Møteinnkalling SAKLISTE 62/12 12/667 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE 18.09.2012 64/12 11/340 RAPPORT FINANSFORVALTNING PR.

IPPP2 SKODJE KOMMUNE V Møteinnkalling Utval:KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 16.10.2012 Tid: 17.00 Eventuelt forfall kan meldast til telefon 70 24 40 00. Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKLISTE Sak nr. Arkivsak 62/12 12/667 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE 18.09.2012 63/12 12/574 PERIODERAPPORT FOR AUGUST 2012 64/12 11/340 RAPPORT FINANSFORVALTNING PR. AUGUST 2012 65/12 12/647 BUDSJETTREVISJON NR. 2 2012 66/12 12/576 SKRIV OG MELDINGAR FORMANNSKAPET 02.10.12 Skodje, 05.10.2012 Terje Vadset ordførar Rita Orheim Engeset politisk sekretær

V Skodje kommune Sak 62/12 Kommunestyret Arkivsak nr.:12/667 Arkiv: PERM Kommunestyret Sakshandsainar: Rita Orheim Engeset Sak nr.: Utval Møtedato 62/12 Kommunestyret 16.10.2012 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE 18.09.2012 SAKSDOKUMENT: SAKSOPPLYSNINGAR: VURDERING: RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Protokollen frå møte 18.09.12 vert samrøystes godkjent. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

Skodje kommune Sak 63/12 Kommunestyret Arkivsak nr.:12/574 Arkiv: 212 Sakshandsamar: Rita Orheim Engeset Sak nr.: Utval Motedato 82/12 Formannskapet 02.10.2012 63/12 Kommunestyret 16.10.2012 PERIODERAPPORT FOR AUGUST 2012 Formannskapet 02.10.2012 Sak 82/12 HANDSAMING: Økonomisjef orienterte om saka. Saka vart drøfta. Forslag om å få einingane sitt synspunkt fram i perioderapportane, for å få eit meir heilskapleg bilete. Samrøystes innstilling i samsvar med rådmannens framlegg. INNSTILLING: Skodje kommunestyre tek perioderapport pr. 31.08.2012 til vitande. SAKSDOKUMENT: Perioderapport pr 31.08.2012 SAKSOPPLYSNINGAR: VURDERING : RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre tek perioderapport pr 31.08.2012 til vitande. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

_ I t s II

INNHALD I. INNLEIING Il. ENDRING I RUTINAR KNYTTTIL ØKONOMISTYRING OG REKNESKAPSRAPPORTERING III. DRIFTSRESULTATET IV. DRIFSTINNTEKTEROG FINANS Skatteinngangen Inntektsutjamninga Rammetilskot, vertskommunetilskot, integreringstilskot og ref renter og avdrag Andre renteinntekter Avkastning fondsmidlar Aksjeutbytte Renter ansvarlige lån, renteutgifter og avdrag på lån V. EININGANE Utviklinga i budsjettavviket i drifta positive og negative bidrag Samhandlingsreforma Butilbodet PU SOMS HBO Dagsenteret Felles grunnskule og barnehage Prosjekt og avsetnader IT-drift Politisk styring Reinhald Mva kompensasjon, landbruk, kirkelige formål og PPT Tekniske tenester Skodje barneskule Skodje barnehage Helsesenteret Skodje ungdomsskule Sentraladministrasjonen Stette skule- og barnehage Valle skule- og barnehage Storfjorden barnevern Kultur NAV Storfjord Skodje VI. AVSLUTTANDE MERKNAD

PERIODERAPPORT FOR AUGUST 2012 2. tertial I. INNLEIING Skodje kommune skal utarbeide månadlige rekneskapsrapportar som syner driftssituasjonen i høve til vedteke budsjett. For året skal det utarbeidast 11 rapportar. På grunn av ferieavvikling vert det ikkje utarbeidd rapport for juni. Denne rapporten syner driftsstatus for kommunen per august 2012. Det er teke omsyn til kommunestyret sitt vedtak av 26. juni 2012 om endringar i årsbudsjettet. Perioderapportane skal leggast fram for formannskap og kommunestyre til vitande. ENDRING I RUTINAR KNYTFTIL ØKONOMISTYRING OG REKNESKAPSRAPPORTERING I perioderapporten for juli var det peika på ein del tiltak for å utvikle og betre intern kontrollen på økonomiområdet. Målsettinga med tiltaka er mellom anna å auke kvaliteten på rekneskapen, forbetre rapporteringa til politisk nivå, gi betre vilkår for økonomistyring og legge til rette for at lover og reglar på økonomi- og finansområdet vert overhalden. Deler av dette arbeidet (forbetring av intern kontrollen på økonomi- og finansområdet) handlar om både å kartlegge, beskrive og systematisere eksisterande rutinar, og der det eventuelt måtte mangle rutinar eller dei ikkje er tilfredsstillande, å utvikle og implementere nye. Slike utviklingsarbeid er tidkrevjande og må gjerast i tillegg til ordinært arbeid men er like fullt viktig og naudsynt for å take i vare krava til intern kontrollsystem som er gitt på området. økonomiavdelinga har som målsetting å få til to forbetringsprosjekt/utviklingsprosjekt pr år innafor sitt ansvarsområde og vil på det viset forsøke å sette læring/endring i fokus som ein kontinuerlig og systematisk prosess. Pr i dag er det rutinar kring dei månadlige periodeavslutningane som står i fokus, her under intern kontrollrutinar knytt til lønn. I samband med dette er det mellom anna utarbeid konkrete framdriftsplanar/sjekklister for periodeavslutningane der oppgåver, fristar og ansvar er klart definert. I dette ligg det også at einingsleiarar skal sende inn til økonomiavdelinga standardiserte avvikskjema for si eining. Det er også utarbeid intern kontrollrutinar knytt til lønnspostane og refusjonskrav til NAV. Etter kvart vil det også kome intern kontroll rutinar på andre områder og som kan relaterast til dei månadlege periodeavslutningane. Målgruppa for perioderapportane er i første rekke politikarane i Skodje kommune, og andre eksterne rekneskapsbrukarar. Det interne rapporteringsbehovet til einingsleiarar, kommuneadministrasjon osb er primært take i vare på andre måtar (til dømes ved tilgang til web-rapporteringsverktøy). Utfordringa er å lage til disse perioderapportane på ein slik måte at dei tilfredsstiller det informasjonsbehovet som politikarane faktisk har. Det i seg sjølv kan vere utfordrande, å klarlegge informasjonsbehov, og som ein lyt ha ein god prosess rundt i samspelet mellom politikarane og administrasjonen. Det vil då vere slik, at det i større eller mindre grad vil vere ein viss «dynamikk» i korleis utforming og innhald i disse rapportane vil vere (utan at ein naudsynt snur opp ned på alt, 1

