Utvikling! Vilje! Muligheter. Stolthet! Slåstad skoles skolemiljøplan 2014/2015



Like dokumenter
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

Singsaker Skole. Plan mot mobbing

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ÅRSHJUL OG HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Flekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Rutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Skolemiljøplan for skolene i Sør-Odal. En plan for å sikre elevene i Sør-Odal et godt psykososialt miljø

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

OPPVEKST Avdeling. Dvergsnes skole. Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

Forebygging av mobbing Tiltaksplan ved mobbing Oppfølgingsplan ved mobbing

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

Foreldremøte 5.trinn VELKOMMEN

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Melding til Sandved bydelsutvalg /11

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og ANTISOSIAL ATFERD FOR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Hadsel videregående skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR SKOLENE I

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

GLEDEN VED Å MESTRE!

Handlingsplan for et godt skolemiljø

Handlingsplan for godt skolemiljø.

Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole.

Godkjent av: Kommunalsjef

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

OPPLÆRINGSLOVEN 9A. Vardåsen skole. Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune Vardåsveien Kristiansand

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Vedtekter for FAU ved Volsdalen skole Ålesund kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLD RASISME

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

Sosial handlingsplan

PLAN FOR SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - forebygging, avdekking, handling og internkontroll

Velkommen til nytt skoleår. Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

Virksomhetsplan

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Plan mot mobbing for Etnedal skule PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Handlingsplan mot mobbing

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

Plan for trygt og godt skolemiljø

Referat fra FAU-møte 6.oktober 2014

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

Transkript:

Utvikling! Slåstad skoles skolemiljøplan 2014/2015 Vilje! Stolthet! Muligheter

Slåstad skole arbeider systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø samt aktivt for å forhindre at krenkende adferd oppstår. I tillegg til den kommunale felles Skolemiljøplan har Slåstad skole sin egen plan i forhold til det psykososiale arbeidet. Som en felles plattform har hele personalet ved skolen gjennomført kurs i regi av Lions Det er mitt valg. Dette gir grunnlag for holdningskapende arbeid samt å arbeide med sosial kompetanse. HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ADFERD Slåstad skole I følge opplæringslovens 9a-3 skal skolen aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø. Gjennom dette skal skolen forebygge krenkende adferd blant elevene og skolen skal ta grep dersom de blir kjent med at elever utsettes for krenkende adferd. Definisjoner på krenkende ord og handlinger: Med krenkende adferd mener vi mobbing, utestenging, diskriminering, vold og rasisme. Mobbing definerer vi som at en person gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra andre. Det kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing og lignende. Utestenging definerer vi som at noen ofte blir holdt utenfor en gruppe eller klasse Diskriminering definerer vi som at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, religion eller etnisk opprinnelse. Vold defineres som at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Rasisme definerer vi som at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Det er alle ansattes plikt å arbeide forebyggende i forhold til krenkende adferd. Vi skal aktivt gå inn for å skape et godt psykososialt miljø gjennom å være synlige, tydelige og imøtekommende overfor de elever som tar kontakt med oss, det være seg i undervisningssituasjon eller ellers. Gjennom inspeksjonsrutiner skal vi være aktive i forhold til å avdekke eventuell krenkende adferd, og det er den enkelte ansattes plikt å gripe inn. Det videre arbeidet rettes mot plagerne og offeret gjennom strukturerte samtaler som gjennomføres av kontaktlærer sammen med den eller de som avdekket forholdene, etter følgende hovedprinsipp: 2

