Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling



Like dokumenter
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Data og statistikk 35

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

MATEMATIKK. September

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Årsplan i 7. klasse matematikk

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Årsplan i matematikk 2. klasse

Kartlegging Tallene 0-20 Nøkkelbegrep: telle, tellestrategi mengder tallsymbol tallinje. tallstørrelser. ener og tiere veksle doble og halvere

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN HØSTEN 2014

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 1.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 1. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Årsplan «Matematikk»

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Årsplan i matematikk for 6. klasse

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Kartlegging Tallene 0-20 Nøkkelbegrep: telle, tellestrategi mengder tallsymbol tallinje tallstørrelser ener og tiere veksle doble og halvere

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Årsplan i matematikk - 1. klasse

HALVÅRSPLAN MATEMATIKK VÅREN KLASSE

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Mål Metode Læremiddel. Beskrive situasjonar matematisk, telje og finne antal. Lage tiarmengder med konkretar Teljereglar og song

Årsplan «Matematikk»

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Årsplan «Matematikk»

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Transkript:

G T P T ÅPLN I TTIKK FO 1. TINN 2013/2014 Læreverk: ulti, Tuba Luba, og Grunntall Faglærer: Janicke. Oldervoll ÅL (K06) T IDFO VDING LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde, og forstå at vi bruker tallene 1-10 som symboler for disse mengdene. Lære å skrive tallene 1-10. Telle fremlengs og baklengs 1-10, og forstå at man må flytte en ting for hver gang man sier et tall. Gjøre forskjellige aktiviteter for å forstå at en mengde kan deles opp på ulike måter. Forstå at 0 er symbolet for «tomt». «kjenne at og beskrive trekk ved enkle to-og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka. «lage og utforske enkle enkle geometriske mønstre og beskrive dei munnleg» LOKL LÆPLN Lære navnet på og kjenne igjen sirkelen, trekanten og firkanten. Kunne sortere like ting etter størrelse. Lære begrepene høyre og venstre ortering G: ød farge (1.1) egnefortelling ortering ntall 1 Form og mønster und form (2.1) uet form (2.2) ettlinjet form (2.3) Firkant form (2.4) Lære begrepet mønster ulti kapittel 1, s.2-7 Tuba Luba skoleboken s.33 Tellekorpset, nrk super. martboard Lage tellesnor m/ 10 kuler pille brettspill ruke uterommet Jobbe med «tier-venner» ulti kapittel 1, s.2-7 (sortering) Tuba Luba skoleboken s.31, 29, 35, 37 (skrivetrening tall) ulti kapittel 4, s.28-31 (jobbe med tallene 1-5) ulti kapittel 3 s.18-25(former og mønster) Tellekorpset, nrk super. martboard ruke uterommet Lage begrepsboks og bruke denne aktivt i undervisningen ynge «tiervennersangen» «Fluesmekkeren» «Tyven og nissen»

O K T O LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde. Lære å skrive tallene 1-10. Lære og forstå begrepene mange, flere og færre e at to mengder er like store uten å telle amle flere mengder som er like store, uten å telle Forstå at størrelsen av en mengde har med antallet i hver mengde å gjøre og ikke hva hver enkelt ting i mengden er Lære og forstå begrepene likt og ulikt Telling ntall 2-5 Vannrettstilling (3.1) Loddrettstilling (3.2) kråstilling (3.3) ulti kapittel 2, s.8-17 ulti kapittel 6, s.44-46 Tuba Luba skoleboken s.39 Tellekorpset, nrk super. martboard ye praktisk matematikk, inne og ute. Også i gymsalen. Hundreruten Tellesnor m/ 10 kuler pille brettspill levsamtale untlig N O V «samanlikne storleiker som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar.» «nemne dagar, månader og enkle klokkeslett.» LOKL LÆPLN Lære og forstå begrepene: - Kort og lang - red og smal - Tykk og tynn Lære ordenstallene og at de har med rekkefølge å gjøre Lære navnene på ukedagene og rekkefølgen på dem åling ntall 5-9 tor størrelse (4.1) tor høyde i forhold til (4.2) ulti s.56-s.63 Tuba Luba skoleboken Tellekorpset, nrk super. teskole