sjølvsagt). Målet vil heile tida vere å gi «god nok» informasjon til politikarane. På same som måte som det vil vere ein viss dynamikk i målet, kva er «godt nok», må det også vere ein viss dynamikk i utforming og innhald av rapportane. Av disse grunnane vil difor denne perioderapporten skilje seg noko frå tidligare rapportar. III. DRIFTSRESULTATET Figur 1: 1 2 3 4 5 6 7 8 DR1FTSREKNESKAP Rekne- Budsjett Budsjett Budsjett Ars Budsjettavvik for åre skap pr avvik avvik estimat Budsjett estimat estimat 31.08.12 31.08.12 31.07.2012 31.08.2012 pr august 2012 pr juli pr august Skatteinntekter -56 829-52 124-3 046-4 705-90 887-85 651-4 349-5 236 Statleg rammetilskot -79 859-79 859 0 0-99 677-99 677 0 0 Inntektsutjarrning -3 721-3 751 818 30-6 430-6 430 808 0 Vertskornmunetilskot -9 112-9 112 0 0-10 108-10 108 0 0 htegreringstilskot -35-35 0 0-120 -120 0 o Refundert renter/avdrag -116-116 0 0-2 200-2 200 0 0 SUM FRIEINNTEKTER -149 672-144 997-2 228-4 675-209 422-204 186-3 541-5 236 Renter ansvarleg lån -805-805 0 0-805 -805 0 0 Andre renteinntekter -386-386 -20 0-1 030-400 -630-630 Avkasting fondsnidlar -2 260-2 090-87 -170-3 135-3 135 800 o Aksjeutbytte -2 435-690 -1 745-1745 -2 435-690 -1 745-1 745 Renteutgifter 6 194 6 066 71 128 9 630 9 630 0 0 Avdrag på lån 9 183 9 403 25-220 11 330 11 330 0 0 NETTOFINANSUTGIFTER 9 491 11 498-1 756-2 007 13 555 15 930-1 575-2 375 Avsett til ubundne fond 0 0 0 0 0 0 0 0 Avsett til bundne fond 0 o o o o o o o Dekningav meirforbruk tidlegare år 0 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne fond 0 0 0 0-2 954-2 954 0 0 NETTOAVSETJINGAR o o o o -2 954-2 954 o o Overfort investeringsrekneskapen 0 0 o o o t\tto motpost avskrivningar 0 0 0 0-4 500-4 500 0 0 TIL D1SPOSISJONDR1FT -140 181-133 499-3 984-6 682-203 321-195 710-5 116-7 611 SUM FORDELTTIL DR1FT 130 925 126 386 3 703 4 539 198 954 195 710-0 3 245 RESULTAT -9 256-7 113-281 -2 143-4 368 0-5 116-4 368 Figur 1 gir ein oversikt over driftsrekneskapen kolonneinnhalda. til Skodje kommune, figur 2 gir ei forklaring til Figur 2: Kolonne Innhald 1 Rekneskap pr august 2012 2 Periodisert årsbudsjett pr august 2012 3 Awik mellom rekneskap og periodisert budsjett pr juli 2012 4 Avvik mellom rekneskap og periodesert budsjett pr august 2012 5 Estimat på årsrekneskapen 2012 med basis i tal pr august 2012 6 rsbudsjettet for 2012 etter budsj rev I 7 Awik mellom estimat på årsrekneskapen i juli og årsbudsjettet 8 Awik mellom estimat på årsrekneskapen i august og årsbudsjettet 2

Hovudtrekk konklus'onar r au ust Driftsresultatet: REKNESKAPEN SYNER EIT DRIFTSOVERSKOT PÅ 9,256 MILL KR. DETTE ER 2,143 MILL KR BETREENN PERIODISERT BUDSJETT FOR JULI VAR DRIFTSRESULTATET0,281 MILL BETREENN PERIODISERT BUDSJETT DRIFTSRESULTATETFRÅ JULI TIL AUGUST HAR MED DETTE BLITT FORBETRA MED 1,862 MILL KR Driftsinntektene: SKATTEINNGANGEN ER PR AUGUST ER4,705 MILL KR BETREENN BUDSJETTERT INNTEKTSUTJAMNINGA LIGG PÅ BUDSJETT, DET SAME GJEROGSÅ AVKASTNING PÅ «KRAFTFONDET» AKSJEUTBYTTETFRÅ ØRSKOG ENERGI ER 1,745 MILL KR BETREENN BUDSJETTERT Drifskostnadane: I SUM HAR EININGANE BRUKT 4,539 MILL KR MEIR ENN PERIODISERT BUDSJETT PR AUGUST TILSVARANDE TAL (MEIRFORBRUK) I JULI VAR 3,703 MILL KR AUKEN I MEIRFORBRUKET FRÅJULI TIL AUGUST VAR MED DETTE PÅ 0,836 MILL KR Nærare om situasjonen i einingane er belyst i eige kapittel om «einingane». Hovudtrekk konklus'onar estimat or heile året Driftsresultatet: PR AUGUST SYNER PROGNOSENE AT DRIFTSRESULTATETFOR KOMMUNEN VIL VERTE EIT DRIFTSOVERSKOT PÅ 4,357 MILL KR, TEKE OMSYN TIL VEDTEKE BRUK AV FOND PÅ 2,954 MILL KR. SEREIN VEKK FRÅ BRUK AV FOND VERT FORVENTA DRIFTSRESULTATFØR DISPONERINGAR EIT OVERSKOT PÅ 1,4 MILL KR FOR JULI VAR PROGNOSEN EIT DRIFTSOVERKSOT ETTERBRUK AV FOND PÅ 5,116 MILL KR, UTAN BRUK AV FOND EIT OVERSKOT PÅ 2,162 MILL KR Driftsinntektene: SKATTEINNGANGEN SERUT TIL Å VERTE 5,236 MILL KR BETREENN BUDSJETTERT,SAMSTUNDES SOM DET KAN SJÅ UT TIL AT VI VIL KUNNE BEHALDE BUDSJETTERTINNTEKTSUTJAMNING RENTEINNTEKTENE VIL VERTE CA 0,65 MILL BETREENN BUDSJETTERT(fordi midlar er teke ut av aksjemarknaden og satt på bok i staden), SAMSTUNDES SOM DET HITTIL I ÅR KAN SJÅ UT TIL AT MÅLSETT AVKASTNING PÅ KRAFTFONDET KAN BLI NÅDD (det siste her knyttar det seg stor usikkerheit til) OG AKSJEUTBYTTETFRÅ ØRSKOG ENERGI ER SOM NEMNT 1,745 MILL KR BETREENN BUDSJETTERT Driftskostnadane: I SUM SERDET UT TIL PR AUGUST AT EININGANE KJEM TIL Å ENDE OPP MED EIT MEIRFORBUK PÅ CA 3,245 MILL KR. DET VIL SEIE EIT MEIRFORBRUK SOM ER 1,294 MILL KR MINDRE ENN MEIRFORBRUKET PR AUGUST. Nærare om situasjonen i einingane er belyst i eige kapittel om «einingane». Det vert med dette understreka at det som er presentert her om forventa driftsresultat ved utgangen av året er prognoser som det knyttar seg usikkerheit til. Slik det ser ut no, beste estimat pr august, er at samla sett så kan det sjå ut til at drifta pluss/minus vil hamne omtrentlig «på budsjett». Dei viktigaste einskildfaktorane for at denne prognosa skal halde seg ut året følgjande: 3

Trenden med god skatteinngang held seg ut året Vi får behalde budsjettert inntektsutjamning Den positive utviklinga på avkastning på kraftfondet held seg ut året Kuttdugnaden som er varsla gjennomført i einingane let seg gjennomføre og vert gjennomført som tenkt og planlagt Ikkje andre uventa moment/driftsmessige endringar dukkar opp i resten av året IV. DRIFTSINNTEKTEROG FINANS Figur 3: 1. Skatteinngangen Skatteinn ang 2012 akkumulert Bud 'ettrekneskap avvik jan 9 869 477 10 646 362 776 885 febr 11 762 138 11 095 057-667 081 mars 24 968 740 26 394 373 1 425 633 april 24 968 740 26 515 962 1 547 222 mai 40 757 171 44 506 528 3 749 357 juni 42 340 959 45 104 897 2 763 938 juli 51 679 865 54 726 166 3 046 301 aug 52 123 702 56 829 001 4 705 299 sept 65 344 088 okt 65 691 121 nov 85 001 546 des 85 651 000 Figur 3 syner akkumulert skatteinngang pr august mot budsjettert skatteinngangen. Budsjettert skatteinngang er justert opp med 3,784 mill kr etter budsjettrevisjon nr I med basis i tal pr april. Sjølv etter denne budsjettjusteringa ligg realisert skatteinngang framleis godt over budsjettet. Figur 4: 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 -Budsjett Rekneskap 10 000 000 1 2 3 4 5 6 7 8 Figur 4 syner grafisk det som er vist i tabellen i figur 3. Som ein ser så følgjer realisert skatteinngang høvelig budsjettet i perioden jan-mars. I perioden mars-april ser ein at skatteinngangen har lagt seg i ei høgare «bane» enn budsjettet, og kor ein på dette grunnlaget vedtek i budsjettrevisjon I å auke skatteanslaget. Sjølv etter denne auken (blå linje er no «Iøfta»), så ligg framleis realisert skatteinngang godt over det budsjetterte. 4

