SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 16/1894 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 23.05.2016 HØRING VEDR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN: KVALITETS- OG STRUKTURREFORM Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet vedtar høringsuttalelse i tråd med saksutredning.
SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Høringsfrist: 10.06.2016. Helse og omsorgsetaten har utarbeidet et forslag til høringsuttale. I saken vil det redegjøres for de viktigste og mest sentrale områdene i høringsutkastet med vurdering av forslaget og konsekvenser for Karmøy kommune. Utkast til høringssvar er vedlagt. Gjennomgang og vurdering av forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform: Link til hele høringsutkastet er; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag-til-endringer-i-barnevernloven-kvalitets--ogstrukturreform/id2480238/ Hovedlinjer i høringen; Kommunal førstelinjetjeneste. Statlig andrelinjetjeneste. Bufdir som fagdirektorat for hele barnevernet. For Karmøy kommune innebærer hovedlinjen i høringen tydelig større og mer overordnet kommunalt ansvar for barnevernet. Det vil være meget positivt å få et fagdirektorat som også dekker det kommunale området, og ikke kun det statlige som i dag. Det er mye kompetanse i Bufdir som i dag i hovedsak kommer Bufetat til gode. Hovedgrep: Overføre faglig og økonomisk ansvar til kommunene. Sette kommunene bedre i stand til å ta et helhetlig grep om tjenesten. Gi kommunene incentiver til forebygging og tidlig innsats. Skal gi bedre sammenheng mellom tjenester og et mer tilpasset tilbud til barn i barnevernet. Forutsetningen for at Karmøy kommune skal bli i stand til å ivareta det nye ansvarsområdet er at det følger med overføringer som reelt sett dekker merkostnadene i meransvaret. På personalsiden vurderes det å måtte tilsettes 15 flere ansatte enn i dag, og det koster ca kr. 10 millioner pr år. Det vil bli vist hvilke kostnader Karmøy kommune kan se for seg som merkostnader på de ulike områdene som blir berørt.
Statlig andrelinjetjeneste med vekt på: Spisskompetanse på barn og unge med behov for de mest spesialiserte og inngripende tiltakene. Solide fagmiljøer, store opptaksområder, differensiert tiltaksapparat. Tjenesteproduksjonen i andrelinjen skal skje med bakgrunn i etterspørsel i kommunesektoren. For Karmøy kommune vurderes det som viktig at staten ved Bufetat tar ansvar for de spesialiserte tiltakene, som det ikke kan forventes at kommunen kan ta ansvar for. Dette kan sammenlignes med spesialisthelsetjenesten, somatikk og psykiatri som heller ikke kommunene sitter med ansvar for. For Karmøy kommune ville det beste vært at finansieringen av den statlige andrelinjetjenesten hadde fulgt samme opplegg som spesialisthelsetjenesten, der barnevernet hadde fått en innramming som gir rett til tiltak, og at tiltakene blir finansiert på samme måte som eksempelvis barne- og ungdomspsykiatrien. På denne måten ville vi fått rettighetsbaserte tiltak, som ikke blir avhengig av om kommunen har råd til å betale for spesialiserte tjenester. En økning av egenandelen for både institusjonstiltak og statlige beredskapshjem som det gis føringer for i høringen vil kunne gi merutgifter av betydning for kommunen med nåværende finansieringsordning. På institusjonsområdet forventes av fortsatt lavt antall ungdom i tiltak til enhver tid antydningsvis 5 ungdommer i snitt pr måned (men det er usikker prognose). Det kan forventes bortimot en dobling av egenandelen i fht dagens situasjon og i så fall må vi regne med merutgifter på ca 4 millioner i merutgifter pr år. Med utgangspunkt i jevnt over 20 barn i statlige beredskapshjem, og en dobling av dagens satser for kommunal egenbetaling, så vil dette medføre årlige merutgifter på ca 7 millioner. Fagdirektorat: Bufdir skal styrkes og videreutvikles. Overføring av oppgaver til kommunene skal koordineres med og understøttes av kompetansebygging i kommunene, og tiltak for å bedre den faglige styringen av barnevernet. Bufdir får sentral rolle i å utrede og foreslå innhold i en helhetlig plan for kvalitets- og kompetanseutvikling i det kommunale barnevernet. For Karmøy kommune vil dette være meget viktig og bidra til klar styrking av det kommunale barnevernet. Hovedpunkter i forslagene: Kommunene overtar ansvar for rekruttering, grunnleggende opplæring og veiledning av fosterhjem. Bufetat skal ha ansvar for at det finnes beredskapshjem som dekker kommunenes etterspørsel og har ansvar for noen spesialiserte fosterhjem. Overføring av ansvar for rekruttering til kommunene innebærer at Bufetat ikke lenger har plikt til å bistå kommunene med å finne fosterhjem. For Karmøy kommune innebærer dette en både spennende og krevende ny situasjon der vi selv vil være ansvarlig for både rekrutteringen og opplæringen. Bufetat har ikke lykkes med å rekruttere tilstrekkelig med egnede fosterhjem, og det blir viktig å være både nytenkende og dyktige i arbeidet. Ved at Karmøy selv får ansvar for rekrutteringen vil vi i større grad kunne sikre lokale plasseringer for barn i fosterhjem.
