Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole.

Transkript

1 Askim Kommune Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole. HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringslovens 9a - 2: Skolens fysiske miljø Opplæringsloven 9a-2 første ledd Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. 9a - 3: Skolens psykososiale miljø Opplæringsloven 9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogeleg, sjølv gripe direkte inn. Straffelovens 135a Rasismeparagrafen Med bøter eller fengsel inntil to år straffes den som ved uttalelse eller ved annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres for allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering. På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd. Slik definerer vi krenkende ord og handlinger på Korsgård skole Sårende kommentarer og trusler/vold basert på etnisitet, utseende, familieforhold, religion og seksuell legning. Dette gjelder kommentarer enten de uttrykkes direkte, via ryktespredning og/eller ved bruk av sosiale medier. Blikk, sårende utsagn/ kommentarer kan være: Kommentere kropp på en sårende måte Kommentere andres utseende i forhold til hvor du kommer fra Kommentere/kritisere eiendeler og klær Snakke til noen på en nedsettende måte, ord og tonefall Utestenge noen verbalt fra lek Utestenge noen med kroppsspråk Ødelegge andres eiendeler ASKIM KOMMUNE Servicetorg Besøksadresse: Postadresse: Telefaks: Bankgiro: Postgiro skatt: Rådhuset, 1. etg. Postboks C, Kirkegt Askim E-post adresse: postmottak@askim.kommune.no

2 - 2 - DEFINISJON MOBBING: I Elevundersøkelsen er mobbing definert som «gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». Adferden må finne sted to eller tre ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene foregår over tid. Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing, på skolen. Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens beredskapssplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet Planen gjelder for både Korsgård SFO og Korsgård skole. 1. AVDEKKING AV MOBBING Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen, blir avdekket Skolen har ulike tiltak for å avdekke eventuell mobbing av elever. I prosedyrene går det klart fram hvem som har ansvar for at tiltakene blir satt i verk. Sjekkpunkter for vakt og tilsynsordninger: 1. Alle som har vakt bærer gule vester som gjør dem godt synlige i skolegård/uteområde. Hver ansatt har sin egen vest. SFO-morgenvakten er ute med sine barn.

3 - 3 - Hvis noen mangler vest, gis det beskjed til avdelingsleder/sfo leder som har ansvar. Ansvarlig: Den enkelte lærer/hver avdeling/ morgenvakten. Vikarvester ligger på kontoret. 2. Skolen har et område som er sikkert. Her er det alltid en voksen til stede i friminuttene. Det skal alle elever vite om. Den store skolegården mellom A og B-bygget og den lille skolegården bak C bygget er «sikre områder». Sikkert område for SFO er den store skolegården mellom A og B bygget. Barna kan være i den store skolegården i SFO-tiden, når det er vakt der. Ansvarlig: Vaktlaget må påse at det alltid er en voksen i det sikre området i friminuttene og SFO-tiden. Morgenvaktene går også i de sikre områdene. Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger: Lærer/SFO-ansatt møter presis med vest når vaktfriminuttet begynner. Vakten griper inn ved tulleslåssing, erting, plaging og stygg språkbruk, og gir beskjed til lærer(e) på trinnet. Nulltoleranse skal alltid være begrunnelsen for inngripen. Lærer/SFO-ansatt sier fra om evt. vakt ved fravær. Vanligvis dekkes vaktområdene av de andre som har inspeksjon når noen er borte, men ledelsen må varsles hvis dekningen ikke er forsvarlig. Elevene møter opp ute om morgenen. Lærer skal være i garderoben ved avkledning og påkledning. Ansvarlig: Den som fatter mistanke eller mottar meldingen om mulig mobbesak, har ansvar for å informere kontaktlærer, leder på SFO og avdelingsleder. Kontaktlærer har ansvar for å informere de voksne som skal observere og igangsette observasjon. Generelt Godt miljø i elevgruppene og på skolen er den beste måten for å forebygge og hindre at mobbing skjer. De voksnes holdninger til mobbing og hvordan de oppfører seg når mobbing skjer, er de viktigste faktorene som bestemmer om det blir lite eller mye mobbing på en skole. Å gripe inn umiddelbart er svært viktig. Voksne skal gripe inn i situasjoner uavhengig av hvilke elever det er snakk om. De skal spørre en og en: Hva heter du? Jeg ser deg! Dette kommer vi tilbake til! De skal sørge for at dette blir fulgt opp av kontaktlærer. Ved alvorlige hendelser varsles skolens ledelse.slik informasjon skal tas på alvor. Voksenpersonene skal ha autoritet og ordne opp.

