Helsepersonell for fremtiden? Får vi det helsepersonell vi trenger for morgendagens samfunn?

Transkript

1 Helsepersonell for fremtiden? Får vi det helsepersonell vi trenger for morgendagens samfunn? Otto Christian Rø avdelingsdirektør Avdeling personell og utdanning Norsk helsetjenesteforening

2 Fire tilnærminger Nok helsepersonell Rett kvalifisert helsepersonell Nye forutsetninger Nye løsninger Norsk helsetjenesteforening

3 Nok helsepersonell Historiske tall SSB sine beregningsmodeller MODAG (makroøkonomisk modell) MOZART(mikrosimuleringsmodell) MAKKO (modell for offentlig tjenestesektor) HELSEMOD (modell for helse- og sosialpersonell) Fordeling av helsepersonell Norsk helsetjenesteforening

4 Arbeidskraftreserven arbeidsledige Tall i tusen Menn Kvinner Totalt Kilde: SSB Norsk helsetjenesteforening

5 Andel uføre i yrkesaktiv alder,18-67 år 11,0 % 10,5 % 10,0 % 9,5 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % % av yrkeasktiv befolkning på uførepensjon Kilde: SSB Norsk helsetjenesteforening

6 Norge har økt helseutgiftene svært kraftig Ref: OECD Health Data Norge Finland UK Norge har økt totale utgifter til helse pr innbygger meget sterkt fra 1960 til 2006, langt sterkere enn andre land Norge er nr 2 på verdenstoppen og bruker 4502 US$ pr innbygger til helseformål (2006) 0 USA Norge Sveits Luxemburg Norsk helsetjenesteforening

7 Vekst (%) i BNP og årsverk helse- og sosialpersonell Helse og sosial BNP Norsk helsetjenesteforening

8 Nesten autorisasjoner og lisenser Ref: SAFH Årsrapport Norske Nordiske EØS Utenfor EØS 1290 lisenser og autorisasjoner gitt til personer utdannet utenfor EØS-området i 2007, vel 5% av totalt antall De tre største gruppene ved autorisasjon 2007: Sykepleiere 5838 Hjelpepleiere 4388 Leger 1493 Autorisasjoner Lisenser Norsk helsetjenesteforening

9 Helsepersonell med og uten HS-utdanning Ref SSB-Helsemod Rapport 38/2005 (kvartal 4, 2004) Utenfor helsesektoren Annet personell Forebyggende helsearbeid Tannhelse Almenlege og fysioterapi Pleie- og omsorg Psykisk helsevern Somatiske institusjoner Herav med HS-utdanning Totalt årsverk Norsk helsetjenesteforening

10 Pleie og omsorg og sykehus, vekst i årsverk Vekst i årsverk i kommunal pleie- og omsorg og i spesialisthelsetjenesten Årsverk i pleie- og omsorg Årsverk i spesialisthelsetjenesten Norsk helsetjenesteforening

11 Sykehusene tiltrekker seg flest leger I kommunene I sykehus Selv med sterk statlig styring (lovbasert legefordelingssystem fra 1999) har veksten i antall legestillinger vært høyere i spesialisthelsetjenesten enn i kommunene Andelen legestillinger i psykiatri har økt ift. i somatikken under Opptrappingsplanen Norsk helsetjenesteforening

12 Sterk vekst innen høyere utdanning Bare videregående Minst 3 år videre utdanning Bachelornivå Masternivå : 40% av arbeidsstyrken med UH-utdanning,10% på masternivå Utdanning på bachelornivå vil øke 50% og på masternivå 60% fra 2004 til 2025 I offentlig sektor: 16% bare videregående utdanning, 42% UH-utdanning Norsk helsetjenesteforening

