Forslag til planprogram - regional plan for masseforvaltning - høringsutkast

Transkript

1 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Hilde Birkeland Saksbehandler: Bjørn Torp Direkte telefon: Deres ref.: 2012/ /51516/2013 Vår ref.: 13/2082-4/13/34823 Klassering: L00 Dato: Forslag til planprogram - regional plan for masseforvaltning - høringsutkast Det vises til brev m/vedlegg, datert , vedrørende ovennevnte. Det gjøre oppmerksom på at denne uttalelsen fra Lørenskog kommune kun er administrativt behandlet. Det framgår av "Regional planstrategi for Akershus ", vedtatt den , at det i regionen er et sterkt politisk ønske om en egen regional plan for masseforvaltning (både tilgang av byggeråstoffer og disponering av overskuddsmasser). Fylkesutvalget vedtok den å sende forslag til planprogram på høring. Høringsfristen ble satt til den Fylkeskommunen ønsker særlig tilbakemelding på følgende: Forslaget til formål med den regionale planen hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av masseforvaltningen i Akershus? Forslaget til innhold og tematiske avgreninger i planen. Utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om? Forslaget til medvirkningsprosesser hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt? Planprogrammet er inndelt i 6 kapitler i tillegg til introduksjon og vedlegg. I det følgende gis noen innspill til det vi oppfatter som enkelte uklarheter i selve planprogrammet: Introduksjon, side 1 under definisjoner er angitt fyllinger/utfyllinger som midlertidig lagringssted for masser. Kommentar: Lørenskog kommune har den oppfatning at begrepet mellomlagring vil være et mer dekkende begrep enn fyllinger/utfyllinger, som oftest oppfattes som deponier. Pkt. 1.1, øverst side 3 Det er p.t. for dårlig kvalitet på utfyllingsplaner og tiltak der arealene.. Kommentar: I definisjonen er utfylling angitt som midlertidig lagringssted. I dette tilfellet er det vel heller permanent lagring det er tale om, dvs. deponi. TEKNISK Hasselveien 6, Postboks 304, 1471 Lørenskog. Telefon , Faks: , Org.nr.: (mva) postmottak@lorenskog.kommune.no,

2 Pkt. 1.1, side 3 siste strekpunkt under mineralnæringen For å oppnå opptil 50 % gjenbruk av masser krever næringen: 1. Tilgjengelig areal til mellomlagring. Kommentar: En antar at det i dette tilfellet menes mellomlagring slik Lørenskog kommune oppfatter begrepet. Dersom fylkeskommunen skulle følge definisjonen skulle de i stedet ha benyttet fyllinger/utfyllinger, noe vi i så fall mener blir feil. Pkt. 1.2, midt på side 4 Mange av utfyllingssakene er ikke i tråd med Kommentar: Utfylling er ikke definert på side 1 eller i vedlegg 6 side 31. Pkt. 1.3, Mål B side 5 Sikre arealer for massemottak og lovlig deponering og stimulere til. Kommentar: massemottak er ikke definert verken på side 6 eller side 30. Det er kanskje mellomlagring og deponering av masser en mener i denne målformuleringen? Pkt. 1.3, b) side 5 Tydelige retningslinjer for arealbruk i kommunene i Akershus, knyttet til massemottak av alle slag; mellomlagring/mellommottak/sortering av masser, deponering av forurensede masser og masseuttak. Kommentar: Mellommottak er for oss et ukjent begrep og bør i så fall inn i definisjonen. Vi er usikre på hva som menes med mellommottak. For øvrig mener vi at en i opplistingen etter forurensede masser føyer til andre reine masser slik at setningen blir: sortering av masser, deponering av forurensede masser, andre reine masser og masseuttak. Pkt. 2.4, midt på side 8 Det er et mål å unngå "bit for bit" regulering av massefyllinger, og en nærmest tilfeldig plassering av disse, slik det fungerer i dag. Kommentar: Hva menes med