STRAND KOMMUNE AVLASTNINGSVEGER JØRPELAND SENTRUM SLUTTRAPPORT

STRAND KOMMUNE AVLASTNINGSVEGER JØRPELAND SENTRUM SLUTTRAPPORT

1 AVLASTNINGSVEGER JØRPELAND SENTRUM STRAND KOMMUNE SLUTTRAPPORT Emne: Kommentar: Forfatter Kristoffer Dørheim/Martin.mitchell Nøkkelord Prosjektnr 513947 Rapportnavn Avlastningsveger Jørpeland sentrum Rapportnr Lagret O:\513947\02-Resultatdokument\2-Rapporter\rs1910mm.doc Sist lagret dato: 08.12.2006 13:11:00 Sist lagret av: Kristoffer Dørheim Sist skrevet ut: 08.12.2006 16:22:00

2 FORORD har vedtatt kommuneplan for Jørpeland sentrum. I denne planen er det ikke regulert inn noen avlastningsveg vest for Rådhusgaten. Denne avlastningsvegen var tema underutarbeidelse av planen, men ble ikke vedtatt. Under en senere behandling av opparbeiding av Rådhusgaten ble spørsmålet om avlastningsveg på nytt tatt opp. Det samme gjorde problemstillingen knyttet til utvidelse av Stålverksvegen med fortau og busslommer. Kommunestyret har på møte 14.06 vedtatt følgende: Høyre er positiv til å gjøre Rådhusgaten til gågate i henhold til utsendt forslag. Før endelig vedtak om gjennomføringen, ber Høyre rådmannen snarest legge fram forslag om utbyggingen av Stålverksvegen eller eventuelle andre atkomstveier som skal betjene Jørpeland sentrum. Kostnader ved omleggingen må og utredes. På grunnlag av dette vedtak har Asplan Viak utarbeidet dette forprosjekt for avlastningsveger i Jørpeland sentrum. Prosjektet skal fastlegge trase, utforming og standard, samt vurdere konsekvenser og gi en kostnadskalkyle. Hos Asplan Viak har Kristoffer Dørheim vært oppdragsleder. Martin Mitchell har vært prosjektmedarbeider. Ivar Fett og Målfrid Takle Folkvord har vært rådgivere Stavanger, 07.12.2006 For Kristoffer Dørheim Oppdragsleder

3 INNHOLD FORORD 2 1 BAKGRUNN 4 2 AVLASTINGSVEG VEST 7 2.1 PARSELL A0-A (KVALSHAUGSVEGEN) 7 2.2 PARSELL A-B (Fra Andor Fjelde til Folkets Hus vegen) 8 2.3 PARSELL B (FOLKETS HUS VEGEN) 9 2.4 PARSELL B-C (fra Folkets hus veg til Esperantovegen) 9 2.5 PARSELL C-D (ESPERANTOVEGEN) 10 2.6 DIREKTE FORBINDELSE AVLASTINGSVEGEN - RV 13 11 3 AVLASTINGSVEG ØST 12 3.1 PARSELL STÅLVERKSVEGEN RÅDHUSGATA NORD 12 3.2 PARSELL E-F STÅLVERKSVEGEN FRA RÅDHUSGATA TIL STÅLSVINGEN12 4 KOSTNADSOVERSLAG 14 4.1 kostnadsoverslag avlastningsveg øst 15 4.2 avlastningsveg vest 15

