Hovedutvalg for oppvekst

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for oppvekst Kvellohaugen barnehage Faste medlemmer: Anne Kari Skotnes Eva Jenny Solbakken Hans Christian Aasen Kjell Tore Aftret Gro Mari Hanem Høiby Per Avelsgård John Espen Langseth Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Kjell Tore Aftret leder Kristin Størseth Dyrdal sekretær -1-

2 Saksliste Unntatt offentlighet PS 8/16 RS 10/16 RS 11/16 Referatsaker Orienteringssak om opptak nytt barnehageår Orienteringssak om Flyktningetjenesten og deltakelse i læringsnettverk RS 12/16 Høring - Kvalitets- og strukturreform i barnevernet 2008/2893 PS 9/16 Årsmelding og regnskap 2015 Selbu Kommune 2016/485 Utvalgssaksnr Innhold PS 7/16 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr -2-

3 PS7/16Godkjenningavprotokollframçte

4 PS8/16Referatsaker RS10/16Orienteringssakomopptaknyttbarnehageår RS11/16OrienteringssakomFlyktningetjenestenogdeltakelsei læringsnettverk -4-

5 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Det overordnede målet med forslagene er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets og familiens situasjon. Det er også departementets mål å gi barnevernet et samlet kvalitetsløft, gjennom nasjonale satsinger og utvikling av felles kunnskap om hva som er godt barnevernfaglig arbeid. Høringsnotatet må ses i sammenheng med Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Forslagene i høringsnotatet må videre ses i sammenheng med Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet som trer i kraft 1. april 2016 i tre kommuner (Alta og Røyken samt Nøtterøy i samarbeid med Tjøme). Formålet med forsøket er å innhente kunnskap om erfaringer med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Gjennomgangen av ansvarsdelingen mellom stat Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnevernavdelingen Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt Elisabeth Solberg NO-0030 Oslo Org no. Halvorsen postmottak@bld.dep.no

6 og kommune er for øvrig varslet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Nærmere om innholdet i forslagene Høringsnotatet omhandler ansvarsfordelingen på fosterhjemsområdet, for institusjonstilbudet, akuttilbudet, for hjelpetiltak i hjemmet og utredning av sped- og småbarn. På fosterhjemsområdet foreslår departementet at kommunene får et helhetlig faglig og økonomisk ansvar. Statens ansvar for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Det foreslås å avvikle refusjonsordningen for fosterhjem og overføre midlene til kommunene. Staten beholder et lite antall spesialiserte fosterhjem for barn med særskilte behov der alternativ plassering ville vært institusjon, og vil opprettholde et spisskompetansemiljø på fosterhjem i Bufdir. Direktoratet vil tilby faglig støtte gjennom faglige anbefalinger og støttefunksjoner for kommunene, for eksempel nasjonale rekrutteringskampanjer. Departementet foreslår å gi kommunen økt valgfrihet ved bruk av institusjonsplasser uavhengig av om plassen er statlig eller privat. Bufetat beholder det helhetlige ansvaret for institusjonstilbudet og for inntak i institusjon. Departementet foreslår å øke nivået på og differensiere den kommunale egenandelen. Departementet vil utrede alternative måter å organisere eierskapet for de statlige barneverninstitusjonene på, blant annet med sikte på å styrke Bufdirs uavhengige rolle som faglig premissleverandør for barnevernet. Når det gjelder akuttilbudet, foreslår departementet å gi staten plikt til å bistå kommunene ved akuttplasseringer i institusjon eller fosterhjem. Dette innebærer at kommunene skal kunne henvende seg til Bufetat dersom kommunen selv ikke har et egnet tiltak for et barn som må plasseres akutt. Kommunen betaler egenandel ved bruk av akuttinstitusjon og beredskapshjem som Bufetat tilbyr. Departementet foreslår at kommunene får fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Dette innebærer at kommunene på sikt gis ansvaret for spesialiserte hjelpetiltak, og at avvikling av dagens statlige ansvar for å tilby hjelpetiltak skjer parallelt med kompetansetiltak i det kommunale barnevernet. Staten skal fortsatt ha en rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæring og veiledning. Departementet foreslår at staten gis plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for slik utredning er oppfylt, og om utredning skal foretas i sentre for foreldre og barn, poliklinisk eller på annen måte. Kommunen betaler en fastsatt egenandel ved slik utredning. Kommunen har faglig og økonomisk ansvar for plasseringer i sentre for foreldre og barn når det primære formålet er omsorgsendrende hjelpetiltak. Side 2-6-

7 Kommunene vil bli kompensert i rammen for økt oppgave- og finansieringsansvar. I tillegg er det avgjørende at kommunene gis tid til å forberede seg på økt ansvar. Det skal legges til rette for forsvarlig omstilling. Endringer skal gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og for barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet, ikke minst for barn som bor i fosterhjem. Oslo kommunes oppgave- og finansieringsansvar i barnevernet berøres ikke av høringsnotatets forslag til endringer i oppgave- og finansieringsansvaret. Vi viser til høringsnotatet for nærmere omtale av de enkelte forslagene. Høringsfrist mv. Høringsfristen er 10. juni Høringsnotatet er også å finne på departementets nettside. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på departementets nettside på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" (grønn knapp) lenger ned på siden. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt på listen. Med hilsen Kjetil Moen (e.f.) ekspedisjonssjef Kai Finsnes avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 3-7-

8 Alle landets kommuner Alle landets fylkesmenn Alle landets fylkeskommuner Longyearbyen lokalstyre Arbeids- og sosialdepartementet Finansdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Utenriksdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Atferdssenteret Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bufetat, region Midt- Norge Bufetat, region Nord Bufetat, region Sør Bufetat, region Vest Bufetat, region Øst Barneombudet Datatilsynet Diakonhjemmet Høgskole Helsedirektoratet Helseregionene (5) Helsetilsynet Høgskolen i Bergen Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Østfold Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsombudet MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Norges forskningsråd (NFR) Norsk Innvandrerforum Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) -8-

9 Norsk Senter for Barneforskning (NOSEB) Norsk senter for menneskerettigheter Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Regionale kunnskapssentre for barn og unge (RKBU) Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Regjeringsadvokaten Riksrevisjonen Sametinget Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Sivilombudsmannen Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger UIT Norges arktiske universitet Akademikerne Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen Spekter BAR - Barn av rusmisbrukere Den Norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen Forandringsfabrikken Foreningen Romanifolkets Kystkultur (FRK) Forum for Barnekonvensjonen Forum for ideelle barnevernsinstitusjoner Hovedorganisasjonen Virke Juridisk rådgivning for kvinner Juss-Buss Juss-studentenes rettsinformasjon Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Nord-Norge Kirkens bymisjon Oslo Kommunesektorens organisasjon (KS) Landsforeningen for barnevernsbarn Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsorganisasjonen for romanifolket Norges Juristforbund Norges Kvinne- og familieforbund Norges Røde Kors Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) Norsk barnevernsamband Norsk Folkehjelp Norsk Fosterhjemsforening -9-

10 Norsk Psykologforening Norsk Tjenestemannslag (NTL) Næringslivets Hovedorganisasjon Organisasjonene for barnevernsforeldre (OBF) Organisasjonen for private barneverntiltak (OPB) Press Redd Barna Ungdom Redd Barna Romanifolkets Riksforbund Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Stiftelsen Kirkens familievern Stiftelsen Menneskerettighetshuset Stiftelsen Rettferd for taperne Taternes landsforening Unge Duer UNICEF Norge UNIO Hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede Utdanningsforbundet Voksne for barn Yrkesorganisasjonenes sentralforbund -10-

11 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN KVALITETS- OG STRUKTURREFORM 17. mars

12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Høringsnotatets bakgrunn Nærmere om politiske mål for arbeidet Høringsnotatets hovedinnhold Fakta om barn i barnevernet Om dagens ansvarsfordeling mellom stat og kommune Dagens regler Finansiering av statlig og kommunalt barnevern Forsøk med ny ansvarsdeling Ansvarsfordelingen i andre nordiske land Perspektiver, utfordringer og mål Perspektiver for fremtidens barnevern Utfordringer i dagens barnevern Mål for endringsforslagene Hovedlinjer i ny ansvarsmodell Kommunal førstelinjetjeneste, statlig andrelinjetjeneste, fagdirektorat Juridisk rammeverk for en statlig andrelinjetjeneste Fordeling av finansieringsansvaret mellom stat og kommune Oversikt over ny ansvarsfordeling Fosterhjemstilbudet Innledning Dagens regler Om dagens fosterhjemstilbud Bakgrunnen for forslaget Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Institusjonene Innledning Dagens regler Om dagens institusjonstilbud Bakgrunnen for forslaget Departementets vurderinger og forslag

13 7.6 Økonomiske og administrative konsekvenser Akuttilbudet Innledning Dagens regler Om dagens akuttilbud Bakgrunnen for forslaget Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Hjelpetiltak i hjemmet Innledning Om statens tilbud av spesialiserte hjelpetiltak Bakgrunnen for forslaget Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Utredning av sped- og småbarn, herunder om sentre for foreldre og barn Innledning Dagens regler Bakgrunnen for forslaget Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Regulering av organiseringen av andrelinjetjenesten Innledning Dagens regler Bakgrunnen for forslaget Departementets vurderinger og forslag Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet Innledning Behovet for kvalitetsutvikling i barnevernet Mål for kvalitets- og kompetansetiltak Grunnlaget for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnevernet Elementer i en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan Organisering av og prosess for arbeidet Ikrafttredelse og overgangsregler Økonomiske og administrative konsekvenser

14 14.1 Konsekvenser for Bufetat Konsekvenser for kommunene Merknader til lovforslagene Forslag til endringer i barnevernloven

15 1 Innledning 1.1 Høringsnotatets bakgrunn Departementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet. Det overordnede målet med forslagene i høringsnotatet er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. Hensynet til barnets beste er grunnleggende for barnevernets arbeid. Barnevernet er den instansen som skal ivareta barn, når foreldre og andre omsorgspersoner av ulike grunner ikke klarer å yte tilstrekkelig omsorg. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets og familiens situasjon. Departementet legger vekt på at tjenester som møter barn, enten det er barnevernet eller andre, må gi oppmerksomhet til barnas helhetlige livssituasjon. Varige endringer skapes ved å mobilisere og bygge på de ressursene og strukturene som finnes rundt barnet og som barnet både har tilhørighet og tillit til. Det er også departementets mål å gi barnevernet et samlet kvalitetsløft, gjennom nasjonale satsinger og utvikling av felles kunnskap om hva som er godt barnevernfaglig arbeid. Forslagene må ses i sammenheng med Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars Et sentralt mål med fosterhjemsmeldingen er å legge grunnlaget for en videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Kompetanseheving og aktiv bruk av faglige anbefalinger er to hovedelementer i meldingen. Kompetanseheving for kommunalt ansatte barnevernsarbeidere er sentralt for å sikre god tjenestekvalitet ved større ansvar til kommunene. Opplæring, veiledning og oppfølging av fosterfamiliene er også viktig, slik at de kan utføre omsorgsoppdraget på en best mulig måte. Departementet viser også til Barnevernlovutvalget 1 som skal avgi sin innstilling 14. august Utvalget skal foreta en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av loven og vurdere forenklinger. Begrepsbruken skal gjennomgås. I tillegg skal utvalget vurdere enkelte andre problemstillinger som blant annet reguleringen av barnevernets ansvarsområde, barnevernets ansvar for forebyggende arbeid og om dagens tiltak er hensiktsmessig inndelt og formulert i loven. Utvalget skal legge fram utkast til ny barnevernlov. Målet er bedret rettsikkerhet og å skape et mer forståelig lovverk. Gjennomgangen av ansvarsdelingen mellom stat og kommune er varslet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Forslagene tar utgangspunkt i Sundvollenerklæringen, der det heter at regjeringen vil gi kommunene rett til fritt å velge barneverntiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket. Det fremgår 1 Barnevernlovutvalget ble nedsatt 28.november 2014 og ledes av professor Trude Haugli

16 også av regjeringens plattform at kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barneverntjenesten. Forslagene i høringsnotatet må videre ses i sammenheng med Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet. Forsøket trer i kraft i april 2016 i tre kommuner. Formålet er å innhente kunnskap om erfaringer med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Kunnskap fra forsøket skal bidra til gode endringsprosesser i en framtidig strukturreform i barnevernet. Forslagene som legges fram i dette høringsnotatet har flere likhetstrekk med forsøksordningen, jf. forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar i barnevernet. 2 Forslagene i høringsnotatet er en videreutvikling av endringene i ansvarsfordelingen jf. Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. I den proposisjonen ble det søkt å løse noen av samhandlingsutfordringene mellom stat og kommune gjennom tydeligere å presisere grenser mellom statens og kommunens ansvarsområde, samt skape likere økonomiske insentiver ved tiltaksvalg. Bufdir ble også etablert som fagdirektorat for både det statlige og det kommunale barnevernet. Høringsnotatet tar ikke opp særlige spørsmål som gjelder internasjonale barnevernssaker. Departementet viser i den forbindelse til Retningslinjer om behandlingen av barnevernssaker der barn har tilknytning til flere land (Q-42/2015). Vi viser også til at Norge arbeider med å ratifisere Haagkonvensjonen av 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Etter planen skal konvensjonen få virkning fra 1. juli Forslagene omhandler videre ikke reguleringen av omsorgssentre for enslige mindreårige, jf. barnevernloven kapittel 5A. Forslagene omfatter heller ikke refusjonsordningen for barneverntiltak til enslige mindreårige. Vista Analyse har på oppdrag fra departementet utredet samfunnsøkonomiske konsekvenser av ulike alternativer for ny faglig og økonomisk ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet Nærmere om politiske mål for arbeidet Sundvollenerklæringen Sundvoldenerklæringen legger opp til at kommunene skal gis økt ansvar i barnevernet. Det heter at regjeringen vil Gi kommunene rett til fritt å velge barneverntiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune, rapport nr. 2015/

17 At kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barneverntjenesten At det skal sikres full åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet At omfanget av statlig barnevernsbyråkrati skal reduseres Skille den overordnede styringen og utviklingen av sektoren fra driften av barnevernstiltakene Styrke tilsynet med barnevernet Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner (Oppgavemeldingen) Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Oppgavemeldingen som ble lagt fram 20. mars 2015 gir en gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Begrunnelsen for kommunereformen er blant annet å bidra til større velferdskommuner, og barnevernet er pekt på som en av tjenestene hvor det er små brukergrupper og behov for større fagmiljø. I Oppgavemeldingen omtales endringer i ansvarsfordelingen på barnevernområdet som et av flere områder som vurderes i egne prosesser. 4 I Stortingsmeldingen heter det at "Utgangspunktet for gjennomgangen av oppgaver er at regjeringen vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Enkeltmennesker, familier, organisasjoner og lokalsamfunn skal få større innflytelse over saker som angår dem selv og større mulighet til å utvikle lokalsamfunnet. Når flere oppgaver løses lokalt, kan innbyggerne få et mer helhetlig tjenestetilbud." Det heter videre at: "En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og slik styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene og dermed økt lokalt selvstyre. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken." I meldingen vises det til retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, som ble lagt av Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. Utvalget la fram syv retningslinjer for oppgavefordeling: 1. Oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå. 4 Med dette menes at arbeidet med strukturendringer i barnevernet ikke følger løpet som er lagt for kommunereformen. Endringer i barnevernet behandles i en egen lovproposisjon, og ikke i den samlede lovproposisjonen for kommunereformen

18 2. Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer. 3. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar. 4. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning. 5. Oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan. 6. Oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsorgan. 7. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen Nærmere om omtalen av barnevernområdet i Oppgavemeldingen Oppgavemeldingen tar utgangspunkt i at kommunene i dag har et omfattende faglig ansvar for barnevern. Kommunene skal gis økt ansvar ved å selv kunne vurdere og avgjøre hvilket tiltak som er best egnet for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket er offentlig eller privat. Økt faglig og økonomisk ansvar vil sette kommunene bedre i stand til å etablere egne tiltak, både tiltak som kan forebygge alvorlig omsorgssvikt og tiltak for barn som må plasseres utenfor hjemmet. Kommunene skal gis større mulighet til å prioritere ressurser, vurdere alternative tiltak, samarbeide på tvers av sektorene og tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Kommunene vil, også etter en kommunereform ha ulike faglige og økonomiske forutsetninger for å ivareta et mer helhetlig ansvar for barnevernet. Barne-, ungdomsog familiedirektoratet skal fremme god kvalitet og kunnskapsbasert praksis i barnevernet, formidle kunnskap fra forskning og utvikle faglige anbefalinger på sine områder. Et godt samarbeid med kommunene skal vektlegges i dette arbeidet. Det vil fortsatt være behov for en statlig andrelinjetjeneste, som kan utfylle det kommunale tjenestetilbudet. Dette kan være oppgaver som krever særlig kompetanse, for eksempel i arbeidet med barn og ungdom som har behov for de mest spesialiserte og inngripende tiltakene. Solide fagmiljøer, kombinert med store opptaksområder, er blant annet viktig for å kunne sikre et tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud. En andrelinjetjeneste vil samtidig ha en annen innretning enn i dag, med større vekt på et tilpasset og forutsigbart tilbud. Tjenesteytingen fra den statlige andrelinjetjenesten må skje med bakgrunn i etterspørsel i kommunesektoren sett under ett. Rettssikkerhetsoppgaver (tilsyn og kontroll) skal forbli statlige etter dagens modell. Det må legges vekt på forsvarlig omstilling og gode overgangsordninger. Endringer må gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og for barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet

19 1.3 Høringsnotatets hovedinnhold Høringsnotatets kapittel 2 gir en kort oversikt over fakta om barn i barnevernet. I kapittel 3 omtales dagens regler for ansvarsfordeling mellom stat og kommune, finansieringen av dagens barnevern, reglene for forsøk med økt kommunalt oppgaveog finansieringsansvar samt kort om ansvarsfordelingen i de andre nordiske land. Kapittel 4 gir en generell omtale av bakgrunnen for høringsforslagene. Kapitlet gir først en beskrivelse av overordnede perspektiver på barnevernets arbeid. Dernest gjennomgås viktige utfordringer i barnevernet med vekt på Vista Analyses 5 rapport sett i sammenheng med funn fra evalueringen av forvaltningsreformen og andre rapporter fra sentrale aktører, bl.a. tilsynsmyndighetene. Departementet viser til at sentrale mål for endringer i ansvarsdelingen er å legge bedre til rette for tidlig innsats og styrke insentivene for forebygging. Et mer helhetlig kommunalt ansvar skal gi bedre sammenheng mellom tjenester og et mer tilpasset tjenestetilbud til barn i barnevernet. Kapittel 5 beskriver hovedlinjene i en ny ansvarsmodell for barnevernet. Kapittel 6 gjelder fosterhjemsområdet. Departementet foreslår at kommunene får ansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, men at staten beholder et lite antall spesialiserte fosterhjem for barn med særskilte behov. Kommunens ansvar for å alltid vurdere om noen i barnets slekt og nære nettverk kan velges som fosterhjem, samt kommunens plikt til å følge opp hvert enkelt barn i fosterhjem, foreslås lovfestet. Det foreslås videre å avvikle refusjonsordningen og overføre midlene til kommunen, slik at kommunen får det helhetlige økonomiske ansvaret for fosterhjemmene. Ved bruk av spesialiserte fosterhjem, foreslås at kommunene fortsatt betaler en egenandel. Det fremgår videre at departementet vil utrede nærmere rammer for bruk av private aktører på fosterhjemsområdet. I kapittel 7 om institusjonstilbudet foreslår departementet at kommunen gis økt valgfrihet ved bruk av institusjonsplasser uavhengig av om plassen er statlig eller privat. Bufetat beholder det helhetlige ansvaret for institusjonstilbudet og for inntak i institusjon. Departementet foreslår å øke nivået på dagens kommunale egenandeler ved bruk av institusjon og legger fram to alternative måter å fastsette kommunens egenandeler på: delvis prisdifferensiering eller full prisdifferensiering. Delvis prisdifferensiering betyr at egenandelene differensieres etter institusjonstype (akutt, omsorg, atferd). Full prisdifferensiering betyr at egenandelen utgjør en fastsatt prosentsats av de faktiske utgiftene til den enkelte institusjonsplassen. I kapittel 8 om akuttilbudet foreslår departementet å gi staten plikt til å bistå kommunene ved akuttplasseringer i institusjon eller fosterhjem. Kommunen skal alltid vurdere muligheten for akuttplassering i barnets familie eller nettverk, og skal ved en eventuell henvendelse til andrelinjetjenesten gjøre rede for denne vurderingen. 5 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune, rapport nr. 2015/

20 Kommunen betaler egenandel ved bruk av akuttinstitusjon og beredskapshjem. Departementet foreslår at statens betalingsansvar ved bruk av beredskapshjem kan avgrenses i tid. Kapittel 9 gjelder hjelpetiltak i hjemmet. Departementet foreslår at kommunene på sikt gis ansvaret for spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet, og at avvikling av statens ansvar for spesialiserte hjelpetiltak skjer parallelt med kompetansetiltak i det kommunale barnevernet. Staten skal fortsatt ha en rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæring og veiledning. Ansvaret for utredninger av sped- og småbarn drøftes særskilt i kapittel 10. Departementet foreslår at staten gis plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for slik utredning er oppfylt og om utredning skal foretas i sentre for foreldre og barn, poliklinisk eller på annen måte. Kommunen betaler en fastsatt egenandel ved slik utredning. Kommunen har faglig og økonomisk ansvar for plasseringer i sentre for foreldre og barn når det primære formålet er omsorgsendrende hjelpetiltak. I kapittel 11 fremgår det at departementet vil utrede mulige endringer i organiseringen av de statlige barneverninstitusjonene. Hovedmålet er å underbygge Bufdirs uavhengige rolle som faglig premissleverandør for barnevernet. I tillegg vil det være viktig å utrede mulige løsninger som kan legge til rette for at statlige og private institusjoner kan ha mest mulig like konkurransevilkår. Kapittel 12 omhandler behov for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnevernet som følge av økt oppgaveansvar, og departementet redegjør for elementer i en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan. Tiltakene må tilpasses kompetansebehovene i det kommunale barnevernet, og vi særlig ha som formål å styrke kvaliteten i kommunenes undersøkelsesarbeid, hjelpetiltak og fosterhjemsarbeid. Endelige forslag til tiltak legges fram i lovproposisjonen våren Kapittel 13 og 14 behandler spørsmål av betydning for ikrafttredelse av endringene, samt en overordnet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Ikrafttredelsestidspunktet må ses i sammenheng med det planlagte tidsløpet for kommunereformen. Utgangspunktet er at ikrafttredelse først vil skje i Det skal legges til rette for forsvarlig omstilling. Ingen barn skal måtte flytte fra fosterhjem som følge av endringer i ansvarsdelingen. Kommunene vil bli kompensert i rammen for økt oppgave- og finansieringsansvar. I kapittel 15 og 16 gis en sammenfattet gjennomgang av forslagene til lovendringer, med kommentarer til endringsforslagene

21 2 Fakta om barn i barnevernet I løpet av 2014 mottok om lag barn og unge tiltak fra barnevernet. 6 Antallet barn med tiltak fra barnevernet har stabilisert seg de siste årene. Over tid har det likevel vært en kraftig økning. I 1993 mottok barn og unge hjelp fra barnevernet. Økningen fra 1993 til i dag er altså på 102 prosent. Det betyr at også andelen barn og unge som får tiltak fra barnevernet er høyere enn tidligere. Per var det 30 barn per barn i aldersgruppen 0-17 år som fikk tiltak fra barnevernet. Til sammenligning var tilsvarende andel 20 barn i Det er litt flere gutter enn jenter i barnevernet. I løpet av 2014 var 55 prosent av barna som fikk hjelp, gutter. Nær 20 prosent av barn og unge i alderen 0-22 år som mottar tiltak fra barnevernet er under seks år. 37 prosent av barna er mellom 6 og 12 år. I underkant av en tredel av barna i barnevernet er mellom 13 og 17 år, mens 13 prosent er mellom 18 og 22 år. Av barn og unge i alderen 0-22 år per i Norge var 13,6 prosent innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 7 I alt utgjør gruppen innvandrere nesten barn og unge. Av det totale antallet på om lag barn og unge som fikk hjelp av barnevernet, var 23,5 prosent, eller barn og unge, fra denne gruppen i Sett i forhold til tallet på barn i befolkningen i aldersgruppen 0-17 år har andelen omsorgstiltak økt de siste årene. De siste ti årene har antallet barn med omsorgstiltak økt fra i overkant av 5 barn per 1000 barn i 2005 til nærmere 7 barn i per 1000 barn i Barn med hjelpetiltak økte frem til 2010, men har etter dette gått ned til om lag 22 barn per 1000 barn på slutten av Nær 82 prosent av alle barn og unge som mottok tiltak fra barnevernet i 2014, mottok like fullt hjelpetiltak. 8 Ved utgangen av 2014 var om lag barn og unge registrert med tiltak fra barnevernet. Av disse var 40 prosent, eller barn og unge, plassert utenfor hjemmet, enten som hjelpe- eller omsorgstiltak. Fosterhjem er det vanligste plasseringstiltaket i barnevernet. Nærmere 80 prosent (om lag ) av de plasserte barna bodde i fosterhjem ved utgangen av Det var nesten 700 barn og unge i beredskapshjem på slutten av året. 14 prosent av de plasserte, eller i overkant av 2000 barn og unge, bodde i bolig med oppfølging. Om lag barn og unge bodde i institusjon ved utgangen av Dette er omtrent det samme som i Antallet barn i barneverninstitusjoner holdt seg relativt stabilt de siste ti årene, noe som har ført til at andelen barn i barnevernet som er plassert i institusjon har gått ned. I den samme perioden har antallet barn som bor i forsterkede 6 Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Barnevernsstatistikken til SSB ble endret i Fremstilling av utviklingstrekk i barnevernet er derfor begrenset til tall fra utvalgte år i perioden SSB kategoriserer også plasseringer som følge av akuttvedtak og atferdsvedtak som hjelpetiltak

22 fosterhjem gått opp. Ved utgangen av 2012 bodde om lag barn og unge i forsterkede fosterhjem. På samme tidspunkt i 2003 bodde det barn og unge i forsterkede fosterhjem. Utviklingen fra 2013 til 2014 er i tråd med tidligere års utvikling og overordnede føringer om å vri bruk av barneverntiltak fra institusjon til fosterhjem. 3 Om dagens ansvarsfordeling mellom stat og kommune 3.1 Dagens regler Grunnleggende hensyn Formålet med barnevernloven er å «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» og å "bidra til at barn og unge får trygge oppvekstforhold", jf. barnevernloven 1-1. Hensynet til barnets beste er grunnleggende for alt arbeid i barnevernet, jf. barnevernloven 4-1. Barns medvirkning er av avgjørende betydning for å sikre barnets beste. Barns medvirkning er en prosess som må utøves under hele sakens forløp i barnevernet og gjelder alle instanser som har oppgaver etter loven, se barnevernloven 4-1 annet ledd jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson 2 og 5. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Krav til forsvarlighet gjelder for alle tjenester og tiltak etter barnevernloven, jf. loven Oversikt over ansvarsfordelingen mellom stat og kommune Dagens ansvarsfordeling mellom stat og kommune følger av barnevernloven kapittel 2. Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgavene som i loven ikke er lagt til et statlig organ, jf. barnevernloven 2-1 første ledd. Dette omfatter majoriteten av lovens oppgaver. Ansvaret omfatter blant annet ansvaret for å gjennomgå meldinger og foreta undersøkelser, treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak, treffe akuttvedtak og forberede saker for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Det følger av barnevernloven 9-1 at den enkelte kommune skal sørge for de bevilgninger som er nødvendig for å yte de tjenester og tiltak som kommunen har ansvar for etter loven. De statlige barnevernmyndighetene består av departementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten og fylkesmennene, se barnevernloven 2-2 første ledd. De statlige barnevernmyndighetene ledes av departementet. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er inndelt i sentralt, regionalt og lokalt nivå, jf. barnevernloven 2-2 annet ledd. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er sentralt nivå i Bufetat, og leder etatens virksomhet. Barneverninstitusjonene er statlige barnevernmyndighet på lokalt nivå i Bufetat, se barnevernloven 2-2 sjette ledd. Barne-, ungdoms- og familieetaten skal etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenestene i kommunen med plassering av barn utenfor hjemmet og har ansvar for rekruttering samt nødvendig opplæring og generell veiledning av

23 fosterhjem, jf. barnevernloven 2-3 annet ledd. Bistandsplikten innebærer at Bufetat plikter å tilby kommunene en egnet institusjonsplass eller fosterhjem når kommunen ber om det. Bufetat har videre ansvar for etablering og drift av statlige institusjoner og for godkjenning av private og kommunale institusjoner jf. barnevernloven 5-1 jf I tillegg har Bufetat et finansieringsansvar både for opphold i institusjon og fosterhjem jf. barnevernloven 9-4 og 9-5. Kommunens egenbetaling følger av fastsatte satser 9. Barnevernlovens bestemmelser om Bufetats oppgaver og ansvar kommer ikke til anvendelse i Oslo kommune. I Oslo kommune skal disse oppgavene ivaretas av kommunen selv, jf. barnevernloven 2-3a og tilhørende lokale forskrifter. Fra 1. januar 2014 ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet tillagt oppgaver som fagdirektorat for hele barnevernet; både det statlige og det kommunale. Formålet er å styrke utviklingen av et kunnskapsbasert barnevern, formidle kunnskap fra forskning og utvikle faglige anbefalinger på barnevernområdet. Fylkesmannen er statlig barnevernmyndighet på fylkesnivå og fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av sine plikter etter barnevernloven jf. barnevernloven 2-3 fjerde ledd, jf. 2-3 b. Fylkesmannen skal også sørge for at kommunene får råd og veiledning, jf. barnevernloven 2-3, og er klageinstans for enkeltvedtak barneverntjenesten fatter etter barnevernloven, jf. barnevernloven 6-5. Fylkesmannen fører videre tilsyn med barneverninstitusjoner, sentre for foreldre og barn, omsorgssentre samt med lovligheten av andre statlige tjenester og tiltak etter barnevernloven, jf. barnevernloven 2-3 b. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsynet etter barnevernloven jf. barnevernloven 2-3 b. Barnesakkyndig kommisjon(bsk) skal vurdere sakkyndige rapporter avgitt til barneverntjenesten, fylkesnemnda, domstolene eller de private parter, jf. barnevernloven 2-5 og forskrift om Barnesakkyndig kommisjon 2. BSK ble opprettet i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et uavhengig domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet blant annet i saker om omsorgsovertakelse og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige atferdsvansker. Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for tingretten for rettslig prøving. 9 I 2016 utgjør den kommunale egenandelen ved bruk av institusjon kroner per måned per barn. Kommunen dekker utgifter inntil kr per måned for barn i fosterhjem

24 3.1.3 Nærmere om ansvarsfordelingen mellom kommunene og Bufetat Kommunens ansvar Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid jf. barnevernloven 1-1. Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer, jf. barnevernloven 3-1 første ledd om kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferds-, sosiale- og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette, jf. barnevernloven 3-1 annet ledd. Ved mottak av bekymringsmeldinger skal barneverntjenesten snarest og senest innen en uke gjennomgå meldingen og vurdere om meldingen skal følges opp med videre undersøkelser, jf. barnevernloven 4-2. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for barneverntiltak, har barneverntjenesten rett og plikt til å undersøke forholdet, jf. barnevernloven 4-3. Formålet med en undersøkelsessak er å avklare om det er behov for tiltak etter barnevernloven og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, jf. barnevernloven 4-3, jf I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. Dersom undersøkelsen viser at det er behov for tiltak etter barnevernloven, åpner barnevernloven kapittel 4 for å iverksette ulike former for tiltak med og uten foreldrenes samtykke og i og utenfor hjemmet. Det er kommunen som har ansvar for å sette i verk hjelpetiltak ( 4-4), fatte midlertidige vedtak i akuttsituasjoner ( 4-6, 4-8 jf. 4-9 og 4-25) og fremme saker for fylkesnemnda ( 7-10). Kommunene har også ansvar for å godkjenne fosterhjem til det enkelte barnet, følge opp barn som er plassert utenfor hjemmet og å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen som gis er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven 4-5, 4-16 og Barneverntjenesten har etter en omsorgsovertakelse et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene, jf. barnevernloven Barneverntjenestens ansvar gjelder for barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak frem til barnet fyller 23 år, se barnevernloven

25 Bufetats ansvar Staten ved Bufetat overtok i 2004 fylkeskommunens oppgaver og ansvar på barnevernområdet. 10 Et sentralt formål med endringen var å bidra til et likeverdig tilbud over hele landet. Bufetats bistandsplikt er et viktig element i dette ansvaret. Bistandsplikten innebærer at Bufetat skal bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet, jf. 2-3, annet ledd bokstav a). Bistandsplikten har nær sammenheng med statens ansvar for institusjonstilbudet etter barnevernloven 5-1 og 5-8, samt Bufetats ansvar for å rekruttere fosterhjem, jf. barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav b). Bistandsplikten gir Bufetat et ansvar for å bistå kommunen med å finne frem til et egnet fosterhjem eller egnet institusjonsplass til det enkelte barn. 11 Formålet er å sikre at det til enhver tid foreligger et tilgjengelig og egnet tiltak når et barn skal plasseres utenfor hjemmet. Bistandsplikten inntrer når kommunen har forespurt om bistand. Avgjørende for valg av tiltak skal være hensynet til barnets beste, jf. barnevernloven 4-1. Det er kommunen som har ansvaret for å beslutte hvilken type tiltak et barn har behov for og som gjennom utredningen av barnet har ansvaret for at det er et forsvarlig grunnlag for beslutningene. Som ledd i bistandsplikten skal Bufetat gi kommunen råd og veiledning om hvilke muligheter og alternativer som finnes innenfor tiltaksapparatet. Det skal alltid ligge en individuell vurdering til grunn for det tiltaket barnet tilbys. Ved eventuell faglig uenighet mellom kommunen og Bufetat er det imidlertid kommunen som har det avgjørende ordet med hensyn til hvilken type tiltak barnet har behov for, herunder om barnet har behov for plassering i institusjon eller fosterhjem. Bufetat har siste ordet med hensyn til hvilken institusjonsplass barnet kan få tilbud om. Ved plassering i fosterhjem er det kommunen som avgjør om et fosterhjem er egnet for et bestemt barn. Bufetat har ikke bistandsplikt ved opphold i sentre for foreldre og barn. Her er Bufetats plikt begrenset til å fordele eksisterende heldøgnsplasser Fordelingen av finansieringsansvaret Statens og kommunens økonomiske ansvar på barnevernområdet fremgår av barnevernloven kapittel 9. Reglene er i hovedsak en videreføring av det systemet som gjaldt før staten overtok det fylkeskommunale ansvaret for barnevernet. Reglene ble imidlertid justert på enkelte punkter fra 1. januar 2014, jf. Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Statens betalingsansvar for barn plassert i institusjon følger av barnevernloven 9-4 der det fremgår at Bufetat skal dekke utgiftene som "overstiger den andel av utgiftene som kommunen plikter å betale etter barnevernloven 9-5". Kommunen betaler en fastsatt 10 Ot. prp. nr. 9 ( ) 11 Ibid. 12 Jf. Ot. prp. nr. 69 ( )

26 egenandel etter satser som fastsettes av departementet. Kostnadene til institusjonsoppholdet utover det som dekkes av den kommunale egenbetalingen skal dekkes av staten. 13 Kommunen har ansvar for finansiering av fosterhjem, se 9-1 første ledd, jf. 2-1 første ledd. Det følger av 9-4 at staten også har et finansieringsansvar for barn som blir plassert i fosterhjem. Staten skal dekke "en andel av kommunens utgifter til fosterhjem etter satser som fastsettes av departementet". I praksis betyr dette at staten dekker kommunens fosterhjemsutgifter som overstiger en fastsatt sats per barn. Prinsippene for fastsettelse av satsene for kommunens egenbetaling jf. 9-4 og 9-5 ble endret med virkning fra 1. januar 2014 jf. Prop. 106 L ( ). Før lovendringen bygget betalingsansvaret på prinsippet om kostnadsnøytralitet, dvs. at nivået på satsene for kommunenes betalingsansvar for fosterhjem og for institusjon skulle ses i sammenheng og i utgangspunktet følge hverandre. Hensikten med prinsippet om kostnadsnøytralitet har vært å sikre at barn og unge får statlige tiltak etter behov, uten at økonomiske hensyn i kommunene skal hindre et barn i å motta kostbare tiltak. Systemet har imidlertid bidratt til at stat og kommune ofte har hatt motstridende økonomiske insentiver. Loven ble endret i 2014 for å åpne for at nivået av kommunens egenbetaling i større grad skulle gjenspeile den faktiske kostnadsforskjellen mellom fosterhjem og institusjon. Det ble også lagt vekt på å bedre samhandlingen mellom forvaltningsnivåene ved valg av tiltak for det enkelte barnet. Den kommunale egenandelen ved bruk av institusjon ble økt ved budsjettvedtak i 2014 og 2015 og utgjør kroner per barn per måned i Den øvre grensen for kommunens betalingsansvar for fosterhjem er i 2016 kr per barn per måned. Det følger av barnevernloven 9-4 at statens betalingsansvar gjelder for barn under 20 år. Denne aldersgrensen ble presisert ved lovendring som trådte i kraft samtidig som aldersgrensen for å opprettholde frivillige tiltak ble hevet fra 20 til 23 år. Hjelpetiltak i hjemmet er et kommunalt finansieringsansvar, jf. 9-1 jf. 2-1 første ledd. Bufetat kan imidlertid dekke deler av utgiftene til hjelpetiltak som etableres i kommunal regi, dersom tiltakene i det enkelte tilfellet er å anse som et alternativ til plassering utenfor hjemmet. I tillegg finnes det noen statlige hjemmebaserte tiltak, som staten har valgt å finansiere helt eller delvis for å bidra til at tiltakene får tilsiktet utbredelse. Staten dekker også utgifter til opphold i sentre for foreldre og barn, mot en kommunal egenandel tilsvarende den for institusjonsplasseringer, jf. 9-4 og Svalbard I utgangspunktet gjelder barnevernloven på Svalbard, men med enkelte modifikasjoner og tilpasninger som følger av forskrift 1. september 1995 nr. 772 om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard. Det følger av forskriften 3 første ledd at 13 Forskrift 26. november 2003 nr 1397 om Barne-, ungdoms- og familieetatens rett til å kreve egenbetaling fra kommunen for opphold på institusjon gir nærmere regler om kommunens egenandel

27 barneverntjenestens oppgaver etter barnevernloven utføres av Sysselmannen. Sysselmannens myndighet er delegert til Longyearbyen lokalstyre. Bufetat har ansvaret for å yte tjenester til barnet i henhold til loven Oslo kommune Som både kommune og fylkeskommune hadde Oslo et helhetlig ansvar for barnevernet før staten overtok det fylkeskommunale oppgaveansvaret i Dette ble opprettholdt ved at Oslo ikke ble omfattet av den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver. På institusjonsområdet har det sentrale nivået i kommunen (Barne- og familieetaten) plikt til å sørge for et tilgjengelig og faglig forsvarlig institusjonstilbud. Dette ivaretas gjennom kommunal egenregi og kjøp av private plasser gjennom anbud og rammeavtaler. Lokalt nivå i kommunen (bydelene) velger blant institusjonsplassene etaten tilbyr. Bydelene skal kjøpe plasser innenfor etatens samlede tilbud. Barne- og familieetaten (BFE) har ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Etaten tilbyr også opplæring, veiledning og juridisk bistand til bydelene i vanskelige saker. Bydelene betaler tiltakenes faktiske pris, og det er ingen utgiftsdeling mellom BFE og bydelene slik som i forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern. 3.2 Finansiering av statlig og kommunalt barnevern Det statlige barnevernet er finansiert over departementets budsjett. Bufetat skal tilpasse aktiviteten og tiltakssammensetningen innenfor den vedtatte budsjettrammen for hvert enkelt år. Statsregnskapet fra 2014 viser totale utgifter til det statlige barnevernet på om lag mill. kroner. 14 Dette er en vekst på om lag 23 prosent fra Det statlige barnevernet er også delvis finansiert av kommunenes betaling av egenandel på statlige barneverntiltak. Kommunene betalte i 2014 egenandeler på totalt mill. kroner til staten. 15 Kommunene blir tildelt rammetilskudd gjennom inntektssystemet. Det overordnede målet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. 16 Kommunene (unntatt Oslo) hadde i 2014 brutto driftsutgifter til barnevern på til sammen 10 mrd. kroner (KOSTRA). 17 Dette er en økning på 69 prosent fra Forsøk med ny ansvarsdeling Forsøk med ny ansvarsdeling trer i kraft 1. april 2016 og omfatter tre kommuner (Alta og Røyken samt Nøtterøy i samarbeid med Tjøme. Forsøket gir økt oppgave- og 14 Kap. 855, post 01 og Kap. 3855, post Veileder om statlig styring av kommuner og fylkeskommuner (KMD, 2013) 17 KOSTRA-funksjonene 244, 251 og Tallene fra KOSTRA går bare tilbake til

28 finansieringsansvar for barnevernet til kommunene, og skal gjelde senest til og med 31. desember I forsøket gis kommunene fullt faglig og økonomisk ansvar for alle hjelpetiltak. Ansvaret omfatter også de spesialiserte hjelpetiltakene som Bufetat tilbyr. Under forsøket kan deltakende kommuner benytte Bufetats tilbud mot full pris. Forsøkskommunene skal betale full pris ved bruk av sentre for foreldre og barn. Forsøkskommunene velger selv blant tilgjengelige plasser. Forsøkskommunene overtar det helhetlige faglige og økonomiske ansvaret på fosterhjemsområdet. Dette innebærer at forsøkskommunene overtar ansvaret for rekruttering, nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterhjem. Forsøkskommunene overtar også det økonomiske ansvaret for fosterhjemmene. For akuttplasseringer i beredskapshjem foreslås en egen ansvarsfordeling, se nedenfor under kapitlet om beredskapshjem og akuttinstitusjoner. Bufetat skal videre ha ansvaret for nasjonale rekrutteringskampanjer og visse typer spesialiserte fosterhjem. På institusjonsområdet er Bufetats plikt til å bistå forsøkskommunen ved omsorgsplasseringer jf. barnevernloven 4-4, 4-8 og 4-12, betinget av at forsøkskommunen inngår en bistandsavtale med Bufetat. Forsøkskommunene står fritt til å velge om de vil inngå bistandsavtale. Bistandsavtale kan inngås når som helst i forsøksperioden, og kan omfatte hele eller deler av forsøksperioden. Avtalen kan sies opp etter en oppsigelsestid på seks måneder. Kommuner som underskriver bistandsavtalen må forplikte seg til ikke å foreta egne kjøp av institusjonsplasser fra private aktører i avtaleperioden. Forsøkskommunene med bistandsavtale velger institusjonsplass og har ansvar for at barnet får tilbud om en plass som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Kommunen kan velge mellom tilgjengelige statlige og private institusjonsplasser som inngår i Bufetats tilbud, og betaler full pris for tiltaket. Bufetat skal gi kommunen oversikt over det samlede institusjonstilbudet, rådgi kommunen om institusjonsvalg og sørge for at institusjonstilbudet inneholder tilbud som er egnet for det enkelte barnet. Forsøkskommuner som ikke inngår bistandsavtale, har selv ansvaret for at det finnes et forsvarlig og differensiert institusjonstilbud som dekker barnets behov. Kommunen kan bygge opp egne omsorgsinstitusjoner eller foreta egne kjøp av slike institusjonsplasser fra private aktører utenfor Bufetats avtaler. Bufetat har ingen plikt til å tilby en egnet plass, men kommunen kan tilbys eventuelle tilgjengelige plasser. Bufetat har heller ikke plikt til å gi nærmere råd og veiledning ved plassering. Ved bruk av Bufetats tilbud gjelder samme pris som for kommuner med bistandsavtale. På samme måte som ved omsorgsplasseringer er Bufetats plikt til å bistå kommunen ved akuttplasseringer, betinget av at forsøkskommunen inngår bistandsavtale med Bufetat (se over for nærmere detaljer om bistandsavtalene). Bufetat har i så fall ansvar

29 for at det finnes et forsvarlig akuttilbud i institusjon eller beredskapshjem som dekker kommunens behov. Bufetat skal gi kommunene mulighet til å velge mellom tilgjengelige akuttiltak som oppfyller de faglige kravene Bufetat stiller til plasseringen. Dersom forsøkskommunen ikke inngår bistandsavtale, vil forsøkskommunen selv rekruttere beredskapshjem, foreta egne kjøp av private tiltaksplasser eller basere seg på kommunale akuttiltak. Forsøkskommunen vil også ha mulighet til å henvende seg til Bufetat for å finne et egnet statlig eller privat akuttiltak, men Bufetat vil da ikke ha plikt til å tilby dette. Dette innebærer at det er forsøkskommunen som har ansvaret for å sørge for å finne et akuttiltak som ivaretar barnets behov for forsvarlig omsorg. Forsøkskommunene betaler som hovedregel full pris for akuttiltak. Bufetats ansvar ved akutte atferdsplasseringer etter barnevernloven 4-25, følger samme regler som andre atferdsplasseringer, se nedenfor. Dette gjelder også betalingsansvaret 19. I forbindelse med adferdsplasseringer jf. barnevernloven 4-24 og 4-26 har Bufetat i forsøksperioden plikt til å sørge for at institusjonstilbudet er tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert til å dekke kommunens etterspørsel etter institusjonsplasser. Ansvaret er ikke betinget av bistandsavtale. Bufetat beholder inntaksansvaret ved slike plasseringer, bl.a. gjennom ansvar for særskilt kartlegging av barn opp mot plassering i en bestemt institusjon. Bufetat skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige tiltak som oppfyller de faglige kravene som Bufetat stiller til den enkelte plassering. Forsøkskommunene skal betale en egenandel som utgjør om lag halvparten av utgiftene til tiltaksplassen. Nærmere beskrivelse av innholdet i forsøket fremgår av forskrift 20 om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Forsøkskommunene kompenseres for økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet. Denne økningen beregnes med utgangspunkt i hvor mye Bufetat i dag bruker på de oppgavene som overføres til kommunene under forsøket. Forsøkskommunene vil altså ikke bli kompensert ut i fra hvilke kostnader de har hatt til barnevern i foregående år. 3.4 Ansvarsfordelingen i andre nordiske land I Danmark, Sverige og Finland har kommunen et større ansvar på barnevernområdet enn i Norge i dag. I forbindelse med den danske kommunereformen i 2007 ble hele oppgave- og finansieringsansvaret for barnevernet overført til kommunene. Kommunene har ansvar for etablering av tiltak og avtaleinngåelse med tiltaksleverandører. De fem regionene i Kommunen betaler egenandel som tilsvarer om lag halvparten av utgiftene til tiltaksplassen. 20 Stadfestes av KMD i mars Se for øvrig

30 Danmark (de tidligere amtene (fylkeskommunene)) har ansvar for å tilby døgninstitusjoner. Tvangsplasseringer utenfor hjemmet besluttes av et kommunalt utvalg. Etter flere avdekkinger av svikt i det kommunale tilbudet til utsatte barn og voksne, har organiseringen av tilsyn blitt endret. Tidligere lå ansvaret for godkjenning og tilsyn med institusjoner og fosterhjem hos den enkelte kommune. Etter at Lov om socialtilsyn trådte i kraft i 2014, har dette ansvaret blitt flyttet til én utvalgt kommune i hver av landets fem regioner. 21 Til sammen utgjør disse kommunene Sosialtilsynet. Socialtilsynet er mer enn et lovlighetstilsyn; det handler i stor grad om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av det kommunale tjenestetilbudet. Den statlige Socialstyrelsen drifter en nettbasert tilbudsportal med oversikt over godkjente helse- og omsorgstilbud, herunder fosterhjem og institusjonsplasser. Kommunene kan kun benytte tiltak som er tilgjengelige i portalen, og tiltak må godkjennes av Socialtilsynet før de kan legges inn i portalen. I 2012 ble det opprettet en nasjonal "Task force" som kan gå inn i enkelte kommuner, og gi råd om hvordan kvaliteten i barnevernsarbeidet kan forbedres. Også i Sverige har kommunene et helhetlig ansvar for barnevernet, herunder ansvaret for fosterhjem og omsorgsinstitusjoner. Statens institusjonsstyrelse (SiS) har ansvaret for å tilby særskilte ungdomshjem for ungdom med atferdsvansker. Dette er plasseringer som følger av tvangsvedtak. Inspektionen för vård och omsorg (IVO) ble opprettet i 2013 og fører tilsyn med barnevernet. Tilsynsansvaret omfatter både kommunale og statlige barnevernmyndigheter og de ulike kommunale og statlige plasseringstiltakene. Det er til dels store ulikheter mellom svenske kommuner når det gjelder hvilke tjenester som finnes på barnevernområdet. Utviklingen kan se ut til å gå i retning av sterkere statlige føringer for å oppnå større likhet mellom kommunene. Dette ble blant annet drøftet i en offentlig utredning i I Finland har også kommunene et omfattende ansvar for barnevern, herunder rekruttering og veiledning av fosterhjem. Utviklingen i Finland går i retning av økt sentral styring og kontroll av barnevernet. Kommunene har i dag ansvaret for mange velferdsoppgaver, og kan selv bestemme hvordan de skal prioritere arbeidet med barnevern. Den nasjonale tilsynsmyndigheten for velferd og helse (Valvira) fører tilsyn i samarbeid med seks regionale forvaltningsorganer. Finland har igangsatt en kommunereform som innebærer at flere av de kommunale oppgavene vil overføres til et regionalt nivå. Hver region vil bestå av flere samkommuner, som vil være ansvarlig for tjenestene. Oppgave- og finansieringsansvaret for barnevernet vil derfor fortsatt være kommunalt, men med økt sentral styring. Formålet med reformen er blant annet å skape et mer likeverdig tilbud, og målet er at den nye kommunestrukturen skal tre i kraft i Lov om socialtilsyn 2; Social- og Integrationsministeriet (2012): Et nyt socialtilsyn Bedre kvalitet for udsatte børn og voksne 22 SOU 2014:3: Boende utanför det egna hemmet placeringsformer för barn och unga, side