massefyllinger? Menes det deponi? Historikk og status i Lørenskog kommune Masseuttak Det finnes ingen forekomster av betydning i kommunen hva gjelder naturgrus, dvs. glasifluviale- eller fluviale avsetninger. Lørenskog ligger i sin helhet i det østnorske grunnfjellsområde og består av prekambriske omdannede bergarter. Masseuttaket Feiring Bruk AS er et av Østlandsområdets største pukkverk, og ligger plassert midt i tonalitten, som nærmeste nabo til Losbydalen, der feltet med tonalitt strekker seg gjennom Østmarka fra Langvannet nord i Lørenskog til Enebakk i sør. I Losbydalen finner vi hovedsakelig tonalitt, som er en yngre størkningsbergart dannet for mellom og millioner år siden. Tonalitten inneholder flere mørke mineraler, som pyroksen, amfibol og biotitt, enn de granittiske bergartene. Til forskjell fra gneisene er tonalitten mer massiv og spalter ikke så godt opp i tykke plater. Tonalitten er en mørk, hard og "tøff" bergart som ikke lett lar seg knuse, og den er derfor velegnet til pukk. Feiring Bruk produserer pukk, og det er også et asfaltverk i tilknytning til virksomheten. Området er ca. 835 daa stort og ligger i søndre del av Midtbygda. Virksomheten startet opp på Feiring i Grunnlaget for driften var bestemmelsene fra et overskjønn fra 1962 og festeavtaler mellom Feiring Bruk AS og grunneiere av gnr. 91, bnr. 13 og gnr. 93, bnr. 5 og 6. Driftsavtalen fra 1962 ga et mulig uttak på 2,2 mill. tonn pr. år. I tillegg kommer 20 % ubrukbare masser, som består av steinmel. Knusekapasiteten gjør at det er mulig å produsere 2 mill. tonn pr. år. Dagens knusekapasitet ligger på ca tonn pr. time for grovknuseren, og 600 tonn pr. time for finknuseren. Det foregår dessuten produksjon av betong og asfalt i tilknytning til masseuttaket. Det foreligger ingen reguleringsplan for masseuttaket. Masseuttaket har vært vist med noe ulik begrensning på kommuneplanene vedtatt i 1991, 1997, 2003 og i Kommunen, sammen med Feiring Bruk ble på begynnelsen av 1990-tallet enige om at professor i landskapsarkitektur ved Landbrukshøgskolen på Ås, Egil Gabrielsen, skulle komme med et TEKNISK 2 / 6

3 omforent forslag til hvordan bruddkanten mot Losbydalen, dvs. Marka, burde ligge. Det ble enighet om Gabrielsens opptrukne linje, den såkalte "Gabrielsenlinja", og dette forslaget ble deretter lagt som grunnlag for de påfølgende kommuneplaner. Lørenskog kommune varslet oppstart av reguleringsplan for Feiring Bruk den Forslag til reguleringsplan for Feiring Bruk ble 1. gangs behandlet i planutvalget den , og saken ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Etter at innkomne uttalelser ble vurdert, ble planforslaget endret så omfattende at det betinget et nytt offentlig ettersyn, dvs. en ny 1. gangs behandling. Dette skjedde i planutvalget den , sak nr. 43/03. Vedtaket lyder: "Lørenskog kommunes faste utvalg for plansaker vedtar i medhold av plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2 at forslag til reguleringsplan for Feiring Bruk, gnr. 91, bnr. 13 og gnr. 93, bnr. 5 og bnr. 6 m.fl., plan nr , som vist på plankart datert og med tilhørende reguleringsbestemmelser, blir lagt ut til offentlig ettersyn." Over lengre tid viste det seg at det ikke ble oppnådd enighet mellom Feiring Bruks ønske om regulering av masseuttaket og de ønsker kommunen hadde for samme område. Uoverensstemmelsene gjaldt bl.a. omfang av bruddet, tid for opphør av driften, så vel som etterbruken av området. Ulike syn på dette resulterte i at Feiring Bruk sendte inn sitt eget planforslag, , som også ble behandlet av planutvalget den , sak nr. 49/03. Vedtaket lyder: "Reguleringsplan , Feiring Bruk legges ut til offentlig ettersyn." Etter