Figur 5: avvik 8 000 000 / 0(X) (X() 0 000 000 622415x 632423 0,7757 O00 000 4 CXX) 000 000 000 000 000 / 1 0(X) 000 000 (X)0 2 000 (X)0 '2 4 78910111 2 Figur 5 syner grafisk framstilling av kolonna «avvik» i tabellen i figur 3, og viser kor mykje vi akkumulert har bomma på budsjettert skatteinngang (blå linje). Pr august er akkumulert budsjettbom på 4,7 mill kr. Ein kan bruke prognoseavviket hittil i år til å estimere prognoseavvik ut året, og soleis gjere eit anslag på sum forventa skatteinngang. Svart linje er framskriving av prognoseavviket ut året, og som syner at avviket vil kunne bli på ca 6,8 mill kr. Multiplisert med graden av treffsikkerheit i modellen (112),er det grunnlag for pr august å justere opp forventa skatteinngang med 5,236 mill kr i høve til budsjettet, jfr figur 6. Figur 6: Estimat på skatteinngangen pr august: Budsjettert skatteinngang BR I 85 651 000 pluss forv estimatbom 5 236 000 Forventet skatteinngang ut året 90 887 000 2. Inntektsutjamninga «Motposten» til skatteinngangen er inntektsutjamninga. Modellen fungerer slik at for kvar krone Skodje kommune har i skatteinngang over landsgjennomsnittet så får vi behalde 40 øre. Kor vidt all ekstra skatteinngang som ein vonlegvis vil få inn i løpet av året i si heilheit vil kome eiga kommune til gode kjem altså an på kor skatteinngangen for landets øvrige kommunar utviklar seg.. Figur 7: Inntektsut'amning 2012 akkumulert Buds'ett Rekneskap avvik jan 535 834 554 026 18 192 febr 1 071 668 895 684-175 984 mars 1 607 502 1 370 030-237 472 april 2 143 336 2 089 030-54 306 mai 2 679 170 2 344 766-334 404 juni 3 215 004 2 397 000-818 004 juli 3 750 838 3 721 000-29 838 aug 4 286 672 sept 4 822 506 okt 5 358 340 nov 5 894 174 des 6 430 008 5

Figur 7 syner utviklinga i akkumulert inntektsutjamning pr juli (tal for august var ikkje klare i skrivande stund, vi får disse frå KS),sett i høve til akkumulert budsjettert inntektsutjamning. I samband med budsjettrevisjon nr I vart anslaget på inntektsutjamninga justert ned med 2,125 mill kr, frå 8,555 mill kr til 6,430 mill kr. Som ein ser av tabellen så er bokført inntektsutjamning pr august stort sett på linje med det budsjetterte (avvik på kr 29.838.-). Figur 8: 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 5(X) 000 Budsjell - Re knes kap 1 O(X) 000 500 000 jan febr mars april mai juni juli Figur 8 syner grafisk utviklinga i inntektsutjamninga rekneskap mot budsjett, hittil i år (pr juli). Som ein ser av grafen så følgjer realisert inntektsutjamning høvelig det budsjetterte fram til og med april, etter at budsjettet vart justert ned i samband med budsjettrevisjon nr I. I mai og juni ser ein at den realiserte inntektsutjamninga er betydelig dårligare enn den budsjetterte, noko som tyder på at vår utvikling i skatteinngangen har vore vesentlig betre enn gjennomsnittet (noko også tal frå KSsynte). Pr august ser ein at realisert skatteinngang er tilbake på det budsjetterte og kor vi er tilbake på «normalen», dvs på ca 95% av landsgjennomsnittet. På same måte som for skatteinngangen kan ein også nytte prognoseavviket til å estimere forventa inntektsutjamning for året. Figur 9: 100 000 avvik -100 000 0101112-200 000-300 000-400 000 000-600 On0 - /00 000 y -54467x - 15751 0,1688-8(X) 000 9(X) 000 6

Figur 9 syner prognoseavviket hittil i år (bli linje), og ei framskriving av prognoseavviket ut året. Som ein ser så er det mykje variasjon i dataene og då vert modellen si forklaringskraft temmelig låg. R- kvadret er berre på 0,17 (17%). Med såpass usikre data finn ein det difor best i denne omgang å behalde opprinnelig anslag på inntektsutjamning. Ein får sjå om dette biletet endrar seg når augusttala frå KSligg føre. Rammetilskot, vertskommunetilskot, integreringstilskot og refunderte renter og avdrag For disse postane i driftsrekneskapen storleikar. er det ikkje forventa anna enn at dei vil hamne på budsjetterte Andre renteinntekter Anslaget på renteinntekter er auka i høve til det budsjetterte med kr 630.000.-. Årsaken til dette er at kr 36.000.000.- er trekt ut av aksje- og obligasjonsmarknaden og i staden (inn til vidare) plassert på høgrentekonto i Sparebanken Møre. Nærare om dette vert synt til rapport om finansforvaltninga. Avkastning fondsmidlar («kraftfondet») Figur 10: Avkastning "kraftfondet" 2012 akkumulert Budett Rekneskap avvik jan 261 250 956 861 695 611 febr 522 500 2 192 559 1 670 059 mars 783 750 2 752 713 1 968 963 april 1 045 000 2 600 416 1 555 416 mai 1 306 250 887 408-418 842 juni 1 567 500 1 152 922-414 578 juli 1 828 750 1 916 168 87 418 august 2 090 000 2 259 449 169 449 sept 2 351 250 okt 2 612 500 nov 2 873 750 des 3 135 000 Figur 10 syner akkumulert budsjettert og realisert avkastning på «kraftfondet» (samla for fonda i DnB, Skagen og Sparebanken Møre) pr august, samt akkumulert avvik mellom rekneskap og budsjettert. Avkastning på fond er ein vanskelig budsjetterbar storleik. Budsjettet er lagt ut frå ein føresetnad av å få 1,75% i avkastning ut over risikofri rente og jamt fordelt ut over året. Ved inngangen av året var storleiken på fondet 71,9 mill kr. I juni vart kommunen sitt engasjement i marknaden redusert med 36 mill kr. Grunnlaget for å oppnå den budsjetterte avkastninga er soleis vesentlig redusert, men tala hittil syner at ein so langt ligg på budsjett i høve til forventa avkastning. 7

