Årsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) (2007-2016) Året 2010 Programmet er en ti-årig satsing og har til nå hatt tre utlysninger (med søknadsbehandling i 2008, 2009 og 2010). Det er totalt bevilget 131 mill. kroner til 17 forskerprosjekter. Flere av prosjektene er i startfasen, men de første prosjektene har nå begynt å publisere resultater. Unge og eldre og arbeidsliv og forebyggende tiltak og intervensjoner mot sykefravær og utstøting var prioriterte tema i den siste utlysningen. Erfaringen er at det er vanskelig å få gode søknader på området effektive tiltak. Det ble bevilget 25 mill. kroner til fem forskerprosjekter. Ett av prosjektene var innenfor området eldre og arbeid, hvor programmet har hatt en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner årlig fra 2009. Programmet arrangerte en forskerkonferanse for forskere og stipendiater i prosjekter med bevilgning fra programmet. Det ble holdt et brukerseminar, med stor oppslutning, hvor foreløpig resultater fra prosjektene i programmet ble formidlet. Programmets overordnede mål/formål Forskningsbasert kunnskap er av avgjørende betydning for å finne årsaker til dette komplekse samfunnsproblemet. Programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet er et handlingsrettet forskningsprogram som skal gi kunnskap av høy kvalitet, skaffe et bedre beslutningsgrunnlag for politiske myndigheter og gi aktørene i arbeidslivet bedre handlingsgrunnlag for å skape et godt og inkluderende arbeidsliv. Programmet er en av flere satsinger i Forskningsrådet rettet mot fravær og utstøting fra arbeidslivet, og programmet samarbeider blant annet med programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon. Hovedmål Det overordnede målet for programmet er å bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet med sikte på å skaffe forskningsbasert kunnskap om effektive forebyggende virkemidler. Den forskningsbaserte undervisningsvirksomheten i relevante utdanninger skal også styrkes. Delmål Programmet vil prioritere forskning innenfor fire hovedområder og samspillet mellom dem. De fire områdene er: Helse, sosioøkonomisk status og spesielt utsatte grupper De helserelaterte trygdeordningene Arbeidsplass, arbeidsmiljø og arbeidshelse Sykefravær og utstøting som sosial og individuell prosess. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010: 34 024 000 Forbruk i 2010: 34 804 020 Programmets finansieringskilder i 2010: Arbeidsdepartementet og Forskningsfondet Antall og type prosjekter i 2010: 17 forskerprosjekter
Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Det har blitt gjennomført tre hovedutlysninger i programperioden frem til 2011 med søknadsfrister i 2008, 2009 og 2010. Alle prosjektene fra de to første utlysningene har startet opp og de fleste har begynt å få resultater. Programmet har en løpende utlysning av utlands- og gjesteforskerstipend samt arrangementsstøtte, og flere søknader om arrangementsstøtte og utenlandsstipend er behandlet. Det er ikke kommet søknader om gjesteforskerstipend. I 2009 ble det lyst ut midler til forskerprosjekter og postdoktorstipender, med søknadsbehandling i 2010. På bakgrunn av en faglig og strategisk prioritering inviterte utlysningen til prosjekter innenfor alle forskningsområdene i programplanen, men det ble oppfordret spesielt til prosjekter innenfor følgende temaer: Aldring og arbeid og eldres forhold til arbeidslivet Det er behov for mer forskning om årsaker til økningen i andelen unge uten, eller med svak tilknytning til arbeidslivet Forebyggende tiltak og intervensjoner. Det ble videre anmodet om forskningsprosjekter fra ulike forskningsmiljøer med forskjellige faglige perspektiver, så vel som prosjekter som fordrer tverrfaglig samarbeid og som kombinerer ulike faglige og metodiske innfallsvinkler. Det kom inn 33 søknader. Relativt få av søknadene var innenfor de prioriterte områdene, og spesielt var det lite gode søknader om forebyggende tiltak og intervensjoner. Det ble bevilget 25 mill. kroner til fem forskerprosjekter, hvorav ett prosjekt var om aldring og arbeid og eldres forhold til arbeidslivet og et om unge. Programmet har bevilget