D Forstå hva et speilbilde og speiling er ruke speiling og speilbilde og lage pene mønstre Vite hva det dobbelte og halvparten er. 10 + at vi repeterer de tallene som vi har jobbet med til nå epeterer form og stilling. som speil Tuba luba skoleboka (oppgaver til grunnlaget s. 4-23) Tall-linjer til pult ruke uterommet og gymsalen Lage symmetriske julekort og julepynt Lage fruktsalat J N «ruke talllinja til berekningar og til å vise talstorleikar» LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde. Lære å skrive tallene 1-10. Telle fremlengs og baklengs 1-10, og forstå at man må flytte en ting for hver gang man sier et tall. Vi repeterer tallene 1-10 og begynner å jobbe med tallene 10-20. 11-13. Tall-linje, hvor mange. Plass (5.1-5.3) ulti kapittel 1-6 Praktiske samarbeidsoppgaver. tasjoner. Tellesnor m/20 kuler Tall-linje til gulv Tall-linje til pult Hundrerute terommet Den matematiske ryggsekken og «30-leken». untlig tilbakemelding. teskole

F «ruke tallinja til berekninger og til å vise talstorleikar. Lære begrepene addisjon og subtraksjon. 14-16. martboard Tellesnor m/ 20 kuler Tall-linje til gulv Tall-linje til pult Hundreruten Den matematiske ryggsekken levsamtale «ruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar» levene må øve på å skrive tallene i stigende rekkefølge, og de må øve seg på å gjøre oppgaver med et ukjent tall. Vi må jobbe mer med addisjon og subtraksjon. VINTFI 17-20. i og skriv tallet som kommer før og etter. Gruppe (6.1) ntall i en gruppe (7.1-7.2) ulti martboard Tellesnor m/20 kuler Tall-linje til gulv Tall-linje til pult Hundreruten Den matematiske ryggsekken levsamtale P I L «kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal» LOKL LÆPLN Gjenkjenne myntene 1-krone, 5-krone og 10-krone Kunne veksle en 10-krone og en 5-krone i mindre mynt. ruke 1-krone, 5-krone og 10-krone til å finne ut hvor mye varer koster til sammen og hvor mye vi får igjen når vi betaler. PÅKFI ynter ddisjon og subtraksjon Tallrekker. ntall (8.1-8.4) ynter ulti Lage butikk «paregrisen» Lærersamtale

I «ruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar» LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde. Lære å skrive tallene 1-10. Telle fremlengs og baklengs 1-10, og forstå at man må flytte en ting for hver gang man sier et tall. Gjøre forskjellige aktiviteter for å forstå at en mengde kan deles opp på ulike måter. Jobbe med oppgaver som ligner på dem som elevene får på Nasjonale prøver Tallene til 100 Tallrekker Vekt (9.1) Tid, rom (10.0-10.3) ulti Kartleggingsprøve. Lærersamtale J N I Vi repeterer det som vi har jobbet med på 1.trinn. Vi kan jobbe videre med regnefortellinger. De elevene som klarer det kan f.eks. skrive en regnefortelling og noen klarer kanskje å lese den høyt for de andre i klassen. De kan få lage sin egen regnefortelling på data. Vi repeterer begrepene som skal læres på 1. trinn repeterer det vi har jobbet med på 1. trinn. Tidspunkt 11.1 klokkeslett ymbol ulti Hundrerute terommet

Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. Det innebærer også å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. n lager tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagram. I tillegg benytter en matematiske symboler og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. like tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagram, tabeller, symboler, formler og logiske resonnement. Å kunne regne i matematikk utgjør en grunnstamme i matematikkfaget. Det handler om problemløsing og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og matematiske problemer. For å greie det må en kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, ha evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere hvor rimelige svarene er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det handler også om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, og være kritisk til kilder, analyser og resultat.