og vi er proppfulle av informasjon om hva som treffer oss i årene fremover

Transkript

1 Vi skriver 2009 og vi er proppfulle av informasjon om hva som treffer oss i årene fremover Fremskrivingene tyder på at arbeidsinnsatsen pr innbygger må økes utover dagens nivå for å finansiere de økte utgiftene som følger av en aldrende befolkning (Perspektivmeldingen, januar 2009)

2 Et umettelig sluk hvis vi ikke tenker nytt

3 Det mangler ikke på forslag til løsninger. og særlig ivrige er de som står på utsiden av sykehusene

4

5

6 Hvor skal vi begynne?

7 Hva kan gjøres? Flest mulig i jobb! Inkluderende arbeidsliv Arbeidsinnvandring Seniorpolitikk Hvor mye skal vi jobbe? Arbeidstidsordninger Deltid Fleksible ordninger Hvordan skal vi jobbe? Nye strukturer Nye arbeidsprosesser Oppgaveglidning Kompetanse Vil vi egentlig dette? Nysgjerrighet Endringsvillighet Virkelighetsforståelse

8 Noen aktuelle tiltak

9

10 Arbeidskraftpotensialet i sykehusene kan utvikles Deloitte-rapporten viser at Norge har både høyere dekning av helsepersonell i befolkningen og større forbruk av arbeidskraft i helsesektoren enn andre sammenlignbare land. Vi har derfor et arbeidskraftpotensial som det blir viktig å utvikle i årene fremover.

11 Hva gjør vi med dette? Har vi annerledes ressursbruk (penger & personell) enn andre land? Har vi annerledes profesjonssammensetning enn andre land? Får andre land mer pasientbehandling ut av tilgjengelig arbeidskraft? Deloitte undersøkte: Somatiske sykehus Norge, Danmark, Finland, Tyskland, Skottland Spekters egen kunnskapsjakt

12 God dekning av helsepersonell Totalt antall ansatte per innbyggere, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten (inkl.psykiatri), Norge Finland 2004 Tyskland Storbritannia Antall helseansatte NOR, FIN per (2004), TYS, innbyggere UK Tallene må tolkes med noe forbehold siden definisjonen på hva som inkluderes i helsesektoren varierer noe mellom landene. Data for Danmark er ikke inkludert siden en stor del av helsetjenestene utføres i sosialsektoren og dette reflekteres ikke i OECD-statistikken. Som fremhevet i avsnitt er det antall ansatte som presenteres, ikke antall årsverk. Kilde: OECD HEALTH DATA 2007, Oktober 07

13 Norge i øvre sjikt i årsverk Antall årsverk totalt ved somatiske sykehus per innbyggere, Norge Danmark Finland Tyskland NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes

14 Norge i øvre sjikt i legeårsverk Årsverk leger ved somatiske sykehus, per innbyggere, 2006 Norge Danmark Finland Tyskland Skottland NOR, DK (2004), TYS, FIN, SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis, ISD Scotland og Stakes

15 Norge i øvre sjikt i sykepleierårsverk Årsverk sykepleiere og jordmødre ved somatiske sykehus per innbyggere, Norge Danmark Finland Tyskland Skottland NOR, DK (2004), TYS, FIN, SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis, NHS, ISD Scotland og Stakes

16 Norge i nedre sjikt - hjelpepleiere Årsverk assisterende pleiere og barnepleiere ved somatiske sykehus per innbyggere, Norge Danmark Finland Tyskland NOR, DK (2004), 2006 FIN, TYS Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes

17 Norge i nedre sjikt - utskrivninger per innbygger Antall utskrevne pasienter ved somatiske sykehus per innbyggere, Norge Danmark 2004 Finland Tyskland 2006 Skottland NOR, DK (2004), FIN,TYS, 1 SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, NHS, Destatis og Stakes

18 Norge i nedre sjikt - poliklinikk og dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger per innbyggere, Norge 2006 Finland 2006 Skottland NOR, FIN, 1 SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: Deloitte-analyse 2008 Grunnlagsdata: SSB; Sundhedsstyrelsen; STAKES; Destatis; ISD Skottland