13 Helsemod for få bioingeniører Barnepleier Bioingeniør Radiograf Norsk helsetjenesteforening

14 Helsemod - for få sykepleiere og helsesøstere Sykepleier Vernepleier Helsesøster Jordmor Norsk helsetjenesteforening

15 Helsemod for få fysioterapeuter Ergoterapeut Fysioterapeut Norsk helsetjenesteforening

16 Helsemod for få tannleger og leger Farmasøyt Lege Psykolog Tannlege Norsk helsetjenesteforening

17 Rett kvalifisert helsepersonell Ufaglærte Et overgangsfenomen? Knapt 30% i kommunal PO tjeneste, men fallende, Autorisert helsepersonell 29 grupper, ca lisenser og autorisasjoner i 2007 Press fra sosialfeltet og alternativ behandlingsgruppene Videreutdanning og spesialisering Konflikt mellom dybde og bredde Skolebasert eller praksisbasert Større bredde i kompetansen (St. prp. nr ) Ny relevant kunnskap, ferdighet og erfaring Kunnskapsoppsummering K-senteret (klar mars 2009) Norsk helsetjenesteforening

18 Nye forutsetninger Økonomisk vekst Fra sterk til moderat vekst Endringer i lovverk Fra profesjon til funksjon Fra mulighet til rettighet Sterkere brukerstyring Fra pasient til kunde Evidensbasert helsetjeneste Nye vitenskapelige evidenskrav Alternative metoder Teknologiske endringer Nye muligheter, kostnads- og personalintensivt Globalisert helsetjeneste Helseturisme Migrasjon e-helse Norsk helsetjenesteforening

19 Lavere vekst i OECD-landene Ref: OECD Health Data 2008 Helsetjenestens andel av BNP økte fra 6,6 til 8,9% fra 1980 til 2006 Økningen var 6,2% pr år i snitt Økningen falt til 3,2% pr år, ikke så lav siden 1997 Norge bruker 8,7% av BNP på helse (2006) Sverige og Danmark litt over, Finland litt under 15 av 27 OECD-land bruker høyere andel enn Norge Norge er nr 2 etter USA i totalt forbruk til helsetjenester pr. innbygger, foran Sveits og Luxemburg Norsk helsetjenesteforening

20 Nye løsninger Økt utdanningskapasitet Utnytte arbeidskraftreserven Effektivisering Det sivile samfunn Nye oppgavefordeling task shifting Innvandring Norsk helsetjenesteforening

21 6% redusert søkertall til helse- og sosial Ergoterapeut Fysioterapeut Lege Tannlege Sykepleier Farmasøyt Sosionom Helse-sosial vg Norsk helsetjenesteforening

22 Nye løsninger Økt utdanningskapasitet Utnytte arbeidskraftreserven Effektivisering Det sivile samfunn Nye oppgavefordeling task shifting Innvandring Norsk helsetjenesteforening

23 Redusere undersysselsetting i helsetjenesten Ref: SSB Arbeidskraftundersøkelsen 2007 og flere Utgangspunkt: I Norge har gjennomsnittig årlig arbeidstid falt de siste 50 årene, Norge har nest lavest gjennomsnittlig arbeidstid av alle OECD-land Høy sysselsettingsgrad, særlig med høy kvinneandel 90% av personell i helsetjenesten er kvinner 43% av kvinnene og 13% av mennene arbeider deltid Ca 29% av deltidsansatte ønsker lengre arbeidstid Gjennomsnittlig arbeidstid pr uke: Leger 44 t, sykepleiere 31 t og hj pl/omsorgsarbeidere 27 t. Hjelpepleiere (66% deltid) og omsorgsarbeidere har avtale om 26,9 t pr uke, ønsker seg 1,7 t mer pr uke, men arbeider 1,5 t mer pr uke enn avtalt arbeidstid altså 0,2 t/uke i arbeidskraftreserve i denne gruppen. 11% undersysselsatte, men 2% ønsker kortere arb.tid. KONKLUSJON: Ikke svært mye å hente Norsk helsetjenesteforening

24 Nye løsninger Økt utdanningskapasitet Utnytte arbeidskraftreserven Effektivisering Det sivile samfunn Nye oppgavefordeling task shifting Innvandring Norsk helsetjenesteforening

25 Eksemplet: somatisk sykehus Norge/Finland ilde: Spekter / Deloitte 2008 Rammefinansiert: ca 2/3 fra kommunen ca 1/3 fra staten 5% egenandeler Leger/ innb Utskrivninger/legeårsverk Norge Finland Norge har 79% flere ansatte i helsesektoren pr innbyggere enn Finland Relativt flere hjelpepleiere og barnepleiere i somatisk sykehus Ca 1/3 så mange sykepleiere i administrative stillinger (ca 4 mot 12%) Bedre plan for daglig drift Norsk helsetjenesteforening