Figur 11: 0(X) 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 Rudsjett Rekneskap 500 0(X) jan mais april mai juni juli Figur 11 syner utviklinga i akkumlert verdi på kraftfondet store svingingar i avkastning/verdien rimelig treffsikkert sett i høve til budsjett. Som ein ser så er det og som gjer dette stort sett til ein håplaus øvelse å seie noko om kor dette vil sjå ut ved årets slutt. Det ein veit pr i dag er at utviklinga sidan mai har vore positiv og at vi pr august ligg på budsjett i høve til forventa avkastning. Beste estimat for kraftfondet er soleis å halde seg til budsjettert avkastning på 3,135 mill kr. Figur 12: DnB Spareb. Møre Skagen Totalt Sum plasse ring 01.01.11 27 000 000 30 000 000 17 000 000 74 000 000 Sum plassering 1.07.11 14 000 000 30 000 000 30 000 000 74 000 000 Marknadsverdi 31.12.11 13 892 835 28 753 342 29 274 168 71 920 345 Uttak Januar 2011 0 0 0 0 Sum plassering 1.1. 2012 13 892 835 28 753 342 29 274 168 71 920 345 Avkastning januar 199 186 227 759 529 916 956 861 Avkastning februar 224 719 480 343 530 636 1 235 698 Avkastning rnars 191 586 207 501 161 067 560 154 Marknadsverdi pr. 31. Mars 14 508 326 29 668 945 30 495 787 74 673 058 Avkastning 1.kvartal 4,43 % 3,18 % 4,17 % 3,83 % Avkastning april -62 348 36 382-126 297-152 263 Avkastning rnai -310 797-642 464-759 747-1 713 008 Avkastning juni 149 064-82 003 198 453 265 514 Marknadsverdi pr. 30. Juni 14 284 245 28 980 860 29 808 196 73 073 301 Avkastning 2.kvartal 2,82 % 0,79 % 1,82 % 1,60 % Uttak 28. junt 2012 0-20 000 000-16 000 000-36 000 000 Sum plassert 1. juli 2012 14 284 245 8 980 860 13 808 196 37 073 301 Avkastning juli 273 037 219 871 270 338 763 246 Avkastning august 160 000 32 107 151 174 343 281 Avkastning september Marknadsverdi pr. 30. Septembe 14 717 282 9 232 838 14 229 708 38 179 828 Avkastning 3.kvartal 3,03 % 2,81 0./. 3,05 % 2,98 % 0 Avkastning oktober Avkastning november Avkastning desember Marknadsverdi pr. 31. Desember Avkastning 4.kvartal 0 0 0 Avkastning hittil I 2012 Avkastning 2012 10,28 % 6,78 % 9,05 % 8,42 % Avkastnin2012 pro anno 6,00 0/i, 3,96 % 5,28 % 4,91 % Figur 12 syner utviklinga i «kraftfondet» hittil i år fordelt på dei tre forvaltarane. For nærare utgreiing om «kraftfondet» vert synt til eigen rapport om finansforvaltinga. 8

Aksjeutbytte Budsjettert aksjeutbytte frå ørskog Energi er kr 690.000.- (på linje med tidligare års utbytte). I generalforsamling 20. juni 2012 vart det vedteke å dele ut utbytte med 5,0 mill kr. Etter Skodje kommune sin eigarandel i selskapet vert då vårt utbytte 2,435 mill kr. Renter ansvarlige lån, renteutgifter og avdrag på lån Det er forventa at disse postane vil hamne på det budsjetterte. V. EININGANE (NETTO DRIFTSKOSTNADER) Figur 13: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 DRIFT I EININGANE Rekne- Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Ars skap pr avvik avvik avvik estimat Budsjett estimat estimat 31.08.12 31.08.12 31.05.2012 31.07.12 31.08.12 pr august 2012 pr juli pr august Butilbud PLI 16 114 13 865 885 1 610 2 249 17 971 15 789 1 389 2 182 SOMS 12 786 11 112 810 1 050 1 674 19 179 17 439 696 1 740 1-180 10 169 9 568-42 590 601 15 254 13 970 1 265 1 284 Felles grunnskule / barnehage 9 958 10 212-408 -354-254 15 435 14 485-600 950 Sarrihandlingsreforrnen 3 993 3 465 16 520 528 5 950 5 200 1 158 750 Prestemarka dagsenter 4 290 3 967 437 258 323 6 435 5 955 228 480 Prosjekt/Ayselnader 3 582 1 742 587 1 609 1 840 5 580 5 580 0 0 it drift 3 172 1 900 862 1 388 1 272 2 850 2 850 0 0 Politisk styring 1 606 1 391-68 107 215 2 338 2 338 0 0 Reinhald 2 717 2 676 48 2 41 4 311 4 311 0 0 FPT 0 0 0 0 0 1 713 1 713 0 0 Kirkelege forrrål 0 0 0 0 0 1 688 1 688 0 0 Landbruk o o o 0 0 461 461 0 0 Momskorrpensasjon iny. -1 980-1 850-49 -72-130 -2 670-2 670 0 0 Tekniske tenester 6 915 7 051-170 -173-136 11 508 11 508 0 0 Skodje barneskule 10 447 10 724 65-285 -277 16 470 16 670-200 -200 Skodje barnehage 6 860 7 068-122 -85-208 11 511 11 712-658 -201 Helsesenteret 5 150 5 373-90 -69-223 8 040 8 280-240 -240 Kultur 1 533 2 154-45 -36-621 2 827 3 127-330 -300 Nav Storfjord - Skodje 2 051 2 512-109 -16-461 2 395 2 795 0-400 Sentraladministrasjonen 6 844 6 728-96 -114 116 9 638 10 138-699 -500 Stette skule og barnehage 5 065 5 428-371 -453-363 8 406 8 906-424 -500 Storfjorden barnevern 3 522 4 007-661 -831-485 6 154 6 654-561 -500 Skodje ungdornsskule 9 148 9 764-335 -444-616 14 425 15 025-724 -600 Valle skule og barnehage 6 983 7 529-340 -499-546 11 085 11 785-300 -700 VAR 0 o o 0 SUPA FORDELT TIL DRIFT 130 925 126 386 804 3 703 4 539 198 954 195 710-0 3 245 Figur 13 syner driftssituasjonen i einingane, sortert synkande etter kolonne 9. Figur 14: Kolonne Innhald 1 Rekneskap pr august 2012 2 Periodisert årsbudsjett pr august 2012 3 Avvik mellom rekneskap og periodebudsjett pr mai 2012 4 Awik mellom rekneskap og periodisert budsjett pr juli 2012 5 Avvik mellom rekneskap og periodesert budsjettpr august 2012 6 Estimat på årsrekneskapen 2012 med basis i tal pr august 2012 7 Årsbudsjettet for 2012 etter budsj rev I 8 Avvik mellom estimat på årsrekneskapen i juli og årsbudsjettet 9 Avvik mellom estimat på årsrekneskapen i august og årsbudsjettet 9

Figur 14 forklarer innhaldet i dei ulike kolonnene i tabellen i figur 13. Hovudtrekk konlus'onar r au ust: EININGANE HAR I SUM NETTO BRUKT 130,925 MILL KR PR AUGUST MOT BUDSJETTERT126,386 MILL KR. DETTE GIR EIT MEIRFORBRUK PR AUGUST PÅ 4,539 MILL KR Utviklin a i meir orbruk: Sum i kolonnene 3, 4 og 5 syner utviklinga i netto meirforbruk for einingane (samla sett). I mai var meirforbruket 0,804 mill kr, i juli 3,703 mill kr og i august 4,539 kr. Utviklinga (auken) i budsjettavviket er ein storleik som er utsett for usikkerheit gjennom periodiseringsproblematikk. Skal utviklinga på avvik gi eit pålitelig bilete er ein avhengig av at alle vesentlige storleikar i budsjettet er periodisert rett. Disse tala må difor ikkje alltid settast «to strek under». For å unngå problematikk/usikkerheit som knyttar seg til periodisering kan det i staden vere meir formålstenlig, etter kvart som ein har pålitelige data, å forsøke å gi estimat for året, jfr kolonne 9. Estimata er i hovudsak gjort som ei lineær framskriving av rekneskapstala pr august, justert for einingsleiarane sine tilbakemeldingar for kva dei måtte klare å spare inn på resten av året. Hovudtrekk konklus'onar or estimat or heile året ESTIMATET FOR AUGUST SYNER AT FORVENTA NETTO FORBRUK I EININGANE FOR ÅRET VIL VERTE 198,954 MILL KR MOT BUDSJETTERT195,710 MILL KR. DETTE GIR EIT FORVENTA MEIRFORBRUK PÅ 3,245 MILL KR FORVENTA MEIRFORBRUK I JULI VAR «I BALANSE» (NULL KR) 10