4 1 BAKGRUNN Jørpeland sentrum er i dag preget av vekst. Rådhusgaten er byens hovedgate hvor hovedtyngden av dagens detaljhandelsvirksomhet foregår. På travle handledager er det stor trafikk, og framkommeligheten gjennom Rådhusgaten vanskelig både for gående og kjørende på grunn av inn- og utsvingende biltrafikk til de forskjellige eiendommene. har vedtatt å ruste opp Rådhusgaten som miljøgate med redusert tverrprofil og grøntstruktur. Det er også fremmet forslag om å gjøre Rådhusgaten til gågate. Ved opparbeidelse av Rådhusgaten som miljøgate vil Stålverksveien få øket betydning som omkjøringsveg, da spesielt for store kjøretøy. Ved en eventuell omgjøring av Rådhusgaten til gågate, må all trafikk gå gjennom Stålverksveien, samtidig som butikker og virksomheter i øvre delen av Rådhusgata får dårligere tilgjengelighet. På denne bakgrunn ønsker politikerne å få utredet konsekvenser og kostnader for et avlastingsvegnett for Rådhusgata rundt sentrum. Det er ønskelig å dele opp etappene som angitt på Figur 1. Bygningsstrukturen i består i hovedsak av 1-2 etasjers næringsbygg, mange av den utformet som elementbygg med flate tak. Byggene er ofte plassert midt på tomten med eget parkeringsareal på flere sider av bygget. Disse tomtene har et stort potensial for bedret utnytting gjennom å bygge flere etasjer og organisere parkeringen bedre. Flere gårdeiere er i gang med planer om nye prosjekt, gjerne med handel og kontor i 1 og 2 etasje og leiligheter over.

5 Figur 1 Etappeinndeling vegnett

6 Dagens trafikksitasjon kan oppsummeres med nedenforstående analyse: Figur 2 Trafikk og parkeringssituasjon Jørpeland sentrum

7 2 AVLASTINGSVEG VEST 2.1 PARSELL A0-A (KVALSHAUGSVEGEN) Område: Langs Kvalhaugsvegen ligger ulike typer næringsvirksomhet, mye kontorvirksomhet (blant annet Lyse), men også butikker (Nedre Barkvedveg 7 og Rådhusgata 21). Vegen fungerer også som atkomstveg til parkering og varelevering for eiendommer som er vendt ut mot Rådhusgaten (blant annet Andor Fjelde). Veien oppfattes som en bakgate dominert av parkerte biler og lite innbydende for fotgjengere. Dagens situasjon: Veg med bredde 6m. Ingen fortau utenom strekningen utenfor Rådhusgaten nr 21. Reguleringsmessig status: Det må gjøres mindre justeringer av gjeldende regulering. Det er ikke regulert fortau utenfor Kvalshaugvegen 1 og det synes naturlig å justere omfanget av parkeringslommer. Tiltak: Dagens kjørebane beholdes, og det etableres 2m fortau på hver side. utvidelsen medfører behov for støttemur på strekningen fra profil 10-70 på vestre side og profil 10-40 på høyre side Se snitt. Parkeringslomme utenfor Rådhusgaten 21 opprettholdes og det etableres parkeringslomme som regulert forbi Nedre Barkved veg 7. I forhold til regulert lang lomme langs vestre side synes dette mer hensiktsmessig for butikkene og mindre kostnadskrevende da det kreves store murer for å ta opp høydeforskjellene. Konsekvenser: Fortausutvidelsen legges hovedsakelig beslag på beplantede rabatter. Parkering langs Nedre Barkved veg 7 og gjøres om fra tverrstilt parkering til langsgående i lomme. Dette blir også konsekvensen for parerkingsplassene mellom bygget og vegen i Kvalshaugvegen 1. Konsekvens bymiljø: Gate strammes opp fra utflytende bakgate til bygate med fortau. Konsekvens trafikksikkerhet: Sikrere forhold for fotgjengere, ryddigere trafikkbilde. Figur 2 Kvalshaugvegen sett fra Stålverksvegen