31 4 Perspektiver, utfordringer og mål 4.1 Perspektiver for fremtidens barnevern Barnet i sentrum Hensynet til barnets beste er grunnleggende for barnevernets arbeid. Barna kjenner sin egen livssituasjon. Barns medvirkning er derfor avgjørende for å ivareta barnets beste. Barn skal oppleve at de blir lyttet til og erfare at de blir hørt og tatt på alvor. 23 Barnevernet er den instansen som skal ivareta barn, når foreldre og andre omsorgspersoner av ulike grunner ikke klarer å yte tilstrekkelig omsorg. Omsorg er et vidt begrep. Barn som har erfaring fra barnevernet er tydelige på at dette først og fremst handler om kjærlighet, trygge rammer og anerkjennelse. Et godt barnevern må kunne ivareta dette. God omsorg handler også om at barn får oppfølging og støtte på arenaene hvor de deltar. Barnevernet må tale barnas sak og legge til rette for at de mottar nødvendig hjelp fra helsetjenestene, samt i barnehage, skole og i forbindelse med fritidsaktiviteter. Tjenester som møter barn, enten det er barnevernet eller andre, må vie oppmerksomhet til deres helhetlige livssituasjon. Varige endringer skapes ved å mobilisere og bygge på de ressursene og strukturene som finnes rundt barnet, i bl.a. slekt og nettverk og som barnet både har tilhørighet og tillit til. Barn i barnevernet trenger at flere ser dem og støtter dem Familien som ramme for barns oppvekst Familien skal gi en trygg og sikker ramme for barns oppvekst. Foreldrene er i de aller fleste tilfellene de beste til å dekke barns følelsesmessige behov og legge til rette for mestring og utvikling. Det er likevel slik at noen familier i hele eller deler av barnets oppvekst ikke klarer å ivareta barnets behov på en tilfredsstillende måte. Det kan være flere grunner til dette. I noen tilfeller er vold en del av atferds- og kommunikasjonsmønsteret i familien. Barn er vitne til, eller utsettes for, psykiske og fysiske overgrep. Det kan også være familier som mangler kunnskap om barns behov, eller det miljøet og samfunnet barnet skal vokse opp i. Andre familier har kunnskapen som er nødvendig, men mangler overskudd og kapasitet til å dekke barnets behov. Dette kan skyldes store belastninger i familien, at barnet har særskilte utfordringer eller at foreldrene har egne vansker, som gjør det vanskelig å dekke barnets behov. Det er barnevernets ansvar å hjelpe disse familiene. Noen ganger er det behov for at barnet i kortere eller lengre perioder bor utenfor hjemmet, men de fleste barn i barnevernet mottar hjelp hjemme. Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine foreldre. Frivillige hjelpetiltak i hjemmet skal alltid vurderes før mer omfattende tiltak igangsettes. Dette følger av det mildeste inngreps prinsipp. Prinsippet innebærer at de vedtak som fattes skal stå i et rimelig forhold til de mål som kan oppnås. Et godt barnevern handler derfor, i de fleste tilfeller, om å understøtte familien 23 Barns rett til medvirkning ble styrket ved endring i barnevernloven 4-1 som trådte i kraft 1. juni 2014, jf. Prop. 106 L ( )

32 som ramme for barnets oppvekst, vurdere hvilken hjelp familien trenger for at barnet skal få en god omsorgssituasjon og bidra til at familien får nødvendig hjelp, enten gjennom egne tiltak eller i samarbeid med andre tjenester. Det er viktig at barneverntjenesten er lydhør overfor familien og deres situasjon Barnevernet som del av et helhetlig kommunalt tjenestetilbud Barnevern er i hovedsak et kommunalt ansvar, også i dag. Kvaliteten i arbeidet som gjøres i den kommunale barneverntjenesten er avgjørende for om barn og familier får rett hjelp til rett tid. Barnevernlovens formålsbestemmelse 24 angir barnevernets kjerneoppgave, og den er sentral for tydelig å skissere de forventninger som stilles til barneverntjenesten. Her fremgår det at barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Det betyr at barn må sikres et trygt oppvekstmiljø, med nære og stabile relasjoner til voksne omsorgspersoner, men barnevernet må også støtte oppunder barnets utvikling og læring, samt fremme god helse, kulturell identitet og deltakelse. Ansatte i barneverntjenestene kan oppleve at signalene om hva barnevernet skal være er utydelige, og at de blir pålagt oppgaver som like gjerne kunne, og kanskje burde, vært utført av andre tjenester. 25 Grenseflatene mellom barnevernet og andre tjenester er heller ikke klare på alle områder. Dette gjelder blant annet ansvaret for forebyggende arbeid rettet mot risikoutsatte grupper, samt innsats rettet mot barn som vokser opp i fattige familier, barn som sliter med alvorlig skolevegring, psykiske vansker og andre helserelaterte problemer. En konsekvens av dette kan være at barneverntjenesten bruker mye tid og ressurser på oppgaver som viser seg ikke å være en sak for barnevernet. 26 Høy henleggelsesprosent på undersøkelsessaker kan være en indikasjon på dette. 27 Problemer oppstår når barnevernet må ta på seg oppgaver de ikke har kapasitet eller kompetanse til å løse, og som går ut over deres ansvar etter barnevernloven. Når forventningene som stilles til den enkelte barneverntjenestene overgår det tjenesten er dimensjonert for, er det en reell risiko for at barn ikke får den hjelpen de trenger. Det er også en fare for at manglende kapasitet først og fremst rammer de omfattende og komplekse sakene, og dermed, tilbudet til de barna som trenger barnevernet mest. 24 Barnevernloven Fauske, Halvor m.fl.(2009) Barnevernet på ny kurs? Det nye barnevernet et forsknings- og utviklingsprosjekt i barnevernet. NF-Rapport 8/2009, Vista Analyse (2015) Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune, Rapport nr. 2015/51 26 Barnevernlovutvalget er gitt i oppdrag å vurdere hva som skal være barnevernets kjerneområder og ansvar, og hvordan dette kan reguleres i utkast til ny barnevernlov. Utvalget ble nedsatt 28. november 2014 og skal foreta en teknisk, språklig og strukturell gjennomgang av barnevernloven, samt vurdere enkelte utvalgte problemstillinger. Utvalget skal legge fram sin innstilling i august Om lag 55 prosent av barneverntjenestens undersøkelsessaker ender med henleggelse. Det er flere grunner til at saker henlegges, men den vanligste grunnen er at barneverntjenesten konkluderer med at barnets hjelpebehov ikke tilsier behov for tiltak etter barnevernloven. Andelen henleggelser varierer mellom kommuner

33 Det er et kommunalt ansvar å sikre at barneverntjenesten besitter tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere oppgavene de blir pålagt. Utsatte barn og familier trenger ofte et vidt spekter av tjenester. Den enkelte kommune må vurdere hvilken rolle barneverntjenesten skal ha, og hvilken rolle andre tjenester skal ha, for å ivareta et samlet tjenestetilbud. I tilfeller hvor barneverntjenestens oppgaver avgrenses til kjerneoppgavene, vil det gjerne være behov for andre supplerende tjenester og tilbud rettet mot risikoutsatte barn og familier. For ansatte i barnevernet kan det samtidig være motiverende å ha oppgaver som strekker seg utover de tyngste og mest alvorlige sakene. Hvordan kommunene organiserer sitt samlede tjenestetilbud rettet mot utsatte barn og familier, har stor betydning for hvordan virkemidler, kompetanse og tiltak brukes. Barnevern, barnehage, skole, PP-tjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege m.fl. må sammen ta ansvar for å sikre samordnede tjenester til barn og familier. I tillegg er statlige instanser som familievern, helsevesen og politi, sentrale samarbeidspartnere. Mange kommuner er svært dyktige til å utnytte de ressursene de har, gjennom å etablere tilbud og samhandlingsformer som favner bredt og motvirker at enkelte grupper faller utenfor eller blir "kasteballer" mellom tjenester. Utvikling av gode samhandlingsformer kan ha fellestrekk med det som innenfor helsesektoren kalles pakkeforløp 28, gjennom tydeliggjøring av ansvaret til relevante tjenester og aktører, og konkrete beskrivelser av forløp i arbeidet med bestemte saker. Eksempelvis kan det etableres systemer og rutiner som gjør at saker som barneverntjenesten henlegger overføres til andre instanser, slik at barna og familiene likevel får god hjelp. Dette kan bidra til å forebygge fremtidig omsorgssvikt. Det er viktig at kommunene gis tilstrekkelig handlingsrom til å tilpasse tjenestetilbudet til lokale behov, og til det beste for barn og familier. Lokalt forankrede tiltak, kombinert med kunnskap om hva som virker, kan føre til at flere barn får vokse opp i sitt nærmiljø, uten brudd i skolegang og brudd med positive nettverk og relasjoner Kjennetegn ved barna i barnevernet Barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet er en sammensatt gruppe. Forskning viser at barn som er i kontakt med barnevernet har større utfordringer enn andre barn, på flere områder i livet. Familiene kjennetegnes ofte ved en lavere inntekt og sosioøkonomisk status enn befolkningen for øvrig, samt av svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Familiekonflikter og rusproblemer eller psykiske problemer hos foreldre er relativt utbredt. Det er også stor forekomst av både somatiske og psykiske 28 Pakkeforløp kan forstås som standardiserte pasientforløp med klare beskrivelser av ansvarsdeling og konkrete forløp. Formålet er bedre trygghet og forutsigbarhet for pasientene. I 2015 ble pakkeforløp for kreftbehandling implementert i helsetjenestene. Det arbeides med tilsvarende ordninger på psykisk helse- og rusområdet

34 helsevansker og påkjenninger blant barna, og mange sliter med å mestre skole og utdanning. 29 I organisering og utøvelse av barnevernfaglig arbeid må det tas hensyn til at barn er en sårbar tjenestemottaker. 30 Dette gjelder særlig barn som utsettes for omsorgssvikt. Barnets nærmeste pårørende er ikke alltid i stand til å forstå barnets behov eller foreta gode valg på vegne av barnet. Barnet er derfor avhengig av en stedfortreder som kan ivareta barnets behov. Barnevernet må kunne ta denne rollen. Fagkompetanse og kjennskap til tjenestetilbudets kvalitet er avgjørende, men også krevende, fordi kvalitet ikke alltid er observerbar eller målbar. Det stilles derfor store krav til faglig skjønn. Tjenestene må tilpasses den enkeltes situasjon og baseres på faglige anbefalinger. Barn i barnevernet har samtidig ressurser og ferdigheter, og noen ganger, klare oppfatninger om egne behov. Det har grunnleggende betydning at tjenestene som tilbys også tar hensyn til dette Nasjonale kvalitetsmål for barnevernet I behandlingen av Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til seks kvalitetsmål for barnevernets arbeid. Operasjonalisering av de nasjonale kvalitetsmålene er viktig for å etablere et omforent kunnskapsgrunnlag for barnevernet. Dette danner, sammen med lovverket, utgangspunkt for hva som forventes av det kommunale og statlige barnevernet. Tjenestene må tilfredsstille et minimum av kvalitet. Kvalitetsmålene er: 1) Barn og familier skal få hjelp som virker 2) Barn og familier skal møte sikre og trygge tjenester 3) Barn og familier skal bli involvert og ha innflytelse 4) Barn og familier skal møte tjenester som er samordnet og preget av kontinuitet 5) Barnevernets ressurser skal utnyttes godt 6) Barnevernet skal sørge for likeverdige tjenester Endringer på barnevernområdet skal bidra til bedre ivaretakelse av kvalitetsmålene. Tjenestetilbudet skal i større grad kunne tilpasses lokale behov. Dette kan samtidig føre til økt variasjon mellom kommuner. Oppgaveløsningen kan bli mer prisgitt kapasiteten i den enkelte kommune, men alle kommuner må sørge for forsvarlige tjenester. Målet om likeverdige tjenester er særlig viktig når det gjelder de mest spesialiserte og inngripende tiltakene. Dette var en sentral begrunnelse for opprettelsen av det statlige barnevernet, og det gjelder fortsatt for deler av barnevernets tjenestetilbud, særlig på områder hvor det stilles store krav til spisskompetanse. 29 Se bl.a. Backe-Hansen m.fl. (2014). Barnevern i Norge En longitudinell studie. NOVA rapport nr. 9/14 og Fauske, Halvor m.fl.(2009) Barnevernet på ny kurs? Det nye barnevernet et forsknings- og utviklingsprosjekt i barnevernet. NF-Rapport 8/ Barn har svak konsumentsuverenitet, det vil si at de mangler mulighet og kompetanse til å treffe valg i samsvar med egne preferanser og behov

35 4.2 Utfordringer i dagens barnevern Varierende kvalitet i forebyggende arbeid og tverretatlig samarbeid Forebyggende virksomhet omfatter ofte tiltak i regi av andre aktører enn barnevernet, der formålet kan være å forhindre at barn og familiers utfordringer utvikler seg på en slik måte at det blir behov for bistand fra barnevernet. Barnevernets forebyggende virksomhet består i stor grad av hjelpetiltak, der formålet er å bidra til positive endringer i barns omsorgssituasjon samt forebygge behovet for mer inngripende tiltak, som omsorgsovertakelser og tiltak utenfor hjemmet. Mange kommuner arbeider godt og systematisk med forebyggende virksomhet og tverrfaglig samarbeid. Funn tyder likevel på at det mange steder legges for liten vekt på dette. 31 Mer enn halvparten av fylkesmennene i Vista Analyses spørreundersøkelse mener at en stor andel av kommunene i deres fylke prioriterer det forebyggende arbeidet for lavt. Andelen barn i barnevernet som mottar tiltak utenfor hjemmet har økt de siste årene. Det stilles spørsmål ved om enkelte barn kunne vært hjulpet mer skånsomt og rimelig. Det er blant annet pekt på skjev fordeling av barnevernets hjelpetiltak, ved at de barna og familiene som befinner seg i de mest sårbare situasjonene får minst oppfølging og familiestøttende tiltak. 32 Det er store variasjoner mellom kommuner i bruken av kostbare og inngripende tiltak utenfor hjemmet. Variasjonene skyldes en rekke forhold, men det har bl.a. sammenheng med kommunenes ressurser til og prioritering av forebyggende tjenester. 33 Vista Analyse påpeker at kommunene, som hovedregel, bærer den fulle kostnaden ved forebyggende arbeid og hjelpetiltak i hjemmet, men kun en liten andel av kostnaden ved tiltak som settes inn sent i løpet, som institusjon og spesialiserte fosterhjem. Fordelingen av finansieringsansvaret svekker på denne måten kommunenes insentiver til tidlig innsats. Forskning tyder også på at barneverntjenesten enkelte steder kan fremstå som lukket og krevende å samarbeide med. 34 Blant annet pekes det på at barneverntjenesten i for liten grad deler informasjon som er viktig for andre tjenester. Flere tjenester kan være involvert i barns liv, uten at disse kjenner til hverandres tiltak Uklare ansvarsforhold Klare ansvarsforhold er viktig for å ivareta barnas og familienes rettssikkerhet og unngå ansvarspulverisering. På enkelte områder gir dagens regelverket rom for tolkninger om hvilket forvaltningsnivå som har ansvaret for hva. Dette er i dag spesielt tydelig på fosterhjemsområdet og i bruk av hjelpetiltak. Vista Analyse 35 peker blant annet på at det er ulike oppfatninger om hvor langt kommunene skal gå for å rekruttere 31 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/51 32 Nordlandsforskning (2015) Minst hjelp til dem som trenger det mest? NF-Rapport 6/ Myrvold, Trine m.fl.(2011) Den vanskelige samhandlingen, NIBR-rapport 2011: Gording Stang, Elisabeth m.fl.(2013). Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, NOVA-rapport nr.3/13 35 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/

36 fosterhjem i familie og nære nettverk før det bes om bistand fra Bufetat, hvilke kriterier som gjelder ved tildeling av plass i sentre for foreldre og barn, samt uklarheter om Bufetats ansvar for kunnskapsbaserte hjelpetiltak. Ansvarsforholdene tolkes ulikt i Bufetats fem regioner. Dette resulterer i store geografiske variasjoner, forsinkelser og uforutsigbarhet i tilbudet, usikkerhet om hva som kan forventes, og samhandlingsutfordringer mellom forvaltningsnivåene. Uklare ansvarsforhold ble også fremhevet i forbindelse med evalueringen av forvaltningsreformen 36. Som oppfølging av Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven har Bufdir og Bufetat gjort flere viktige grep for å tydeliggjøre ansvarsforholdene. I proposisjonen ble det særlig lagt vekt på å tydeliggjøre grensene mellom Bufetats og kommunenes ansvarsområde i forbindelse med institusjonsplasseringer. I tillegg ble Bufetats oppgaver i større grad begrenset til oppgaver som barnevernloven legger til statlig barnevern Manglende samsvar mellom finansierings- og oppgaveansvar Det er langt på vei kommunene som beslutter tiltak, og dermed avgjør ressursbruken i barnevernet. På samme tid har Bufetat et betydelig finansieringsansvar for de dyreste tiltakene. Vista Analyse 37 og flere 38 har påpekt utfordringene som følger av manglende samsvar mellom finansieringsansvar og oppgaveansvar. Bevilgningen til det statlige barnevernet er rammestyrt, samtidig som aktiviteten følger av de beslutninger som tas i kommuner og fylkesnemnder. Vista mener blant annet at kommunene, ved valg av enkelte tiltak, har få insentiver til å ta hensyn til utgiftene. Det statlige barnevernet har siden opprettelsen ofte hatt behov for tilleggsbevilgninger i løpet av året Tilgangen på tiltak Mangel på egnede tiltak, enten dette er hjelpetiltak, fosterhjem eller institusjonsplasser oppleves som en utfordring, spesielt i enkelte deler av landet. Situasjonen er spesielt krevende på fosterhjemsområdet. I følge Vista Analyse mener 39 prosent av barnevernlederne at dette er den største utfordringen i dagens barnevern. 33 prosent opplever betydelig mangel på kommunale fosterhjem, private fosterhjem, statlige familiehjem og beredskapshjem Kompetanseutfordringer Et godt barnevern krever stor bredde i kompetanse og tiltak. Barnevernet må kunne gi hjelp til barn og familier som har svært forskjellige behov, ofte med sammensatte og komplekse utfordringer. Ansatte i barnevernet må i tillegg være en pådriver overfor og samarbeide godt med andre tjenester. Fylkesmennenes landsomfattende tilsyn har 36 Myrvold m.fl. (2011). Den vanskelige samhandlingen. Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet. NIBRrapport 2011:25, Deloitte (2011). Evaluering av faglig og økonomisk styring i det statlige barnevernet og PWC (2011). Oppgave- og finansieringsansvar i statlig og kommunalt barnevern. Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet. 37 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/51 38 Myrvold m.fl. (2011). Den vanskelige samhandlingen. Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet. NIBRrapport 2011:25, Deloitte (2011). Evaluering av faglig og økonomisk styring i det statlige barnevernet og PWC (2011). Oppgave- og finansieringsansvar i statlig og kommunalt barnevern. Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet

37 blant annet avdekket at kompetansen i det kommunale barnevernet er mangelfull. Vista Anayse 39 hevder i sin utredning at fagkompetansen i barnevernet er for svak, og mener dette er tilfellet i både det kommunale og statlige barnevernet. Det er også vist til at barnevernet har utilstrekkelig kompetanse om enkelte målgrupper. 40 Dette gjelder blant annet i saker som omfatter sped- og småbarn, barn utsatt for vold og seksuelle overgrep, barn med sammensatte og helserelaterte vansker og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. 41 Internasjonale barnevernssaker, som omhandler barn med tilknytning til flere land, er også en økende utfordring for barnevernet. Det er ulike grunner til kompetanseutfordringene. Små barneverntjenester med få ansatte har stor sårbarhet i tjenesten, for eksempel som følge av sykefravær og turnover, men også gjennom manglende kollegaveiledning og bredde i kompetanse og tiltaksporteføljer. Flere steder i landet er det vanskelig og tidkrevende å bygge opp nødvendig kompetanse og tiltak, og mange kommuner uttrykker behov for ekstern bistand i krevende barnevernssaker. Det kan også stilles spørsmål ved om grunnutdanningene, som kvalifiserer for arbeid i barnevernet, er tilstrekkelig relevante og tilpasset kompetansebehovene i barnevernet, 42 samt om dagens sosialfaglige utdanninger gir nødvendige muligheter for fordypning og spesialisering. Det er blant annet pekt på behov for lengre formalutdanninger. 43 Bufdir har i dag, som fagdirektorat for hele barnevernet, en sentral rolle i arbeidet med å fremme et mer kunnskapsbasert barnevern. Dette er en ny rolle for direktoratet, men de er godt i gang med å utvikle kunnskapsgrunnlaget for godt barnevernfaglig arbeid. Det gjenstår likevel fortsatt et arbeid med å utvikle nødvendige strukturer for kompetanse- og implementeringsstøtte til praksisfeltet Styringsutfordringer En velfungerende barneverntjeneste forutsetter god lokal styring og prioritering. Helsetilsynet påpeker imidlertid at kommunenes ledelse ofte er dårlig informert om tilstanden i barnevernet. Det er påvist sviktende internkontroll i flere kommuner. God styring er en forutsetning for at barnevernet blir tilstrekkelig dimensjonert til å levere forsvarlige tjenester, samtidig som svikt i tilbudet oppdages og håndteres. Sammenlignet med andre velferdsområder som barnehage, skole og helse, er barnevernets arbeid i mange kommuner lite synlig. I skolesektoren er det for eksempel 39 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/51 40 Nordlandsforskning (2015) Interkommunalt samarbeid om barnevern, NF-rapport 1/ I Norge har vi etter hvert fått en stor andel personer med ulik etnisk minoritetsbakgrunn. Mange av utfordringene disse møter er like, en del er forskjellige. I tjenesteapparatet er det viktig å ha en kultursensitiv tilnærming, uavhengig av om det er samer, nasjonale minoriteter (rom, romani, jøder, kvener og skogsfinner) eller personer med innvandrerbakgrunn. Som urfolk har samer bestemte rettigheter som er konvensjonsforankret og som skal ivaretas. 42 Se for eksempel NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning. 43 Universitets- og høgskolerådet (2015) Sluttrapport fra sosialfagsprosjektet

38 lovfestet et krav om at det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen og videregående opplæring, som skal drøftes av skoleeier (jf. opplæringslova 13-10). 44 Helsetilsynet viser også til at ledelseskompetansen i enkelte barneverntjenester er for svak. Dette resulterer blant annet i at ansatte ikke får tilstrekkelig veiledning i hvordan oppgaver skal løses, det føres lite kontroll med at oppgaver faktisk blir utført, feil blir ikke oppdaget og det er mangel på systematisk oppfølging for å forbedre kvalitet. Manglende oppmerksomhet omkring kvaliteten på barnevernets arbeid, kan ha sammenheng med at tjenesten er rettet mot sårbare grupper, som ofte ikke er i posisjon til å sette barnevern på dagsorden i kommunen eller i lokalsamfunnet. Dette kan bidra til at det er færre veier ut i offentligheten Svikt i enkeltkommuner Rapportering fra kommunene viser store variasjoner i barneverntjenestenes oppfyllelse av lovkrav. Landsomfattende tilsyn bekrefter at noen barneverntjenester har til dels store utfordringer, og at utfordringene vedvarer over tid. Alvorlig svikt i tjenestetilbudet kan ha store konsekvenser for de barna og familiene det gjelder, og det er ofte vanskelig å rette opp feil i ettertid. Vedvarende svikt i tjenestetilbudet har gjerne sammenheng med utfordringer som er beskrevet over, som kompetanse- og kapasitetsutfordringer og svak styring og ledelse. Helsetilsynet peker på at mange barneverntjenester fortsatt, og til tross for den øremerkede statlige satsingen på nye stillinger, er underbemannet. Satsingen på stillinger i det kommunale barnevernet har bidratt til at forholdet mellom antall årsverk og antallet saker i barneverntjenestene er bedret i landet sett under ett. Fristbruddene er færre enn tidligere. Likevel er det fortsatt store forskjeller mellom kommunene. Svak kommuneøkonomi i enkeltkommuner kan være årsak til lav bemanning, men i noen kommuner kan det også handle om manglende prioritering av barnevernet. 4.3 Mål for endringsforslagene Den overordnede målsetningen med forslagene er at flere barn skal få rett hjelp til rett tid. Det er gjennomgående at endringene som foreslås skal gi økt vekt på tidlig innsats, og styrke insentivene til forebygging. Departementet legger videre vekt på at de foreslåtte endringene skal bidra til at barnevernet sørger for bedre tilpasset hjelp og rettsikkerhet for utsatte barn og familier samt effektiv ressursbruk og oppgaveløsning Tidlig innsats og forebygging Forebyggende virksomhet, i og utenfor barnevernet, som forhindrer omsorgssvikt, gir vesentlige gevinster først og fremst for de barna og familiene det gjelder. Det vil også redusere de vidtgående samfunnsøkonomiske kostnadene som følger av omsorgssvikt. Departementet mener den forebyggende innsatsen først og fremst må skje i kommunene. Et godt samarbeid mellom barneverntjenesten og andre kommunale 44 Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø

39 tjenester, er avgjørende for å kunne oppdage og hjelpe utsatte barn og familier på et tidlig tidspunkt, for på denne måten å motvirke at utfordringer vokser til alvorlige problemer. Tidlig innsats handler på den ene siden om å sørge for at barn og familier som sliter får nødvendig hjelp og støtte, for å forhindre at utfordringer vokser til alvorlige problemer. Det handler også om tidlig inngripen i saker der barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Skadevirkningene for barn kan være svært store når barnevernet venter for lenge med å sette inn nødvendige tiltak. Endringer skal gi kommunene sterkere insentiver, og muligheter, til å bygge opp og prioritere forebyggende tiltak. Departementet foreslår også tiltak som skal bidra til at barneverntjenestene får bedre tilgang på kompetanse som er nødvendig for å avdekke barns hjelpebehov på et tidlig tidspunkt Tilpasset hjelp Barn skal få hjelp som er godt tilpasset deres behov. Mange av barna i barnevernet har sammensatte utfordringer, og trenger et differensiert og fleksibelt tiltaksapparat. Barn og familiers helhetlige livssituasjon skal være utgangspunkt for hjelpen som gis. Ofte må barnevernets tiltak derfor kombineres med innsats fra andre tjenester. En forutsetning for tilpasset hjelp er at barna blir lyttet til, og at deres vurderinger tillegges stor vekt, både i utredninger, ved valg av tiltak og i gjennomføringen av tiltaket. Tilpasset hjelp handler også om at de tiltakene som tilbys skal bygge på kunnskap om hva som virker. Kunnskapsbasert praksis forutsetter kompetanse om bruk av forskningsbaserte metoder og tiltak, overfor ulike målgrupper. Barnevernet må jevnlig vurdere om hjelpen som gis, fører til positive endringer. Departementet mener kommunenes nærhet og gode kjennskap til det enkelte barn og deres familier, er viktig for at barn og unge skal få riktig og tilpasset hjelp. Kommunene skal derfor gis økt ansvar for og større muligheter til å bygge opp eget tiltaksapparat og utvikle lokale tilbud, basert på oppdatert kunnskap. For mange barn som trenger tiltak utenfor hjemmet vil det være viktig å bo i nærheten av sitt nærmiljø og nettverk. Noen oppgaver og tiltak krever imidlertid spesialisert kompetanse og store opptaksområder. Dette er oppgaver der hensynet til å oppnå tilstrekkelig robuste kompetansemiljøer veier tyngre enn hensynet til geografisk nærhet Barn og familiers rettssikkerhet Barnevernet må og skal være er et gjennomregulert område. Barnevernloven gir adgang til å iverksette inngripende tiltak overfor barn og familier. Beslutninger som fattes i barnevernet må derfor være riktige, og tjenester som tilbys trygge og sikre. Forslagene tar utgangspunkt i at ordninger for kvalitetssikring, godkjenning og tilsyn av tjenester og tiltak skal bevares og videreutvikles. Endringer skal videre bidra til å heve kvaliteten i utredninger og beslutninger som foretas av barnevernet, med særlig vekt på de krevende sakene

40 4.3.4 Effektiv ressursbruk og oppgaveløsning Endringene skal bidra til et mer effektivt barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor barnevernets begrensede ressurser. Forslagene som følger i høringsnotatet vurderes ut fra hvorvidt det antas å bedre ressursbruken eller ikke. Barnevernet er et krevende område å regulere effektivt. Det er spesielt tre forhold ved barnevernet som gjør dette; barna er sårbare tjenestemottakere, det er en skjev fordeling av kostnader og gevinster ved barneverntiltakene og tjenesten kjennetegnes ved stor grad av uobserverbare kvalitetsdimensjoner og omfattende utøvelse av skjønn. Ressursinnsatsen i barnevernet skal, så langt det lar seg gjøre, vurderes ut fra samfunnets totale kostnader og gevinster knyttet til tjenester og tiltak. Belastningen barnet opplever som følge av omsorgssvikt er en kostnad som skal regnes med, selv om denne typen kostnader ikke er lett å tallfeste. Effektiv ressursutnyttelse handler også om klare ansvarsforhold mellom stat og kommune, slik at man unngår omstendelige beslutningsprosesser, og i verste fall, ansvarspulverisering. De ulike aktørene må vite hvilket ansvar de har, og de må ta ansvaret. Ansvarsdelingen i barnevernet bør understøtte dette. Departementet foreslår at flere oppgaver samles på ett forvaltningsnivå. Dette kan bidra til en mer effektiv oppgaveløsning og bedre sammenheng mellom undersøkelser, tiltaksvalg og oppfølging av barn i tiltak. Det legges samtidig vekt på å ivareta stordriftsfordeler på områder hvor effektiv ressursbruk og oppgaveløsning forutsetter spesialisert kompetanse og store opptaksområder. Dette er oppgaver som bør løses av staten. 5 Hovedlinjer i ny ansvarsmodell 5.1 Kommunal førstelinjetjeneste, statlig andrelinjetjeneste, fagdirektorat Førstelinjetjenesten Kommunene har gode forutsetninger for å komme tidlig inn med tilpasset hjelp, på bakgrunn av nærhet og kjennskap til det enkelte barn og deres familier. På barnevernområdet har kommunene et omfattende oppgaveansvar. Det er kommunene som skal følge opp bekymringsmeldinger og vurdere hvilke barn som har behov for hjelp fra barnevernet. Det er også kommunen som skal avgjøre hva slags tiltak som er det beste for det enkelte barn. Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for å følge utviklingen til barn under omsorg. Forslagene til endringer skal gi kommunene økte insentiver til tidlig innsats og bedre forutsetninger for å prioritere ressurser, samarbeide på tvers av sektorene og tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Departementet legger stor vekt på at et mer helhetlig kommunalt ansvar og økt kommunal innflytelse skal gi bedre sammenheng mellom tjenester og et mer tilpasset tjenestetilbud til barn i barnevernet. Større oppgave- og finansieringsansvar for kommunene er viktige virkemidler

41 Departementet mener samtidig at bedre kvalitet i tjenestetilbudet til utsatte barn og familier forutsetter at alle kommuner gis nødvendige betingelser for å levere forsvarlige tjenester. En kommunereform, som fører til større og mer robuste kommuner, vil gi det kommunale barnevernet bedre betingelser, men kommunene vil fortsatt ha ulik kapasitet og ulike kompetansebehov. Endringsforslagene bygger derfor på følgende forutsetninger: Nye oppgaver skal følges av økonomiske ressurser. Kommunenes faglige forutsetninger skal styrkes gjennom kompetansebygging og bedre støtte fra Bufdir gjennom faglige anbefalinger. Kommunene skal gis bedre oversikt over tjenestetilbudet og videre adgang til å treffe egne valg og foreta egne prioriteringer. I tillegg er det avgjørende at kommunene gis tid til å forberede seg på økt ansvar. Det skal legges til rette for forsvarlig omstilling. Endringer skal gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet for ansatte og for barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet, ikke minst for barn som bor i fosterhjem. Departementet vil vurdere virkemidler som motvirker at barn må flytte fra velfungerende fosterhjem ved overføring av ansvar fra stat til kommune, fordi tilbudet blir for dyrt for kommunene. Dette gjelder barn i statlige familiehjem og fosterhjem levert av private aktører. Departementet er også opptatt av å legge bedre til rette for god bruk av private aktører når reformen trer i kraft. Forslag om endringer i ansvarsfordelingen mellom kommunene og Bufetat får tilsvarende anvendelse på Svalbard i samsvar med forskrift om lov om barneverntjenesters anvendelse på Svalbard Andrelinjetjenesten Det vil fortsatt være behov for en statlig andrelinjetjeneste som kan utfylle det kommunale tjenestetilbudet. Dette er først og fremst begrunnet i barnevernets behov for spisskompetanse på enkelte områder, og i hensynet til effektiv og god utnyttelse av begrensede ressurser. Etter departementets oppfatning er kombinasjonen av en kommunal førstelinje, med vidt oppgaveansvar, og en statlig andrelinje med spesialisert oppgaveansvar, nødvendig for å opprettholde og utvikle et forsvarlig tjenestetilbud over hele landet. Noen oppgaver bør fortsatt ligge til statens ansvarsområde. I Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer for oppgavefordeling 45, heter det at staten bør ha ansvar for "oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning". På barnevernområdet gjelder dette i hovedsak oppgaver som forekommer relativt sjelden i den enkelte kommune, og som samtidig krever særlig kompetanse, for eksempel tiltak for barn og ungdom som har behov for spesialiserte institusjonstiltak. Oppgaveløsning på nasjonalt nivå vil i slike 45 Jf. kap

42 tilfeller være en forutsetning for bærekraftig drift av tiltak, og for etablering av nødvendige fagmiljøer med tilstrekkelig erfaring. Departementets forslag til hva som skal inngå i andrelinjetjenestens ansvarsområder, tar utgangspunkt i disse prinsippene Samhandlingen mellom forvaltningsnivåene På noen områder vil oppgave- og finansieringsansvaret fortsatt være delt mellom førsteog andrelinjetjenesten. Det er et mål at endringene skal bidra til bedre samhandling mellom forvaltningsnivåene, slik at barn får riktig tiltak og oppfølging. Statlig og kommunalt barnevern er avhengig av hverandres kunnskap og kompetanse for å kunne fatte gode beslutninger om tiltaksvalg. Samtidig vil det alltid være utfordringer når et velferdsområde er delt mellom to forvaltningsnivåer. I Prop. 106 L ( ) ble det gjennomført endringer for å tydeliggjøre grensene mellom statlig og kommunalt ansvarsområde. Det ble også lagt vekt på å gi forvaltningsnivåene riktigere økonomiske insentiver ved tiltaksvalg. Forslagene i dette høringsnotatet bygger videre på disse prinsippene og har som mål å gi forvaltningsnivåene tydelige ansvarsområder og insentiver som bidrar til at det treffes gode beslutninger for barna. Andrelinjetjenestens oppgaver skal i hovedsak fremgå av barnevernloven, og statens oppgaveutførelse innenfor egne ansvarsområder må være mest mulig forutsigbar. Det skal være klart for både kommune og stat når andrelinjetjenesten har plikt til å tilby en tjeneste eller et tiltak. Tiltakene som tilbys må ivareta behovene som kommunen formidler på barnas vegne. Samtidig forventes det at kommunenes henvendelser og etterspørsel etter andrelinjetjenester er godt faglig begrunnet og dokumentert, slik at barns behov blir ivaretatt på best mulig måte Fagdirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rolle som fagdirektorat for hele barnevernet skal styrkes og videreutvikles for å fremme god kvalitet og kunnskapsbasert praksis i barnevernet. Direktoratet skal formidle kunnskap fra forskning og utvikle faglige anbefalinger på sentrale oppgaveområder i barnevernet, for å gi faglig støtte til den kommunale førstelinjen og den statlige andrelinjens arbeid. 5.2 Juridisk rammeverk for en statlig andrelinjetjeneste Bufetat har i dag plikt til å bistå kommunene ved plasseringer av barn utenfor hjemmet, det vil si i fosterhjem eller i institusjon. Bistandsplikten innebærer at Bufetat skal sørge for at det til enhver tid finnes et tilgjengelig egnet tiltak når et barn skal plasseres utenfor hjemmet. Bistandsplikten gir Bufetat en plikt til å finne et egnet tiltak når kommunen ber om dette. Det er kommunen som beslutter når et barn har behov for plasseringstiltak. Slike vedtak skal etter nærmere vilkår treffes når barnet har behov for det. Bufetats plikt til å sørge for at et egnet tiltak er tilgjengelig til enhver tid, understøtter kommunenes plikt til å iverksette barneverntiltak. Dette blir særlig tydelig ved

43 akuttvedtak, der barnet må plasseres umiddelbart, men gjelder også i andre tilfeller der vilkårene for plassering utenfor hjemmet er oppfylt. Skal bistandsplikten fungere etter sitt formål, må Bufetats tilbud være forutsigbart og tilpasset kommunenes etterspørsel og barns behov. Bistandsplikten innebærer at det er kommunen 46, og ikke Bufetat, som avgjør hvilke barn som skal plasseres i tiltaksapparatet staten har ansvar for. Dette gir krevende styringsbetingelser for Bufetat som ansvarlig for tiltaksapparatet. God utøvelse av bistandsplikten avhenger av at Bufetat tilbyr rett tiltak når barnet trenger det. Det er på denne bakgrunn viktig at bistandsplikten suppleres med rammebetingelser som legger til rette for en viss forutsigbarhet for Bufetat i kommunens etterspørsel etter tiltak. Dette er særlig aktuelt på institusjonsområdet. På andre områder vil det være mer hensiktsmessig å gi andrelinjetjenesten et mer selvstendig ansvar for bruken av eget tiltaksapparat. Det foreslåtte statlige ansvaret for utredning av sped- og småbarn er et eksempel på dette. Det foreslås at staten plikter å bistå kommunene i utredning av barn mellom 0-6 år, men avgjør selv om vilkårene for denne bistandsplikten foreligger. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10. Bufetats ansvar bør i hovedsak fremgå av lov eller forskrift. Dette gir tydelige ansvarsforhold og nødvendig forutsigbarhet for både Bufetat og kommunene. 5.3 Fordeling av finansieringsansvaret mellom stat og kommune Fordelingen av finansieringsansvaret mellom stat og komme må ha som utgangspunkt å bidra til en mest mulig effektiv anvendelse av samfunnets ressurser, slik at barna får et godt og forsvarlig tilbud. Bestemmelsene om finansiering i barnevernloven har historisk sett bygget på prinsippet om kostnadsnøytralitet for kommunene. Det innebærer at kommunene ikke skal oppleve store prisforskjeller mellom ulike tiltak. Selv om institusjon har vært dyrere for kommunene enn fosterhjem, har forskjellene for kommunene vært relativt små sett opp mot tiltakenes faktiske utgifter (som i hovedsak har vært dekket av staten). Hensikten med prinsippet om kostnadsnøytralitet har vært å sikre at barn og unge får statlige tiltak etter behov, uten at økonomiske hensyn i kommunene skal hindre at barnet mottar kostbare tiltak. Systemet har imidlertid bidratt til at stat og kommune ofte har hatt motstridende økonomiske insentiver. Dette skaper en samhandlingsproblematikk. Loven ble derfor endret i 2014 for å åpne for at nivået av kommunens egenbetaling i større grad skal gjenspeile den faktiske kostnadsforskjellen mellom fosterhjem og institusjon. Motsatsen til prinsippet om kostnadsnøytralitet, er det finansielle ansvarsprinsipp. Dette går ut på at forvaltningsnivået som er tillagt ansvar og beslutningsmyndighet for en oppgave, også skal ha ansvar for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen. Dette prinsippet gjelder ikke i barnevernet i dag, og det bør heller ikke gjelde fullt ut i 46 Fylkesnemnda i tvangssaker

44 fremtiden. Årsaken er at kostnadene og gevinstene knyttet til å velge de rette barneverntiltakene er spredt over tid og på forskjellige aktører. Kommunene har en avgjørende rolle i å utrede barn og velge type barneverntiltak. Dette betyr at det er kommunen som fordeler barnevernets knappe midler. Det er kommunene som skal vurdere barnevernbarnas behov opp mot hverandre og fordele ressursene riktig. Kommunene bærer verken alle kostnadene ved omsorgssvikt, eller har alle gevinstene ved at riktig tjenestetilbud velges. Opplevelsen av omsorgssvikt og mangel på (eller feil) tiltak utgjør en kostnad barnet selv bærer. Denne kostnaden er vanskelig å måle. Hvis kommunen tillegges et for stort finansieringsansvar for barneverntiltakene, men ikke har mulighet til å vurdere alle gevinstene ved tiltaket, kan dette føre til at det brukes for lite midler på tiltak til det enkelte barnet. I innretningen av finansieringsansvaret må det ses hen til at økonomiske insentiver ikke i seg selv sikrer tilstrekkelig kvalitet i tjenestene. Fordelingen av finansieringsansvaret må innrettes slik at det legges mest mulig til rette for at faglige vurderinger blir styrende ved tiltaksvalg. Samtidig skal barnevernressursene brukes på en effektiv måte. Da må kommunen så langt som mulig vekte kostnader og gevinster opp mot hverandre. Tilsvarende må staten foreta prioriteringer innenfor det statlige tiltaksapparatet. Departementet legger opp til et fortsatt statlig medfinansieringsansvar på bestemte områder. Den statlige medfinansieringen er spesielt viktig for de dyreste tiltakene. En for stor kostnadsbelastning for kommunene kan gi økonomiske insentiver som leder til at bruken av de dyreste tiltakene ellers blir lavere enn det som er til det beste for barna, og som er samfunnsøkonomisk ønskelig. For barna kan mangel på for eksempel institusjonsplassering (i de tilfeller der institusjonsplass er barnevernfaglig tilrådelig,) være svært uheldig, og gi en feilbehandling de bærer kostnaden ved hele livet. Kommunenes egenandeler må fastsettes slik at kommunene ikke gis insentiver til overforbruk av de mest ressurskrevende tiltakene. De relative forskjellene mellom egenandelene må derfor gjenspeile tiltakenes faktiske kostnad. Nivået på egenandelen skal samtidig bidra til at de økonomiske insentivene ikke blir for sterke i arbeidet med barn som er i en utsatt situasjon, herunder barn som har behov for kostbare tiltak. De kommunale egenandelene må derfor innrettes slik at de både sikrer en mest mulig optimal bruk av det enkelte tiltak, samtidig som de ikke gir uheldige vridninger mellom tiltakene. Departementet tar utgangspunkt i at kommunene bør betale den samme prosentandelen av utgiftene til ulike typer tiltak. Den konkrete fordelingen av finansieringsansvaret drøftes nærmere i de enkelte tiltakskapitlene

45 5.4 Oversikt over ny ansvarsfordeling Kommunal førstelinje Statlig andrelinje Fosterhjem Helhetlig faglig og Kan tilby spesialiserte økonomisk ansvar fosterhjem til erstatning for fosterhjem 47. for institusjon og mot kommunal egenandel. Institusjon Akutt Hjelpetiltak i hjemmet Utredning Valg mellom institusjonsplasser Bufetat tilbyr (statlig eller privat). Økte kommunale egenandeler. Vurdere plassering i slekt og nettverk, ev. ha egne beredskapshjem. Økte kommunale egenandeler for akuttiltak som Bufetat tilbyr. Helhetlig ansvar for hjelpetiltak i hjemmet, samt for hjelpetiltak i sentre for foreldre og barn. Kan be andrelinjen om bistand til utredninger av barn 0-6 år. Kommunal egenandel ved statlig utredning. Faglig og økonomisk ansvar for institusjonstilbudet. Bistandsplikt for institusjonsplasseringer. Plikt til å tilby egnet akuttiltak i beredskapshjem eller institusjon. Skal utrede barn 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Utredning kan være hjemmebasert, poliklinisk eller i sentre for foreldre og barn. Bufdir Legge til rette for faglig støtte. Legge til rette for faglig støtte, bl.a. gjennom utvikling av nye tiltak. Legge til rette for faglig støtte. 47 Statlig andrelinjetjeneste har plikt til å tilby egnet akuttiltak i beredskapshjem eller institusjon. Andrelinjetjenesten kan også tilby spesialiserte fosterhjem til erstatning for institusjon. 35 Legge til rette for faglig støtte, bl.a rekrutteringskampanjer. Legge til rette for faglig støtte, bl.a. gjennom å utvikle en tiltaksportal med oversikt over institusjonstilbudet. -45-

46 6 Fosterhjemstilbudet 6.1 Innledning I dette kapitlet foreslås økt faglig og økonomisk ansvar for kommunene på fosterhjemsområdet. Det er et overordnet mål at forslagene skal resultere i økt satsing på forebygging og tidlig innsats i kommunene, helhetlig og tilpasset hjelp til barn og familier og en effektiv oppgaveløsning på kommunalt og statlig nivå. Den grunnleggende utfordringen på fosterhjemsområdet er at det ikke finnes tilstrekkelig med tilgjengelige differensierte fosterhjem. Mangel på fosterhjem har flere uheldige effekter. Den mest uheldige effekten er at en rekke barn i dag må vente for lenge på et godt og tilpasset fosterhjem. Dette har først og fremst konsekvenser for det enkelte barn. I tillegg har det kortsiktige og langsiktige kostnader for kommunene og staten. Departementet anser derfor god tilgang på tilstrekkelige differensierte fosterhjem som det overordnede og viktigste målet på fosterhjemsområdet, i tråd med de overordnede målene om tidlig innsats, bedre tilpasset hjelp og en styrking av barnas rettssikkerhet. Forslagene i dette kapitlet må ses i sammenheng med forslagene i kapittel 8 om akuttilbudet. Stortingsmeldingen om fosterhjem 48 ble lagt frem 4. mars 2016 og skal legge grunnlaget for en videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Kompetanseheving og implementering av faglige anbefalinger er to hovedelementer i meldingen. Dette kapitlet bygger blant annet på forslag i meldingen. 6.2 Dagens regler Bufetat har plikt til å bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet, jf. 2-3, annet ledd bokstav a. Bistandsplikten har nær sammenheng med Bufetats ansvar for å rekruttere og formidle fosterhjem, jf. barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav b. Bistandsplikten gir Bufetat et ansvar for å bistå kommunen med å finne frem til et egnet fosterhjem til det enkelte barn. Rekrutteringsansvaret innebærer at etaten må iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre at det finnes et tilstrekkelig antall fosterhjem. Hjemmene som Bufetat rekrutterer må dekke barns ulike behov. Det er ingenting i veien for at kommunen selv rekrutterer fosterhjem. Private aktører kan også rekruttere fosterhjem. Bufetat har ansvar for at fosterforeldre får nødvendig opplæring og generell veiledning, jf. barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav c. Dette innebærer opplæring og veiledning i det å være fosterforeldre. Opplæring gis i dag gjennom PRIDE-kurs. 49 I tillegg til 48 Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg fosterhjem til barns beste 49 PRIDE (Parenting Resources for Information, Development and Education) er et opplæringsprogram for fosterforeldre, som også fungerer som et kartleggings- og rekrutteringsvektøy. Potensielle fosterforeldre kan delta i PRIDE grunnopplæring før de kan bli fosterforeldre. Det tilbys også videreopplæringskurs, hvor etablerte fosterforeldre kan få økt kompetanse på områder som er spesielt viktig i forhold til deres fosterbarn

47 opplæring og veiledning av nye fosterforeldre, omfatter ansvaret også generell skolering og opprusting av mer erfarne fosterforeldre. Ved valg av fosterhjem til det enkelte barn skal barneverntjenesten i omsorgskommunen 50 legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste jf. fosterhjemsforskriften 4 første ledd. Barneverntjenesten skal alltid vurdere mulighetene for fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk, jf. forskriften 4 annet ledd. Dersom barnets foreldre ikke bor sammen, kan barnet i visse tilfeller også midlertidig fosterhjemsplasseres hos den av foreldrene barnet ikke bor fast hos (i påvente av en sak etter barneloven). 51 Barneverntjenesten må vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger for å ivareta det enkelte barn, blant annet sett i lys av barnets behov, formålet med plasseringen, plasseringens forventede varighet og behovet for samvær og annen kontakt med barnets biologiske familie. Barneverntjenesten skal ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn jf. fosterhjemsforskriften 4 første ledd. Barneverntjenesten i den kommune fosterhjemmet ligger, fosterhjemskommunen, har ansvaret for å godkjenne et fosterhjem for det enkelte barn, jf. fosterhjemsforskriften 5. Et fosterhjem kan bare godkjennes for et bestemt barn dersom barneverntjenesten har undersøkt fosterhjemmet og funnet at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene og at fosterhjemmet er til det aktuelle barnets beste, jf. forskriften 4. Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå skriftlig avtale om at barneverntjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet. Barneverntjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp og føre kontroll med barnets situasjon i fosterhjemmet, jf. fosterhjemsforskriften 7. For å kunne ivareta dette ansvaret må barneverntjenesten besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, og minimum fire ganger i året, jf. tredje ledd. Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, kan antallet besøk reduseres til minimum to ganger i året for barn som har bodd i fosterhjemmet i mer enn to år. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal gi fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning mens barnet bor i fosterhjemmet, jf. forskriften 7 annet ledd, og inngå avtale med fosterforeldrene om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser, se forskriften 6. I tillegg til den oppfølgingen av barnet, foreldrene og fosterforeldrene som barneverntjenesten i omsorgskommunens utfører, skal kommunen der fosterhjemmet ligger føre tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet, jf. barnevernloven 4-22 femte ledd, jf. fosterhjemsforskriften 8 og 9. Det skal føres tilsyn med hvert enkelt barn i 50 Omsorgskommune er den kommunen som fatter vedtaket om plassering eller har reist sak for fylkesnemnda, jf. barnevernloven 8-4 tredje ledd. 51 Rundskriv Q-0835 Fosterhjemsplassering hos biologiske foreldre

48 fosterhjem fra tidspunktet barnet flytter inn i hjemmet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå avtale om at omsorgskommunen skal ha ansvaret for at det blir ført tilsyn, jf. forskriften 8 tredje ledd. Det nærmere innholdet i tilsynsansvaret er regulert i forskriften 9. Kommunen har ansvar for å dekke utgiftene til fosterhjemsoppholdet. Staten har samtidig et medfinansieringsansvar når det er behov for å forsterke fosterhjemmene. Dersom utgiftene til fosterhjemsoppholdet overstiger en sats fastsatt av departementet ( kr per måned i 2016), dekker Bufetat det resterende, jf. barnevernloven 9-4 og 9-5 (refusjonsordningen). Forsterkning kan være aktuelt når barnet/ungdommen har særlige behov som stiller store krav til omsorgspersonene. Det kan for eksempel dreie seg om avlastningsordninger, særskilt veiledning til fosterforeldrene, økt utgiftsdekning eller økt godtgjøring for at en av fosterforeldrene skal kunne ta seg av barnet på fulltid. Eventuelle forsterkningstiltak skal være avtalt med Bufetat på forhånd dersom tiltakene vil påføre staten utgifter. Alternativt kan forsterkningstiltakene være vedtatt av fylkesnemnda. Ved utgangen av august 2014 refunderte Bufetat utgifter til forsterkningstiltak i ordinære fosterhjem. Staten dekker utgiftene ved plasseringer i statlige familiehjem og beredskapshjem, men kommunene betaler en egenandel fastsatt av departementet. Egenandelen utgjør kroner per måned i Om dagens fosterhjemstilbud Statlige familiehjem og beredskapshjem Før opprettelsen av det statlige barnevernet i 2004, hadde fylkeskommunen ansvar for flere oppgaver på barnevernområdet, herunder ansvaret for å rekruttere fosterhjem. Flere fylkeskommuner etablerte ordninger der de knyttet til seg fosterhjem med særskilt kompetanse. Hjemmene fungerte ofte som erstatning for institusjonsplasseringer og hadde ulike former for støtte- og forsterkningsordninger. Blant annet fikk en av foreldrene økonomisk godtgjøring for å ikke ha annet lønnet arbeid og fosterhjemmene fikk også økonomisk godtgjøring i periodene mellom plasseringer. Etter den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver i 2004, ble disse hjemmene videreført. For å sikre forutsigbare og gode rammevilkår, samt enhetlige kontrakter for fosterhjemmene, ble det utviklet en standardkontrakt 52 for henholdsvis familiehjem og beredskapshjem. Det ble også vedtatt en egen lov om pensjonsordning for oppdragstakere i familie- og beredskapshjem. Alle familie- og beredskapshjem som per 52 Avtalen ble utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Norsk Tjenestemannslag (NTL), Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