19 Norge i nedre sjikt - pasientbehandling per lege/år Antall utskrivninger per lege, 2006 Norge 2006 Danmark Finland 2006 Tyskland Skottland NOR, Utskrevne DK (2004), pasienter FIN, TYS, pr lege SK Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, NHS, Destatis og Stakes

20 Norge i nedre sjikt - Pasientbehandling per sykepleier/år Antall utskrivninger per pleier, 2006 (inkl. sykepleiere, jordmødre, assisterende pleiere og barnepleiere) 80 Norge 2006 Danmark 2004 Finland 2006 Tyskland NOR, DK (2004), FIN, TYS Antall pleieårsverk inkluderer sykepleiere, jordmødre, assisterende pleiere og barnepleiere. NB: Tyskland: Andel spesialspl. er estimert ut i fra samlekategorier. Kilde: Deloitte (på oppdrag fra Spekter) Kilde: SSB, Sundhedsstyrelsen, Destatis og Stakes

21 Andre studier samme mønster Comparing hospital cost efficiency between Norway and Finland. Miika Linna, Unto Hakkinen, Jon Magnussen. Health Policy 77 (2006) Sykehusproduktivitet etter statlig overtakelse. En komparativ nordisk analyse. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo; Skriftserie:1. En nordisk studie om sammenligninger av nordiske sykehus publiseres i Studiene viser: Kostnadseffektivitet gjennom økonomiske data (totaløkonomi/drg/personal) Norske sykehus lavere kostnadseffektivitet enn finske

22 Legeforeningens forskningsinstitutt: Blant alle sykehusleger samlet er tiden de bruker på pasientbehandling ca 53,9 prosent i 2006.

23

24 Oppsummering - hovedfunn Norge har høyest ressursbruk og dekningsgrad, men lavest antall utskrevne pasienter pr 1000 innbyggere Norske har høyest legedekning, men lavest legeproduktivitet Finland har lavest legedekning, høyest legeproduktivitet og lavest andel leger av totale årsverk Tyskland har lavest pleiedekning og høyest pleieproduktivitet På makronivå er personellsammensetningen tilnærmet lik Ulikehetene er betydelig mindre enn forskjellene i produktivitet Et utvalg norske helseforetak kan måle seg med de nest beste landene (slått av de finske)

25

26 Hvordan forbereder andre seg på fremtiden?

27 Oppgavefordeling Bemanningsutfordringene er ikke et særnorsk fenomen Finland: Høy bevissthet på bemanningsutfordringen Kultur Fremover: Nye grep for å øke produktiviteten, ikke løpe mer Danmark: Høy bevissthet om bemanningsutfordring Nye roller for yrkesgrupper jobb/oppgaveglidning England: Stort fokus på bemanningsutfordring workforce redesign Nye yrker, Nurses as surgeons, Hospital at Night

28 Noen forbereder seg på en ny tid The Independent, 2004

29 Storbritannia: Workforce redesign NHS: Strategi for endringer i profesjonenes rolle siden år Drivkrefter: Desentralisert helsetilbud. Fra biggest is best til small can work EUs arbeidstidsdirektiv NHS Modernisation Agency: Tilrettelegger for innovasjon Changing Workforce Programme (CWP) pilotprosjekter for redesign av roller pågår Kilde: Department of Health

30 Storbritannia: Legeutdanningen under endring Startet i år 2000 med programmet Modernising Medical Career Myndighetene ønsker å utfordre utviklingen mot at leger blir stadig mer spesialiserte Belønne generalistkompetanse for sykehusleger og utvikle General Practitioners with Special Interests (GPwSI) Kilde: Department of Health, MMC

31 Storbritannia: Satser på sykepleierne Wanless-rapporten, 2002: 20 % av legearbeid kan overlates til sykepleiere Utvidet rolle for sykepleiere, noen eksempler: Advanced nurse practitioners: I allmennpraksis kan de stille diagnoser, behandle og utskrive resepter Operasjonssykepleiere utfører mindre kirurgiske inngrep som gjerning av cyster, føflekker og fettknuter. Spesialsykepleiere innen ortopedi utfører mindre kirurgiske inngrep. D. Wanless: Securing our Future Health: Taking a Long-Term View, Final Report, April 2002 Department of Health: Keeping the NHS Local A New Direction of Travel, February 2003 Department of Health: The Configuring Hospitals: Evidence File: Part One, July 2004 Department of Health: The Configuring Hospitals: Evidence File: Part Two, July 2004