midler til totalt 17 forskerprosjekter. Forskningen i programmet vurderes å holde et høyt faglig nivå og har klar relevans for brukerne. Tematisk dekker den nåværende prosjektporteføljen alle programmets prioriterte områder. Men innenfor disse områdene er det flere forskningsspørsmål som ikke dekkes tilstrekkelig godt av prosjektporteføljen så langt. Prosjektene bidrar hovedsakelig med forskningsbasert kunnskap knyttet til det første hovedmålet, som er å bidra til et mer helhetlig og forsterket kunnskapsgrunnlag om årsakene til sykefravær, uførhet og utstøting fra arbeidslivet. Porteføljen bidrar i mindre grad til hovedmålet om å framskaffe forskningsbasert kunnskap om effektive virkemidler for å forebygge sykefravær og uførhet. Når man ser på de fire hovedområdene er det de helserelaterte trygdeordningene hvor aktiviteten i programmet er minst. Ser man denne kategorien i sammenheng med VAMprogrammets bevilgninger, er situasjonen bedre. Temaet Arbeidsplass, arbeidsmiljø og arbeidshelse som helhet er forholdsvis godt dekket. Likevel er det innenfor disse prioriterte områdene flere forskningsspørsmål som ikke dekkes av prosjektporteføljen så lang, eller er kun delvis dekket. Programstyret bevilget 230 000 kroner til Statistisk sentralbyrå for tilrettelegging av sykefraværsdata for bruk i forskning. Prosjektet skal ferdigstilles sommeren 2011. Dette har vært et viktig tema for programstyret. Programmet har stor oppslutning om sine formidlingsaktiviteter, både når det gjelder forskerseminaret og brukerseminaret. Programstyret ser spesielt følgende utfordringer framover: Større grad av tverrfaglighet i forskningen, utvikling av mer detaljert og lettere tilgjengelig statistikk til bruk i sykefraværs- 2
forskningen og bidra til at resultatene fra forskningsprosjektene blir presentert og publisert internasjonalt. I tillegg ønskes forskning på effektive tiltak. I tildelingsbrev for 2011 har Arbeidsdepartementet gitt nye føringer for den siste delen av programperioden (2011-2016). Programmet starter en ny programperiode i 2011. De nye føringene er at arbeidsmiljø og helse skal løftes opp, også som selvstendige tema. I tillegg skal forebyggingsperspektivet komme tydeligere frem i programplanene- Sykefravær og utstøting fra arbeidslivet vil fortsatt være sentrale tema. Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter: 17, herav fem nye prosjekter i 2010 Dr.gradsstipendiater: Dr.grad, 8,8 kvinner 3,2 menn Postdoktorstipendiater: Post dok 1,0 mann Prosjektledere: 5 kvinner og 12 menn Det er en hovedvekt av mannlige prosjektledere, mens det blant stipendiatene er en hovedvekt av kvinner. Det har vært en økning i antall kvinnelige prosjektledere fra 2009 til 2010- Resultatindikatorer, 2010 Vitenskapelige artikler med referee: 46 Vitenskapelige artikler uten referee: 5 Annen publisering/kommunikasjon: Brukerrettede foredrag: 6 Bøker (monografier): 6 Oppslag i massemedia: 55 Publ. foredrag fra int. møter: 5 Andre rapp., foredrag: 127 Programmet var i 2010 i full drift. De første prosjektene i Sykefraværsprogrammet startet opp i høsten 2008 og 2009 og disse prosjektene har nå flere publiseringer. Den vitenskapelige publikasjonsaktiviteten er som følge av dette økt i 2010 fra året før. Det er registrert høy aktivitet knyttet til annen publisering og kommunikasjon i programmet. Viktigste aktiviteter i 2010 Sykefraværsprogrammet arrangerte et brukerseminar med presentasjon av foreløpige resultater fra prosjektene i programmet 2. september. Seminaret hadde stor oppslutning, og lang venteliste. Etter to tildelinger av midler til forskerprosjekter erfarte programstyret at det manglet prosjekter på viktige områder som unge, eldre og arbeidsliv og intervensjoner. Dette ble derfor prioriterte tema i tredje utlysning. Erfaringen var at det er begrenset med gode søknader på disse feltene, og nesten ingen på intervensjoner. I februar ble det arrangert et seminar for forskere og stipendiater i programmet. Programstyret hadde et møte med NAV og SSB om sykefraværsstatistikk. I ettertid kom SSB med søknad om tilrettelegging av sykefraværsdata for forskning. Programstyret bevilget midler til et mindre oppdrag som skal fullføres i 2011. Programstyret har brukt mye tid på planlegging av en nordisk forskerkonferanse i Svolvær i 2011. I den forbindelse ønsket programstyre å få laget en felles nordisk ordliste for sykefravær- 3