49 12. februar 2010 hadde kontrakt med Bufetat, fikk tilbud om å inngå standardkontrakt med staten. 53 Bufetat har for disse fosterhjemmene påtatt seg å utføre oppgaver som i utgangspunktet er kommunale oppgaver. I hovedsak dreier det seg om å gi hjemmene individuell opplæring og veiledning knyttet til det enkelte barn. Kartlegging viser at mange av barna som bor i disse hjemmene ikke har mer omfattende utfordringer enn barn som bor i ordinære forsterkede fosterhjem. 54 Dette kan blant annet skyldes knapphet på ordinære fosterhjem, og har medført at noen barn bor i fosterhjem som er forsterket mer enn hva barnets behov tilsier Om dagens bruk av fosterhjem Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn som i en kortere eller lengre periode ikke kan bo hjemme. Antall barn i fosterhjem har økt med 53 prosent de siste ti årene. Ved utgangen av 2014 bodde om lag barn og unge i fosterhjem. Av disse bodde nær 24 prosent i fosterhjem i slekt eller nettverk, 65 prosent i ordinære fosterhjem (med eller uten forsterkning), 5,5 prosent i statlige familiehjem og i overkant av 6 prosent i beredskapshjem (midlertidig bosted). 55 Ordinære fosterhjem uten noen form for forsterkning er den største gruppen (i overkant av 7000 hjem). Staten har i dag kontrakter med om lag 900 statlige familie- og beredskapshjem. Bufetat kjøper også fosterhjem fra private leverandører. I dag bor om lag 500 barn og unge i fosterhjem tilknyttet private aktører. Dette kan både være midlertidige plasseringer og mer langvarige plasseringer. Bufetat har etter flere år med enkeltkjøp, inngått rammeavtale med 13 ideelle leverandører av fosterhjemtjenester. I tillegg kjøpes fortsatt enkeltplasser fra kommersielle aktører. Fosterhjem tilknyttet private leverandører kjøpes i dag som «pakker», der leverandøren i tillegg til selve rekrutteringen, står for opplæring, støttetjenester og utbetaling av økonomisk godtgjørelse til fosterhjemmene. Ved kjøp av fosterhjemtjenester fra en privat leverandør inngås det en firepartsavtale som regulerer forholdet mellom Bufetat, den private leverandøren, kommunen og fosterhjemmet. Av de hjemmene som staten har et ansvar for (familiehjem, beredskapshjem og fosterhjem tilknyttet private), er 66 prosent statlige fosterhjem, mens 34 prosent er fosterhjem tilknyttet private aktører. Bruken av fosterhjem tilknyttet private aktører har økt kraftig de siste årene som et resultat av mangel på familiehjem, beredskapshjem og ordinære fosterhjem. 53 Standardkontrakten er løpende og omfatter blant annet rett til kompensasjon ved sykdom, tjenestepensjon, refusjon av utgifter til yrkesskadeforsikring, fri under og mellom plasseringer, opplæring og veiledning, beredskap i akuttsituasjoner og vern mot oppsigelse av kontrakten. 54 Bufdir (2014). Rapport om kartleggingen av fosterforeldres økonomiske rammevilkår. 55 SSB. I tallene inngår også barn som bor i fosterhjem drevet av private aktører

50 Fosterhjemmene tilknyttet private aktører er relativt dyre, med en døgnpris på om lag kroner. Til sammenlikning er døgnprisen for familiehjem på om lag kroner og beredskapshjem kroner. Utgiftene til ordinære forsterkede fosterhjem utgjør om lag kroner per døgn 56, mens ordinære fosterhjem uten forsterkning har en døgnpris fra om lag 500 kroner. Fosterhjem tilknyttet private aktører utgjør en stadig større del av det totale budsjettet på fosterhjemsområdet. 6.4 Bakgrunnen for forslaget De siste par årene er det kommet en rekke publikasjoner som synliggjør utfordringene på fosterhjemsområdet Rekruttering og riktig bruk av fosterhjem Den største utfordringen på fosterhjemsområdet er tilgangen på fosterhjem. Mange barn og unge venter for lenge på et egnet hjem. Per 31. desember 2015 var det 282 barn som hadde ventet mer enn seks uker på fosterhjem. Det er samtidig flere ledige fosterhjem enn det er barn som venter. Vektleggingen av fosterhjem som foretrukket tiltak har de siste årene ført til en dreining fra institusjon til fosterhjem. Denne utviklingen kan delvis spores tilbake til reformen i 2004, da staten overtok fylkeskommunens ansvar på barnevernområdet. Et av målene med reformen var å redusere behovet for institusjonsplasser. Effekten av dette ble forsterket da Stortinget etter behandlingen av Prop. 106 L ( ) vedtok en gradvis økning av den kommunale egenandelen for institusjonsplasser. 58 I tillegg har den generelle veksten i barneverntjenestenes aktivitet, ført til at behovet for fosterhjem er større enn noen gang. Spesielt krevende er det å rekruttere fosterhjem til særskilte grupper av barn og unge, slik som barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn 59, større søskenflokker, ungdom med sammensatte behov og barn med funksjonsnedsettelser. Flere barn som tidligere ville bodd i institusjon, bor nå i fosterhjem, noe som krever fosterhjem som er godt rustet til å utføre en krevende oppgave. 56 Hvorav kommunen dekker om lag kroner og staten 400 kroner. 57 Se blant annet: Backe-Hansen, E. m.fl. (2013). Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårig forskningsprogram, NOVA-rapport nr. 16/13; Backe-Hansen, E. m.fl. (2013). Utilsiktet flytting fra fosterhjem. En litteratursammenstilling, NOVA-notat nr. 2/13; Bufdir (2015). Kvalitet og bruk av fosterhjem. En evaluering av forskjellige typer fosterhjem; Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste; Statens helsetilsyn (2015). Oppsummering av tilsyn med kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem, "Bare en ekstra tallerken på bordet?" Rapport nr. 1/2015; Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune, Rapport nr. 2015/ Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for BLD. 59 Dette gjelder både urfolk (samer), nasjonale minoriteter (rom, romani, jøder, kvener og skogfinner) og familier med innvandrerbakgrunn

51 Det har fra flere hold blitt stilt spørsmål ved om vridningen fra bruk av institusjon til økt bruk av fosterhjem har gått for langt. En ytterligere vridning bort fra institusjon kan føre til en risiko for flere utilsiktede flyttinger Utgiftsvekst både i Bufetat og i kommunene Det har vært en økning i kostnadene til fosterhjem. Dette skyldes blant annet en økning i bruken av forsterkede hjem, men også til kjøp av fosterhjem fra private aktører, se over. Døgnprisen for fosterhjem tilknyttet private aktører ligger betydelig over sammenlignbare statlige fosterhjem. Utgiftene til kjøp av fosterhjemtjenester fra private aktører har økt fra 400 mill. kroner i 2012 til 650 mill. kroner i Bufetat har de siste par årene jobbet med å redusere antall enkeltkjøp og reforhandle tidligere avtaler med ideelle aktører for å oppnå lavere priser på disse tjenestene. Dette har ført til at den økonomiske veksten har avtatt fra 34 prosent i 2013 til 19 prosent i Denne nedgangen i veksten har fortsatt i Til sammenligning har utgiftene til statlige fosterhjem (familiehjem og beredskapshjem) i samme periode (2013 til 2014) vært noenlunde stabil, med en utgiftsøkning på i overkant av fem prosent. Samtidig har statens utgifter til forsterkede ordinære fosterhjem med refusjon fra staten økt med 15 prosent i perioden Mangelfull kartlegging og utredning Barneverntjenesten skal undersøke barnets behov og om det er nødvendig med tiltak fra barneverntjenesten. Grundig kartlegging eller utredning av barnets behov er nødvendig for å kunne velge et fosterhjem som egner seg til å ivareta det aktuelle barnet på best mulig måte. Det er også viktig for å kunne gi fosterforeldrene tilstrekkelig og riktig veiledning og oppfølging. Fosterbarns ressurser og behov blir ikke alltid tilstrekkelig kartlagt eller utredet før de flytter inn i fosterhjemmet, og det er stor variasjon i hvordan barneverntjenestene gjennomfører undersøkelser og kartlegginger. 61 Mangelfull kartlegging eller utredning av barnet øker faren for feilplasseringer og brudd i fosterhjemoppholdet Mangelfull oppfølging og veiledning av barn og fosterforeldre Landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem, påviste lovbrudd i 123 av 151 kommuner. 62 Helsetilsynet påpeker at kommunenes oppfølging av barn i fosterhjem er mangelfull. Fosterhjemsarbeidet preges blant annet av manglende barnevernfaglige vurderinger og dokumentasjon. Lovens krav om fire besøk i året blir ikke oppfylt og barnets 60 Meld. St. 17 ( ) 61 Backe-Hansen, Elisabeth m.fl. (2013) Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårig forskningsprogram. NOVA Rapport 16/2013, Statens Helsetilsyn (2012): Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern undersøkelse og evaluering, Rapport 2/2012 Vis, Sven A. m.fl. (2015) Statusrapport om barnevernets undersøkelsesarbeid høsten RKBU Nord rapport. 62 Helsetilsynet (2012) Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem "Bare en ekstra tallerken på bordet?" Rapport 1/

52 medvirkning er ikke nok ivaretatt. Helsetilsynet viser også til at fosterforeldrene ikke får tilstrekkelig oppfølging og veiledning. I tillegg finner Helsetilsynet at det svikter i kommunens arbeid med å planlegge, kontrollere og korrigere egen virksomhet (ledelse og kontroll) Samhandlingskonflikter mellom Bufetat og kommunene Flere rapporter har dokumentert samhandlingskonflikter mellom stat og kommune på fosterhjemsområdet. 63 Det vises til at Bufetat og kommunene til dels har ulike oppfatninger om hvor langt kommunens ansvar for å vurdere barnets slekt og nære nettverk som mulig fosterhjem strekker seg, før Bufetats ansvar trer inn. 64 Dette kan bidra til at barn må vente unødig lenge på fosterhjem. Samhandlingskonflikter og fosterhjemskøer kan også oppstå fordi Bufetat plikter å tilby kommunene fosterhjem når kommunene ber om det, samtidig som det er kommunene selv som skal velge og godkjenne fosterhjemmet. Kommunen kan avslå fosterhjem Bufetat tilbyr av flere grunner, som for eksempel fordi de mener at hjemmet er for langt unna, eller fordi fosterforeldrene ikke vurderes som egnet for barnet. Videre oppstår det regelmessig uenighet mellom Bufetat og kommunene om behovet for forsterkning i fosterhjem, og om refusjon av eventuelle utgifter til forsterkningstiltak Mål og premisser for endringer i ansvarsdelingen på fosterhjemsområdet Hovedmålet for endringer i ansvarsdelingen på fosterhjemsområdet er å øke tilgangen på riktige fosterhjem, slik at ventetiden for barna reduseres. Endringene som foreslås bør videre være egnet til å løse flere av dagens utfordringer. Departementet mener det bør skapes insentiver til forebygging og tidlig innsats i kommunene, slik at antallet barn med behov for fosterhjem reduseres over tid. For barn som trenger fosterhjem, må hjemmet være godt rustet til å ivareta barnet. For å få til dette er det behov for: Tilstrekkelig antall fosterhjem med god kvalitet. God og helhetlig oppfølging og veiledning av fosterhjem. Tilbud om spesialiserte hjem til særskilt grupper. 6.5 Departementets vurderinger og forslag Departementet mener ansvaret for fosterhjem i utgangspunktet er en oppgave som best løses i nær tilknytning til barnet og familien. I all hovedsak er det barneverntjenesten lokalt som kjenner barnet, familien og nærmiljøet best og som har best forutsetninger for å ivareta barnet og familiens helhetlige behov. Departementet mener at en større del av ansvaret på fosterhjemområdet bør overføres til kommunene, 63 Myrvold m.fl. (2011). Den vanskelige samhandlingen. Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet. NIBR-rapport 2011:25, Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/ Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/

53 herunder ansvar for rekruttering av fosterhjem og finansiering av fosterhjemstjenestene. Departementet legger samtidig til grunn at det fortsatt er behov for en statlig andrelinjetjeneste i barnevernet, jf. kapittel 5 om hovedlinjer. I kapittel nedenfor argumenteres det for at det i fremtiden vil være behov for et spesialistnivå på fosterhjemsområdet for å ivareta tilbudet til barn med særskilte behov, som et alternativ til institusjon. Det vises for øvrig til kapittel 8 om akuttilbudet. Antall barn som trenger fosterhjem er større enn dagens tilbud av fosterhjem. Å redusere antall barn som trenger fosterhjem krever nytenkning og høy kvalitet i det forebyggende arbeidet. Dette ansvaret ligger primært hos kommunene. Departementet ønsker å gi kommunene insentiver til å styrke det forebyggende arbeidet, med det mål at behovet for omsorgsovertakelser reduseres på sikt. Dette fordrer et langsiktig planleggingsarbeid i kommunene Kommunalt ansvar for rekruttering av fosterhjem Det er sammensatte årsaker til mangelen på fosterhjem, og utfordringen løses ikke nødvendigvis ved å endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune. I dagens samfunn er både kvinner og menn i arbeid. Færre familier kan oppleve at de har tid til å ivareta et ekstra barn. Det er likevel nødvendig å se på om ansvarsdelingen i barnevernet kan ha betydning for tilgangen på og rekrutteringen av fosterhjem. Mangel på fosterhjem har en rekke uheldige effekter for sårbare barn i utvikling. Først og fremst er det en betydelig belastning for de barna som venter på et fosterhjem, eller som opplever feilplasseringer eller brudd. Over tid vil det også føre til omfattende samfunnsøkonomiske kostnader, både for kommunene og for staten. 65 Overføring av rekrutteringsansvaret til kommunene vil innebære at staten ikke lenger har plikt til å bistå kommunene med å finne fosterhjem. Kommunene må selv sørge for å finne fosterhjem tilpasset barns ulike behov. Det er risiko for at noen kommuner vil få utfordringer med å finne riktig fosterhjem når barn trenger det. Dette kan føre til at barn får lengre opphold i beredskapshjem, eller plasseres i hjem som er dårlig egnet for dem. Kommunalt rekrutteringsansvar vil samtidig gi kommunene sterkere insentiver til å sørge for tett oppfølging av barn og fosterforeldre. Det vil være kommunens ansvar å finne nytt fosterhjem ved eventuelle brudd. God oppfølging vil også bidra til at fosterhjem vil være motiverte for å ta imot andre barn på et senere tidspunkt. Kommunalt rekrutteringsansvar, kombinert med et eventuelt større finansieringsansvar, gir dessuten gode insentiver til økt satsing på tidlig innsats og 65 Vista Analyse (2010). Samfunnsmessige konsekvenser av marginalisering blant ungdom, Rapport nr. 2010/

54 forebygging, for å redusere behovet for kostnadskrevende fosterhjemsplasseringer i fremtiden, jf. kapittel Forskning viser at barn som vokser opp hos slekt eller nettverk sjeldnere opplever brudd i fosterhjemmet og dermed har en mer stabil tilværelse. 66 Disse fosterbarnas psykiske helse er også bedre enn hos barn som bor i andre fosterhjem. Forskning viser samtidig at fosterforeldre i barnets slekt oftere er enslige, har dårligere økonomi og lavere utdanning sammenlignet med øvrige fosterforeldre. 67 Det har de senere årene vært en bevisst satsing på familieråd for å finne fosterhjem i barnets slekt og nettverk, og mange kommuner har fått opplæring i denne metoden. Dette er en metode som flere kommuner vil kunne ha nytte av ved overføring av rekrutteringsansvaret. Departementet mener at direktoratet må ha et overordnet ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle familieråd som metode dersom kommunene får ansvaret for å rekruttere fosterhjem. I stortingsmeldingen om fosterhjemsomsorgen foreslår regjeringen å gi kommunene en plikt til å vurdere bruk av familieråd, eller andre verktøy eller metoder for nettverkskartlegging, når barn trenger et fosterhjem. Kommunalt rekrutteringsansvar vil gi sterkere insentiver til å vurdere fosterhjem i barnets slekt og nære nettverk, eller i barnets nærmiljø for øvrig. En eventuell økning i slike plasseringer avhenger imidlertid også av en rekke andre forhold, blant annet kompleksiteten i barnas behov og hvor godt barneverntjenesten arbeider med familien og i lokalsamfunnet. Ikke alle barn vil kunne bo i fosterhjem i slekt eller nettverk. Det kan være forhold som tilsier at barnet nettopp ikke bør bo i egen familie, eller at det vil være positivt og avgjørende for barnet å skifte nærmiljø. Det er derfor usikkert hvor stort mulighetsrommet for rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk er. Departementet viser til at kommunen i dag alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Dette fremgår i dag i fosterhjemsforskriften 4 andre ledd. Departementet foreslår at denne plikten tas inn i barnevernloven. Formålet er å tydeliggjøre ansvaret og rette oppmerksomheten mot viktigheten av å vurdere familie og nære nettverk som potensielle fosterhjem. Norsk kommunestruktur innebærer at kommunene er ulike både når det gjelder størrelse, ressurser og kvalitet i barneverntjenesten. Det er derfor grunn til å tro at kommunene vil ha ulike forutsetninger og evne til å ivareta rekrutteringsarbeidet. Departementet ser at det kan oppstå konkurranse mellom kommuner, fordi mange barneverntjenester vil rekruttere utenfor egen kommune. Store kommuner med mye ressurser vil kunne rekruttere hjem i omkringliggende kommuner, og med dette påføre andre utfordringer med å finne hjem til barn i sin kommune. 66 Winokur, Marc m.fl. (2014). Kinship care for the safety, permanency, and well-being of children removed from the home for maltreatment: A systemic Review. Campbell Systematic Reviews 2014:2 67 Sundt. H. (2012): Slektsfosterhjem i Norden opplæring og oppfølging, Bufdir (2014): Fosterhjem i slekt og nettverk artikkelsamling

55 Etter departementets oppfatning vil et godt strukturert kommunesamarbeid bidra til at rekrutteringsarbeidet ivaretas på en god måte. Vista Analyse 68 mener at et utstrakt kommunesamarbeid er en forutsetning for at kommunene skal kunne overta rekrutteringsansvaret. Eventuelle samarbeidsavtaler kan bidra til at kommunene får tilgang på fosterhjem når de trenger det, uavhengig av hvilken kommune hjemmet ligger i. Målet bør være å unngå interessemotsetninger mellom kommuner. Departementet mener det kan være hensiktsmessig å etablere dialog med kommunesektoren for å vurdere hvordan et slikt samarbeid best kan organiseres. En rekke kommuner vil ventelig kjøpe rekrutteringstjenester fra private aktører. Kjøp av fosterhjem fra private kan ha både fordeler og ulemper. For enkelte kommuner kan dette være en god løsning. Samtidig vet vi at slike hjem er dyrere enn andre sammenlignbare hjem som i dag rekrutteres av staten. De private aktørenes tilbud av støtteordninger og frikjøp kan videre over tid gjøre det utfordrende for kommunene å rekruttere familier fordi de ikke klarer å tilby samme rammebetingelser som private aktører. For en nærmere drøftelse, se kapittel Kommunalt rekrutteringsansvar innebærer at det ikke vil være en nasjonal instans som sørger for at det er et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert fosterhjemstilbud. Departementet foreslår imidlertid at staten fortsatt kan utføre enkelte oppgaver på fosterhjemsområdet. Dette gjelder blant annet ansvaret for større rekrutteringskampanjer. De fleste kommuner vil kunne ha problemer med å rekruttere fosterhjem til enkelte særskilte målgrupper, som store søskenflokker og fosterhjem i etniske minoritetsfamilier 69 og til ungdom med sammensatte problemer. Departementet mener derfor Bufdir fortsatt bør ha ansvar for større nasjonale rekrutteringskampanjer med fokus på rekruttering av fosterhjem til slike grupper. Potensielle fosterforeldre vil kunne henvises til sin egen kommune for videre oppfølging. I dag er det en utfordring at fosterhjem står ledige, slik at den samlede tilgangen på fosterhjem nasjonalt ikke utnyttes. Det kan imidlertid være mange årsaker til at fosterhjem står ledige. Hjemmet kan for eksempel være geografisk langt unna det aktuelle barnet. Staten kan imøtekomme dette ved å gis ansvar for å opprette en nasjonal portal med oversikt over rekrutterte fosterhjem (fosterhjemsbank) som kommunene kan benytte. En nettbasert landsomfattende oversikt ville kunne legge til rette for en bedre utnyttelse av fosterhjemmene, men vil ikke alene løse utfordringen. For at en slik portal skal fungere, vil den være avhengig av at kommuner stiller hjem de selv har rekruttert til disposisjon for andre kommuner. I den grad portalen fungerer, vil den være av kollektiv nytte for alle kommuner. 68 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/51 69 Dette gjelder både urfolk (samer), nasjonale minoriteter (rom, romani, jøder, kvener og skogsfinner) og familier med innvandrerbakgrunn

56 Som vist er det både fordeler og ulemper ved å legge rekrutteringsansvaret til kommunene. Det kan være en risiko for at ikke alle kommuner klarer å rekruttere fosterhjem når barna trenger det. Departementet foreslår imidlertid etter en helhetsvurdering at ansvaret for rekruttering av fosterhjem overføres fra Bufetat til kommunene. Departementet har lagt særlig vekt på at kommunene vil få et helhetlig ansvar på fosterhjemsområdet, noe som blant annet vil gi økte insentiver til å finne fosterhjem i barnets nærmiljø og til å øke satsingen på forebygging og tidlig innsats. Forslaget må også ses i sammenheng med forslaget i kapittel om at Bufetat skal ha bistandsplikt for beredskapshjem, samt fortsatt tilby enkelte spesialiserte fosterhjem, jf. kapittel Staten bør også fortsatt gis enkelte støttefunksjoner som for eksempel å arrangere nasjonale rekrutteringskampanjer i samarbeid med kommunene, samt drifte en nettbasert landsomfattende oversikt over tilgjengelige fosterhjem. Vi viser for øvrig til kapittel om private aktører. Forslaget er i samsvar med forsøket med økt kommunalt ansvar for barnevernet (se kapittel 3). Kommunens ansvar foreslås regulert i barnevernloven 4-22 nytt fjerde og femte ledd. Ansvaret innebærer at kommunen gis ansvaret for å finne et fosterhjem som er egnet til å ivareta barnets behov. Ansvaret legges til barneverntjenesten i omsorgskommunen, det vil si kommunen som har ansvaret etter barnevernloven 8-4 tredje ledd. Departementet foreslår videre at plikten til å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem tas inn i barnevernloven 4-22 nytt fjerde ledd. Bufetats plikt til å bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet når barn skal plasseres i fosterhjem, og ansvaret for rekruttering og formidling av fosterhjem, oppheves, jf. dagens barnevernlov 2-3 annet ledd, bokstav a og b. Det vises til lovforslag med merknader i kapittel 15 og Kommunalt ansvar for godkjenning av fosterhjem Ansvaret for å velge og godkjenne fosterhjem til et barn er i dag delt mellom barnets omsorgskommune og fosterhjemskommunen. Barnets omsorgskommune skal velge fosterhjem til det enkelte barn. I tillegg skal fosterhjemmet godkjennes av barneverntjenesten i den kommunen fosterhjemmet ligger. Dagens godkjenningsordning skal sikre at alle relevante opplysninger om fosterforeldrene fremkommer før barnet flytter inn. Vilkårene for å godkjenne fosterhjemmet er at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene som fremgår av fosterhjemsforskriften og at plassering i fosterhjemmet er til det enkelte barns beste. 70 Vurderingskriteriene er skjønnspregede. Mange barn bor i fosterhjem utenfor sin omsorgskommune. I slike tilfeller kan det oppstå uenighet mellom kommunene om fosterhjemmet oppfyller de generelle kravene og om fosterhjemmets egnethet. Barneverntjenestene i kommunene 70 Fosterhjemsforskriften 3 stiller generelle krav til fosterforeldres egnethet, herunder vandelskrav. Fosterhjemskommunen skal innhente opplysninger om fosterfamiliens helsetilstand og har ansvaret for at fosterforeldrene legger frem politiattest, og for å vurdere om andre som bor i fosterhjemmet skal legge frem politiattest

57 kan inngå skriftlig avtale om at barneverntjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet. I stortingsmeldingen om fosterhjem 71 kapittel 10 fremgår at regjeringen vil samle ansvaret for valg og godkjenning av fosterhjem hos omsorgskommunen. Det vises til at valg av fosterhjem til det enkelte barn og godkjenning av fosterhjemmet er to prosesser som på mange måter er overlappende. Dersom omsorgskommunen får ansvaret for godkjenningen, vil det innebære at omsorgskommunen får et helhetlig ansvar for å finne riktig fosterhjem til det enkelte barn. Det er denne kommunen som kjenner barnet og dets behov best, og som er nærmest til å vurdere om det er til barnets beste å flytte inn i det aktuelle fosterhjemmet. Å samle ansvaret i en kommune kan bidra til raskere prosesser, slik at barnet ikke må vente unødig lenge før det kan flytte inn i et fosterhjem. Det vil også tydeliggjøre omsorgskommunens helhetlige ansvar for sine fosterbarn, og forenkle regelverket. I meldingen fremholdes videre at i de tilfeller fosterhjemmet ligger i en annen kommune enn omsorgskommunen, vil det være en nødvendig forutsetning at omsorgskommunen tar kontakt med barneverntjenesten i fosterhjemskommunen, for å undersøke om de har informasjon som tilsier at hjemmet ikke bør godkjennes. Det uttales videre at det kan være hensiktsmessig å opprettholde muligheten for å fravike hovedregelen, slik at kommunene skal kunne inngå skriftlig avtale om at fosterhjemskommunen skal foreta den endelige godkjenningen. En slik løsning kan for eksempel være praktisk når barn flytter i fosterhjem i en kommune som ligger langt unna omsorgskommunen. Departementet foreslår i samsvar med forslaget i fosterhjemsmeldingen å endre dagens ansvarsdeling slik at omsorgskommunen får ansvar for både valg og godkjenning av fosterhjem. Omsorgskommunens ansvar foreslås regulert i barnevernloven 4-22 nytt fjerde ledd. Det vises til lovforslag med merknader i kapittel 15 og 16. Adgangen til å inngå skriftlig avtale som fraviker hovedregelen, fremgår i dag i fosterhjemsforskriften 5 annet ledd. Dette forslaget vil departementet komme tilbake til i forbindelse med forslag til endringer i fosterhjemsforskriften. Forslaget innebærer ingen endringer i reglene om at det er fosterhjemskommunen som skal føre tilsyn med barn i fosterhjem Kommunalt ansvar for opplæring og veiledning av fosterhjemmene Ansvaret for opplæring og veiledning av fosterhjem er i dag delt mellom Bufetat og kommunene. Bufetat har ansvar for nødvendig opplæring og generell veiledning, mens kommunen skal gi fosterforeldre nødvendig råd og veiledning (oppfølging) i forbindelse med den enkelte plassering. 71 Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste

58 Med bakgrunn i at ansvaret for individuell oppfølging av fosterforeldre i dag ligger hos kommunen, og forslaget om å overføre rekrutteringsansvaret til kommunen, mener departementet det er hensiktsmessig at også ansvaret for nødvendig opplæring og generell veiledning overføres til kommunene. Dette underbygges av Vista Analyse som i sin rapport argumenterer for å samle ansvaret for fosterhjemmene i større grad enn i dag, og for at ansvaret for den generelle veiledningen bør kunne overføres til kommunene. 72 Et helhetlig kommunalt ansvar vil styrke kommunenes insentiver til å heve kompetansen på fosterhjemsområdet. Ansvar for både rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem kan bidra til at kommunene i større grad vektlegger god oppfølging og veiledning av fosterforeldre. Bedre kvalitet på oppfølgingen av fosterhjemmet vil igjen kunne redusere risiko for brudd og utilsiktede flyttinger. Stortingsmeldingen om fosterhjem 73 inneholder tiltak som skal bidra til god opplæring, veiledning og oppfølging, slik at barnet får et trygt og godt hjem, og at fosterforeldre skal kunne utføre omsorgsoppdraget på en best mulig måte. Bufetat tilbyr i dag opplæring i større grupper av fosterforeldre fra ulike kommuner, og har ansatte som er sertifiserte PRIDE-kursholdere. Kommunene vil ikke ha de samme forutsetningene for å arrangere slike rekrutterings- og veiledningskurs. For små kommuner vil det være lite hensiktsmessig å opparbeide seg spesialisert kompetanse til å gjennomføre slike kurs. Mange kommuner vil heller ikke ha nok fosterhjem til å kunne gjennomføre kurs regelmessig. Dette kan øke sannsynligheten for at fosterforeldre i enkelte kommuner må vente lenge og/eller reise langt for å delta. 74 Omleggingen innebærer at hver enkelt kommune, eventuelt gjennom kommunale samarbeid, vil måtte opparbeide seg den kunnskapen som i dag er samlet sentralt i Bufetat. Når mange kommuner skal bygge opp samme kompetanse og gjøre det én aktør (Bufetat) gjør i dag, vil dette innebære at den samlede ressursbruken til opplæring og veiledning i barneverntjenestene vil øke. Dette er som følge av at stordriftsfordeler forsvinner. Det er videre grunn til å tro at noen kommuner i større grad enn andre vil benytte private aktører til utføring av opplæring og veiledning, og at den samlede etterspørselen etter slike (private) tjenester vil øke. Omleggingen kan gi risiko for større variasjon i det opplærings- og veiledningstilbudet som gis til fosterforeldre. Departementet mener at en forutsetning for god oppgaveløsning er at kommunene prioriterer å opparbeide seg nødvendig kompetanse. Videre mener departementet at en vellykket overføring av ansvar forutsetter at kommuner samarbeider om et opplæringstilbud til fosterforeldre. 72 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/51 73 Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste. 74 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/

59 Det er et mål at alle fosterforeldre deltar i grunnopplæring før et fosterbarn flytter inn i hjemmet. I stortingsmeldingen om fosterhjem 75 foreslås det å innføre et krav om at alle fosterforeldre skal ha deltatt på grunnopplæring før et fosterbarn flytter inn i hjemmet, med noen unntak, for eksempel når barnet flyttes akutt til fosterhjem i slekt eller nettverk. I sistnevnte tilfelle foreslås det at det skal være en plikt til å delta på opplæring så snart som mulig etter at barnet har flyttet inn. Videre foreslås det at Bufdir utvikler faglige anbefalinger om det nærmere innholdet i opplæringstilbudet. Disse forslagene vil til sammen kunne redusere den nevnte risikoen for uønsket variasjon i tilbudet til fosterforeldre, uavhengig av hvor de bor og hvem som rekrutterer dem. Forslaget om å gi kommunen ansvar for opplæring og veiledning av fosterforeldrene, må derfor ses i sammenheng med tiltakene i meldingen. Departementet foreslår videre at kommunens ansvar for oppfølging av fosterforeldre og barn i fosterhjem tydeliggjøres i barnevernloven. Forslaget inngår i stortingsmeldingen om fosterhjem 76 og innebærer en lovfesting av ansvaret som i dag følger av fosterhjemsforskriften 7 første og annet ledd. En lovfesting vil kunne øke fokuset på og synliggjøre viktigheten av god oppfølging. Når det gjelder kommunens ansvar for å følge opp fosterbarnet, gjelder dette som i dag alle barn i fosterhjem, også barn i statlige fosterhjem. 77 En lovfesting vil tydeliggjøre kommunens ansvar. Kommunens oppfølgingsansvar utfyller barnevernloven 4-16 om barneverntjenestens ansvar for å følge opp barn etter omsorgsovertakelse. Når det gjelder oppfølgingen av fosterhjem, har kommunen dette ansvaret med unntak for hjem staten har ansvar for. Statens ansvar omtales nærmere i kapittel og kapittel 8. Forslaget må ses i sammenheng med meldingens tiltak, der det fremgår at departementet vil utdype det nærmere innholdet i kommunens oppfølgingsansvar i forskrift og i faglige anbefalinger. Departementet foreslår at kommunens ansvar for opplæring, veiledning og oppfølging av barn og fosterforeldre tas inn i barnevernloven 4-22 nytt femte ledd. Forslaget gir kommunen det helhetlige ansvaret for rekruttering, opplæring, veiledning og oppfølging av fosterhjemmet, samt for oppfølging av alle barn i fosterhjem. Forslaget innebærer at Bufetats ansvar for nødvendig opplæring og generell veiledning oppheves, jf. barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav c. Se lovforslag med merknader i kapittel 15 og Statlig ansvar for spesialiserte fosterhjem Departementet mener at andrelinjetjenesten bør ha ansvar for fosterhjem til barn med særskilte behov. Dette vil være hjem som krever et omfattende støtteapparat store deler av døgnet for å kunne ivareta barnets behov. Alternativet for disse barna vil ikke være vanlige fosterhjem, men institusjon. Det vil være uhensiktsmessig og urimelig 75 Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste. 76 Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste. 77 Det vises til kap og kap

60 kostnadskrevende for enkeltkommuner å bygge opp et apparat for slike spesialiserte fosterhjem. Selv om enkeltkommuner kan ønske å bygge opp dette selv, vil det ut fra både kommunestruktur og kostnadsomfanget ved tjenesten være uhensiktsmessig å basere en slik tjeneste utelukkende på kommunale tilbud. Departementet foreslår derfor at andrelinjen gis anledning til å tilby spesialiserte fosterhjem for barn som kan nyttiggjøre seg fosterhjem som alternativ til institusjon. Det vises for øvrig til kapittel 5 om hovedlinjer. Tilbudet vil gjelde barn med særskilte behov. Det er utfordrende å beskrive en helt klar målgruppe for spesialiserte fosterhjem. Fosterhjem som alternativ til atferdsplassering i institusjon, som bl.a. dagens fosterhjem etter 4-27, bør uansett omfattes. Det må videre vurderes hvorvidt plasseringer i slike spesialiserte hjem skal kunne være varige eller kun være av midlertidig karakter. Dette vil avhenge av en nærmere målgruppevurdering og behovsanalyse. Departementet mener at med nye kriterier vil behovet for slike hjem være mindre enn dagens om lag 500 familiehjem med statlige kontrakter. Dersom kommunene ønsker et spesialisert fosterhjem, må kommunen anmode staten om et slikt hjem. Staten vil imidlertid ikke ha bistandsplikt i den forstand at kommunen kan kreve plassering i et spesialisert fosterhjem. Kommunen avgjør om de ønsker å ta imot et slikt hjem eller ikke. Dersom kommunen ønsker en institusjonsplass, har Bufetat plikt til å finne dette. Når det gjelder fosterhjem til bruk ved akuttplasseringer, vises til kapittel 8 om akuttilbudet, der departementet foreslår at Bufetat skal ha bistandsplikt ved akuttplasseringer. Departementet foreslår at ansvaret for spesialiserte fosterhjem reguleres i barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav c. Staten vil ha ansvaret for opplæring, veiledning og oppfølging av fosterhjem som tilbys som alternativ til institusjon, se forlag til endring i barnevernloven Kommunene har ansvaret for å følge opp barnet i fosterhjemmet. Det vises til lovforslag med merknader i kapittel 15 og Finansieringsansvar Kommunalt finansieringsansvar for fosterhjem I dag er ordningen slik at Bufetats fosterhjemtjenester behandler refusjonssøknader fra kommunene der kommunenes forsterkningskostnader overstiger egenandelen som staten har fastsatt. Arbeidet består i å avtale refusjonen med kommunene, behandle kommunenes refusjonssøknader, sikre at utgiftene som er påført er omfattet av refusjonsordningen og utbetale kravet. Begrunnelsen for dagens statlige medfinansieringsansvar er at fosterhjemmet skal få de forsterkningstiltak som barnets behov tilsier, også i de tilfeller dette er kostnadskrevende. Det statlige betalingsansvaret skal forhindre at en svak kommuneøkonomi står i veien for nødvendige tiltak. Det er samtidig liten uenighet om at refusjonsordningen, slik den praktiseres i dag, er tidkrevende og en kilde til konflikt

61 mellom stat og kommune. Mye skyldes at det er krevende å objektivt vurdere fosterforeldres behov for veiledning og frikjøp. Det kan være utfordrende å vurdere om en søknad om frikjøp er begrunnet i barnas behov og/eller et ønske om å imøtekomme fosterforeldrenes ønsker. Refusjonsordningen gir kommunene svake insentiver til å begrense utgiftene til den enkelte plassering, i og med at staten refunderer utgifter over et visst nivå. Fravær av en kostnads- og nyttevurdering i kommunen fører til mindre effektiv bruk av barnevernets ressurser. Overforbruk av forsterkningstiltak for enkelte barn gjør at det blir mindre midler tilgjengelig til andre barn som trenger hjelp. En avvikling av refusjonsordningen vil gi bedre nytte- kostnadsvurderinger i kommunene ved behov for forsterkningstiltak. Det vil dessuten fjerne konfliktnivået mellom kommunene og Bufetat i slike spørsmål. Samtidig vil en omlegging føre til økte kostnader i kommunene, fordi kommunene må dekke alle utgiftene til forsterkning. Det kan også føre til større forskjeller mellom kommunene, når det gjelder hva slags forsterkingstiltak som benyttes. Feil tiltak, for eksempel i form av mangelfull forsterkning, kan ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Den totale samfunnsøkonomiske kostnaden ved feil (eller for svakt) barneverntiltak er langt større for samfunnet samlet sett, enn hva det vil være for kommunene isolert. Konsekvensene rammer først og fremst barnet. Men feil barneverntiltak kan også utløse betydelige kostnader over tid som må dekkes av staten. Fullt kommunalt finansieringsansvar gir derfor en risiko for en samfunnsøkonomisk for lav investering i gode tiltak for det enkelte barn. Dette er imidlertid hensyn som må balanseres. Et delt finansieringsansvar, som i dag, kan som omtalt over føre til unødvendig faglig uenighet mellom forvaltningsnivåene, men også til for høy etterspørsel etter omfattende tiltak og forsterkninger. Økningen i omfanget av forsterkede hjem kan være et tegn på dette. Økningen i utgiftene til fosterhjem er vanskelig bærekraftig over tid. På den annen side vil kommunene med dette forslaget i større grad selv kunne vurdere barnets og fosterforeldrenes behov for godtgjøring, og se det i sammenheng med den veiledning og oppfølging fosterhjemmet har behov for. En avvikling av refusjonsordningen er i tråd med regjeringens melding til Stortinget om fosterhjemsomsorgen 78, der en av anbefalingene er at refusjonsordningen avvikles, og at midlene overføres til kommunen. Vista Analyse anbefaler å avvikle refusjonsordningen når kommunene overtar det helhetlige ansvaret for fosterhjemmene, men forutsetter at det samtidig gjøres noe med systemet for fosterhjemmenes rammevilkår, eksempelvis ved standardiserte satser for godtgjøring, ny beregning av arbeidsgodtgjøring og begrensninger i hvor lenge frikjøpet skal vare. 79 Spørsmålet om standardiserte satser for godtgjøring er omtalt i 78 Meld. St. 17 ( ) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste. 79 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/

62 Stortingsmeldingen om fosterhjem. Forslaget er at kommunene i samarbeid med KS utarbeider veiledende satser for godtgjøring, utgiftsdekning og eventuelt rammeverk for frikjøp av fosterforeldre fra ordinært arbeid. Videre er det forslag om at fagdirektoratet utarbeider faglige retningslinjer for vurdering av forsterkningstiltak ut fra barnets behov og omsorgsoppgavens omfang, blant annet når frikjøp kan være aktuelt. Departementet foreslår etter dette at dagens statlige ansvar for å dekke en andel av kommunens utgifter til fosterhjem oppheves. Dette innebærer endringer i barnevernloven 9-4 og 9-5. Forslaget innebærer at kommunen har det fulle ansvaret for finansiering av disse fosterhjemmene, jf. barnevernloven 9-1, jf Delt finansieringsansvar for spesialiserte fosterhjem I kapittel foreslår departementet at andrelinjetjenesten beholder ansvaret for enkelte spesialiserte hjem. Spesialiserte hjem er å forstå som et substitutt til institusjonsplasseringer, og forslaget som ligger til grunn innebærer at Bufetat kan styre og avgrense bruken av disse hjemmene til nærmere definerte målgrupper. Departementet foreslår derfor at finansieringen av spesialiserte fosterhjem innrettes som finanseringen av institusjoner, det vil si et delt finansieringsansvar mellom andrelinjetjenesten og kommunene. Kommunene betaler egenandeler som differensieres med hensyn til plasseringens kostnader. Departementet peker også på hensynet til at finansieringsordningene i barnevernet bør være oversiktlige. Departementet foreslår at statens finansieringsansvar og hjemmelen for å kreve egenandel fra kommunen når andrelinjen tilbyr fosterhjem som alternativ til institusjon, tas inn i barnevernloven 9-4 og 9-5. Det vises til lovforslaget med merknader i kapittel 15 og 16. Nivået på kommunenes egenandel og hvor lenge staten skal ha et betalingsansvar, må vurderes nærmere, blant annet opp mot nivået på kommunenes egenandel ved institusjonsplasseringer og kommunens kostnader til egne fosterhjem. Satsene vil bli fastsatt av departementet på bakgrunn av de årlige budsjettbehandlingene Bruk av private aktører på fosterhjemsområdet Bakgrunn De siste årene har det vært en sterk vekst i bruken av private aktører i barnevernet. I dag utgjør de private, både kommersielle og ideelle, en viktig del av tjenestetilbudet i barnevernet. Aktørene opererer innenfor både institusjons-, fosterhjems- og hjelpetiltaksområdet. Fosterhjem rekrutteres i dag både av staten, kommuner og av private aktører. Det har de siste årene vært en betydelig økning i kostnadene til fosterhjem tilknyttet private aktører. Fra 2012 til 2014 har statens utgifter til fosterhjem fra private leverandører økt fra 394 mill. til 649 mill. kroner. De gjennomsnittlige

63 dagsprisene er høyere for fosterhjem tilknyttet private aktører sammenlignet med statlige fosterhjem og forsterkede kommunale fosterhjem. 80 Se også kapittel Finansieringsordningen er i dag slik at kostnader til fosterhjem over den kommunale egenandelen (p.t kroner per måned.) dekkes av staten. Det gir begrensede insentiver for kommunene til å holde kostnadene nede. Dette kan ha bidratt til en utvikling som har gått i retning av økt bruk av forsterkede, dyre, fosterhjem levert av private. Bufetat har kjøpt fosterhjem av private fosterhjemsaktører, som i dag rekrutterer familier ved å gi rammebetingelser langt over det kommunene tilbyr. Vista Analyse hevder at de private leverandørene i for stor grad, har fått lov til å sette vilkårene for konkurransen om å knytte til seg fosterforeldre 81. De omtaler fosterhjemsmarkedet som lite regulert og av stor kompleksitet. Bufetat har hatt utfordringer med å håndtere situasjonen, selv om etaten hittil har vært enekjøper av disse tjenestene. Utviklingen er uheldig for kostnadsutviklingen i barnevernet, men kan også føre til at enkelte barn får et mer omfattende tilbud enn det har behov for Departementets vurdering Det er departementets oppfatning at barnevernet er tjent med at det finnes flere aktører, både offentlige og private, som tilbyr tjenester og tiltak. Brukt på riktig måte vil dette kunne gi gevinster i form av bedre kvalitet og lavere kostnader. I dette høringsnotatet foreslås det å gi kommunene økt finansieringsansvar for fosterhjemstiltak, blant annet gjennom avvikling av refusjonsordningen for forsterkning av kommunale fosterhjem. Dermed får kommunene et større økonomisk ansvar for forsterkningstiltakene de iverksetter, og de får sterkere økonomiske insentiver til å velge kostnadseffektive tiltak. Det er rimelig å forvente at de private aktørene vil justere sitt tilbud når markedsbetingelsene endres. Hvordan kostnadene vil utvikle seg, vil likevel avhenge av hvor presset kommunene vil være med å finne fosterhjem, hvor gode de vil være til å skaffe egne kommunale fosterhjem og hvilken forhandlingsposisjon de har. Når ansvaret for rekruttering og finansiering av fosterhjem overføres til kommunene, vil kommunenes egen rekruttering foregå i konkurranse med de private. Det vil fremdeles være en relativt sett høy etterspørsel etter fosterhjem, og tilbudet av fosterhjem vil fortsatt være begrenset. Noen kommuner kan komme i en presset situasjon når de skal finne fosterhjem. De private aktørene vil også i fremtiden ha betydelig forhandlingsmakt overfor kommunene, for eksempel ved reforhandling av betingelser når behovene for barn som er plassert i fosterhjem endres. Dette er prisdrivende mekanismer. Departementet mener det er viktig at kommunene settes i 80 I følge Deloitte (2014). Evaluering av fosterhjem med forsterkningstiltak- bruk, kvalitet og kostnad, var de gjennomsnittlige dagsprisene i 2013 på cirka kroner for forsterkede kommunale fosterhjem, cirka kroner for statlige familiehjem og cirka kroner for fosterhjem tilknyttet private leverandører. Til sammenligning har ordinære kommunale fosterhjem dagspriser fra 500 kroner. 81 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/

64 stand til å være en sterk forhandlingspart, som i praksis har mulighet til å styre egne kostnader på fosterhjemsområdet. Det skal være samsvar mellom barns behov, og det tilbudet de får. Utviklingen de siste årene gir god grunn til å tro at rammevilkårene for private aktører er uheldig innrettet. Det må unngås at de utfordringene Bufetat har hatt på fosterhjemsområdet blir overført til kommunene. Departementet ønsker derfor å utrede ulike former for innretning av private aktørers rammevilkår, særlig på fosterhjemsområdet, med sikte på at tydeligere rammer skal være på plass før ny ansvarsdeling mellom stat og kommune trer i kraft. Målet er å unngå at kommunenes utgifter blir uforholdsmessig høye, samt sikre at det er kommunene, og ikke de private aktørene, som i realiteten setter standarden for hvor omfattende enkelttiltak skal være. Barn skal gis et best mulig tilbud innenfor de gitte ressursene. Som et bidrag til dette skal det fortsatt legges til rette for private aktører på fosterhjemsområdet og et mangfold av tilbydere. Det bør ses hen til rammebetingelser som allerede foreligger innenfor andre offentlig finansierte velferdstjenester der private aktører opererer, men innretningen må tilpasses barnevernet Kompetanse En forsvarlig oppgaveoverføring forutsetter en plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling i det kommunale barnevernet, se kapittel 12. En slik plan vil kunne bidra til å redusere risikoen for svikt i kommunene og til å utjevne uønsket variasjon mellom kommunene. Planen bør ha et særskilt fokus på fosterhjemsområdet, i og med at kommunene her vil få et langt større ansvar enn det de har i dag. For å sikre at vi i fremtiden har tilstrekkelig antall fosterhjem med god kvalitet, bør planen hvile på en forutsetning om at faglig oppfølging og veiledning, og ikke økonomiske ytelser, skal være den fremste motivasjonsfaktoren for fosterforeldre. Dette er nødvendig for å møte utfordringen med å rekruttere og beholde fosterforeldre som kan ivareta omsorgen for barn med ulike utfordringer. Fosterforeldrene må være motiverte og mottakelige for veiledning, og fosterforeldrene må få oppfølging under hele fosterhjemsoppdraget. Kompetansemiljøet på fosterhjem i fagdirektoratet må videreutvikles. Et spisskompetansemiljø er nødvendig når kommunene skal overta en stor del av oppgavene på fosterhjemsområdet. For å kunne ha en klarere og mer kraftfull rolle som faglig premissleverandør på fosterhjemsområdet, må fagdirektoratet styrkes. En sentral oppgave vil være å definere overordnede, faglige rammer på fosterhjemsområdet. Dette må bygge på oppdatert kunnskap i Norge og internasjonalt om hva som er godt fosterhjemsarbeid

65 6.6 Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvenser for staten Bufetat brukte i 2015 om lag 200 mill. kroner på rekruttering, opplæring og generell veiledning av kommunale fosterhjem, i tillegg til om lag 50 mill. kroner til formidling og andre oppgaver knyttet til fosterhjemstjenesten, herunder behandling av refusjonssøknader fra kommunene. Bufetats totale utgifter til statlige beredskapshjem og familiehjem, samt fosterhjem tilknyttet private aktører, var om lag mill. kroner. Bufetat vil få reduserte utgifter på fosterhjemsområdet som følge av ansvarsoverføring til kommunene. Bufetat vil fortsatt ha utgifter til blant annet beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem, nasjonale rekrutteringskampanjer og til å opprettholde et spisskompetansemiljø. 82 Ved et redusert behov for statlige familiehjem, vil disse utgiftene reduseres tilsvarende. En overføring av rekrutteringsansvaret og ansvaret for nødvendig opplæring og generell veiledning fra staten til kommunene vil også medføre omstilling i Bufetat. Det vil ta noe tid å fase ut de faste kostnadene i Bufetat, jf. omtalen av omstillingskostnader i kapitlet om institusjoner. Forslagene innebærer omstilling av Bufetats regionale fosterhjemstjenester. Oppgaveoverføringen vil kunne få arbeidsrettslige konsekvenser på fosterhjemsområdet, blant annet gjennom spørsmål om hvorvidt oppgaveoverføringen vil innebære virksomhetsoverdragelse Konsekvenser for kommunene Forslagene til endret oppgave- og finansieringsansvar på fosterhjemsområdet vil gi kommunene økte utgifter tilknyttet rekruttering av fosterhjem, nødvendig opplæring og generell veiledning av fosterhjem, økt finansieringsansvar for forsterkede kommunale fosterhjem, statlige spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem. Kommunene skal kompenseres over kommunerammen for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver på fosterhjemsområdet. Som lagt til grunn i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, skal overføring av oppgaver til kommunene følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Departementet vil ha dialog med kommunesektoren om en hensiktsmessig overføring av oppgaver, og endelig forslag til kompensasjon vil vurderes nærmere og fremmes i den ordinære budsjettprosessen. Det vil bli tatt høyde for at kommunene allerede er finansiert for å betale en egenandel for fosterhjem tilbudt av Bufetat. Vi viser til kapittel 14 for ytterligere omtale av hvordan kommunene vil kompenseres. Det som ikke overføres til kommunene, skal finansiere gjenværende statlige oppgaver. Kommunene vil få overført midlene som ligger i dagens refusjonsordning, om lag 385 mill. kroner. En positiv effekt av at refusjonsordningen avvikles, er at kommunene vil ha insentiver til kostnadsbegrensning som de ikke har i dag. I tillegg vil det gi 82 Lokalisert i Bufdir

