Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale

Transkript

1 Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale

2

3

4

5 Drivkrefter i etterspørselsveksten perspektiv 2050 Eldre-bølge andel i yrkesaktiv alder år faller med 10 % 1/3 vil være et eldre menneske 65 år+ aldersgruppen 80 år+ vil nesten tredobles gamle blir krevende kunder innen helse- og omsorg Alene-Norge bare 1 av 25 bor sammen med neste generasjon ref: EU kommisjonen / American Assosiation of Retired Persons 2006 Yngre-eksplosjon de yngre en økende gruppe, doblet antall i kommunal omsorgssektor (Romøren TI, NFR) Gruppen <67år bruker 4 ganger så mye ressurser pr person som gruppen 67+ (Ref: Ressurssenter for omsorgstjenester) ole christian røe

6

7 bedre samhandling tydeligere arbeidsfordeling mellom profesjoner

8

9 Scenarier for psykologer i kommunene

10 St.prp.nr.1 ( ): Kommuner må framover bygge opp tilbud innen utredning, behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Flere psykologer må inngå i det tverrfaglige arbeidet. Det skrives videre: Det er behov for økt kapasitet når det gjelder utredning og behandling i kommunene. St.prp.nr.1 ( ) sier også at det bør utredes ordninger som bidrar til å rekruttere psykologer til kommunene, både når det gjelder tjenester for voksne og for barn/unge.

11 Problemstillinger som reises: Hva psykologens rolle er og bør være innenfor det psykiske helsearbeidet Skal psykologer i kommunene utgjøre et lavterskeltilbud eller ikke behov for avklaring av hva et lavterskeltilbud i kommunene innbefatter Hvor i det kommunale tiltaksapparatet skal psykologene være Hva kan håndteres i kommunehelsetjenesten uten å viderehenvise til spesialisthelsetjenesten

12 Plassering av psykolog Psykologarbeid i stab hos helsesjefen (ikke klinikk)

13 4.3.2 Psykologarbeid innenfor psykisk helsetjenesten (inkluderer klinikk)

14 4.4.1 Psykologarbeid i stab hos helsesjefen (Voksne og eldre) Ikke klinikk

15 4.4.2 Psykologarbeid innenfor psykisk helsetjenesten (Voksne og eldre) direkte klientarbeid/ behandling

16 4.4.3 Samlokalisering av psykologer og fastleger (behandling, klientarbeid)

17 I halvparten av modellene som lanseres har Sammenblanding psykologen en rolle som ikke inkluderer utredning og av psykolog og behandling psykologikompetanse?

18 Hvilket helsepersonell med psykologikompetanse utdanner vi? Psykologer BA i psykologi MA i arbeids og organisasjonspsykologi MA i helsefremmende arbeid

19 Utdanningsstrukturen ved universitetene endres: Bologna og Kvalitetsreformen Normalutdanning: 3 år BA (kompetansegivende utgangs-grad 2-årig MA Unntak: Medisin Veterinærmedisin Psykologi

20 Bakgrunnen for dispansen som ble gitt til psykologi, medisin og veterinærmedisin mht utdanningens lengde St.meld. nr. 11 ( ) Kvalitetsreformen:Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

21 I meldingen omtales de utdanningene som høringsinstansene har opplyst vil bli problematisk å innlemme i hovedmodellen i den nye gradsstrukturen. Begrepet integrert studium benyttes som betegnelse på studier som ikke er oppdelt i lavere og høyere grad. Dispensasjonen er begrunnet Ved vurdering av omfanget av utdanningene har departementet lagt til grunn at flest mulig av studiene skal inngå i hovedmodellen, med i kliniske oppgaver maksimalt fem år for høyere grad. Departementet finner at det er nødvendig å gjøre unntak for de kliniske studiene som i dag er lengre enn fem år. Slike studier krever både omfattende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i diagnostisering og behandling. Av hensyn til pasient-/klientbehandlingen må slike utdanninger holde et så høyt faglig nivå at uteksaminerte kandidater har høy funksjonsdyktighet. For to av disse utdanningene er det dessuten satt en minimumsgrense for omfanget i EU-direktiver om yrkesutøvelse. Studier som har et større omfang enn fem år, skal beholde nåværende gradsbetegnelse.

22 Psykologisk yrkesutøvelse omfatter et så vidt spektrum av arbeidsoppgaver viss grad av spesialisering i utdanningen Spesialiseringen skal ikke gi uheldige begrensninger i bredde. Psykologstudiet må legges opp som en teoretisk og praktiskskolering der psykologens allmennpraktiserende funksjoner står mer sentralt enn spesialisering for begrensede problemtyper og arbeidsområde Fagetikk en del av undervisningen

23 Samfunnsoppdraget for psykologen Utdanne personer som har kompetanse til å fylle de oppgaver som reguleres av helselovgiving, og som kan gis autorisasjon som psykolog Helsepresonell-loven av 2. juli 1999 fastlegger sentrale rettigheter og plikter for psykologer Loven innebærer at universitetene forplikter seg, på grunnlag av formulerte minstekrav til grunnutdanningen, til å utvikle studieplaner og evalueringsformer som reelt sikrer at det utdannes personer som kan gis autorisasjon som psykolog. KLINIKK - Utredning - Behandling Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientenes sikkerhet og bidra til kvalitet på helsetjenesten på en slik måte at befolkningen har tillit til helsevenset, se helsepersonell-loven 4. (forsvarlighet) Standardene for psykologutdanning er retningsgivende for krav som må oppfylles for å få autorisasjon

