INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

Transkript

1 INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev teb

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet Hva er en støttekontakt 4 4. Når og hvorfor brukes en støttekontakt 4 5. Krav til en støttekontakt Hva slags informasjon er nødvendig Taushetsplikt / Politiattest Hva er veiledning 7 9. Avtale om støttekontaktoppdrag/ rapport Avlønning,utgiftdekning,transportutg Oppdragstakernes rettigheter. 8 VEDLEGG. 9

3 1.Innledning Dette heftet er utarbeidet for å gi støttekontakter en kort innføring i målsetting og innhold for Støttekontaktvirksomheten i Ski kommune. Heftet inneholder en del praktiske opplysninger. Ytterligere informasjon kan fås hos din veileder. 2. Utvikling av støttekontakttilbud. Første gang betegnelsen støttekontakt ble brukt i Norge, var i Da ble støttekontakter brukt som et forebyggende tiltak for barn og ungdom med psykiske problemer. Fagfolk mente det var viktig å trekke ikke profesjonelle personer inn i arbeidet med barn og unge som trengte hjelp. Erfaringene med å bruke mennesker med tid, varme, medmenneskelighet og overskudd i et slikt arbeid var gode. Bruk av støttekontakter har etter hvert blitt utvidet til også å omfatte mennesker med ulike funksjonshemninger, psykiske lidelser eller ulike sosiale problemer. Bestemmelsen om støttekontakttilbud er hjemlet i Helse og Omsorgstjenesteloven; 3 2, 1.ledd punkt 6 B De sosiale tjenester skal omfatte. * Støttekontakt til personer eller familier som har behov for dette p.g.a funksjonshemming, alder eller sosiale problem. Eller i Lov om barnevernstjenester: 4 4: * Barneverntjenester skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, for eks. ved å oppnevne støttekontakt.

4 3. Hva er en støttekontakt En støttekontakt er definert som: En lønnet person som over tid, gjennom mange samvær og ulike fritidsaktiviteter, har som oppgave å bidra til å øke et annet menneskes evne til å utfolde seg, mestre ulike livssituasjoner og øke troen på seg selv. En støttekontakt skal altså være en støtte og ha regelmessig kontakt med et annet menneske. En overordnet oppgave er å hjelpe dem som har behov for assistanse, til å få en meningsfull fritid. Tyngdepunktet i rollen som støttekontakt skal ligge på kontakt og støtte på brukerens premisser og etter dennes ønsker. Støttekontaktvirksomhet utøves oftest av privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn. Støttekontakten er ikke en behandler. Men det er en forutsetning at støttekontakten får nødvendig informasjon og veiledning av tjenesteansvarlig og/ eller veileder, slik at støttekontakten kan utføre oppgavene til beste for brukeren. 4. Når og hvorfor brukes en støttekontakt Støttekontakter blir brukt i mange ulike forbindelser: I forbyggende arbeid blant barn,ungdom og voksne i en vanskelig livssituasjon. For å dekke behov for sosial kontakt og trivsel blant ulike grupper mennesker. For å assistere funksjonshemmede i forbindelse med ulike fritidsaktiviteter. Mennesker som har behov for hjelp av andre på grunn av funksjonshemming, eller fordi de Har sosiale eller følelsesmessig vansker, er ulike seg imellom slik som alle andre mennesker. De har imidlertid det til felles at de kan trenge hjelp på grunn av praktiske eller psykiske hindringer som følge av funksjonshemmingen eller livssituasjonen. En del grunnleggende behov fins hos alle mennesker: Behov for trygghet, kjærlighet og tilhørighet Behov for selvtillit, anerkjennelse og selvutfoldelse Behov for aktivitet og for å forstå Behov for å være til nytte.

