Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark PP-kontor med fra høsten 2007 DPS i Skien med fra høsten 2008
Bakgrunn for tiltaket Økt mengde henvisninger som gjaldt ungdommer med Asperger syndrom Behov for økning av egen kompetanse gjennom konkret samhandling med ungdommene Behov for å prøve ut forskjellige tilnærminger og pedagogiske metoder
Tre atferdskjennetegn for diagnosen Asperger syndrom Begrenset evne til gjensidig sosial samhandling Begrenset evne til gjensidig kommunikasjon Begrenset, gjentatt og stereotypt repertoar av interesser og aktiviteter
Kjennetegn ved tiltaket Tverrfaglig- og tverretatlig Ukentlige heldagssamlinger over tid Vektlegging av ressurser, læring og mestring Eklektisk tilnærming Som en del av de vanlige arbeidsoppgavene
Målsetting for de involverte instansene Bidra til et behandlings- og opplæringstilbud til ungdommer som har sosiale og organisatoriske vansker At fagpersoner tilegner seg erfaringskompetanse om målgruppen
Kriterier for deltakelse Diagnose Asperger syndrom eller sosiale og organisatoriske vansker av andre grunner Alder 17 23 år Kognitive evner innen normalområdet Er i stand til å delta i gruppe og ønsker det selv Kan dra nytte av pedagogisk tilnærming beregnet for diagnosen Asperger syndrom Er henvist til en av de ansvarlige instansene
Utvikling av gruppetilbudet Vår 2007: ART-gruppe en formiddag i uken i regi av HAVO, 5 ungdommer, 2 fagpersoner Høst 2007 vår 2008: Midt-Telemark PP med, større pedagogisk bredde, heldagstilbud en dag i uken, 7 undommer, 3 fagpersoner
Utvikling av gruppetilbudet, forts. Høst 2008: DPS i Skien med, 2 parallelle grupper en dag i uken, totalt 14 ungdommer, 5 fagpersoner Vår 2009: redusert til annen hver uke for de 2 gruppene, ellers som høst 2008
Deltakelse Totalt 20 ungdommer fikk et tilbud. Av disse: - 3 fant ut etter en dag at de ikke ønsket å delta - 2 fikk ikke fornyet tilbud etter en prøveperiode - 2 falt fra etter en stund Resten hadde oppmøte-% på over 95, hvor i hovedsak 2-3 av ungdommene bidro til fraværet
Om deltakere Deltakere fra 6 kommuner Alle hadde et individuelt tilpasset opplæringseller arbeidstilbud Over halvparten hadde problematikk som ble også behandlet i psykiatrien
Praktiske rammevillkår Lokaler på Lærings- og mestringssenteret ved ST Gratis deltakelse Mat, materiell og utgifter til aktiviteter og utflukter ble dekket av HAVO
Praktiske rammevillkår, forts. Ble godkjent som videregående opplæring, behandling, habilitering eller attføring Transport dekket av Fylkeskommunen eller ST ved pasienttransport Noen brukte ordinær offentlig kommunikasjon eller kjørte selv
Tverrfaglig samarbeid Sentrale verdier: trivsel, likeverd, gjensidig respekt, felles forpliktelse for oppgaven Hver og en er trygg på at en selv kan bidra med mye, men erkjenner at andre kan noe annet Krav: tid til planlegging og fordeling av oppgaver og roller, felles ansvar for helheten og resultatet
Målsetting for ungdommene Få positive erfaringer av å være sammen med andre ungdommer Få anledning til å øve nyttige sosiale ferdigheter i en trygg gruppe Lære å lytte til andre, ta andres perspektiv og gi respons til andre på en adekvat måte
Målsetting for ungdommene, forts. Få erfaringer med og ideer til aktiviteter Få styrket egen identitet og eget selvbilde Lære om planlegging og organisering av hverdagslivet BLI BEDRE RUSTET TIL VOKSENLIVET
Grunnlagstenkning - selvpsykologi Selvoppfatning utvikles i relasjon og interaksjon med andre, hvor anerkjennelse er sentralt for utvikling av godt selvbilde Personer med AS har problemer med å erkjenne, gjenkjenne og forstå både andres og egne tanker og følelser Personer med AS har mange erfaringer om å ikke bli forstått selv