24 Standarder for norsk psykologutdanning regulerer utdanningene Hvem som gjennom autorisasjon og utøve den type virksomhet som er regulert av Helsepersonell-loven ( 74) Studieplaner for cand.psychol-graden (vitenskapelighet, bredde, praksis) Tittel Cand.psychol Lengde på studie (6 år) Fastsetting av ressurser (ratio lærer:student; ressurser, krav til stillinger, lokaler mv) Hvilke læresteder som har rett til å gi utdanningen UFDs fastsetting av antall plasser og økonomiske satser for profesjonsstudiene Regulerer autorisasjon av utenlandske utdanninger Hvem som har rett til å bli Psykolog-spesialist Og kan gis delegert myndighet til tvangsvedtak Lederstillinger I helsevesenet

25 leder tvangsvedtak stillingstyper Helsepersonell-loven Rettigheter til spesialisering ressurser Autorisasjon som psykolog Regulerer autorisasjon av utenlandske utdanninger tittel Integrert studieløp (dispans fra BA/MA) 6-årig utdanning Nasjonale standarder Rettighet for et lærested til å gi utdanningen UFD fastsetter antall plasser og satser EuroPsy

26 Vi utdanner Cand.psychol som Mens tidligere studieplaner var Er altomfavnende en helsefaglig utdanning tydeliggjør Kan fylle samfunnsoppdraget regulert av den nye en klinisk helselovgiving (Helsepersonell) fundert profil Hviler på Standardene for norsk psykologutdanning i bredde Er tematisk bred og normalutvikling Er fundert på scientist practitioner-modellen Forholder seg til EuroPsy Gir like godt grunnlag for arbeid i primærhelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten

27 Dialog med Spesialisthelsetjenesten Innhold i grunnutdanningen Samarbeid om Praksis Spesialisering Dobbelkompetanse er klar for tilsvarende Forskningsstrategier dialoger med Delte stillinger kommunehelsetjenesten

28 Litt om debatten om primær- vs. spesialisthelsetjeneste Organisering av helsetjenestene er politisk fundert Det er mangel på allmenn-praktiserende psykologer i førstelinjen Utdanningsinstitusjonenene skal- og kan (i alle fall Bergen), levere psykologer til første så vel som andrelinjetjenste

29 Norsk utdanning Psykolog EuroPsy BA og MA-tilbud Helsepersonell -loven Standarder 6-åring Integrert Klinisk løp Anvendte Disipliner Praksis Integrert Basale praksis praksis praksis MA Clin/ MA i arb Og org MA i Educ Psych/ Health promotion BA i arb og org BA i Generell Årsstudiet Årsstudiet Disipliner Årsstudiet praksis Org/ Edu/ Other BA prakis

30 Norsk utdanning Psykolog Helsepersonell -loven Standarder EuroPsy BA og MA-tilbud Regulert av lærestedene På tide å sette grenser for 6-åring Integrert hva som skal inn i Klinisk løp cand.psychol Anvendte praksis praksis praksis praksis praksis Disipliner MA Org/ utdanningen (Helsepersonell) MA i Educ Edu/ Other MA i Org Psych/ Health plass for Praksis og rydde promotion Integrert masterutdanninger med psykologibasale BA kompetanse Disipliner Opptak fra videregående BA

31 Oppsummering EuroPsy Organizational and Educational vil IKKE gi godkjenning som psykolog i Norge MA-utdanninger i Organisasjonspsykologi og Pedagogisk psykologi (Educational) vil kunne godkjennes i hht til EuroPsy. Lærestedene har fått delegert myndighet til å opprette denne type utdanningsløp. Norsk Cand Psychol vil kunne godkjennes for EuroPsy Clinical Cand.Psychol fokuseres noe mer mot klinisk/ helsepsykologi Det bygges opp MA i Organizatonal og Educational i Norge

32 Titler Cand.psychol = Klinisk psykolog MA i arbeids og organisasjon= Organisasjonspsykolog MA i pedagogisk psykologi= Pedagogisk psykolog Betegnelsen i standarden må endres Autorisasjonsreglene må justeres Konsekvens: Ryddige forhold i forhold til EuroPsy Ryddige forhold mht yrkesoller, konkurranse, samfunnets bestilling på helsesiden Spesialistbetegnelsen er en nivå betegnelse NPF tre divisjoner? (kanskje 4?)

33 Etter- og videreutdanning - SPESIALISERING Utdanningsinstitusjonene bør gi tilbud om etterutdanning med sikte på å vedlikeholde og oppdatere kunnskapen hos ferdige kandidater. MA med psykologikompetanse bør gis tilgang på de relevante spesialieringene

34 Nok helsepersonell Etterspørselsfaktorer Demografi (dobling av 67år+ neste 40 år) Epidemiologi (forfriskningsbølge?) Rettighetsbestemmelser (særlig spesialisthelsetjenesten) Forventningsutvikling (høyere enn vi kan bære) Tilbudsfaktorer Økonomisk bæreevne - (Helsemod 1,5% vekst BNP/år) Utdanningskapasitet - (betydelig vekst i helse-sosial) Sysselsettingsgrad - (Arbeidsledighet 1,6%) Migrasjon (2700 førstegangs arbeidstillatelse i 2007, jf. St meld nr 18 ( ) Arbeidsinnvandring) Otto Christian Røe