For kommunen vil rekruttering, markedsføring og opplæring ha en kostnad som i dag er vanskelig å anslå. Bufetat beholder ansvaret for institusjonstilbudet og for inntak til institusjon. Bufetat skal ikke lenger prioritere egne institusjoner. Kommunene skal velge mellom tilgjengelige forsvarlige plasser uavhengig av om institusjonsplassen er statlig eller privat. Som følge av at kommunene fritt skal velge mellom statlige eller private institusjonsplasser, foreslår departementet å utrede utskillelse av de statlige institusjonene i et eget foretak. Dette skal sikre at Bufetat kan tilrettelegge for kommunal valgfrihet uten å ha ansvar for drift og kapasitetsutnyttelse i egne institusjoner, samt sikre legitimitet og unngå at det oppstår tvil om Bufdirs rolle som fagdirektorat. Det bør være åpning for at de kommunene som ønsker det skal kunne drifte institusjonstilbud selv, og ikke måtte kjøpe plasser som sannsynligvis har stor avstand fra Karmøy. For de små kommunene vil det være utopi å drifte institusjoner selv, men for større kommuner som Karmøy vil det kunne være bedre å drifte institusjonsplasser selv enn å kjøpe. Bufetat beholder bistandsplikt ved akuttplasseringer. Kommunene får plikt til å undersøke i barnets slekt og nettverk før henvendelse til Bufetat, og dette skal dokumenteres. Bufetat er ansvarlig for å finne egnet tiltak og bistandsplikten gjelder både beredskapshjem og institusjonsplasser. Dersom prisen på de akutte plassene blir for store vil det kunne bli nødvendig å etablere kommunale alternativer til dyre statlige/private plasser. Departementet foreslår at kommunene på sikt får fullt faglig og økonomisk ansvar for alle hjelpetiltak. Nedskaleringen av de statlige hjelpetiltakene skal kombineres med kompetansetiltak i kommunene. Hjelpetiltak er særdeles viktige i det sekundærforebyggende arbeidet for å forebygge at barn blir plassert i fosterhjem og institusjon. Ved at kommunen får ansvar for dette selv vil vi i større grad kunne styre hvilke tiltak vi ønsker å prioritere i Karmøy kommune. Bufetat får ansvar for å tilby utredninger av barn i alvorlig risiko i alderen 0 6 år. Tilbudet bygger videre på dagens sentre for foreldre og barn. Bufetat skal avgjøre hva innholdet i utredningen skal være, hvem som skal få det, og om utredning skal foretas ambulant, hjemmebasert eller i sentre for foreldre og barn. Det vurderes viktig at de spesialiserte tiltakene på dagens sentra for foreldre og barn forblir i Bufetat, da volumet i bruken av disse tiltakene ikke er stort nok for egne kommunale tiltak her. Styrket kompetanse og kvalitet i førstelinjetjenesten er en grunnleggende forutsetning for større kommunalt ansvar. Bufdir videreutvikles og styrkes, blant annet bygge opp spisskompetansemiljø på fosterhjemsområdet og på hjelpetiltak. Bufdir som fagdirektorat både for kommunal førstelinje og statlig andrelinje.