5 Selv om behovene er de samme hos alle mennesker, er mulighetene for å dekke behovene forskjellige. Dette har blant annet med ulike ferdigheter å gjøre. Grovt forenklet kan vi dele opp menneskers ferdigheter i tre hovedgrupper: 1. Selvstendighetsferdigheter Det vil si evnen til å mestre dagligliv; stelle seg, kle på seg, lage mat, bevege og forflytte seg 2. Kommunikasjonsferdigheter Det vil si evnen til å snakke og forstå 3. Sosiale ferdigheter Det vil si evnen til å forholde seg til en eller flere personer og til å ferdes ute blant andre mennesker. Disse ferdigheter vil variere fra person til person alt etter hvor omfattende funksjonshemmingen er. Fordi brukerne er så forskjellige, er det vanskelig å si noe helt generelt om støttekontaktens viktigste oppgaver. Likevel er det ett mål som er overordnet i de fleste støttekontaktoppdrag: At brukeren får utvidet sine muligheter til å delta i det vanlige samfunnlivet, får nye erfaringer, stimulerende opplevelser og en hyggelig og meningsfull fritid. 5. Krav til støttekontakt En støttekontakt er en person som har tid og interesse for og ikke minst lyst til å være sammen med andre mennesker. De fleste som ønsker seg en slik oppgave, begrunner det med at de er glad i å være sammen med mennesker. De ønsker å være til nytte og gi av sitt overskudd. Mange støttekontakter synes også at de har stort personlig utbytte av arbeidet. I arbeidet med å koble rett støttekontakt med rett bruker, vil faktorer som alder, kjønn, personlighet, interesser osv. være av betydning for den avgjørelsen som tas. Fordi brukerne er så vidt forskjellige, kan og må støttekontaktene være forskjellige! Det er viktig at du som påtar deg oppdrag som støttekontakt er klar over hva oppdraget går ut på før du starter med oppgaven. Det er nødvendig at du tenker gjennom hva du ønsker av en slik oppgave, hva du mener at du kan gi, og ikke minst hva du håper å få igjen. Støttekontaktoppgaven dreier seg mye om å være medmenneske og ha innlevelsesevne. Du trenger også en god porsjon selvinnsikt og evne til å vurdere deg selv og din egen kompetanse.

6 Evne til å samarbeide er viktig, både med brukeren, hans eller hennes familie, brukerens øvrige nettverk, og dem som har ansvar for støttekontaktvirksomheten i kommunen. En viss stabilitet i livssituasjonen er også viktig, slik at du kan være støttekontakt for den samme brukeren over en viss tid. Å holde avtaler og være pålitelig er naturligvis helt nødvendig. Det er på mange måter et puslespill å koble riktig støttekontakt til riktig bruker. Derfor er det viktig med et grundig intervju før du begynner, der du forteller om deg selv, og får informasjon om hva oppdraget går ut på og hva som forventes av deg. Å stå på venteliste i kommunen betyr slett ikke at du egner deg dårlig som støttekontakt, men at det i øyeblikket vurderes slik at det ikke er noen bruker som du passer spesielt godt til. Personer som engasjeres som støttekontakt blir bedt om å fremlegge vandelsattest/politiattest. Støttekontakttjenesten hjelper til med søknaden. 6. Hva slags informasjon er nødvendig Før du begynner på oppgaven som støttekontakt, trenger du en del informasjon om den personen du skal være støttekontakt for. Det er opp til dem som engasjerer deg å bestemme hva du trenger å vite for å kunne oppgaven på en tilfredsstillende måte. Det er også nødvendig at du stiller spørsmål underveis og ber om informasjon. Brukeren selv vil også være en viktig informasjonskilde. Men selv om brukeren er åpen og lett å prate med, er det nødvendig at du får en del bakgrunnsopplysninger av tjenesteansvarlig/ veileder. 7. Taushetsplikt Alle som utfører støttekontaktoppdrag for Ski kommune vil kunne få tilgang til Personopplysninger som er taushetbelagt. Den som engasjeres som støttekontakt må underskrive taushetserklæring. Når en skriver under på en taushetserklæring, forplikter en seg til å tie om personlige forhold (opplysninger) og hindre at andre uvedkommende får muligheter til å skaffe seg kunnskap om slike forhold. Med personlige forhold mener en blant annet helse, familieforhold og økonomi. Også navn, adresse, fødselsdato, yrke og arbeidssted kommer inn under taushetsløftet dersom slike opplysninger røper et hjelpeforhold til det offentlige. Med uvedkommende mener en i prinsippet alle. Støttekontakten kan likevel få godkjenning fra tjenestemottaker om å gi opplysninger videre til andre. Noen er ikke i stand til å gi en slik godkjenning. I slike tilfeller må støttekontakten få godkjenning fra hjelpeverge eller bruke sunn fornuft. Opplysninger skal fritt gis foreldre når barnet er under 12 år.

