Bill.merk. Har penger mangler folk Hvordan kan Norge møte økende behov for kompetanse i helse- og omsorgssektoren? NSHs Utdanningskonferanse 30. oktober 2008 Silje Aspholm Hole, analysesjef Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bekymringsfull trend 9,8 % av alle søkere til videregående opplæring velger grunnkurs/vg1 i helse- og sosialfag nedgang siden 2004. 6 % av opptak til høyere utdanning i 2006 var til vernepleier, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut. Nedgang på 4 % av søkere til høyere utdanning helse- og sosialfag (vernepleier, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut) siden 2002.
Helsetjenesten spiser arbeidskraft 400000 350000 300000 250000 200000 150000 Antall årsverk i helse og sosiale tjenester HELSEMOD (SSB): 2004: ca 230.000 årsverk 2025: ca 350.000 årsverk, estimert tilbud 2025: ca 390.000 årsverk, estimert etterspørsel 100000 50000 0 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 2023 44 % av den nye arbeidsstokken som kommer på arbeidsmarkedet mot 2025 må inn i helse- og sosialtjenesten!? Kilde: SSB/Spekter. Årsverk i spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Fremskrivning er basert på gjennomsnittlig økning siste 10 år.
Konklusjon: Ikke bærekraftig å rekruttere og drive som i dag
Hva gjør vi med dette? Har vi annerledes ressursbruk (penger & personell) enn andre land? Har vi annerledes profesjonssammensetning enn andre land? Får andre land mer pasientbehandling ut av tilgjengelig arbeidskraft? Deloitte undersøkte: Somatiske sykehus Norge, Danmark, Finland, Tyskland, Skottland Spekters egen kunnskapsjakt
God dekning av helsepersonell Totalt antall ansatte per 100.000 innbyggere, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (inkl.psykiatri), 2005 6 000 5 588 Norge 2005 5 000 4 681 Finland 2004 Tyskland 2005 4 000 3 000 3 120 3 420 Storbritannia 2005 2 000 1 000 0 Antall helseansatte NOR, FIN per (2004), 100.000 TYS, innbyggere UK Tallene må tolkes med noe forbehold siden definisjonen på hva som inkluderes i helsesektoren varierer noe mellom landene. Data for Danmark er ikke inkludert siden en stor del av helsetjenestene utføres i sosialsektoren og dette reflekteres ikke i OECD-statistikken. Som fremhevet i avsnitt 2.3.2 er det antall ansatte som presenteres, ikke antall årsverk. Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, Oktober 07
Norge i øvre sjikt i årsverk Antall årsverk totalt ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 1600 1417 1407 Norge Danmark Finland Tyskland 1200 1 195 885 800 400 0 NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes
Norge i øvre sjikt i legeårsverk Årsverk leger ved somatiske sykehus, per 100.000 innbyggere, 2006 Norge Danmark Finland 200 150 182 188 128 145 165 Tyskland Skottland 100 50 0 2006 NOR, DK (2004), TYS, FIN, SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis, ISD Scotland og Stakes
Norge i øvre sjikt i sykepleierårsverk 600 500 400 Årsverk sykepleiere og jordmødre ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 547 520 443 369 523 Norge Danmark Finland Tyskland Skottland 300 200 100 0 2006 NOR, DK (2004), TYS, FIN, SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis, NHS, ISD Scotland og Stakes
Norge i nedre sjikt - hjelpepleiere Årsverk assisterende pleiere og barnepleiere ved somatiske sykehus per 100.000 innbyggere, 2006 160 140 151 138 Norge Danmark Finland Tyskland 120 100 103 80 60 40 20 28 0 NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes
Norge i nedre sjikt - utskrivninger per 1.000 innbygger Antall utskrevne pasienter ved somatiske sykehus per 1.000 innbyggere, 2006 250 200 179 202 228 190 170 Norge 2006 150 Danmark 2004 Finland 2006 100 Tyskland 2006 Skottland 2006 50 0 NOR, DK (2004), FIN,TYS, 1 SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, NHS, Destatis og Stakes
Norge i nedre sjikt - poliklinikk og dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger per 1.000 innbyggere, 2006 1 200 1 000 1 073 882 888 800 600 400 Norge 2006 Finland 2006 Skottland 2006 200 - NOR, FIN, 1 SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: Deloitte-analyse 2008 Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis; ISD Skottland
Norge i nedre sjikt - pasientbehandling per lege/år Antall utskrivninger per lege, 2006 Norge 2006 Danmark 2004 200 177 Finland 2006 Tyskland 2006 150 131 Skottland 2006 100 99 107 104 50 0 NOR, Utskrevne DK (2004), pasienter FIN, TYS, pr lege SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, NHS, Destatis og Stakes
Norge i nedre sjikt - Pasientbehandling per sykepleier/år Antall utskrivninger per pleier, 2006 (inkl. sykepleiere, jordmødre, assisterende pleiere og barnepleiere) 80 Norge 2006 Danmark 2004 Finland 2006 Tyskland 2006 60 39 48 40 20 28 30 0 1 NOR, DK (2004), FIN, TYS Antall pleieårsverk inkluderer sykepleiere, jordmødre, assisterende pleiere og barnepleiere. NB: Tyskland: Andel spesialspl. er estimert ut i fra samlekategorier. Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes
Mindre tid til pasienter Legeforeningens forskningsinstitutt: Legenes tid til direkte pasientkontakt er redusert fra ca 60 % til ca 54 % siste ti år Studie utført av sykepleierstudenter ved Høgskolen i Oslo: 35 % av sykepleieres arbeidsdag brukes til direkte pasientkontakt Kilde: Aftenposten 8. feb 2008: Bare halve tiden til pasientene og Sykepleien nr 1/2006: Hvor mye tid får pasientene?
