KVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge

Transkript

1 KVALITET I PRAKSIS

2 I PRAKSIS. I praksisstudier I virkeligheten -Tre «bilder» -En fortelling -Noen påstander

3 NILS A. RETTERSTØL Nils Retterstøl var en av Norges betydeligste psykiatere. Som behandlende lege, sykehusadministrator, forsker, universitetslærer og forfatter har han satt dype spor etter seg og i avgjørende grad vært med på å prege tenkningen og utviklingen i norsk psykiatri siden midten av 1960-årene

4 KVALITET Av latin; hvordan, hva slags (ifølge Store norske leksikon) Tings måte å være på, beskaffenhet egenskaper standard klangart

5

6

7 Hvem definerer kvalitet? NOKUT Debattantene (hvem er de?) «Vi som leser avisa»

8 NOKUT OM UTDANNINGSKVALITET Virkemidlene for å styrke kvalitet i utdanning, både de økonomiske og andre, er svake sammenliknet med innsatsen for å styrke kvalitet i forskning. Tilsvarende har det vært langt lavere politisk oppmerksomhet om utdanningskvalitet enn forskningskvalitet de siste ti årene.

9 OG: Det skorter på koordinering og klare mønstre for arbeidsdeling og samarbeid mellom ulike nasjonale forvaltningsorganer som arbeider med utdanningskvalitet

10 GAPET

11 Samspill en utfordring på alle nivå? HOD KD PRAKSISFELT (HELSETJENSTEN) UTDANNING (HØGSKOLE /UNIVERSITET) Studiekoordinator/nestleder, Institutt for sykepleievitenskap,

12 Delegerte dilemmaer Et nedarvet skisma (arvesynden)? Innsikt uten handling?

13 Hvem definerer kvalitet? NOKUT Debattantene (hvem er de?) «Vi som leser avisa»

14 KVALITET i praksis Overordnede føringer «ROMMET MELLOM» Undervisning og veiledning på læringsarenaene Gjennomføring /drift av studieprogram OVERSETTELSESARBEIDET REALISERINGEN ERFARINGENE

15 Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 9 9 Vitenskapsteori og forskningsmetode 9 Etikk 6 SYKEPLEIENS FAGLIGE OG VITENSKAPELIGE GRUNNLAG 33 studiepoeng Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist og kommunehelsetjenesten SYKEPLEIEFAGET OG YRKES- GRUNNLAGET 72 studiepoeng Anatomi, fysiologi og biokjemi MEDISINSKE OG NATUR- VITENSKAPELIGE EMNER 45 studiepoeng Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Pedagogikk og psykologi 9 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 Sosiologi og sosialantropologi 9 9 SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE EMNER 30 studiepoeng Stats og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk

16 STUDIEPLAN EMNE 1 EMNE 2 1. ÅR 2. ÅR 3. ÅR EMNE 3 EMNE 4 EMNE 5 EMNE 6 osv

17 «Sykepleierutdanning for framtida» Et pilotprosjekt i samarbeid mellom Larvik kommune og Erfaringer fra et samarbeid (i virkeligheten) Sykepleierutdanning for framtida

18 2008 d.d: Tillitsskapende arbeid og dialog om sykepleierutdanning, Høgskolen i Vestfold og Larvik kommune. Utgangspunkt: Kvalitet og relevans i utdanning /12 Utvikling og gjennomføring av praksisveilederutdanning 2011 /16 Utvikling og gjennomføring av sykepleierutdanning Oppstart sykepleierutdanning høst 2012 (samordna opptak) Prosjektet fikk prosjektmidler for utvikling og gjennomføring av praksisveilederstudiet fra HOD i Helsedirektoratet fulgte opp med prosjektfinansiering videre ved «Samhandlingsmidler»

19 HENSIKT Å utdanne sykepleiere som ønsker å arbeide og bli i kommunehelsetjenesten og samtidig svarer på samfunnets behov for helse og omsorgstjenester. Delmål Identifisere behov for kompetanseutvikling i samhandling mellom arbeidsliv og utdanning. Relasjonsbygging, samt plan og utviklingsarbeid mellom kommune og høgskole At arbeidsplassen er læringsarena for ansatte, studenter, elever og lærlinger. Utvikling og gjennomføring av veilederstudie Utvikle og gjennomføre en sykepleierutdanning hvor ferdig utdanna sykepleiere har en sykepleiefaglig kompetanse i tråd med pasient, brukers og befolkningens behov for sykepleie. Rekruttere og beholde sykepleiere til kommunehelsetjenesten Sykepleierutdanning for framtida

20 STRATEGIER OG METODEUTVIKLING FOR SAMHANDLING ARBEIDSLIV OG UTDANNING Utviklingsverksted Samhandlingsarena for identifisering av endringsbehov. Dialogfora Dialogfora gjennomføres med endringsbehov som tema. Dialogfora er både et fora for læring og samhandling for deltakere og fungere som datainnsamling for utvikling av sykepleierstudiet. Deltakere er kunnskapsrike respondenter med forskjellige perspektiver på behovene. Brukere og pårørende sentrale. Forskjellige målgrupper knyttet til tema. Tverrfaglige og tverrsektorielle arbeidsgrupper I utarbeiding av studieplan og emneplaner (Aktiv omsorg, velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering, målsamtaler) I gjennomføring av praksisveilederstudiet og sykepleierstudiet Kontinuerlig forbedring «Mulighetsrommet» Ståstedsanalyse: Mål/delmål, nå situasjon, hva har vi lært? Ønsket situasjon hvordan komme dit? hva/hvordan/hvorfor/hvem/hvor og når. «Arenauavhengighet» Sykepleierutdanning for framtida

21

22

23

24 En bevegelse INNSPILL SAMSPILL Studiekoordinator/nestleder, Institutt for sykepleievitenskap,

25 Utdanning Mer robuste strukturer for samspill Arbeidsliv Studiekoordinator/nestleder, Institutt for sykepleievitenskap,

26 Praksisfelt Høgskole Praksisfelt Sam spill Høgskole Fra smalspektret til bredspektret inngang; -systematisk arbeid/samarbeid om studieprogram Studiekoordinator/nestleder, Institutt for sykepleievitenskap, Fra høring til «gjøring»; Fra å hente innspill/synspunkter/tilbakemeldinger til samdrift

27 Den glemte trekanten? Vurdering Kritisk vurdering Læringsutbyttebeskrivelser Læringsaktiviteter Studiekoordinator/nestleder, Institutt for sykepleievitenskap,

28

29 All the right answers, but to the wrong questions.