1 Samtale med offeret 2 Samtale med plagerne hver for seg 3 Samtale med plagerne samlet 4 Oppfølgingssamtaler med hver av partene 5 Eventuelt samle partene avslutningsvis. 1. Samtale med offeret Gi støtte Ta ansvar for at det skal ta slutt Informere om hva man har tenkt å gjøre (presis!) Avtale oppfølgingssamtaler La offeret fortelle selv Være klar på at mobbing ikke aksepteres Varsle offerets foreldre/foresatte (hvis ikke de selv har varslet om mobbingen) Varsle rektor 2. Samtalene med plagerne hver for seg Tenk på rekkefølgen på samtalene. Hvem er mest samarbeidsvillig? Hvem har størst innflytelse i gruppen? Konstatere situasjonen (ikke debatt om x blir plaget eller ikke) Ikke diskutere eller tillate rettferdiggjøring av handlingene Gi elevene anledning til å komme med forslag til løsning Få elevene med på å ta avstand fra mobbing Få elevene til å forplikte seg til å slutte med plagingen. 3. Samtale med plagerne samlet Umiddelbart etter de individuelle samtalene Informere om de individuelle samtalene og konkludere med at alle er enige i at mobbingen må ta slutt. Si at offeret vet om samtalen Vektlegg at læreren og ikke eleven har tatt initiativ til samtalene Snakk om hvordan elevene bør oppføre seg Avtal neste møte Forespeiling (forbered elevene på fremtidige fristelser til å tulle med samtalen og det som er blitt sagt der). I tillegg er 3

det viktig å få elevene til å si, foran gruppen, at de tar samtalen alvorlig og ikke kommer til å fleipe med det etterpå Oppfølgingssamtale (2-4 dager etter) 4. Oppfølgingssamtaler med offer og plagere Samtaler med offer og plagere foregår hele tiden parallelt og skal gjennomføres til situasjonen er løst og stabilisert. 5. Samtale med offer og plagere Gå gjennom hva som har skjedd Hør om offerets opplevelse av situasjonen er tilfredsstillende Eventuelt planlegge hva som skjer videre Til foresatte: Dersom ditt barn mobbes, er det noen punkter du kan og bør følge for å gi barnet best mulig støtte og hjelp: Gi støtte: Si at du forstår og vil hjelpe barnet. Fortell barnet hva du gjør og hva du har tenkt å gjøre. Informer skolen om mobbingen. Be skolen om fortløpende informasjon i saken. Ikke prøv å ordne opp på egen hånd. La skolen arbeide uten innblanding. Problemløsning på trinnet Om man skal ta opp saken på trinnet, må vurderes av kontaktlærer i samråd med rektor fra sak til sak. Miljøet blant elevene er helt avgjørende i en slik vurdering. Klargjøring (Hva er mobbing? Skape grunn-normer) Husk mobbing er et overgrep og man skal ikke forsøke å mekle i situasjonen Konkretisering (Nevne navn eller anonymt?) Vurdering (Drøfte situasjonen og konkludere) Planlegging (Hva gjør elevene i ulike situasjoner fremover?) Forpliktelse (På elevenes premisser) Vedlikehold Mobbing kan tas opp i foreldremøte hvis offeret og dets foresatte godkjenner det. NB: Ikke nevn plagernes navn. 4

Inspeksjonsrutiner ved Slåstad skole Lærerinspeksjonen skal: Sikre elevenes trivsel og trygghet før skolestart og i friminuttene Observere sosial adferd i skolegården For å få til dette må alle lærere: Møte opp til sin inspeksjon etter gjeldende plan Ikle seg gul vest for å være godt synlige Gi hverandre et «hint» ved glemming av inspeksjon Være oppmerksomme mot elevene, og vise interesse for elevene Bearbeide konflikter som oppstår i skolegården, og rydde opp i uoverensstemmelser der og da Melde fra til kontaktlærer/rektor ved alvorlige episoder Melde fra til rektor ved uklart regelverk Vise mobilitet: inspisere der elevene er Være spesielt oppmerksomme på disse områdene: Fotballbanen, tauhuska, gapahuken Det skal til enhver tid foreligge: Oppslått inspeksjonsplan Administrativ beredskap ved vikarsituasjon Spesiell inspeksjon I de tilfellene der det er nødvendig med særlig tilrettelagt inspeksjon, skal den som ufører inspeksjonen IKKE ikle seg gul vest, og skal holde fokus på den/de oppgaver man er tildelt. Den som innehar inspeksjon med hovedansvar for 1. trinn, møter elevene utenfor klasserommet ved friminuttets start, og følger elevene tilbake til klasserommet etter endt friminutt. 5