1. Utviklinga i budsjettavviket i drifta positive og negative bidrag Figur 15: jan feb mars april mai juni juli august Arsprognose forbruki einingane - 202 992 201 791 198 751 195 710 198 954 Arsbudsjett 194 670 194 670 194 670 194 670 194 670 194 670 195 710 195 710 Differanse 8 322 7 121 4 081-3 245 Merknad: Tali nill kr. Prognosen for juni er eit gjennornsnitt av prognosen for mai og juli, med andre ord ikkje konkret rekna på. Figur 15 syner utviklinga i prognostisert budsjettavvik i drifta. Figur 16 syner den same utviklinga grafisk. Figur 16: 704 000 202 000 200 000 198 000 196 000.72Ärsprognose forbruk i einingane ri Ar sbutisjett 194 000 192 000 190 000 unijuli.tigust Som det går fram av graf og tabell så har forventa budsjettavvik på årsabasis fram til og med juli vorte redusert, der ein i juli hadde ei forventing om å kunne få dette i balansen. Nye tal/prognosar pr august syner der i mot at forventa avvik har auka til 3,245 mill kr. Dei vesentligste forklaringsfaktorane for endringa av estimatet frå juli til august er disse: Butilbodet PU er underbudsjettert med 3,0 mill kr i høve til driftsniåvet, jfr budsjettprosessen for 2012. Det ser ikkje ut til at dette «gapet» vesentlig vil bli dekt inn i løpet av året. SOMS og HBO har eit sjukefråvereproblem som kostar dyrt i form av mykje korttidsfråvere som må dekkast opp med vikarar og der ein ikkje får refusjon frå NAV. Ulike typar av vikarbruk har vore stort for disse to einingane i løpet av sommaren. Vedr felles grunnskule/barnehage så var det pr juli estimert eit mindreforbruk på 0,6 mill kr. I ettertid har «barnehagerekninga» frå Ålesund kommune kome. Den var for første halvår på 2,5 mill kr. Avsett i budsjettet er 3,5 mill kr. Viss rekninga for andre halvår vert det same, vil vi for året på denne posten få eit avvik på 1,5 mill kr. Dette avviket var ukjent i juli, men er no teke inn i augustprognosen. Prognosane for kor mykje einingane er i stand til å spare inn i løpet av året har endra seg sidan juli, av ulike årsaker. Det vert her synt til figur 13 og kolonne 8 og 9, dei eingane som er angitt med «minus». 11

Figur 16: 1, 0,20 0,15 0,10 0,05-0,05 PU 0 b". -0,10 Butilbud -0,15-0,20 ra /.. tr: dagsenter grunnskule 0 C- Felles Prosjekt/Avsetnader Presternarka r- C1 C.0 Cl -NC..C.),,2 'a;... o -- 3 c,::. 'e- : 3 z: e - lf, ej.a' V.'... E 7:, -., -'7'', f tenester2 c.,,,, _;.,. 0..1..,: e,, 2.,;., 2,`,1'75,': 0 CJ C.1.-C.' te... -c = Æ 1.75 'Z--. 0 0!O.r:;,..., '0- er) Tekniske lt> W' o 0 'E Momskompensasjon..., o r3 z Figur 16 gir eit grafisk bilete av positive og negative bidrag frå einingane for at kommunen skal om mogleg kome i balanse i drifta. Grafen her syner dei relative bidraga, dvs at forventa meir/mindreforbruk for året er sett i høve til eininga sitt årsbudsjett. Nav Storfjord er den som relativt sett ved denne prognosa bidreg mest positivt. I den andre enden av skalaen finn ein samhandlingsreforma. Nærar om dei einskilde einingane vert synt til i det følgjande. Omtalen av einingane er gitt i same rekkefølgen som i figur 16. 2. Samhandlingsreforma Som beskreve i julirapporten så har det denne sommaren vore «trøkk» på samhandlingsreforma. Det gjeld både i høve til utskrivingsklare pasientar og medisinsk medfinansiering (20%). I høve til utskrivingsklare pasientar så er det slik at viss kommunen sjølv ikkje har kapasitet til å ta i mot pasientane når dei er utskrivingsklare og dei vert liggande på sjukehus, så må kommunen betale til helseforetaka kr 4.000/døgn/pasient. Kor vidt det lønner seg for kommunen sjølv å ta i mot utskrivingsklare pasientar kjem an på om vi sjølve klarer dette for mindre enn kr 4.000/døgn/pasient, innkalkulert alle relevante kostnader. Omrekna til timekostnad så kostar det Skodje kommune 166 kr/time/utskrivningsklar pasient å ha liggande på sjukehus. Kor vidt det skal lønne seg for kommunen å ta hand om disse sjølve vil kome an på om vi klare dette for mindre enn kr 166/time/pasient. Kor vidt det er mogleg, å sjølv handtere utskrivingsklare pasientar for mindre enn kr 166/time/pasient kjem i første rekke an på om ein klarer å utnytte «slakk» i organisasjonen (omdisponere personell som allereie er på jobb), eller utnytte stordrifts/skalafordelar. Det siste vil 12

seie at ein klarer å ta seg av fleire utskrivingsklare pasientar samstundes fordelt skal ta seg av dei. på få tilsette som Så langt i år, kan det sjå ut til at sum kostnad for utskrivingsklare mot budsjettert 0,9 mill kr. pasientar vil hamne på vel 1,1 mill kr Vedr medisinsk medfinansiering så har kommunen i praksis ikkje så mange andre alternativ enn å akseptere dei fakturaene som kjem frå helseforetaka. For hittil i år har det kome fakturaer for 3,2 mill kr mot budsjettert 2, 7 mill kr. Det vil skje ei avrekning på slutten av året, men slik som det ser ut nå, så vil vi få fakturaer for 20% for ca 4, 8 mill kr mot budsjettert 4,3 mill kr. Lagt disse tala til grunn kan det sjå ut til området samhandlingsreform ligg an til eit årsforbruk på ca 5,950 mill kr mot budsjettert 5,200 mill kr. 3. Butilbod PU Som kjent og påpeika i perioderapporten for juli så er eininga under omorganisering, samt at den har vore utan fast daglig leiar fram til august. Den økonomiske situasjonen for eininga er difor til ein viss grad litt uoversiktlig med tanke på kva ein kan forvente av økonomiske gevinstar/effektar for ulike tiltak som ein har tenkt å gjennomføre. Ny tilsett daglig leiar på eininga treng også tid til å sette seg inn i drifta før ein er i stand til å gi meir detaljerte beskrivingar av driftsmessige utfordringar i høve til å halde budsjettet. Ein del er derimot kjent «historikk» og ein del går det an å lese ut av tala i rekneskapen. I budsjettarbeidet for 2012 vart det opprinnelig lagt inn ei budsjettramme på 18.789 mill kr for butilbodet (det knytter seg også usikkerheit til realismen i opprinnelig budsjettramme). For å få budsjettet i balanse og for å sette ei ambisiøs målsetting om rasjonalisering av drifta på eininga vart budsjettet kutta med 3.0 mill kr til 15.789 mill kr. Det vil i praksis seie at når ein byrjar på nytt år har ein ei underdekning i budsjettet på faste stillingar. Skulle ei målsetting om kutt på 3,0 mill haldast så betinga i grunnen det at drifta allereie frå 1. januar 2012 var vesentlig slanka i form av mindre tilsette. Som kjent så er ein enno ikkje komen dit at ein ser effektane av eventuelle kutt/omlegging i drifta. Eininga har pr august eit meirforbruk på kr 2.249 mill mot 1.610 mill kr i juli. Årsak nr 1 er som peika på over at eininga i utgangspunktet har mangla ca 3,0 mill kr i lønnsbudsjett for å kunne vidareføre tilsvarande drift som var ved slutten av 2011. Årsak nr 2 ser ut til å vere eit noko høgre sjukefråvere og noko høgre vikarkostnader enn det som er tenkt i budsjettet. Ei prognose basert på lineær framskriving av rekneskapsmessig forbruk år august syner at forventa netto forbruk i eininga vil verte ca 17.971 mill kr. Dette er 2.182 mill kr over budsjettet. Ei prognose basert på auken i akkumulerte budsjettavvik for mai, juli og august syner at akkumulert budsjettavvik for året vil vere på ca 3,8 mill kr. I så fall vert årsforbruket på ca 19.589 mill kr. Denne prognosen er imidlertid utsett for usikkerheit knytt til periodisering av budsjettet og noko mindre til å lite på enn prognosen på 2.182 mill kr. 13