og uførefeltet. To institusjoner ble anmodet om å gi et tilbud på utarbeidelse av ordlisten. Oppdraget ble etter behandling i programstyret gitt til IRIS. Programstyret har hatt fem programstyremøter i 2010. Administrasjonen har hatt et dialogmøte med Arbeidsdepartementet. Programmet formidler nyheter gjennom nettsiden, og har også en egen liste med abonnenter på nyheter. Høydepunkter og funn Dale-Olsen, H. and S. Markussen (2010). Et økende sykefravær i Norge over tid? Søkelys på arbeidslivet 27. Ved hjelp av arbeidskraftsundersøkelsene har forskerne sett på utviklingen i sykefravær fra 1972 og frem til i dag. De finner at mens kvinners fravær har økt betydelig har menns fravær holdt seg relativt konstant. Endret alderssammensetning, yrkestilhøring og utdanningsnivå kan ikke forklare økningen i kvinners fravær. Derimot tyder resultatene på at menns fravær, korrigert for dette, har økt noe. Teorier som forklarer denne økningen med endringer i observerbare kjennetegn ser ikke ut til å kunne forklare veksten. Dermed står det igjen vanskelig testbare forklaringer som innebærer uobserverbare forhold så som endret arbeidsliv, økt yrkesdeltakelse blant folk med dårlig helse og endrede holdninger til arbeid og sykdom hos arbeidstaker, arbeidsgiver eller lege. For å kunne kaste lys over sykefraværsutviklingen de siste år studeres avslutningsvis utviklingen i sykefravær innenfor noen helt konkrete diagnoser: Brudd, forstuinger og dislokasjon. Forskerne finner, som forventet, at forekomsten av disse sykemeldingene er ganske uendret siden 1995. Derimot har varigheten på disse sykemeldingene økt med over 20 prosent. De finner det vanskelig å forklare dette uten å åpne for at det har skjedd holdningsendringer. Dale-Olsen, H. (2010). Sickness Absence, Performance Pay and Teams. Paper presentert ved Workshop on Sickness Absence 2009, ved Conference on Econometrics of Healthy Human Resources 2010, og ved EEA 2010. Ved hjelp av registerdata for perioden 1996-98 og 2003-05 og spørreundersøkelsesdata 1997 og 2003 om virksomheters personalpolitikk og organisering, studeres hvordan sykefraværet (målt fra sykepengetilfeller) er relatert til resultatlønn og teamorganisering. Innføring av resultatlønn er relatert til 5-10 prosents reduksjon av sykefraværet, mens teamorganisering har liten betydning. Denne negative effekten er spesielt relatert til gruppebaserte insentivordninger. Individuelle insentivordninger har liten betydning for sykefraværet. Den negative effekten knyttet til resultatlønn er også knyttet til svake insentivordninger, ikke sterke. Disse funnene tyder på at når sykefraværet faller ved resultatlønn så skyldes dette i mindre grad at resultatlønn innebærer en deling av kostnadene ved sykefravær mellom ansatte og virksomheten, men heller stimulering av motivasjonen. Dale-Olsen, H., K. M. Nilsen, and P. Schøne (2010). Imitation, Contagion, and Exertion. Do Colleagues' Sickness Absences Influence Your Absence Behaviour? Paper presentert ved CAED 2010. Forskerne anvender norske registerdata for perioden 2001-2007 til å belyse betydningen kollegers sykefravær har for den enkelte arbeidstaker. De foreløpige funnene er at sykefraværet til dine kolleger har stor betydning for den enkeltes sykefraværsatferd. For hvert fraværstilfelle dine kolleger har, så øker din tilbøyelighet til fravær med 10 prosent. Effekten er enda sterkere hvis en studerer varighet av fraværet. De finner at dette ikke skyldes smittsomme sykdommer, selv om disse også naturligvis har betydning for fraværet. Forskerne studerer også hvordan denne sosiale interaksjonseffekten kan relateres til sammensetningseffekter på arbeidsplassen og geografisk tilhørighet. 4
