HMS for ansatte innen renhold omtanke solidaritet samhold
Innhold: Forord................................................................ 3 Generelt om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen............... 6 Vernetjeneste og internkontroll....................................... 8 En trygg og god arbeidsplass for renholdere........................... 12 Kompetanseheving og utdanning..................................... 15
Forord HMS-brosjyra for ansatte innen renhold skal bidra til å ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS) for yrkesutøverne. Brosjyra tar for seg de vanligste arbeidsoperasjonene og hvordan arbeidstakerne kan sikres gode og trygge arbeidsplasser. Å utvikle et trygt arbeidsmiljø betyr å ivareta gode arbeidsvilkår, sikre gode tjenester og bevare materielle verdier. Arbeidsmiljøtiltak starter med faglig innsikt og vilje til samarbeid. Arbeidsmiljø er summen av de faktorer som utgjør rammen for arbeidstakerens fysiske, psykiske og sosiale arbeidssituasjon Brosjyra skal være et praktisk hjelpemiddel når du trenger informasjon om en rettighet eller krav i arbeidet. Les brosjyra i forkant. Da kan du opptre med faglighet i enhver sammenheng. Brosjyra er utarbeidet av Faggruppe 1 for renhold og vaskeri i Fagforbundet. Fagforbundet har fått viktige innspill fra fysioterapeut Anne Bolstad. Faggruppa arbeider med yrkesrelaterte saker og er rådgivende ovenfor seksjonsstyret i Seksjon samferdsel og teknisk. Faggruppa består av yrkesaktive medlemmer. Vi tar også imot innspill fra medlemmer som ikke er i Faggruppa. Historisk tilbakeblikk Renholdets historie finner vi ikke i noen historiebok eller oppslagsverk. Men vi kan lære mye om vår nære historie av dem som selv har vært en del av denne historien. Kvinnene som har arbeidet med renhold i en menneskealder kan fortelle mye. Det samme kan produktutviklere, importører av maskiner og utstyr, planleggere, renholdsledere, bedriftsledere og mange flere. Felles for disse er at de har erfaring. De vet hva renhold har vært og hva det er i dag. Overalt der mennesker lever og arbeider, blir det utført en eller annen form for renhold. I 1952 ledet professor Knut Holt ved den tekniske høyskolen en undersøkelse med vedlikehold og rengjøring av linoleumsgulv. Denne undersøkelsen konkluderte med at renholdsfaget var nedvurdert og neglisjert. 3
Mangelen på interesse for faget førte til at det ofte ble brukt metoder som var tungvinte for personalet og ødeleggende for gulvene og miljøet. Metodene er vanligvis arbeidskrevende og det er høye lønnsutgifter. Systemutvikling i renhold Tradisjonelt renhold fram til 1960-årene Programmert renhold fra 1970-årene Rengjøringsassistentene kom i 1974 Renhold etter behov kom i 1980-årene Behovtilpasset renhold med kvalitetsmål kom i 1990-årene Etter mange års forberedelse ble renhold akseptert som eget fag, og lagt under lov om fagopplæring i 1994 I 2000 kom NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet, et målesystem for vurdering av renholdskvalitet som blir mer og mer utbredt som renholdsstandard Særpreget arbeid Renholdsfaget er et forvaltnings-, drifts og vedlikeholdsfag hvor rengjøring og vedlikehold av vegger, tak gulv og inventar utgjør hovedarbeidet. Faget skal utvikle den enkeltes evne til å utføre regelmessig, periodevis og spesialrenhold i ulike typer bygg både i offentlig og privat sektor, installasjoner og innenfor transportsektoren. Renhold er også forebyggende helsearbeid. Nye undersøkelser har skapt en høyere bevissthet om sammenhengen mellom kvaliteten på renhold og slimhinneirritasjon, astma og allergi. Hensikten med renhold er å fjerne smuss og forurensinger fra miljøet. Dette er ikke bare av estetiske grunner, men også for å unngå kontakt med og innånding av irriterende bakterier, sporer og støv. Det er ikke bare hvor ofte og hvor grundig renholdet utføres som er av betydning. Valg av kjemikalier, metoder og utstyr spiller også en stor grad inn hvor effektivt renholdet er. Valg av kjemikalier, metoder og utstyr er svært viktig for resultatet på renhold. Et godt renhold kan spare store utgifter i vedlikehold. Et godt renhold gir lenger levetid for gulvbelegg, møbler og anna inventar Kilde: Arbeidsmiljø for renholdere, Arbeidstilsynet 4