at de to ulike reguleringsplanforslagene ble lagt ut til offentlig ettersyn, har det vært lite framdrift i det videre reguleringsplanarbeidet. Noen endelig reguleringsplan for Feiring Bruk foreligger ennå ikke, dvs. mer enn 14 år etter at det første planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn. Feiring Bruks virksomhet i forhold til gjeldende kommuneplan skal ligge utenfor Marka. I realiteten er det i dag ikke fullt samsvar mellom markagrensa og steinbruddets faktiske grense. Noe av aktiviteten til Feiring Bruk er trukket inn i Marka uten at kommunen har gitt tillatelse til dette. Ny minerallov av krever at et uttaksområde er avklart etter plan- og bygningsloven. Det er Feiring Bruks ansvar å utarbeide en reguleringsplan for masseuttaket. Dette som grunnlag for at de skal få ny driftskonsesjon for virksomheten på Feiring fra utløpet av Lørenskog kommune har inngått en rammeavtale med Feiring Bruk AS for kjøp av pukk. I løpet av et år er det minimale mengder pukk som eventuelt må hentes utenfor kommunens grenser. Lørenskog kommune er opptatt av følgende problemstillinger i forbindelse med eksisterende drift av pukk- og asfaltverket ved Feiring Bruk: Avrenning til Losbyelva, spesielt for de fineste fraksjonene etter sprenging. I dag finnes det ingen dammer/våtmarksområde som gir mulighet for sedimentering før partikler i suspensjon når Losbyelva. Støvplager spesielt vinterstid i tørre perioder. Dette har i perioder vært et problem fra store ansamlinger av subbus som er lagret på området. TEKNISK 3 / 6

4 Støv i forbindelse med transportveiene til og fra masseuttaket og asfaltverket. Problemet oppstår i fuktige perioder hvor lastebiler drar med seg sedimenter og disse faller av langs veiene til og fra bruddet. Støvplagen kan oppstå når renholdet ikke følges opp i tørre perioder av året. Støy fra lastebiler i forbindelse med kjøring til og fra masseuttaket og asfaltverket. Støy fra steinknuseverket og fra opplasting i selve bruddet. Klager fra beboere på at tunge kjøretøyer, gjerne fullastet med pukk, overskrider hastighetsbegrensninger på det de oppfatter som lokalvei. Deponier Alle kjente deponier i Lørenskog ble kartlagt på begynnelsen av 90-tallet. Disse ligger i Miljødirektoratets database for grunnforurensning. Også et par deponier etter at den første registreringen ble foretatt, er lagt inn i databasen. Dette gjelder bl.a. støyvoller ved skytterbanene i Losby, som i et begrenset område bl.a. inneholder mindre forurensede masser (kreosot). De fleste deponiene inneholder dels avfall fra ulike industrivirksomheter, dels er de nedlagte avfallsdeponier, og dels er de deponier i jordbruksområdene. De sistnevnte deponiene ligger stort sett i tidligere ravinedaler. De fleste deponiene ligger i uregulerte områder, bortsett fra den største av disse den tidligere Nordli fyllplass, samt noen mindre deponier innenfor byggesonen. Såkalte "piratfyllinger" i landbruksområdene var et problem i kommunen fram til slutten av 1980-tallet. Det var også jordbruksdeponier som ble anlagt med fylkeslandbruksnemndas velsignelse, mens kommunens bygningsråd og formannskap gikk imot etablering. Det politiske miljø i Lørenskog følte seg til tider overkjørt av fylkespolitikere fram til dette tidspunkt. I ettertid har det vist seg at flere av disse jordbruksoppfyllingene har et dårlig jordsmonn, og gir dårlige avlinger. Lørenskog kommune har i mange år tatt vannprøver i bekker nedstrøms flere av deponiene og analysert disse for å følge vannkvalitetsutviklingen over tid. Under byggingen av Akershus universitetssykehus ble reine overskuddsmasser fra sykehusområdet deponert i nærliggende jordbrukslandskap