4 - 4 - Mye av det som gjøres på Korsgård skole på dette området, finner vi i kommunens ordensreglement, i «Et godt læringsmiljø på Korsgård skole», i inspeksjonsrutinene og i skolens løpende utviklingsarbeid. Det er viktig å sette mobbing på kartet. Derfor skal dette med jevne mellomrom være tema for pedagogiske diskusjoner i skolens personale og på foreldremøter. Vi kan ta utgangspunkt i Dan Olweus bok Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre eller i Erling Roland/Grete Sørensen Vaalands lærerveiledning Mobbing i skolen. Gjennom nasjonale undersøkelser som elev- og foreldreundersøkelsen, vil vi kunne fange opp tilfeller som ikke er så enkle å avdekke. Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljø. Skolemiljøutvalgets ansvar er å holde seg orientert og uttale seg om skolemiljøet. De skal arbeide for å øke deltakelsen fra foreldrene, skoler og de tilsatte i arbeidet med skolemiljøet. FAU/elevråd er også viktig som arbeidspartnere i arbeidet. MELDING OM MISTANKE OM MOBBING Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.(1. ledd) Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. (2. ledd) Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. (3. ledd) Ved episoder mellom elever/mistanke om mobbing skal den som oppdager episoden i tillegg til å varsle kontaktlærer ta i bruk skjema 1 9a og følge det opp iht. rutinene som gjelder for skjemaet (rektor skal varsles om at sak startes opp). Dette er alle ansatte ved Korsgård skole sitt ansvar.

5 PROBLEMLØSING AV MOBBESAKER Fremgangsmåte Start opp skjema skjema_9a3. Dette finner du enten i permen Rapportering elevsaker som står på arkivskapet på arkivet eller elektronisk på Fronter: Personalrom \ 9 a\nye planer og dokumenter Skjemaet skal mens det er aktivt stå i permen i arkivet. Hvis mobbing avdekkes følges rutinen for mobbing nedenfor. Når saken avsluttes skal originalen i elevmappen og kopi til rektor og avdelingsleder. HVIS MOBBING AVDEKKES Den som skal rydde opp i en slik sak, må ha autoritet. Kontaktlærer er sentral. Hvis ikke dette er hensiktsmessig, bør skolens ledelse involveres, eventuelt sammen med PPT. Hvis det oppdages mobbing, kan Erling Rolands framgangsmåte for takling av mobbesaker brukes. Framgangsmåten som er skissert nedenfor bygger på en forelesning av Erling Roland sammenholdt med hans lærerveiledning. 1. Kartlegging og informasjon Det framskaffes informasjon fra lærere, foreldre eller andre voksne. Bruk nødvendig tid på denne delen. Det kan være nødvendig å ta i bruk observasjon. Det er viktig å kunne si til offeret at man vet at han/hun blir plaget Offerets foresatte må informeres hvis de ikke allerede kjenner til forholdet. Gjør det klart at det er skolen som har regien, og at foresatte skal bli videre informert om saken. 2. Møte med offeret Saken skal alltid tas opp med offeret først. Det er viktig at samtalen holdes skjult for andre elever. Gi støtte på at fortsatt mobbing ikke aksepteres. Samtalen bør innholde følgende: Jeg vet du blir plaget. Jeg støtter deg. Du skal få vite om alt jeg foretar meg i denne saken. Hva kan du fortelle meg? (Ikke press) Informer om det videre arbeidet. Du skal få vite om alt jeg foretar meg i denne saken. Avtal oppfølging. Vi møtes igjen om noen dager. Du må ikke fortelle dette til noen andre. Avtal dag og tidspunkt. Toppen en uke til neste gang. Nytt/siste møte avsluttes med: Nå skal jeg møte plagerne. Du må ikke fortelle det til noen. Angi når det skal skje. Det bør være umiddelbart etter siste samtale med offeret. 3. Møte med plagerne Denne samtalen bør være rett etter siste samtale med offeret. Snakk med en og en av plagerne. Ta de tett etter hverandre. Gå inn og hent eleven, eller be læreren sende han/henne. Sett to stoler overfor hverandre uten bord i mellom. Start samtalen med god avstand mellom stolene.