8 2.2 PARSELL A-B (Fra Andor Fjelde til Folkets Hus vegen) Område: Eneboligbebyggelse. 7 boliger ligger innenfor det aktuelle traseområdet. Dagens situasjon: Det finnes det ingen kjøreforbindelse eller åpen gangforbindelse mellom Kvalshaugvegen ved Andor Fjelde og Folkets hus vegen, kun en felles avkjørsel til boligene som er stengt med gjerde mot Andor Fjelde. Det er nivåforskjell fra 1m-3m mellom Andor Fjelde og felles avkjørsel. Reguleringsmessig status: vegforbindelse har vært lagt under diskusjon ved tidligere kommuneplaner men er aldri blitt lagt inn. Andor Fjelde har byggeplaner for sin eiendom og tilliggende eiendommer nord for seg. Framtidig situasjon: Vegen vil på sikt danne grensen mellom boligbebyggelse og næring/handel. Det vil si at boliger øst for vegen kan bli kjøpt opp av næringsinteresser og søkt omregulert, En av boligene, Folkets hus vei nr 9F er allerede kjøpt opp av Andor Fjelde. Målsetting for linjeføringen: Vegen bør ha en tydelig traseføring, som i framtiden kan gi et klart skille mellom villabebyggelsen og sentrumsbebyggelsen. Det bør være god avstand mellom vegen og gjenværende villabebyggelse vest for vegen. Områdene øst for vegen bør ha en form og størrelse som gjør den egnet for rasjonell framtidig utvikling av sentrumsbebyggelsen. Konsekvens eksisterende boligbebyggelse: Eiendommene Folkets hus vei nr 9B og nr 9E må innløses i sin helhet, i tillegg blir det mindre inngrep på eiendommene Folkets hus vei nr 7 og nr 9A. Det blir 5 gjenværende bolighus øst for veien. Grunnet en høydeforskjell på 6m mellom Andor Fjelde og Folkets Husvegen, får vegen får en stigning på mellom 9-10%, kan stigningen starte inne på Andor Fjeldes eiendom kan den reduseres noe. Konsekvens bymiljø: Tydelig traseføring, Større avstand til gjenværende boligbebyggelse gir bedre mulighet for skjerming mot vei. Konsekvens trafikksikkerhet: Rett og ryddig trafikkbilde. Figur 3 Parsell A-B sett fra Andor Fjelde as

9 2.3 PARSELL B (FOLKETS HUS VEGEN) Dagens situasjon: Boligveg med 5m kjørebanebredde uten fortau. Villahager inntil veg. Reguleringsmessig status: Dagens veg i samsvar med gjeldende regulering. Tiltak: Avlastingsvegen krysser Folkets Hus vegen tilnærmet vinkelrett. T-kryss mot Folkets hus vegen vestover foreslås opprettholdt. Kryss retning østover kan naturlig forskyves 20m nordover for å unngå et mer trafikkfarlig X-kryss. Krysset med Folkets Hus vegen blir uansett et viktig krysningspunkt for gang- og sykkeltrafikk, For å få en sikrest mulig kryssing kan en legge opphøyd gangfelt her for å dempe hastigheten. Konsekvens bymiljø: Tydelige kryss, men bryter linjen i dagens Folkets Hus veg. Konsekvens trafikksikkerhet: 2 T-kryss er en sikrere løsning enn et X-kryss. Det bør etableres en sikker fotgjengerkryssing, anbefaler opphøyd gangfelt. Dette virker fartsdempende på biltrafikken for hele strekningen. En undergang vil være kostbar og kreve større inngrep. En kan fremdels risikere kryssing av fotgjengere i plan, og fartsnivået blir høyere. GS-undergang er lite ønskelig i en sentrumsgate. Avlastingsvegen kan medføre større gjennomkjøring vestover Folkets Hus veg. Stenging eller kapasitetsreduserende tiltak, (innsnevringer o.l) kan vurderes. 2.4 PARSELL B-C (fra Folkets hus veg til Esperantovegen) Område: Grenseområde mellom sentrumsfunksjoner og boligbebyggelse. I sør grense mellom P-plass med plass til ca 25 antall biler og store boligeiendommer. Videre ligger den kommunale institusjonen Bøkestien bolig, som er heldøgnsbolig for 7 funksjonshemmede, før en kommer opp til Torghuset, Dette er næringseiendom som kommunen eier, men som vurderer salg. Vest for denne går et bekkeløp med boligbebyggelse vest for denne igjen. Dagens situasjon: Ingen kjøreforbindelse eller naturlig gangforbindelse gjennom området. Tiltak: Ny veg 6m kjørbane med 2-sidig fortau på 2m. Eksakt plassering kan forskyves alt etter prioritering av sentrumsarealer kontra bevaring eksisterende private boliger og kostnader for grunnerverv/ innløsning. Utifra prioriteringen om en tydelig traseføring og et klart skille mellom villabebyggelsen og sentrumsbebyggelsen, foreslår vi at traseen legges i en svak bue opp mot bakkant eiendom Torghuset opp til Esperantovegen. Dette krever innløsing av Folkets Hus vegen 12 og Bøkestien 3, samt at det tas en del tomteareal av Bøkestien 2. Mellom Bøkestien bolig og Torghuset er det en nivåforskjell på ca 2m. Denne må overvinnes med å legge vegen delvis i skjæring og på fylling. Dette gir imidlertid en enda mer inneklemt plassering for Bøkestien bolig. I dag er det mot sentrumsbebyggelsen i nord og øst, tydelig nivåforskjell som delvis tas opp med mur. I tillegg stiger også terrenget mot sør. Institusjonen blir da liggende i en dump uten mulighet for naturlig overflateavrenning. I en situasjon med tette avløp kan dette gi oversvømmelse. En løsning kommunen kan vurdere for å gi institusjonen en bedre plassering, er å koble institusjonen til salg av Torghuset. Kommunen kan i forbindelsen med et salg av eiendommen avsettes midler til ny institusjon eller krav til ny eier om nye leiligheter med bedre tilpasset plassering i et nytt Torghus.