Som kontroll på prognosene kan ein også kikke på rekneskapsmessig forbruk i 2011 som var på 18.358 mill kr. Viss det ikkje er gjort vesentlige endringar i drifta i 2012 i høve til 2011 (hvilket det ikkje er gjort, så langt vitande), så er det grunn til å forvente at årsforbruket i 2012 vil om lag vere på høgde med årsforbruket i 2011, justert for lønnsauke (den justeringa ligg som sentral pott og vil verte fordelt ut i samband med budsjettrevisjon nr II). SOMS Skodje omsorgssenter har pr august eit meirforbruk på 1,674 mill kr i høve til budsjett. Meirforbruket i juli var på 1,050 mill kr. Årsprognosen (lineær framskriving av tala pr august) syner at eininga kjem til å bruke ca netto 19,171 mill kr mot budsjett 17,439 mill kr. Både ut frå rekneskapstala og det som har vorte meldt tilbake frå einingsleiaren så har SOMS eit sjukefråversproblem og som kan sjå ut til å vere viktigaste årsak til avviket. SOMS har mykje korttidsfråvere som må dekkast opp med vikarar for å få drifta til å gå rundt, og som ikkje vert refundert frå NAV. HBO Heimebasert omsorg har eit meirforbruk på nivå med juli. i høve til budsjett pr august på 0,6 mill kr. Dette er om lag Årsprognosen syner at eininga kjem til å bruke netto ca 15,25 mill kr mot budsjett 13,97 mill kr. Som for SOMS så er det også her korttidssjukefråveret som er problemet og viktigaste einskildfaktor til budsjettoverskridinga. Som for SOMS så handlar dette om mykje kortidssfråvere som må dekkast opp med vikarar og som ein ikkje frå refundert i frå NAV. Dagsenteret Situasjonen for dagsenteret for funksjonshemma er høvelig mykje lik som for butilbodet ved at det i ei periode ikkje har vore tilsett fast daglig leiar. Eininga har eit meirforbruk på 0,323 mill kr i august. Dette er noko meir enn meirforbruket pr juli, men mindre enn i mai. I lineær framskriving av forbruk hittil i år syner at eininga kjem til å hamne ut på eit årsforbruk på ca 6,435 mill kr mot budsjettert 5.955 mill kr (meirforbruk for året på 0,48 mill kr). Ein gjennomgang av artane syner at det er lønn til ekstrahjelp/vakter som ser ut til å vere viktigaste årsak til forventa budsjettoverskriding. Lønn faste stillingar ligg høvelig på budsjett. 14

Felles grunnskule og barnehage Ansvaret har pr august eit mindreforbruk på kr 254.000.- i høve til periodisert budsjett. Det er forventa at ansvaret ved utgangen av året vil få eit meirforbruk på ca kr 950.000.-, i all hovudsak som følgje av faktura frå Ålesund kommune for «Skodjeborn» i private barnehagar i Ålesund. Faktura for første halvår kom no i august og var på ca 2,5 mill kr. Budsjettavsetninga faktura for andre halvår er like stor vil budsjettavviket på posten er 3,5 mill kr. Viss for året bli 1,5 mill kr. Korrigert for andre artar der ein har meirinntekter/meirkostnader er forventa meirforbruk på ansvaret ca kr 950.000.-. Årsprognosa pr juli var eit mindreforbruk skuldast først og fremst at storleiken på kr 600.000.-. Årsaken til den store endringa i prognose på fakturaen frå Ålesund kommune no er kjent, noko den ikkje var i juli. Vi hadde heller ikkje noko grunnlag å prognostisere på (det har i lang tid vore etterlyst tal frå Ålesund kommune, men disse kom no altså først i august i samband med fakturaen) Prosjekt/avsetnader Ansvara har for august eit overforbruk på 1,84 mill kr mot 1,6 mill kr i juli. Overforbruket skuldast bokførte kostnader til eigenandel AFP pensjonskostnader. Kommunene følgjer eit litt spesielt bokføringsopplegg for avsetning til pensjonskostnader gjennom året (temaet er for øvrig omtalt i siste nummer av Kommunal økonomi i artikkelen «Skaper den særegne regnskapsføringen av pensjon utfordringer for kommunene?»). Utfordringa er i alle fall den, at det svært ofte er lite samsvar mellom kva som vert bokført og avsett som pensjonskostnad gjennom året, og kva som vert endelig pensjonskostnad når året er over. Svært ofte er det slik, at pensjonskostnaden vert betydelig lågare enn det som har vorte avsett gjennom året. For 2011 utgjorde denne differansen inn på 4 mill kr pensjonsordningane under eitt (både alderpensjon og afp-pensjon). Ut frå det ein veit pr dags dato så er her ikkje noko som skulle tilseie at AFP pensjonskostnaden kommunen skal avvike så voldsomt som det ser ut til i rekneskapen. Tvert i mot, forventninga at posten skal hamne omtrentlig på budsjett. It - drift for er den på budsjett og følgelig av ansvara 1800 og 1810 skal hamne høvelig It-drift har pr august eit meirforbruk på 1,27 mill kr. Dette skuldast i hovudsak periodiseringsproblematikk og det høvet at ein del kostnader som ligg pp it-drift pr i dag skal fordelast ut på einskile einingar. Ein forventar Politisk styring Politisk styring har eit meirforbruk på årsbasis at området skal treffe på budsjettet. på 0,216 mill kr pr august. Dette skuldast for det første meirforbruk på møtegodtgjersle og for det andre meirforbruk til revisjon og kontrollutval. Det er uvisst om kor vidt periodisering er eit problem her. Men det bør i alle høve ikkje vere så umogleg for ansvaret å halde seg til budsjettet for året. 15

Reinhald Reinhald ligg framleis høvelig på budsjett, og ein forventar at ansvaret skal ligge på budsjett ved utgangen av året. Ansvaret har stadige utfordringar med å dekke opp personalbehovet, samt at dei for tida av ulike årsaker har høgt sjukefråvere. Momskompensasjon på investeringar, landbruk, kirkelige formål og PPT Pr august er det forventa at disse ansvara skal halde budsjett. Tekniske tenester Rekneskapen pr august syner eit mindreforbruk på 0,136 mill kr. Det er forventa at ansvara, gitt ein normal snøvinter mv vil treffe på budsjett ut året. Skodje barneskule Med dei sparetiltaka som rektor ved barneskulen peikar på så forventar han å med 0,2 mill kr under budsjett. Tiltak som det er peika på er reduksjon i stillingsbrøkar på assistentar, samordning av spesialundervisning, begrensa kjøpestopp og kutt i utgifter til ekskursjonar og turar. Skodje barnehage Eininga legg opp til å spare ca 0,2 mill kr i høve til budsjett i hovudsak ved ikkje å erstatte fråvere med vikar. Helsesenteret Einingsleiar ved helsesenteret forventar å spare ca 0,24 mill kr i høve til det budsjetterte med dei sparetiltaka som skal gjennomførast. Tiltak som er peika på er vakant stilling som psykiatrisk sjukepleiar og vakant stilling som familieveileiar pluss reduksjon i deltaking på kurs og andre innkjøp. Skodje ungdomsskule Eininga kan sjå ut til å kunne spare ca 0,6 mill kr for året, sett i høve til budsjett. Årsakene knyttar seg i første rekke til gjesteelevar. Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen har eit meirforbruk i høve til budsjett i august på 0,116 mill kr mot et mindreforbruk i juli på 0,114 mill kr. Svingningene skuldast periodiseringsproblematikk. Det er forventa at området vil spare om lag 0,5 mill kr på å la ulike stillingar stå vakante. Stette skule - og barnehage Eininga legg opp til gjennom ikkje i erstatte vakansar å spare ca kr 0,5 mill på årsbasis. Valle skule - og barnehage Eininga legg opp til å spare ca 0,7 mill kr i høve til budsjett. Tiltak som vert peika på er reduksjon i vikarbruken ved sjukefråvere, kutt i symjetilbud, ikkje deltaking på kurs, minimalt bruk av buss/ekstra skyss, fortsette med nøktern bruk av forbruksmateriell og kopiering, erstatte 1 assistent med lærling. 16