For Karmøy kommune er det viktig at Bufdir videreutvikles og styrkes slik at kommunen får mer bistand på kompetansebygging. Nye oppgaver skal følge av økonomiske ressurser. Kommunenes faglige forutsetninger styrkes gjennom kompetansebygging og støtte fra Bufdir gjennom faglige anbefalinger. Kommunene skal få bedre oversikt over tjenestetilbudet og økt valgfrihet. Det er svært viktig for Karmøy kommune at det følger tilstrekkelige økonomiske ressurser med et nytt oppgavebilde. Gjennomføring av forslagene: Ses i sammenheng med det planlagte tidsløpet for kommunereformen og forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune (Alta, Nøtterøy/Tjøme og Røyken) som trer i kraft 1.4.2016. Lovproposisjon legges fram for Stortinget våren 2017. Eventuelle endringer trer i kraft først i 2020. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Karmøy kommune gir høringsuttale i forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform. Rådmannen vurderer forslaget som framkommer i høringsutkastet som positivt og imøteser et styrket barnevern i Norge, der kommuen får et mer samlet og helhetlig ansvar for barnevernet. Rådmannen i Karmøy, 12.05.2016 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: - Regjeringens høringsbrev - Utkast til høringssvar vedr endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform.
Forslagtil endringeri barnevernloven:kvalitets- og strukturreform Page1 of 11 Regjeringen.no Forslag til endri nger i barn evern loven: kvalitets- og stru ktu rreform Høring Dato: 17.03.2016 Barne-og likestillingsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/bld/id298/) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Status: På høring Høringsfrist: 10.06.2016 Høringsbrev Vår ref.: 13/5031 Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet send er med dette på høring forslag til endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommun e på barnevernområdet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag -til-endringer-i-barnevernloven-kva... 12.05.2016
Forslagtil endringeri barnevernloven:kvalitets- og strukturreform https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag -til-endringer-i-barnevernloven-kva... Page2 of 11 12.05.2016 Det overordnede målet med forslagene er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets og familiens situasjon. Det er også departementets mål å gi barnevernet et samlet kvalitetsløft, gjennom nasjonale satsinger og utvikling av felles kunnskap om hva som er godt barnevernfaglig arbeid. Høringsnotatet må ses i sammenheng med Meld. St. 17 (2015-2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars 2016. Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Forslagene i høringsnotatet må videre ses i sammenheng med Forsøkmed ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet som trer i kraft 1. april 2016 i tre kommuner (Alta og Røyken samt Nøtterøy i samarbe id med Tjøme). Formålet med forsøket er å innhente kunnskap om erfaring er med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Gjennomgangen av ansvarsdelingen mellom stat og kommune er for øvrig varslet i Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Nærmere om innholdet i forslagene Høringsnotatet omhandler ansvarsfordelingen på fosterhje msområdet, for institusjonstilbudet, akuttilbudet, for hjelpetiltak i hjemmet og utredning av sped- og småbarn. På fosterhjemsområdet foreslår departementet at kommunene får et helhetlig faglig og økonomisk ansvar. Statens ansvar for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Det foresl ås å avvikle refusjonsordningen for fosterhjem og overføre midlene til kommunene. Staten beholder et lite antall spesialiserte fosterhjem for barn me d særskilte behov der alternativ plassering ville vært institusjon, og vil op prettholde et spisskompetansemiljø på fosterhjem i Bufdir. Direktoratet vil tilby faglig støtte gjennom faglige anbefalinger og støttefunksjoner for kommune ne, for eksempel nasjonale rekrutteringskampanjer.
