Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn

Transkript

1 Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn Helse Nord, Strategisk kompetanseplanlegging 7. sept 2009 Seniorrådgiver Hans Petter Hansvik, Helsedirektoratet, avd. for personell og utdanning

2 Personell er den viktigste innsatsfaktoren i norsk helse- og omsorgstjeneste Status Hver 5. sysselsatt i Norge arbeider i helse- og sosialtjenestene 84 % er kvinner, bare blant leger og tannleger er menn i flertall. 70 % av legespesialistene er menn 3,6 % har utenlandsk statsborgerskap, høyest andel blant leger med 15%, 7 % av sykepleierne. Fra 2007 til 2008 økte antall sysselsatte med utenlandsk statsborgerskap med 7,3 %, økningen var særlig stor for sykepleierne Gjennomsnittlig stillingsandel for sykepleierne er 84 %, for hjelpepleierne 76 % Personell med helse og sosialfaglig utdanning går i liten grad til andre næringer (ut over undervisning / forskning og off. adm) Pr. i dag et arbeidsmarked i rimelig balanse, men med betydelige lokale variasjoner. Forholdsvis sterkt politisk fokus på personellutfordringene, særlig i forhold til omsorgstjenestene Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

3 Leger, utvikling i primærhelse og i sp. helse Legeårsverk Kommunene, avtale Kommunene, fastlønn Turnuskandidater Uten avtale Samlet kommunene Årlig vekst 0,0 % -0,1 % 1,6 % 3,9 % 0,3 % 3,1 % Spesialisthelsetjenesten Årlig vekst 4,2 % 5,1 % 3,2 % 3,2 % 2,7 % 1,9 % Totalt Årlig vekst 2,9 % 3,6 % 2,7 % 3,4 % 2,0 % 2,2 % De fleste legene har gått til sp.helsetjenesten Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

4 Ubesatte legestillinger i spesialisthelsetjenesten Ubesatte legeårsverk etter stillingstype Overlege LiS Kilde: NR-databasen: Definisjon av ubesatt: En godkjent tildelt stilling eller spesialistavtale som har vært ledig i mer enn 6 mnd. etter utlysning Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

5 Ubesatte legestillinger i spesialisthelsetjenesten Ubesatte legeårsverk etter helseregion Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

6 Ubesatte legestillinger i Helse-Nord pr , etter spesialitet Nord Barne- og ungdomspsykiatri Barnesykdommer 1 1 Fysikalsk medisin og rehabilitering 1 1 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 1 1 Generell kirurgi 1 1 Indremedisin: infeksjonssykdommer 1 1 Nevrologi 1 1 Nukleærmedisin 1 1 Psykiatri Radiologi 1 1 Øre-nese-halssykdommer 1 1 A - uspesifisert 0,3 0,3 Totalt Nord 17 15,3 32,3 LIS OVERLEGE Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

7 Sysselsatte sykepleiere i primærhelse og sp.helse Sysselsatte sykepleiere i primær helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten Primærhelse og omsorg Spesialisthelse Primærhelse og omsorg Spesialisthelse Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

8 Årsverk for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i primærhelse og i sp. helse Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten Årsverk for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere Primærhelsetjeneste Årlig vekst 1,4 % 1,9 % 2,0 % 6,5 % 3,6 % 2,4 % Spesialisthelsetjenesten Årlig vekst -0,5 % -0,6 % -2,9 % -3,6 % -5,0 % -5,3 % Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

9 Personellutfordringene er todelt 1. Vi må skaffe nok hender Utnytte bedre Beholde flere Øke konkurransekraften på utdannings- og arbeidsmarkedet 2. Personellet må ha rett kompetanse Bedre kartlegging av kompetansebehov Styrke internopplæringen Tettere kontakt med utdanningsmyndigheter og utdanningsinstitusjoner Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