Bak Torghuset går traseen over parkeringsplassene inntil dagens bekkeløp. Bekkeløpet med tilliggende vegetasjon trenger ikke berøres, men parkeringsplassene forsvinner og miljøstasjonen må flyttes. Konsekvens bymiljø: Tydelig traseføring, med klart skille mellom sentrum og boligbebyggelse. Konsekvens trafikksikkerhet: Rett og ryddig trafikkbilde, gode avkjørselsforhold. 10 Figur 4 Bøkestien bolig sett fra bakkant Torghuset 2.5 PARSELL C-D (ESPERANTOVEGEN) Krysset mellom Esperantovegen og Rådhusgata er en viktig premiss for framtidige traseføringer. Krysset ligger i en relativt bratt stigning, Rådhusgata har en stigning på ca 9% her, mens Esperantovegen ligger tilnærmet horisontalt. I dag kan krysset oppfattes som to T-kryss eller et forskjøvet X-kryss. Å gjøre krysset om til et ordinært X-kryss er ikke å anbefale av trafikksikkerhetsmessige grunner. Det bør da utformes som en rundkjøring. Denne må trekkes ca 25m sørover for å oppnå kravet om maksimalt 3% stigning i sirkulasjonsarealet. Dette reduserer arealet rundt Torghuset, hovedsakelig parkeringsareal, tilsvarende også på Rådhusgata 6 (Kiwi). Stenges Rådhusgata kan imidlertid krysset utformes som et T-kryss ved å legge vegen inn til Rådhuset ned til Esperantovegen. Det er denne løsningen som ligger til grunn for løsningen på parsellen. Dagens situasjon: Esperantoveien er sperret for biltrafikk ved bekkefaret umiddelbart vest for vegtraseen. Vegen betjener i dag Rema 1000 og 4 eneboligeiendommer mellom denne vegen og Rv 13. Det er konkrete planer for utbygging på REMA 1000 og de tillggende eiendommer. Esperantovegen er i dag 6m bred med 2m fortau på østiden. Reguleringsmessig status: Dagens veg i samsvar med gjeldende regulering.