Innemiljø, renhold og helse Renhold er forebyggende helsearbeid. Nye undersøkelser har skapt en høyere bevissthet om sammenhengen mellom kvaliteten på renhold og slimhinneirritasjon, astma og allergi. Hensikten med renhold er å fjerne smuss og forurensinger fra innemiljøet. 5
Generelt om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen I alle arbeidsforhold har både arbeidsgiver og arbeidstaker plikter og rettigheter når det gjelder arbeidets tilrettelegging og utførelse. På samme måte som arbeidstakere er forpliktet til å utføre det arbeidet som er avtalt, er arbeidsgiver forpliktet til å sørge for at arbeidet kan utføres uten risiko for helseskade eller ulykker. Ansvarsforholdene der du jobber skal være beskrevet i virksomhetens internkontrollsystem. Organisasjonsformen og oppbyggingen vises oftest som et organisasjonskart der den enkelte gjerne er plassert som stillingsbetegnelse. Dette er lovpålagt gjennom internkontrollforskriften, og skal finnes tilgjengelig på din arbeidsplass. Nærmeste overordnede er vanligvis den du skal henvende deg til, men det kan være forhold du ønsker å ta opp med andre, for eksempel tillitsvalgte eller verneombud. Vær ikke redd for å henvende deg på «gal» plass! Tillitsvalgte og verneombud har taushetsplikt. I henhold til arbeidsmiljøloven er det flere parter som er ansvarlig for renholderens sikkerhet under arbeidet. Både arbeidsgiver og arbeidstaker stilles til ansvar i denne loven. Det er viktig å merke seg at verneombudet ikke kan overta arbeidsgivers ansvar etter loven. Dersom renholdere ikke forholder seg til lovbestemte krav og noe skulle inntreffe slik at utfallet fører til yrkesskade, blir utbetalingen fra forsikringsselskapet i verste fall redusert eller ikke utbetalt. Jobber du i en kommune er etats-/enhetsleder oftest øverste faglige ansvarlige. Kommunen er i denne sammenheng arbeidsgiver. Kommunen er også arbeidsgiver når det benyttes innleid arbeidskraft. Arbeidsgiver skal i henhold til Arbeidsmiljøloven sørge for at virksomheten er innrettet slik at arbeidet blir planlagt, organisert og utført i samsvar med bestemmelsene i Arbeids miljøloven. Dette innebærer at kommunen må sørge for løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljø og sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring. Det skal gjøres oppmerksom på eventuelle helsefarer og bruk av nødvendig verneutstyr/bekledning. 6
Arbeidstaker skal rette seg etter anvisninger, instruksjoner og sikkerhetsprosedyrer som foreligger, og ellers være oppmerksom på at Arbeidsmiljøloven også beskriver arbeidstakers ansvar. Dette kan medføre at du/dere må si fra om det oppdages forhold som kan medføre fare for liv og helse. Dette bør skje både muntlig og skriftlig. Anses forholdet særlig kritisk (øyeblikkelig fare for liv og helse/skader) skal arbeidet umiddelbart avbrytes. Overordnede og verneombud og andre arbeidstakere varsles. Dersom du/dere kan rette opp eller utbedre feil/ mangler skal dette gjøres. NB! Etter at ny risikovurdering er foretatt! 7
Vernetjeneste og internkontroll Etter arbeidsmiljøloven skal det velges verneombud for virksomheten. Antall verneombud fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov Arbeidsmiljøloven 6.2 Hvert verneombud får ansvar for et verneområde. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte. På arbeidsplasser der det jobber under ti arbeidstakere kan partene (arbeidstakerene og arbeidsgiver) inngå skriftlig avtale om en annen ordning, eksempelvis at det ikke skal være verneombud ved virksomheten.verneombudets oppgaver er definert i arbeidsmiljøloven og i forskrifter om verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU). Verneombudet skal særlig påse og følge opp at arbeidsgiver har sørget for: At arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerene for fare. At personlig verneustyr er til stede og lett tilgjengelig og i forsvarlig stand. At arbeidstakerene har fått nødvendig instruksjon og opplæring. At arbeidet kan utføres helse og sikkerhetsmessig forsvarlig. Verneombudet har rett til å stanse arbeide som ikke kan utøves uten umiddelbar fare for arbeidstakerenes liv og helse. Virksomheter med minst 50 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg der arbeidsgiveren, arbeidstakerene og verne-og helsepersonalet er representert. AMU skal jobbe for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men overtar ikke arbeidsgiverens absolutte ansvar. 8
Verneutstyr Personlig verneutstyr (PVU) skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen, eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosseser. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at verneutstyr er tilgjengelig, og at det oppfyller krav til forskrifter om konstruksjon, utforming og produksjon. Arbeidsgiver har også ansvaret for at arbeidstakere har fått den nødvendige opplæring i bruk av utstyret. Arbeidstaker er pliktig til å bruke verneutstyr der det er påkrevd Verne- og helsepersonale (VHP) Det forutsettes at ansatte innen renhold er tilknyttet verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjenesten). Verne- og helsepersonalet skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakere og verneombud i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Forskrift om verne- og helsepersonale angir hvilke oppgaver disse skal utføre i tilknytning til arbeidet med overvåkning av arbeidsmiljøet i virksomheten og kontroll av arbeidstakernes helse. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at VHP bistår med: Planlegging og gjennomføring ved etablering, vedlikehold og endring av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og produksjonsmetoder. Utarbeidelse av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr. Kartlegging av arbeidsmiljøet og vurdering av risiko for helsefare. Forslag til forebyggende tiltak, og tiltak som fjerner sykdomsfremkallende faktorer for farer for ulykker. Å gi informasjon og opplæring på områdene arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi og generelt verne- og miljøarbeid. Arbeidsgiver skal samarbeide med VHP om å utarbeide følgende dokumentasjon: Periodevise planer for VHPs arbeid i virksomheten som skal inngå som en del av virksomhetens totale planarbeid. Periodevise meldinger og årsrapporter som inneholder presentasjon av kartlegging, risikovurderinger, forslag til forebyggende tiltak og resultater. 9
Rapporter, målresultater og lignende som beskriver helsefarlige arbeidsforhold. Dokumentasjon skal forevises Arbeidstilsynet ved inspeksjon. Tilsyn Den som har ansvaret for virksomheten, skal påse at «Hygieniske krav og retningslinjer for renhold» inngår som en del av internkontrollsystemet. Tilsynsmyndighet i forskriften om internkontroll fører også tilsyn med gjennomføringen og etterlevelse av internkontrollforskriften. Fylkeslegen skal påse at alle som yter helsetjenester har etablert internkontrollsystem og fører kontroll med sin egen virksomhet, på en slik måte at det kan forebygge svikt i helsetjenesten. Avvik Avvik er når forhold ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter, instrukser og vanlige prosedyrer. Alle ansatte er ansvarlige for å rapportere avvik som oppdages til overordnede, og det skal iverksettes tiltak som forhindrer gjentagelse. Ved nestenulykker/skader skal dette registreres og rapporteres til overordnede. Ved nestenulykker/skader og ved ulykker/skader skal rutiner og regler vurderes opp mot hendelsen og eventuelt forbedres. Avvik skal rapporteres til verneombud. Veiledning til HMS- rapporteringsskjema 1 Noter eget navn. 2 Noter tjenestested, gjerne navn på nærmeste leder, dato og klokkeslett for hendelsen. 3 Beskriv hva hendelsen, skaden eller avviket handlet om, og hvor dette skjedde. Var det skade på person, på materiell eller annet? Handlet det for eksempel om manglende tilrettelegging, praktiske eller tekniske hjelpemidler, tidspress, vold, trusler eller annet? 4 Forholdet skal beskrives så kortfattet og nøyaktig som mulig. 5 Forsøk å beskrive hendelseforløpet i riktig rekkefølge. 6 Det skal kun skrives ett avvik for hvert rapporteringsskjema. 10