66 effektivitetsgevinster, siden refusjonsordningen oppleves som tidkrevende og byråkratisk av både Bufetat og kommunene. Bufetat har i dag stordriftsfordeler i arbeidet med rekruttering, opplæring og generell veiledning. Omleggingen innebærer at hver enkelt kommune, eventuelt gjennom et interkommunalt samarbeid 83, vil måtte opparbeide seg den nødvendige kunnskapen og kapasiteten for å løse oppgaveansvaret. Når mange kommuner skal bygge opp samme kompetanse og gjøre det én aktør gjør i dag, vil dette innebære at den samlede ressursbruken til rekruttering, opplæring og veiledning i barneverntjenestene vil øke. Dette som følge av at stordriftsfordeler forsvinner. Kommuner som ikke klarer å rekruttere et tilstrekkelig antall ordinære fosterhjem, enten gjennom egen rekrutteringsinnsats eller gjennom samarbeid med andre kommuner, må kjøpe fosterhjem av private aktører. Departementet viser i denne forbindelse til behovet for å tydeliggjøre de private aktørenes rammevilkår, slik at kommunene settes i stand til å være en sterk forhandlingspart som i praksis har anledning til å styre egne kostnader på fosterhjemsområdet. Departementet antar at forslaget om å overføre ansvaret for godkjenning av fosterhjem til det enkelte barn fra fosterhjemskommunen til omsorgskommunen ikke vil medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser, men kun omfordeling av utgifter mellom kommunene Konsekvenser for private aktører Ny ansvarsdeling vil få økonomiske konsekvenser for private leverandører. Hvorvidt de vil oppleve høyere eller lavere etterspørsel enn i dag, vil avhenge av hvordan kommunene velger og evner å løse sitt rekrutteringsansvar. Konsekvensene for de private aktørene vil også avhenge av eventuelle endringer i rammevilkår for aktørene. Departementet vil ta konkrete forslag videre etter høringsrunden, med det siktemål å ha det klart innen strukturreformen i barnevernet settes i verk. Målet er en mer effektiv ressursbruk, samfunnsøkonomisk sett, og et samlet bedre tjenestetilbud til barna. Det skal være samsvar mellom barns behov, og det tilbudet de får Konsekvenser for barn, unge og familiene deres Forslagene på fosterhjemsområdet vil gi kommunene økte insentiver til tidlig innsats og forebygging, for å unngå kostbare omsorgsplasseringer senere og redusere behovet for fosterhjem. Lykkes man med dette vil det gi bedre livskvalitet for barn og familier, og lavere kostnader for samfunnet som helhet. 83 Vista Analyses undersøkelser (rapport nr. 2015/51) viser at samarbeid om rekrutteringen av fosterhjem er viktig for nær samtlige av barnevernlederne i tjenester med opp mot 30 ansatte, mens andelen er klart lavere for de aller største tjenestene (mer enn 30 ansatte). En kommune med innbyggere har ansatte i sine barneverntjenester

67 Kommunalt rekrutteringsansvar vil også kunne medføre flere plasseringer i familier og nettverk, og i barnets nærmiljø. Riktige plasseringer i slike hjem kan gi barna et mer stabilt opphold i fosterhjemmet enn i øvrige hjem. Videre vil kommunalt rekrutteringsansvar også gi kommunene insentiver til å følge opp fosterhjemmene på en bedre måte, siden kommunene selv må skaffe nye hjem ved brudd i plasseringene eller dersom fosterhjem ikke ønsker andre plasseringer senere. På den annen side vil økt kommunalt ansvar på fosterhjemsområdet kunne skape større forskjeller i tilbudet mellom kommuner sammenliknet med i dag. Noen kommuner vil for eksempel kunne være mer effektive i rekrutteringen av fosterhjem enn Bufetat er i dag, noe som kan gi kortere ventetid og riktigere plasseringer for barna i disse kommunene. Andre kommuner vil kunne oppleve utfordringer med å rekruttere fosterhjem. Dersom barn med behov for fosterhjem ikke får et egnet hjem til rett tid, vil konsekvensene for barn, familier og samfunnet som helhet bli negative på kort og lang sikt. Det er viktig å unngå at organisatoriske endringer fører til uheldige konsekvenser for barn som mottar barneverntiltak på ikrafttredelsestidspunktet. Dette gjelder særlig barn som er plassert i statlige og private fosterhjem. Departementet vil vurdere en overgangsordning for disse tilfellene som sikrer at ingen barn må flytte som følge av reformen

68 7 Institusjonene 7.1 Innledning I dette kapitlet foreslås endringer på institusjonsområdet. Forslagene skal underbygge målet om at barn og unge med behov for institusjonsplass skal få god og virksom hjelp. Dette innebærer at de må få tiltak som er tilpasset deres individuelle behov for omsorg og behandling. Vurderingene tar utgangspunkt i at det er få barn som plasseres i institusjon hvert år. Dette er ofte barn med store og sammensatte behov, som det kreves høy grad av kompetanse for å ivareta. Institusjonsområdet er derfor i utgangspunktet et tiltaksområde som oppfyller kriteriene for andrelinjetjenestens ansvarsområde, se nærmere omtale i kapittel 5. Forslagene i dette kapitlet bygger derfor på at staten fortsatt skal ha et helhetlig ansvar for institusjonstilbudet. Endringene som foreslås skal bidra til at kommunens vurderinger av barnets behov tillegges større vekt ved valg av institusjonsplass. Forslagene skal legge til rette for at institusjonstilbudet utvikles ti å samsvare bedre med kommunens etterspørsel og barnas behov. Kapitlet må ses i sammenheng med kapittel 8 om akuttilbudet og spørsmålet om organiseringen av Bufetat i kapittel Dagens regler Det følger av barnevernloven 5-1 at Bufetat har ansvaret for institusjoner etter loven. Bufetat kan ivareta ansvaret både ved å etablere og drive egne institusjoner, samt ved å inngå avtale om bruk av private eller kommunale institusjoner. Private og kommunale institusjoner skal være godkjent av Bufetat, jf. barnevernloven Statlige institusjoner skal ikke godkjennes, men skal kvalitetssikres av Bufetat. Etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a) skal Bufetat "etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Staten plikter etter denne bestemmelsen å tilby kommunen et egnet plasseringstiltak til det enkelte barnet. Bistandsplikten har nær sammenheng med statens ansvar for institusjonstilbudet etter barnevernloven 5-1 og 5-8. Bufetats ansvar innebærer at alle barn som har behov for en institusjonsplass får et forsvarlig institusjonstilbud i tråd med det enkelte barnets behov. Det er kommunen som avgjør både om et barn skal plasseres utenfor hjemmet og om barnet skal plasseres i fosterhjem eller i en institusjon. Dette kan enten skje gjennom vedtak om frivillig plassering (barnevernloven 4-4) eller ved å fremme sak for fylkesnemnda (barnevernloven 7-10) 85, som har ansvar for å treffe vedtak om tvangsplassering. Det er kommunen som gjennom sin utredning av barnet har ansvar 84 Institusjonen kan bare godkjennes dersom den drives i samsvar med barnevernloven og ellers drives på en forsvarlig måte. Nærmere regler om godkjenning er gitt i egen forskrift. 85 Kommunen ved barnevernleder kan også fatte midlertidige vedtak i akuttsituasjoner jf

69 for at det faglige grunnlaget for beslutningene er forsvarlig. Det er dermed kommunen som avgjør 86 hvilke og hvor mange barn som skal ha et institusjonstilbud. Det følger av dagens ansvarsfordeling at kommunen har det avgjørende ordet med hensyn til om barnet har behov for institusjonsplass, mens Bufetat har det avgjørende ordet med hensyn til hvilket institusjonstilbud som tilbys det enkelte barnet. 87 For å sikre at barnet tilbys en institusjonsplass som ivaretar barnets behov for omsorg og behandling, er Bufetat avhengig av kommunens vurderinger av barnets behov. Samtidig er det Bufetat som, gjennom sitt ansvar for institusjonstilbudet, har best oversikt over tiltaksapparatet. Ved vurderingen av hvilken institusjonsplass barnet skal tilbys, skal Bufetat bygge på kommunens vurderinger og utredninger av barnets behov. Riktige institusjonsplasseringer forutsetter i noen tilfeller ytterligere informasjon om barnet. I slike tilfeller vil staten måtte foreta en egen kartlegging av barnets behov. Dess mer differensiert institusjonstilbudet er, dess større krav må det stilles til de faglige vurderingene i forbindelse med en plassering, slik at barnet får det best tilpassede tilbudet. Bufetats nasjonale inntaksteam (NIT) foretar slike kartlegginger ved atferdsplasseringer (plasseringer etter barnevernloven 4-24). Ved atferdsplasseringer kan fylkesnemnda bare fatte vedtak dersom institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp ut fra formålet med plasseringen. Ved atferdsplasseringer er det fylkesnemnda som avgjør plasseringssted i det enkelte tilfellet. Fylkesnemnda kan også stille vilkår om en bestemt institusjonsplass ved vedtak etter barnevernloven 4-12 (omsorgsovertakelser). Dersom fylkesnemnda stiller vilkår om en bestemt institusjonsplass, er dette bindende for både Bufetat og kommunen. Det er kommunen som fremmer sak for fylkesnemnda, og som er den offentlige parten i saken. Kommunen betaler en egenandel ved institusjonsplasseringer jf. barnevernloven 9-5. Egenandelen (2016) utgjør kroner per måned per barn. Dette utgjør om lag prosent av kostnadene ved et institusjonsopphold. Kostnadsnivået er ulikt for henholdsvis atferds-, omsorgs- eller akuttinstitusjoner. Staten betaler utgiftene som overstiger egenandelen, jf. barnevernloven 9-4. Barnevernloven stiller krav til kvalitet og rettssikkerhet i barneverninstitusjoner jf. barnevernloven 5-9 og Fylkesmannen fører tilsyn med at institusjonene oppfyller kravene som følger av regelverket, jf. barnevernloven 5-7. Nærmere regler om godkjenning, kvalitet og internkontroll, beboernes rettigheter og plikter samt tilsyn er gitt i egne forskrifter. 86 Det er fylkesnemnda som avgjør i tvangssaker. 87 Dette prinsippet fremgår av Betalingsrundskrivet (Q-06/2007) og er nærmere utdypet i Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven

70 7.3 Om dagens institusjonstilbud Fakta om institusjonstilbudet I 2014 fikk barn og unge i barnevernet et institusjonstiltak. Dette utgjør om lag fire prosent av barn og unge med tiltak fra barnevernet. Til enhver tid er det om lag 900 barn på institusjon. 88 Barn som oppholder seg på institusjon har ofte store og komplekse behov. Mange har vært utsatt for mangelfull omsorg, og kan ha vært utsatt for vold og overgrep. I noen tilfeller har barna utviklet atferdsvansker og rusmisbruk. I en nylig fremlagt forskningsrapport fremgår det at 70 prosent av ungdom i institusjon har minst én psykisk lidelse. 89 Noen kan utgjøre en fare for seg selv, andre barn og samfunnet. Nærmere 90 prosent av barna på institusjon er over 13 år. I underkant av 60 prosent er gutter. 90 Både i Norge og internasjonalt har institusjonsutviklingen gått fra store institusjonsenheter med langtidsopphold, til små enheter hvor ungdommer kun har opphold i kortere tidsrom. I følge Bufdir oppholder om lag 63 prosent av omsorgsplasserte barn seg på institusjonen i inntil 1 år. 91 Institusjonstilbudet er differensiert etter ulike målgrupper; hovedskillelinjene går mellom akuttplasseringer (12 prosent), omsorgsplasseringer 92 (65 prosent) og atferdsplasseringer, herunder rusplasseringer (22 prosent). 93 Det er store geografiske forskjeller i tilgangen på institusjoner for de ulike målgruppene. Mens Sør-Østlandet har et omfattende og differensiert tilbud, finnes det ingen institusjoner for atferdsplasseringer og kun én omsorgsinstitusjon nord for Tromsø. Det er også svært få institusjonsplasser i alle kategorier på Nord-Vestlandet og i deler av Midt-Norge. Om lag 55 prosent av institusjonsplassene drives av private og ideelle aktører. 94 Det er både ideelle og kommersielle aktører i markedet for institusjonstjenester. Bruken av private leverandører er størst når det gjelder plassering av barn etter atferdsbestemmelsene og særlig innenfor rusplasseringer. Det er også geografisk variasjon i hvor private institusjoner er etablert. I Bufetats Region Nord er det kun tre private institusjoner, mens det er 25 i Bufetats Region Øst. I Region Sør, Vest og Midt- Norge er det henholdsvis 13, 16 og 12 private institusjoner. De statlige institusjonene 88 Tallene er hentet fra Bufdir (2015). Tallene inkluderer ikke omsorgssentre. Tallene eller institusjonsbruk i Oslo kommune. 89 Kanyed, N. m.fl. NTNU (2015). Resultater fra forskningsprosjektet Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner. 90 Backe-Hansen (red.) (2011). Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernsreformen fra 2004 for institusjonstilbudet. NOVA rapport 21/11 91 Tallene gjelder alle barn plassert etter omsorgshjemler, der oppholdet ble avsluttet i I følge Bufdir er en del av disse plassert på statlige akuttinstitusjoner. Andelen med kortvarig opphold blir dermed sannsynligvis noe høy. 92 Omfatter både frivillige plasseringer og omsorgsovertakelser 93 Tallene er hentet fra Bufdir (2015) og gjelder fordeling i målgrupper av barn som er plassert i barneverninstitusjon. 94 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/

71 er jevnere fordelt, med ni institusjoner i regionene Øst, Vest og Midt-Norge, fem institusjoner i Region Sør og syv institusjoner i Region Nord Om faglige krav til institusjonstilbudet Barneverninstitusjonene skal gi forsvarlig omsorg og behandling som virker. Tilbudet har gjennom de siste årene vært gjenstand for en betydelig kvalitetsutvikling. Krav til kvalitet og internkontroll, godkjenning, ivaretakelse av beboernes rettigheter og plikter samt fylkesmannens tilsyn med institusjonene, ivaretar grunnleggende rettssikkerhetshensyn. Kvalitetsforskriften krever at institusjonene skal ha en definert målgruppe og en formulert målsetting for sin faglige virksomhet. Metodene som anvendes ved institusjonen skal være faglig og etisk forsvarlige, tilpasset institusjonens målgruppe og målsetting, og metodene skal være forankret i allment anerkjent fagteori. Barna skal ikke plasseres på institusjoner der de utsettes for negativ og skadelig påvirkning fra andre, og institusjonen skal ivareta barns og ansattes behov for sikkerhet og trygghet. Mange land har satset store ressurser på å utvikle nasjonale standarder for institusjonsbehandling i barnevernet. Det er et økende krav om spesialisering, og til at kvaliteten ved institusjonstiltakene må bli bedre. Gjennomgående i institusjonsforskningen er at selv om institusjonsopphold generelt kan gi positive resultater for noen ungdommer, kan opphold også ha manglende effekt eller bidra til økte problemer, spesielt gjennom negativ påvirkning fra andre ungdommer på institusjon. Bufdir fremholder, med støtte i internasjonal forskning, at målgruppedifferensiering og spesialiserte institusjoner er en grunnleggende premiss for å forebygge negativ læring blant barna. Samtidig er det ofte viktig at barn ivaretas i et tiltak ikke langt fra hjemmet sitt. Dette er viktig for å kunne jobbe godt med familien og barnets nærmiljø, slik at barnet ikke opplever unødige relasjonsbrudd, for eksempel ved å måtte bytte skole. Videre påvirkes ungdommenes utvikling og fungering etter avsluttet institusjonsopphold sterkt av hjemmemiljøet de vender tilbake til, spesielt venner, familie og skolesituasjon. Dette innebærer at en relativt stor del av innsatsen som gjøres for å lykkes, uansett må settes inn etter avsluttet institusjonsopphold, uavhengig av oppholdstid i institusjon. 7.4 Bakgrunnen for forslaget Utfordringer Vista Analyse har vurdert utfordringer i institusjonstilbudet som har sammenheng med dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune. Vista Analyse stiller spørsmål ved om valget av institusjonsplass til det enkelte barn i tilstrekkelig grad sikrer barnets beste. Denne bekymringen begrunnes med at tilbudet av institusjonsplasser er for dårlig, og at kommunene og Bufetat har ulike insentiver ved valg av institusjonsplass. Dette fører ifølge Vista Analyse til samhandlingsutfordringer og svak utgiftskontroll. I det følgende utdypes Vistas vurderinger

72 For dårlig tilbud av institusjonsplasser Etter Vista Analyses vurdering er det største problemet i dag at tilbudet av institusjonsplasser ikke dekker behovene til barna og deres familier i tilstrekkelig grad. Problemet er størst i de områdene der antallet institusjoner er lite, som i Nord-Norge og i grisgrendte strøk. Samtidig opplever barnevernledere også i mer sentrale strøk dette som et problem. Vista mener at dette kan ha sammenheng med hvordan Bufetat fordeler plassene, om samhandlingen mellom stat og kommune samt Bufetats saksbehandlingstid og avstand til barnet. Vista peker også på at det kan skyldes at forventningene er høyere der tilbudet i utgangspunktet er bedre, og at problemet dermed ikke bare handler om antall institusjonsplasser. Mangelen på tilgjengelige og tilstrekkelig tilpassede institusjonsplasser kan føre til feilplasseringer og flyttinger. I tillegg kan barna bli plassert langt unna hjemkommunen, noe som gjør det vanskeligere å gjennomføre samvær, og mer krevende for kommunen å følge opp barnet. Mangelen på egnede plasser gjør også at barna må vente lenger i akuttiltak og andre midlertidige tiltak. Utfordringene med å plassere barn er langt mindre i omfang innenfor institusjonstilbudet enn på fosterhjemsområdet, men oppleves som alvorlig av kommunene når det inntrer. Samhandlingsutfordringer Som vist ovenfor er det i dag kommunene som avgjør om barnet skal på institusjon, mens staten finansierer størstedelen av utgiftene ved plasseringen. Staten har dermed liten kontroll over egne utgifter. Vista Analyse peker på at det oppstår samhandlingsproblemer mellom Bufetat og kommunene, fordi finansieringsansvaret er fordelt ulikt fra oppgaveansvaret. Systemet innebærer at kommunene i mindre grad enn Bufetat vil vektlegge pris ved valg av institusjonsplass. Kommunene vil i større grad legge vekt på geografisk plassering og det faglige innholdet. Dette kan skape uenighet og samhandlingsproblemer mellom Bufetat og kommunene, for eksempel dersom kommuner som ønsker en plass i en bestemt privat institusjon ikke får det, fordi Bufetat tilbyr et statlig alternativ som Bufetat vurderer som faglig likeverdig. Vistas funn er langt på vei i samsvar med oppsummeringen av utfordringene på institusjonsområdet i Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven, basert på evalueringen av forvaltningsreformen fra I proposisjonen oppsummeres hovedutfordringene på institusjonsområdet som mangelfull differensiering av institusjonstilbudet i deler av landet og samhandlingsutfordringer mellom stat og kommune ved vurdering av tiltak og plassering til det enkelte barnet. For å bedre samhandlingen mellom stat og kommune ved institusjonsplasseringer, foreslo departementet i Prop 106 L å skape likere økonomiske insentiver for stat og kommune 95 Backe- Hansen (red.) (2011). Institusjonsplassering siste utvei? Betydningen av barnevernreformen fra 2004 for institusjonstilbudet. Oslo: NOVA rapport 21/

73 og økte kommunale egenandeler samt tydeligere grenser mellom Bufetats og kommunenes faglige ansvarsområde. Dette er fulgt opp gjennom egenandelsøkninger og avvikling i Bufetat av oppgaver som barnevernloven ikke legger til etaten. Utgiftskontroll og effektiv ressursutnyttelse Høy kapasitetsutnyttelse i statlige institusjoner er et styringskrav 96 for Bufetat og innebærer et krav om at en høy andel av institusjonsplassene skal benyttes til enhver tid. Dette bidrar til å redusere gjennomsnittskostnadene per barn i statlige institusjoner. Dersom en like god plass ved en privat institusjon med lavere pris velges bort, blir imidlertid institusjonstilbudet som helhet dyrere enn nødvendig og dermed mindre effektivt enn det kunne vært. Vista Analyse påpeker at eksisterende kostnadsforskjeller mellom statlige og private institusjoner ikke kan forklares med kvalitetsforskjeller. Prisforskjellene skyldes i hovedsak at staten har høyere utgifter til pensjons- og arbeidstidsordninger. Det at staten velger institusjonsplass til det enkelte barn, har gjort det mulig å opprettholde ulike rammevilkår i statlige og private institusjoner. Vista Analyse mener også at Bufetat, fordi de statlige institusjonene sikres belegg, har svært svake insentiver til innovasjon og til å tilpasse tilbudet etter kommunenes etterspørsel. Det er også en risiko for at de statlige institusjonene blir prisdannende i markedet, og at de da indirekte bidrar til å øke prisene, også i den private delen av markedet, uten at det stilles kvalitetskrav som står i henhold til kostnadene. Sammenhengen mellom tilbudet av institusjonsplasser og dagens system for valg av institusjonsplass til det enkelte barn Det er ifølge Vista Analyse uklart om det er mangel på potensielle leverandører, budsjettrestriksjoner eller markedsorganiseringen som er årsaken til den observerte knappheten på tilpassede institusjonsplasser i barnevernet. De stiller spørsmål ved om det begrensede tilbudet er en konsekvens av Bufetats krav om høy kapasitetsutnyttelse i statlige institusjoner. Vista Analyse peker på at man oppnår høy kapasitetsutnyttelse ved å favorisere statlige institusjoner, og tillate lenger ventetid og flere feilplasseringer, enn det som kunne vært forenlig med en lavere kapasitetsutnyttelse. Vista fremholder at en bedre markedsregulering på dette området potensielt kan gi flere plasser, eller bedre kvalitet, gitt dagens ressursinnsats Mål og premisser for endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune Departementets hovedmål med endringer på institusjonsområdet er at flere barn og unge med behov for institusjonsplass skal få hjelp som virker. Dette innebærer at de må få tiltak tilpasset deres individuelle behov. Det er mange faktorer som påvirker hvorvidt et tiltak er godt tilpasset. Først og fremst handler det om kvaliteten i tilbudet som gis barnet mens det befinner seg på institusjonen. Kvalitet dreier seg både om at 96 Styringskravene er en funksjon av at Bufetat er rammestyrt. Bufetat har i tildelingsbrev gjennom årene fått ulike utforminger av kravene til kapasitetsutnyttelse

74 barnet tildeles en plass som ivaretar deres individuelle behov, og at det er en god sammensetning av barn på institusjonen. I tillegg er det vesentlig at barnet får tilbudet innen rimelig tid. Dersom tiltaket ikke gir virksom og god hjelp i tide oppfylles ikke hensikten med institusjonstilbudet. De videre vurderingene bygger derfor på følgende premisser: dagens faglige kvalitet i institusjonstilbudet må opprettholdes og videreutvikles i takt med ny kunnskap barn og unge må bli tildelt en plass som ivaretar deres behov. Dette innebærer at det også tas hensyn til beboersammensetningen på institusjonen. En forutsetning for at barn og unge skal få et godt institusjonstilbud tilpasset deres behov er at ressursene på området brukes effektivt. Med effektivitet menes i denne sammenheng at midlene i institusjonsbarnevernet i størst mulig grad skal tilfalle barna og brukes til å dekke deres behov. Effektiv ressursbruk fordrer da helhetlig planlegging av tilbudet, god drift av statlige institusjoner og god kvalitet i anskaffelsen av private institusjonsplasser. Det handler blant annet om utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen av en så spesialisert tjeneste som institusjonstilbudet er. Det handler videre om kartleggingen og ivaretakelsen av det enkelte barnets behov gjennom medvirkning, utredning og oppfølging av barnet. Vi vet at den geografiske nærheten mellom barnets hjemsted og institusjonen kan ha betydning for barnets utbytte av et institusjonsopphold. Norges geografi og spredte befolkning tillater imidlertid ikke at alle barn kan ha en institusjon i nærheten, dersom man samtidig vil ha et godt og tilpasset institusjonstilbud. Årsaken er at det hvert år er relativt få barn med behov for et institusjonstilbud. En for stor vektlegging av geografisk spredning av institusjoner kan gå på bekostning av variasjonen og kvaliteten i institusjonstilbudet. Ved organiseringen av institusjonstilbudet er det derfor nødvendig å legge større vekt på innholdet i tilbudet og tilgjengelighet når barnet har behov for plass, enn kommunenes geografiske nærhet til institusjonene. Bruken av institusjoner i barnevernet er redusert over mange år. Bufdir mener at det er lite rom for å redusere antall plasseringer ytterligere. Målet om forebygging av behovet for plasseringer utenfor hjemmet må i hovedsak nås gjennom endringer innenfor andre områder enn institusjonstilbudet. Institusjonsplasseringer er svært dyre, og det er viktig at kommunene ikke gis økonomiske insentiver til å velge bort dette tilbudet der dette er nødvendig for å ivareta barnets behov. 7.5 Departementets vurderinger og forslag Ansvaret for institusjonstilbudet Etter departementets vurdering er et nasjonalt ansvar for hele institusjonstilbudet en forutsetning for høy kvalitet og videre utvikling av tilbudet. Lav frekvens (få tilfeller) og høye krav til kompetanse, kjennetegner oppgaver som bør legges til et spesialisert tjenestenivå. Departementet viser i den forbindelse til kapittel 5 om hovedlinjer som

75 gjengir Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer for oppgavefordeling, der det heter at staten bør ha ansvaret for oppgaver der god oppgaveløsning forutsetter nasjonale helhetsgrep. 97 Etter departementets oppfatning er institusjonsbasert hjelp av tilstrekkelig kvalitet en slik oppgave. 98 Institusjon er et tiltaksområde der hensynet til kvalitet og rettssikkerhet står særlig sterkt. Det er få barn som plasseres på institusjon hvert år. Mange av barna har ofte store og komplekse behov. Å gi barna forsvarlig omsorg og behandling krever høy grad av kompetanse og kvalitet. Et samlet ansvar for institusjonstilbudet gir vesentlige stordriftsfordeler som ikke kan oppnås på annen måte. Departementet mener derfor at det ikke er grunnlag for en generell overføring av statlig oppgaveansvar til kommunene på institusjonsområdet. Behovet for faglig sterke kompetansemiljøer gjelder i institusjonstiltaket, men også for forvaltningsfunksjoner som styring/oppfølging av institusjonstilbudet, anskaffelser og inntak. Målgruppedifferensiering og spesialiserte institusjoner er videre grunnleggende for å forebygge negativ læring blant barna. Institusjonsbarnevernet er så lite at det kreves store opptaksområder for å få et tilstrekkelig klientgrunnlag for målgruppedifferensiering og tilgjengelighet, forsvarlige anskaffelser og drift. I overkant av 900 barn er i dag til enhver tid på institusjon (eksl. Oslo). Disse fordeler seg på seks ulike målgrupper 99, som skal ivareta tilstrekkelig differensiering av institusjonstilbudet. En gjennomsnittlig norsk kommune har om lag innbyggere. 100 Kommuner av denne størrelsen vil i gjennomsnitt ha om lag seks barn med behov for institusjonsplasseringer årlig, fordelt på ulike målgrupper. Mediankommunen har innbyggere. En kommune av denne størrelsen vil i gjennomsnitt plassere to til tre barn på institusjon årlig. Kommunene hver for seg er for små og trenger en andrelinjetjeneste. Dette forutsetter at andrelinjetjenesten fortsatt har ansvar for institusjonstilbudet for kommunene. Oppgavefordelingsutvalget la til grunn at overføring av oppgaver kun til de største kommunene bør unngås, hvis det vil gå ut over oppgaveløsing i andre deler av landet. Etter departementets vurdering gjelder dette for institusjonstilbudet. Noen av de største kommunene ville i samarbeid med andre kommuner trolig være i stand til å ta over enkelte oppgaver på institusjonsområdet. Men ved å overlate hele eller deler av ansvaret for institusjonstilbudet til de største kommunene, ville forutsetningene for nasjonal planlegging, jevn og høy kvalitet samt forsvarlig inntak svekkes i en slik grad at resten av landet ville risikere å få et substansielt dårligere tilbud. Departementet 97 NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune 98 Vista Analyse legger også dette til grunn 99 Bufetat har følgende målgrupper for institusjon: Akuttplasseringer, omsorgsplasseringer for barn mellom 6 og 12 år, omsorgsplasseringer barn mellom 13 og 20 år, atferdsplassering med lav risiko for videre problemutvikling, atferdsplasserieng med høy risiko for videre problemutvikling, atferdsplassering rus

76 legger derfor til grunn at andrelinjetjenestens ansvar fortsatt bør gjelde hele landet, men at Oslos særstilling opprettholdes. Departementet foreslår samtidig at det etableres samarbeidsavtaler mellom Bufetat og kommunene som skal bidra til at kommunene i sterkere grad enn i dag opplever at institusjonstilbudet er godt tilpasset deres faglige behov, se nærmere om dette i kapittel nedenfor. Departementet legger derfor til grunn at en statlig andrelinjetjeneste fortsatt skal ha plikt til å sørge for at institusjonstilbudet er tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert til å dekke kommunens etterspørsel. Dette innebærer en videreføring av Bufetats ansvar etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a jf. lovens 5-1 og Valg av institusjonsplass til det enkelte barn Økt valgfrihet for kommunen En hovedutfordring på institusjonsområdet er at tilbudet ikke alltid er godt nok tilpasset det enkelte barns behov. Siden det er kommunen som kjenner barnas behov best, foreslår departementet at kommunene gis økt innflytelse på valget av institusjonsplass til det enkelte barn. Samtidig legger departementet til grunn at andrelinjetjenesten fortsatt skal ha ansvaret for at institusjonsplassen som tilbys er egnet for det enkelte barn, se kapittel Departementet foreslår at den enkelte kommune gis adgang til å velge innenfor andrelinjens tilbud av tilgjengelige, faglig forsvarlige institusjonsplasser, uavhengig av om institusjonen driftes av staten eller en privat aktør. På denne måten vil det bli lagt større vekt på kommunens vurdering av og kjennskap til barnets behov ved den enkelte plassering. Forslaget vil også legge bedre til rette for ivaretakelsen av barnets rett til medvirkning jf. barnevernloven 4-1. Økt kommunal involvering og innflytelse i valget av institusjonsplass understøtter også kommunens helhetlige oppfølging av, og ansvar for, barnet. Samtidig kan økt involvering fra kommunen bedre samhandlingen om tiltaksvalg. Forslaget innebærer at kommunene, som i dag, skal henvende seg til Bufetat ved behov for institusjonsplass. Bufetat skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige, egnede plasser, uavhengig av om dette er statlige eller private plasser. Kommunen velger hvilken egnet plass som tilbys barnet. Økt valgfrihet for kommunene innebærer at de skal kunne velge en privat plass fremfor en statlig, i tilfeller der kommunen mener at det private tilbudet er best tilpasset barnets behov. Institusjonstilbudet vil på denne måten over tid bli bedre tilpasset kommunenes reelle etterspørsel og barnas behov. Realiteten i kommunens valgfrihet vil avhenge av i hvilken grad det er flere tilgjengelige egnede institusjonsplasser til det enkelte barn. Dette vil først og fremst avhenge av hvor store ressurser som hvert år bevilges til formålet, utover det faktiske behovet. Dette vil ha betydning for hvilken kapasitetsutnyttelse staten kan stille krav om i sine egne institusjoner, og hvilke priser man kan betale for private plasser

77 Den reelle valgfriheten vil i praksis også henge sammen med hvor omfattende eller spesialiserte behov barnet har, hvor i landet barnet bor og betydningen av at barnet plasseres i en institusjon i nærområdet. Det vil antagelig fremdeles være flest tilgjengelige institusjonsplasser i barnets geografiske nærområde, dersom barnet bor i sentrale strøk. Antall tilgjengelige plasser vil i alle deler av landet være færre dersom barnets behov forutsetter "skreddersøm" av tiltaket. Hvor mange egnede plasser som er tilgjengelige vil derfor variere fra plassering til plassering. Departementet foreslår derfor ingen plikt for Bufetat til å tilby et gitt antall plasser som kommunen kan velge mellom i den enkelte saken. Forslaget innebærer ingen endring i fylkesnemndas myndighet til å avgjøre hvilken institusjonsplass som skal tilbys det enkelte barn. For å legge til rette for kommunens valgfrihet og mulighet til selv å foreslå bestemte institusjoner, er det viktig med tilgjengelige opplysninger om det eksisterende institusjonstilbudet. En nettbasert tilbudsportal vil kunne være et slikt verktøy, og må som et minimum gi informasjon om tilgjengelige plasser og institusjonenes målgruppe. Den kan også inneholde brukererfaringer fra kommunene og barn, tilsynsrapporter og lignende. Bufetat har allerede utviklet en nettbasert oversikt over de statlige institusjonene Ansvaret for at barnet tilbys en egnet plass Etter departementets vurdering tilsier kravene til nasjonal oversikt og kunnskap at ansvaret for inntak fortsatt legges til andrelinjetjenesten. Det har i tillegg åpenbare stordriftsfordeler å legge ansvaret for å finne frem til egnet institusjonsplass til andrelinjetjenesten, fremfor å bygge opp den samme kompetansen i mange kommuner. Andrelinjetjenesten har i dag kunnskap og oversikt over institusjonstilbudet, som er nødvendig for at man skal kunne finne frem til en egnet institusjonsplass til det enkelte barn. Dette omfatter også oversikt over kapasitet for de ulike målgruppene og kunnskap om tiltakenes ulike profil og styrker. I tillegg har andrelinjetjenesten oversikt over beboersammensetningen, slik at man unngår uheldig sammensetning av barn i den enkelte institusjonen. De færreste kommuner vil ha realistisk mulighet til å bygge opp slik kunnskap om tiltaksapparatet. De fleste kommuner plasserer barn i institusjon for sjelden til å kunne bygge opp og vedlikeholde nødvendige inntakskompetanse. Også Vista Analyse fraråder å gi kommunene fullt ansvar for å velge institusjonsplass. Informantene i Vistas rapport understreker behovet for omfattende beslutningsstøtte. En nettbasert oversikt over samtlige godkjente institusjoner (tilbudsportal), ville ikke

78 alene sette den enkelte kommune i stand til å foreta faglig riktige plasseringer. Til det ville informasjonen om institusjonene vanskelig kunne bli god og objektiv nok. 101 I et differensiert tiltaksapparat vil gode valg av plasseringssted i noen tilfeller kreve en egen kartlegging av barnet og barnets behov. Ved atferdsplasseringer er ansvaret for inntak i dag sentralisert i Bufetat i nasjonalt inntaksteam (NIT), som blant annet ivaretar målgruppedifferensieringen gjennom et særskilt kartleggingssystem (YLS). Differensiering av målgrupper blant ungdom med rus- og atferdsproblemer skal blant annet forhindre at ungdommer som plasseres på institusjon påvirker hverandre på en måte som bidrar til negativ utvikling. Dette er en oppgave som både krever høy grad av erfaring og spesialisering (psykologspesialister), som departementet mener at det ikke er realistisk at den enkelte kommune vil kunne opparbeide. Departementet foreslår å videreføre dagens regler om at andrelinjetjenesten har ansvaret for at barnet tilbys en egnet institusjonsplass. Sett i sammenheng med forslaget om at kommunen skal gis mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser som etaten på faglig grunnlag finner egnet til å ivareta barnets behov, innebærer dette at Bufetat avgjør hvilke institusjonsplasser som er egnet til å ivareta barnets behov. Kommunen velger, og har siste ordet, innenfor dette utvalget. Forslaget innebærer en modifisering av dagens prinsipp om at Bufetat har siste ordet ved valg av institusjonsplass. Departementet foreslår at denne endringen tas inn i barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav c. Det vises til lovforslaget med merknader i kapittel 15 og 16. Departementet legger til grunn at barnevernloven 5-4 om inntak i og utskriving fra institusjon jf. barnevernloven 5-1 kan videreføres uendret. Det er videre viktig at praktiseringen av kommunens valgfrihet blir mest mulig forutsigbar. Departementet vil utrede nærmere hvilke virkemidler som er best egnet Kommunene skal henvende seg til Bufetat ved behov for institusjonsplasser Det vil fortsatt være kommunene som avgjør hvor mange og hvilke barn som skal ha en institusjonsplass. Kommunene gis økt valgfrihet med hensyn til hvilken institusjonsplass barnet kan tilbys. Samtidig har Bufetat plikt til å sørge for at det til enhver tid er et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud til disse barna. For at Bufetat skal kunne ivareta dette ansvaret på best mulig måte, bør kommunene alltid henvende seg til andrelinjetjenesten ved behov for institusjonsplasser. For å sikre at institusjonstilbudet samlet sett er stort nok til at det er mulig å utvikle et tilstrekkelig differensiert tilbud, mener departementet at det er en forutsetning at all etterspørsel etter institusjonsplasser går via Bufetat. Det er gjennom kommunenes etterspørsel at andrelinjetjenesten kan settes i stand til å utvikle tiltaksapparatet i samsvar med de faktiske behovene. At kommunene må henvende 101 I den danske tilbudsportalen legger tiltakene selv inn opplysninger. Erfaringer viser at en vesentlig heving av kvaliteten på opplysningene vil kreve et omfattende og langt større administrasjon enn det den danske Socialstyrelsen har i dag (Studiebesøk 2014)

79 seg til andrelinjen er for øvrig i tråd med situasjonen i Oslo, der bydelene til tross for fullt finansieringsansvar ikke kan kjøpe plasser selv, men må henvende seg til kommunens sentrale nivå for å få institusjonsplasser. Det vises i den forbindelse til forslaget i kapittel nedenfor Økt samarbeid med kommunesektoren Det er et mål at institusjonstilbudet skal bli bedre tilpasset kommunenes etterspørsel og barns behov. Økt kommunal valgfrihet skal bidra til dette, men det er også viktig at kommunene settes i posisjon til å påvirke utviklingen av tilbudet. Departementet foreslår derfor at det etableres samarbeid mellom Bufetat og kommunene, for eksempel i form av samarbeidsavtaler og faste samarbeidsfora. Samarbeidsordninger kan blant annet bidra til gode analyser av behovet for institusjonsplasser og bedre dimensjonering av tilbudet. Det kan også bidra til nødvendige rolleavklaringer i oppfølgingen av barn og ungdom som er i institusjon, samt at institusjonenes faglige innhold videreutvikles og tilpasses ulike målgruppers behov Finansieringsansvaret Fortsatt delt finansieringsansvar mellom stat og kommune Institusjonsopphold er et omfattende og dyrt barneverntiltak. For stor kostnadsbelastning for kommunene kan gi økonomiske insentiver som leder til for få institusjonsplasseringer. Kostnadene og gevinstene knyttet til å velge de rette barneverntiltakene er spredt over tid og mellom forskjellige aktører. Kommunene bærer verken alle kostnadene ved omsorgssvikt, eller har alle gevinstene ved at det riktige tiltaket blir valgt for det enkelte barnet. Kommunene har derfor ikke nødvendigvis alle insentiver til å foreta samfunnsøkonomisk sett riktige beslutninger, selv om det er de som kjenner barnas behov best og som har hovedansvar for å vurdere og iverksette tiltak i barnevernloven. Man risikerer dermed en "underinvestering" i tiltak til barn som trenger bistand fra barnevernet. Dette kan både få omfattende uheldige konsekvenser for barna og være uheldig i et større samfunnsøkonomisk perspektiv. Dette tilsier at kommunene ikke bør ha fullt finansieringsansvar for institusjonsplasseringer. Et delt finansieringsansvar underbygges av at fullt kommunalt ansvar vil kunne svekke den økonomiske kontrollen i kommunene, ved at de utsettes for uforutsigbare svingninger i barnevernutgiftene. Dette kan være vanskelig å håndtere selv for kommuner med rimelig god økonomi. For noen kommuner vil det gå svært lang tid mellom hver gang de har behov for institusjonsplasser innenfor visse kategorier. Kommunene vil benytte sine inntekter der de opplever at de får mest mulig igjen for dem. Selv om de kompenseres for økt finansieringsansvar gjennom en økning i kommunerammen, er det svært utfordrende å budsjettere og planlegge for denne type uforutsette og sjeldne utgifter. Departementet foreslår på denne bakgrunn et fortsatt delt kommunalt og statlig finansieringsansvar for institusjonsplasser og at reglene om statens betalingsansvar for

80 institusjon i barnevernloven 9-4 og 9-5 videreføres. Dette innebærer at kommunen fortsatt betaler en egenandel ved bruk av institusjon. Det vises til kapittel Presisering av betalingsansvarets rekkevidde Statens finansieringsansvar henger i dag nøye sammen med statens ansvar for å sørge for at det til enhver tid er et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert institusjonstilbud som kommunen kan benytte seg av. Forutsetningen om denne sammenhengen fremgår gjennomgående i lovens forarbeider. 102 Begrunnelsen er at en annen løsning vil undergrave statens mulighet til å ivareta sitt ansvar for institusjonstilbudet. Statens betalingsansvar ved opphold i barneverninstitusjon utløses av fylkesnemndas vedtak i tvangssaker og av barneverntjenestens vedtak ved frivillige tiltak. Lovens system forutsetter at konkrete institusjonsplasseringer er forhåndsklarert med Bufetat før vedtak fattes. Dette gjelder uansett om det dreier seg om bruk av statlige eller private plasser og uansett om plasseringen er frivillig eller ved tvang. Dagens regler har ingen uttalt avgrensing av det statlige betalingsansvarets rekkevidde. I praksis kan det oppstå konflikter dersom fylkesnemnda stiller vilkår om plassering i annen institusjon enn der Bufetat har tilbudt plass. Fylkesnemndas avgjørelser er bindende for både Bufetat og kommunen. Departementet legger imidlertid til grunn at det statlige betalingsansvaret i dag ikke utløses i tilfeller der kommunen selv opptrer som kjøper av private plasser (det vil si går utenom Bufetats utvalg av institusjonsplasser). Dette gjelder uavhengig av om saken er behandlet i fylkesnemnda eller ikke. Departementet foreslår at prinsippet om at statens betalingsansvar bare gjelder institusjonstilbud som tilbys av Bufetat presiseres i loven. Dette innebærer at kommunen må betale full pris dersom den, som alternativ til tiltak formidlet via Bufetat, kjøper plasser direkte fra en privat leverandør av institusjonsplasser. Det vises i den forbindelse også til sammenhengen med forlaget om økt kommunal valgfrihet, jf. kapittel Det vises til lovforslaget i kapittel Differensiering av kommunenes egenandeler I dag fastsettes én egenandel ( per måned per barn i 2016), som gjelder i alle tilfeller når kommunen bruker institusjonsplass, uavhengig av plasseringsgrunnlag og type institusjon. Dette betyr at kommunene betaler den samme prisen for en plass i en relativt billig rusinstitusjon, som i en relativt dyr atferdsinstitusjon. Kommunene betaler også det samme for statlige og private institusjoner, selv om den reelle prisen per oppholdsdøgn i statlige institusjoner normalt er høyere enn i tilsvarende private institusjoner. Departementet mener at den kommunale egenbetalingen bør fastsettes slik at kommunene gjennom sine valg av tiltak for det enkelte barn, kan bidra til en effektiv utnyttelse av barnevernets samlede ressurser. Da må kommunen så langt som mulig gjøres i stand til å vekte kostnader og gevinster opp mot hverandre. En forutsetning for 102 Ot. prp. nr. 9 ( )

81 dette er at kommunene opplever at ulike tiltak har ulik pris, og at prisforskjellene reflekterer hvor omfattende de ulike tiltakene er. Departementet foreslår derfor at egenandelene skal differensieres. Dette kan gjøres på to forskjellige måter: 1. Kommunene dekker en viss andel av Bufetats faktiske kostnader knyttet til den enkelte plassering (full prisdifferensiering). 2. Egenandelene differensieres etter plasseringstype (delvis prisdifferensiering). Full prisdifferensiering Økt kommunal valgfrihet, kombinert med full differensiering av egenandelen etter prisen på den enkelte plassering, vil gi priskonkurranse mellom kommersielle, ideelle og statlige tilbydere av institusjonsplasser. Dette vil kunne føre til en mer effektiv ressursbruk på institusjonsområdet. Slik vil flere barn kunne få et tiltak, gitt dagens ressursbruk, og tilbudet vil kunne bli mer tilpasset barnas behov. I utgangspunktet bør derfor differensieringen innrettes på denne måten. Det er likevel enkelte ulemper knyttet til et system med full prisdifferensiering. Kommunen vil kunne ha få reelle alternativer, når den skal velge institusjonsplass for det enkelte barn, som nærmere beskrevet i kapittel I slike tilfeller vil kommunen ikke ha reell kontroll over om de blir tilbudt en dyr eller billig plass, noe som gir lite forutsigbarhet og lav kostnadskontroll for kommunene. Dette er en ulempe i seg selv, og kan også føre til konflikter mellom stat og kommune. Ved full differensiering av kommunenes egenandeler vil det kunne oppstå regionale forskjeller i prisen kommunene må betale for institusjonsplasser. Årsaken er at det vil være større konkurranse mellom institusjoner i sentrale strøk, hvor det er mange institusjoner. Dermed presses prisene ned. I mer rurale strøk vil det være færre institusjoner å velge mellom. I den grad private aktører etablerer seg i disse områdene, vil de kunne ta høyere priser enn i sentrale strøk. Ved mangel på private institusjoner vil alternativet for kommunene være statlige institusjoner, som med dagens rammevilkår ofte er dyrere enn private. Siden egenandelen må fastsettes i hver enkelt sak, vil ordningen i tillegg medføre økte administrasjonskostnader, sammenlignet med et system med mer standardiserte satser. Full prisdifferensiering vil føre til en sterkere priskonkurranse enn i dag. Kvaliteten i barneverntjenester er av flere grunner både vanskelig å observere, lage kriterier for og måle. Det er derfor sannsynlig at for sterk priskonkurranse vil føre til en uheldig kvalitetsreduksjon. Det er i denne sammenheng viktig at kommunene ikke gis for sterke økonomiske insentiver ved valg av tiltaket, jf. kapittel om nivået på egenandelene. Full differensiering og priskonkurranse vil også kunne få store konsekvenser for statlige institusjoner og institusjonsmarkedet som sådan. De statlige institusjonene har,

82 med dagens statlige rammevilkår for pensjons- og arbeidstidsordninger, normalt høyere kostnader enn private. Et uttrykk for dette er at private institusjoner i langt større grad enn de statlige bruker lange turnuser og medleverordninger. Slike ordninger vil i mange tilfeller gi bedre tjenester, samtidig som de medfører mindre kostbare turnusordninger. I 2014 kostet en statlig institusjonsplass i gjennomsnitt om lag kroner per dag, mens en privat i gjennomsnitt kostet om lag kroner per dag. Dersom egenandelene differensieres etter tilbudets faktiske pris, vil kommunene, gitt dagens priser, oppleve at private institusjonsplasser i gjennomsnitt koster om lag 75 prosent av en statlig plass. I en situasjon med full prisdifferensiering vil deler av det statlige institusjonstilbudet kunne bli lite konkurransedyktig, med mindre det gjøres endringer i dagens rammevilkår. Det er vanskelig å anslå hvor mange av de statlige institusjonene som vil være konkurransedyktige. Det er ikke kun prisen som vil kunne ha betydning i denne sammenheng. Direktoratet viser til at opphold i statlige institusjoner i gjennomsnitt er kortere enn i private og at dette, sammen med andre dokumenterbare kvalitetsindikatorer, vil ha betydning for konkurranseevnen. Private institusjoner kan også ha mulighet og insentiv til å holde barna i institusjon for lenge, fordi det kan være vanskelig for kommunen å overprøve institusjonens vurdering av barnets behov. Det vil også ha betydning om institusjonene befinner seg et sted hvor de i praksis møter konkurranse fra private leverandører. Det er større geografisk spredning av de statlige institusjonene enn av de private. Uten nødvendige tilpasninger, er det sannsynlig at mange statlige institusjoner vil kunne forsvinne som et resultat av at kommunene velger rimeligere private plasser. Også ideelle, private institusjoner har generelt mer kostbare pensjonsordninger enn kommersielle private aktører. Dette har primært sammenheng med historiske pensjonskostnader etablert gjennom tidligere driftsavtaler med det offentlige. Over tid kan dette føre til at både statlige og ideelle institusjoner forsvinner, hvis de ikke klarer å tilpasse seg. Dette kan være uheldig for konkurransen og for kvalitets- og kostnadsutviklingen i institusjonsmarkedet. Departementet er opptatt av at et nærvær av statlige og ideelle institusjoner vil bidra til større eiermangfold og bedre effektivitet, på samme måte som et nærvær av private institusjoner bidrar til det samme. Det anses derfor vesentlig å beholde et eiermangfold i institusjonstilbudet, for å bidra til en effektiv prisdannelse i markedet. At en viss andel av det samlede institusjonstilbudet er statlig eid, kan også legge til rette for en faglig kvalitetsutvikling basert på oppdatert forskning og utvikling (FoU). I tillegg kan dette gi nødvendig kompetanse og kunnskap, slik at Bufetat kan forhandle og følge opp kontrakter med private tilbydere på en god måte. Vi viser til departementets drøfting av organiseringen av Bufetat i kapittel 11 der det fremgår at departementet vil utrede en alternativ organisering av det statlige institusjonstilbudet uavhengig av Bufetat. Utredningen vil også belyse organisatoriske løsninger som kan gjøre de statlige