Forslagtil endringeri barnevernloven:kvalitets- og strukturreform https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag -til-endringer-i-barnevernloven-kva... Page3 of 11 12.05.2016 Departementet foreslår å gi kommunen økt valgfrihet ved bruk av institusjonsplasser uavhengig av om plassen er statlig eller privat. Bufetat beholder det helhetlige ansvaret for institusjonstilbud et og for inntak i institusjon. Departementet foreslår å øke nivået på og diffe rensiere den kommunale egenandelen. Departementet vil utrede alternati ve måter å organisere eierskapet for de statlige barneverninstitu sjonene på, blant annet med sikte på å styrke Bufdirs uavhengige rolle som faglig premi ssleverandør for barnevernet. Når det gjelder akuttilbudet, foreslår departementet å gi staten plikt til å bistå kommunene ved akuttplasseringer i institusjon eller foster hjem. Dette innebærer at kommunene skal kunne henvende seg til Bufetat dersom kommunen selv ikke har et egnet tiltak for et barn som må plasseres akutt. Kommunen betaler egenandel ved bruk av akuttinstitusjon og beredskapshjem som Bufetat tilbyr. Departementet foreslår at kommunene får fullt ansvar for hjelp etiltak i hjemmet. Dette innebærer at kommunene på sikt gis ansvaret for spesialiserte hjelpetiltak, og at avvikling av dagens statlige ansvar for å tilby hjelpetiltak skjer parallelt med kompetansetiltak i det kommunale barnevernet. Staten skal fortsatt ha en rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæri ng og veiledning. Departementet foreslår at staten gis plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige man gler ved barnets omsorgssituasjon. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for slik utredning er oppfylt, og om utredning skal foretas i sentre fo r foreldre og barn, poliklinisk eller på annen måte. Kommunen betaler en fastsatt egenandel ved slik utredning. Kommunen har faglig og økonomisk ansvar for plasseringer i sentre for foreldre og barn når det primære formålet er omsorgse ndrende hjelpetiltak. Kommunene vil bli kompensert i rammen for økt oppgave- og finansieringsansvar.
Forslagtil endringeri barnevernloven:kvalitets- og strukturreform https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forslag -til-endringer-i-barnevernloven-kva... Page4 of 11 12.05.2016 I tillegg er det avgjørende at kommunene gis tid til å forbere de seg på økt ansvar. Det skal legges til rette for forsvarlig omstilling. Endringer skal gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og for barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet, ikke minst for barn som bor i fosterhjem. Oslo kommunes oppgave- og finansieringsansvar i barnevernet berøres ikke av høringsnotatets forslag til endringer i oppgave- og finan sieringsansvaret. Vi viser til høringsnotatet for nærmere omtale av de enkelte fo rslagene. Høringsfrist mv. Høringsfristen er 10. juni 2016. Høringsnotatet er også å finne på departementets nettside. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på departementets nettside på regjeringen.no. Dette gjøres un der "Send inn høringssvar" (grønn knapp) lenger ned på siden. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departemente t ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underor dnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Med hilsen Kjetil Moen (e.f.) ekspedisjonssjef Kai Finsnes avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Høringsnotat
Utkast til høringssvar: Forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform. Hovedlinjer i høringen; For Karmøy kommune innebærer hovedlinjen i høringen tydelig større og mer overordnet kommunalt ansvar for barnevernet. Det vil være meget positivt å få et fagdirektorat som også dekker det kommunale området, og ikke kun det statlige som i dag. Det er mye kompetanse i Bufdir som i dag i hovedsak kommer Bufetat til gode. Hovedgrep: Forutsetningen for at Karmøy kommune skal bli i stand til å ivareta det nye ansvarsområdet er at det følger med overføringer som reelt sett dekker merkostnadene i meransvaret. På personalsiden vurderes det å måtte tilsettes 15 flere ansatte enn i dag, og det koster ca kr. 10 millioner pr år. Det vil bli vist hvilke kostnader Karmøy kommune kan se for