Tiltak: Det er behov for oppgradering av den eksisterende veg med nytt 2 meter bredt fortau på sørsiden av vegen. Krysset hvor avlastingsvegen kommer inn i Eseperantovegen bør få en utforming som bygger opp om linjeføringen for vegnettet. Hvis Esperantoveien forblir stengt ved bekken bør krysset ha en linjeføring hvor Esperantovegen går direkte over i avlastingsvegen og avkjørselen til bebyggelse legges som et T-kryss direkte inn på denne. Åpnes Esperantovegen for gjennomkjøring vestover kan avlastingsvegen ledes inn i ESperantovegen som T-kryss som vist på planen. Konsekvens bymiljø: Tydelig traseføring sørfra og videre mot omkjøringsveg øst for sentrum. Definert kryssområde mot Rådhusgata opp til Rv 13. Konsekvens trafikksikkerhet: Gode avkjørselsforhold ryddig og sikkert kryssområde. 11 Figur 5 Esperantovegen fra Rådhusgaten 2.6 DIREKTE FORBINDELSE AVLASTINGSVEGEN - RV 13 Som et alternativ er det vurdert å føre avlastingsvegen direkte opp til RV 13. Fra bakkant Torghuset over bekken og i kryss med Esperantovegen rett vest for denne og videre gjennom friområde til Rv 13. Høydeforskjellen er stor slik at stigningen blir bratt, ca 9% over hele strekningen. Dette er like bratt som Rådhusgaten har fra Esperantovegen og opp til Rv 13. Valg av kryssløsning med Rv 13 må avklares i samråd med Rv 13. Den mest sannsynlige løsning er en rundkjøring med en ytre diameter på 25-30m, noe som også medfører inngrep på østsiden av Rv13. Valg av kryssløsning her må sees i sammenheng med valg av løsning i kryssene fra Rv 13 til Rådhusgaten og Stålverksvegen og en eventuell stenging av Åvegen. Konsekvens bymiljø: Vegen legges nærere bebyggelse vestsiden av bekken. Reduserer friområde mellom Esperantovegen og Rv 13. Konsekvens trafikksikkerhet: X-kryss med Esperanotvegen mindre gunstig trafikksikkerhetsmessig.

12 3 AVLASTINGSVEG ØST 3.1 PARSELL STÅLVERKSVEGEN RÅDHUSGATA NORD Det er regulert inn vegforbindelse mellom Stålverksvegen og Rådhusgata, ned bak Kiwi og inn på adkomstveg til Rådhuset. Denne er ikke til vurdering i denne rapporten. Dagens trase opp Stålverksvegen, Ryfylkevegen vestover og videre ned Rådhusgata er også akseptabel, men innebærer av og påkjøring på gjennomfartsvegen Rv 13. 3.2 PARSELL E-F STÅLVERKSVEGEN FRA RÅDHUSGATA TIL STÅLSVINGEN Dagens situasjon: Avlastingsveg for sentrum. Tilliggende næringseiendommer har avkjørsler som betjener hele eller deler av parkeringsarealene. Parkeringsarealene kan også nåes fra Rådhusgata. Det er kun en bolig, nr 16B, som har avkjørsel fra Stålverksvegen på denne strekningen. Skille mellom sentrumsbebyggelse og boligbebyggelse. Veg med 6m kjørebanebredde og 2m fortau på vestsiden. Reguleringsmessig status: Dagens veg er opparbeidet med 6m, men er regulert 7m for å være i samsvar med gjeldende regulering. Det vil si vi har 1m ekstra regulert vegareal på østsiden mot Svenskebyen. Den verneverdige Svenskebyen, (boligbebyggelse for industriarbeidere), regulert til bevaring, grenser inn til veg i nordøstre del av strekningen. Figur 6 Stålverksvegen mot svenskebyen ved planlagte busslommer