83 institusjonene mer konkurransedyktige, og dermed gi et bedre grunnlag for et alternativ med full prisdifferensiering. Delvis prisdifferensiering Alternativet til full prisdifferensiering er at de kommunale egenandelene kun differensieres etter plasseringstype (delvis prisdifferensiering). Kommunene vil i så fall betale samme prosentandel av gjennomsnittskostnadene knyttet til opphold på henholdsvis omsorgs-, atferds- og akuttinstitusjoner. Kommunene vil med dette betale en lavere egenandel for de billigste kategoriene enn for de dyreste, og mindre for de mindre omfattende tiltakene enn for de mer omfattende. Forslaget støttes av Vista Analyse, som mener det er rom for å øke kommunenes andel av utgiftene, men at det da bør skilles mellom ulike plasseringskategorier. En ulempe ved delvis differensiering er at det kun vil være innholdet i tilbudet, geografisk plassering og lignende, som vektlegges av kommunen. Dette kan på kort sikt være positivt for barn og unges utbytte av institusjonstilbudet, men kan på lengre sikt føre til et dyrere og mindre effektivt institusjonstilbud. Grunnen til dette er at verken staten eller de private leverandørene vil ha insentiver til å holde prisene lave. De private vil ha lite å tjene på å kutte kostnader for å holde prisen lav i forhandlinger med Bufetat, og vil enten bruke en høy gjennomsnittspris til å øke kvaliteten (for ytterligere å tiltrekke seg kommunale etterspørsel), eller bruke den høye prisen til å bedre sine marginer. Selv om denne modellen har store likheter med dagens ordning, vil effekten bli mer reell i en situasjon der kommunene i større grad kan velge mellom statlige og private institusjoner. Vektingen av de to ulike effektene vil særlig avhenge av Bufetats kjøpermakt og forhandlingsstyrke. Vi vet imidlertid allerede nå at det er vanskelig å observere (og måle) faktisk kvalitet i disse tjenestene. Dette vet aktørene og man kan derfor ikke se bort fra at marginene vil øke. Statlige institusjoner vil på sin side ikke ha insentiver til omstilling og kostnadsreduksjon, fordi de ikke blir utsatt for priskonkurranse med private leverandører. Det mest sannsynlige utfallet er dermed at en delvis prisdifferensiering vil øke utgiftene på institusjonsområdet, og at de totale bevilgningene til institusjonsbarnevernet må økes for å kunne gi et institusjonstilbud til like mange barn og unge som i dag. En risiko ved både full og delvis prisdifferensiering er knyttet til at økonomiske hensyn kan bli tillagt for stor vekt, særlig i grensetilfellene hvor det ikke er åpenbart hvilket tilbud barnet bør få. Det vil i denne sammenheng være viktig at nivået på de kommunale egenandelene ikke settes for høyt. To alternative forslag Departementet viser til at det er utfordringer knyttet til de ulike måtene å differensiere egenandelene på full eller delvis prisdifferensiering. Departementet ber om høringsinstansenes syn på de to alternative forslagene til differensiering

84 Nivået på den kommunale egenbetalingen for institusjonsplasser Som tidligere understreket er de mulige samfunnsøkonomiske gevinstene ved riktige tiltaksvalg store. Finansieringsordningen for institusjonsplasseringer bør derfor utformes slik at kommunene har insentiver til å etterspørre institusjonsplasser når dette er den beste løsningen for barnet. Når det er kommunene som beslutter om et barn skal ha en institusjonsplass, og staten samtidig skal delfinansiere tiltaket, må kommunen samtidig ikke gis insentiver til overforbruk av slike plasser. Et overforbruk er uheldig for de barna det gjelder, og kan oppstå når kommunene ikke tar inn over seg institusjonsplassens faktiske kostnader. Når kommunene ikke ser de faktiske kostnadene kan de heller ikke vurdere kostnadene opp mot gevinstene. Denne effekten er viktig ved institusjonsplasseringer, siden dette er de dyreste tjenestene barnevernet har. Nivået på den kommunale egenandelen vil kunne påvirke kommunenes insentiver til tidlig innsats og forebygging, fordi kommunene vil søke å holde de totale utgiftene til barnevern nede. Spørsmålet er i hvor stor grad kommunene vurderer at de vil kunne avverge fremtidige institusjonsplasseringer ved å iverksette forebyggende tiltak i dag. Det har de siste årene vært en nedgang i institusjonsbruken. Institusjon er ofte (men ikke alltid) "siste forsøk", etter at en rekke andre tiltak er forsøkt, men ikke hatt ønsket virkning. Det er da viktig å ikke sette egenandelen så høyt at kommunen lar være å fatte vedtak om institusjon, når dette er til det beste for barnet. Dette vil på sikt føre til store kostnader for både barnet og samfunnet. Institusjonsplasser er svært dyre og vil kunne være en økonomisk utfordring for kommunene, selv om de kun betaler en egenandel og selv om de kompenseres for økningen i egenandelene gjennom en økning i kommunerammen. Kommunene vil ha insentiv til å vektlegge økonomi når de vurderer institusjonsplassering, fordi plasseringene vil utgjøre en betydelig del av deres kommunebudsjett. Kommunenes etterspørsel etter institusjonsplasser vil også avhenge av nivået på kommunens utgifter til alternative tiltak. Spesielt må nivået på den kommunale egenbetalingen ses i sammenheng med kostnaden for fosterhjem, som er det alternative tiltaket når barn må plasseres utenfor hjemmet. Med fullt kommunalt finansieringsansvar for fosterhjem, vil institusjonsplasser fremstå som relativt sett billige, ut fra de ulike plasseringenes faktiske kostnader. Dette vil isolert sett bidra til at etterspørselen etter institusjon vil kunne øke, med utgangspunkt i økonomiske insentiver, og ikke som resultat av barnevernfaglige vurderinger. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det bør være en viss økning i de kommunale egenandelene. Egenandelen utgjør i dag prosent av kostnadene ved et institusjonsopphold, avhengig av om det er snakk om en atferds-, omsorgs- eller akuttinstitusjon. En økning til for eksempel 40 prosent egenandel for disse tre kategoriene, vil gi kommunale egenandeler på henholdsvis kroner, kroner og kroner (per måned). Full kommunal egenbetaling for et forsterket

85 fosterhjem vil gi kommunene en månedlig utgift som ligger på om lag kroner, forutsatt et uendret kostnadsnivå fra i dag. 7.6 Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvenser for staten Økt kommunalt rammetilskudd Kommunene må kompenseres for at de kommunale egenandelene økes, på samme måte som da egenandelene økte i 2014 og Dersom kommunenes bruk av institusjon ikke endres, vil staten få tilbake disse pengene i form av økte inntekter. Dersom kommunenes bruk av institusjonsopphold reduseres, vil staten på kort sikt få en netto utgiftsøkning helt til de statlige utgiftene er redusert tilsvarende ved at det statlige tilbudet omstilles og tilpasses kommunenes reduserte etterspørsel. Størrelsen på disse omstillingskostnadene avhenger blant annet av nivået på statens faste kostnader knyttet til institusjonstilbudet Statens utgifter til tiltak Institusjonsplasseringer er svært dyre, og en høyere egenandel vil for mange kommuner utgjøre en betydelig del av det årlige budsjettet. Departementet legger imidlertid til grunn at forslagene ikke vil føre til en betydelig reduksjon i antall plasseringer i institusjon. For barn og unge på institusjon i dag vil fosterhjem ofte ikke være noe alternativ. Vi vil likevel kunne se en reduksjon i oppholdstiden for barn og unge på institusjon. Gitt det antall plasseringer som gjøres i dag, vil dette bety lavere utgifter for staten. Etterspørselen etter institusjonsplasser vil kunne øke dersom kommunene ikke klarer å finne fosterhjem til barn og unge med særskilte behov jf. forslagene i kap. 6. Dette er barn og unge som i dag bor i statlige familiehjem eller fosterhjem tilknyttet private aktører, men som i fremtiden ikke vil oppfylle kriteriene for å få et slikt tilbud av staten Konsekvenser av økt kommunal valgfrihet Departementet foreslår at kommunene gis adgang til å velge mellom tilgjengelige, faglige forsvarlige statlige og private institusjonsplasser. Staten vil dermed ikke lenger kunne prioritere egne institusjoner foran private, noe som isolert sett vil kunne medføre lavere kapasitetsutnyttelse i statlige institusjoner. Ledig kapasitet i institusjonssystemet vil gi høyere utgifter per oppholdsdag enn i dag. Statlige institusjoner med et for lavt belegg over tid, grunnet manglende etterspørsel, må omstilles eller nedlegges 103, se kapittel om omstillingskostnader. Målet er at institusjonstilbudet over tid bli bedre tilpasset kommunenes reelle etterspørsel og barns behov, gitt kommunenes evne til å foreta gode tiltaksvalg. 103 I Oslo kommune, hvor bydelene velger fritt mellom tilgjengelige institusjonsplasser, hadde institusjonene et gjennomsnittlig belegg på 75 prosent i perioden Til sammenlikning hadde Bufetat en kapasitetsutnyttelse på gjennomsnittlig 83 prosent i Lavere kapasitetsutnyttelse vil gi høyere pris per oppholdsdag i statlige institusjoner

86 For at kommunene skal få mulighet til å velge mellom tilgjengelige plasser, må Bufetat i noen tilfeller holde av aktuelle plasser en viss tid, fra kommunene får tilbudet til de har valgt en plass. Utgiftene forbundet med dette vil avhenge av antall dager plassene reserveres, hvor mange plasser som reserveres og andelen tilfeller hvor man reserverer den siste ledige plassen i institusjonen og dermed fortrenger plassering av andre barn i reservasjonsperioden. Dersom kommunene eksempelvis alltid tilbys to alternative institusjonsplasser, viser beregninger gjort av Bufdir at dette ville ha en årlig merkostnad på om lag 20 mill. kroner. 104 Økt kommunal valgfrihet vil også medføre administrative utgifter i Bufetat. Etaten vil måtte bruke tid og ressurser på finne ulike plasseringsalternativer, og vil måtte reservere/avbestille plasser og formidle/motta tilbud til/fra kommunene i større omfang enn i dag. I denne sammenheng kan en tilbudsportal være et nødvendig virkemiddel. Kostnader til utvikling av en slik portal vil avhenge av den funksjonalitet og det brukergrensesnitt som utvikles, og kan fordeles over flere år Omstillingskostnader I 2015 hadde Bufetat årsverk. Dette tallet omfatter blant annet ansatte i de statlige institusjonene og ansatte på Bufetats regionskontorer. Bufetats utgifter til statlig institusjonsdrift var på om lag 1,5 mrd. kroner i Forslagene i dette høringsnotatet vil kunne medføre behov for omstilling av det statlige institusjonstilbudet, i form av en reduksjon i kapasiteten med tilhørende redusert antall årsverk og reduserte utgifter. Omstilling innenfor det statlige barnevernet har vist seg å være ressurs- og tidkrevende, og medfører store utgifter til lønn i oppsigelsestid, etterlønn, husleiekontrakter og andre faste kostnader. Det må også tas hensyn til at barn som bor i statlige institusjoner skal ha en forutsigbar bosituasjon. Dette medfører økte utgifter per oppholdsdag i statlige institusjoner frem til omstillingen er gjennomført. Behovet for omstilling vil oppstå ved redusert kommunal etterspørsel etter statlige institusjoner, sammenlignet med dagens bruk av disse institusjonene. Det er utfordrende å anslå hvor stor etterspørselen vil bli, og den avhenger av en rekke faktorer, herunder nivået på og graden av differensiering av de kommunale egenandelene. Etterspørselen kan videre avhenge av om det gjennomføres en omorganisering av den statlige andrelinjetjenesten, drøftet i kapittel 11. Uten slik omorganisering er det vanskelig å anslå hvor mange statlige institusjoner som vil være konkurransedyktige på pris og kvalitet. Kommunene vil i sin vurdering vektlegge det faglige innholdet i institusjonene, geografisk plassering osv. Med dagens prisforskjeller og rammevilkår er det imidlertid grunn til å tro at det vil måtte skje en betydelig omstilling av institusjonene. 104 Det forutsettes her fem dagens reservasjon per plassering og at 50 prosent av plasseringene ikke fortrenger annen plassering

87 7.6.2 Konsekvenser for kommunene Gitt dagens institusjonsbruk, vil økte kommunale egenandeler gi en økning i kommunenes utgifter. Departementet forutsetter at kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i kommunerammen. I og med at institusjonsplasseringer er kostbare, og oppstår relativt sjelden, kan det være utfordrende for kommunene å planlegge og budsjettere for slike utgifter Konsekvenser for private aktører Forslagene i dette kapitlet vil kunne medføre bedre betingelser for de private leverandørene av institusjonsplasser, fordi kommunene skal gis økt mulighet til å velge institusjonsplass uavhengig av om tiltaket er statlig eller privat. Bufetat vil ikke lenger kunne prioritere statlige plasser foran private, noe som kan føre til økt etterspørsel etter private institusjonsplasser. Utfallet vil blant annet avhenge av om egenandelene differensieres, og om de differensieres fullt ut eller delvis. Ved full prisdifferensiering vil man kunne få en betydelig økning i etterspørselen etter private institusjoner, gitt at disse fortsatt vil være billigere enn de statlige og det ikke kan påvises kvalitetsforskjeller. Det vil imidlertid kunne bli vanskeligere for ideelle private aktører, dersom de har et relativt høyt kostnadsnivå, å hevde seg i konkurransen med andre private aktører. I dag prioriteres ideelle aktører foran kommersielle i Bufetats anskaffelser av institusjonsplasser Konsekvenser for barn, unge og familiene deres Utgiftene beskrevet i og over representerer kostnaden knyttet til økt kommunal innflytelse på valget av institusjonsplass til det enkelte barn. En gevinst vil kunne være at barna i større grad enn i dag får et tilbud tilpasset deres behov, gjennom en omstilling og effektivisering av institusjonsmarkedet. I tillegg vil kommunene, gjennom økt valgfrihet og en sterkere følelse av eierskap til plasseringen, kunne følge opp barna på en bedre måte. Dermed vil barn og unge i institusjon kunne få et større utbytte av oppholdet. Samtidig kan ventetiden øke, fordi Bufetat må bruke tid på finne frem til tilgjengelige og egnede plasser, og fordi kommunene må bruke tid på å bestemme seg. Økningen i kommunenes totale betalingsansvar for barneverntiltak, herunder økningen i egenandelene for institusjon, vil gi kommunene økte insentiver til forebygging og tidlig innsats. Dette vil på lang sikt kunne gi barn og unge bedre hjelp og redusere behovet for institusjonsplasseringer. Det økte kommunale betalingsansvaret for barnevernet vil også være utfordrende for mange kommuner. I tillegg til at både fosterhjem og institusjon er relativt dyre tiltak, vil det være utfordrende å budsjettere, når behovet oppstår sjelden og med ujevne mellomrom. Det er en risiko for at kommuner med svak økonomi vil vegre seg for å plassere barn i kostbare institusjonstiltak. Dette vil kunne gå utover livskvaliteten til barn og unge med behov for disse tiltakene, noe som i så fall vil kunne gi store samfunnsøkonomiske kostnader

88 8 Akuttilbudet 8.1 Innledning Akuttplasseringer gjelder barn som kan bli vesentlig skadelidende dersom de forblir hjemme, og som derfor må tas ut av hjemmet akutt. I dette kapitlet foreslås det at andrelinjen får ansvar for å bistå kommunene i akuttsaker. Forslaget skal underbygge målet om at barn og unge med behov for et tiltak i en akuttsituasjon skal få forsvarlig hjelp raskt, og bidra til at tilgangen på egnede akuttinstitusjoner og beredskapshjem ikke påvirker vurderingen av akutt inngripen. Forslaget om statlig bistandsplikt gjelder uavhengig av om barnet skal akuttplasseres i institusjon eller fosterhjem. Dette innebærer at andrelinjetjenesten gis et fortsatt ansvar på fosterhjemsområdet i forbindelse med akuttplasseringer. Dette modifiserer forslaget i kapittel 6 om å overføre ansvaret for fosterhjemsområdet til kommunene. Når det gjelder akuttplasseringer i institusjon, bygger forslagene på hva som er foreslått for institusjonsplasseringer for øvrig i kapittel Dagens regler For å ivareta barn i en akutt og alvorlig livssituasjon vil det i enkelte tilfeller være nødvendig å treffe midlertidige og akutte vedtak som beskytter barnet. Barnevernloven inneholder derfor særlige saksbehandlingsregler om midlertidige vedtak i akuttsituasjoner, jf. særlig barnevernloven 4-6, 4-9, 4-25 og Midlertidige vedtak etter barnevernloven 4-6 Det følger av barnevernloven 4-6 første ledd at dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Bestemmelsen innebærer en plikt for barneverntjenesten til å sikre at barn som er uten omsorg blir ivaretatt på en betryggende måte. Kompetansen til å fatte vedtak er lagt til barneverntjenesten. Tiltakene kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje. Bestemmelsen kommer til anvendelse når foreldrene eksplisitt samtykker til hjelp, men også i tilfeller der foreldrene ikke motsetter seg hjelp eller er fysisk eller psykisk ute av stand til å samtykke. Har andre enn foreldrene den daglige omsorg, gjelder bestemmelsen også overfor de som har omsorgsansvaret. Det følger av bestemmelsens annet ledd at dersom det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten, uten samtykke fra foreldrene, umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. I vurderingen av om vedtak skal fattes må barneverntjenesten både vurdere om behovet for beskyttelse kan ivaretas ved bruk av mindre inngripende virkemidler, og om iverksettelse av akuttvedtaket vil være til barnets beste, jf. barnevernloven

89 Det fremgår ikke direkte av barnevernloven 4-6 annet ledd hvilke plasseringsalternativer som kan benyttes ved midlertidige akuttplasseringer. Det fremgår imidlertid av forarbeidene at plassering må skje innenfor de rammene som fremgår av barnevernloven Dette innebærer at barnet kan plasseres i et fosterhjem, jf. 4-22, i en institusjon etter 5-1 og 5-8, i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon (gjelder barn med funksjonsnedsettelser), eller i et omsorgssenter for mindreårige, jf. kapittel 5 A. Ved plassering i fosterhjem skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges til fosterhjem, jf. fosterhjemsforskriften 4. Det følger av 4-6 fjerde ledd at akuttvedtak etter annet ledd faller bort dersom ikke begjæring om videre tiltak sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker 106. Faller vedtaket bort må barnet tilbakeføres til hjemmet Foreløpig vedtak etter barnevernloven 4-9 Barnevernloven 4-8 regulerer adgangen til å vedta forbud mot at barn som er plassert utenfor hjemmet flyttes, samt vedtak om omsorgsovertakelse av barn som allerede bor utenfor hjemmet. Bestemmelsen gjelder også vedtak om omsorgovertakelse før nyfødt barn er flyttet til foreldrene. Det er fylkesnemnda som har kompetanse til å fatte vedtak etter bestemmelsen. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være behov for å fatte et foreløpig akuttvedtak etter 4-8. Barnevernloven 4-9 første ledd åpner derfor for at barneverntjenesten kan fatte et foreløpig vedtak om forbud mot flytting 107, samt foreløpig vedtak om omsorgsovertakelse av nyfødte barn. Et slikt foreløpig vedtak kan bare treffes når vilkårene i både barnevernloven 4-8 og 4-9 er oppfylt Foreløpig vedtak etter barnevernloven 4-25 I henhold til barnevernloven 4-24 første ledd kan barn som har vist alvorlige atferdsvansker ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, ved vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte, plasseres og tilbakeholdes i institusjon uten eget samtykke eller samtykke fra foreldre med del i foreldreansvaret. Det er fylkesnemnda som har kompetanse til å fatte et slikt vedtak etter forslag fra barneverntjenesten. Det følger av barnevernloven 4-25 annet ledd annet punktum, at barneverntjenestens leder og påtalemyndigheten har anledning til å fatte et midlertidig vedtak om 105 Ot.prp. nr. 44 ( ) 106 Innen to uker hvis det gjelder tiltak etter Et vedtak om flytteforbud kan bare treffes dersom det ikke er rimelig grunn til flyttingen eller dersom flytting kan være til skade for barnet. I tillegg må de interessene bestemmelsen er ment å ivareta kunne bli "vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks". Foreløpige vedtak om omsorgsovertakelse av nyfødte barn før barnet har flyttet hjem til foreldrene, kan bare fattes dersom det er overveiende sannsynlig at flyttingen til foreldrene vil føre til en situasjon eller risiko som nevnt i barnevernloven 4-12 første ledd (som angir grunnvilkårene for omsorgsovertakelse). I tillegg må de interesser bestemmelsen skal ivareta, kunne bli "vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks

90 plassering i institusjon som følge av alvorlige atferdsvansker hos barnet. Det er presisert at barnevernloven 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Vilkårene for å kunne fatte et midlertidig vedtak er for det første, at vilkårene i barnevernloven 4-24 er oppfylt. Dette innebærer at barnet må ha alvorlige atferdsvansker som beskrevet i bestemmelsen. Dernest er det et vilkår at det er fare for at barnet kan bli "vesentlig skadelidende" om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks, jf. 4-6 annet ledd. Begjæring om videre tiltak skal sendes fylkesnemnda snarest og senest innen to uker. Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen to uker, faller akuttvedtaket bort Barnevernloven 4-29 Dersom det er fare for at et barn kan utnyttes til menneskehandel kan barnet uten samtykke plasseres i institusjon, jf. barnevernloven Formålet med plasseringen er å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg. Det er fylkesnemnda som har kompetanse til å fatte alminnelige vedtak om slik plassering. For å beskytte barn mot å bli utnyttet til menneskehandel gir bestemmelsen i fjerde ledd barneverntjenestens leder og påtalemyndigheten kompetanse til etter nærmere vilkår å treffe midlertidige akuttvedtak. Begjæring om videre tiltak sendes fylkesnemnda snarest og senest innen to uker. Dersom saken ikke sendes fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort Barnevernloven 7-22 og 7-23 Akuttvedtak etter barnevernloven 4-6 annet ledd, 4-9 første ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd skal umiddelbart etter at de er iverksatt sendes fylkesnemnda for godkjenning, jf. barnevernloven Det følger av bestemmelsens annet ledd at fylkesnemnda snarest, og om mulig innen 48 timer etter at fylkesnemnda har mottatt saken, skal godkjenne vedtaket. Nemndsleder skal foreta en legalitetskontroll av det akuttvedtak som er fattet. Dette betyr at nemndsleder skal foreta en prøving av om beskrivelsen av den faktiske situasjonen og begrunnelsen for vedtaket, synes å være i samsvar med lovens krav. Barnevernloven 7-23 regulerer de private parters adgang til å påklage et akuttvedtak etter 4-6 annet og tredje ledd, 4-9 første og annet ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd. Slik klage kan fremsettes skriftlig eller muntlig overfor fylkesnemnda. Klage må fremsettes innen tre uker. Vedtak i klagesaken skal foreligge innen en uke etter at saken kom inn til fylkesnemnda, jf tredje ledd. 8.3 Om dagens akuttilbud Det har de siste årene vært en stor økning i antall akuttplasserte barn. Fra 2008 til 2013 var det en økning på 45 prosent. I 2014 har det imidlertid vært en nedgang barn ble i 2014 akuttplassert på grunn av fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i

91 hjemmet. Det er en nedgang på syv prosent fra Akuttplasseringer begrunnet i alvorlige atferdsproblemer (barnevernloven 4-25) har holdt seg stabilt, med om lag 320 ungdom i året i perioden Akutte situasjoner der barns liv eller helse er truet oppstår gjerne utenfor barneverntjenestens ordinære åpningstid. Alle kommuner må derfor ha en form for beredskap hele døgnet. Dette er løst på ulike måter i kommunene i dag. Kommunalt barnevern er avhengig av at det statlige barnevernet raskt kan tilby gode og forutsigbare tiltak, i de akuttsakene hvor plassering i slekt og nettverk ikke er et alternativ. Før opprettelsen av det statlige barnevernet i 2004 etablerte en del fylkeskommuner ordninger der de knyttet til seg fosterhjem med særskilt kompetanse til å ta imot barn i akuttsituasjoner (beredskapshjem). Hjemmene fikk ulike former for støtte- og forsterkningsordninger, i tillegg til en særskilt økonomisk godtgjøring for å kunne være tilgjengelig til enhver tid og ikke ha annet arbeid ved siden av fosterhjemsoppdraget. Etter den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver i 2004, ble disse hjemmene videreført. Staten har i dag kontrakter med om lag 480 statlige beredskapshjem. Per 31.desember 2014 var det 238 barn som bodde i slike hjem. 108 Bufetat har for disse hjemmene påtatt seg å utføre oppgaver som i utgangspunktet er kommunale oppgaver. Hovedsakelig dreier det seg om å gi hjemmene individuell opplæring og veiledning. Se også omtalen av statlige familiehjem i kapittel Akuttarbeid i institusjon retter seg spesifikt mot barn og unge som befinner seg i en krisesituasjon, og som har behov for umiddelbar plassering utenfor hjemmet. Per 31. desember 2014 var det 169 barn og unge 109 som bodde i akuttinstitusjoner tilbudt av Bufetat. Av disse barna bodde 44 prosent i private institusjoner. 8.4 Bakgrunnen for forslaget Barn og unge med behov for akutt hjelp skal få forsvarlig hjelp raskt. Det er avgjørende at tilgangen på akuttinstitusjoner og beredskapshjem ikke påvirker vurderingen av akutt inngripen. En godt utbygd og forsvarlig akuttberedskap er avgjørende for at familier og barn i krise får rett hjelp til rett tid, uavhengig av hvor i landet de bor. Det er videre avgjørende at midlertidige plasseringer ikke blir unødig lange. I akuttsakene er barnet midlertidig plassert hos omsorgsgivere som barnet vanligvis senere skal flytte fra. Unødig lang oppholdstid kan prege barnets utvikling negativt. 108 Årsrapport Bufdir SSB. Barn plassert på institusjon etter 4-6, 1. og 2. ledd og Omfatter ikke Oslo kommune

92 8.5 Departementets vurderinger og forslag Ansvaret for akuttilbudet Etter departementets vurdering er et nasjonalt ansvar for akuttilbudet en forutsetning for at det til enhver tid skal finnes tilgjengelige tiltak av høy kvalitet (forsvarlig tilbud). Lav frekvens (få tilfeller) og høye krav til kompetanse kjennetegner oppgaver som bør legges til et spesialisert tjenestenivå. Det vises til kapittel 5 om hovedlinjer. Etter departementets oppfatning er akuttilbudet, på samme måte som institusjonstilbudet, en oppgave som krever nasjonale helhetsgrep for god oppgaveløsning. 110 Det er relativt få barn som hvert år trenger et akuttiltak utenfor hjemmet, men barna kan ha store og komplekse behov. Det å håndtere barn i sårbare krisesituasjoner krever ofte spisskompetanse. Det er avgjørende at barna får et godt og forsvarlig tilbud raskt. De vanligste tvangshjemlene 111 for akuttvedtak anvendes i om lag tilfeller hvert år. Dette utgjør om lag ett akuttvedtak per innbygger per år. En kommune må dermed ha over innbyggere for at de skal kunne påregne å fatte et akuttvedtak per måned. 112 I dag har kun 26 av landets 428 kommuner flere enn innbyggere. 113 Departementet foreslår på denne bakgrunn at Bufetat gis plikt til å bistå kommunen ved akuttplasseringer utenfor hjemmet, og ha ansvar for å tilby akuttiltak som ivaretar barnets behov. Dette innebærer at kommunene kan henvende seg til Bufetat dersom kommunen selv ikke har et egnet tiltak for et barn som må plasseres akutt. Departementet foreslår at Bufetats bistandsplikt gjelder ved plasseringer etter alle akutthjemlene, det vil si ved akuttplasseringer etter både 4-6, 4-9, 4-25 og 4-29 i barnevernloven. Det vises til kapittel 8.2 for nærmere omtale av hjemlene. Det vises til forslag til endringer i barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav b, i kapittel 15 og Nærmere om valg av plasseringssted Det fremgår av forarbeidene 114 at det må være opp til barneverntjenesten å vurdere hvilke plasseringsalternativer som er aktuelle i akuttsituasjoner. Det er imidlertid forutsatt at plasseringsalternativene er begrenset til å gjelde de alternativer som omfattes av 4-14 og Vanligvis vil dette være akuttinstitusjon eller beredskapshjem. I praksis vil bestemt plasseringssted ofte velges ut fra hvilket egnet sted som er tilgjengelig i den konkrete akuttsituasjonen. Dette innebære at kommunen ikke uten videre alltid vil kunne velge mellom ulike plasseringsalternativer (institusjon eller beredskapshjem). En plassering i barnets slekt eller nettverk vil ofte kunne være den mest skånsomme løsningen for barnet i en akuttsituasjon. I kapittel 6 foreslås at dagens regel om at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk 110 Det vises til Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer for oppgavefordeling mellom stat og kommuner 111 Barnevernloven 4-6 annet ledd og Bufdir (2014) Akuttarbeid i kommunalt barnevern 113 SSB: Folketall per 1. januar Ot.prp.nr. 44 ( )

93 kan velges til fosterhjem, tas inn i barnevernloven Dette prinsippet fremgår i dag i fosterhjemsforskriften 4 annet ledd, og innebærer at kommunen før henvendelsen til andrelinjetjenesten skal ha vurdert muligheten for akuttplassering i barnets familie eller nettverk. Etter departementets oppfatning bør kommunen gi en kort redegjørelse for om slik plassering er vurdert, dersom kommunen henvender seg til Bufetat og ber om bistand til plasseringen. Bufetat må legge denne redegjørelsen til grunn. Bruk av familieråd som metode i akuttsituasjoner er under utprøving i Norge 115. Familieråd innebærer at slekt og nettverk trekkes inn for å vurdere løsninger i barnets nærmiljø eller slekt. Metoden oppleves å være et effektivt arbeidsverktøy for barnevernet og mer skånsom for barnet og familien i en akutt fase. Det er barneverntjenesten i omsorgskommunen som godkjenner beredskapshjem for det enkelte barnet. Dersom det er aktuelt å tilby barnet plass i en akuttinstitusjon, kommer den foreslåtte bestemmelsen i barnevernloven 2-3 c om Bufetats bistandsplikt ved plasseringer i institusjon til anvendelse. Det vises til nærmere omtale i kapittel 7 der det foreslås at Bufetat skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige institusjonsplasser som etaten finner egnet til å ivareta det enkelte barnets behov. I en akuttsituasjon der plasseringen må skje særlig raskt, vil antall egnede og tilgjengelige institusjonsplasser ofte være begrenset. Når det gjelder akuttplasseringer i institusjon jf. barnevernloven 4-25 (atferd) skal fylkesnemnda fatte vedtak om akuttplassering i bestemt institusjon Særlig om plasseringer i beredskapshjem Departementet foreslår at andrelinjetjenesten får ansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av beredskapshjem som andrelinjetjenesten tilbyr kommunene. Dette ansvaret foreslås regulert i barnevernloven 4-22 femte ledd annet punktum. Endringen innebærer at staten får et helhetlig opplærings-, veilednings- og oppfølgingsansvar for disse fosterhjemmene. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for å følge opp barnet i fosterhjemmet, se forslag til femte ledd siste punktum i barnevernloven Kommunen har ansvaret etter barnevernloven 4-22 femte ledd første punktum for fosterhjem som kommunen selv rekrutterer for akuttplassering, herunder fosterhjem i slekt og nettverk. Departementet vil komme tilbake til om det er behov for presiseringer i fosterhjemsforskriften. Se nærmere omtale i kapittel og i lovforslaget med merknader i kapittel 15 og Finansieringsansvaret Departementet foreslår at Bufetat og kommunene, som i dag, deler finansieringsansvaret for akuttiltak (akuttinstitusjoner og beredskapshjem). Årsaken er at dette er kostbare tiltak. Selv om det er kommunen som fatter vedtak om akuttplasseringer, mener departementet det vil være uheldig om kommunen har fullt 115 Havnen, Karen J og Christiansen, Øivin (2014). Kunnskapsstatus om familieråd. Erfaringer og effekter. RKBU Vest og Uni Research Helse

94 finansieringsansvar, jf. drøftingen i kapittel 5.3. Det er et vesentlig hensyn at kommunene skal gjennomføre akuttplasseringer når det er behov for det. Departementet foreslår tilsvarende finansieringsordning for akuttinstitusjoner som for andre typer institusjoner. Se kapittel om dette. Dette innebærer at kommunen dekker en nærmere bestemt prosentandel av Bufetats faktiske utgifter til institusjonsplasseringen. Ved full prisdifferensiering vil egenandelen variere fra institusjon til institusjon. Ved delvis prisdifferensiering vil alle akuttplasseringer i institusjon koste det samme for kommunen, og egenandelen vil beregnes med utgangspunkt i Bufetats gjennomsnittsutgifter til slike plasseringer. For beredskapshjem rekruttert av Bufetat foreslår departementet tilsvarende finansieringsordning som for statlige familiehjem, se kapittel Dette innebærer at kommunen dekker en nærmere bestemt prosentandel av Bufetats faktiske utgifter til beredskapshjem. Kommunen må selv dekke alle utgifter til beredskapshjem kommunen selv rekrutterer. Departementet foreslår at kommunene skal betale samme prosentandel for fosterhjems- og institusjonstiltak, jf. kapittel 5.3. Dette innebærer at beredskapshjem vil være billigere enn akuttinstitusjoner for kommunene. Slik er det også i dag. I den grad valget mellom beredskapshjem og akuttinstitusjon avhenger av hva som er tilgjengelig i den konkrete akuttsituasjonen, og kommunen dermed ikke har noe reelt valg, kan slike prisforskjeller fremstå som urimelige for kommunen. Alternativet kunne være en ordning der kommunenes nominelle egenandel for akuttinstitusjon blir den samme som ved beredskapshjem. Departementet foreslår ikke en slik løsning, av hensyn til at finansieringssystemet for barneverntiltak ikke bør bli for komplisert. Kommunene vil i kommunerammen bli kompensert for økningen i egenandelene. Statens plikt til å dekke utgiftene til institusjonsplasseringer i akuttsituasjoner omfattes av barnevernloven 9-4 første ledd første punktum. Departementet foreslår at statens plikt til å dekke utgiftene til fosterhjem i akuttsituasjoner tas inn i barnevernloven 9-4 første ledd annet punktum. Det vises til lovforslaget med merknader i kapittel 15 og 16. Varigheten av statens finansieringsansvar Visse egenskaper ved akuttilbudet kan tale for at finansieringssystemet bør innrettes noe annerledes enn for andre tiltak. Det er blant annet viktig at plassering i akuttiltak ikke varer unødig lenge. Det er uheldig for barn og unge å være i en uavklart omsorgssituasjon over lang tid. Denne perioden bør være kortest mulig og kommunen bør så raskt som mulig finne varige omsorgsløsninger for barna. For å gi kommunene insentiv til å finne varige omsorgsløsninger, foreslår departementet at statens medfinansieringsansvar for beredskapshjem opphører etter en viss tid, for eksempel en rimelig tid etter at saken er behandlet av fylkesnemnda. Dette vil være i barnets interesse, og i tillegg bidra til effektiv utnyttelse av kapasiteten i

95 beredskapshjemmene. Forslaget innebærer at kommunene fra et gitt tidspunktet selv må dekke alle utgifter til beredskapshjemmet, uavhengig om det er fosterhjem, institusjon eller tilbakeføring til hjemmet som utgjør en varig omsorgsløsning. En risiko knyttet til dette forslaget er at det kan gi økt antall flyttinger for barn, dersom kommuner føler seg presset til raskt å finne et nytt hjem for barnet. Departementet mener denne risikoen må veies opp mot ulempene ved at barn og unge blir boende for lenge i midlertidige tiltak. En begrensning i statens medfinansieringsansvar ved akuttplasseringer slik at dette kan opphøre etter en tid, må presiseres i barnevernloven 9-4. Det vises til lovforslaget i kapittel 16 der det foreslås at departementet kan avgrense varigheten av det statlige betalingsansvaret. 8.6 Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvenser for staten Departementet antar at forslagene i dette kapitlet ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for Bufetat, utover konsekvensene av endringene som foreslås på institusjonsområdet, jf. kapittel Konsekvenser for kommunene Forslaget om økte egenandeler vil gi økte kommunale utgifter til den enkelte akuttplassering. Departementet foreslår at kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i kommunerammen Konsekvenser for private aktører Departementet antar at forslagene i dette kapitlet ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for private aktører Konsekvenser for barn, unge og familiene deres Økningen i kommunenes totale betalingsansvar for barneverntiltak, herunder økningen i egenandelene for akuttiltak, vil gi kommunene økte insentiver til forebygging og tidlig innsats. Dette vil på lang sikt kunne ha positive konsekvenser for barn og unge. Det er imidlertid en risiko knyttet til å øke egenandelene, fordi det kan gi kommuner insentiver til forsøke å finne andre løsninger, selv om barnet har behov for et akuttiltak. Dette vil gi samfunnsøkonomiske kostnader, herunder redusert livskvalitet for barnet. Departementet viser forøvrig til omtalen av de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til institusjons- og fosterhjemsområdet i kapittel 6 og kapittel 7 samt til kapittel

96 9 Hjelpetiltak i hjemmet 9.1 Innledning Kommunen har i dag det faglige og økonomiske ansvaret for hjelpetiltak i hjemmet. Bufetat tilbyr likevel enkelte spesialiserte, kunnskapsbaserte hjelpetiltak 116 for barn som bor hjemme. Kommunen betaler en fastsatt egenandel for slike tiltak. Dette kapitlet foreslår endringer i organiseringen av disse hjelpetiltakene. Det sentrale spørsmålet som stilles er hvorvidt spesialiserte, kunnskapsbaserte hjelpetiltak fortsatt bør tilbys av andrelinjetjenesten i barnevernet, eller om det bør satses på en utvikling av kompetanse knyttet til kunnskapsbaserte hjelpetiltak i førstelinjetjenesten. Det foreslås ingen endringer i barnevernloven. Hjelpetiltak i form av frivillige plasseringer utenfor hjemmet omtales i kapitlene om fosterhjem og institusjon. Hjelpetiltak som tilbys i sentre for foreldre og barn drøftes i kapittel Om statens tilbud av spesialiserte hjelpetiltak Dagens regler Barnevernloven 4-4 omhandler hjelpetiltak til barn og barnefamilier. Hjelpetiltak er et av de viktigste virkemidlene for å oppfylle målet om å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid jf. barnevernloven Hjelpetiltak kan iverksettes når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har "særlig behov" for det, jf. barnevernloven 4-4, annet ledd. Vurderingen av når, og i hvilke tilfeller, hjelpetiltak skal benyttes må bero på skjønn. Barnets behov må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Formålet med å sette i verk hjelpetiltak i en familie, er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien Historikk Staten har de siste femten årene påtatt seg å utvikle, finansiere og implementere enkelte spesialiserte hjelpetiltak rettet mot barn og unge med atferdsvansker. Barneog familiedepartementet og Sosial- og helsedepartementet tok i 1999 initiativ til implementering av Multisystemisk terapi (MST) i Norge. Målsettingen var å tilby virksomme behandlingsmetoder til en målgruppe kommunene manglet kompetanse om, og som i for liten grad fikk adekvat hjelp fra helsetjenestene. 118 I forbindelse med implementeringen fikk alle fylkeskommunene 119 tilbud om å delta på kurs for å utvikle 116 Med spesialiserte, hjemmebaserte hjelpetiltak menes tiltak basert på faste programmer og behandlingsmetoder. Tiltakene er forskningsbaserte, det vil si at de har dokumentert virkning. Tiltakene er rettet mot avgrensede målgrupper med spesifikke vansker. Formålet er behandling eller systematisk og intensivt endringsarbeid. Det kreves særskilt opplæring og kompetanse i gjennomføring av tiltakene, ofte i form av sertifisering. 117 Christiansen m. fl. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak 118 Ogden, T. o. (2006). Multisystemic Treatment of Serious Behaviour Problems in Youth: Sustainability of Effectiveness Two years. Child and adolescent mental health Vol. 11 (3). 119 Som inntil forvaltningsreformen i 2004 var hadde ansvar for andrelinjen i barnevernet

97 behandlingskompetanse, med hensikt å opprette fylkesvise team med veiledere og behandlere. Kursene ble også rettet mot BUP. Innføringen av MST ble ansett som en utvidelse av tilbudet til barn og unge med atferdsvansker, og som et alternativ til institusjonsplassering. Tiltaket ble økonomisk begrunnet med at "gjennomføring av MST med denne målgruppen medfører betydelig mindre kostnader sammenlignet med behandling i institusjon". Det ble fastholdt at "det er kommunens barneverntjeneste som har ansvaret for tiltak i hjemmet, men ved bruk av MST får kommunen tilbud om faglig behandlingsbistand fra fylkeskommunen". At kompetanseutviklingen ble rettet mot ansatte i andrelinjetjenestene innenfor helse og barnevern (i motsetning til for eksempel kommunene), ble begrunnet med at tilbudet stilte krav til spesialisert kompetanse. 120 Tilbudet fra det statlige barnevernet ble senere utvidet til å gjelde flere spesialiserte hjelpetiltak som Funksjonell familieterapi (FFT) og Parent Management Training Oregon (PMTO). Det finnes også andre programmer rettet mot barn og unge med atferdsvansker, for eksempel De utrolig årene (DUÅ) og Aggression Replacement Training (ART). Disse tiltakene tilbys av andre aktører enn Bufetat. 121 Begrepet barn med alvorlige atferdsvansker ble introdusert i barnevernloven av 17. juli 1992, og omhandler barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet, vedvarende misbruker rusmidler eller på annen måte viser alvorlige atferdsvansker. 122 Dette er en vid målgruppe som også kan ha behov for tiltak fra barne- og ungdomspsykiatrien eller andre tjenester. Selv om dagens spesialiserte, hjemmebaserte hjelpetiltak i hovedsak er rettet mot barn og unge med atferdsvansker, er det sannsynlig at også andre målgrupper vil ha behov for spesialiserte hjelpetiltak i fremtiden. Barn med samspillsproblemer, skolefravær, tilknytningsvansker mv. er eksempler på andre målgrupper som kan ha behov for spesialiserte, hjemmebaserte hjelpetiltak Nærmere om dagens statlige tilbud MST (Multisystemisk terapi) er et behandlingstilbud rettet mot ungdom i alderen år. 450 barn fikk tilbud om MST i regi av Bufetat i MST-teamene driftes av Bufetat. Atferdssenteret driver opplæring av Bufetats 21 MST-team. Den kommunale barneverntjenesten søker Bufetat om å få tilbud om behandling. Kommunene betaler en egenandel på kroner per mnd. 120 Rundskriv om bruk av "multisystemisk terapi" (MST) overfor barn og ungdom med Alvorlige atferdsvansker. Dato: ST%29%20-%20regjeringen.no.pdf 121 DUÅ tilbys for eksempel av BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). 122 Atferdsbegrepet er omdiskutert og kritiseres for å vise til egenskaper ved barnet, og i liten grad anerkjenne barnets handlemåte som en reaksjon på sine omgivelser, den situasjonen barnet lever i og hvordan han eller hun blir møtt i samspill med andre. Barnevernlovutvalget skal i henhold til mandatet, gjennomgå begrepsbruken med henvisning til Prop. 106 L ( ) kapittel 19, der det konkluderes med at endringer i begrepsbruken må utredes nærmere

98 FFT (Funksjonell familieterapi) er et tilbud for familier med barn i alderen år som viser alvorlige atferdsvansker. I overkant av 100 barn fikk tilbud om FFT i regi av Bufetat i Atferdssenteret driver opplærings- og kvalitetssikringsarbeid av terapeutene, i samarbeid med metodens utviklere. Den kommunale barneverntjenesten søker Bufetat om FFT-behandling. Tiltaket drives også av én kommunal barneverntjeneste. Egenandelen for kommunene er tilsvarende som for MST. PMTO (Parent Management Training Oregon) er et behandlingstilbud til familier med barn i alderen 3-12 år som viser atferdsvansker. Atferdssenteret lærer opp og sertifiserer PMTO-terapeuter. Tiltaket er gratis for kommunene. Tiltaket skiller seg fra MST og FFT ved at de i større grad tilbys av andre aktører enn Bufetat, blant annet BUP og en rekke kommunale tjenester. Barneverntjenesten eller andre kommunale tjenester sto for tilbudet i om lag halvparten av sakene i Atferdssenterets forskningsfunn viser at resultatene av de spesialiserte hjelpetiltakene MST og PMTO er positive for de barna og familiene som har mottatt tilbudet. Ogdens randomisert kontrollerte studie av MST viser en signifikant nedgang i problematferden til barna som mottok MST etter 6 måneders tiltak. 123 Evalueringsstudier av PMTO i Norge viser at PMTO har en positiv effekt på foreldreferdigheter, og derigjennom på barnas atferdsproblemer Utviklinger på feltet Departementet ga gjennom Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven signaler om at Bufetat skulle avvikle enkelte av sine ulovfestede oppgaver. Det ble imidlertid lagt opp til at statlige barneverntiltak, herunder tiltak som MST og FFT, fortsatt skulle tilbys av Bufetat. Oslo kommune valgte i 2013 å nedlegge sitt MST-tilbud på grunn av vedvarende, lav etterspørsel etter tiltaket. I forkant av beslutningen ble bydelene bedt om å vurdere konsekvensene av en eventuell nedlegging. Hovedvekten av bydeler (11 av 13) uttalte at dette ville ha liten eller ingen konsekvens. Bydelene uttalte at metoden er for omfattende og at smale inntakskriterier gjør at få passet inn. Flere bydeler etterlyste tiltak som var mer differensierte, fleksible og som favnet en bredere målgruppe. Flere uttalte at tiltaket sjelden ble brukt, og at de hadde egne tiltak for å dekke behovet til målgruppen. 125 Vi har de senere årene sett en utvikling av statlig støttet kommunal implementering av kunnskapsbaserte tiltak. Gjennom utviklingsprosjektet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) har det skjedd en dreining mot kommunal implementering av PMTO. Det statlige tilbudet av PMTO er redusert, trolig som følge av dette. 126 TIBIR er et program 123 Ogden, T. o. (2006). Multisystemic Treatment of Serious Behaviour Problems in Youth: Sustainability of Effectiveness Two years. Child and adolescent mental health Vol. 11 (3). 124 Se oppsummering av studier i Rambøll(2013). Analyse av de økonomiske konsekvenser Parent Management Training - Oregon (PMTO). Socialstyrelsen/Rambøll Bufdir årsrapport 2013, s

99 for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn i alderen 3-12 år, tilpasset kommunalt tjenestenivå. Innretningen på TIBIR er flerfaglig. Kommunene oppretter implementeringsteam med en styringsgruppe, der det anbefales at alle tjenester som gir tilbud til barn og unge er representert. Atferdssenteret har ansvar for opplæring av terapeuter, samt oppfølging og kvalitetssikring av kommunenes bruk av metodene. Det anbefales å utdanne terapeuter innenfor ulike tjenester i kommunen (for eksempel helse, barnevern og PPT). Atferdssenteret har forutsatt at samarbeidskommunene har mulighet til å utdanne minst to terapeuter, eller inngå i et interkommunalt samarbeid om å utdanne terapeuter. Innen første halvår av 2015 hadde Atferdssenteret inngått samarbeid med til sammen 81 kommuner og bydeler. Modellkommuneforsøket er et annet eksempel på kommunal tiltaksutvikling, understøttet av staten. I forsøket deltok 26 kommuner i prosjektet med å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og/eller barn med foreldre som misbruker rusmidler. 127 I 2016 skal programmet Nurse-Family Partnership (NPF), om tidlig intervensjon overfor førstegangsforeldre, prøves ut i Norge. Programmet skal implementeres i kommuner, med statlig finansiering. Utover disse programmene, finnes det også en rekke andre kunnskapsbaserte tiltak som ulike kommuner har tatt i bruk. Felles for programmene som implementeres er at de har en flerfaglig og tverretatlig tilnærming, som grunnlag for å hjelpe utsatte barn og unge, innenfor ulike målgrupper. 9.3 Bakgrunnen for forslaget i) Behov for bedre samsvar mellom tilbud og behov Det syntes å være for svak tilpasning mellom det statlige tilbudet av spesialiserte hjelpetiltak og befolkningens behov. Folkehelseinstituttet anslår at 3,5 prosent av befolkningen 4-18 år har diagnostiserbare atferdsforstyrrelser. 128 Inkluderes atferdsforstyrrelser som ikke krever diagnose, ville andelen vært høyere. 129 Bufdir anslår at 0,4 prosent av barn i befolkningen får atferdsbehandling i regi av ulike offentlig instanser, 130 og slutter av dette at flere barn og unge har behov for atferdsbehandling enn dem som mottar denne typen hjelp i dag. Samtidig er det en begrenset bruk og utbredelse av de spesialiserte hjelpetiltakene som Bufetat tilbyr. En mulig årsak kan være at programmene er lite fleksible og retter seg mot skarpt avgrensede målgrupper. Standardiserte tiltak med smale inklusjonskriterier, passer ikke alltid like godt til å bøte på barn og unges ofte sammensatte utfordringer Deloitte (2015). Evaluering av modellkommuneforsøket. Sluttrapport Folkehelseinstituttet (2013). Atferdsforstyrrelser blant barn og unge. Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak. FJIrapport 2013:4 129 Bufdirs årsrapport Gjennom de relevante tiltakene som er tilgjengelige i dag: MST, PMTO, DUÅ, FFT, MTFC, MultifunC, andre barnevernsinstitusjoner og ved henvisning til psykisk helsevern. 131 Årland, K (2015). Samfunnsøkonomisk analyse av hjelpetiltak i barnevernet. I Christiansen, Ø (red.) Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak

100 Det kan være krevende å rekruttere de familiene man mener har utbytte av programmene. 132 Vista Analyse hevder, med bakgrunn i sine intervjuer, at tiltakene er egnet for svært få familier i barnevernet. ii) Tiltaksstyrt hjelp? Vista Analyse påpeker at dagens system skaper insentiver som gjør at både stat og kommune har interesse av å tildele de statlige hjelpetiltakene til andre grupper enn de som kan nyttiggjøre seg dem. Kommunene gis insentiver til å velge de statlige hjelpetiltakene, fordi staten dekker deler av utgiftene, selv om disse tiltakene ikke nødvendigvis gir den mest effektive hjelpen. Siden tiltakene har relativt lave driftskostnader, har Bufetat insentiver til å tilby tiltakene når de først er etablert. Dette kan bidra til å forsterke en generell utfordring på hjelpetiltaksområdet; formålet med hjelpen som gis styres i for stor grad av tiltaket som iverksettes, og i mindre grad av barnets helhetlige behov for hjelp. Forskning viser at hjelpetiltakene som benyttes ikke alltid er egnet til å møte de sammensatte behovene som mange barn og familier i barnevernet har. 133 iii) Uforutsigbart tilbud og ujevn geografisk tilgang Vista Analyse mener at dagens system gjør det vanskelig for kommunene å gi familiene rett hjelpetiltak til rett tid. Årsaken er at kommunene innretter sine ressurser ut fra et forventet statlig tilbud, mens Bufetats tilbud viser seg å være uforutsigbart. Dette er uheldig ifølge informantene Vista Analyse har intervjuet, siden tjenestene bruker ressurser på å bygge opp kompetanse for å kunne nyttiggjøre seg tiltakene, og tilpasser sitt øvrige tiltaksarbeid etter tilbudet. Kommuner som etterspør spesialiserte hjelpetiltak fra Bufetat i størst grad, har dårligst tilgang. 134 Flere kommuner mangler tilgang på hjelpetiltakene, og tiltakene syntes å være best tilgjengelig i sentrale strøk. Grunnen til dette er blant annet at behandlingsmetodene som tilbys, krever tett oppfølging av familiene som får tilbud, og forutsetter dermed geografisk nærhet mellom tiltaksteamet og familiene. 135 Vista Analyses undersøkelse viser at Bufetats tilbud om MST er avviklet noen steder. 9.4 Departementets vurderinger og forslag Det viktigste målet for endringer på hjelpetiltaksområdet er at flere barn og unge får hjelp som virker, i tråd med de overordnede målene om tilpasset hjelp og effektiv bruk av barnevernets ressurser. Ansatte bør ha oppdatert kunnskap om hva som virker, og jevnlig vurdere om hjelpen som gis fører til positive endringer. Tiltak bør være tilpasset barnet og familiens helhetlige livssituasjon og styrke barnets ressurser. Dette krever ofte samhandling mellom flere tjenester. 132 Christiansen m. fl. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak, 133 Tøssebro m. fl. (2014). Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet 134 NIBR (2011). Den vanskelige samhandlingen. Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet. NIBR-rapport 2011: Atferdssenteret oppgir at terapeutens reisetid til familien ikke skal overskride 1,5 timer. Derfor vil det, på grunn av Norges geografi være steder som ikke har befolkningsgrunnlag for å etablere MTS-team

