Samhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011

Transkript

1 Samhandlingsreformen og kompetansebehov Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011

2 Det helsevitenskapelige fakultet Helsefak Stort, ressurssterkt og komplekst (40% av UiT) 700 årsverk (950 ansatte) 185 førstestillinger andre faglige stillinger 150 rekrutteringsstillinger 150 Administrative stillinger + 90 tekniske stillinger Nesten 3000 studenter Totalramme på over 600 mill. kr. Utdanning 10 helseprofesjonsutdanninger Totalt 22 studieprogram + 11 videreutdanninger Tromsømodellen praksisnær utdanning God rekruttering og kvalitet Forskning Ca 50 disputaser i året Flere sterke miljø Befolkningsundersøkelser Infrastruktur + samarbeid Helse Nord/UNN 2

3 Helsefak ved UiT Landsdelens mest sentrale utdanningsinstitusjon av helsepersonell Sikre landsdelen nok helsepersonell Vi er tett på hele Nord-Norge Men vi er (heldigvis) ikke alene om oppgaven Samarbeid med andre utdanningstilbyderne av helsepersonell i Nord-Norge Samarbeid med helsetjenesten i nord 3

4 Et kompetent helsepersonell i alle deler av tjenesten (Samhandlingsreformen s 36) Skal vi lykkes med å realisere helsepolitikkens mål må vi ha sikkerhet for følgende: At det utdannes riktig omfang av de ulike typer helsepersonell og at utdanningen gir kompetanse som er tilpasset helse- og omsorgstjenestens krav At faktorer som påvirker søkningen og rekrutteringen til de ulike deler av helse- og omsorgstjenesten er slik innrettet at de får den nødvendige fordeling av kompetanse og ressurser som understøtter de politiske målene 4

5 Som en del av samhandlingsreformen vil departementet særlig arbeide med utviklingsarbeid ut fra følgende forståelser og hovedlinjer: (s 36) Det må legges større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpasset de framtidige kommunale oppgaver. Utdanningsinstitusjonene er i for stor grad rettet inn mot spesialisthelsetjenesten. Det kommunale ansvarsområdet gis på lik linje med spesialisthelsetjenesten en avtalemessig mulighet til å ivareta sine behov og interesser overfor utdanningsinstitusjonene. 5

6 Rekruttering - Den største utfordringen vil være å sikre landsdelen nok helsepersonell Vi må ha de rette tilbud og konkurrere på kvalitet. Vi må være førstevalget for Nordnorsk ungdom Vi må kunne tilby alt av utdanning og helhetlige løp Vi må være tett på hele helsetjenesten i hele Nord- Norge 6

7 Kapasitet antall studieplasser per år i forhold til nasjonal andel For å sikre Nordnorsk helsetjeneste det personell man har behov for bør kapasiteten i nord være > 15 % av kapasiteten i landet Bioingeniør (21/202; 10% ) Ergoterapeut (24/195; 12%) Farmasøyt (35/125; 28%) Fysioterapeut (26/274; 9%) Jordmor (25/140; 18%) Lege (100/580; 17%) Psykolog (35/220; 16% ) Radiograf (26/173; 15%) Sykepleier (145/3938; 3.7% - NN 476/12%) Tannlege (40/150; 26%) Tannpleier (17/101; 17%) ABIKO (65/640; 10 % - NN: 98/640: 15%) 7

8 Hvilken kompetanse Sykepleiere Helsefagarbeidere Bioingeniører Jordmødre Nye grupper? Fysioterapeuter (på sikt)? 8

9 Rekruttering til bestemte fagområder en utfordring Nyutdannede sykepleiere og leger ønsker primært arbeid i spesialisthelsetjenesten og ved somatisk sykehusavdeling (> 70%) Få ønsker arbeid i psykiatrisk sykehusavdeling Enda færre vil arbeide i distriktsheletjenesten og i små kommuner Vi gjennomgår bruken av praksisarenaer og har med oss tanken om at vi må utsette studentene for det vi vil dem skal møte og dit vi vil dem skal dra 9

10 Å se betydningen av kompetanse der du bor Kjøpmann Hans A Meyer 1918 (Tidens Tegn): Det eneste effektive botemiddelet er etter min mening at skaffe landsdelen egne høiskoler og universitet, først og fremst da det siste. Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dygtige mænd med rot i folket og kjendskap til landsdelen, folk som føler seg hjemme heroppe i Nord-Norge, og finder det selvsagt og naturlig at leve sit liv og øve sit arbeide her. 10

11 Rekruttering til bestemte geografiske områder en utfordring Nord-Norge har 88 kommuner 42 med < 2000 innbyggere 67 med < 5000 innbyggere Lakseeffekten (Forsdahl, Grundnes, Tollan, Magnus, Hasvold m,fl) 75 % av nordnorske søkere utdannet i nord blir i nord Vi er sterke på desentraliserte og fleksible utdanninger >75 % av de som utdannes fra desentralisert sykepleierutdanning tar arbeid i hjemkommunen og blir der 11

12 Nasjonalt ledende innen desentraliserte og fleksible utdanninger Eks; Desentralisert sykepleierutdanning Desentralisert fysioterapeututdanning Emner innenfor mastergrad i helsefagene Et tilbud til studenter som ikke kan flytte for å få utdanning og som kommer fra områder med behov for helsepersonell Forankret i et nært gjensidig forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten Desentralisert og distrikt - hva er det Fra Harstad og Alta til Tromsø eller et tilbud for distriktene Deltidsstudier og samlingsbaserte studier osv 12

13 SAK og samfunnsansvar i nord Sykepleie med særlig vekt på behovene i kommunehelsetjenesten Videreutdanninger og mastergrad Master i barnevern Vi er tett på det nordnorske samfunn og mange kommuner og institusjoner i landsdelen. Sammen vil vi kunne gi et tilbud på flere campus og i alle regioner (Kirkenes, Alta og Nord- og Midt-Troms) Sammen vil vi også kunne styrke den samiske profil i studiene 13

14 Avtaler med alle deler av tjenesten Med Helse Nord- RHF og med alle 4 HF i landsdelen Med fylkeskommunene om utdanning til tannhelsetjeneste (tannlege og tannpleier) Med kommunehelsetjenesten ved alle regionråd (15 enheter) Med flere private aktører (leger, fysioterapeuter, psykologer osv) 14

15 Ønsker gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler For å styrke dialogen mellom oss innenfor utdanning, forskning og formidling For å styrke rekruttering av helsepersonell For å tilby praksisplasser 15

16 Hva så med videreog etterutdanning Behov for kompetansekartlegging Uklare kompetansebehov Veileder for kompetanseplanlegging i kommunale helse- og omsorgstjenester (Løkta i Midt-Troms) Flere faglærte Flere desentraliserte/fleksible tilbud Tilrettelegging for studier i kombinasjon med jobb Mer høyere grads studier og utvikling av forskningskompetanse 16

17 Sentrale momenter i kompetansebehovene Forebygging Lederkompetanse Samhandlingskompetanse Tverrfaglig samarbeid Desentraliserte spesialisthelsetjenester Lærings- og mestrings tjenester 17

18 Konkrete temaområder Rus og psykisk helse Habilitering og rehabilitering Akuttmedisin Barnevern Velferdsteknologi og IKT Palliasjon 18