7 Når mulig årsak er kjent, eller det er rimelig grunn til å anta hva årsaken kan være, skal dette skrives. 8 Noter kort forslag til oppfølging hvis dette er mulig. Arbeidstakers plikter Arbeidstaker skal utføre arbeidet i samsvar med instrukser fra overordnet, og følge de rutiner og regler som er fastsatt. Alle arbeidstakere er ansvarlige for å bidra til et godt arbeidsmiljø. For å ha mest mulig innflytelse på egen arbeidssituasjon er det viktig at renholderen engasjerer seg i arbeidsmiljøspørsmål. 11
En trygg og god arbeidsplass for renholdere Garderobe og vaskerom Det skal være garderobe hvor renholderen usjenert kan skifte og henge fra seg tøyet. Hver arbeidertaker skal enten ha låsbart garderobeskap eller låsbart skap til verdisaker. Det skal være gode vaskemuligheter og tilgang til toalett. Dersom arbeidet er spesielt skittent, bør renholder ha tilgang til dusj. Spiserom Alle har krav på korte pauser i arbeidet. De som arbeider over 5 1/2 time pr. dag har krav på spisepause. Kan pausen tas i egnet pauserom regnes ikke pausen som arbeidstid. Dersom pausen ikke kan tas i egnet pauserom, regnes pausen som arbeidstid. Risikofaktorer Risikovurdering av renholdernes arbeidsoppgaver er arbeidsgivers ansvar og skal gjøres i samarbeid med arbeidstaker. Alle arbeidstakere har rett til å unngå fare for liv og helse og det er viktig med en personlig vurdering av egen risiko. En stadig dialog med arbeidsgiver og vernetjenesten er påkrevd. Opplæring og medbestemmelse Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at renholder og renholdsleder får faglig opplæring. Grunnopplæring av nyansatte skal gi praktisk og teoretisk innføring i riktig bruk av rengjøringsmidler, produktdatablad, utstyr og arbeidsteknikk. Opplæring i bruk av verneutstyr, håndtering av glass, sprøyter og farlig avfall. Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidet legges opp på en slik måte at arbeidstaker unngår uheldige fysiske eller psykiske belastningar og gis mulighet til faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid. I praksis betyr dette at arbeidet skal tilrettelegges slik at renholderen har størst mulig innflytelse på sin egen arbeidssituasjon. Renholderen skal bli rådspurt og tatt med i planlegging av arbeidsoppgaver innen eget arbeidsområde og ved valg av materiell og utstyr. 12
Det må avsettes nok tid til at renholderen kan utføre arbeidsoppgavene uten fare for helseskader. Renholderen skal benytte den tiden som er satt av til oppgavene og ikkje jage opp tempoet (selvpålagt akkord) for å bli tidlig ferdig. Oppjaget arbeidstempo kan være en medvirkende årsak til belastningslidelser, dårlig arbeidsutførelse og reslutat. Organisering av arbeidet Arbeidsteknikk og rutiner Tilrettelegging og god organisering av renholdet Inkludere renholderne i planlegging av kjøp av utstyr. Inkludere renholdere i planlegging av bygging og ombygging Innkjøp av hensiktsmessige og moderne utstyr. Jobbrotasjon og varierende arbeidsoppgaver Renholdsplaner Helse, miljø og sikkerhet God opplæring Renholdsutstyr Mopper og koster bør være justerbare. En grei regel er at skaftet skal rekke nesen. Skaftet skal være behagelig å holde i. Redskapsvognen skal være stabil og ha så store hjul at den lett kan trilles over dørstokker. Det skal være god plass til renholdsmidler og redskap, bøtter søppelsekk og annet nødvendig utstyr. Det er viktig med nok og riktig utstyr. Ergonomi Maskiner i riktig arbeidshøyde Regulerbart utstyr som kan tilpasses renholderens høyde Utstyr som er lett å flytte på (eks. hjul) Godt arbeidstøy og fottøy Be om hjelp ved tunge løft Ta pauser ved statisk arbeid Bruk kroppen riktig Arbeid bredbent Jobb så oppreist som mulig Bruk tyngdeoverføring på beina Hyppige pauser «rist kroppen» 13