Tiltak: Vegens funksjon som avlastningsveg forsterkes, samt at busstrasèen i sin helhet legges over fra Rådhusgata til Stålverksveien. Det etableres 2m fortau gjennomgående også på østsiden. Dagens fortau langs Rådhusgata 26-30 opprettholdes. Langs ICAbygget fra Rådhusgata er det gangforbindelse langs Stålverksvegen på et lavere nivå fram til svingen. Her fører en trapp opp til gatenivå. Denne kan opprettholdes på dagens nivå, men er lagt inn som fortau i reguleringsplan, slik at den kan få fortausstatus ved eventuelle bygningsmessige endringer I Rådhusgata 24. (ICA-bygget). For å tilrettelegge for busstrafikk må 90-graders kurven rundt nr 24 (ved Kinarestauranten) breddeutvides. Uønsket parkering i kurven kan reguleres bort med skilting. Det må etableres 2 nye bussholdeplasser midt på strekningen til erstatning for dagens i Rådhusgata. Dette kan enten gjøres ved busslomme eller holdeplass i gata. Konsekvens: Det tas 2m fortausareal fra tilliggende hager. Breddeutvidelsen tas i hovedsak fra tilliggende hage, men også noe fra Rådhusgt 24. Busslomme på vestsiden fører til inngrep i forretning eiendommene Rådhusgata 18 og 20. Området består av 1-1,5m rabatt mot vegen og parkeringsarealer. Det er nødvendig med 1-1,5m høy mur mot eiendommene. Det kan etableres trafikksikker gangforbindelse til Rådhusgata langs nordsiden av Rådhusgata 18. Dette arealet bør sikres i reguleringsplan. Busslommen på østsiden legges ved Direktør Poulsons gate nr 20. Denne eiendommen inngår ikke i den bevaringsverdige svenskebyen. God gangforbindelse mot svenskebyen gjennom gate stengt for biltrafikk nord for holdeplassen. Det må etableres 1-1,5m mur mot bebyggelsen. Konsekvens bymiljø: Oppgraderer Stålverksvegen som avlastingsveg. Lettere tilgjengelighet for fotgjengere. Holdeplass som busslommer sikrer bedre framkommelighet. Konsekvens trafikksikkerhet: Sikrere forhold for fotgjengere. Ryddigere trafikkbilde, enn mange avkjørsler til næringseiendommer, 3 stk på 100m lengde. 13 Figur 7Stålverksvegen ved svingen ved Rådhusgt 24.

14 4 KOSTNADSOVERSLAG Kostnadsoverslag er utarbeides på forprosjektnivå med usikkerhet +/- 25%. Enhetspriser inkluderer rigg og drift, prosjektering og prosjektadministrasjon. Kostnader til grunnerverv er det knyttet usikkerhet til, vi har imidlertid valgt å gi et stipulert anslag da dette vil være en stor del av totalkostnaden på enkelte parseller. Det er også anslått kostnader til istandsetting av sideterreng, det vil si hager, avkjørsler, rabatter og parkeringsplasser og lignende. Inkludert i løpemeterkostnad veg ligger graving/ fylling til vegtrau, vegoverbygning inkludert asfaltdekke, skilting og oppmerking, sandfang inkludert tilknytning til overvannnett. Eventuelle nye behov for nyanlegg og omlegginger av kommunalt ledningsanlegg er ikke inkludert. Fortau inkluderer graving/ fylling til vegtrau, vegoverbygning inkludert asfaltdekke, kantstein i granitt (125x250mm). Veglys er tatt med på de strekninger der dette ikke eksisterer fra før. Avlastningsvegene er en viktige element i sentrumsdannelsen. Vi vil anbefale to vikitge element som hever standarden på en god måte. Den ene er veglys og skilt med pulverlakkert overflate. Dette kan koordineres med eventuelle valg gjort for miljøgateopprustningen i Rådhusgaten. Det andre er kantstein av granitt som setter en klar og bestandig avgresning av vegarealene. Granittkantstein 125x250mm er tilstrekkelig. Det er ikke beregnet behov støyskjerming. Trafikkmengden tilsier ikke behov for høye skjermer. I de områdene som ikke har hatt gjennomgangstrafikk tidligere har vi lagt inn 1m skjerm utformet enten som tett plankegjerde eller som steingard. Dette gjelder strekning A-B og B-C.