Forebyggende arbeid i forhold til psykososialt miljø Nærvær av trygghet og sosial tilhørighet for elevene Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Generelt har vi stor grad av trygghet og sosial tilhørighet for elevene på skolen. Dette understøttes av elevundersøkelse og av foreldre (og besteforeldre) som for manges del selv har gått på skolen. Det er likevel slik at denne tryggheten og tilhørigheten må bygges og tas vare på hele tiden. For at de ansatte til enhver tid skal ha oversikt over situasjonen og for å sikre informasjon til alle, gjennomfører personalet morgenmøter hver morgen før undervisningen starter. På skolenivå arbeides det med trygghet og tilhørighet gjennom aktiviteter som kan betegnes som seremonier og tradisjoner: Felles for alle: Høsttur/aktivitetsdag Samlinger med trinnvis ansvar for innhold Morgensamlinger siste uka før jul Fadderordning Julekonsert Julegudstjeneste Julegrøt (med kommende 1. klassinger som gjest hos fadderne) Vintertur/aktivitetsdager Aktivitetsdager, vår Opplegg/medarrangører av 17.mai Felles sommeravslutning ute/ i gymsalen. Teater- og konsertopplevelser (DKS) Trivselsundersøkelse (elevundersøkelsen for 3. 7. trinn) Ansvar fordelt på trinn i forholdt til orden utendørs 1.-3.klasse: Lager klasseregler Elevene har ansvarsområder/ordenselever (hente melk, gå med søppel, rydde ute hver sin dag, rydde inne ) Temauker på teamet (Solidaritet Fakta og fantasi Bygda vår ) Ekskursjoner/opplegg knyttet til det enkelte trinn Leselystaksjon Aktivitetsdager arrangert Samarbeid hjem-skole (foreldremøter, kontakttimer, oppfølging av den enkelte elev sosiale tiltak) Teater og konsertopplevelser (v/den kulturelle skolesekken Rikskonsertene) FORUT arbeid med bistand til den 3. verden Leksehjelp i skoletiden (kl 1010 1040 mandag torsdag) 6

4.-7.klasse: Elevråd Matematikkdag Juleverksted Adventssamling Teater/konserter ved den kulturrelle skolesekken Leirskole Kantine arrangert av elevrådet en gang i blant Ski-/akedager Klassemiljø/det er mitt valg Spesiell sommeravslutning for 7. trinn Fysisk fostring organisert for 5. 7. trinn (fredag kl 1210 1255) 7

SAMARBEID HJEM SKOLE Mål: Foreldregruppa bidrar sammen med skolen til at skolens målsetninger nås. Fra Opplæringslova 1-2 Formålet med opplæringa. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sølvstendige menneske i heim og samfunn. Departementet mener at hjemmet og skolens rolle er: (Fra UFD Stortingsmelding nr. 30 (2003 04)) De foresatte har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan oppfylle sin plikt til opplæring etter evne og forutsetning. De foresatte har ansvaret for den daglige omsorgen. De foresatte har ansvaret for at barna møter forberedt på skolen med mat og egnet påkledning. De foresatte skal se til at barna gjør sine lekser, men skolen kan ikke forutsette at de foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp. De foresatte skal holde seg informert om sine barns skolesituasjon. De foresatte har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring. De foresatte skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna respekterer dette. Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og pedagogiske kompetansen. Skolen skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter og plikter elever og foresatte har. Skolen skal dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling. Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal støtte foresatte i deres oppdragelse av barna. Skolen har ansvaret for å legge forholdene til rette for et godt samarbeid med hjemmene. Skolen skal lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet. Lærere skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere foresatte om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling. 8

