utnyttes etter at uttaket er avsluttet, herunder planlagt omfang av tilbakefylling av såkalte rene naturlige masser.

7 - Reguleringsplan for Slettmoen N11 ble vedtatt Hensikten med planen er å legge til rette for å ta ut drivverdige grusmasser. Etter avsluttet uttak skal det fylles inn med masser før det etableres næringsvirksomhet. Det tillates tilkjørt og permanent lagret rene, naturlige masser i området i henhold til godkjente drifts- og avslutningsplaner. Drifts- og avslutningsplanen er foreløpig ikke behandlet, så heller ikke Slettmoen kan ligge inne i figuren som kartlagt massemottak over dagens mottak. Det er vedtatt at det kan tas imot masser på Slettmoen, men det er ikke mulig å kjøre masser dit i dag. I planen legges det opp til at man skal redusere transporten av overskuddsmasser og at det forventes at strategiene i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus inngår som premiss i masseforvaltningen. Videre står det at avstanden til mellomlagre for overskuddsmasser bør være mindre enn 5 10 km fra de sentrale utbyggingsområdene. Samtidig står det at for å øke gjenbruken av masser, bør en se på arealer til mellomlagring og sortering av masser i et regionalt perspektiv. Om avstand mindre enn 5 10 kilometer skal være en viktig premiss for lokalisering av mellomlagre så kan man ikke se lokalisering i et regionalt perspektiv. Da må slike mellomlagre planlegges lokalt. I kapittel 2.4 under temaet natur og sårbare naturtyper står det at mottak av overskuddsmasser kan få konsekvenser for naturområder, naturtyper og prioriterte arter. Det står at målsettingen om å redusere transportavstand og miljøbelastning fra transporten, kan gå på bekostning av verdifulle naturområder. Dette er svært dårlig miljøforvaltning. Vi er enig i at det i dag ofte er konflikter med naturmiljø og mottak av overskuddsmasser, men at fylkeskommunen legger opp til at dette også skal kunne aksepteres i fremtiden er ikke i henhold til norsk forvaltning av naturmangfold. Et miljøtiltak der en søker å redusere transport må ikke gå på bekostning av verdifull natur. Naturmangfoldloven og de nasjonale målsettingene gir føringer om at verdifull natur ikke skal reduseres. Formålet med naturmangfoldloven er å ta vare på mangfoldet i naturen ved bærekraftig bruk og vern. Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes. Et mål om å redusere transportavstand som kan gå på bekostning av verdifulle naturområder er ikke bærekraftig forvaltning. Hensikten med en regional plan for masseforvaltning må være at man skal finne gode mottaksområder som tar hensyn til naturverdier og at det ikke skal være noen negative virkninger av planen for verdifullt og sårbart naturmangfold. Den regionale planen må endres og være mye tydeligere på dette punktet. Det samme gjelder for kulturlandskap og kulturminner. I overordna planer må det legges opp til en helhetlig miljøpolitikk. Økonomiske konsekvenser Ingen