Grunnlagstenkning, forts. Gruppe gir mulighet for samhandling, samspill og deling av opplevelser Gruppe kan bidra til relasjonserfaringer som mange av ungdommene har fått for lite av
Grunnlagstenkning teorier om aktivitet Personer med AS kan ofte ha vansker med å se meningen med å være med på ting som ikke interesserer dem eller som krever noe av dem Man kan finne gode begrunnelser fra teorier om aktivitet
Grunnlagstenkning fokus på læring og mestring Ingen krav om akseptering av diagnosen, fordi: Noen opplevde diagnosen som stigmatiserende og begrensende Noen hadde ingen klar diagnose eller var under utredning Uansett store variasjoner når det gjaldt personlighet og fungering i dagliglivet
Hva skal vi gjøre i gruppa? Hva skal vi gjøre i gruppa? Krav Dette forventer samfunnet av meg Utfordringer Dette vil jeg lære mer om, trene på, og bli bedre til! NB! Skole, jobb, Nav, støttekontakt, foreldre og andre i samfunnet hjelper meg mye, men i gruppa er det JEG som skal øve! på det JEG trenger for å klare mest mulig selv! Mestring Dette får jeg til
Innholdet Ungdommene foreslår selv temaer de vil lære mer om Oppgaver i dagliglivet, økonomi, utdanning, jobb, fritid, helse, venner Gjennom psykoedukative virkemidler blir temaene konkrete, synlige og tilgjengelige for læring og forbedring
Forskjellige pedagogiske intervensjoner og verktøy ART (Aggression Replacement Training) Livstilsprogrammet Lifestyle Redesign Aktiviteter og sosialt felleskap Individuell oppfølging Hjemmeoppgaver Diverse materiell: andres og eget
Hva er vesentlig Det viktigste er at ungdommer kan få komme sammen i organiserte og strukturerte rammer, hvor tilstedeværelse av lederne gir nødvendig trygghet for utvikling av relasjonelle ferdigheter og utvidelse av det sosiale repertoaret.
Kommunikasjon med foreldre og kontaktpersoner Informasjonsmøte for foreldre hvert semester Foreldreveiledning: 4 temakvelder + veiledningsgruppe Fortløpende kontakt med aktuelle kontaktpersoner Møte for kommunale kontaktpersoner
Evaluering Muntlige tilbakemeldinger fra ungdommene Enkle evalueringsskjemaer for ungdommene Muntlige tilbakemeldinger og skriftlig evaluering midtveis fra foreldre Fokusgruppeintervju med foreldre etter at tiltaket var avsluttet Individuelle intervjuer med enkelte kontaktpersoner fra skole/lærlingbedrifter
Tilbakemeldinger fra ungdommer Samtaler i gruppa scoret høyest ihh til trivsel og nytteverdi Aktivitetsøktene og utfluktene var også populære Forteller at de har lært mye om seg selv og sin egen livssituasjon og om hvordan andre tenker Flere har gitt uttrykk for i etterkant at de savner gruppa
Tilbakemeldinger fra Lærlingbedrifter De dagene var gull verdt. Han fikk lære det han hadde behov for ellers. Kontaktpersonen merket en atferdsendring og at rare vaner falt bort. Uten dere tror jeg ikke vi hadde lykkes!
Tilbakemeldinger fra skole Det ble lettere å snakke med ungdommen om f eks temaet hygiene, når det først var satt på dagsorden i gruppa. Deltakelse i gruppa bidro til at dette ble det beste skoleåret til ungdommen.
Tilbakemeldinger fra foreldre Tror ikke det hadde vært det samme med 10 ukers kurs. Det tar tid å bli trygg og kjent med hverandre og med lederne. Det er ingen andre sammenhenger at det blir så intenst sosialt. Det ble den største treningen. Han slapp ikke unna. Men det var aldri noe han ikke ville være med på. Det er lov å presse litt ut av sporet.
Tilbakemeldinger fra foreldre, forts. Kommunene burde blitt involvert tidlig i gruppeprosessen, slik at aktuelle faginstanser var hele tiden orientert om hva som skjedde med ungdommen de hadde ansvar for. Viktig å sørge for kontinuitet i et slikt tilbud, ikke bare et prosjekt over kort periode.
Fagheftet kan lastes ned på: www.vht-telemark.no www.mtppt.no