Psykologisk smertebehandling med kasuistikk



Like dokumenter
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Innhold DEL 1 GRUNNLAGET FOR SMERTEPSYKOLOGI

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Kurs i Stressmestring

Fysisk aktivitet og psykisk helse

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter

AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G

Psykisk helse og kognisjon

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Et eksempel på klinikknær forskning i BUP

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Mot et hav av muligheter

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Generalisert angstlidelse

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort


Innhold. Takksigelser Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave Kapittel 1 Introduksjon... 17

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Last ned Metakognitiv terapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Metakognitiv terapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger des av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Omsorg i livets siste fase.

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Psykiatri, Psykisk Helse og Idrett. Meistring i aktivitet

Livsstyrketrening i bedrift Kan trening i oppmerksomt nærvær ha effekt på sykefravær?

Familieenheten - en traumebevisst enhet Heine Steinkopf, psykologspesialist Anette Andersen. psykologspesialist

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Psykologi og smerte. Psykolog Monica Hesjedal

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Hjelpe deltageren i forhold til

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015

ACT og psykologisk fleksibilitet

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU okt 2006

Leve med kroniske smerter

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Stressmestring for person og organisasjon

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Individuelle rehabiliteringsmål

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Transkript:

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser

Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? 2

Hvem er pasienten? Mangler ofte somatisk objektive funn Føler seg ofte mistrodd Leter etter en konkret årsak til smertene Sosial isolering Redusert arbeidsevne Psykisk helse redusert ikke nødvendigvis psykisk lidelse Redusert livskvalitet Mange tapsopplevelser 3

Den biopsykososiale smertemodellen Årsak? Smerte,traume,sykdom Livshendelser/ Påkjenninger ANGST/ DEPRESJON SØVNPROBLEMER SMERTE Kognitive vansker: -Hukommelse -Konsentrasjon Bivirkning medisiner / andre somatiske sykdommer. Psykososiale faktorer -ute av jobb -sosial isolasjon -dårlig økonomi MUSKELSPENNINGER Kroppslig ubalanse Livsstilsfaktorer -Inaktivitet/ hyperaktivitet -dårlig ernæring -Kaffe/tobakk/alkohol -aktivitetsregulering 4

Sentral sensitivisering - Repetert eller langvarig nocisepsjon gir økt følsomhet i nervesystemet. Nervesystemet er plastisk - Langvarig stress reaksjon øker smertesensitivitet - Sensitivisering aktuelt fenomen hos for eksempel pasienter med kronisk muskelsmertesyndrom 5

Hva skjer i kroppen? Gjensidig påvirkning mellom psykiske spenninger og fysiske spenninger Psykiske spenninger gir hormonelle forandringer - stressreaksjon utvikling av kroppslige smerter i det området personen er mest sårbar for å utvikle smerter 6

Smerteporten Pain Gate Theory, 1965, Melzack and Wall Produsere naturlig smertestillende: avspenning, positiv / konstruktiv tenkning, distraksjon med lystbetont aktivitet, trening fokus på andre ting enn smerte og det som er ubehagelig følge viktige verdier i livet Smertemodulering 7

Hva er virkningsfullt i psykologisk behandling?? Hubble, Duncan & Miller (1999) undersøkte hvilke faktorer som virket positivt i terapi: 15 % skyldtes det rent metodiske 15 % skyldtes troen på hjelperen / tiltaket 40 % skyldtes utenforliggende faktorer som individuelle ressurser, nettverk og hendelser i privatlivet 30 % tilskrives relasjonelle faktorer mellom behandler og klient 8

Terapeutisk allianse: Samarbeidsforholdet mellom behandler og pasient»gjensidig tillit og tilknytning»enighet om målsetting»samarbeid om oppgaver Virksomme faktorer i terapi Ekstraterapeutiske faktorer 40 % Metode 15 % Håp 15 % Terapeutisk allianse 30 % En god terapeutisk allianse er et grunnleggende premiss for alt terapeutisk arbeid (Hubble, Duncan & Miller, 1999, Norcross 2002) 9

