Kursdagane 2009 Feilfrie bygg

Transkript

1 1 Kursdagane 2009 Feilfrie bygg Arvid Dalehaug Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for bygnings- og materialteknikk Feilfrie bygg, opplæringsbehov og mål.

2 2 Kunnskapar om byggeteknikk Kva treng bransjen? God grunnutdanning Etterutdanning,spesiell og generell Organisering av opplæringa Tilbydarar: NTNU Ingeniørhøgskolane Sintef-Byggforsk Tekna, personar frå praksis (dvs næringa sjølv) Kundar: Ingeniørar og siv.ing. Arkitektar Andre Kunnskapar om byggeteknikk

3 Kva er dette? Kvalitetskontroll? Etterprøving av tekking? Tette sluk utan tilsyn? Fare for følgjekostnader? Følgje av manglande opplæring?

4 4 Kva bør ein bygningsingeniør kunne når han kjem ut i arbeid? Kunna teorien for dei fysiske grunnprinsippa Forstå Kunna bruka

5 5 Kva bør ein bygningsingeniør/arkitekt kunne etter nokre år som praktiserande? OG Kunna teorien for dei fysiske grunnprinsippa Forstå Kunna bruka Vurdere om konstruksjonen (under prosjektering, bygging eller bruk) er OK eller om den må vurderast meir nøye

6 6 Kompetanse Aller viktigast er det å kjenne sine eigne avgrensingar og søke hjelp viss ein er usikker. Dette fører til ekstra kostnader og utsetjing av arbeidet, men kan avgrense store framtidige kostnader og utlegg. Kvar finst kompetansen? Kollega i same firma Spesialrådgjevar Sintef-Byggforsk Litteratur Korleis utvide/oppdatere eigen kompetanse?

7 7 Utvide eigen kompetanse Gjennom erfaring ( learning by doing ) Kan bli kostbart, særleg dersom ein skal gjera same feilen mange gonger før ein lærer eller feilen ikkje blir oppdaga før ein har brukt same løysing i mange prosjekt. Etterutdanning Kurs Tekna og NTNU-videre Bedriftsinterne kurs på spesialtema. Hospitering ved NTNU (viser seg å vera vanskeleg å fullføra kurs) Generell lesing av publikasjonar, faglitteratur Kunnskap om og løysingar på dei fleste byggetekniske problem finst. Eksempel på manglande informasjonsoverføring:

8 8 Manglande informasjonsoverføring Byggforsk gjekk for 16 år sidan, over frå å beskriva innvendig isolasjon av kjellaryttervegger mot grunnen til å tilrå utvendig isolasjon. (pga skadesaker) Ca halvparten av bransjen har ikkje fått dette med seg i dag.

9 9 Manglande kunnskap (om klima i Sør-Noreg)? Når på året er dette? + 10 dagar

10 10 Slagregnpåkjenning i framtida? Løysing? Fuktkapasitet i konstruksjonen Tilsyn

11 11 Større påkjenning krev nye løysingar Ta omsyn til klimapåkjenninga der du byggjer

12 12 Etterutdanning Kurs Tekna- og NTNU-videre-kurs er kjent Bedriftsinterne (eller regionale) kurs på spesialtema Sintef/Byggforsk, NTNU og andre tilbyr kurs på spesialtema der ein også opparbeider ferdigheiter. Dvs ein blir ikkje berre orientert om at det finst programvare som til dømes reknar på fuktbalanse (WUFI) og kuldebruer (Therm), men lærer å bruka programma og å tolka det ein får ut.

13 13 Kva nivå av innsikt som korrekt reaksjonsmønster skal denne opplæringa ha som mål? For å sykla må ein kunna: Vurdere kombinasjonen av veggeometri, føretilhøve, utstyr, eigne ferdigheiter, og andre trafikkantar slik at: Ein vél fart, retning slik at ein ikke påfører seg sjølv eller andre skader oftare enn t.d. kvart år. Tidsbruk til denne vurderinga: 0,1-1s i kvart enkelttilfelle og ca 100 vurderingar på ein kort sykkeltur

14 14 Kva nivå av innsikt som korrekt reaksjonsmønster skal denne opplæringa ha som mål? For å prosjektera bygningsdelar må ein kunna: Vurdere kombinasjonen av geometri, klimatilhøve (inne og ute), utstyr, den utførande sine ferdigheiter, og tilgjengelege materialar og deira eigenskapar slik at: Ein vél rett kombinasjon av materialar og plassering slik at bygningsdelen oppfyller ytelseskrava og ikkje vert påført skader før etter 30 til 100 år. Tidsbruk til denne vurderinga: 0,1s -1minutt??? i kvart enkelttilfelle og ca 10 vurderingar i timen??

15 15 Tilleggsønskje: Det må eit stort avvik til frå normalsituasjonen for at ein skal måtta til med utrekningar og innhenting av klimadata for å gjennomføra handlinga. Gjeld både sykling og prosjektering! Unngå det tidkrevjande arbeidet å måtte slå opp i NS3420, byggforskserien osv for å prosjektere og produsere vanlege bygningskonstruksjonar. Dvs ein må ha kunnskapen i hovudet (helst i ryggmargen)!!!! (mykje raskare enn å ha den på kontoret) Men les bruks- eller monteringsanvisningen som følgjer byggevara av og til. Det kan vera endringar på 10 år.

16 16 Unngå vanlege feil ved å bli opplært til å: Vurdere eigne og andre sine løysingar med omsyn på: Fukt Fuktinntrenging Høve til uttørking og drenering av innkome vatn Materialval Brann Tilstrekkeleg oppdeling av bygget og tetting av heile brannskillet Lydisolering Prosjektér og bygg for betre lydisolering enn BF krev (NS8175, klasse C). Unngår store kostnader i ettertid ved manglar eller auke i brukarkravet

17 17 Kor ofte kan ein gjera feil? Sykling: 5% feil => kjem ikkje langt Prosjektering og produksjon av bygningsdelar?% Karaktersetjing til eksamen ved NTNU: 5% feil => karakter A med glans (1,0 for oss eldre ) Dvs bransjen må nærme seg nivået til syklisten

18 18 Har ein evne til å lære av feil og bruke informasjon ein får ved opplæring?

19 19 Erfaring => endring i metode? (Nyoppussa nabohus på Nordnes, Bergen ) Tja, har gått over til uhøvla kledning. Tilfeldig eller pga lågare pris? Elles som før? Vassbrettet har mindre fall.

20 20 Mål for opplæring: Oppslag som dette skal ikkje vera 1.sidestoff! Adresseavisen