101 Implementering av spesialiserte hjelpetiltak har vært en positiv utvikling for barnevernet i Norge. På bakgrunn av det samlede utfordringsbildet skissert overfor, vil departementet imidlertid foreslå endringer i organiseringen av dette tilbudet, for å bidra til at flere barn får rett hjelp til rett tid. Departementet foreslår fullt kommunalt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Dette reiser behovet for kompetansetiltak, for å understøtte tiltaksutvikling og kunnskapsbasert praksis i kommunene. En konsekvens av forslaget vil være at dagens tilbud av statlige, spesialiserte hjelpetiltak på sikt bygges ned, og at ressursene til formålet overføres til kommunene. Hvorvidt spesialiserte, kunnskapsbaserte hjelpetiltak skal tilbys på statlig nivå, eller om man skal sikte mot en overføring av det operative leddet til kommunene, er et krevende spørsmål som departementet ber om høringsinstansenes syn på Fullt kommunalt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet Departementet viser til at hovedretningen for strukturendringer i barnevernet er økt kommunalt ansvar. Det legges stor vekt på kommunal valgfrihet, økte muligheter til å prioritere ressurser og økt vekt på forebyggende virksomhet. En vellykket reform vil i stor grad hvile på at endringer resulterer i mer virksom hjelp og sterkere prioritering av hjelpetiltak, som kan forebygge behovet for tiltak utenfor hjemmet. Dette forutsetter at kommunene bygger opp, eller har tilgang på, en differensiert tiltaksportefølje som møter barn og familiers ulike behov. Kommunene har allerede i dag et helhetlig ansvar for å tilby hjelpetiltak etter barnevernloven. Ved å satse på utvikling av kunnskapsbaserte tiltak på kommunalt nivå, vil kommunene også i praksis få helhetlig ansvar for hjelpetiltak. Fullt kommunalt ansvar for alle hjelpetiltak vil, sammen med de foreslåtte endringene på fosterhjemsområdet, gi kommunene økte muligheter og sterkere insentiver til å bygge opp eget tiltaksapparat. Kommunal forankring av hjelpetiltakene skaper bedre forutsetninger for å gi helhetlig hjelp, siden tiltakene lettere kan integreres som del av det helhetlige tjenestetilbudet til barn og familier. Målgrupper utenfor barnevernet kan ha nytte av barnevernets hjelpetiltak, på samme måte som barn i barnevernet ofte vil trenge tilbud i regi av andre kommunale tjenester. Videre gir kommunens nærhet til sine innbyggere et godt grunnlag for brukermedvirkning i hjelpetiltaksarbeidet. De faktiske kostnadsforskjellene mellom hjelpetiltak og fosterhjemsplasseringer vil øke for kommunene jf. forslag i kapittel Det kan bidra til sterkere prioritering av gode, kunnskapsbaserte hjelpetiltak, samt tettere oppfølging av barn i tiltak og kritisk evaluering av kvaliteten i hjelpen som gis. Fullt kommunalt ansvar for alle hjelpetiltak kan gi en bedre sammenheng mellom undersøkelsesarbeid og valg av hjelpetiltak, basert på nødvendige vurderinger av forventet nytte og kostnad ved tiltaket. Vista Analyse mener at et helhetlig kommunalt ansvar for hjelpetiltak kan gi et mer effektivt 136 I kapittel 6 foreslås å oppheve dagens refusjonsordning slik at kommunen får fullt betalingsansvar for fosterhjem

102 tiltaksarbeid, fordi kommunene får anledning til å se samtlige sammenliknbare hjelpetiltak i sammenheng. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på enkelte ulemper ved fullt kommunalt ansvar. Mange kommuner har i dag utfordringer med å bygge opp tilstrekkelige tiltaksporteføljer av "ordinære hjelpetiltak", som kan møte barn og familier med ulike behov. Vista Analyse dokumenterer gjennom sin spørreundersøkelse og intervjuer at flere kommuner anser det som nødvendig å kjøpe hjelpetiltak fra private aktører, i mangel på egen kompetanse. Hele 77 prosent av barnevernlederne kjøpte tjenester fra private aktører i 2014 eller prosent av disse kjøpte hjelpetiltak (ikke evidensbaserte). Om lag halvparten av barnevernlederne som kjøpte fra private, oppgir at hensikten var å skaffe kompetanse som barneverntjenesten selv ikke har. Dagens spesialiserte, kunnskapsbaserte hjelpetiltak innebærer behandlingsarbeid. Det å gi behandling krever spesialisert kompetanse, som oppnås og opprettholdes gjennom skolering og mengdetrening. Siden dagens spesialiserte hjelpetiltak retter seg mot strengt avgrensede målgrupper, vil bruken være av relativt lav forekomst. Mange kommuner vil verken ha tilstrekkelig klientgrunnlag, eller de fagmiljøene som kreves, for å kunne drifte hjelpetiltakene som Bufetat i dag tilbyr. Dette kan også være tilfelle med andre behandlingsmetoder og programmer som skal imøtekomme komplekse behov hos et begrenset antall barn og familier, der det kreves høy grad av personalinnsats og spisskompetanse. En konsekvens av å overføre ansvaret til kommunene kan være at tilgangen til og utbredelsen av spesialiserte hjelpetiltak i dagens form svekkes. Kommunalt ansvar kan imidlertid føre til en tiltaksvridning mot andre typer tiltak, som kan være mer tilpasset kommunale forhold og den situasjonen barn og familier befinner seg i. Etter en helhetsvurdering foreslår departementet at kommunene gis fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Avvikling av de statlige tiltakene bør skje parallelt med kompetansetiltak i det kommunale barnevernet, med sikte på økt kvalitet i hjelpetiltaksarbeidet. Staten bør ha en rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæring og veiledning Nærmere om kompetansetiltak Ved en eventuell implementering av forslaget er det viktig at endringer skjer gradvis og at kommunene får reell mulighet til å bygge opp relevant kompetanse. Målet for en kompetanseplan bør være å styrke kunnskapsbasert praksis i det kommunale barnevernet. Kunnskapsbasert praksis innebærer økt bruk av forskningsbaserte og virksomme metoder og tiltak, i kombinasjon med erfaringsbasert kunnskap. Dette vil kunne resultere i mer fleksible tiltak tilpasset barn og familier med ulike behov. Kompetansearbeidet bør inneholde opplæringsaktiviteter som særlig bidrar til økt kunnskap om forskningsbaserte metoder, eller tiltak basert på elementer som har vist seg virksomme på tvers av ulike metoder og programmer. Erfaringer fra

103 implementering av prosjekter som TIBIR, Modellkommuneforsøket og Nurse-Family Partnership vil kunne være viktige i en slik sammenheng. Kunnskaps- og kompetansemiljøer som Atferdssenteret og de regionale sentrene for barn og unge, vil være viktige samarbeidspartnere i tiltaksutvikling og implementeringsarbeid. Kompetansetiltak bør bygge på prosesser som allerede er igangsatt. Bufdir har fått i oppdrag å utvikle et nasjonalt fagutviklingsprogram for hjelpetiltak i barnevernet. Som del av dette oppdraget jobber Bufdir med å systematisere erfaringer om kommunale hjelpetiltak og analysere kommunenes forutsetninger for å implementere kunnskapsbaserte hjelpetiltak. 137 Departementet vil i den kommende lovproposisjonen komme tilbake til innholdet i en kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Det vises til kapittel 12 for nærmere omtale. Erfaring tilsier at det tar tid å implementere endringer. Bufetats avvikling av ulovfestede oppgaver de siste årene har ikke alltid vært tilpasset kommunenes forutsetninger. Det har ført til utfordringer i kommuner som ikke har, eller har hatt, mulighet til å bygge opp, egen kompetanse. Ved en implementering av dette forslaget er det viktig med en gradvis prosess. Staten bør i en overgangsfase fortsette å tilby spesialiserte hjelpetiltak. Dette er viktig for at de barn og familier som har behov for tiltakene skal få den hjelpen de trenger. I overgangsperioden bør tiltakene som tilbys av Bufetat gjøres mer fleksible for bedre å møte kommunenes behov. Ved fullt kommunalt ansvar for hjelpetiltak, bør statens rolle dreies mot generell kunnskapsutvikling og faglig veiledning. Staten bør fortsatt ha en sentral rolle i å drive opplæring i tiltak, og jobbe med forskning på og utvikling av hjelpetiltak. Dette er i samsvar med retningen som ble angitt i Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Staten har de siste årene avviklet flere av sine ulovfestede oppgaver, det vil si oppgaver som etter barnevernloven ligger innenfor kommunenes ansvarsområder. Bufdir har samtidig fått et tydeligere ansvar som fagdirektorat for barnevernet. Dette er en rolle som bør videreutvikles som følge av økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar på barnevernområdet. 9.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvenser for staten Forslaget vil kunne bedre ressursbruken i barnevernet, fordi kommunene i større grad enn i dag vil vurdere tiltakenes faktiske kostnader, og slik sett foreta bedre kostnadsog nyttevurderinger av ulike tiltak. Kommunenes insentiver til å velge statlige tiltak, fordi de fremstår som relativt sett billigere, vil bortfalle. Det kan også tenkes å ligge en effektivitetsforbedring i at kommunene i sin planlegging ikke lenger behøver å ta 137 Tildelingsbrev til Bufdir

104 høyde for et uforutsigbart statlig tilbud. Effektivitetstapet knyttet til samhandlingsutfordringer i dagens system vil kunne opphøre. Avvikling av det statlige tilbudet vil imidlertid medføre tap av stordriftsfordeler. For mange kommuner vil det være en mer effektiv bruk av ressursene å få et tilbud av staten de få gangene de trenger tiltakene, enn å bygge opp egen kompetanse. Bufetat vil på kort sikt måtte omstille sitt tiltaksapparat knyttet til de spesialiserte hjelpetiltakene, og gjøre dem mer fleksible og tilgjengelige. De kunnskapsbaserte tiltakene må utvikles og tilpasses kommunale forhold. Innholdet i og finansieringen av dette vil være en del av en kompetanseplan. Bufetat vil på sikt utfase sitt operative ansvar for tiltakene. Bufdir bør, blant annet via Atferdssenteret, opprettholde en rolle knyttet til opplæring og lisensiering i tiltak. Tiltaksutvikling og videreutvikling av opplærings- og veiledningsaktiviteter, krever styrket forskningsinnsats for å utvikle kunnskapsgrunnlaget. Direktoratet må styrkes i sin rolle som fagdirektorat, slik at det kan gi anbefaling om god praksis i hjelpetiltaksarbeid til kommunene Konsekvenser for kommunene Midlene Bufetat bruker på hjelpetiltakene i dag, om lag 150 millioner kroner, vil overføres til kommunene. Endelig forslag til beløp vil fremmes i den ordinære budsjettprosessen. Rendyrkingen av det kommunale ansvaret kan gi kommunene økt forutsigbarhet. Insentivene som gis kan føre til at det bygges opp egen kommunal tiltakskompetanse. Et økt finansieringsansvar kan utløse et større tverrsektorielt arbeid i kommunene. Dette kan igjen føre til bedre sammenheng mellom undersøkelsesarbeid og valg av hjelpetiltak, og også bedre vurderinger av kostnader og nytte. En kompetansesatsing vil kunne føre til bedre kvalitet i hjelpetiltaksarbeidet. Dette kan ventes å gi mer effektivt og virksomt tiltaksarbeid i kommunene, som igjen kan gi effektivitets- og forebyggingsgevinster. Forslaget vil kunne føre til større ulikhet mellom kommuner, med hensyn til hvilke hjelpetiltak som tilbys. Enkelte spesialiserte tiltak krever for eksempel spisskompetanse og større klientgrunnlag, enn det mange kommuner vil ha mulighet til å ha Konsekvenser for private aktører Kommunene kjøper i dag hjelpetiltak av private leverandører. En avvikling av den statlige satsingen på spesialiserte hjelpetiltak vil kunne føre til at private leverandører utvider sitt tilbud, for å møte en økt etterspørsel fra kommunene

105 Det er usikkert hvordan økt kommunal etterspørsel etter tiltak og tjenester fra private aktører, vil påvirke priser og kvalitet i dette markedet. Dette vil blant annet avhenge av kommunenes evne til å gjøre gode anskaffelser Konsekvenser for barn, unge og familiene deres En kompetansesatsing i kommunene vil kunne ha positive effekter på kommunens øvrige arbeid overfor sårbare barn og familier. Dette vil kunne forebygge behovet for mer inngripende tiltak, som omsorgsovertakelser. Barn og familier vil kunne oppleve et tilbud av hjelpetiltak som er bedre tilpasset deres behov. En mer effektiv utnyttelse av barnevernets ressurser vil kunne føre til at flere barn får hjelp til rett tid. En avvikling av det statlige tilbudet kan gi risiko for at tilgangen til, og bruken av, spesialiserte hjelpetiltak i dagens form reduseres. For mange kommuner vil det være lite hensiktsmessig å bygge opp kostbare og omfattende hjelpetiltak rettet mot små målgrupper, det vil si tiltak de sjelden har bruk for. Barn som har større nytte av tiltakene som tilbys i dag, enn av tiltak som kommunene vil kunne tilby, vil dermed få hjelp som er mindre virksom enn i dag. Kommunene kan velge å kjøpe spesialiserte tiltak fra private aktører eller andre kommuner. Det er imidlertid risiko for at kommuner vil vurdere tiltakene som for dyre. Konsekvensen av dette vil være at barn og familier som har stor nytte av disse tiltakene, i mindre grad vil få den hjelpen de trenger. Risikoen vil avhenge av i hvilken grad kommunene klarer å styrke sin kompetanse i eget hjelpetiltaksarbeid, og av i hvilken grad kommunenes andre hjelpetiltak kan kompensere for bortfallet av dagens spesialiserte tiltak. Det vil også kunne bli større ulikhet mellom kommuner, når det gjelder hvilke hjelpetiltak som tilbys og kvaliteten i disse. En økning i bruken av private tilbud til barn med komplekse behov, vil kreve god styring. Effekten på barnas rettsikkerhet vil i stor grad avhenge av kommunenes evne til å foreta gode anskaffelser, og til å følge opp barn som får tiltak av private aktører. Utstrakt bruk av private aktører vil også kunne gjøre det mer krevende for kommuner å bygge opp egen kompetanse, samtidig som det blir vanskeligere for fagdirektoratet å ha oversikt over hvilke tiltak som tilbys og hva som virker

106 10 Utredning av sped- og småbarn, herunder om sentre for foreldre og barn 10.1 Innledning Det er den kommunale barneverntjenesten som har ansvar for å gjennomføre undersøkelser for å avdekke om barn og familier kan ha behov for hjelp og tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenestenes undersøkelsesarbeid er grunnlaget for de beslutninger som tas og hvilken hjelp som tilbys det enkelte barn. I noen saker kan det være behov for særskilte utredninger av barnet eller familien før barneverntjenesten kan ta stilling til barnets behov. Det kan være kliniske utredninger, gjerne gjennom observasjon, barnesamtaler eller bruk av spesifikke kartleggingsverktøy, for å undersøke hva barn har vært utsatt for, hvordan barnet fungerer eller hvordan samspillet mellom barn og foreldre er. Utredninger må gjennomføres med nødvendig kompetanse, slik at beslutningene som tas er riktige. Dette kapitlet omhandler ansvarsdelingen mellom stat og kommuner ved utredning av sped- og småbarn i alderen 0-6 år. I den forbindelse drøftes også statens ansvar for tilbud som i dag finnes i sentre for foreldre og barn. Departementet legger vekt på at barn skal få den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt. Tidlig innsats i barnevernet innebærer blant annet at sped- og småbarn i alvorlig risiko oppdages og gis treffsikker hjelp. Gode utredninger av barn, og av samspillet mellom barn og foreldre, er en forutsetning for dette. Det er i dag mangel på fagspesialister på dette området, og mange kommuner etterspør bistand til utredninger av sped- og småbarn. Departementet foreslår derfor at staten gis et tydeligere ansvar for denne målgruppen Dagens regler Kommunens ansvar for undersøkelser, utredninger og tiltak Undersøkelse og utredninger er kommunenes ansvar, jf. barnevernloven Bufetat har ingen plikt til å bistå kommunene med å utrede barn. Det fremgår av barnevernloven 4-2 at barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, skal gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med videre undersøkelser. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for barneverntiltak, har barneverntjenesten rett og plikt til å undersøke forholdet, jf. barnevernloven 4-3. Formålet med en undersøkelsessak er å avklare om det er behov for tiltak etter barnevernloven og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og senest innen tre måneder, jf. barnevernloven 4-3 jf I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. Undersøkelsen er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller 138 Det kommunale ansvaret ble også understreket i Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven

107 saken er besluttet henlagt, jf. barnevernloven 6-9. Dersom tiltaket hører under fylkesnemndas myndighetsområde, regnes undersøkelsen som gjennomført når barneverntjenesten har fremlagt begjæring om tiltak for fylkesnemnda. Hvilke undersøkelser det er grunnlag for, må vurderes konkret og ut fra forholdene i den enkelte sak. Undersøkelsen skal gjennomføres på en minst mulig inngripende måte og skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Samtidig må undersøkelsen gjennomføres slik at den gir grunnlag for å ta stilling til om det er behov for tiltak etter barnevernloven. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. barnevernloven 4-3 tredje ledd. Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom, jf. barnevernloven 4-3 femte ledd. Barneverntjenesten kan, som en del av undersøkelsen, også engasjere sakkyndige. Sakkyndige i barnevernet er ofte privatpraktiserende psykologer eller psykiatere med klinisk kompetanse og erfaring. Bakgrunnen for at barneverntjenesten benytter sakkyndige er gjerne at barneverntjenesten har behov for ekstern bistand til å få utredet saken. Omlag halvparten av barnevernlederne oppgir at de har benyttet private til sakkyndige vurderinger de to siste årene. 139 Formålet med utredningen er å bidra til sakens opplysning, og den inngår som en del av beslutningsgrunnlaget når barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolene tar stilling til spørsmål om tiltak etter barnevernloven. Utredninger foretatt av sakkyndige foregår som regel gjennom hjemmebesøk. Også den private part kan ønske å benytte sakkyndig for å belyse saken. Kostnadene for en sakkyndig vurdering varierer mellom kroner til kroner. 140 Sakkyndige rapporter skal være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon før de legges til grunn for vedtak om barneverntiltak, jf. barnevernloven 4-3 fjerde ledd og Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak. I tilfeller der barneverntjenesten har iverksatt hjelpetiltak, har barneverntjenesten plikt til å utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan som skal evalueres regelmessig, jf. barnevernloven 4-5. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig, om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tilsvarende vurderinger skal foretas etter en omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven 4-15 tredje ledd. Barneverntjenesten kan gjennom sin evaluering og løpende oppfølgning komme til at det er behov for en grundigere utredning av barnets omsorgssituasjon, for eksempel fordi iverksatte tiltak ikke har ført til ønskede endringer. Dette innebærer at det også i 139 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/ Agenda Kaupang (2015) Evaluering av Barnesakkyndig kommisjon og vurdering av utvidet ansvarsområde 141 Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. 4-6, 4-9 og

108 andre faser enn i undersøkelsesfasen kan være behov for å utrede behovet for tiltak. Det er kommunen som har ansvar også for slike utredninger, jf. kapittel 2 i barnevernloven Særlig om sentre for foreldre og barn Opphold i sentre for foreldre og barn er et frivillig tiltak hjemlet i barnevernloven 4-4 annet ledd. Hovedvilkåret for opphold i et senter følger de alminnelige vilkårene for hjelpetiltak. Bufetats bistandsplikt etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav b gjelder ikke opphold i sentre for foreldre og barn. Bufetat skal likevel fordele eksisterende plasser når kommunen ber om dette, men har ikke plikt til å bygge ut det eksisterende tilbudet. 142 Stortinget bevilget i 2015 særskilte midler til bruk av plasser i de ideelle sentrene. 143 Dette innebærer at Bufetat i dag kan tilby flere plasser enn de har gjort i tidligere år. Tilbudet omfatter 80 plasser fordelt på 12 statlige og 3 private sentre drevet av ideelle organisasjoner. 144 Sentrene var i utgangspunktet først og fremst ment å drive forebyggende virksomhet med tanke på at foreldrene skulle beholde omsorgen for barnet. Virksomheten har imidlertid dreid mot større grad av utredninger, blant annet i saker hvor det kan være aktuelt med omsorgsovertakelse. I dag består tilbudet i de fleste sentrene av en kombinasjon av utredning og foreldrestøttende arbeid. Mange sentre definerer det som sin «kjernevirksomhet» å arbeide for å styrke foreldrekompetansen med tanke på at foreldrene fortsatt skal ha omsorgen for barnet, gjennom «langvarig utviklings- og endringsarbeid i et døgntiltak». 145 Flere av sentrene har spesialisert seg på konkrete områder, for eksempel rusrelaterte problemstillinger. Sentrene kan bistå i kartlegging av barnets emosjonelle, fysiske og sosiale utvikling, foreldrenes omsorgsevne og endringspotensiale, og barnets og familiens endringsbehov, samspill og tilknytning sett opp mot sentrale foreldrefunksjoner. Enkelte sentre tilbyr mer spesifikke utredninger, for eksempel av ruseksponerte barn og samspills- og tilknytningsproblematikk. Gjennomsnittlig oppholdstid varierer mye mellom de sentrene som tilbyr døgnbaserte utredningsopphold. De statlige sentrene tilbyr hovedsakelig utredningsopphold med en varighet på inntil tre måneder. 146 Andre sentre tilbyr utredning i inntil seks til åtte uker. 147 Det forekommer imidlertid at utredninger avbrytes etter kortere tid, for 142 Dette ble fastholdt i Ot. prp. nr. 69 ( ) Om lov om endringer i barnevernloven, der en plikt for Bufetat til å sørge for at det er tilstrekkelig antall sentre i forhold til behovet ble vurdert, men ikke foreslått. 143 Totalt 35 millioner kroner, hvorav 21 millioner kroner disponeres av Bufetat. 144 I tillegg finnes det sentre for foreldre og barn som primært benyttes av Oslo kommune. 145 Ot. prp. nr. 69 ( ) 146 Anbefaling fra Bufdir. Oppholdstiden vil være lengre dersom barn og foreldre i etterkant av utredningen tilbys foreldrestøttende tiltak i sentrene. 147 Rambøll (2014). Utredning av oppgave- og finansieringsansvaret for det samlede tilbudet til utsatte sped og småbarn

109 eksempel fordi det tidlig konkluderes med at foreldrene ikke vil kunne ivareta omsorgen for barnet. Det fremgår av barnevernloven 9-4 at Bufetat skal dekke de utgifter ved opphold i sentre for foreldre og barn som overstiger kommunens egenandel etter barnevernloven 9-5. Departementet fastsetter satsene for egenbetalingen, jf. barnevernloven Det statlige betalingsansvaret gjelder også ved opphold i sentre for foreldre og barn der formålet med oppholdet først og fremst er utredning, og ikke hjelpetiltak. Begrunnelsen er at formålet med oppholdet i mange tilfeller vil inneholde elementer av både utredning og hjelpetiltak. Det er derfor lagt vekt på at det i praksis vil være både problematisk og lite hensiktsmessig å foreta en avgrensning av betalingsansvaret mot opphold med utredning som formål. 149 Bufetat er imidlertid bare økonomisk ansvarlig for opphold med utredning som formål dersom Bufetat mener utredning i et senter for foreldre og barn er nødvendig i det enkelte tilfellet. 150 Av hensyn til kvalitet og rettssikkerhet i tilbudet, gjelder langt på vei de samme reglene for sentrene som for barneverninstitusjoner. Dette gjelder både krav til kvalitet jf. barnevernloven 5-10, godkjenning av private og kommunale sentre jf. barnevernloven 5-8, rettigheter ved opphold i senter jf. barnevernloven 5-9 a og fylkesmannens plikt til å føre tilsyn jf. barnevernloven 5-7. Med hjemmel i barnevernloven 5-8, 5-9 a og 5-10, ble det i 2010 fastsatt en egen forskrift for sentre for foreldre og barn. Forskriften gir nærmere regler om godkjenning, kvalitet og internkontroll, beboernes rettigheter og plikter samt tilsyn. Særlig om pålegg om opphold i sentre for foreldre og barn Stortinget vedtok i 2015 endringer i barnevernloven 4-4 tredje ledd om adgangen til å pålegge hjelpetiltak. Endringene innebærer at fylkesnemnda gis anledning til å gi pålegg om hjelpetiltak når dette er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller der pålegg er nødvendig av andre grunner. Endringene trer i kraft 1. april Pålegg om opphold på sentre for foreldre og barn er ikke direkte regulert i lovteksten. I lovproposisjonen la departementet til grunn at opphold i senter for foreldre og barn burde kunne pålegges. 151 Departementet mente imidlertid at tiltaket er så inngripende at det kun burde kunne pålegges i de mest alvorlige tilfellene, og foreslo at vilkårene i 4-12 måtte være til stede for at fylkesnemnda skulle kunne gi pålegg om opphold. 148 Satsen for egenbetaling er i 2016 fastsatt til ,- for sentre med full forpleining, og ,- for sentre der det føres egen husholdning. Ved plassering av en foresatt og ett barn betaler kommunen én sats, ved plassering av to foresatte og ett barn betaler kommunen en og en halv sats. For hvert øvrig barn betaler kommunen halv sats jf. forskrift om egenbetaling Ot. prp. nr. 69 ( ) Om lov om endringer i barnevernloven 150 Ot. prp. nr. 69 ( ) jf. rundskriv Q- 06/2007 (Betalingsrundskrivet) og Tildelingsbrev til Bufdir Prop. 72 L ( )

110 Under Stortingets behandling av proposisjonen uttalte imidlertid komiteen at opphold i sentrene burde kunne pålegges etter samme vilkår som øvrige omsorgsendrende tiltak. 152 Komiteen ga samtidig uttrykk for at det ikke var nødvendig at pålegg om opphold i senter for foreldre og barn fremgår i et eget ledd i lovbestemmelsen. Barnevernloven 4-4 ble vedtatt endret i samsvar med dette Bakgrunnen for forslaget Mange barneverntjenester og kommuner har behov for ekstern utredningsbistand i komplekse saker. Nærmere 80 prosent av barnevernlederne mener Bufetat bør ha en plikt til å tilby opphold i sentre for foreldre og barn. 153 Med "komplekse saker" siktes det her til saker der det er: 1) usikkerhet knyttet til om barnets omsorgssituasjon er god nok til at foreldrene kan beholde omsorgen for barnet, og 2) som omfatter målgrupper og problematikk som mange barneverntjenester har lite erfaring med og mangelfull kompetanse om. Med "komplekse saker" siktes det dermed verken til saker der det er klart at frivillig hjelp i hjemmet vil være tilstrekkelig, eller til saker der det er åpenbart at barn utsettes for omsorgssvikt som gjør det nødvendig å flytte barnet ut av hjemmet. Kompliserte saker kjennetegnes ved at risikoen for alvorlige brudd på barn og familiers rettssikkerhet er stor, og at mangelfull kvalitet i utredningsarbeid kan få omfattende negative konsekvenser både for barnet, familien og for samfunnet. I NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling, pekes det blant annet på de enorme skadevirkningene det har for barn at barnevernet venter for lenge med å sette inn riktige og nødvendige tiltak. Skader manifesteres i svært ung alder, og de er til dels umulige å reversere. Tilbudet i sentrene varierer i dag både med henhold til målgruppe, oppholdstid og innhold. Dette betyr at tilbudet er ulikt i regionene, og Bufetats rolle i tildeling av plasser oppleves også som uklar. Dette gjør at tilbudet er uforutsigbart for kommunene, siden det er vanskelig å vite hvilken bistand som kan forventes fra staten. Tilbudet er dessuten svært kostbart, og få kommuner har mulighet til å påta seg hele kostnadene for opphold. Dette bildet bekreftes i rapporten fra Vista Analyse. 154 De anbefaler, som utgangspunkt, at staten bør gis en plikt til å tilby dette tiltaket. Samtidig mener de at det er grunn til å stille spørsmål ved om de store kostnadene ved døgnopphold veies opp av nytten ved tiltaket. Sentrenes virksomhet er ikke evaluert. Sentrene kan tilby utredningskompetanse og metodekunnskap som ikke alle barneverntjenester kan forventes å besitte. Det er i dag mangel på fagpersoner med spesialisering innenfor sped- og småbarn og tilknytningsproblematikk, både i 152 Innst. 332 L ( ) 153 Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/ Ibid

111 kommunene og blant private sakkyndige. Barn i barnehagealder har ikke samme kommunikative ferdigheter som eldre barn. Det kreves særskilt kompetanse i å vurdere barnas uttrykk og symptomer. Det kan være krevende å skille mellom symptomuttrykk som er innenfor ordinær utvikling og de som skal vekke bekymring. 155 Barneverntjenesten kan samarbeide med andre instanser i krevende saker, for eksempel spesialisthelsetjenesten. Andre instansers dokumentasjon og faglige vurderinger vil ofte inngå som en sentral del av barnevernets beslutningsgrunnlag. Det er likevel barnevernets oppgave å vurdere foreldres omsorgsevne og barnets omsorgssituasjon og behov for tiltak etter barnevernloven. Ingen andre tjenester har et ansvar som omfatter dette. Selv om det er viktig med samarbeid, kan barnevernet likevel ikke fullt ut lene seg på kompetanse i andre tjenester Departementets vurderinger og forslag Bør staten tilby utredninger av sped- og småbarn? Departementet legger til grunn at gode utredninger som gir grunnlag for tidlig og treffsikker hjelp har stor betydning for å kunne gi de minste barna den hjelpen de trenger. 156 Samtidig krever utredninger av sped- og småbarn ofte spesialisert kompetanse som ikke alle barneverntjenester kan forventes å besitte. Kompetansebygging i kommunene kan bidra til økt kunnskap i barneverntjenestene, men vil etter departementets oppfatning ikke være tilstrekkelig på et så krevende område som dette. Lav hyppighet av saker innebærer at det verken er hensiktsmessig eller realistisk å forvente at kommunene selv skal bygge opp egne kompetansemiljø. Departementet viser til at selv store barneverntjenester etterspør psykologkompetanse og kompetanse på spesifikke målgrupper. 157 Etter departementets oppfatning tilsier både kompleksiteten og hyppigheten i sakene at staten på dette området har bedre forutsetninger for å kunne rekruttere og følge opp fagpersoner med spesialkompetanse, bygge opp bærekraftige fagmiljøer med nødvendig mengdetrening og kollegaveiledning, og å ivareta et tilstrekkelig tilbud der det er behov for større opptaksområder enn den enkelte kommune. Det vises i den forbindelse til prinsipper for spesialiserte tjenester, jf. kapittel 5 om hovedlinjer. Alternativet til tilbud i statlig regi vil høyst sannsynlig være en utstrakt bruk av private aktører. Kommunenes bruk av private til undersøkelsesarbeid og utredninger er allerede i dag svært omfattende. 158 Dette gjelder særlig bruk av private sakkyndige. Samtidig er tilgangen til private aktører med rett kompetanse ikke godt tilgengelig over 155 Kvello, Øyvind (2015). Barn i risiko skadelige omsorgssituasjoner. Gyldendal akademisk 156 Rambøll (2014). Utredning av oppgave- og finansieringsansvaret for det samlede tilbudet til utsatte sped og småbarn 157 Nordlandsforskning (2015). Interkommunalt samarbeid om barnevern. NF-rapport nr. 1/ Vista Analyse (2015). Barnevernet et utfordrende samliv mellom stat og kommune. Rapport nr. 2015/

112 hele landet, og utredningstjenester kan også være svært kostbare. I en situasjon der barneverntjenesten ikke selv besitter den kompetansen som etterspørres, er det også krevende å sikre gode bestillinger og vurdere kvaliteten på det som leveres. Det er videre pekt på at mange sakkyndige har spesialisering knyttet til utredning av ungdom og voksne, mens kompetansen til å utrede sped- og småbarn generelt sett er svakere. 159 Et statlig andrelinjetilbud på dette området vil kunne bygge på oppgaver, strukturer og kompetanse som allerede finnes i Bufetat og i sentrene for foreldre og barn. Sentrene besitter god kompetanse på sped- og småbarn, og det er et mål at denne kompetansen blir tilgjengelig for flere. Nasjonalt ansvar kan også motvirke underforbruk av viktige, men kostbare utredningstilbud, samt sikre høy kvalitet på det samlede tilbudet. Departementet foreslår derfor at staten gis en plikt til å tilby utredninger av sped- og småbarn. Ansvaret kan omfatte døgnbaserte utredninger i sentre for foreldre og barn, men bør også omfatte poliklinisk utredning og andre faglige tilnærminger til sped- og småbarnsutredninger. Forslaget om statlig ansvar omfatter ikke plasseringer i sentre for foreldre og barn som primært er begrunnet som foreldrestøttende hjelpetiltak Nærmere om innholdet i det statlige utredningsansvaret Statlig ansvar for utredning av sped- og småbarn Departementet foreslår at det statlige barnevernet får en lovbestemt plikt til å tilby utredninger av utsatte sped- og småbarn i alderen 0-6 år. Formålet med utredningen skal være å vurdere hvilken hjelp og oppfølging barnet trenger. Departementet foreslår at plikten inntrer etter forespørsel fra kommunen, og at den gjelder når det er stor usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Plikten omfatter ikke ethvert behov for utredning av barn i den aktuelle aldersgruppen. Det er først når det er tvil ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon, at Bufetat skal ha plikt til å tilby slik bistand. Plikten gjelder ikke hvis det er klart at barnet har behov for plassering utenfor hjemmet eller hvis det er klart at det bare er behov for hjelpetiltak i hjemmet. Departementet understreker at utredningsplikten verken vil innskrenke kommunens ansvar for utredning av barnet eller kommunens ansvar for at grunnlaget for den senere behandlingen av saken er forsvarlig. Formålet med forslaget er å støtte kommunenes oppgaveutførelse gjennom et statlig tilbud om utredningsbistand i enkeltsaker. Forslaget innebærer at det statlige barnevernet skal ha plikt til å vurdere søknaden når de mottar en forespørsel fra en kommune om utredningsbistand for barn i den aktuelle målgruppen. Dersom staten konkluderer med at vilkårene for slik utredning er oppfylt, har staten også plikt til å tilby dette. Forslaget innebærer ikke at Bufetat får en ubetinget plikt til å utrede barn 0-6 år på etterspørsel fra kommunen. Plikten er betinget av at andrelinjetjenesten på faglig grunnlag mener at vilkårene for utredning 159 Kvello m. fl. (2012)). Et samlet tilbud til utsatte foreldre med sped- og småbarn i alderen 0-3 år. Rapport

113 er oppfylt, på grunnlag av opplysningene og vurderingene i kommunens søknad om utredningsbistand. Det er kommunen som har best kjennskap til barnet og familien og søknaden skal vurderes med utgangspunkt i kommunens fremstilling av saken. Dersom kommunens fremstilling av saken er mangelfull, kan det være vanskelig for staten å ta stilling til søknaden. I slike tilfeller kan det være aktuelt å sende saken tilbake til kommunen og be om ytterligere opplysninger om de faktiske forholdene og bakgrunnen for saken, samt kommunens faglige vurderinger og begrunnelse for søknaden. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for utredning er oppfylt. Utredningen skal inneholde en vurdering av barnets omsorgssituasjon, om det er nødvendig med omsorgsovertakelse eller om barnet kan få nødvendig hjelp gjennom hjelpetiltak. Departementet foreslår at det bør være opp til den statlige andrelinjen å avgjøre det nærmere innholdet i utredningen og hvordan den skal gjennomføres. Målet er å gi andrelinjetjenesten et betydelig handlingsrom med hensyn til utredningens omfang, herunder om det er tilstrekkelig med annen form for utredning enn i et senter for foreldre og barn. Dette innebærer at det er Bufetat, som ut fra forholdene i den enkelte sak, avgjør om utredningen skal skje gjennom døgnopphold, gjennom poliklinisk eller hjemmebasert utredning. Barnevernloven inneholder tidsfrister for gjennomføring av undersøkelser. Det er samtidig forutsatt at tiltak skal iverksettes til rett tid. Dette innebærer at det i mange tilfeller vil være behov for en rask avklaring av søknaden. Dette gjelder særlig i tilfeller der kommunen ber om slik utredning i forbindelse med en undersøkelsessak, men kan også være viktig i andre stadier i en sak. Departementet foreslår derfor at det bør settes en frist for staten på 10 dager til å vurdere søknaden. Dette tilsvarer fristen for vurdering av henvisning til spesialisthelsetjenesten i saker som gjelder barn. Dersom staten konkluderer med at det er behov for spesialisert utredning, må kommunen gis en begrunnet tilbakemelding med informasjon om innholdet i utredningstilbudet og forventet tidsbruk. Dersom staten konkluderer med at det ikke er behov for spesialisert utredning, underrettes kommunen om dette. Vurderingen av om vilkårene for utredning er oppfylt, regnes ikke som en avgjørelse om rettigheter eller plikter for bestemte personer, jf. forvaltningsloven 2 første ledd a og b. Vurderingen regnes derfor ikke som et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen etter barnevernloven 6-5, men vurderingen skal likevel dokumenteres og begrunnes. Departementet foreslår at Bufetats plikt lovfestes i barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a. Det vises til lovforslag med merknader i kapittel 15 og 16. Departementet vil videre vurdere om det er behov for å fastsette en forskrift med nærmere bestemmelser blant annet om saksbehandling. Departementet har hjemmel til å fastsette forskrift i barnevernloven 2-3 siste ledd

114 Behov for å utvikle faglige retningslinjer En viktig forutsetning for at et statlig utredningsansvar for barn mellom 0-6 år skal fungere godt, er at kommunene opplever det statlige utredningstilbudet som forutsigbart og møter deres behov for faglig støtte i enkeltsaker. Departementet ser derfor at det kan være hensiktsmessig å utvikle faglige retningslinjer for hvilke type saker som utløser et statlig ansvar. Det kan skilles mellom døgnbaserte utredninger og polikliniske eller hjemmebaserte utredninger. Finansieringen av det statlige tilbudet er rammestyrt. Retningslinjene vil gi grunnlag for prioriteringer som følge av en gitt økonomisk ramme Hjemmel for å utrede barnet i hjemmet uavhengig av foreldrenes samtykke samt for å kreve samtaler med barn i enerom Det følger av barnevernloven 4-3 tredje ledd, at foreldrene eller den barna bor hos, ikke kan motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet. Dette gjelder undersøkelser ved besøk i hjemmet som ledd i barneverntjenestens undersøkelsesplikt etter første ledd. Departementet legger til grunn at det særlig vil være i undersøkelsesfasen at kommunen vil henvende seg til Bufetat med anmodning om utredning av barn 0-6 år. I tilfeller der utredningen skal skje i barnets hjem, bør Bufetat ha den samme adgangen som kommunen til å foreta undersøkelse ved besøk i hjemmet uten foreldrenes samtykke. Departementet foreslår derfor å ta inn i loven at barnevernloven 4-3 tredje ledd skal gjelde tilsvarende når Bufetat utreder barn 0-6 år, se lovforslag i kapittel 16. Det følger av barnevernloven 4-3 femte ledd at barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Etter departementets oppfatning bør tilsvarende gjelde statlige utredninger av barn 0-6 år. Departementet foreslår derfor å ta inn i loven at barnevernloven 4-3 femte ledd første punktum skal gjelde tilsvarende når Bufetat utreder barn 0-6 år, se lovforslag i kapittel Behovet for kontakt med barneverntjenesten underveis i utredningen Departementet vil også understreke at det fremdeles er kommunens barneverntjeneste som har det helhetlige ansvaret for å undersøke barnets omsorgssituasjon og for å iverksette nødvendige tiltak etter barnevernloven. Blant annet er det barneverntjenestens leder som har ansvar og myndighet til å fatte midlertidige akuttvedtak etter barnevernloven 4-6 annet ledd og barnevernloven 4-9 jf Videre er det barneverntjenesten som har hjemmel til å gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse, dersom det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, se barnevernloven 4-3 femte ledd annet punktum. Departementet forutsetter derfor at Bufetat umiddelbart tar kontakt med den kommunale barneverntjenesten dersom det i forbindelse med utredningen skulle oppstå en situasjon eller fremkomme opplysninger som gjør det nødvendig å vurdere

115 om det er behov for å treffe et midlertidig akuttvedtak for å ivareta barnet. Det samme gjelder dersom Bufetat ser behovet for å bringe barnet til sykehus eller annet egnet sted for medisinsk undersøkelse. Departementet vil i den forbindelse også minne om at opplysningsplikten etter barnevernloven 6-4 annet ledd, også omfatter ansatte i det statlige barnevernet. De vil derfor ha plikt til umiddelbart å melde fra til den kommunale barneverntjenesten dersom de mottar opplysninger som gjør at de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt Særlige spørsmål der utredning foretas i sentre for foreldre og barn. Opphold i sentre brukes i dag dels som utredning og dels som foreldrestøttende tiltak. Departementet mener statens lovfestede ansvar bør begrenses til tilfeller der hovedformålet er utredninger, ikke foreldrestøttende hjelp. I tilfeller der formålet med tiltaket primært er foreldrestøttende hjelp eller omsorgsendrende hjelpetiltak, bør dette være et rent kommunalt ansvar. I kapittel 9 foreslås det at kommunene gis fullt faglig og økonomisk ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Dette begrunnes blant annet med at barnevernets tiltaksarbeid ofte bør kombineres med innsats fra andre kommunale tjenester. Dette gjelder også i oppfølgingen av sped- og småbarn og deres familier. Spesialiserte utredninger skal i tillegg gi kommunene et godt grunnlag for å iverksette hjelpetiltak, tilpasset barnets og familiens behov. Dette innebærer at deler av dagens tilbud i sentre for foreldre og barn, vil falle utenfor statens lovfestede utredningsansvar. Også i tilfeller der Bufetat tilbyr utredning i et senter for foreldre og barn, vil et vesentlig formål være å undersøke om barnets foreldre er mottakelige for endring. Foreldrestøttende arbeid i form av veiledning og endringsarbeid vil dermed ofte inngå som en naturlig del av det statlige utredningstilbudet. Det statlige ansvaret vil omfatte foreldrestøttende arbeid dersom det har naturlig sammenheng med utredningen. Dette innebærer at det statlige tilbudet, på tilsvarende måte som i dag, vil bestå av en kombinasjon av utredning og foreldrestøttende arbeid, men med utredning som det primære formålet. Departementet legger imidlertid til grunn at kommunen ikke skal fatte vedtak om hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4 annet ledd i tilfeller der Bufetat tilbyr utredning i sentre for foreldre og barn. Dette gjelder selv om slik utredning også vil ha et element av hjelpetiltak. Begrunnelsen for dette er at utredningen er hovedformålet. Ved lovendring som trer i kraft 1. april 2016 utvides adgangen til å pålegge hjelpetiltak. Opphold i sentre for foreldre og barn vil omfattes av hjemmelen i den grad slike opphold kan anses som omsorgsendrende hjelpetiltak. Departementet mener det er tvilsomt om opphold i sentre for foreldre og barn vil omfattes av hjemmelen til å pålegge omsorgsendrende hjelpetiltak i tilfeller der hovedformålet er å utrede foreldrenes omsorgsevne og barnets behov for tiltak. Dette har sammenheng med at utredninger i seg selv vanskelig kan oppfattes som "omsorgsendrende", selv om

116 foreldrestøttende arbeid inngår som en del av utredningen. Denne avgrensningen vil etter departementets oppfatning gjelde uavhengig av forslaget i dette høringsnotatet om å gi Bufetat en lovfestet plikt til å utrede sped- og småbarn 0-6 år. Siden departementet heller ikke anser statlig utredning som et hjelpetiltak, vil forslaget om statlig utredningsansvar uansett falle utenfor den nye bestemmelsen om pålegg av hjelpetiltak. Det foreslåtte statlige utredningsansvaret gjelder tilfeller der det er usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. En utredning vil i noen tilfeller kunne gi grunnlag for å iverksette hjelpetiltak i hjemmet, og dermed forebygge en omsorgsovertakelse. Etter departementets oppfatning vil det være inngripende å pålegge utredning uten samtykke fra foreldrene. Dette gjelder særlig utredning i et senter for foreldre og barn. Departementet foreslår ikke en slik endring, men vil vurdere spørsmålet nærmere. Hjemmelen til å pålegge hjelpetiltak vil imidlertid uansett omfatte tilfeller der kommunen fatter vedtak om opphold i sentre for foreldre og barn som omsorgsendrende hjelpetiltak. Kommunen står fortsatt fritt til å fatte vedtak om slike hjelpetiltak, men vil da måtte finansiere dette selv. Reguleringen av sentrene for foreldre og barn Forslaget vil ikke ha konsekvenser for dagens regler om kvalitet, godkjenning, beboernes rettigheter og plikter samt tilsyn med sentrene. Disse reglene vil gjelde selv om sentrene tar imot barn og foreldre som del av en statlig utredning Tilsyn med Bufetat Fylkesmannen har i dag ansvar for å føre tilsyn både med sentre for foreldre og barn og med andre tjenester og tiltak som tilbys av Bufetat, jf. barnevernloven 2-3 b. Forslaget om å gi staten et lovfestet ansvar for utredning i saker om sped- og småbarn, innebærer at også denne oppgaven vil omfattes av fylkesmannens tilsynsansvar Forholdet til barnesakkyndig kommisjon I henhold til barnevernloven 2-5 skal Barnesakkyndig kommisjon vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker. I forskrift om barnesakkyndig kommisjon 2 presiseres det at Barnesakkyndig kommisjon skal gjennomgå innsendte sakkyndige rapporter avgitt til barneverntjeneste, fylkesnemnd, private parter eller domstol. I dag omfattes ikke utredninger foretatt av barneverntjenesten, i institusjoner eller i sentre for foreldre og barn. Bakgrunnen er at kontrollen med dette arbeidet skjer gjennom de kontroll- og tilsynsordninger som gjelder for disse områdene. 160 Tilsvarende vil gjelde for statlige utredninger av barn 0-6 år Finansieringsansvar Departementet mener at et statlig ansvar for utredninger av sped- og småbarn også bør innebære et statlig medansvar for finansiering. Dette vil redusere sannsynligheten for underforbruk av viktige utredningstilbud, fordi tilbudet kan oppfattes som svært 160 NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernssaker

117 kostbart for kommunene dersom kommunene skal betale alt selv. Dette gjelder spesielt for de døgnbaserte utredningene. Forslaget innebærer endringer i dagens regler på ulike måter. For det første foreslås det at finansieringsansvaret skal gjelde statlige utredninger uavhengig av om de foretas i sentre for foreldre og barn eller poliklinisk. For det andre foreslås det at finansieringsansvaret skal gjelde der Bufetat har plikt til å tilby utredning. Dette gjelder i tilfeller der Bufetat finner at det er stor usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Forslaget skiller seg i tillegg fra dagens regler ved at statens finansieringsansvar ikke lenger skal omfatte kommunale hjelpetiltak om opphold i sentre for foreldre og barn. Det statlige finansieringsansvaret knyttes dermed til tiltak staten etter bestemte kriterier har plikt til å tilby. Dette vil bidra til klare ansvarsforhold og til større forutsigbarhet for staten og kommunene. Departementet foreslår endringer i barnevernloven 9-4 og 9-5 i samsvar med ovennevnte. Dagens statlige betalingsansvar for opphold i sentre for foreldre og barn vil dermed erstattes med statlig betalingsansvar for utredninger som Bufetat tilbyr for barn 0-6 år. Betalingsansvaret vil gjelde uavhengig av om utredningen er i et senter for foreldre og barn eller om utredningen er poliklinisk. Det vises til lovforslag med merknader i kapittel 15 og 16. Forslaget innebærer at det statlige betalingsansvaret begrenses til tilfeller der Bufetat tilbyr utredning. I tilfeller hvor staten kommer til at det ikke er faglig grunnlag for en spesialisert utredning, er det ingenting i veien for at kommunen selv benytter seg av tilbud fra sentre for foreldre og barn eller private sakkyndige. Kommunene må i slike tilfeller finansiere dette selv. Nivået på egenandelene Dagens utredninger i sentre for foreldre og barn er kostbare tiltak. Begrunnelsen for et statlig medfinansieringsansvar er å redusere risikoen for underforbruk, siden kommunene ellers kan vurdere dem som for dyre. Samtidig må egenandelen ikke settes så lavt at kommunene ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg de høye kostnadene ved tiltakene. Gjennomsnittlig månedspris for utredning i sentrene er kroner. Av dette dekker kommunene kroner (28 prosent) gjennom egenandel. Dette innebærer at tiltaket er blant de dyreste i barnevernet, både for stat og kommune. Selv om en lovfesting av tilbudet i seg selv kan tenkes å medføre en økning i kommunenes etterspørsel, kan man derfor anta at kommunene, med en videreføring av dagens nivå på egenandelen, vil være nøkterne i sin etterspørsel etter tilbudet. Et annet argument for moderate egenandeler, er hensynet til tidlig innsats. Det er et klart mål at slike spesialiserte utredninger skal bidra til at barn får nødvendig hjelp til rett tid. Et godt tilbud i en tidlig fase, som når flere barn i risiko enn i dag, kan antas å