Retningslinjer for permisjon fra pliktig opplæring for grunnskolen i Sør-Odal Etter opplæringsloven har barn og unge både plikt til og rett til en grunnskoleopplæring. Det er derfor ønskelig at elevene ikke tas ut av skolen dersom det ikke er helt nødvendig. Skolen skal ha førsteprioritet og eleven mister både faglig kunnskap og sosialt fellesskap ved å være borte fra undervisningen. I Opplæringslovens 2-11. heter det at Når det er forsvarlig, kan kommunen etter søknad gi den enkelte elev permisjon i inntil to veker... Det er eit vilkår.. at foreldra sørger for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Elevene har altså ikke en lovfestet rett til permisjon *). Tvert imot sier loven at rektor før permisjon innvilges, skal vurdere om det er forsvarlig å la eleven være borte fra skolen. Rektor har anledning til å gi den enkelte elev permisjon i inntil to uker om gangen. Dersom det søkes om permisjon utover det må barnet skrives ut av skolen. Ved permisjoner fraskriver eleven, eller foreldrene på elevens vegne, seg retten til offentlig grunnskoleopplæring for en periode tilsvarende lengden av fraværet. Foreldrene overtar da ansvaret for elevens opplæring i perioden. Ved avgjørelse om permisjon er forsvarlig, legges det vekt på vurderinger knyttet til hele skolens virksomhet (f.eks. konsekvenser av fravær fra undervisning i perioden, øvrig fravær, grunnlag for vurdering, sosial utvikling). Det presiseres følgende: Kontaktlærer kan gi permisjon i en skoledag. Søknad skal sendes via smssystemet Transponder.. Rektor kan innvilge permisjon inntil 10 skoledager. o Det søkes på elektronisk søknadsskjema ligger på kommunens hjemmeside. o Søknad om permisjon utover en dag må sendes minst tre uker før permisjon ønskes og før f. eks. reiseavtaler inngås. o Når skolen tar stilling til om permisjon er forsvarlig, legges det utelukkende vekt på vurderinger knyttet til skolens virksomhet. Det kan ikke gis permisjon utover 10 skoledager. Dersom foresatte allikevel tar elevene ut av skolen, må de skrive eleven ut. Når eleven kommer tilbake, må foresatte skrive eleven inn igjen. Svaret på søknaden er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages. Klagen sendes skriftlig til rektor innen tre uker etter mottatt vedtak. Det forutsettes at de foresatte følger opp skolearbeidet i permisjonstiden. Det kan ikke forventes ekstra tilrettelegging fra skolen på grunnlag av fraværet. *) Unntak: Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag.(oppl.loven 2-11) 9

Foreldrerådet foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Foreldreråd ved grunnskolar (Fra Opplæringslova 11-4). På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medvirke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren av arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane. Alle foreldre er altså medlemmer av skolens foreldreråd med de rettigheter og plikter det medfører. Foreldrerådet har et arbeidsutvalg, FAU, ved vår skole bestående av et styre som velges på årsmøtet i foreldrerådet, og foreldrekontakter på hvert trinn. (Se oversikt over råd og utvalg.) Årsmøtet i vedtok 09.06.04 at hvert trinn skal ha 2 trinnkontakter med 1 vararepresentant. Det er sterkt ønskelig at en av trinnkontaktene blir sittende over til nytt skoleår, slik at kun en representant velges hvert år for en periode på 2 år. Arbeidsmål for FAU ved vår skole: Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Delmål 4: Delmål 5: Bidra til at oppleggene med å utvikle elevenes sosiale kompetanse (holdningsskapende arbeid) fortsetter Bidra til at Prosjekt hjertevekst fortsetter. Opprettholde samarbeidet mellom FAU og elevrådet. Delta i arbeidet med trafikksikkerhet. Her er eget utvalg nedsatt. Administrere og sørge for opprettholdelse av leirskolefond, som skal sikre elevene leirskoleopphold av den art som er ønsket av elever og foresatte ved skolen. Praktisk gjennomføring gjennomføre samarbeidet det legges opp til under skolens hovedmålsetting rektor tilbyr samtale enkeltvis med foresatte til skolestartere kommende skoleår etter innskrivingen om høsten foreldremøte for skolestartere kommende skoleår i juni hvor skolens samarbeidspartnere deltar møte mellom FAU/klassekontaktene og rektor i september og januar og april jevnlige møter mellom leder/nestleder i FAU og rektor jevnlige møter mellom klassekontaktene og kontaktlærerne gjennomføre Grunnskolens uke i samarbeid med skolen Tema vil være: Utvikling av elevenes sosiale kompetanse. skolen sender ca. 5 informashefter til hjemmene hvert skoleår 3. 7. trinn deltar i nasjonal spørreundersøkelse, foreldreinspektørene 10