7 8. Hva er veiledning Veiledning er et samarbeid mellom støttekontakten og tjenesteansvarlig/veileder, der de sammen skal bearbeide spørsmål som gjelder forholdet mellom støttekontakten og brukeren. Målet med veiledningen er at støttekontakten skal fungere best mulig i forhold til brukerens forutsetninger og behov. Det sentrale elementet i veiledningen blir de spørsmål og erfaringer som støttekontakten bringer med seg til tjenesteansvarlig/ veilederen. En veileder skal være faglig ansvarlig for den oppgaven støttekontakten gjør. Veilederen har ansvar for å følge opp støttekontakten gjennom regelmessige samtaler. 9. Avtale om støttekontrakt / rapport Oppdragsavtalen gir rammene for støttekontaktoppdraget, og er basert på vedtak om støttekontakt. Arbeid med å formulere målsetting for støttekontaktvirksomheten er viktig. I forbindelse med støttekontaktens rapport, vil målsettingen for oppdraget være viktig for å ha noe å vurdere aktiviteten mot. 10. Avlønning, utgiftsdekning, transportutgifter Følgende regel gjelder i forhold til avlønning, utgiftdekning og transport: Støttekontakter i Ski kommune lønnes per. 01.mai 2011delvis etter HTA kapittel 4. Fra kr. 126,56 t.o.m. kr. 195,64 per time. I tillegg innkalkuleres 12 % feriegodtgjøring inn i timesatsen. Lønn utbetales etterskuddsvis etter innlevert timelister. Timelister skal leveres månedlig, senest 12. i måneden. Juli er feriemåned.ingen lønn Timelisten skal attesteres av foresatte når det gjelder barn under 18 år. Dokumenterte utgifter i forbindelse med støttekontaktoppdraget dekkes etter en individuell vurdering. ( kr. Festet i oppdragsavtalen). Utgiftdekningen skal normalt dekke støttekontaktenes utgifter i forbindelse med oppdraget. Utgifter til transport dekkes etter en individuell vurdering. Normalt skal bruker dekke 50% av disse utgifter. Brukeren skal dekke sine utgifter selv i forbindelse med oppdraget.

8 11. Oppdragstakernes rettigheter Støttekontakten er ikke ansatt i Ski kommune. Støttekontakter er oppdragstakere som utfører et oppdrag for Ski kommune. Oppdragstakere har ikke de samme rettigheter som en ansatt har. Sykepenger: For å få rett til sykepenger må man:( Alle oppdragstakere ikke fylt 70 år) Vært i jobb i 4 uker før sykdom Ha en inntekt som på årsbasis tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp, per på kr ,- Får sykepenger fra dag 1, hvis grunnlaget ovenfor er tilstede. Ski kommune er uten ansvar for å utbetale sykepenger til oppdragstakere i oppdragsavtalens periode. Kommunen sender inntekt skjema til NAV hvis grunnlaget ovenfor er tilstedet. VEDLEGG punkter for støttekontakter

9 10 PUNKTER FOR STØTTEKONTAKTER: 1. RESPEKTER INNHOLDET I TAUSHETSLØFTET 2. OVERHOLD TIDSRAMMEN FOR SAMVÆRET MED DEN DU ER STØTTEKONTAKT FOR 3. PRØV Å HOLDE EN RIMELIG DISTANSE TIL BRUKEREN ELLER BRUKERENS FORESATTE. 4. DET ER BRUKERENS BEHOV OG INTERESSER SOM SKAL TILGODESES I STØTTEKONTAKTFORHOLDET. 5. HVIS DU ER I TVIL OM NOE, HENVEND DEG TIL TJENESTEANSVARLIG ELLER VEILEDER. 6. TA INGEN KONTAKTER MED INSTANSER, EKS, SKOLE OG ARBEIDSSTED, ANGÅENDE BRUKEREN. DRØFT ALLTID SLIKE SPØRSMÅL MED TJENESTEANSVARLIG. 7. TENK PÅ AT DU I DETTE FORHOLDET HEVDER MENINGER OG OPPTRER I SAMSVAR MED NORSKE LOVER, EKS, OVERHOLDER ALDERSGRENSER PÅ KINO. 8. DET GJØR LETTERE FOR DEG OG OPPDRAGSTEDET OM DU FØLGER DE OPPSATTE REGLER OG RUTINER. 9. DERSOM DU HAR TENKT Å GÅ UT AV STØTTEKONTAKTFORHOLDET, TA DETTE FØRST OPP MED TJENESTEANSVARLIG. 10.GLEM IKKE AT DU ER EN VIKTIG PERSON FOR DEN SOM DU ER STØTTEKONTAKT FOR.