118 redusere inngangen til barnevernet over tid. Dette gjelder særlig for de mer komplekse, alvorlige og ressurskrevende sakene. Etter departementets syn kan egenandeler som medfører at sentrene blir vesentlig dyrere enn andre typer tiltak, medføre bruk av tjenester og tiltak som på kort sikt er billigere, men som ikke på tilsvarende måte ivaretar behovet for tidlig og nødvendig utredning. Departementet viser i den forbindelse til at vi har fått innspill som kan tyde på at akuttplasseringer i beredskapshjem i noen tilfeller benyttes som et alternativ til utredninger i sentre, ved tvil om barnets omsorgssituasjon. Som nevnt ovenfor kan mangelfull utredning og oppfølgning av spe- og småbarn få omfattende negative konsekvenser både for barnet, familien og kommunen. Etter en samlet vurdering mener departementet at kommunenes egenandel ved sped- og småbarnsutredninger som utgangspunkt bør holdes på nivået som i dag gjelder for bruk av sentre for foreldre og barn. Differensiering av egenandelene Departementet foreslår at kommunene dekker samme prosentvise andel av Bufetats utgifter til utredninger, uavhengig av hva slags utredning som tilbys. Det vil si at en hjemmebasert utredning, utført av for eksempel ambulerende team, vil være billigere enn en utredning i et senter for foreldre og barn. Flere hjemmebaserte utredninger er et virkemiddel og en forutsetning for å kunne gjennomføre forslaget innenfor nåværende rammer. Kommunene bør oppleve at disse er billigere enn mer omfattende utredningstilbud. Samme prosentvise egenandel for døgn- og hjemmebaserte utredninger gir i tillegg likere insentiver i kommunene og Bufetat, noe som kan være positivt for samhandlingen mellom forvaltningsnivåene. Departementet foreslår derfor samme prosentvise egenandel for alle typer utredninger Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvenser for staten Forslaget innebærer at statens ansvar presiseres og lovfestes. Statens tilbud av utredninger vil være rammefinansiert og de foreslåtte endringene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Bufetat brukte i 2015 om lag 176 mill. kroner på tilbudet i sentre for foreldre og barn. Det ble gitt et tilbud til om lag 370 barn 161. Det antas at behovet for spesialiserte utredninger er høyere enn det tilbudet som i dag gis i sentre for foreldre og barn. 162 Lovfesting av ansvaret vil kunne føre til økt etterspørsel, slik at antall barn som utredes av Bufetat vil komme nærmere det faktiske behovet. Det er imidlertid vanskelig å forutsi hvor stor etterspørselen fra kommunene vil bli. En årsak er at egenandelen medfører en betydelig kostnad for kommunene. Det 161 I følge tall fra SSB er antallet barn som årlig har opphold på senter for foreldre og barn høyere. Dette kan tyde på at noen kommuner benytter sentrene uavhengig av Bufetat. 162 Rambøll (2014) Utredning av oppgave- og finansieringsansvaret for det samlede tilbudet til utsatte sped- og småbarn. I rapporten anslås det at om lag 1000 barn i alderen 0-3 år kan ha behov for spesialiserte utredninger

119 kreves dessuten særskilt kompetanse for å oppdage sped- og småbarn i alvorlig risiko. Dette er kompetanse som kan ta tid å bygge opp i flere kommuner. De totale effektene av forslaget er derfor usikre. Departementet antar at en eventuell økt etterspørsel fra kommunene, vil kunne håndteres gjennom omdisponering av midler som i dag brukes på sentre for foreldre og barn. Det antas at ressurser til utredning av flere barn kan frigjøres gjennom en dreining mot billigere, hjemmebaserte utredningstilbud samt en avgrensning av tilbudet til kun å gjelde utredninger. Dette vil gi kortere oppholdstider i sentrene, siden oppholdstid til rene hjelpetiltak i mange tilfeller vil utfases av tilbudet. Forslaget vil sannsynligvis medføre omstillinger i statlige og private sentre for foreldre og barn. Kommunene må selv finansiere kostnader ved plasseringer i sentre i saker der det ikke er behov for særskilte utredninger. Dette kan føre til en nedgang i etterspørselen etter hjelpetiltak i sentrene. Sentrene vil derfor måtte omdisponere ressurser fra hjelpetiltak til utredning. Selv om alle sentrene har god kompetanse på utredning i dag, kan det påløpe omstillingskostnader i noen av sentrene Konsekvenser for kommunene Dersom flere barn blir utredet i sped- og småbarnsalder, kan man på kort sikt få flere omsorgsovertakelser, og dermed økte utgifter for kommunene. Det vil også kunne medføre mer omfattende hjelpetiltak i kommunal regi. Et godt tilbud i en tidlig fase, til flere barn enn i dag, kan imidlertid antas å på sikt redusere omfanget av mer alvorlige og ressurskrevende saker. Kommunenes etterspørsel etter det statlige tilbudet vil derfor påvirkes av hvordan kommunene vurderer de umiddelbare kostnadene opp mot potensielle, mer langsiktige gevinster av tidlige utredninger. Dersom kommunene ønsker et hjelpetiltak i et senter for foreldre og barn vil de måtte fullfinansiere det. Det foreslås at kommunene ikke kompenseres for dette. Departementet mener at kommunenes merutgifter til slike hjelpetiltak bør ses i sammenheng med at kommunen får et utvidet statlig tilbud av utredninger av sped- og småbarn utredninger som ligger innenfor kommunens ansvarsområde og som kommunene ellers trolig måtte betalt mer for. Det vises for øvrig til kapittel 9 der det foreslås tiltak for å styrke kompetansen om hjelpetiltak i kommunene Konsekvenser for private aktører Departementet legger til grunn at det statlige tilbudet av døgnbaserte utredninger kan bestå av både statlige og private sentre, som i dag. Siden staten gis et tydelig ansvar for utredninger av sped- og småbarn samt økte muligheter til å tilby flere typer utredninger enn det de gjør i dag, kan etterspørselen etter private, eksterne sakkyndige bli redusert. Samtidig kan det være grunn til å forvente at det private markedet for hjelpetiltak vil øke, siden kommunene vil få ansvaret for mye av det som tilbys av staten i dag. Slike tiltak kan i noen tilfeller være dyre å etablere, herunder tiltak av typen som sentre for

120 foreldre og barn tilbyr i dag. Mange kommuner vil nok derfor kunne finne det lønnsomt å anskaffe disse tiltakene av andre, fremfor å etablere dem selv. For omtale av behovet for omstilling i statlige og private sentre for foreldre og barn, se kapittel Konsekvenser for barn, unge og familiene deres Antall barn med behov for utredning er sannsynligvis høyere enn antall utredninger som blir gjennomført i dag. Forslaget vil til en viss grad møte dette behovet, og vil dermed kunne ha stor nytteeffekt for de barn og familier det gjelder. Utredningene skal bidra til kvalifiserte vurderinger av hvilken hjelp barnet trenger, foreldrenes omsorgsevne samt behovet for omsorgsovertakelse. Utredningene vil også kunne gi kommunene et grunnlag for å iverksette gode hjelpetiltak. Siden kommunene selv må betale alle utgifter knyttet til hjelpetiltak i sentre for foreldre og barn, vil færre barn og foreldre kunne få tilbud om foreldrestøttende hjelpetiltak i sentrene. Departementet vil foreta en ekstern utredning av vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget

121 11 Regulering av organiseringen av andrelinjetjenesten 11.1 Innledning Kapitlet omhandler forslag om å utrede alternative måter å organisere de statlige barnevernsinstitusjonene på, samt forslag til en mindre endring i barnevernlovens regulering av organiseringen av Bufetat Dagens regler I henhold til barnevernloven 2-2 første ledd består de statlige barnevernmyndighetene av departementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og fylkesmennene. De statlige barnevernmyndighetene ledes av departementet. Det fremgår av barnevernloven 2-2 annet ledd at Bufetat er inndelt i sentralt, regionalt og lokalt nivå. Etatens sentrale nivå leder etatens virksomhet. 163 Barneverninstitusjonene er statlig barnevernmyndighet på lokalt nivå jf. 2-3 sjette ledd. Det er presisert i forarbeidene 164 at sentralt nivå i Bufetat er Bufdir. Bufetat er i barnevernloven tillagt en rekke oppgaver. I enkelte tilfeller knytter barnevernloven ansvaret til regionalt nivå i etaten. Dette omfatter: Ansvaret for godkjenning av institusjoner med klageadgang til sentralt nivå jf. barnevernloven 5-8. Plikt til å yte tjenester etter barnevernloven til alle som oppholder seg i regionen jf. barnevernloven 8-2. Regler for når en region kan kreve refusjon fra en annen region for utgifter til tiltak for et barn, jf. barnevernloven Bakgrunnen for forslaget Fra 1. januar 2014 ble Bufdir gitt oppgaver som fagdirektorat for hele barnevernet, også for det kommunale barnevernet. 165 Som fagdirektorat skal Bufdir blant annet formidle kunnskap fra forskning og utvikle faglige anbefalinger på sentrale oppgaveområder i barnevernet som støtte for det kommunale barnevernets arbeid. Fagdirektoratet skal bidra med faglig støtte både til den kommunale førstelinjen og den statlige andrelinjen. Dette er et mandat som kommer i tillegg til direktoratets ansvar som sentralt nivå i etaten og ansvarlig for etatens tjenestetilbud. I Prop. 106 L ( ) fremgår at det må vurderes nærmere hvordan Bufdirs faglige oppgaver kan skilles organisatorisk fra direktoratets drift av etaten. Det organisatoriske skillet er i dag ivaretatt gjennom den interne organiseringen av direktoratet. Statens barnevernsinstitusjoner er i dag en integrert del av Bufetat (lokalt nivå), undergitt overordnet ledelse fra regionalt og sentralt nivå. 163 Annet ledd ble tatt inn med virkning fra 1. januar 2014 Jf. Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven 164 Prop 106 L ( ). Endringer i barnevernloven. 165 Bufdirs rolle som fagdirektorat for hele barnevernet er nærmere omtalt i kap. 15 i Prop. 106 L ( )

122 Forslagene i kapittel 7 om økt mulighet for kommunene til å velge institusjonsplass uavhengig av om denne er statlig eller privat, krever etter departementets oppfatning en ny vurdering av organiseringen av de statseide institusjonene. Behovet for dette forsterkes av forslaget om prisdifferensiering av de kommunale egenandelene ved bruk av institusjon. Organiseringen av Bufetat må ivareta følgende mål: Faglig uavhengighet for fagdirektoratet Unngå mulige interessekonflikter mellom Bufetat som institusjonseier og Bufetat som tilrettelegger for kommunens valgfrihet Det er også et mål å legge til rette for at statlige og private institusjoner kan ha mest mulig like konkurransevilkår Departementets vurderinger og forslag Det er avgjørende at et fagdirektorat har høy legitimitet og oppfattes som faglig uavhengig slik at kommunene og andre aktører har tillit til direktoratets faglige anbefalinger. Departementet ser det derfor som viktig å unngå mulige interessemotsetninger mellom direktoratets overordnede ansvar for det statlige tiltaksapparatet og direktoratets rolle som faglig premissleverandør for hele barnevernet. Bufetat har ansvar for institusjonstilbudet og ivaretar dette ansvaret både gjennom drift av egne, statlige institusjoner og anskaffelser av private institusjonsplasser. Bufetat har videre ansvaret for å tilby en institusjonsplass som er tilpasset det enkelte barnets behov, når kommunen etterspør dette. Bufetat har også ansvaret for å kvalitetssikre egne institusjoner og godkjenne private barneverninstitusjoner. Forslagene i kapittel 7 om økt mulighet for kommunene til å velge institusjonsplass uavhengig av om denne er i en statlig eller privat institusjon, vil stille større krav til rolleklarhet i Bufetat. Interessemotsetninger kan oppstå dersom Bufetat både skal legge til rette for kommunal valgfrihet, samtidig som de skal drifte egne institusjoner. Bufetats eieransvar for de statlige institusjonene kan også bidra til å skape tvil om Bufdirs uavhengige rolle som regulator og faglig instans for hele institusjonstilbudet. I kapittel 7 drøftes også ulike måter å differensiere kommunens egenandeler på ved bruk av institusjoner. Ett alternativ er at kommunen betaler en andel av de faktiske utgiftene til den enkelte institusjonsplassen (full prisdifferensiering). Full prisdifferensiering innebærer priskonkurranse mellom institusjonene. De statlige institusjonene har, med dagens statlige rammevilkår (i første rekke arbeidstidsordninger), normalt høyere kostnader enn private. Et uttrykk for dette er at private institusjoner i langt større grad enn de statlige bruker lange turnuser og

123 medleverordninger 166. Slike ordninger vil i mange tilfeller gi bedre tjenester samtidig som de medfører mindre kostbare turnusordninger. 167 Full prisdifferensiering i et marked hvor aktørene har ulike konkurransevilkår, er etter departementets syn uheldig og kan gå ut over eiermangfoldet i institusjonsmarkedet. Departementet vil på denne bakgrunn utrede mulige endringer i organiseringen av de statlige barneverninstitusjonene. Hovedformålet er å vurdere organisatoriske løsninger som underbygger Bufdirs uavhengige rolle som faglig premissleverandør for barnevernet, samt bidrar til at Bufetat kan tilrettelegge for kommunal valgfrihet, uten samtidig å måtte stå ansvarlig for drift av og kapasitetsutnyttelse i egne institusjoner. I tillegg vil det være viktig å utrede mulige løsninger som kan bidra til at de statlige institusjonene gis konkurransevilkår som ligger nærmere opp mot de private. Ett alternativ som vil bli utredet, er utskillelse av de statlige institusjonene i et eget foretak. For øvrig viser departementet til at barnevernloven 2-2 første ledd beskriver hva som er statlig barnevernmyndighet. Bestemmelsen er imidlertid ikke uttømmende ved at den verken nevner fylkesnemndene eller Barnesakkyndig kommisjon. Bestemmelsen er heller ikke nødvendig. Departementet foreslår derfor å oppheve bestemmelsen. 166 Midlertidig forskrift 24. juni 2006 nr. 686 om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger, gjelder arbeid ved institusjoner hvor det er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg lenge i sammenhengende perioder, for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver (medleverordninger) for personer med rus eller atferdsproblemer, jf. forskriften Fafo (2015) Arbeidstid i barneverninstitusjonene praktisering og regulering, Fafo-rapport 2015:01. Evalueringen viste at ungdom på institusjon opplever lange turnuser som positivt, fordi det innebærer færre voksne å forholde seg til, færre vaktskifter og bedre informasjonsflyt

124 12 Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet 12.1 Innledning Kvalitets- og strukturreformen skal inneholde tiltak for å heve kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet. Kvalitet handler om godt barnevernfaglig arbeid, i tråd med de nasjonale kvalitetsmålene som gjelder for barnevernet. Kompetanse handler blant annet om kunnskap, egenskaper og ferdigheter som er nødvendig for å kunne yte gode tjenester. I dette kapitlet drøftes tiltak som kan bidra til at oppgaveoverføring fra stat til kommune skjer på en god måte. Dette er samtidig et tema departementet vil komme nærmere tilbake til i den endelige lovproposisjonen. Det skal, i forbindelse med strukturelle endringer, utvikles en helhetlig plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling Behovet for kvalitetsutvikling i barnevernet Det er flere trekk ved det kommunale barnevernet som indikerer en positiv utvikling. Mange kommuner driver utviklingsrettet arbeid for å styrke det tverrfaglige samarbeidet og forbedre kvaliteten i tiltaksarbeidet rettet mot utsatte barn og familier. Det er stor oppmerksomhet om kunnskapsbaserte metoder, og etterspørsel etter statlige initiativ som kan bidra til kompetanse- og kvalitetsheving på barnevernsområdet. Det er samtidig store kvalitetsforskjeller mellom kommuner. Kvalitets- og kompetanseutfordringer er nærmere beskrevet i kapittel 4 og i de ulike tiltakskapitlene. Det er også påvist mangelfull kunnskap om praktisering av lovverket, for eksempel taushetspliktbestemmelsene. 168 Det er en risiko for at overføring av oppgaver og ansvar fra stat til kommune vil forsterke kvalitetsutfordringene. Større kommunalt oppgaveansvar for hjelpetiltak og fosterhjem medfører økte krav til kompetanse og faglig og administrativ styring i kommunene. Tilsyn har påvist svikt i kommunenes oppfølging av barn i fosterhjem. Det er også dokumentert at barnevernet i mange kommuner har utilstrekkelig kompetanse på undersøkelses- og tiltaksarbeid rettet mot enkelte målgrupper. Dette gjelder blant annet i saker som omfatter barn med sammensatte og helserelaterte vansker, barn utsatt for vold og seksuelle overgrep og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. 169 Vista Analyse 170 understreker, i sin utredning av ansvarsdelingen mellom stat og kommune, at oppgaveoverføringer på barnevernsområdet ikke kan tilrås uten bedre kvalitet i det forebyggende arbeidet, veiledning til kommunene om hvordan oppgaver bør løses og bredere kompetanse i barneverntjenestene. Erfaringene fra tidligere 168 Gording Stang, Elisabeth m.fl.(2013) Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, NOVA-rapport nr. 3/ Kompetanseutfordringer kan gjelde i saker som omfatter barn fra urfolk (samer), nasjonale minoriteter (rom, romani, jøder, kvener og skogsfinner) og personer med innvandrerbakgrunn. 170 Vista Analyse (2015) Et utfordrende samliv mellom stat og kommune, Rapport nr. 2015/

125 endringer, blant annet fra Bufetats avvikling av ikke- lovfestede oppgaver de siste årene, viser at kommunene trenger tid til å bygge opp egen, tilsvarende kompetanse. Departementet legger vekt på at tilstrekkelig kompetanse og kvalitet er en grunnleggende forutsetning for økt kommunalt ansvar. Oppgaveoverføring fra stat til kommune må derfor koordineres med og understøttes av kompetansebygging i kommunene, og tiltak for å forbedre den faglige styringen av barnevernet. En helhetlig kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet, med konkrete forslag til tiltak, vil bli skissert i lovproposisjonen som legges fram våren Mål for kvalitets- og kompetansetiltak Høy kvalitet i førstelinjens arbeid er avgjørende for å kunne realisere målsetningene som er skissert for struktur- og kvalitetsreformen, ikke minst målet om at utsatte barn og familier skal få tidlig og tilpasset hjelp. Kvalitets- og kompetansetiltak vil bidra til å heve kvaliteten i kommunenes utrednings- og tiltaksarbeid, styrke barnevernets samarbeid med andre tjenester, og med dette, bidra til et mer forebyggende og kunnskapsbasert barnevern. En helhetlig kvalitets- og kompetanseplan skal favne bredt og inneholde både kortsiktige og langsiktige tiltak. På kort sikt bør det legges særlig vekt på kvalitetsutvikling innenfor oppgaveområder hvor kommunene skal gis et økt faglig og økonomisk ansvar. Langsiktige tiltak skal bidra til et generelt kvalitetsløft i barnevernet. Utdanningsløp for arbeid i barnevernet og nye fag- og styringsverktøy er aktuelle tema. Langsiktige tiltak vil kreve nærmere utredninger, i tett samarbeid med flere aktører Grunnlaget for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnevernet Kartlegging av kompetansebehov Det er behov for mer kunnskap om hvilken kompetanse barnevernet trenger for å kunne løse sine oppgaver på en god måte. Bufdir har i 2016 fått i oppgave å utrede og kartlegge kompetansebehovet i det kommunale barnevernet. Arbeidet skal ses i lys av fremtidige strukturendringer. Kartleggingen skal gi et helhetlig bilde av det kommunale barnevernets faktiske og fremtidige kompetansebehov, og synliggjøre områder hvor barneverntjenestene mangler, eller ikke har, tilstrekkelig tilgang på nødvendig kompetanse. Arbeidet skal ledes av Bufdir, men det forutsettes tett samarbeid med representanter fra det kommunale barnevernet, brukerorganisasjoner, relevante fagmiljøer, tilsynsmyndigheter og KS. Det kan også være hensiktsmessig å innhente innspill fra tjenester barnevernet samarbeider med. Bufdirs forslag til krav og forventninger til operativ ledelse i barnevernet, er et eksempel på et tilsvarende arbeid Generelle strukturer for kompetansestøtte og implementeringsarbeid Flere aktører har i dag et ansvar for å bidra til et mer kunnskapsbasert barnevern. Utdannings- og høyskolesektoren har ansvaret for at innholdet i grunnutdanningene er

126 i takt med kompetansebehovene i det yrket som studentene skal ut i. Flere utdanningsinstitusjoner tilbyr videreutdanninger med relevans for arbeid i barnevernet. Den enkelte kommune, som arbeidsgiver, har et ansvar for at de ansatte i barnevernet jobber kunnskapsbasert og har oppdatert kompetanse. Bufdir, fylkesmennene og aktuelle kunnskaps- og kompetansemiljøer på barnevernområdet, for eksempel RKBU, Rbup Øst og Sør og Atferdssenteret, kan bistå kommunene. Kvalitets- og kompetansearbeid rettet mot i kommunene, bør bygge på oversiktlige og tydeligere strukturer for opplæring, implementeringsarbeid og faglig støtte. Det bør tydeliggjøres hvilke roller ulike aktører med ansvar for opplæring og veiledning har, herunder direktoratet, fylkesmennene, kunnskaps- og kompetansemiljøer og kommunesektoren selv. Grenseflatene mot universitets- og høyskolesektoren bør også vurderes. God implementering forutsetter at kvalitetsutvikling prioriteres i kommunene. Nødvendig kapasitet, i form av tid og ressurser, er en kritisk faktor i mange barneverntjenester, og kapasitetsutfordringer er til hinder for at ansatte kan prioritere etter- og videreutdanning. Støtteordninger, som gjør at barneverntjenestene kan frigjøre ressurser til kompetanse- og kvalitetsutvikling, bør vurderes. Regjeringen har i 2016 etablert en tilskuddsordning for å dekke vikarutgifter og reisekostnader i kommuner der ansatte tar barnevernfaglig videreutdanning. Bufdir forvalter også tilskuddsordninger som skal stimulere til oppbygging av foreldrestøttende tiltak i kommunene Elementer i en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan Kompetansetiltak ved økt kommunalt oppgaveansvar Økt kommunalt oppgaveansvar skal understøttes av kompetansetiltak. Tiltakene må tilpasses kompetansebehovene i det kommunale barnevernet, og ha som formål å styrke kvaliteten i kommunenes undersøkelsesarbeid, hjelpetiltak og fosterhjemsarbeid. Det skal også legges vekt på innsatser for å bedre den operative ledelsen av barnevernet. Kompetansetiltak kan gi oppmerksomhet til arbeidet med målgrupper og saker hvor barneverntjenestene i dag har mangelfull kompetanse. Det kan gjelde tjenester til barn med etnisk minoritetsbakgrunn 171, slik at undersøkelser og tiltak bygger på god kunnskap om og tar hensyn til barns etniske og kulturelle bakgrunn. Kompetansetiltak kan også gjelde saker som oppleves som særskilt krevende, for eksempel saker som omhandler barn med tilknytning til flere land. Kompetansearbeidet vil til dels bygge på tiltak som allerede er iverksatt. Ansatte i barnevernet har de siste årene blir tilbudt kurs og opplæring i barnesamtaler og 171 For eksempel saker som omfatter barn fra urfolk (samer), nasjonale minoriteter (rom, romani, jøder, kvener og skogfinner) og personer med innvandrerbakgrunn

127 undersøkelsesmetodikk. Det er nylig etablert et videreutdanningstilbud i barnevernledelse. Dette er tiltak som skal videreføres og integreres i en helhetlig kvalitets- og kompetanseplan. Kompetansetiltak bør ta utgangspunkt i faglige anbefalinger. Direktoratet er gitt flere oppdrag knyttet til fagutvikling. Dette omfatter blant annet arbeid med nasjonalt fagutviklingsprogram for hjelpetiltak, anbefalinger om fosterhjemsarbeid rettet mot slekt og nettverk, nasjonalt system for kartlegging av barn og samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern. Resultatene av dette vil danne et viktig grunnlag for innholdet i fremtidige kompetansetiltak. Lovproposisjonen som legges frem våren 2017 vil videre inneholde forslag til hvordan nødvendige opplærings- og veiledningstiltak for ansatte skal gjennomføres Relevante grunn- og videreutdanninger Flere peker på at innholdet i utdanningene som kvalifiserer for arbeid i barnevernet er for lite relevant, og for lite tilpasset den kompetansen som kreves av ansatte i barnevernet. Barnevernledere uttaler blant annet at det er vanskelig å få tak i nye medarbeidere med rett kompetanse, selv om mange har rett utdanning. 172 Dette resulterer i at tjenestene selv, enten det er det kommunale barnevernet eller statlige virksomheter, får et uforholdsmessig stort ansvar for å lære opp nyansatte og sørge for at de har rett kompetanse. Tiltak for å utvikle dagens grunn- og videreutdanninger må ses i sammenheng med oppfølging av Kunnskapsdepartementets Meld.St.13 ( ) Utdanning for velferd. NOKUT vil i 2016 gjennomføre tilsyn med de sosialfaglige utdanningene, blant annet med fokus på arbeidslivsrelevans. Resultatene fra tilsynet vil kunne danne et godt grunnlag for fremtidig utviklingsarbeid. Regjeringen vurderer også et nytt styringssystem av helse- og sosialutdanningene, som vil innebære tydeligere forventninger til læringsutbytte i de enkelte utdanningene. Fra universitets- og høyskolesektoren pekes det på at det er krevende å dekke tjenestenes etterspørsel etter spesifikk kompetanse innenfor dagens 3-årige utdanningsløp. 173 Det er behov for å vurdere utdanningsløp eller videreutdanningstilbud som gir rom for mer fordypning og spesialisering, for eksempel med mer vekt på klinisk kompetanse. Dette er temaer som vil bli vurdert nærmere. Kartlegging av kompetansebehovene i barnevernet vil gi et godt grunnlag for videre arbeid Fag- og styringsverktøy i barnevernet Tilsyn med barnevern tyder på stor variasjon mellom kommuner i hvordan barneverntjenestene arbeider. Faglige vurderinger og arbeidsformer blir i for stor grad overlatt til den enkelte medarbeider. Kommunenes øverste ledelse er ofte dårlig informert om tilstanden i barnevernet. Sammenlignet med andre sektorer, er IKT- 172 Vista Analyse (2015) Et utfordrende samliv mellom stat og kommune, Rapport nr. 2015/ Universitets- og høgskolerådet (2015) Sluttrapport fra sosialfagsprosjektet

128 løsningene på barnevernområdet lite utviklet. Dagens fagsystemer gir ikke de ansatte tilstrekkelig tilgang på faglige verktøy og veiledning om beste praksis. Det barnevernet dokumenterer i sine fagsystemer er kilde til rapporteringer om situasjonen i barnevernet (SSB og halvårsrapportering), men den gir begrenset informasjon om kvaliteten i arbeidet. En del av informasjonen som finnes er også lite tilgjengelig for kommunens ledelse og andre utenfor barnevernet. 174 Kvalitets- og kompetanseplanen bør omtale hvilke forventninger som bør stilles til digitale løsninger og mulige kvalitetssystemer, med sikte på at kommunene skal ha god tilgang til styringsinformasjon og bedre tilgang til faglig veiledning og faglige verktøy. Dette kan sees i sammenheng med aktuelle pågående arbeider med å utvikle digitale systemer for innhenting og publisering av kommunenes rapporteringer på barnevernområdet. Økt samhandling mellom stat og kommune på IKT- området er også et mål. Bufdir er i 2016 gitt i oppdrag å vurdere behovet og forutsetningene for samordnet digital forvaltning, og et nasjonalt kvalitetssystem for barnevernet, i samarbeid med kommunesektoren og andre berørte parter Oppfølging av svikt i barneverntilbudet Rapportering fra kommunene viser store variasjoner i barneverntjenestenes oppfyllelse av lovkrav. Landsomfattende tilsyn bekrefter dette bildet. Noen barneverntjenester har til dels svært store utfordringer, og utfordringene vedvarer over tid. Det kan stilles spørsmål ved om generell kompetanseutvikling er tilstrekkelig i slike situasjoner. Tilsyn og kontroll er viktig for å avdekke problemer, men fører ikke nødvendigvis til at problemer løses. Fylkesmannen følger i dag opp kommuner, i forbindelse med tilsynssaker hvor det konkluderes med lovbrudd. Noen kommuner og barneverntjenester kan likevel ha behov for faglig støtte og oppfølging utover det Fylkesmannen kan tilby. Tett faglig oppfølging kan være et effektivt virkemiddel. Det kan derfor vurderes om barneverntjenester i enkeltkommuner, som over tid har høy risiko for alvorlig svikt i tjenestetilbudet, kan gis tilbud om ekstern bistand. Formålet med slik bistand vil være å få på plass systemer, rutiner og arbeidsformer som møter de utfordringene tjenestene står ovenfor. 175 Bistand kan skje i form av målrettet veiledning og opplæring. Kommuner som ønsker et slikt tilbud, må forplikte seg til å samarbeide om og sette av tid til utviklingsarbeid. Tilbudet bør kun benyttes i situasjoner hvor det er nødvendig. Fylkesmannen vil gjennom tilsyn kunne identifisere kommuner som vil kunne trenge ekstra oppfølging, men det kan også legges til rette for at kommuner selv kan etterspørre bistand. Kunnskaps- og kompetansemiljøer, som regionsentrene for barn Dette gjelder særlig resultatet av barneverntjenestenes halvårsrapporteringer. 175 I Danmark er det etablert et lignende tiltak kalt "Task Force". Se mer informasjon:

129 og unge (RKBU), har blant annet som oppgave å bidra til kvalitetsarbeid i det kommunale barnevernet, og kan ha en sentral rolle i oppfølging av enkeltkommuner Forskning og innovasjon Kompetanse og kvalitet er ikke gitte størrelser. Synet på hva er godt barnevernfaglig arbeid vil variere over tid, i lys av ny forskning på området, bruker- og praksiserfaringer og etablert kunnskap. Utviklingen av kunnskapsgrunnlaget for barnevernet er derfor en vedvarende prosess. Målet er treffsikker hjelp, tjenesteutvikling og godt samarbeid mellom tjenester. Forskningen skal være praksisnær, med utgangspunkt i fag- og tjenesteutvikling. I tillegg skal den dokumentere effekter av tiltak og tjenester, og styrke kunnskapen på områder det har vært forsket lite på. Det skal legges til rette for økt bruk av metoder og tiltak med dokumentert effekt. Overføring av oppgaver fra stat til kommune vil påvirke arbeidet med metode- og tiltaksutvikling. Det må tas høyde for kommunale variasjoner, og legges vekt på at forskningsbaserte metoder og tiltak må utvikles og tilpasses kommunale forhold. Dette forutsetter tett samarbeid mellom forskningsmiljøer og enkeltkommuner i utviklingsarbeid og pilotering. Implementering av TIBIR og utprøvingen av Nurse Family Partnership er eksempler på slikt arbeid Organisering av og prosess for arbeidet Bufdir vil, som fagdirektorat for barnevernet, ha en sentral rolle i å utrede og foreslå innhold i en helhetlig plan for kvalitets- og kompetanseutvikling i det kommunale barnevernet. God forankring og treffsikre tiltak forutsetter imidlertid bred involvering fra flere aktører. Det må blant annet legges til rette for at KS og kommunesektoren, brukerorganisasjoner, tilsynsmyndighetene og relevante kompetansemiljø trekkes inn i arbeidet og gis reelle muligheter til å påvirke innholdet. Samarbeidsorganet, som har som formål å bedre samspillet mellom praksisfelt, utdanningene og forskning, vil være en viktig samarbeidspartner i arbeidet. Samarbeidsorganet består av deltakere fra kommunalt og statlig barnevern, tilsynsmyndighetene og universitets- og høgskolesektoren. Det tas videre sikte på at iverksettelse av kvalitets- og kompetansetiltak skjer før endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune trer i kraft, slik at kommunene gis mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse før overføring av oppgaver. På denne måten skal det legges til rette for at kommunene blir godt forberedt på økt ansvar for barnevern. Det må samtidig tas høyde for at større tiltak vil kreve et mer langsiktig utviklingsarbeid

130 13 Ikrafttredelse og overgangsregler De foreslåtte endringer i ansvarsfordelingen mellom stat og kommune på barnevernområdet vil kreve administrative omlegginger i kommunene og i det statlige barnevernet. Forslagene må ses på som en helhet, hvor siktemålet er en mer hensiktsmessig ansvarsdeling mellom stat og kommune i lys av kommunereformen. Gjennomføringen av forslagene må derfor ses i sammenheng med det planlagte tidsløpet for kommunereformen. Departementet tar utgangspunkt i at ikrafttredelse av eventuelle endringer først vil skje i Vi viser i den forbindelse til at forsøket med ny ansvarsdeling på barnevernområdet skal gjelde senest til og med 31. desember Det må tas stilling til om det skal gjelde overgangsregler i forbindelse med ikrafttredelse av lovbestemmelsene. Departementet tar utgangspunkt i at lovendringene også skal omfatte barn som er i tiltak på ikrafttredelsestidspunktet, ikke bare plasseringer og tiltak som settes i verk etter ikrafttredelsestidspunktet. Det er samtidig viktig å unngå at organisatoriske endringer fører til uheldige konsekvenser for barn som mottar barneverntiltak på ikrafttredelsestidspunktet. Dette gjelder særlig barn som på ikrafttredelsestidspunktet er plassert i statlige fosterhjem og fosterhjem tilknyttet private aktører, og der hele betalingsansvaret i utgangspunktet går over på kommunen. Departementet vil vurdere virkemidler for å sikre at ingen barn i fosterhjem må flytte som følge av endringer i ansvarsdelingen. Forslaget til endringer innebærer videre at statens betalingsansvar bortfaller for hjelpetiltak i senter for foreldre og barn når utredning ikke inngår i oppholdet. Departementet vil også vurdere en overgangsregel for finansiering av hjelpetiltak i sentre for foreldre og barn som er satt i verk før ikrafttredelsestidspunktet. Enkelte lovendringsforslag må utredes nærmere før ikrafttredelsen. Dette gjelder også spørsmål om eventuell virksomhetsoverdragelse

131 14 Økonomiske og administrative konsekvenser 14.1 Konsekvenser for Bufetat Det statlige barnevernet vil, med forslagene i dette notatet, få redusert finansieringsansvar for alle tiltakene i barnevernet, enten ved at kommunenes egenandeler øker eller kommunene overtar oppgaveansvaret (hjelpetiltak og ordinære fosterhjem). Utgiftene til rekruttering, forsterkning, generell opplæring og veiledning av kommunale fosterhjem og tildeling av spesialiserte hjelpetiltak bortfaller. Ressursene til dette overføres til kommunene, med unntak av ressurser til oppgavene på fosterhjemsområdet som staten fortsatt skal ha ansvar for, dvs. beredskapshjem og et antall statlige fosterhjem samt nasjonale rekrutteringskampanjer. Forslagene om økt kommunal valgfrihet og prisdifferensiering vil kunne medføre en betydelig omstilling av det statlige institusjonstilbudet. Graden av omstilling vil ha sammenheng med hvilken modell for prisdifferensiering som velges, se kapittel 7. Samtidig vil enkelte av oppgavene som i dag utføres på Bufetats regionale nivå kunne bli mer omfattende. Dette gjelder ansvaret for å legge til rette for at kommunen i større grad skal kunne velge institusjonsplasser samt håndteringen av det foreslåtte ansvaret for utredninger av sped- og småbarn. Det foreslås å presisere og lovfeste statens ansvar for utredning av sped- og småbarn. Det antas videre at forslaget kan finansieres innenfor gjeldende budsjettrammer, det vil si ressursene som i dag brukes i sentre for foreldre og barn. Dette skal skje ved en omlegging av tilbudet i sentrene, dreining mot mer kostnadseffektive utredningstilbud og avgrensning av tilbudet til kun å gjelde utredninger, og ikke hjelpetiltak. Økt faglig og økonomisk ansvar til kommunene vil gi økt behov for at staten bidrar med faglig støtte og veiledning. Fagdirektoratets oppgaveportefølje vil øke. Avvikling av mesteparten av Bufetats ansvar på fosterhjemsområdet forutsetter eksempelvis et spisskompetansemiljø på fosterhjem i fagdirektoratet. Departementet legger til grunn at dette kan opprettes ved at ressurser overføres fra etaten til fagdirektoratet. Det forutsettes også nødvendig kompetanse om hjelpetiltak. Departementet vil foreta en ekstern utredning av økonomiske og administrative konsekvenser for Bufetat av de fremlagte forslagene. Departementet vil også utrede alternativer for organiseringen av det statlige barnevernet, med særlig vekt på det statlige institusjonstilbudet, se nærmere omtale i kapittel Konsekvenser for kommunene Kompensasjon for økt oppgave- og finansieringsansvar Kommunene vil, med forslagene i dette notatet, få økt oppgave- og finansieringsansvar for tiltak i barnevernet, særlig for hjelpetiltak og ordinære fosterhjem. Overføring av visse oppgaver til kommunene, som for eksempel rekruttering av fosterhjem, vil

132 antakelig gi reduserte stordriftsfordeler, fordi kommunene må bygge opp kompetanse tilsvarende den som Bufetat har i dag. Kommunene skal kompenseres over kommunerammen for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver på barnevernsområdet. Som lagt til grunn i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, skal overføring av oppgaver til kommunene følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Departementet vil ha dialog med kommunesektoren om en hensiktsmessig overføring av oppgaver, og endelig forslag til kompensasjon vil vurderes nærmere og fremmes i den ordinære budsjettprosessen. Departementet legger til grunn at kommunenes kompensasjon fordeles ved hjelp av kostnadsnøkkelen. Dette vil innebære at den enkelte kommune ikke blir kompensert for deres reelle bruk av barneverntiltak på ikrafttredelsestidspunktet. Noen kommuner vil få et større beløp enn deres bruk av tiltak tilsier, mens andre får et mindre. Det vil bli tatt høyde for at kommunene allerede er finansiert for å betale egenandeler for ulike typer tiltak Situasjonen for kommuner med store svingninger i utgiftene til barnevernet Kommunene kan gjennom gode tilbud og hjelpetiltak til utsatte barn og familier forebygge fremtidige behov for kostbare tiltak utenfor hjemmet. Det vil likevel alltid være noen barn som vil trenge fosterhjem eller institusjonstiltak, og kommuner vil i noen tilfeller kunne oppleve store og uforutsette utgifter til barneverntiltak. Et eksempel kan være en liten kommune med få plasseringer utenfor hjemmet, som på kort varsel må plassere et barn i institusjon. Et annet er en kommune som må foreta en langvarig fosterhjemsplassering av en større søskenflokk. Kostnadsnøklene i kommunenes inntektssystem fanger opp ulike faktorer som påvirker kommunenes utgiftsbehov. Gjennom årlig vekst i de frie inntektene får kommunene mulighet for å styrke sitt tjenestetilbud. Delkostnadsnøkkelen for barnevern forklarer noe av variasjonene i kommunenes utgifter til barnevern, men den fanger ikke opp store og uforutsette utgifter til barneverntiltak. Økt kommunalt finansieringsansvar innebærer at kommunene i større grad enn i dag må håndtere store og uforutsigbare utgifter på barnevernområdet. Utfordringene ved uforutsette utgifter vil sannsynligvis være størst i de små kommunene. En kommunereform som gir tilstrekkelig store kommuner vil være et viktig grep for å redusere risikoen for enkeltkommuner. Større kommuner vil gi bedre forutsetninger for at kommunene, innenfor egne rammer, kan håndtere store svingninger i plasseringsutgifter. I tillegg er ekstraordinære utgifter til barnevern et forhold som kan vektlegges i fylkesmannens tildeling av skjønnsmidler

133 15 Merknader til lovforslagene Til 2-2 første ledd: Det vises til omtale i kapittel 11. Til 2-3 annet ledd: Forslagene innebærer endringer i det ansvaret Bufetat har i dag etter barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a til c. Forslagene må ses i sammenheng med forslagene til endringer i barnevernloven 4-22 som gir kommunen et mer omfattende ansvar på fosterhjemsområdet, samt forslagene om endringer i finansieringsansvaret etter barnevernloven 9-5 jf Bokstav a Bokstav a første punktum gir Bufetat en betinget utredningsplikt. Bufetats plikt inntrer etter anmodning fra kommunen. Plikten er begrenset til barn i en bestemt aldersgruppe (0-6 år) og gjelder bare der det er stor usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Vilkåret innebærer at usikkerheten må knytte seg til om vilkårene for omsorgsovertakelse, jf. barnevernloven 4-12, er oppfylt eller ikke. Statens plikt innskrenker ikke kommunens ansvar for undersøkelse og utredning, herunder å sørge for at det foreligger forsvarlig grunnlag for kommunens vedtak og beslutninger. Det følger av annet punktum at det er Bufetat som avgjør om vilkårene for statlig utredning er oppfylt. Bufetat må kunne kreve ytterligere opplysninger fra kommunen før beslutning om utredning fattes. Bestemmelsen stiller ikke bestemte krav til utredningens innhold og det forutsettes at Bufetat avgjør om utredningen skal foretas for eksempel i senter for foreldre og barn, poliklinisk eller på annen måte. Utredningen skal ikke bare gi en vurdering av om vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede. Målet vil være å gi grunnlag for å anbefale egnede tiltak i saken. Bufetats vurdering av om vilkårene for utredning er oppfylt, regnes ikke som en avgjørelse om rettigheter eller plikter for bestemte personer, jf. forvaltningsloven 2 første ledd a og b. Vurderingen regnes dermed ikke som et enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen etter barnevernloven 6-5. Bufetats vurdering skal likevel dokumenteres og begrunnes. Bokstav b I bokstav b første punktum fremgår at Bufetat har plikt til å bistå barneverntjenesten med akuttplasseringer. Plikten gjelder plasseringer etter alle akutthjemlene i barnevernloven, det vil si barnevernloven 4-6, 4-9, 4-25 og Bufetats bistandsplikt innebærer en plikt til å tilby et egnet akuttiltak som ivaretar barnets behov

134 I samsvar med forslag til endringer i barnevernloven 4-22, skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Plikten gjelder også i akuttsituasjoner og innebærer at barneverntjenesten må gi en kort redegjørelse for om slik plassering er vurdert dersom kommunen henvender seg til Bufetat og ber om bistand til akuttplasseringen. Bufetat må legge denne redegjørelsen til grunn og har da plikt til å bistå kommunen. Det fremgår av forarbeidene til dagens barnevernlov 176 at det må være opp til barneverntjenesten å vurdere hvilke plasseringsalternativer som er aktuelle i akuttsituasjoner. Det er imidlertid forutsatt at plasseringsalternativene er begrenset til å gjelde de alternativer som omfattes av barnevernloven 4-14 og Vanligvis vil dette være akuttinstitusjon eller beredskapshjem. I praksis vil bestemt plasseringssted ofte velges ut fra hvilket egnet sted som er tilgjengelig i den konkrete akuttsituasjonen. Ved akuttplassering i institusjon gjelder bokstav c. Bokstav c Bokstav c første punktum viderefører Bufetats plikt til å bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet når barnet skal plasseres i institusjon. I motsetning til i dag foreslås bistandsplikten begrenset til plasseringer i institusjon, se likevel bokstav b ved akuttplasseringer. Det er kommunen som avgjør om et barn skal plasseres i institusjon. Plikten til å bistå inntrer når kommunen henvender seg til Bufetat og gjelder alle institusjonsplasseringer uavhengig av plasseringsgrunnlag. Bufetat kan ikke motsette seg å finne en institusjonsplass når kommunen ber om dette. I henhold til bokstav c annet punktum skal Bufetat gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige institusjonsplasser som etaten finner egnet til å ivareta barnets behov. Bufetat skal finne frem til institusjonsplasser som på faglig grunnlag er egnet for det enkelte barnet og som kommunen kan velge mellom. Barneverntjenesten vil også kunne foreslå bestemte institusjonsplasser overfor Bufetat, men det er Bufetat som har ansvar for at plassen som tilbys det enkelte barnet er egnet. Hvor mange plasser som er tilgjengelige i det enkelte tilfellet vil variere fra sak til sak og vil også kunne variere mellom plasseringsgrunnlag. For eksempel vil valgmulighetene kunne være begrenset ved akuttplasseringer. Bestemmelsen stiller ikke krav om at Bufetat skal tilby kommunen et gitt antall plasser å velge mellom i hver sak. Det vises til nærmere omtale i kapittel 7. Bokstav c tredje punktum åpner for at Bufetat i særlige tilfeller kan tilby plass i fosterhjem som alternativ til institusjon. Dette alternativet vil være aktuelt for barn med helt særskilte behov og som kan nyttiggjøre seg et slikt tilbud. Det er kommunen som avgjør om de ønsker å ta imot et slikt hjem eller ikke. Dersom kommunen fastholder 176 Ot. prp.nr. 44 ( )

135 forespørselen om institusjonsplass, har Bufetat plikt til å finne frem til dette jf. første punktum. Til 4-3 tredje og femte ledd: Endringen i tredje ledd innebærer at Bufetat får tilsvarende adgang som kommunen til å foreta undersøkelse ved besøk i hjemmet, uten foreldrenes samtykke. Nytt annet punktum i femte ledd innebærer at også Bufetat, og sakkyndige som Bufetat har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Til 4-22: Første og andre ledd videreføres uendret. I nytt tredje ledd er definisjonen på henholdsvis omsorgskommune og fosterhjemskommune tatt inn. Definisjonene fremgår i dag av forskrift 18. desember 2003 nr om fosterhjem 1 og foreslås tatt inn i loven for å oppnå økt tilgjengelighet. Nytt fjerde ledd første punktum gir barneverntjenesten i omsorgskommunen ansvaret for å finne frem til et fosterhjem som er egnet til å ivareta barnet. Videre presiseres det at omsorgskommunen har ansvaret for å godkjenne fosterhjemmet. Bestemmelsen innebærer at omsorgskommunen får ansvaret for både å velge og godkjenne fosterhjem til det enkelte barnet. I dag er det fosterhjemskommunen som skal godkjenne fosterhjemmet. Valg og godkjenning av fosterhjem reguleres i dag i fosterhjemsforskriften 4 og 5. Nærmere krav til valg og godkjenning av fosterhjem til det enkelte barnet vil bli regulert gjennom endringer i fosterhjemsforskriften. I annet punktum framgår at kommunen alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Dette er en videreføring av bestemmelsen som i dag er tatt inn i fosterhjemsforskriften 4 annet ledd. Endringen skal bidra til å tydeliggjøre kommunens ansvar for å vurdere familie og nære nettverk som potensielle fosterhjem. Nytt femte ledd første punktum gir kommunen det helhetlige ansvaret for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. Dette innebærer at kommunen i tillegg til dagens ansvar for oppfølging av fosterforeldre etter plassering, overtar det tidligere statlige ansvaret for rekruttering, nødvendig opplæring og generell veiledning. Ansvaret for rekruttering innebærer at barneverntjenesten må ha egnet fosterhjem tilgjengelig når barn trenger det. Annet punktum presiserer at Bufetat har dette ansvaret når Bufetat tilbyr fosterhjem, jf. forslagene til endringer i barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav b og c. Dette gjelder når Bufetat tilbyr beredskapshjem ved akuttplasseringer (bokstav b) og når Bufetat tilbyr fosterhjem som alternativ til institusjon (bokstav c). Tredje punktum presiserer kommunens plikt til å følge opp hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Denne plikten er i dag tatt inn i

136 fosterhjemsforskriften 7. Plikten gjelder ved alle fosterhjemsplasseringer og utfyller i tillegg barnevernloven 4-16 om barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn etter omsorgsovertakelse. Innholdet i ansvaret vil bli nærmere regulert gjennom endringer i fosterhjemsforskriften. Sjette ledd er tidligere fjerde, femte og sjette ledd som gjelder fosterhjemskommunens ansvar for tilsyn med barn i fosterhjem. Bestemmelsene om tilsyn videreføres uendret. Ansvaret for godkjenning av fosterhjem er imidlertid lagt til omsorgskommunen, jf. nytt tredje ledd. Syvende ledd gir hjemmel for fastsettelse av forskrift om fosterhjem og var tidligere tatt inn i tredje ledd. Bestemmelsen er språklig forenklet og gir nå hjemmel til å gi utfyllende regler i forskrift. I dag er forskrift om fosterhjem gitt i medhold av denne hjemmelen. Til 9-4 første ledd Bestemmelsen regulerer det statlige betalingsansvaret for institusjon, fosterhjem og utredninger av barn i alderen 0-6 år. Betalingsansvaret korresponderer med Bufetats oppgaveansvar jf. forslaget til endringer i barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav a-c. Første punktum slår fast at Bufetat fortsatt skal ha betalingsansvar for institusjoner og at kommunen som i dag skal betale en egenandel ved bruk av institusjon i samsvar med bestemmelsene i barnevernloven 9-5. Annet punktum regulerer det statlige betalingsansvaret for fosterhjem og utredninger. Annet punktum henviser for det første til bokstav a i barnevernloven 2-3 annet ledd. Dette innebærer at det statlige betalingsansvaret gjelder når Bufetat har plikt til å tilby utredning av sped- og småbarn (0-6 år) i tilfeller der det er stor usikkerhet knyttet til om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Dette kan både være utredninger i hjemmet, polikliniske utredninger og døgnbaserte utredninger, for eksempel i sentre for foreldre og barn, og betalingsansvaret gjelder ved alle typer utredninger. Dette innebærer at Bufetat har betalingsansvar for opphold i sentre for foreldre og barn når Bufetat finner at vilkårene for statlig utredning i et senter for foreldre og barn er oppfylt. Ved annen bruk av sentre for foreldre og barn har kommunen hele betalingsansvaret. Statens betalingsansvar ved utredning omfatter utgiftene som overstiger den kommunale egenandelen, jf. barnevernloven 9-5. Når det gjelder fosterhjem, henviser bestemmelsen til loven 2-3 bokstav b og c. Dette innebærer at betalingsansvaret for det første gjelder beredskapshjem som Bufetat tilbyr i forbindelse med akuttplasseringer, jf. forslag til endringer i barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav b. Betalingsansvaret gjelder også fosterhjem som Bufetat i særlige tilfeller kan tilby som alternativ til institusjon, jf. forslag til endringer i barnevernloven 2-3 annet ledd bokstav c. Når Bufetat tilbyr slike fosterhjem, har Bufetat også finansieringsansvar