Storfjorden barnevern Barnevernet har hittil i år spart ca 0,5 mill kr i høve til budsjett. Det er forventa eit innsparinga for året kan ligge på det same. Kultur Eininga legg opp til å spare ca 0,30 mill kr i høve til budsjett. Tiltak som vert peika på er framleis utleige av Marc til Ørskog kulturskule, ikkje tilsetting av songlærar, ikkje lyse ut kulturmidlar pr 1.9, dekke utgifter til reinhald innafor eige budsjett, reduksjon av kostnader knytt til trakkemaskin. NAV Storfjord Skodje Pr august ligg ansvaret 0,461 mill kr betre ann enn periodisert budsjett. Årsaka er i første rekke sparte midlar på introduksjons- og kvalifiseringsstønad. Korleis dette vil utvikle seg ut året er noko vanskelig å seie sikkert om, men det er lagt opp til/forventa at eininga på årsbasis skal vere i stand til å spare tilsvarende innsparing pr august (dvs 0,4 mill kr). VI. AVSLUTTANDEMERKNAD Augustrapporten er første rapport som er utarbeidd etter «ny mal», der ein har forsøkt lagt opp til at dei prognosene som er gitt for einingane og ulike kommentarar for einingane er basert på involvering av einingsleiarar og rapportering/tilbakemelding på både avviksskjema og oppfølgingssamtalar med einingsleiarane. Slike prosessar er krevjande både å sette i verk og «halde ved like», men dei er like fullt naudsynte skal ein over tid få til god økonomistyring i kommunen på alle områder. Viss ein skal trekke ut nokon «fellesnemnarar» for dei tilbakemeldingane som er gitt i høve til driftsmessige utfordringar og konsekvensar det måtte gi å bruke sparekniven rimelig hardt, så er det i alle fall eitt bodskap som eg trur dei fleste einingsleiarar ønskjer å få fram til politisk hald, så er det det at den situasjonen ein no er i, med at ein kuttar i drifta der ein kan og der det er mogleg, for å gi sitt felles bidrag til at kommuneøkonomien skal kome i balanse, er krevjande for dei aller aller fleste og som ikkje på nokon som helst måte representerar det normale driftsnivået for eininga. Situasjonen er opplyst å vere spesielt krevjande for skule og barnehagane som i hovudsak gir sitt bidrag til denne dugnaden ved å gå med vakansar. Korleis dette over tid vil slå seg ut på sjukefråvere, tenestekvalitet, brukartilfredsheit osb lyt ein berre følgje med på så godt det er mogleg. SKODJE18 SEPT2012 Asle J Giske Økonomisjef Kjell Bjørdal Rådmann 17

1111111114.. Skodje kommune Sak 64/12 V Kommunestyret Sakshandsamar: Arkivsak nr. :11/340 Arkiv: 210 Synnove Vasstrand Synnes Sak nr.: Utval Møtedato 83/12 Formannskapet 02.10.2012 64/12 Konmiunestyret 16.10.2012 RAPPORT FINANSFORVALTNING PR. AUGUST 2012 Formannskapet 02.10.2012 Sak 83/12 HANDSAMING: Økonomisjef orienterte om saka. Saka vart drøfta. Samrøystes innstilling i samsvar med rådmannens framlegg. INNSTILLING: Skodje kommunestyre tek finansforvaltningsrapport august 2012 til vitande. SAKSDOKUMENT: Finansforvaltningsrapport august 2012 SAKSOPPLYSNINGAR: VURDERING: RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL VEDTAK: Skodje kommunestyre tek finansforvaltningsrapport august 2012 til vitande. MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

: 1 t et b &:-!, - - 0 I, g i

INNHALD I. RAPPORTERINGOG KONTROLL Il. FORMANNSKAPETSITTVEDTAKAV 4. SEPTEMBER KOMMUNAL FINANSFORVALTNING FOKUSETPÅ LIKVIDITETI DEN KOMMUNALE REKNESKAPEN LANGSIKTIGEFINANSIELLEAKTIVA LIKVIDEMIDLAR INNLÅN REVISJONAV FINANSREGLEMENTET

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT AUGUST 2012 2. TERTIAL RAPPORTERINGOG KONTROLL I følgje Skodje kommune sitt gjeldande finansreglement punkt 6.1 skal rådmannen rapportere til kommunestyret kvart tertial om status for kommunen si finansforvaltning. Rapporten skal etter nærare vilkår beskrive i finansreglementet innehalde opplysningar om både aktiva og passiva forvaltning. Kravet til kommunal finansforvaltning og rapportering i kommunen sitt reglement, er gitt i medhald av kommunelova 52, jfr. Finansforskrifta. Den overordna målsettinga med den kommunale finansforvaltninga etter kml 52 er at den skal innrettas slik at ein kan oppnå ei tilfredsstillande avkastning utan vesentlig risiko og under omsyn til at det finst midlar til å dekke komande betalingsforpliktingar. Fokuset er med andre ord, her som elles, finansielt orientert, det vil seie å sikre å kommunen er i stand til betale sine forpliktingar etter kvart som dei forfell til betaling. FORMANNSKAPETSITTVEDTAKAV 4. SEPTEMBER Formannskapet har i møte 4. september gjort vedtak om at Skodje kommune skal trekke seg ut av langsiktig finansiell aktiva snarast råd og seinast innan 31. desember 2012. Begrunninga er i første rekke at avkastinga på midlane (kraftfondet) ikkje har stått i stil verken til avkastningskrav, risiko eller administrativt meirarbeid det har medført å vere i marknaden. Realutviklinga på fondet sidan starten i 2003/2004 er negativ og noko som er i strid med den overordna målsettinga om at kraftfondet skulle bevarast målt i realverdi. For nærare detaljar om utviklinga i kraftfondet vert synt til vedlagt finansforvaltningsrapport for juli som var framlagt for formannskapet den 4. september. KOMMUNAL FINANSFORVALTNING I det kommunale regelverket for finansforvaltning skil ein mellom følgjande tre ulike finansielle begrep: Likvide midlar (aktiva) I all hovudsak er dette til ei kvar tid inneståande på bank samt eventuelle plasseringar av overskotslikviditet. Reglementet opnar opp for at delar av kommunen sine likvidar (kontantbehaldning på bank) kan, viss kommunen sin likviditetssituasjon er god, plasserast i finansielle instrument med god likviditet og låg risiko. I eit slikt høve der ein vel å gjere slike plasseringar så vert likvide midlar skilt mellom driftslikviditet (det som står i bank på konto), og overskotslikviditet (det som er plassert i finansielle instrument).