på Bårli gård i Lørenskog. Landskapsarkitekter utformet en plan som resulterte i et nytt landskap med mange av de gamle landskapstrekkene i behold, samt omlegging av bekk, anlegg av nye dammer og anlegg av turvei og lysløype. Grundig planlegging og gjennomføring ga etter kommunens oppfatning som resultat nye jordbruksarealer, nye biotoper og et nytt rekreasjonsområde for den nærliggende befolkningen i tillegg til at anlegget løste et akutt samfunnsproblem. Lørenskog kommune forestår selv enkelte mindre anlegg, samt daglig drift gjennom teknisk sektor. Reine masser blir i dag deponert på Skjetten i Skedsmo kommune gjennom en avtale kommunen har med Feiring Bruk AS. Mindre reine masser fra overvannssluk o.l. blir fjernet av private firma og skal deponeres på mottak. Lørenskog kommune har imidlertid ingen eller liten oversikt over hvor private firma eller annen offentlig virksomhet som forestår anleggs- /byggearbeider sender sine overskuddsmasser ut av kommunen for deponering. Det finnes i dag ingen deponier i aktiv bruk i Lørenskog kommune. Når det gjelder behov for deponering av snø varierer dette selvfølgelig i forhold til hvor snørik vinteren er. Det meste av snøen langs veier og parkeringsplasser blir imidlertid freset inn i hager eller nærliggende områder til kjørearealer, mens snø som blir liggende i frisiktsoner, TEKNISK 4 / 6

5 f.eks. i veikryss, må kjøres bort til snødeponi. Kommunen har regulert et område for snødeponering, men dette er pr. i dag ikke tatt i bruk. Årsaken til dette er at det ikke er oppnådd enighet med grunneiere om overtakelse. Det er mulig at kommunen må ta skrittet om ekspropriasjon, noe som kan bli en langdryg affære. I dag deponeres snø fra kommunale veier og parkeringsplasser på et flattliggende areal nord for Rv 159 på Nordlimyra. Området er imidlertid ikke opparbeidet med rensedammer e.l. Lørenskog kommune har ingen eller liten oversikt over hvor private firma eller annen offentlig virksomhet som forestår snørydding deponerer snø. Håndtering av overskuddssnø burde etter vårt syn også blitt behandlet i den regionale planen. Mellomlagring Kommunen har selv regulert et areal for mellomlagring av masser innenfor reguleringsplanen "Elveparken" i Lørenskog grønne sentrum. Arealene er imidlertid ikke tilrettelagt, det er ikke anlagt rensedammer, og det gjenstår også grunnavståelse fra naboeiendommer eller avtaleinngåelse. Imidlertid er det kommunale arealet delvis tatt i bruk for mindre mengder som kommunen har behov for å mellomlagre. I tillegg til det kommunale arealet i "Elveparken" mottar også Feiring Bruk AS masser for mellomlagring innenfor sine arealer. Dette gjelder reine steinmasser så vel som asfalt til gjenbruk, freseasfalt, som seinere kjøres ut til nye kunder for gjenbruk. Det vises i denne forbindelse også til at Feiring Bruk AS under bygging av Romeriksporten mellomlagret store mengder utsprengt tunnelmasse, som seinere ble bearbeidet for videresalg eller for deponering. Lørenskog kommune sender også større mengder steinmasser til Feiring Bruk AS for mellomlagring. Lørenskog kommune har ingen eller liten oversikt over hvor private firma eller annen offentlig virksomhet som forestår anleggs-/byggearbeider sender sine overskuddsmasser ut av kommunen for mellomlagring. Avslutning Som en følge av bygge- og anleggstiltak har det i nyere tid vært et stort behov for så vel byggeråstoff i form av mineralske masser som for arealer til deponering og mellomlagring av overskuddsmasser et behov som forventes å øke i takt med den forventede befolkningsveksten i regionen. Økt etterspørsel etter denne type ressurser vil også føre til et økt press på