15 4.1 kostnadsoverslag avlastningsveg øst SAMMENDRAG SUM SUM Kapittel Moms eks. mva inkl. mva 1 Veger 13 % 1 310 000 1 480 300 2 Støttemur 25 % 690 000 862 500 3 Støyskjerming 25 % - - 4 Grunnerverv 25 % SUM 2 000 000 2 342 800 Kostnader inkludert rigg og drift, prosjektering og prosjektadministrasjon ENHETSKOSTNADER 1 E-F enhet mengde enhetspris Sum Veger Opprustning eks veg (6m) m 300 400 120 000 2m fortau (ny) m 320 2000 640 000 Ny veg - utvidelse 90 svingen m 25 6000 150 000 Busslommer med busskur stk 2 200000 400 000 1 310 000 Støttemur Støttemur langs strekning m 230 3000 690 000 690 000 Støyskjerming Støyskjerm 1,0m m 3000 - - Grunnerverv SUM 2 000 000 4.2 avlastningsveg vest SAMMENDRAG SUM SUM Kapittel Moms eks. mva inkl. mva 1 Veger 13 % 3 551 000 4 012 630 2 Murer og sideområder 13 % 360 000 406 800 3 Støyskjerming 25 % 425 000 531 250 4 Grunnerverv 6 640 000 6 640 000 SUM 10 976 000 11 590 680 Kostnader inkludert rigg og drift, prosjektering og prosjektadministrasjon

ENHETSKOSTNADER 1 A0-A enhet mengde enhetspris Sum Veger Opprustning eks veg ( Nytt dekke) m 200 400 80 000 2m fortau med kantstein og overbygning m 250 2000 500 000 Parkeringslomme m 30 2000 60 000 Oppgradering overvannsnett i eks veg (drenering og nye SF) RS 1 50000 50 000 690 000 Murer og sideområder Støttemur tørrsteinsmur/ betong m 90 4000 360 000 Istandsetting sideområder m 250 500 125 000 360 000 Grunnerverv Ervervet eiendom, næring m² 500 300 150 000 150 000 SUM 1 200 000 2 A-B Veger 6m ny veg med overbygning m 90 6500 585 000 2m fortau med kantstein og overbygning m 145 1500 217 500 veglys m 145 500 72 500 657 500 Murer og sideområder Istandsetting sideområder m 145 1000 145 000 145 000 Støyskjerming Støyskjerm Steingard 1,0m m 70 2500 175 000 175 000 Grunnerverv Innløste hus/eiendommer (bolig) stk 2 1500000 3 000 000 Ervervet eiendom, bolig m² 110 400 44 000 3 000 000 SUM 3 832 500 3 B-C Veger 6m ny veg med overbygning m 210 6000 1 260 000 2m fortau med kantstein og overbygning m 420 1500 630 000 veglys m 420 500 210 000 2 100 000 Murer og sideområder Istandsetting sideområder m 200 1000 200 000 200 000 Støyskjerming Støyskjerm Steingard 1,0m m 100 2500 250 000 250 000 Grunnerverv Innløste hus/eiendommer (bolig) stk 2 1500000 3 000 000 Ervervet eiendom m² 1600 400 640 000 3 640 000 SUM 5 990 000 4 C-D Veger Opprustning eks veg (Nytt dekke) m 90 400 36 000 2m fortau med kantstein og overbygning m 45 1500 67 500 103 500 SUM 103 500 16

17 Figur 8 Presentasjon av avlastningsveger Jørpeland