6 - 6 - Jeg vet du plager NN. Dette vet jeg fordi to lærere og noen andre voksne har fortalt meg det. Oppgi aldri offeret som kilde. Ta gode pauser. Vær rolig og ikke forhast deg. Dra stolen nærmere. Har du noe å fortelle meg? De færreste sier ja. Enkelte sier med en gang: Dette skal ikke gjenta seg. Eller: Dette kjenner jeg ikke til. NN er ubehagelig. Den voksne noterer, men kommenterer aldri det som blir sagt. OK, sier den voksne. Har du noen gang sett andre elever som har plaget NN? Hva har du sett? Hvor foregår dette? Du har vært stygg med NN. Kan du være med å hjelpe NN? Dette må nemlig ta slutt! Få eleven til å love å hjelpe. Gå med eleven tilbake til gruppa. Hent neste. Samme prosedyre som over. Når en er ferdig med den siste eleven, må denne bli værende mens den voksne går og henter de andre. Gruppesamtale. Elevene er nå stresset. Hva har de andre sagt? Den voksne konfronterer en og en med hva hver enkelt har sagt. Dere har sagt at dere vil være med å hjelpe NN. Noen som vil trekke seg? Hva med deg? Hva med deg?. Gå tett innpå den enkelte. Når de reiser seg for å gå: Stopp! Når dere kommer ut nå vil sikkert de andre spørre hvorfor dere har vært her. Hva vil dere svare da? Ærlige? Si at dere skal hjelpe NN? Bortforklare? Avtal nytt møte med plagerne. Ta hver enkelt for seg. Oppfølging er viktig. Hvis dette ikke gir seg, må en til med en ny runde. Foresatte til plagerne bør informeres til slutt. Hvis disse tiltakene ikke hjelper, kan det settes inn sanksjoner mot plagerne Begrense friminutt Avgrense lekeområdet Holde seg til inspiserende lærer Ved mobbing på skoleveien: Møte før skolestart/holdes igjen etter skolestart Avtale samarbeid/faste møter med foresatte Ta fra eleven muligheten til å gjøre det han/hun liker Eventuelt enkeltvedtak fattes i saken. 3. Forebygging 1. Skolens elevråd og personale har utarbeidet en handlingsplan for et positivt læringsmiljø ved skolen. Alle trinn skal ha fokus på et positivt læringsmiljø. Dette synliggjøres blant annet i ukeplaner. Skolen utarbeider egne trivselsregler som gjøres kjent for alle. Du skal si fra til læreren eller en annen voksen hvis du vet at noen blir mobbet. Tulleslåssing, fekting med pinner og lek med andre farlige gjenstander er ikke lov.