Langsiktige finansielle aktiva (aktiva) Er den delen av kommunen sine finansielle eigedelar som i samsvar med føreliggande prognoser, budsjett og planar ikkje skal nyttast til drift, investering eller nedbetaling av gjeld næraste 36 månader. Det er det såkalla «kraftfondet» Skodje kommune i all hovudsak har hatt til langsiktig finansiell forvaltning. Innlån (passiva) Dette gjelder i all hovudsak kommunen sine langsiktige lån for å finansiere ulike investeringar. Finansreglementet punkt 4.1 gir nærare rammer for forvaltning av innlån. IV. FOKUSETPÅ LIKVIDITETI DEN KOMMUNALE REKNESKAPEN Som nemnt innleiingsvis så er det kommunale økonomisystemet såkalla finansielt orientert. Med dei meinast at bokføringa må innrettast slik at ein har oversikt over kor vidt ein er i stand til å betale når det skal betalast dei forpliktingane (bevillingane) som kommunen tek på seg ved kommunestyret sine budsjettvedtak. Eit mykje nytta mål for om kommunen sin likviditetssituasjon arbeidskapitalen. Arbeidskapitalen er definert slik (figur 1): er å sjå på det som vert kalla for Figur 1: ARBEIDSKAPITAL = OMLØPSMIDLAR - KORTSIKTIGGJELD Figur 2: 01.01.2012 31.08.2012 Kortsiktige fordringar 19 591 023 8 175 255 Premieavvik 17 595 819 17 595 820 "Kraftfondet" 71 998 806 38 258 299 Bankinnskot 7 866 579 64 176 649 Sum omløpsmicilar 117 057 227 128 206 023 Kortsiktig gjeld -39 736 522-32 276 562 ARBEIDSKAPITAL 77 320 705 95 929 461 Figur 2 syner storleik og samansetning av arbeidskapitalen (etter definisjonen) ved byrjinga av året og pr august. Arbeidskapitalen skal gi eit «røflig» bilete på kommunen sin likviditetssituasjon.

Som ein ser så utgjer premieavviket ein betydelig del av arbeidskapitalen etter «standard definisjon» av arbeidskapitalbegrepet. Premieavviket utgjer differansen mellom bokført pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie. Det at vi har 17,5 mill kr ståande som omløpsmiddel i balansen betyr at vi over tid har betalt inn ca tilsvarande beløp for mykje i pensjonspremie i høve til aktuarberekna pensjonskostnad. Dette er pengar som vi aldri vil få igjen eller vil kunne gjere om til kontante pengar om det skulle vere behov for det. Pengane er betalt inn til pensjonsforvaltarane for å sikre pensjonsordninga likviditet, og der vert dei verande, vi har ikkje noko muligheit til å be om å få premieavviket betalt tilbake. Det at disse «midlane» står oppført som ei kortsiktigfordring fordring i rekneskapen er kun eit bokføringsmessig grep for å tilfredsstille krava til bokføring av pensjon. I realiteten er disse midlane å rekne for «luft» i likviditetsmessig samanheng. Det vil difor vere meir korrekt å berekne arbeidskapitalen premieaviket. Bilete vert då sjåande slik ut, figur 3: til kommunen utan å inkludere Figur 3: 01.01.2012 31.08.2012 Kortsiktige fordringar 19 591 023 8 175 255 "Kraftfondet" 71 998 806 38 258 299 Bankinnskot 7 866 579 64 176 649 Sum omløpsmidlar 99 461 408 110 610 203 Kortsiktig gjeld - 39 736 522-32 276 562 ARBEIDSKAPITAL 59 724 886 78 333 641 Sjølv etter at premieavviket er teke ut av reknestykket er arbeidskapitalen tilfredsstillande (som ein tommelfingerregel er det sagt at arbeidskapitalen målt i høvet mellom OM/KG bør vere større ein 2) Som ein då ser, så inngår også «kraftfondet» i arbeidskapitalbegrepet. Dette kjem av at kraftfondet er rekna som svært likvid og skal difor klassifiserast i balansen som omløpsmiddel. Det betyr då også, at kraftfondet kan, eventuelt må, brukast i ein gitt situasjon, til å betale ut kommunen sine kortsikte forpliktingar. Kraftfondet er, som kjent, ein del av kommunen sine likviditetsreservar. I finansreglementet er det gitt reglar og begrensningar for kva slags risiko vi har anledning til å utsette kommunen sine likviditetsreservar for. I finansreglementet er det sett ei målsetting om at realverdien av kraftfondet skal bevarast. Avkastning ut over å bevare realverdien (dvs at avkastninga må overstige årlig prisvekst) og ut over å bygge opp bufferfond kan nyttast i drifta (betale ut kommunen sine forpliktingar). Bokført realverdi på fondet er negativ, og ikkje er her noko bufferfond heller. Det vil seie at bokført verdi på kraftfondet reelt sett ikkje er (umiddelbart) tilgjengelig for å dekke kommunen sitt likviditetsbehov i den daglige drifta. For å gjere arbeidskapitalbegrepet enda meir «reelt» bør ein difor også trekke ut «kraftfondet» av berekninga av arbeidskapitalen. I juli gjekk kommunen ut av «kraftfondet» med 36 mill kr. Disse pengane er sett på eigen konto i Sparebanken Møre. Denne delen av kommunen sine bankinnskot er også «skjerma» mot umiddelbar bruk i og med dei utgjer delar av «grunnkapitalen i fondet».

For å kome fram til ein enda meir reell likviditetssitusjon for kommunen ut frå arbeidskapitalbegrepet bør også disse midlane trekkast ut. Bilete vert då sjåande slik ut, figur 4: Figur 4: 01.01.2012 31.08.2012 Kortsiktige fordringar 19 591 023 8 175 255 Bankinnskot 7 866 579 28 176 649 Sum omløpsmidlar 27 457 602 36 351 904 Kortsiktig gjeld -39 736 522-32 276 562 ARBEIDSKAPITAL -12 278 920 4 075 342 Som ein ser så var arbeidskapitalen etter dette «innskrenka» begrepet ved byrjinga av året negativ. Det ville ha betydd at om all kortsiktig gjeld hadde forfelt til betaling 1. januar så ville ikkje kommunen hatt tilstrekkelige nok umiddelbare likvide midlar til å gjere opp for seg. Ein måtte da anten be banken om kortsiktig kreditt eller teke av «kraftfondet» (selje aksjar for å gjere om til kontante pengar til å betale kortsiktig gjeld med). Figur 5: 31.08.2012 Kortsiktige fordringar: Til gode mva og ref krav NAV 5 687 623 Kundefordringar 2 487 632 Bankinnskot: Folie/driftskonto 21 163 435 Skattetrekkskonto 7 013 214 Sum omløpsmidlar 36 351 904 Kortsiktig gjeld: Leve randørgjeld -10 542 516 skuldig skattetrekk -7 013 214 Avsett feriepengar -9 933 666 Påløpte renter -1 723 370 skuldig pensjonspremie -3 063 794 Sum kortsiktig gjeld -32 276 560 ARBEIDSKAPITAL 4 075 342 Figur 5 syner eit noko meir detaljert bilete pr. 31. august. Som ein ser så er inneståande på driftskontoen pr 31. august 21,164 mill kr. Dette er etter at vi har betalt ut lønningane pr august og etter at vi har fått skatteinngangen og rammetilskotet for august. Neste gong vi får rammetilskot og skatteinngang er for september. Dette kjem etterskotsvis ein av dei første dagane i oktober. I mellomtida har vi hatt ei lønnsutbetaling (for september), som var på ca 19,2 mill kr (inklusivt skattetrekk, aga og pensjon). Etter lønnskjøring er så folie/driftskonto så godt som i null. Dette vert normalt sett løyst ved at skatteinngangen vert overført forskotsvis for dei