Vektøverføring fra ben til ben Nærhet til utstyr og/eller objekt Lave skuldre Bøy hofte og kne ved løft ta vare på ryggen! Flytt deg rundt for å unngå vridninger Veksle grep og trykk på redskaper Dosering og rengjøringsmidler Høyere dosering enn det som er anbefalt gir ikke mer effektiv rengjøring. Overdosering kan føre til dårligere rengjøring ved at rester av rengjøringsmiddelet blir avsatt på de områdene som er rengjort, som igjen kan påvirke miljøet inne og ute. Ved valg av rengjøringsmidler skal helseskadelige produkter ikke brukes dersom de kan erstattes med produkter som er mindre farlige for renholderen. Hvis nødvendig bør det brukes verneutstyr. 14
Kompetanseheving og utdanning Renhold og utdanning Renholdsyrket er et yrke i stadig utvikling. Du kan ta fagbrev som renholdsoperatør, men ikke svennebrev per i dag. Opplæring foregår i videregående skole, under studieretning for bygg og anleggsteknikk. Det er ettårig grunnkurs, vg2 overflateteknikk og vg3 opplæring i bedrift. Etter disse tre årene kan du avlegge fagprøve som består av en teoridel og en praktisk prøve. Du kan også ta fagbrev som renholdsoperatør om du har 60 måneders praksis i 100 prosent stilling og avlagt teoretisk eksamen innen utgangen av 2011. Praksis og lang erfaring blir enda mer verdifullt med fagbrev fordi: Det bidrar til å heve statusen i yrket ditt. Du kan få et selvstendig og variert arbeid. Du kan bruke fagkunnskapen din til å veilede og lære opp nye lærlinger. Du er med og skaper trivsel for andre. Du bidrar til å synliggjøre arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Du kan påvirke bygningens levetid og vedlikeholdskostnader. Du kan være med å verne naturen rundt deg. Du bør ha god ordenssans og gode menneskekunnskap og være innstilt på å yte service. Du kan ha gode muligheter for å utvikle deg og avansere i arbeidet ditt. Du har lagt grunnlaget for videre utdanning hvis du ønsker det. Du kan arbeide i private eller offentlig virksomheter. Du blir sjelden arbeidsledig. All virksomhet krever et renhold Stipendordninga Fagforbundet har en stipendordning for sine medlemmer. Den gir mulighet for å få dekket halvparten, inn til 12 000 kroner, av sine utgifter. Regler og søknadskjema finnes på våre nettsider: www.fagforbundet.no/forsida/blimedlem/medlemsfordeler/ Utdanningstipend 15
Yrkesfellesskap og organisasjon Det er viktig å ha et nært yrkesfellesskap hvor man kan dele erfaring og kunnskap og bidra til faglig og sosialt samvær. Dette skaper et sterkt fellesskap innen renholds-norge der vi er en stor yrkesgruppe. Eksempler på slike organisasjoner er: Fagforbundet, Husøkonomenes forbund, Norsk Kommunalteknisk Forening, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Tjenestemanslag. Les mer på www.fagforbundet.no/sst Aktuelle nettadresser: Direktoratet for Arbeidstilsynet www.arbeidstilsynet.no Idébanken om IA-arbeid (inkluderende arbeidsliv) www.idebanken.org Nettsted om HMS (Helse, miljø og sikkerhet) www.hmsetatene.no Statens Helsetilsyn www.helstetilsynet.no Statens Forurensningstilsyn www.sft.no Opplysningstjenesten www.norge.no Norske lover og forskrifter www.lovdata.no Fagforbundet www.fagforbundet.no 16
Aktuelle lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 med senere endringer. Forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet. 17
Egne notater: 18
Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 23 06 43 24 www.fagforbundet.no/sst Fagforbundet, februar 2010 / Foto: Jan Lillehamre / Trykk: Aktietrykkeriet / Opplag: 5 000 Fagforbundet mars 09 / Foto: xxx / Trykk: xxx / Opplag: x