7 - 7 - Erting og plaging er ikke lov. Stygg språkbruk er ikke lov. Din oppførsel betyr noe for trivselen på skolen. 2. Trygt skolemiljø Gode rutiner for overgangen barnehage/skole. Fadderordning 1. og 4.trinn. Fellessamlinger 1 gang i måneden.(vurderes av skolen) Besøk av den kulturelle skolesekken. Elevundersøkelsen på 7.trinn hver høst. Alle klasser gjennomfører to undersøkelser i året i verktøyet «klassetrivsel.no» Rektor møter på SFO ukentlig. Informere om sosial pedagogiske tiltak. Vurderingstimer for lærere. Faglige og sosial/pedagogiske tema. Teamarbeid - fast agenda med fokus på fag og sosial/pedagogiske tema. Skolens trivselsprogram. Skolevandring fra skolens ledelse. Felles praktisering av skolens ordensreglement. Årlig fokus på god klasseledelse. Styrket inspeksjon ved behov. Klasseråd i forkant og etterkant av elevråd, eller ved behov. 3. Skolens ledelse samarbeider med FAU på følgende områder. Felles foreldremøte ved oppstart av nytt skoleår. Mobbing er agenda på alle foreldremøter. Mobbing som fast agenda på FAU-møte og SU-møte som omhandler det psykososiale miljøet for både elever og lærere. Samarbeid om trivselsfremmende tiltak, i og utenfor skoletiden. Innarbeide fast rutine på at FAU-leder kobles inn ved klager fra klassekontaktene. Månedlige møter mellom rektor og FAU-leder om læringsmiljø. FAU-leder er tilstede når rektor gjennomgår skolens Beredskapsplan og Oppl.L 9a flg. ved skolestart og i januar. FAU-leder er involvert i elevrådsarbeid. FAU handlingsplan inneholder aktiviteter for elevene som søker å gi et godt og trygt skolemiljø. FAU styret og rektor skal revidere Beredskapsplanen hvert år. Tiltaksplanen skal bl.a. inneholde konkrete virkemidler og muligheter. Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidspartnere utenfor skolen er: - PPT

8 Helsesøster - Barnevernet - Idrettslag, korps og lignende informeres om handlingsplanen kan være mulige samarbeidspartnere. 4. Kontinuitet i arbeidet: Arbeid i etterkant av en mobbesak. Organisasjonsarbeid. Problemløsing på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelsen sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. - Evaluere hvert av punktene i handlingsplanen og se hva som fungerte bra og hva som ikke fungerte bra. - Endre planen og de rutinene som ikke fungerte bra. - Ansvarlig for evalueringen: Lærerne og de SFO-ansatte på trinnet saken gjelder/foreldrene til de involverte/rektor. 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer ut av evalueringen. - SFO-ansatte og lærerne informeres på personalmøtene. - Eventuell endring av handlingsplanen skal godkjennes av personalet. - Ansvarlig: Rektor Faste tiltak i et årshjul. For å sikre kontinuitet, settes faste tiltak for å forebygge og avdekke mobbing på skolen, inn i en kalender over skoleåret (årshjul). August-september: Oktober: Alle gjennomgår ordensregler og klasseregler. Handlingsplan mot mobbing gjennomgås i personalet. Evaluering og evt. revisjon flyttes til våren Foreldremøter der mobbing er ett av temaene. Oppstart høstens elev- og utviklingssamtaler/konferansetimer. Mobbing tas opp.

9 - 9 - Januar: Mars: Mai: Fellessamling for elevene vurderes på nytt av skolen Gjennomgang av ordensregler og klasseregler. Fellessamling for elevene. Oppstart vårens elev- og utviklingssamtaler/konferansetimer. Besøksdager neste års førsteklasser og infomøte for foreldrene. Årlig gjennomgang og evt. revisjon av planen. For å gjøre Handlingsplan mot mobbing til et aktivt verktøy på skolen vår, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er nødvendig med revisjon. Planen tas opp i elevråd, personalet, FAU og i skolens samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg. Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: - Korsgård skoles handlingsplan mot mobbing skal evalueres og evt. revideres hvert år i mars/april. - Det er også viktig for å få nyansatte til å bruke planen og som oppfriskning for alle de andre. Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjennomføres: - Rektor og elevrådsleder har ansvar for at det blir satt av tid i januar-februar til gjennomgang og evt. revidering. - Avdelingsleder SFO har ansvar for at planen blir gjennomgått i SFO-personalet. For at vi skal lykkes i arbeidet mot mobbing, er det viktig at alle ansatte på Korsgård skole kjenner Handlingsplanen og skolens regler og rutiner, og at alle tar ansvar når ting skjer og ikke bare går forbi. Askim, / Rektor FAU leder Elevrådsleder.