Erik Biørn, Simen Gaure, Simen Markussen og Knut Røed. The Rise in Absenteeism: Disentangling the Impacts of Cohort, Age and Time. Artikkelen er utgitt som IZA Discussion Paper No. 5091, http://ftp.iza.org/dp5091.pdf. Et hovedfunn i studien er at sykefraværet har økt sterkere på individnivå enn det har gjort på agregert nivå. Det innebærer at de endringene som har funnet sted i arbeidsstyrkens sammensetning mellom 1993 og 2005 isolert sett har trukket fraværsraten ned i Norge. Dette skyldes i særlig grad at arbeidstakere med høy fraværsrisiko har forlatt arbeidsmarkedet til fordel for mer varige helserelaterte trygdeordninger (rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførestønad). Fraværet har økt for alle kohorter og aldersgrupper, og det er ingenting som tyder på at fraværet har økt mer blant de unge enn blant de eldre. Tvert imot viser studien at kohorter født på 1960-tallet tenderer til å ha lavere fravær enn kohorter født på 1950-tallet, alt annet likt. Bergsvik,D. (2009). Sick leave and economic incentives: New evidence from personell data. Analysen ble innlevert som Masteroppgave ved Økonomisk Institutt, UiO, og vil om kort tid komme ut i Frischsenterets rapportserie Er sykefravær kostbart for arbeidstakere? På grunn av den gode sykelønnsordningen i Norge er det en alminnelig oppfatning at sykefravær ikke medfører noe økonomisk tap for arbeidstakeren. Dette forutsetter imidlertid at sykefravær ikke "straffes" i form av dårligere karriere- eller lønnsutvikling etterpå. Dette har forskerne forsøkt å undersøke empirisk, med basis i personaldata fra et stort norsk konsern. Datasettet som benyttes i analysen inneholder detaljert informasjon om fraværsforløp, lønn og demografiske variabler i fem år for rundt 1000 ansatte. Både det legemeldte og egenmeldte sykefraværet observeres. Studien viser med forskjellige statistiske metoder at de individuelle lønnstilleggene blir påvirket av tidligere sykefravær. En ansatt med et samlet fravær mellom 3 til 5 prosent ser ut til få 1,4 prosent mindre i lønnstillegg enn en ansatt med et fravær under 1 prosent, alt annet likt. Dersom fraværet er høyere enn 5 prosent blir den relative lønnsreduksjonen estimert til rundt 2 prosent. Ettersom et gjennomsnittlig lønnstillegg ligger på 2,8 prosent (median 1,1 prosent), innebærer et høyere sykefravær at sannsynligheten for et individuelt lønnstillegg reduseres markert. Studien viser også at egenmeldt fravær straffes hardere enn legemeldt fravær. Aakvik, A, Holmås, T.H., Islam M.K. Does variation in general practitioner (GP) practice matter for length of sick leave? A multilevel analysis based on Norwegian GP-patient. Social Science and Medicine, 70, 1590 1598, 2010. Kan noe av variasjonen i sykefraværet forklares av ulik sykemeldingspraksis hos fastlegene? Konklusjonen fra analysen er at forskjeller blant fastlegene i liten grad påvirker lengden på sykefraværet. Om man mener at sykefraværet i Norge er høyere enn det burde, kan dette resultatet tyde på at legene i liten grad utøver portvaktrollen de er satt til å utøve, og at pasientene i Norge i stor grad blir involvert i de beslutningene som blir tatt på legekontoret. Knudsen AK, Øverland S, Aakvaag HF, Harvey SB, Hotopf M, Mykletun A. Common mental disorders and disability pension award: Seven year follow-up of the HUSK study. J. Psychosomat. Res. 2010;69:59-67 Studien tyder på at angst og depresjon er undervurderte risikofaktorer for uførepensjon. Det betydelige bidraget fra lettere nivåer av angst og depresjon har tidligere ikke vært vist i studier. Både angst og depresjon er tilstander som kan behandles, og tiltak rettet mot å hindre personer med slike psykiske lidelser fra å falle ut av arbeidslivet vil kunne bidra til å redusere andelen av befolkningen på uførepensjon. Ny bok: Social aspects of illness, disease and sickness absence Fra prosjektet "Social Factors Contributing to Sickness Absence er det utgitt en bok. Boken, som er redigert av Halvor Nordby, Rolf Rønning (prosjektleder) og Gunnar Tellnes, gir nye og originale perspektiver på en aktuell debatt. Den søker å forklare langtidssykefravær ved å analysere grunnleggende begrep, slik som sykdom, helse, og ved å se sykdom som en relasjon 5
mellom individer og deres psykososiale miljø. Boken kombinerer empirisk kunnskap med en kritisk forståelse av hvordan individer erfarer sykdom som en sosial rolle. 6