3 generasjoner kognitiv psykologi rettet mot smertebehandling 1. Atferdsterapi Fordyce (70 - tallet) 2. Tradisjonell kognitiv atferdsterapi CBT- Turk (80 - tallet) 3. Nyere kognitiv terapi - Aksept basert behandling ACT (90- tallet) basert på relational frame theory av Steven Hayes (også CCBT av McCracken). I tillegg andre retninger som Metacognitive therapy, DBT, MBCT, MI 10

Den kognitive modellen Handlinger Situasjon A Tanker B Følelser C Kroppsreaksjoner 11

Å sitte fast i det vonde - utvikling/opprettholdelse av kroniske smerter og psykopatologi Jeg vil fortsette livet igjen når det vonde er borte livet blir satt på vent value illness 12

Annen teoretisk forankring ISTDP intensive short-term psychodynamic psychotherapy 13

Snakker kroppen sant? Kroppen snakker sant i betydningen av at noe er galt Det gale eller vonde finnes ikke nødvendigvis på det stedet symptomet viser seg, eller der pasienten viser oss at det er 14

Annen behandling Hypnose Avspenning Progressiv muskelavspenning Autogen trening Visualiseringsøvelse Biofeedback 15

Å mestre smerte Distraksjon ved smertefulle prosedyrer som er kortvarige Aksept ved langvarige smertefulle tilstander Handler om å skifte fokus, ikke å distrahere Utsette seg for det som er vondt 16

Kognitiv atferdsterapi Et negativt tankemønsteret gjør at vi står i risiko for å feiltolke informasjonen om oss selv, verden og fremtiden. Det blir derfor viktig i kognitiv behandling å vurdere vårt tankemønster for å se om tenkemåten er hensiktsmessig for vår ønskede atferd. 17

Kognitiv atferdsterapi for bevegelsesfobi Relatert til katastrofetanker Gir konsekvenser; - smertedrivhjulet Viktig med tverrfaglighet Sokratisk utspørring og avdekking av subjektive tolkninger, gir grunnlag for alternativ måte å tenke på om smerte Nytt oppmerksomhetsfokus ikke la smertene styre deg - møt din frykt! Atferdseksperimenter - eksponering!! 18

Kognitiv atferdsterapi for bevegelsesfobi forts. Gradvis eksponering på fryktskala Spørsmål før eksponering: - hvor vondt tror du det vil gjøre? (smerte) - hva tror du vil skje? (kognisjon) De samme spørsmål etter eksponering 19

Pasient K.S. Henvist til smertesenteret for kroniske nakkesmerter og hodepine. Vurdert av lege, manuellterapeut, psykomotorisk fysioterapeut og psykolog. Primær opprettholdende faktor: Bevegelsesfobi. - frykter ny skade i nakken hvis noen kommer borti plutselig - føles som noe løst inne i hodet/ nakken. - Konsekvens: Klarer ikke være med på det hun ønsker å ta del i av aktiviteter pga smerter. Depresjon. Behandling: Tverrfaglig mestringsbehandling - fysisk og mental opptrening. 20

Figur: Kognitiv- atferdsmodell for bevegelsesfrykt/ frykt for ny skade: 21

Pasient K.R. Henvisningsdiagnose: Kroniske generaliserte smerter. Kvinne 45 år. Gift. 2 barn Opprettholdene faktorer: Manglende aktivitetsregulering Problem med å stoppe opp og ta hensyn til seg selv kjører på / faller sammen Ingen psykiatrisk diagnose 22

Pacing av aktivitetsnivå 23 Smertesyklus Overaktivitet Intens smerte Intens smerte Moderat hvile Restitusjon og hvile Moderat aktivitet 23

You can't stop the waves, but you can learn to surf (Kabat - Zinn 2004) 24