10 Vekst i arbeidsstyrken, men fall i yrkesdeltaking Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

11 Færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

12 HELSEMOD, et regneverktøy for å fremskrive arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell (SSB) Versjoner fra 2002 og 2005, ny oppdatert versjon 2008 / 2009 etter bestilling fra Helsedirektoratet. Omfatter: 19 enkeltutdanninger 3 med utdanning fra videregående opplæring 12 med utdanning fra høyskole 4 med universitetsutdanning 12 aktivitetsområder i helse- og sosialtjenesten med 33 ulike næringskoder: Somatiske institusjoner Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Pleie- og omsorgstjeneste Almennlegetjeneste Fysioterapitjeneste Tannhelsetjeneste Forebyggende helsearbeid Barnevern Sosialtjeneste Tilbud til rusmisbrukere Helsetjenester ellers Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

13 4 framskrivingsbaner for etterspørsel Referansebanen, vekst i etterspørsel tilsv. vekst i BNP Lav vekst, 0,5% årlig under referansebanen Høy vekst, 0,5% årlig over referansebanen. Demografialternativet, uforandrede alders- og kjønnsrelaterte forbruksrater i aktivitetsområdene ( samme dekningsgrader og standard). Det er i modellen ikke tatt hensyn til særlige satsinger, reformer eller handlingsplaner ut over det som kan fanges opp innenfor alternativet med høg etterspørsel. Det er likevel Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

14 Etterspørsel, alternative framskrivingsbaner. Hovedalternativet: BNP alternativet, referansebanen BNP alternativet, helse- og sosialtjenestens bruttoproduktet sin andel av BNP er som i 2007 og veksten i etterspørsel følger i hovedtrekk Prosent økningen i BNP 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 Veksten i BNP går ned fra om lag 3,5 årlig i 2008 til ned mot 1 % årlig fra 2025 De siste prognosene fra SSB viser at BNP vil falle til under 1 % allerede i 2009, med en svakere utvikling på 1 2 % økning og Anslagene for vekst i off konsum er imidlertid ikke redusert fra tidl. anslag, - snarere økt. 4,0 3, År Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

15 Resultater Nok helsepersonell på kort sikt, men feil fordeling? Personell med helse- og sosialfaglig utdanning samlet, balanse (forholdet mellom beregnet tilbud og beregnet etterspørsel) i arbeidsmarkedet fram mot 2030 målt i årsverk Forutsetningene på tilbudssiden er samme yrkesdeltaking og arbeidstid som i dag og samme studiekapasitet og gjennomføringsgrad som nå Etterspørsel er fremskrevet etter to ulke alternative baner: - Vekst i etterspørsel i samsvar med økn. I BNP (BNP altarnativet) - Vekst i etterspørsel beregnet ut fra alders og kjønnsrelaterte forbruksrater innenfor tjenesteområdene som i 2007, - ingen standardøkning (demografialternativet) Helse- og sosialpersonell samlet Balanse BNP Helse- og sosialpersonell samlet Balanse demografi Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

16 Resultater fra ulike HELSEMOD-alternativer 2008 Balanse mellom tilbud og etterspørsel i 2030 Variasjon etterspørsel Varaisjon tilbud Referansebanen (BNP) Demografi Høy Høyt Aktivitører Helsefagarbeidere Helse- og tannlegesekretærer Annen helse- og sosialutdanning, videregående opplæring Barnevernspedagog Bioingeniør Ergoterapi Fysioterapeut Helsesøster Jordmor Radiograf Sosionom Sykepleier Tannpleier Vernepleier Annen høyere helse- og sosialfaglig utdanning Farmasi Leger Psykologer Tannleger Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

