Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Transkript

1 Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Flora kommune Ola Teigen ordførar Arne Schei kst. formannskapssekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 047/15 Asylmottak i Florø sjukehus, Hans Blomgata 32

3 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 047/15 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arild Melvær K2 - F30 15/309 Asylmottak i Florø sjukehus, Hans Blomgata 32 Framlegg til vedtak: Rådmannen får fullmakt til å undersøke vidare om det er mulig å opprette eit mellombels asylmottak i Florø sjukehus, drifta av Innvandrarsenteret.

4 Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Det store talet asylsøkarar som kjem til landet for tida, gjer at UDI har trong for mange fleire plassar i asylmottak landet over. Grunna det store presset på mottakssystemet, har staten sett det ordinære anbodssystemet til side, og UDI har derfor løyve til å kjøpe plassar utan konkurranseutsetting. Siste veke måtte alle kommunar melde inn til fylkesmannen om ledige lokale som kan brukast som asylmottak. Flora kommune melde inn at Florø sjukehus kanskje kan brukast for å hyse personar, og i tillegg har Efinor as tilbydd Efinor jobbhotell og Krokane camping til det same føremålet. Efinor vil helst at Innvandrarsenteret skal drive eit ev. asylmottak i deira lokale, dersom det blir aktuelt. UDI ser gjerne at Innvandrarsenteret opnar ei avdeling av Solbakken asylmottak på Florø sjukehus, sidan dette er ein etablert organisasjon som har lang erfaring med drift av asylmottak. Det er ikkje bestemt kva Flora kommune vil bruke bygget til i framtida, og dette kan vere eit høve til å tene litt pengar på utleige fram til det er klart kva som skal skje med eigedommen på lenger sikt. Vurdering: etasje i bygget har stått ubrukt sidan Sokkeletasjen er i bruk og ikkje aktuell å leige ut til ev. asylmottak. Organisatorisk er det Florø bygg og eigedom (FBE) som forvaltar eigedommen i dag, og vurderingane knytte til bygget er i hovudsak gjort av denne tenesta. FBE ser det som fordelaktig at bygget i størst mulig grad blir nytta som det er, framfor å starte større ombyggingsarbeid. Nødvendig ombygging vil vere knytt til å lage til fleire bad/dusjar og fleire kjøkken asylmottak er basert på at bebuarane skal lage eigen mat og klare seg sjølve, med såkalla nøktern standard. For dei einslege vaksne på Solbakken som deler kjøkken, er det t.d. slik at det er maksimum 10 personar som skal bruke same komfyr. All erfaring tilseier derfor at det må vere minst 20 komfyrar tilgjengeleg dersom det skal bu 200 menneske i sjukehusbygget. Det er store flater i sjukehusbygget 1. og 2. etasje er kvar på ca m2, 3. etasje ca 900 m2. Bygget er tungdrive, noko som betyr at det er kostbart å drifte. Det går mykje energi til oppvarming og drift av ventilasjonsanlegg. Med tanke på dei store areala som er i bygget, må det vere bemanning på bygget døgnet rundt. I tillegg må det på plass byrå for dagleg reinhald, sjølv om hovudregelen for asylmottak er at bebuarane skal vaske sjølve. Det vil også vere naturleg at det blir knytt ein eigen driftsteknikar til bygget. Endra bruk av bygget føreset bruksendring. FBE har også tatt opp spørsmål om brann og rømmingstryggleik i bygget med brannvesenet. Her ventar FBE på tilbakemelding og må ta alle mulige atterhald om tiltak som huseigar måtte bli pålagt. Ut frå Innvandrarsenteret sine krav til kjøkken- og baderomsfasilitetar m.v., har FBE gjort nokre kostnadsoverslag knytt til nødvendig påkost av bygget for å dekke behova til bruken, samt sikre bygningsmassen på ein tilfredsstillande måte. FBE sine overslag tilseier ein påkost på bygget i størrelsesorden 7,5 mill.kr. inkl. mva. Her må FBE ta alle atterhald, da det kan komme uføresette utgifter som FBE ikke kjenner til. Investeringen vil ikjke ha rett til mva.komp. Som huseigar har vi avgrensa erfaring med drift av bygget, men berre straumutgiftene vil komme opp i 1,5 mill.kr. pr. år. Blir det aktuelt å leige ut bygget, legg FBE til grunn at investeringane som må gjerast i bygget blir dekka over leigeperioden, i tillegg til ordinær leige. Ved at bygget blir nytta som asylmottak, aukar også huseigar sin eigendel ved t.d. brann til kr ein risiko som leigetakar må ta på seg. Kor mange sengeplassar bygget kan romme, har FBE ikkje sett på, men kapasiteten er størst i 2. etasje.

5 FBE har berekna at det vil ta ca. 4 månader å klargjere bygget, føresett at vi kan starte arbeidet utan anbodskonkurransar, og at bruksendring og avklaring med Brannvesenet om bygget sitt brann/rømmings-tryggleik blir raskt avklart. Det er førebels ikkje vurdert om det er mulig med delvis innflytting straks, for så å auke talet på bebuarar etter kvart som bygget blir klargjort for fleire. Økonomiske konsekvensar: Dersom vi tar utgangspunkt i eit bebuartal på 150, vil dette kunne medføre utgiftsdekking til drift og leige på om lag 12 mill. kr i året, dersom vi tar utgangspunkt i satsane for vertskommunetilskot og normale satsar som UDI har fullmakt til å betale fram til no. Eit bebuartal på 200 vil kunne gi nær 15 mill. kr i utgiftsdekking. Dette blir sjølvsagt eit forhandlingsspørsmål. Organisatorisk vil dette vere ei avdeling under Solbakken asylmottak. Det må sjølvsagt tilsettast folk til å drifte bygget i samarbeid med FBE, og miljøarbeidarar som skal ta seg av bebuarane. Det må også vurderast om det bør føre til auka bemanning i helsevesenet, i grunnskulen og i vaksenopplæringa. Både grunnskulebarn og elevar ved vaksenopplæringa løyser ut eigne tilskot som vil dekke utgiftene her. UDI dekker også utgifter til barnehage for 4 og 5 åringar på mottaket, men her er det vel mangel på plassar som ev. blir problemet. All mat, klede og vanlege kvardagsutgifter skal dekkast av eigne tilskot til kvar bebuar. Dette er noko som staten betaler i tillegg. Dersom vi reknar med at det skal vere drift i 3 år (noko som også er den mest vanlege avtaleprioden for asylmottak), vil dette gi ei samla inntekt på mill. kroner. Investeringane vil kanskje vere 8 mill. kr i bygget og 4 mill. kr til inventar og utstyr. Dette kan fordelast over 3 år, dvs. 4 mill. kr i året. Dersom vi seier at vi vil trenge til saman 7 årsverk for å drifte bygget og dei som bur der, vil det kanskje koste om lag 4,5 mill. kr årleg. Med straumutgifter på 1,5 mill kr, kjem kostnadane opp i 10 mill. kr i året. I tillegg må det brukast kanskje ein halv million til miljøarbeid og diverse aktivitetar. I kva grad nye innbyggar i sentrumsområdet vil prege bybilet, gjenstår å sjå. Samarbeid med frivilliige organisasjonar og tilrettelegging for meiningsfylte aktivitetar for bebuarane vil vere viktig. Med alle atterhald vil dette kunne bety at Flora kommune kan rekne med ei årleg leigeinntekt på 1,5 4,5 mill. kr i året. Då er alle utgifter dekka, bortsett frå eigedomsskatt og kommunale avgifter.