seg som merkostnader på de ulike områdene som blir berørt. Statlig andrelinjetjeneste med vekt på: For Karmøy kommune vurderes det som viktig at staten ved Bufetat tar ansvar for de spesialiserte tiltakene, som det ikke kan forventes at kommunen kan ta ansvar for. Dette kan sammenlignes med spesialisthelsetjenesten, somatikk og psykiatri som heller ikke kommunene sitter med ansvar for. For Karmøy kommune ville det beste vært at finansieringen av den statlige andrelinjetjenesten hadde fulgt samme opplegg som spesialisthelsetjenesten, der barnevernet hadde fått en innramming som gir rett til tiltak, og at tiltakene blir finansiert på samme måte som eksempelvis barne- og ungdomspsykiatrien. På denne måten ville vi fått rettighetsbaserte tiltak, som ikke blir avhengig av om kommunen har råd til å betale for spesialiserte tjenester. En økning av egenandelen for både institusjonstiltak og statlige beredskapshjem som det gis føringer for i høringen vil kunne gi merutgifter av betydning for kommunen med nåværende finansieringsordning. På institusjonsområdet forventes av fortsatt lavt antall ungdom i tiltak til enhver tid antydningsvis 5 ungdommer i snitt pr måned (men det er usikker prognose). Det kan forventes bortimot en dobling av egenandelen i fht dagens situasjon og i så fall må vi regne med merutgifter på ca 4 millioner i merutgifter pr år. Med utgangspunkt i jevnt over 20 barn i statlige beredskapshjem, og en dobling av dagens satser for kommunal egenbetaling, så vil dette medføre årlige merutgifter på ca 7 millioner. Fagdirektorat: Bufdir som fagdirektorat både for kommunal førstelinje og statlig andrelinje.
For Karmøy kommune vil et styrket fagdirektorat være meget viktig og bidra til klar styrking av det kommunale barnevernet blant annet med bistand på kompetansebygging. Hovedpunkter i forslagene: Kommunene overtar ansvar for rekruttering, grunnleggende opplæring og veiledning av fosterhjem. For Karmøy kommune innebærer dette en både spennende og krevende ny situasjon der vi selv vil være ansvarlig for både rekrutteringen og opplæringen. Bufetat har ikke lykkes med å rekruttere tilstrekkelig med egnede fosterhjem, og det blir viktig å være både nytenkende og dyktige i arbeidet. Ved at Karmøy selv får ansvar for rekrutteringen vil vi i større grad kunne sikre lokale plasseringer for barn i fosterhjem. Rekruttering koster penger, og opplæring koster penger. Det er vanskelig å gi noen konkrete summer her, det skal både markedsføring og opplæring til som vil koste. Bufetat beholder ansvaret for institusjonstilbudet og for inntak til institusjon. Bufetat skal ikke lenger prioritere egne institusjoner. Det bør være åpning for at de kommunene som ønsker det skal kunne drifte institusjonstilbud selv, og ikke måtte kjøpe plasser som sannsynligvis har stor avstand fra Karmøy. For de små kommunene vil det være utopi å drifte institusjoner selv, men for større kommuner som Karmøy vil det kunne være bedre å drifte institusjonsplasser selv enn å kjøpe. Dersom prisen på de akutte beredskapsplasser blir for store vil det kunne bli nødvendig å etablere kommunale alternativer til dyre statlige/private plasser. Hjelpetiltak er særdeles viktige i det sekundærforebyggende arbeidet for å forebygge at barn blir plassert i fosterhjem og institusjon. Ved at kommunen får ansvar for dette selv vil vi i større grad kunne styre hvilke tiltak vi ønsker å prioritere i Karmøy kommune. Det vurderes viktig at de spesialiserte tiltakene på dagens sentra for foreldre og barn forblir i Bufetat, da volumet i bruken av disse tiltakene ikke er stort nok for egne kommunale tiltak her. Nye oppgaver skal følge av økonomiske ressurser. Det er svært viktig for Karmøy kommune at det følger tilstrekkelige økonomiske ressurser med et nytt oppgavebilde. Karmøy kommune slutter seg til de forslag som fremkommer i høringsutkastet, og imøteser et styrket barnevern i Norge der kommunene får et mer samlet og helhetlig ansvar for barnevernet.
SAKSPROTOKOLL - HØRING VEDR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN: KVALITETS- OG STRUKTURREFORM Formannskapet behandlet saken den 23.05.2016, saksnr. 84/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar høringsuttalelse i tråd med saksutredning.