17 Resultater, størst underdekning for helsefagarbeidere og sykepleiere Balanse i arbeidsmarkedet målt i årsverk (forholdet mellom beregnet tilbud og beregnet etterspørsel) for de største utdanningsgruppene i pleie- og omsorgstjenesten, helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere fram mot Forutsetningene på tilbudssiden er samme yrkesdeltaking og arbeidstid som i dag og samme studiekapasitet og gjennomføringsgrad som nå Etterspørsel er fremskrevet etter to ulke alternative baner som er illustrert her: - Vekst i etterspørsel i samsvar med økn. I BNP (hel linje) - Vekst i etterspørsel beregnet ut fra alders og kjønnsrelaterte forbruksrater innenfor tjenesteområdene som i 2007, - ingen standardøkning (stiplet linje) Helsefagarbeidere BNP Helsefagarbeidere demografi Sykepleiere BNP Sykepleiere demografi Vernepleiere BNP Vernepleiere demografi Samlet helsefagarb., sykepl. og vernepl.bnp Samlet helsefagarb., sykepl. og vernepl. demografi Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

18 Behov for leger Balanse i arbeidsmarkedet ( forholdet mellom beregnet tilgang og beregnet etterspøsel) for leger fram til Tar ikke hensyn til: -Kortere arb.tid for legene -Økt satsing innenfor primærhelsetjeneste -Styrking av kommunelegefunksjon, tilsyn i sykeheimer o.a. -Større grad av å være selvforsynt -Særlige satsinger dekkes innenfor vekstalternativet Balanse Demografi Balanse BNP Balanse Vekst Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

19 Disponering av legekapasitet på kort sikt, Tilbud og etterspørsel for leger i årsverk, i flg. HELSEMOD, ulike framskrivingsalternativ. Tilbud Demografi BNP Vekst År Årlig vekst Etterspørsel Årlig økn. ettersp. Etterspørsel Årlig økn. ettersp. Etterspørsel Årlig økn. ettersp I flg. HELSEMOD s framskriving av tilbudssiden i legemarkedet vil dette i perioden styrkes med 2040 årsverk. Dersom en legger til grunn at legedekningen skal være uendret i forhold til endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (demografialternativet for etterspørsel) vil etterspørselen i samme periode øke med 1040 årsverk. Differansen på 1000 årsverk i 2013 vil da være den kapasitet som vil være tilstede for styrking av hele helsetjenesten ut over det som følger av endringer i befolkningen. I de fleste sammenhenger har Helsedirektoratet nyttet BNP alternativet som utgangspunkt for vurderinger av framtidige behov. Etter dette alternativet øker etterspørselen med 1552 årsverk i perioden Differansen på 488 årsverk i forhold til veksten på tilbudssiden vil være den kapasitet som er tilstede for styrking, ut over det som følger av antatt økonomisk utvikling. Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

20 HELSEMOD er et regneverktøy for framskrivinger Hva modellen ikke eller i mindre grad er følsom for: På tilbudssida: Det tar lang tid før modellen fanger opp lavere søkning / redusert studietilbud (ser bare på ferdige kandidater) Rekruttering fra utlandet / arbeidsinnvandring Utviklingstrekk for tilgang fra og avgang til andre næringer På etterspørselssida: Særlige satsinger, helsepolitiske reformer Økte behandlingsbehov som følge av medisinsk og teknologisk utvikling Endringer i privatomsorgen Private (kommersielle) helse- og omsorgstilbud Endringer i oppgaveutførelsen mellom profesjoner Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging

21 Får vi det helsepersonellet vi trenger for morgendagens samfunn?? Det er ikke realistisk at hver arbeidstaker som kommer inn i arbeidsmarkedet skal være helse- / omsorgsutdannet. Norge har også internasjonale forpliktelser i forhold til etisk forvarlig rekruttering fra utlandet Derfor må vi ha alternative strategier Redusere behovet for personellvekst gjennom sterkere satsing på forebygging, aktivisering, rehabilitering, innovasjon og ny teknologi. Utnytte personellet bedre gjennom samhandling mellom helsetjenestenivå og styrking av støttefunksjoner slik at helsepersonell får arbeide med det de er utdannet for. Styrke rekrutteringsarbeidet og øke studiekapasiteten vesentlig der det er søkergrunnlag for det. Helse Nord, strategisk kompetanseplanlegging