A2. Bare tall eller markedsorientering i ny innpakning Velferdskonferansen 2009, 2. februar 2009 Direktør Marianne Andreassen
Krav i omgivelsene økt forventingsgap Økte forventinger fra brukere, skattebetalere og velgere som ønsker flere tjenester, bedre tjenester Staten må ikke sløse med ressursene Staten må utnytte den teknologiske utviklingen og nye metoder samt nyttiggjøre seg økt innsikt og kompetanse om hva som virker og ikke virker Noreg skal ha den beste offentlege sektoren i verda Regjeringa sin strategi for fornying av offentleg sektor (2007)
Hvem er SSØ til for og hva er vårt oppdrag SSØs målgrupper Staten som helhet De enkelte statlige virksomhetene SSØ skal bidra til effektiv ressursbruk i staten ved å tilrettelegge for god økonomistyring og levere økonomitjenester til statlige virksomheter St.prp. nr. 1
SSØs oppgaver Forvaltningsvirksomhet Myndighetsutøvelse forvalter det statlige økonomiregelverket Metodeutvikling og kompetansetiltak Forvaltning av statsregnskapet og statens konsernkontoordning Frivillige økonomitjenester 75 % av statlige virksomheter benytter SSØs verktøy og tjenester innenfor Budsjett og regnskap Personal og lønn 350 ansatte på 8 kontorsteder
Mål- og resultatstyring: Grunnleggende styringsprinsipp i staten ( 4) Alle virksomheter skal: Fastsette mål og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet Sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, ressursbruken er effektiv og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder krav til god forvaltningsskikk, habilitet og etisk atferd Sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet
Metodeutvikling Mål- og resultatstyring Risikostyring Samfunnsøkonomisk analyse Budsjett og regnskap Resultatmåling Evaluering SSØs arbeid med metodeutvikling (innenfor rammene fastsatt av Storting og Regjering) har et faglig og praktisk perspektiv. Vi arbeider sammen med statlige virksomheter for å finne god praksis som kan benyttes av flere.
Mål- og resultatstyring Et utviklings- og læringsperspektiv Innovasjon En kontinuerlig læringsprosess en dialog Åpenhet om metoder og forutsetninger!
Resultatmåling Resultatmåling - startpunktet for lærings- og utviklingsprosessen...ikke sluttpunkt
Resultatmåling med økt fokus på effekter for brukere og samfunn Samfunns-/ velferdsmål Aktiviteter Produkter/ tjenester Innsatsfaktorer Brukereffekter Samfunnseffekter Flytte fokus utover i resultatkjeden Utnytte de ansattes kompetanse mer aktivt Utnytte samarbeid og samhandling på tvers i staten
Utprøving av nye regnskapsstandarder (som supplement til dagens kontantprinsipp) Bedre informasjonsgrunnlag for styringen i statlige virksomheter slik at ressursbruken blir mer effektiv Bedre grunnlag for å vurdere ressursbruk i forhold til mål, aktiviteter og resultater Sammenlignbar kostnadsinformasjon Over tid i egen virksomhet Med andre virksomheter (statlige og/eller private) Mellom norske og tilsvarende utenlandske virksomheter Bedre oversikt over statens eiendeler (aktiva) Dagens kontantprinsipp viser betalingen for ressursene ikke hva ressursene koster i bruk Viser betalingen for veien, brua, bygningene, ikt-systemet, jernbanen etc. ikke hva dette koster i bruk i form av slitasje, som igjen har betydning for vedlikeholdsbehov og reinvesteringsbehov
Virkeområde og hvem skal bruke informasjonen Målgruppe: Statlige forvaltningsorganer Ikke statlig aktivitet som er organisert utenfor statsforvaltningen Nå-situasjonen i statsforvaltningen 11 piloter benytter statlige standarder (SRSer) Mange statlige virksomheter benytter ulike varianter av kontantprinsippet og periodiseringsprinsippet i sin virksomhetsstyring. Hvem skal bruke informasjonen Virksomhetene i sin interne styring Departementene i etatsstyringen Tilleggsinformasjon til Stortinget
Forutsetninger for utprøvingen Ikke endringer i de statlige virksomhetenes økonomiske fullmakter. Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Stortingets bevilgninger vedtas fortsatt etter kontantprinsippet.
Prosjektets fokus er bredere informasjon Prosjektet vurderer ikke Endringer i organisasjons- og styringsformer i staten (bruttobudsjetterte, nettobudsjetterte og forvaltningsbedrifter ligger fast) Endringer i finansieringssystemer, for eksempel resultatbaserte finansieringssystemer eller former for fondskonstruksjoner etc. Flerårig budsjettering men økt vekt på langsiktig planlegging er viktig og ikke i konflikt med ett-årsprinsippet
Statlige regnskapsstandarder (SRS) for statsforvaltningen Det foreligger en felles kontoplan. Dette gir en felles ramme for oppstillingene av regnskapet. Store administrative besparelser Det foreligger felles statlige standarder for regnskapsføring enhetlig regnskapsføring 10 (+3) foreløpige standarder (SRSer) Tilpasninger til statsspesifikke problemstillinger (eks): Tiltak og aktiviteter som finansieres ved bevilgninger gir ikke overskudd eks. avskrivninger har ikke resultateffekt, men kostnadene fremkommer Det kan ikke bygges opp virksomhetskapital (egenkapital) fra bevilgningsfinansierte aktiviteter
Trenger vi denne merinformasjonen? Har det nytteverdi at statsforvaltningen benytter felles standarder for sin regnskapsføring på virksomhetsnivå eller bør hver statlig virksomhet gjøre det på sin måte. Har det nytteverdi å få mer systematisk kunnskap om forbruk av ressurser innenfor en periode i tillegg til betalingen (i dag) for ressursene. Har det nytteverdi å få mer systematisk oversikt over realkapitalen i staten i tillegg til finanskapitalen (i dag).
Økonomiregleverket - Formålsparagrafen ( 1) Brukes midler, opptjenes inntekter, iht Stortingets vedtak og forutsetninger? Forvaltes materielle verdier på en forsvarlig måte? Oppnås mål? Innfris resultatkrav? Er ressursbruken effektiv?
Bruk kreftene riktig!