arealene, bl.a. sett i sammenheng med jordvern, landskapsvern og ulike naturverdier. I denne forbindelse er Lørenskog kommune positiv til at det er igangsatt et arbeid i den hensikt å få vedtatt en regional plan for masseforvaltning. I dette arbeidet vil en kunne klargjøre nødvendige rammer og krav, og få retningslinjer/veiledning slik at en også får ivaretatt miljøverdier som jordvern, kulturlandskap, biologisk mangfold og forurensninger/klima. Som et resultat av en vedtatt regional plan for masseforvaltning, vil en forhåpentligvis kunne få en mer ensartet behandling av denne type problemstillinger i de ulike kommunene. Lørenskog kommune har som tidligere nevnt vært mottaker av overskuddsmasser fra byggeog anleggsvirksomhet i egen kommune, og ikke minst fra Oslo. Sammen med innføring av statlige tilskudd til bakkeplanering fra begynnelsen på 1960-tallet, samt at melketilskuddet ble fratatt Østlandsbonden på samme tid og driften mer ble lagt om fra grasproduksjon til kornproduksjon, har dette bidratt til å "flate ut" deler av jordbrukslandskapet ved at flere av de tidligere ravinene er fylt opp, planert ut og dermed har forsvunnet som markerte landskapstrekk. Som et mottrekk mot den utviklingen har Lørenskog kommune valgt å TEKNISK 5 / 6

6 regulere deler av jordbrukslandskapet i den hensikt å beskytte dette mot ytterligere uønskede inngrep. En framtidig regional plan for masseforvaltning vil etter vår oppfatning kunne bidra til å kanalisere overskuddsmassene bedre enn hva som til nå har vært tilfelle. I henhold til gjeldende plan- og bygningslov skal en regional plan for masseforvaltning konsekvensutredes. Forslaget til planprogram synes å ta med seg de fleste temaene som vil måtte inngå i en slik konsekvensutredning, samt hvilke utredninger som vil være nødvendig for å forbedre kunnskapsgrunnlaget for den regionale planen. Det omfatter også mål for planen. Forslaget til planprogram er relativt omfattende og synes å dekke flere relevante problemstillinger. Planprogrammet legger også opp til en relativt ambisiøs plan for medvirkning, slik at en best mulig sikrer eierskap til planen. Avgrensningen til kun å dekke Oslo og Akershus synes å være fornuftig, selv om det sikkert også vil være et behov for å vurdere dette for et større geografisk område. Konklusjon Lørenskog kommune stiller seg positiv til at det utarbeides en regional plan for masseforvaltning i Akershus og Oslo. De foreslåtte målene synes å være hensiktsmessige, men begrepsbruken bør kanskje gjennomgås, jf. kommunens innspill foran hva gjelder definisjoner. Håndtering av overskuddssnø burde etter vårt syn også blitt behandlet i den regionale planen. Lørenskog kommune savner en nærmere beskrivelse av problemstillinger knyttet til eksisterende masseuttak hva gjelder omfang (arealbehov også i framtida), opphør av eksisterende drift i forhold til nærliggende naboer (tidshorisont), samt etterbruk av arealer for masseuttak der driften skal opphøre (tilbakeføring til LNF-områder eller omdisponering til annen arealbruk). Utkast til planprogram synes å dekke de fleste relevante problemstillinger og vil kunne gi et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for den regionale planen. Lørenskog kommune er enig i at planen først og fremst bør omhandle Akershus og Oslo, men innser at den også kan omtale forhold i nabofylkene. Lørenskog kommune har ingen ytterligere merknader hva gjelder forslag til organisering av arbeidet og til medvirkningsprosessene det legges opp til. Med hilsen Erlend Eggum kommunalsjef teknisk sektor Bjørn Torp miljøvernsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Teknisk utvalg Her TEKNISK 6 / 6