Andre studier samme mønster Comparing hospital cost efficiency between Norway and Finland. Miika Linna, Unto Hakkinen, Jon Magnussen. Health Policy 77 (2006) 268-278. Sykehusproduktivitet etter statlig overtakelse. En komparativ nordisk analyse. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo; Skriftserie:1. http://www.hero.uio.no/publicat/2007/hero2007_1.pdf En nordisk studie om sammenligninger av nordiske sykehus publiseres i 2008. Studiene viser: Kostnadseffektivitet gjennom økonomiske data (totaløkonomi/drg/personal) Norske sykehus lavere kostnadseffektivitet enn finske
Observasjoner fra Finland Høy produktivitet pga begrensede ressurser. Mer overtid og de prioriterer pasientrettet arbeid foran faglig fordypning i arbeidstiden. Mer strømlinjeformede prosesser og rutiner. Bedre støttefunksjoner for leger. Øke produktiviteten fremover: Jobbe smartere
Norge: Mye å lære av hverandre 100 % forskjell i pasientbehandling per legeårsverk fra mellom norske helseforetak De beste foretakene tåler sammenligning med internasjonale forhold Kilde: NPR og Spekter
500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Gjennomsnittlig aktivitet pr legeårsverk 2006 - Regionsykehus 475 241 Reg 2 Reg 4 Reg 1 Reg 5 Reg 3 Innleggelser 2006/lege Poliklinikk 2006/lege 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Gjennomsnittlig aktivitet pr legeårsverk 2006 - Sentralsykehus 433 Sentral 1 Sentral 13 Sentral 10 Sentral 6 Sentral 7 Sentral 3 Sentral 12 Sentral 11 Sentral 5 Sentral 8 Sentral 9 Sentral 4 Sentral 2 832 Innleggelser 2006/lege Poliklinikk 2006/lege
Spekters innspill til debatt Vi har mye personell: Mer pasientbehandling for arbeidskraften. Realisme ift hva arbeidsmarkedet kan levere: Anerkjenne, anvende og utvikle tilgjengelig kompetanse.
Hvordan forbereder andre seg på fremtiden?
Noen forbereder seg på en ny tid The Independent, 2004
Storbritannia: Workforce redesign NHS: Strategi for endringer i profesjonenes rolle siden år 2000. Drivkrefter: Desentralisert helsetilbud. Fra biggest is best til small can work EUs arbeidstidsdirektiv NHS Modernisation Agency: Tilrettelegger for innovasjon Changing Workforce Programme (CWP) pilotprosjekter for redesign av roller pågår Kilde: Department of Health
Storbritannia: Legeutdanningen under endring Startet i år 2000 med programmet Modernising Medical Career Myndighetene ønsker å utfordre utviklingen mot at leger blir stadig mer spesialiserte Belønne generalistkompetanse for sykehusleger og utvikle General Practitioners with Special Interests (GPwSI) Kilde: Department of Health, MMC
Storbritannia: Satser på sykepleierne Wanless-rapporten, 2002: 20 % av legearbeid kan overlates til sykepleiere Utvidet rolle for sykepleiere, noen eksempler: Advanced nurse practitioners: I allmennpraksis kan de stille diagnoser, behandle og utskrive resepter Operasjonssykepleiere utfører mindre kirurgiske inngrep som gjerning av cyster, føflekker og fettknuter. Spesialsykepleiere innen ortopedi utfører mindre kirurgiske inngrep. D. Wanless: Securing our Future Health: Taking a Long-Term View, Final Report, April 2002 Department of Health: Keeping the NHS Local A New Direction of Travel, February 2003 Department of Health: The Configuring Hospitals: Evidence File: Part One, July 2004 Department of Health: The Configuring Hospitals: Evidence File: Part Two, July 2004
Danmark Knapphet på arbeidskraft møtes med jobbglidning Endret oppgavefordeling ikke nødløsninger eller trussel mot enkelte grupper: Det som er en rutineoppgave for en profesjon kan være spennende utfordring for en annen
Sykepleierforbundet i Danmark Vil utvikle sykepleieprofesjonen i retning av å motvirke legemangel I dag er mange sygeplejersker henvist til at søge væk fra patienterne, hvis de vil gøre karriere, f.eks som ledere, forskere eller innen undervisere Dansk Sygeplejeråd Arbeidsdelingen mellom helsefaglige grupper i kraftig endring: Legesekretærer, ernæringsfysiologer, farmasøyter og sosial- og helseassistenter overtar sykepleieroppgaver Dansk sygeplejeråd: Det er en god udvikling. Og det er en helt naturlig udvikling, for det er en forudsætning for, at de knappe medarbejderresourcer anvendes bedst muligt. Dansk Sygeplejeråd: Kliniske ekspertsygeplejersker bedre sundhedstilbud til kronisk syge, juni 2007
Hva skiller Danmark fra Norge? Mer pragmatisk. Anerkjennelse av realkompetanse framfor ensidig fokus på formalkompetanse Sterkere involvering fra sykehusene selv hva angår å definere kompetansebehov og i gjennomføring av kvalifisering av arbeidsstyrken Dansk Sygeplejeråd: Kliniske ekspertsygeplejersker bedre sundhedstilbud til kronisk syge, juni 2007