26 Nye løsninger Økt utdanningskapasitet Utnytte arbeidskraftreserven Effektivisering Det sivile samfunn Nye oppgavefordeling task shifting Innvandring Norsk helsetjenesteforening

27 Reservene utenfor det profesjonelle Ref: SSB. Nielsen VB, 2008 SSB har beregnet at den ubetalte omsorgen utgjør ca årsverk, ca 40% av samlet personellinnsats i omsorgssektoren Hvis familieomsorgen fortsetter å falle, vil 1% reduksjon pr år medføre et behov for 300% økning av helse- og omsorgspersonell i 2060 ift 2004 KONKLUSJON: To strategier: Kvalifisere de ufaglærte Legge forholdene til rette for fortsatt familieomsorg og innsats fra den tredje sektor Norsk helsetjenesteforening

28 Nye løsninger Økt utdanningskapasitet Utnytte arbeidskraftreserven Effektivisering Det sivile samfunn Nye oppgavefordeling task shifting Innvandring Norsk helsetjenesteforening

29 Omfordele arbeidsoppgaver, større fleksibilitet Diskusjonene i etterkant av Bernt-utvalgets NOU og arbeidet med en felles lov for helse og sosialtjenesten i kommunene Skal det være tjenestene som skal beskrives som lovpålagte Ellers skal det være bestemte fagprofesjoner som er lovpålagte Europeiske land aktive: Eksempel UK: Task shifting (National Health Service, UK) Changing Workforce Programme redesign av HS-sektor WHO: Addis Abeba Declaration 2008: Task shifting Norsk helsetjenesteforening

30 Nye løsninger Økt utdanningskapasitet Utnytte arbeidskraftreserven Effektivisering Det sivile samfunn Nye oppgavefordeling task shifting Innvandring Norsk helsetjenesteforening

31 Migrasjon Arbeidsinnvandringen til Norge økte betydelig etter utvidelsen til EU27 i 2004 NAV behandlet søknader om arbeidstillatelser i 2007 for personer fra de nye EU-landene 29% av alle lisenser og autorisasjoner til helsepersonell i 2007 ble gitt til personer med utdanning utenfor Norge Norges bidrag til en etisk rekruttering av helsepersonell, WHOs arbeid med Code of Conduct EU-forhold: EF-domstolen har i 1998 fastslått at helsepersonell omfattes av fri flyt av tjenester Selv om EFs Tjenestedirektiv ikke vil omfatte helsetjenester (2006 beslutning), arbeides det med et eget Rammedirektiv på helseområdet forankret i Folkehelseartikkel nr Norsk helsetjenesteforening

32 I afro-asiatisk og latinamerikansk disfavør Antall helsearbeidere pr 1000 innbyggere Norsk helsetjenesteforening

33 Ressursfordelingen inn mot neste krig Helsefremmende Forebyggende Kommunalt nivå Sykehus 2008: ca 200 milliarder hvorav > 85 milliarder til sykehus 2025: Hvor mange milliarder omfordelt til helsefremmende og forebyggende? Norsk helsetjenesteforening

34 Forbyggende, primær- og spesialisthelsetjeneste, fordeling av årsverk helsepersonell 2004 Forebyggende Almenlege og fysioterapi Pleie og omsorg Somatikk og psykisk helsevern Norsk helsetjenesteforening

35 fra sykkel til bil Beijing anno 2008: med 14 millioner innbyggere og 3,3 millioner privatbiler med sykkelstien utenfor Den Himmelske Freds plass nesten tom og gatene fulle av privatbiler i et land med 1,4 milliarder mennesker Norsk helsetjenesteforening

36 Det mest sikre er usikkerheten om fremtiden Ivar Aasen: Du finn det ikkje før du kjem der det er du finn svaret en aftenstund i 2060 under duften av en helnorsk rose Norsk helsetjenesteforening