Gjennomfører arrangement Julekonsert Ansvarlige: foresatte på 4. trinn Juletrefest for 1. 3. trinn Ansvarlige: foresatte på 2. trinn Julegrøt/ sommerfrukt Ansvarlige: foresatte på 1. trinn Nyttårsfest for 4. 7. trinn: Ansvarlige: foresatte på 5. trinn 17. mai. Ansvarlige: foresatte på 3. og 7. trinn Avslutning for 7. trinn: Ansvarlige: foresatte på 6. trinn 11

St.meld. nr. 31 (2007 2008) Kvalitet i skolen Foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling. Departementet vil understreke at det klare utgangspunktet for samarbeid mellom skole og hjem er at skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, mens de foresatte har oppdrageransvaret. Med dette som utgangspunkt er det viktig at gode samarbeidsrelasjoner og ansvar for medvikning blir klart forstått av skolen og av hjemmet. Departementet oppsummerer de øvrige ansvarsområdene i tråd med St.meld. nr. 30 (2003 2004) Kultur for læring: Foresatte har ansvar for: - å kjenne til skolens regelverk og bidra til barnas etterfølgelse av dette - å holde seg informert om sine barns skolesituasjon - at barna møter forberedt på skolen - at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme - å gi skolen nødvendig informasjon om forhold ved barna som det er viktig for skolen å kjenne til Skolen har ansvar for: - å legge til rette for et godt samarbeid med - hjemmene - å dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og utvikling - å klargjøre og informere elevene og de foresatte om skolens mål, innhold og arbeidsformer - å informere elevene og de foresatte om deres rettigheter og plikter - å bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter å skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring - å støtte foresatte i deres oppdragelse av barna - å lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av innhold og virksomhet - å være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig dele denne informasjonen med de foresatte 12

Utviklingssamtaler og dokumentasjon Det gjennomføres årlig 2 utviklingssamtaler med elevenes foresatte, hvorav en av samtalene kan være uten eleven til stede. Dette er ment som en arena der lærere og foresatte kan sitte sammen og gå gjennom den enkelte elevs utvikling og måloppnåelse. I tillegg setter man nye mål for skoleåret. Vi har utarbeidet egne maler for både forberedelse og gjennomføring av utviklingssamtalene, og det gjennomføres samtaler med elevene i forkant av utviklingssamtalene. Krisehåndtering Slåstad skole har anskaffet seg Kriseperm utviklet av Personalomsorg. Denne gjøres kjent for personalet minst en gang i året i fellesskap, ellers ved gjennomsyn på teamene. Årshjul August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Oppstart planleggingsdager for ansatte med gjennomgang av skolens planer. Høstaktivitetsdag Foreldremøter Brannøvelse Gjennomføring av elevundersøkelsen Nasjonale Prøver for 5. trinn Internasjonal uke (småskolen) FN-dagen 24. okt. Samling ved 6. trinn Vernerunde med verneombud og elevråd Innskiving av skolestartere Juleverksted Adventstund/morgensamling Lucia Julekonsert Juletrefest Julegrøt Nyttårsfest Vinteraktivitetsdag Gjennomgang av resultater fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver. Foreldremøter Brannøvelse Vår-aktivitetsdag Besøk av, og foreldremøte for skolestartere Besøk av skolestartere Fruktfat siste skoledag Forestilling 7. trinn Skoleavslutning 13