32 Danmark Knapphet på arbeidskraft møtes med jobbglidning Endret oppgavefordeling ikke nødløsninger eller trussel mot enkelte grupper: Det som er en rutineoppgave for en profesjon kan være spennende utfordring for en annen

33 Sykepleierforbundet i Danmark Vil utvikle sykepleieprofesjonen i retning av å motvirke legemangel I dag er mange sygeplejersker henvist til at søge væk fra patienterne, hvis de vil gøre karriere, f.eks som ledere, forskere eller innen undervisere Dansk Sygeplejeråd Arbeidsdelingen mellom helsefaglige grupper i kraftig endring: Legesekretærer, ernæringsfysiologer, farmasøyter og sosial- og helseassistenter overtar sykepleieroppgaver Dansk sygeplejeråd: Det er en god udvikling. Og det er en helt naturlig udvikling, for det er en forudsætning for, at de knappe medarbejderresourcer anvendes bedst muligt. Dansk Sygeplejeråd: Kliniske ekspertsygeplejersker bedre sundhedstilbud til kronisk syge, juni 2007

34 Hva skiller Danmark fra Norge? Mer pragmatisk. Anerkjennelse av realkompetanse framfor ensidig fokus på formalkompetanse Sterkere involvering fra sykehusene selv hva angår å definere kompetansebehov og i gjennomføring av kvalifisering av arbeidsstyrken Dansk Sygeplejeråd: Kliniske ekspertsygeplejersker bedre sundhedstilbud til kronisk syge, juni 2007

35

36 Fra Spekters arbeidsgiverbarometer

37 Svar på spm: De tillitsvalgte forstår behovet for fleksible arbeidstidsordninger tilpasset virksomhetens behov Helseforetak Kommune Privat sektor Totalt % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ja Nei Vet ikke

38 Fleksibilitet og arbeidstid REVERSERE. GJENINNFØRE. STYRKE VERNET REVERSERE..

39 Perspektivmeldingen sier dog: Perspektivmeldingen 2009: arbeidsinnsatsen pr innbygger må økes utover dagens nivå for å finansiere de økte utgiftene med en aldrende befolkning dersom timeverksinnsats i form av økt gjennomsnittlig arbeidstid og utsatt pensjonsalder øker med 10% fram mot 2060, vil det gi et betydelig bidrag til balansert utvikling av offentlige finanser

40 arbeidsinnsatsen må økes. Er det grunn til å tro at det vil skje? Nei, dessverre. Blant annet fordi: Holdningen til arbeidstidens lengde og plassering utvikles i negativ retning for arbeidsgiver Det er grenser for hvor mye ekstra innsats som kan hentes ved arbeidsinnvandring Sykefraværet er høyt Mange opplever høyt arbeidspress, jfr God vakt-tilsynene En økning av antallet uføretilfeller i sykehusene Norge har tapt om lag årsverk etter innføringen av kontantstøtten Og folk kan jobbe full tid og tjene som før SAMTIDIG som de tar ut AFP

41 78% av de ansatte i sykehusene er kvinner Lineær fremskrivning av kjønnsfordeling underordnete leger Lineær fremskrivning av kjønnsfordeling overleger 100 % 100 % 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Turnusleger Underordnet - kvinner Underordnet - menn 70 % 60 % 50 % 40 % Overleger - kvinner Overleger - menn 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % % Kvinner arbeider mindre enn menn: Hadde vi hatt denne fordelingen i 2007, hadde det gitt ca 300 færre legeårsverk

42 Konklusjon Færre vil jobbe og de vil jobbe mindre enn i dag Færre ønsker å jobbe utenfor Lovverk i feil retning Fleksible arbeidstidsordninger er vanskelig å få til i praksis

43 Spekters bidrag Bygger leder- og arbeidsgiverkompetanse Påvirker rammebetingelsene, f eks når det gjelder arbeidstid og utdanning Virksomhetsvise prosjekter Kompetanseutvikling Samhandling Med mer Bidrar til benchmark Samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene om kompetanseutvikling Prosjekt Helsefagarbeider Innhenter fakta om hvordan andre land takler bemanningsutfordringene

44 Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne Turid Wikdahl, Spekter