137 Tredje punktum presiserer at betalingsansvaret er betinget av at tiltaket eller tjenesten er tilbudt av Bufetat. Betalingsansvaret korresponderer dermed med Bufetats plikter jf. 2-3 annet ledd. Dersom kommunen foretar egne private kjøp av institusjonsplass, beredskapshjem eller utredning, har staten ikke betalingsansvar. I fjerde punktum fremgår at det statlige betalingsansvaret for akuttiltak som Bufetat tilbyr, kan avgrenses i tid. Slik avgrensning kan fastsattes av departementet på bakgrunn av de årlige budsjettbehandlingene. Til 9-5 Bestemmelsen gir Bufetat hjemmel til å kreve egenandel av kommunen ved bruk av tjenester og tiltak som Bufetat tilbyr. Bestemmelsens første punktum gjelder som i dag egenandel ved bruk av institusjon. Dagens adgang til å kreve egenandel ved bruk av sentre for foreldre og barn, erstattes av adgangen til å kreve egenandel ved utredninger, jf. annet punktum. Satsene fastsettes som i dag av departementet på bakgrunn av de årlige budsjettbehandlingene. Annet punktum regulerer adgangen til å kreve kommunal egenandel i tilfellene der Bufetat har betalingsansvar, jf. 9-4 første ledd annet punktum. Dette gjelder beredskapshjem, spesialiserte fosterhjem og utredninger som Bufetat tilbyr. Det vises til merknadene til 9-4 for nærmere omtale. Endringen i tredje punktum er en tilpasning til endringene i betalingsansvaret som følger av de foregående punktene

138 16 Forslag til endringer i barnevernloven Forslag til endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven): 2-2 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd. 2-3 annet ledd skal lyde: Barne-, ungdoms- og familieetaten skal etter anmodning fra kommunen a) utrede barn i alderen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for slik utredning er oppfylt. b) bistå barneverntjenesten i kommunen med plassering av barn utenfor hjemmet når det treffes akuttvedtak etter 4-6, 4-9, 4-25 eller c) bistå barneverntjenesten i kommunen med plassering av barn i institusjon. Etaten skal gi kommunen mulighet til å velge mellom tilgjengelige institusjonsplasser som etaten finner egnet til å ivareta det enkelte barnets behov. Etaten kan i særlige tilfeller tilby plass i fosterhjem som alternativ til institusjon. 4-3 tredje ledd skal lyde: Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet. Tilsvarende gjelder ved utredning som nevnt i 2-3 annet ledd bokstav a. 4-3 femte ledd skal lyde: Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Tilsvarende gjelder Barne-, ungdoms- og familieetaten ved utredning som nevnt i 2-3 annet ledd bokstav a. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse skal lyde: Fosterhjem. Med fosterhjem menes i denne lov a) private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak etter 4-4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter 4-22 eller 4-8 annet og tredje ledd, b) private hjem som skal godkjennes i henhold til

139 Til fosterforeldre skal det velges personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem, og som kan løse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt til grunn om oppholdets varighet m.m., jf Med omsorgskommunen menes den kommune som har ansvaret etter 8-4 tredje ledd. Med fosterhjemskommunen menes den kommune der fosterhjemmet ligger. Barneverntjenesten i omsorgskommunen har ansvar for at barnet plasseres i et fosterhjem som er egnet til å ivareta det enkelte barnets behov og skal godkjenne fosterhjem til det enkelte barn. Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Barneverntjenesten i omsorgskommunen har ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. Barne-, ungdoms- og familieetaten har dette ansvaret for fosterhjem som etaten tilbyr jf. 2-3 annet ledd bokstav b og c. Barneverntjenesten skal følge opp hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Fosterhjemskommunen har ansvaret for tilsyn av hjemmet. Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Kommunen skal sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning. Departementet kan gi forskrifter som utfyller denne bestemmelsen. 9-4 første ledd skal lyde: Barne-, ungdoms- og familieetaten skal dekke den del av utgiftene til institusjoner som overstiger andelen som kommunen plikter å betale etter 9-5. Tilsvarende gjelder utgifter til utredninger etter 2-3 annet ledd bokstav a og fosterhjem etter 2-3 annet ledd bokstav b og c. Betalingsansvaret gjelder for tiltak og tjenester som etaten tilbyr. Ved tiltak etter 2-3 annet ledd bokstav b kan departementet avgrense varigheten av statens betalingsansvar. 9-5 skal lyde: Ved bruk av institusjon kan Barne-, ungdoms- og familieetaten kreve kommunen for egenbetaling for oppholdsutgifter etter satser fastsatt av departementet. Det samme gjelder for utgifter til utredninger etter 2-3 annet ledd bokstav a samt ved bruk av fosterhjem etter 2-3 annet ledd bokstav b og c. Egenbetalingen skal ytes av den kommunen som har søkt om tjenester eller tiltak for barnet. Departementet kan gi forskrifter om egenbetalingen

140 Selbu kommune Arkivkode: 210 Arkivsaksnr: 2016/485-2 Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 9/ Hovedutvalg for samfunnsutvikling 33/ Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 9/ Råd for eldre og funksjonshemmede Ungdomsråd Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget 7/ Årsmelding og regnskap 2015 Selbu Kommune Vedlegg: Regnskap Selbu Kommune Årsmelding Selbu Kommune Vedtaksoppfølging KS 2015 Vedtaksoppfølging FSK 2015 Rådmannens innstilling Selbu Kommunes årsmelding og regnskap for 2015 tas til orientering

141 Saksopplysninger I følge regnskapsforskriftens 10 skal årsregnskap og årsberetning vedtas av kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Formannskapet skal fremme innstilling for Kommunestyret vedrørende årsregnskapet. Årsberetningen og årsregnskapet skal behandles i samme møte i kommunestyret. Årsberetningen utgjør første del av kommunens årsmelding. Årsmeldingen og tertialrapportene er rådmannens rapportering til politikerne

142 REGNSKAP SELBU KOMMUNE -142-

143 Selbu kommune Regnskap

144 Selbu kommune Regnskap 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Økonomisk oversikt drift side 5 Økonomisk oversikt investering side 6 Økonomisk oversikt balanse side 7 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet side 8 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet side 9 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet side 17 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet side 18 Detaljert balanse side 23 Noter: 1 Endring i arbeidskapital side 28 2 Pensjon side 29 3 Garantiansvar side 30 4 Fordringer/gjeld KF/IKS 27 side 31 5 Aksjer og andeler side 31 6 Bruk/avsetning fond side 32 7 Kapitalkonto side 33 8 Interkommunalt samarbeid 27 side 33 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital side Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper side Organisering av kommunen, org.kart side Vesentlige poster side Vesentlige transaksjoner side Avskrivbare anleggsmidler side Investeringsoversikt side Finansielle OM side Langsiktige obligasjoner side Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld side Spes. av endringer RP + regnskapsm. mer/mindreforbruk side Vesentlige forpliktelser inkl. leasing side Selvkostområder side Årsverk, 3 års utvikling lønn ledelse/revisjon side Betingede hendelser, forhold etter balansedagen side 42 Oversikt legat side

145 Selbu kommune Regnskap

146 Selbu kommune Regnskap 2015 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,99 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,65 Overføringer med krav til motytelse , , , ,97 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , , ,21 Skatt på inntekt og formue , , , ,78 Eiendomsskatt , , , ,68 Andre direkte og indirekte skatter , , , ,00 Sum driftsinntekter , , , ,28 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,96 Sosiale utgifter , , , ,55 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,64 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,19 Overføringer , , , ,94 Avskrivninger (note 14 og 18) , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,84 Sum driftsutgifter , , , ,44 Brutto driftsresultat , , , ,16 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,41 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,25 Sum eksterne finansinntekter , , , ,66 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,13 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån 9.000, , , ,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,13 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,47 Motpost avskrivninger (note 14 og 18) , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,37 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk , ,75 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond (note 6) , ,00 0,00 0,00 Bruk av bundne fond (note 6) , , , ,22 Sum bruk av avsetninger , , , ,22 Overført til investeringsregnskapet 3.180,91 0,00 0, ,97 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond (note 6) , , , ,00 Avsatt til bundne fond (note 6) , , , ,87 Sum avsetninger , , , ,84 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,44 0,00 0, ,

147 Selbu kommune Regnskap 2015 Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 0, ,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0, ,27 Overføringer med krav til motytelse , ,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , , ,74 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0, ,00 Renteinntekter og utbytte 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum inntekter , , , ,01 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,99 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon ,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , ,00 0, ,74 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter ,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,73 Finanstransaksjoner Avdrag på lån ,83 0,00 0, ,07 Utlån ,91 0,00 0, ,97 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 0, ,00 0, ,00 Avsatt til bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,04 Finansieringsbehov , , , ,76 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,29 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån ,90 0,00 0, ,96 Overført fra driftsregnskapet 3.180,91 0,00 0, ,97 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond , ,00 0, ,54 Bruk av bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , , ,76 Udekket/udisponert ,91 0,00 0,00 0,

148 Selbu kommune Regnskap 2015 Økonomiske oversikter - balanse Regnskap 2015 Regnskap 2014 EIENDELER Anleggsmidler , ,32 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,91 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,00 Utlån , ,36 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , ,05 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,16 Herav: Kortsiktige fordringer , ,23 Konserninterne kortsiktige fordringer 4.377, ,00 Premieavvik , ,79 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater ,33 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,14 SUM EIENDELER , ,48 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,57 Herav: Disposisjonsfond , ,73 Bundne driftsfond , ,40 Ubundne investeringsfond , ,31 Bundne investeringsfond , ,28 Regnskapsmessig mindreforbruk , ,75 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap ,91 0,00 Kapitalkonto , ,43 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift , ,71 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves , ,04 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,91 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,91 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,48 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,27 Herav: Ubrukte lånemidler , ,27 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , ,

149 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskapsskjema 1A drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

150 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskapsskjema 1B drift (alle tall i 1000 kr) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap RÅDMANN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 100 RÅDMANN POLITISKE ORGAN OG TILTAK Utgifter Inntekter Sum ansvar: 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK SEKSJON ØKONOMI Utgifter Inntekter Sum ansvar: 120 SEKSJON ØKONOMI SEKSJON IT Utgifter Inntekter Sum ansvar: 121 SEKSJON IT SERVICETORGET Utgifter Inntekter Sum ansvar: 130 SERVICETORGET SEKSJON PERSONAL Utgifter Inntekter Sum ansvar: 170 SEKSJON PERSONAL TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Utgifter Inntekter Sum ansvar: 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD FRIVILLIGSENTRALEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 180 FRIVILLIGSENTRALEN

151 Selbu kommune Regnskap SEKTORSJEF OPPVEKST Utgifter Inntekter Sum ansvar: 200 SEKTORSJEF OPPVEKST KONSULENT FRITID OG SLT Utgifter Inntekter Sum ansvar: 201 KONSULENT FRITID OG SLT SKOLESKYSS Utgifter Inntekter Sum ansvar: 202 SKOLESKYSS FLYKTNINGETJENESTEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 203 FLYKTNINGETJENESTEN KONSULENT GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 210 KONSULENT GRUNNSKOLE OG BARNEHAGE DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD Utgifter Inntekter Sum ansvar: 211 DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD SELBUSTRAND SKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 212 SELBUSTRAND SKOLE BELL SKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 214 BELL SKOLE ØVERBYGDA SKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 215 ØVERBYGDA SKOLE

152 Selbu kommune Regnskap SELBU UNGDOMSSKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 218 SELBU UNGDOMSSKOLE SELBU FOLKEBIBLIOTEK Utgifter Inntekter Sum ansvar: 240 SELBU FOLKEBIBLIOTEK KONSULENT BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum ansvar: 270 KONSULENT BARNEHAGER DRAGSTEN BARNEHAGE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 271 DRAGSTEN BARNEHAGE TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum ansvar: 272 TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER MEBONDEN BARNEHAGE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 274 MEBONDEN BARNEHAGE VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 277 VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGE KVELLOHAUGEN OG ØVERBYGDA BARNEHAGE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 278 KVELLOHAUGEN OG ØVERBYGDA BARNEHAGE PP-TJENESTEN SELBU Utgifter Inntekter Sum ansvar: 280 PP-TJENESTEN SELBU

153 Selbu kommune Regnskap SELBU KULTURSKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 290 SELBU KULTURSKOLE SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL Utgifter Inntekter Sum ansvar: 300 SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL HELSESTASJONSVIRKSOMHET Utgifter Inntekter Sum ansvar: 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 312 LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN MEDISINSK REHABILITERING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 314 MEDISINSK REHABILITERING SOSIALTJENESTEN/NAV Utgifter Inntekter Sum ansvar: 321 SOSIALTJENESTEN/NAV BARNEVERNTJENESTEN Utgifter Sum ansvar: 322 BARNEVERNTJENESTEN AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Utgifter Inntekter Sum ansvar: 323 AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 330 FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN

154 Selbu kommune Regnskap HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Utgifter Inntekter Sum ansvar: 331 HJEMMETJENESTEN - SONE BOTILTAK B Utgifter Inntekter Sum ansvar: 333 BOTILTAK B HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Utgifter Inntekter Sum ansvar: 340 HJEMMETJENESTEN - SONE HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Utgifter Inntekter Sum ansvar: 341 HJEMMETJENESTEN - SONE SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Utgifter Inntekter Sum ansvar: 350 SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Sum ansvar: 351 BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET ETG. SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Sum ansvar: ETG. SYKEHJEMMET KJØKKENAVDELINGEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 353 KJØKKENAVDELINGEN ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Sum ansvar: 354 ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET

155 Selbu kommune Regnskap NATTPATRULJE PLEIE- OG OMSORG Utgifter Sum ansvar: 360 NATTPATRULJE PLEIE- OG OMSORG KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Utgifter Sum ansvar: 501 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER SEKTORSJEF SAMFUNNSUTVIKLING (400) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 600 SEKTORSJEF SAMFUNNSUTVIKLING (400) BRANN OG FEIERVESEN (450) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 610 BRANN OG FEIERVESEN (450) PROSJEKTLEDELSE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 611 PROSJEKTLEDELSE NÆRING (410) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 620 NÆRING (410) LANDBRUK (420) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 621 LANDBRUK (420) KULTUR (430) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 622 KULTUR (430) PLAN, BYGG OG OPPMÅLING (425) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 630 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING (425)

156 Selbu kommune Regnskap VEIER, PLASSER OG GATER (445) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 631 VEIER, PLASSER OG GATER (445) SEKSJON VANN (460) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 632 SEKSJON VANN (460) SEKSJON AVLØP (470) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 633 SEKSJON AVLØP (470) BYGG (440) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 640 BYGG (440) RENHOLD Utgifter Inntekter Sum ansvar: 641 RENHOLD BOLIGFORVALTNING (446) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 642 BOLIGFORVALTNING (446) VR - SEKRETRIAT Utgifter Sum ansvar: 701 VR - SEKRETRIAT VR - INNKJØP Utgifter Sum ansvar: 702 VR - INNKJØP VR - LØNN REGNSKAP Utgifter Sum ansvar: 703 VR - LØNN REGNSKAP VR - SKATTEOPPKREVEREN Utgifter Sum ansvar: 704 VR - SKATTEOPPKREVEREN

157 Selbu kommune Regnskap VR - IT Utgifter Sum ansvar: 705 VR - IT VR - PERSONALTJENESTER Utgifter Sum ansvar: 706 VR - PERSONALTJENESTER VR - DMS Utgifter Inntekter Sum ansvar: 720 VR - DMS VR - FORVALTNINGSKONTOR Utgifter Sum ansvar: 721 VR - FORVALTNINGSKONTOR VR - BARNEVERN Utgifter Sum ansvar: 722 VR - BARNEVERN VR - LEGEVAKT Utgifter Sum ansvar: 723 VR - LEGEVAKT VR - SAMHANDLING Utgifter Sum ansvar: 724 VR - SAMHANDLING AVSKRIVNINGER Utgifter Inntekter Sum ansvar: 810 AVSKRIVNINGER SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 820 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING PENSJONER Inntekter/Utgifter Sum ansvar: 850 PENSJONER T O T A L T (tall i hele 1000)

158 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler , , , ,73 Utlån og forskutteringer ,91 0,00 0, ,97 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Avdrag på lån ,83 0,00 0, ,07 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger 0, ,00 0, ,00 Årets finansieringsbehov , , , ,77 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,29 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 0, ,00 Tilskudd til investeringer 0,00 0,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , , ,74 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 0, ,96 Andre inntekter 0,00 0,00 0, ,27 Sum ekstern finansiering , , , ,26 Overført fra driftsregnskapet 3.180,91 0,00 0, ,97 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , ,00 0, ,54 Sum finansiering , , , ,77 Udekket/udisponert ,91 0,00 0,00 0,

159 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Objekt: 1003 IT-INVESTERINGER Utgifter Sum objekt: 1003 IT-INVESTERINGER Objekt: 2120 NY MEBOND BARNEHAGE Utgifter Sum objekt: 2120 NY MEBOND BARNEHAGE Objekt: 2123 RENOVERING UNGDOMSSKOLEN Utgifter Sum objekt: 2123 RENOVERING UNGDOMSSKOLEN Objekt: 2124 MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST Utgifter Sum objekt: 2124 MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST Objekt: 3002 ELDRESENTER Utgifter Sum objekt: 3002 ELDRESENTER Objekt: 3005 MED. REHAB. - NY GARDEROBE Utgifter Sum objekt: 3005 MED. REHAB. - NY GARDEROBE Objekt: BYGGETR. OMSORGSBOLIGER Utgifter Sum objekt: BYGGETR. OMSORGSBOLIGER Objekt: 4023 DRAGSTEN BOLIGFELT II Utgifter Sum objekt: 4023 DRAGSTEN BOLIGFELT II Objekt: 4024 KVELLORINGEN - OMLEGGING Utgifter Sum objekt: 4024 KVELLORINGEN - OMLEGGING Objekt: 4058 UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD Utgifter Sum objekt: 4058 UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEG Objekt: 4077 HØYDEBASSENG ESPET-MOGRENDA Utgifter Sum objekt: 4077 HØYDEBASSENG ESPET-MOGREND Objekt: 4089 PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG Utgifter Sum objekt: 4089 PLANLEGGING INNBYGDA RENSEAN Objekt: 4095 FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLIGFEL Utgifter Sum objekt: 4095 FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLI Objekt: 4096 INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA Utgifter Sum objekt: 4096 INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA

160 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Objekt: 4097 FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOM Utgifter Sum objekt: 4097 FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BEL Objekt: 4102 SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDER Utgifter Sum objekt: 4102 SELBUHALLEN - VARMTVANNSBER Objekt: 4103 OMSORGSBOLIGER - BYGGING Utgifter Sum objekt: 4103 OMSORGSBOLIGER - BYGGING Objekt: 4104 KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING Utgifter Sum objekt: 4104 KOMMUNALE VEGER - ASFALTERIN Objekt: 4111 OMBYGGING VASKERI Utgifter Sum objekt: 4111 OMBYGGING VASKERI Objekt: 4116 OVERVIK RENSEANLEGG Utgifter Sum objekt: 4116 OVERVIK RENSEANLEGG Objekt: 4117 RENSEANLEGG INNBYGDA Utgifter Sum objekt: 4117 RENSEANLEGG INNBYGDA Objekt: 4120 OPPGRADERING, KOMMUNALE BYGG Utgifter Sum objekt: 4120 OPPGRADERING, KOMMUNALE BYG Objekt: 4124 VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NEST Utgifter Sum objekt: 4124 VIDEREFØRING SANERING KLOAKK Objekt: 4125 HØYDEBASSENG, MEBONDEN Utgifter Sum objekt: 4125 HØYDEBASSENG, MEBONDEN Objekt: 4133 UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØN Utgifter Sum objekt: 4133 UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 F Objekt: 4141 DIGITALISERING BYGDEBOKA Utgifter Sum objekt: 4141 DIGITALISERING BYGDEBOKA Objekt: 4142 SALG RØDBERGVEIEN 27 Utgifter Sum objekt: 4142 SALG RØDBERGVEIEN Objekt: 4143 VEDLIKEHOLD GULV/OPPVARMING SELB Utgifter Sum objekt: 4143 VEDLIKEHOLD GULV/OPPVARMING

161 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Objekt: 4144 OPPFØLGING VERNERUNDER Utgifter Sum objekt: 4144 OPPFØLGING VERNERUNDER Objekt: 4145 VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM Utgifter Sum objekt: 4145 VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM Objekt: 4146 UTVIDELSE SELBU KIRKEGÅRD Utgifter Sum objekt: 4146 UTVIDELSE SELBU KIRKEGÅRD Objekt: 4147 FYSISK SPERRING GANGVEI Utgifter Sum objekt: 4147 FYSISK SPERRING GANGVEI Objekt: 4153 SANERING AVLØP UGLEMSMMOENE Utgifter Sum objekt: 4153 SANERING AVLØP UGLEMSMMOENE Objekt: 4154 NYTT RENSEANLEGG TØMRA Utgifter Sum objekt: 4154 NYTT RENSEANLEGG TØMRA Objekt: 4156 Opprydding av landbruksdelen på Andel Utgifter Sum objekt: 4156 Opprydding av landbruksdelen på A Objekt: 4157 Infrastruktur Øystrand - Garberg Utgifter Sum objekt: 4157 Infrastruktur Øystrand - Garberg Objekt: 4158 Gang- og sykkelvei Molia Utgifter Sum objekt: 4158 Gang- og sykkelvei Molia Objekt: 4159 Base Hjemmetjeneste Utgifter Sum objekt: 4159 Base Hjemmetjeneste Objekt: 4160 INFRASTRUKTUR VANN OG AVLØP BOTN Utgifter Sum objekt: 4160 INFRASTRUKTUR VANN OG AVLØP Objekt: 4161 SANITÆRANLEGG PÅ VIKAENGENE Utgifter Sum objekt: 4161 SANITÆRANLEGG PÅ VIKAENGENE Objekt: 4162 SØRLIA BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFR Utgifter Sum objekt: 4162 SØRLIA BOLIGFELT, UTBYGGING AV Objekt: 4163 OPPGRADERING TRYGDELEILIGHETER Utgifter Sum objekt: 4163 OPPGRADERING TRYGDELEILIGHETE

162 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Objekt: 4164 NYTT VENTILASJONSANLEGG PÅ SYKEH Utgifter Sum objekt: 4164 NYTT VENTILASJONSANLEGG PÅ SY Objekt: 4165 NY HEIS PÅ SYKEHJEMMET Utgifter Sum objekt: 4165 NY HEIS PÅ SYKEHJEMMET Objekt: 4166 ADGANGSKONTROLL, NESTVED 1 OG 2, Utgifter Sum objekt: 4166 ADGANGSKONTROLL, NESTVED 1 O Objekt: 4167 GRILLPLASSER VIKAENGENE Utgifter Sum objekt: 4167 GRILLPLASSER VIKAENGENE Objekt: 4170 GJELHAUGEN BOLIGFELT, UTBYGGING A Utgifter Sum objekt: 4170 GJELHAUGEN BOLIGFELT, UTBYGGI Objekt: 5546 Valtra T 131 XK 5131 Utgifter Sum objekt: 5546 Valtra T 131 XK Objekt: 7102 OPPARBEIDELSE BOTN - DYRDALSLIA B Utgifter Sum objekt: 7102 OPPARBEIDELSE BOTN - DYRDALSL Objekt: 9203 INNBYGDA SKOLE Utgifter Sum objekt: 9203 INNBYGDA SKOLE Objekt: 9216 VIKVARVET BARNEHAGE Utgifter Sum objekt: 9216 VIKVARVET BARNEHAGE Objekt: 9401 MYRSTAD Utgifter Sum objekt: 9401 MYRSTAD Objekt: 9408 BOGSTAD VERKSTED Utgifter Sum objekt: 9408 BOGSTAD VERKSTED Objekt: 9418 KVELLOVEGEN 3 (KJØP) Utgifter Sum objekt: 9418 KVELLOVEGEN 3 (KJØP) Objekt: 9478 INNKJØP UTSTYR FELLES NØDNETT Utgifter Sum objekt: 9478 INNKJØP UTSTYR FELLES NØDNETT Objekt: 9479 Innløsning av festekontrakt - Selbu prest Utgifter Sum objekt: 9479 Innløsning av festekontrakt - Selbu

163 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Objekt: 9571 SELBU FLERBRUKSHALL AS Utgifter Sum objekt: 9571 SELBU FLERBRUKSHALL AS Objekt: 9614 HAUGARINGEN 29 Utgifter Sum objekt: 9614 HAUGARINGEN Objekt: 9910 BRANN- OG AMBULANSESTASJON Utgifter Sum objekt: 9910 BRANN- OG AMBULANSESTASJON Objekt: 9963 REGULERINGSPLAN SELBU SENTRUM Utgifter Sum objekt: 9963 REGULERINGSPLAN SELBU SENTRU T O T A L T

164 Selbu kommune Regnskap 2015 Detaljert balanse EIENDELER Regnskap 2015 Regnskap 2014 Anleggsmidler , ,32 Herav: Faste eiendommer og anlegg (note 14) , , BOLIGER , , SKOLER OG BARNEHAGER , , IDRETTSHALLER , , FORRETNINGSBYGG , , ADMINISTRASJONSBYGG , , ALDERSHJEM OG INSTITUSJONER , , KULTURBYGG , , TEKNISKE ANLEGG - VAR , , LEDNINGSNETT - VA , , VEGER , , PARKERINGSPLASSER, TRAFIKKLYS , , TOMTEGRUNN(NÆRING/BOLIGER) , ,00 Utstyr, maskiner og transportmidler (note14) , , PERSON-VARE OG LASTEBILER 1,00 1, ANLEGGSMASKINER ,00 0, BRANNBILER , , MASKINER,VERKTØY,INVENTAR,UTS , , IT-UTSTYR,KONTORMASKINER , ,00 Utlån , , ANSVARLIG LÅN SELBU ENERGIVERK , , FORSKUTTERING SELBUSKOGEN SKI , , TRØNDERENERGI FONDSOBLIGASJ , , SOSIALLÅN FAKTURERT I KOMFAKT , , STARTLÅN , ,92 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler (note5) , , EGENKAPITALINNSKUDD KLP , , EGENKAPITALINNSKUDD REVISJON , , FOLKEBOKSAML OPPR ,00 12, AURSUND STUESJØ OPPR ,00 10, A/L GIMLE OPPR ,00 15, YRKESV HEMM IND A/S OPPR 500 5,00 5, VIKABJØRGVEGEN OPPR ,00 10, M-NORWAY TRAVEL MARKET (5000) 50,00 50, ASTI A/S ( ) , , SELBUSKOGEN SKISENTER (20.000) 200,00 200, SIFA A/S , , SELBU-TRYKK A/S , , KOMMUNEKRAFT A/S 1.000, , HAVERNESSET EIENDOM A/S , , SELBU ENERGIVERK A/S , , ÅRSØYA FRITIDSPARK AS , , INNHERRED RENOVASJON , , TRØNDERENERGI AS , , TYDAL SKISENTER AS , , SIVA SELBU EIENDOM A/S , , OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE AS 5.000, , USMA KRAFT AS , , SELBU TOMTESELSKAP AS , ,00 Pensjonsmidler(note 2) , , KLP TOTALE PENSJONSMIDLER , , SPK TOTALE PENSJONSMIDLER , ,

165 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Omløpsmidler , ,16 Herav: Kortsiktige fordringer (note 1 og 4) , , SYKEREFUSJON , , FYLKESSKATTESJEFEN - MVA-KOMP , , FYLKESSKATTESJEFEN - MVA , , KOMM FAKT - BU KOMM.AVG, VANNM , , KOMM FAKT - BU PLAN OPPMÅLING , , KOMM FAKT - BU TILKOBLING , , KOMM FAKT - BU TILKNYTNING, FELL , , KOMM FAKT - BU EIENDOMSSKATT , , KOMM FAKT - OV BARNEHAGER , , KOMM FAKT - OV REFUSJONER , , KOMM FAKT - OV MUSIKKSKOLE , , KOMM FAKT - HS OPPHOLD, MAT , , KOMM FAKT - HUSLEIER , , KOMM FAKT - HALLEIE , , KOMM FAKT - SENTRALADM. DIV , , FORSKUDD LØNN 0, , NEGATIV NETTO LØNN 9.613, , LØNN TIL INNFORDRING 562, , DEPOSITUM NØKKEL NEA SMÅBÅTF 500,00 500, DIVERSE DEBITORER , ,23 Konserninterne kortsiktige fordringer 4.377, , KOMM FAKT OPPVEKST 0, , KOMM FAKT HUSLEIE 4.377, ,00 Premieavvik(note 2) , , AGA AV PREMIEAVVIK KLP , , KLP PREMIEAVVIK PENSJON , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater ,33 0, ANDRE DEBITORER ,33 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , KASSE , , SELBU SP B , , SELBU SP B STARTLÅN , , SELBU SP B BOLIGTILSK , , SELBU SP B MPG JR 0, , SELBU SP B NÆR FONDET , , SELBU SP B NASJ.PARK , , SELBU SP B SKATTETREKK , ,23 SUM EIENDELER , ,48 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,57 Herav: Disposisjonsfond (note 6) , , SELBU UNGDOMSRÅD , , UTEGRUPPE INNBYGDA BARNEHAGE , , TILSKUDD PARK PLASS , , TILSKUDD PRIVATE VEGER 500,00 500, DISPOSISJONSFOND , ,

166 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Bundne driftsfond (note 6) , , UBRUKT STATSTILSK. FLYKTNINGER , , SAMARB.PROSJEKT SELBU/TYDAL 0, , SKARVAN/ROLTDALEN NASJONALPA , , UNGDOMSRÅDET (kioskslag 2014) 0, , FOLKEHELSEARBEID (obj.9381) ,00 0, INTEGRERINGSUTFORDRING (Objek ,00 0, KOMPETANSEUTVIKLING GRUNNSKO , , FELLES HJELPETJ. SELBU/TYDAL 0, , "DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN" , , SKOLEUTVIKLING BELL SKOLE , , TRAFIKKSIKRING BELL SKOLE 4.716, , FOND UNGE MUSIKKTALENTER , , PROSJ MIDLER MUSIKKSKOLEN , , ASYL-KOSTNADER OPPVEKST , , UNGDOMSTRINN I UTVIKLING/SKOLE 0, , KORPS I SKOLEN (obj.9262) ,00 0, SVØMMEOPPLÆRING MIN.SPRÅKLIG ,00 0, OPPLÆRING (STIM.TILTAK) 0, , PSYKISK HELSEVERN , , RUSFOREBYGGENDE ARB. I SVANGE 0, , PAR-KURS HELSESTASJONEN , , GAVE FRA SØSKNENE RØNSBERG 925,80 450, INVENTAR BO-OG SERVICESENTER 4.949, , SLT-midler (TIDL.RUSFOREBYGGEND , , FRIVILLIGHETSSENTRALEN , , RUSPROSJEKTET - SAMHANDLINGS , , SYSTEMANSVARLIG PROFIL- OG VEL 0, , FORELDRESTØTTENDE TILTAK (OBJ ,00 0, HS KOMPETANSE OG INNOVASJON ( ,37 0, TILSKUDD ERNÆRING I OMSORGSTJ ,03 0, FOND KONFL.DEMP. TILTAK ROVVIL 3.000, , VILTFOND (FELLINGSAVGIFT) , , FOND KONSESJ.MIDLER TEV , , FOND PROSJEKT RV-705 0, , NÆRINGSFOND , , RADIOBJELLEPROSJEKT 0, , DEN KULTURELLE SPASERSTOKK , , KULTURMINNE - TATERHUSET 6.683, , RDA-MILDER , , "INN PÅ TUNET" 0, , FRILUFTSTILTAK (objekt 9424) 0, , Oppdatering bygdebøker , , Digital formidling i Selbu bygdemuse , , TURLØYPEMERKING TRØNDELAG , , NEA-NIDELVA VANNOVERVÅKNING , , Samfunnsutviklingsprosjekt i Selbu ( ,00 0, Bekjempelse fremmede arter (obj ,00 0, SKIFOND - GRETHE I NYKKELMO , , FOND VANNFORSYNING , , FOND KLOAKKER/RENSEANLEGG , , FOND RENOVASJON , , UBRUKTE MIDLER BOLIGTILSKUDD , , TAPSFOND STARTLÅN/ETABERLING , ,52 Ubundne investeringsfond (note 6) , , NÆRINGSFOND TIL KAP.FORMÅL , , KAP.FOND (LÅN TRØNDERENERGI)/u , ,31 Bundne investeringsfond (note 6) , , FOND VANNFORSYNING , , FOND VANNFORSYNING - GML. VAN , ,40 Regnskapsmessig mindreforbruk (note 19) , , REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBR , ,75 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap (note 19) ,91 0, MERFORBRUK INV.REGNSKAP ,91 0,

167 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Kapitalkonto (note7) , , KAPITALKONTO , ,43 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (note 19) , , ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP DRI , ,71 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK(note 19) , , ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP INV , ,04 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser(note2) , , AGA AV NTO. PENSJ.FORPL. KLP , , AGA AV NTO. PENSJ.FORPL. SPK , , KLP TOTALE PENSJONSFORPLIKTEL , , SPK TOTALE PENSJONSFORPLIKTEL , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån (note18) , , HUSBANKEN MARIENBOR , , HUSBANKEN NESTANSR , , HUSBANKEN BOL.HAUGEN , , HUSBANKEN INNB.B.HAGE 0, , HUSBANKEN TØMRA BHA , , HUSBANKEN NESTVED II , , HUSBANKEN MARIENB I , , HUSBANKEN MARIENB II , , HUSBANKEN NERVIK II , , HUSBANKEN NERVIK I , , HUSBANKEN ELDREBOLIG , , HUSBANKEN TRYGDEBOL , , HUSBANKEN HAVERNESS 0, , NKB BELL NYE SKOLE , , NKB DIV INV , , KOMMUNALBANKEN (2010) , , KOMMUNALBANKEN LÅN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN , , KOMMUNALBANKEN ,00 0, HUSBANKEN VID UTLÅN 0, , HUSBANKEN VID UTLÅN 0, , HUSBANKEN VID UTLÅN 0, , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN 0, , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN ,00 0, KLP KOMMUNEKREDITT AS , , LEASINGAVTALER 0, ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,

168 Selbu kommune Regnskap 2015 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Kortsiktig gjeld , ,91 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld (note 1 og 4) , , AGA AV FERIEPENGER ,57 0, AGA AV FERIEPENGER , , ANDRE KREDITORER , , ENDELIG LEVERANDØRGJELD , , SKYLDIG ARBEIDSGIVERAVGIFT (AG , , FERIEPENGER , , FERIEPENGER ,46 0, DEPOSITUM MUSIKKSKOLEN 4.750, , DEPOSITUM MUSIKKVERKSTED , , PÅLØPTE,IKKE FORFALTE RENTER , , MINIMUMSAVDRAG , , Periodisering automatisk , , SKATTETREKK , , PÅLEGGSTREKK , ,00 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik (note2) , , AGA PREMIEAVVIK SPK , , SPK PREMIEAVVIK PENSJONER , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,48 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,27 Herav: Ubrukte lånemidler , , UBRUKTE LÅNEMIDLER , , HUSBANKLÅN TIL STARTLÅN , ,00 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , , UBRUKTE LÅNEMIDLER , , UBR LÅNEMIDL TIL STARTLÅN , ,

169 Selbu kommune Regnskap 2015 Note 1 Endring i arbeidskapitalen Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,28 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,01 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,91 Sum anskaffelse av midler , , , ,20 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,32 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,73 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,17 Sum anvendelse av midler , , , ,22 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,98 Endring i ubrukte lånemidler ,00 0,00 0, ,29 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,31 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,62 Bruk av avsetninger , , , ,76 Til avsetning senere år ,91 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger , , , ,86 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,81 Interne utgifter mv , , , ,93 Netto interne overføringer 0, , ,00 0,88 Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2015 Regnskap 2014 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,63 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,20 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,43 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,00 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,43 *Avvik på kr ,- i 2014 skyldes retting av ubrukte lånemidler

170 Note 2 Pensjon Selbu kommune Regnskap 2015 Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader inkl. avregn. tidl.år Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) KLP Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) SPK Årets pensjonspremie til betaling KLP Årets pensjonspremie til betaling SPK Årets premieavvik Balanse (F 13-1 bokstav E) 29 Brutto påløpt forpliktelse Herav KLP Herav SPK Pensjonsmidler Herav KLP Herav SPK Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Amortisert av tidliger års avvik Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger KLP Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,65 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,97 % Forutsetn. for fellesordn inger for turn-over (F 13-5 bokstav G) Uttak av AFP i 2015 (i %) under 20 år 20% år 15% 33 % år 10% 33 % år 7,5% 45 % år 5% * 65 års aldersgrense år 2% ** 70 års aldersgrense Over 55 år 0% Beregningsforutsetninger SPK Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-regulering 2,97 % Frivillig avgang 3,00 % inntil 50år, 0% over AFP - uttak 50,00 % Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift -170-

171 Selbu kommune Regnskap 2015 Selbu kommune har valgt 15 års fordeling av inntekts- og utgiftsføring(også kalt amortisering) av premieavvik inntil år Kommunal- og regionaldepartementet har i 2011 gjort endring i 13 i regnskapsforskriften som gjør at amortiseringstiden for premieavvik kortes ned fra 15 til 10 år for avvik oppstått fra og med Gjelder regnskapsføring fra og med år Ny endring i 13 ble igjen vedtatt i Denne endringen innebærer at amortiseringstiden for premieavvik ytterligere kortes ned fra 10 til 7 år. Dette gjelder for avvik oppstått fra 2014 og senere. Spesifikasjon av estimatavvik: KLP SPK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Amortisert avvik i år Faktiske pensjonsmidler Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Amortisert avvik i år Bruk av premiefond: Selbu kommune gjør bruk av premiefond hos KLP. For 2015 utgjorde dette beløpet kr ,96 inkl. arbeidsgiveravgift. Note 3 Garantiansvar Oppgave over kommunens garantiansvar pr Gitt overfor Garantiansvar Garantiforpl. utgår Innherred Renovasjon Selbu-Trykk AS Sum

172 Selbu kommune Regnskap 2015 Note 4 Fordringer og gjeld til KF og IKS-samarbeid 27 Tekst Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Stjørdal kommune Herav fordring på: Innherred Renivasjon IKS Herav fordring på: Selbu Næringsselskap KF Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til:tydal kommune Herav kortsiktig gjeld til:stjørdal kommune Herav kortsiktig gjeld til: Malvik kommune Herav kortsiktig gjeld til: Innherred Renovasjon Note 5 Aksjer og andeler Selskapets navn Eierandel i % Likn.verdi 2014 Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd Revisjon Midt-Norg 3, Folkeboksamling 0, Aursund Stuesjø Veganlegg 0, Gimle BA 0, Norservice Eiendom as 0,0 5 5 Vikabjørgvegen 0, M-Norway Travek Marjet 0, Kommunekraft a/s 0, Havernesset eiendom a/s 4, Selbuskogen skisenter 14, Tydal skisenter 4, Norbit EMS Selbu (tidl. ASTI) 4, Sifa a/s 44, Selbu-trykk a/s 100, Selbu energiverk a/s 100, Årsøya fritidspark as 38, Innherred renovasjon 4, TrønderEnergi as 1, Siva Selbu Eiendom as 33, Oi! Trøndersk mat og drikke 0, Usma Kraft AS 1, Selbu Tomteselskap AS 24, SUM Endringer i 2015: KLP økning i egenkapitalinnskudd. Tinginnskudd i Selbu Tomteselskap AS tatt inn som økning i aksjer som kommunestyrevedtak av

173 Selbu kommune Regnskap 2015 Note 6 Bruk og avsetning fond Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,75 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,22 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Avsetning til bundne driftsfond , ,87 Beholdning pr , ,40 Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,85 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,54 Avsetning til ubundne investeringsfond 0, ,00 Beholdning pr , ,31 Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,28 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Avsetning til bundne investeringsfond 0,00 0,00 Beholdning pr , ,28 Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,73 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet ,00 0,00 Avsetning til disposisjonsfond , ,00 Beholdning pr , ,73 Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr , ,61 Avsetninger , ,87 Bruk av avsetninger , ,76 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) , ,11 Beholdning pr , ,72 Spesifikasjon: Bruk av bundne driftsfond er hovedsakelig knyttet til næringsfondet, vedtatt inndekking av stillingsressurs på næring/kultur. Avsetningene er konsesjonsavgift, regionale utviklingsmidler, statstilskudd flyktninger og selvkost. Bruk av ubundne investeringsfond er i hht. Budsjett, mens avsetningene ble gjenstand for strykning pga manglende finansiering og dermed ikke avsatt i hht. Budsjett Bruk og avsetning til disposisjonsfond er begge i hht. Budsjett

174 Note 7 Kapitalkonto Selbu kommune Regnskap 2015 DEBET KREDIT Saldo (kapital) ,43 Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 maskiner og transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg ,00 utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Salg aksjer/andeler 0,00 Kjøp av aksjer/andeler ,00 Nedskrivning aksjer/andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån ,00 Utlån - sosiale utlån 9 000,00 Avdrag på utlån - andre utlån ,90 Utlån - andre utlån ,91 Avskrivning på utlån - sosiale utlån ,00 Avdrag på eksterne lån ,83 Avskrivning på utlån - andre utlån 0,00 Bruk av lånemidler ,00 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK ,00 Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP ,00 Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Avsatt minimumsavdrag ,00 Balanse (kapital) , , ,17 Note 8 Interkommunalt samarbeid 27 Kommunalt Foretak I 2002 vedtok kommunestyret å opprette et kommunalt foretak, Selbu Næringsselskap KF. Foretaket ble opprettet med hjemmel i Kommunelovens kap. 11, og har følgende formål ( 2 i vedtektene): Foretakets formål er å oppføre, eie og forvalte grunn og lokaler for næringsutvikling i Selbu. Det er totalt investert 24,5 mill. i bygg og infrastruktur, finansiert med eksternt låneopptak. Bygg og anlegg ble i 2014 leid ut til Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS og Selbu Byggtre AS

175 Selbu kommune Regnskap 2015 Det er ingen gjeld eller fordringer av betydning mellom kommunen og Selbu Næringsselskap KF. Budsjett, økonomiplan og regnskap for foretaket legges fram for kommunestyret som egne saker. Interkommunalt samarbeid I 2000 ble Selbu kommune medlem i Innherred Renovasjon IKS, som utfører den kommunale renovasjonen. Den kommunale revisjon utføres av Revisjon Midt-Norge IKS. Selbu kommune gikk inn som medlem ved etableringen i Sekretæroppgaven for kontrollutvalget utføres av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. Selbu kommune gikk inn som medlem ved etableringen i Selbu kommune deltar sammen med 17 andre kommuner i en felles arbeidsgiverkontroll. Malvik kommune er vertskommune. Selbu og Tydal kommuner har hatt felles PPT frem til høsten Tydal avsluttet da samarbeidet og Selbu har nå egen PPT. Værnesregionen I 2003 inngikk kommunene Tydal, Selbu, Malvik, Stjørdal og Meråker en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid. Senere sluttet Frosta kommune seg til avtalen. I 2007 ble det opprettet et regionråd for de seks kommunene, og det ble opprettet en fast stilling som sekretær. Pr er følgende områder lagt inn under samarbeidet i Værnesregionen: Lønn/Regnskap/Fakturering (Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal) Lønn i Selbu, regnskap, kommunal fakturering og innfordring i Stjørdal, fakturamottak og skanning i Tydal Barnevern (Stjørdal, Selbu, Frosta, Meråker, Tydal) Lokalisert på Stjørdal Skatteoppkrever (Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, + Frosta fra høsten 12) Lokalisert på Malvik Legevakt og DMS (Stjørdal, Selbu, Meråker, Tydal) Lokalisert på Stjørdal Innkjøp (Alle) Lokalisert på Stjørdal IKT (Stjørdal, Selbu, Frosta, Meråker, Tydal) Lokalisert på Stjørdal Forvaltningskontor (Stjørdal, Selbu, Meråker, Tydal) Lokalisert på Stjørdal Personvernombud (Stjørdal/Selbu/Frosta/Meråker/Tydal) 1 årsverk 1 ansatt. Lokalisert i Tydal Sekretariatet i VR Årsverk: 2 årsverk - Lokalisert på Stjørdal Driftsregnskapet 2015 viser at Selbu kommune kjøpte tjenester fra Værnesregionen for til sammen kr ,-. Note 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital Ikke solgt finansielt anleggsmiddel i Selbu kommune i

176 Selbu kommune Regnskap 2015 Note 10 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Videre skal likviditetsreserven avvikles. Kommunen har gjennomført disse endringene i 2008 og Det vises til note 18 for nærmere opplysninger. Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Note 11 Organisering av kommunen, org.kart Organisering politisk Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ med 25 medlemmer. Blant kommunestyrets medlemmer velges et formannskap på 7 medlemmer. Blant disse velges ordfører og varaordfører. Kommunen har 3 hovedutvalg som innen sine fagområder innstiller i saker til formannskapet og kommunestyret og fatter vedtak i enkeltsaker. De tre utvalgene er: - hovedutvalg oppvekst - hovedutvalg helsevern og sosial omsorg - hovedutvalg samfunnsutvikling Det faste utvalg for plansaker er lagt til formannskapet. Ut over dette er det andre utvalg, både lovbestemte og utvalg som kommunen selv oppretter. Medlemmer til utvalg og råd velges av kommunestyret. Organisering administrativ Selbu kommune er organisert i 3 sektorer og sentraladministrasjonen. Hver sektor ledes av en sektorsjef som rapporterer til rådmannen. De enkelte sektorene er delt i tjenesteområder, med hver sin leder. Totalt er det 19 tjenesteområder. Sentraladministrasjonen er delt i 3 seksjoner Gjeldende organisasjonskart per

177 Selbu kommune Regnskap 2015 Rådmann Sentraladministrasjon Støttefunksjoner - 3 seksjoner Sektor oppvekst 11 tjenesteområder Sektor helse og sosial 5 tjenesteområder Sektor samfunnsutvikling 3 tjenesteområder Note 12 Vesentlige poster Det har ikke vært vesentlige poster i 2015 i Selbu kommune. Note 13 Vesentlige transaksjoner Det er ikke mottatt utbytte fra Selbu Energiverk i 2015 og budsjett 2015 er revidert ift dette. Note 14 Avskrivbare anleggsmidler VARIGE DRIFTSMIDLER GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 Edb-utstyr, Anleggsmaskiner, Brannbiler,p-pl, Boliger,skoler, Forr.bygg, (Beløp i 1000 kr) kontormaskiner inventar og utstyr, tekn.anlegg (VAR) idrettshall kulturbygg, transpm. og ledningsnett sykehjem o l Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost pr Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Årets ordinære avskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Avskrivingssatser 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 %

178 Selbu kommune Regnskap 2015 Det er i 2015 solgt følgende anleggsmidler: Vikvarvet barnehage Indrustribygg Mystad Verksted Bogstad. Salgssummene er ført i investeringsregnskapet, mens «gevinsten» eller «tapet» ved salgene er bare bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom opp- eller nedskrivning av anleggsmidlene mot kapitalkonto

179 Selbu kommune Regnskap 2015 Note 15 Investeringsoversikt

180 Note 16 Finansielle OM Selbu kommune Regnskap 2015 Selbu kommune har ingen finansielle omløpsmidler pr Note 17 Langsiktige obligasjoner Selbu kommune tegnet obligasjoner i Trønderenergi i Balanseverdi Markedsverdi (VPS) Utløpsdato (anskaff.kost) TrønderEnergi AS år («evig») For 2015 utgjør påløpte renteinntekter kr ,33,-. Disse er inntektsført i regnskap for Note 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld Herav tall i 1000-kr 2015 flytende Herav fast Flytende r Fast r 2014 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Kommunale foretak Husbanken - formål ,79 3, Husbanken - videre utlån , Kommunalbanken ,65 1,62-1, KLP , Leasing 0-84 Selbu Næringsselskap KF - KLP ,78-2, MINSTE TILLATTE AVDRAG (vekting) Forenklet metode: Sum årets avskrivninger *) x Lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap pr. 1/1 i regnskapsåret **) = Kontrollgrense *) Brutto avskrivninger i balansen **) Bokførte anleggsmidler minus ikke avskrivbare eiendeler, for eksempel tomteområder Sum avskrivninger i året Sum bokført verdi anleggsmidler pr. 1/ Ikke avskrivbare eiendeler, for eksempel tomteområder Sum lånegjeld pr. 1/ Lån til utlån og forskuttering Sum lånegjeld pr. 1/ Minste tillatte avdrag i Betalte avdrag kun ord. avdrag driftsregnskap i Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr ,-. Minste tillatte avdrag etter KL 50 nr. 7 utgjør kr ,-. Kommunen har ikke betalt nok avdrag. Avsetning av kr ,- er gjort for å oppfylle loven

181 Selbu kommune Regnskap 2015 Note 19 Spes. av endring RP + regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Følgende posteringer fra likv.reserven er ført mot prinsippendringer ( og ) i -08 og -09 År Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse Påløpte renter Kompensasjon for mva Varebeholdning Tilskudd til ressurskrevende brukere Sum bokført mot likviditetsreserve (alle tall i hele tusen) Saldo konto kr ,71 Feriepenger landbrukskontoret Kompensasjon for mva Påløpte renter Ressurskrevende brukere Varebeholdning Saldo konto kr ,04 Feriepenger 1993 Det er regnskapsført mindreforbruk i driftsregnskapet for 2015 på kr ,44, Det er regnskapsført budsjettert avsetning til og bruk av disposisjonsfond på hhv. kr ,- og kr ,- Investeringsregnskapet har for 2015 har et udekket beløp på kr ,91. Det er gjort strykninger av avsetning til ubundet disposisjonsfond på kr ,- Alle midler i investering, med unntak av bundne/øremerkede midler, er å betrakte som frie midler til finansiering. Dette gjelder lånemidler, årets salgsinntekter/tilskudd, bruk av ubundne investeringsfond og bruk av disposisjonsfond

182 Selbu kommune Regnskap 2015 Note 20 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing

183 Note 21 Selvkostområder Selbu kommune Regnskap 2015 Note 22 Årsverk, 3 års utvikling lønn ledelse/revisjon Ytelser til ledende personer Rådmann ( ) Rådmann ( ) Ordfører (før valg 2015) Ordfører (etter valg 2015) Tekst Antall årsverk 313,4 323,6 329 Antall ansatte **Det ser ut til at det har gått kraftig ned fra 2014, men dette er fordi vi tidligere har tatt med midlertidig ansatte i prosjektstillinger o.l i regnestykket. Tar vi med det nå også blir talene slik: Antall ansatte: 427 Antall årsverk: 327,3 Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlet godtgjøring til revisor i 2015 er kr ,-. Godtgjøringen omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget ivaretas av KonSek Midt-Trøndelag IKS. Samlet godtgjøring til KonSek i 2015 er kr ,-. Note 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen Ingen hendelser etter balansedagen i Selbu kommune

184 Legat LEGATER 1. Erik A. Eidems legat org.nr Selbu kommune Regnskap 2015 HVEM BESTYRER LEGATET BEHOLD- NING PR NETTO INNTEKT SISTE ÅR UTBETALT TILLAGT BIDRAG M.V. GEBYR O.L. FORMUEN Pr Ordfører, lensmann og sogneprest , , ,00 738,00-862, ,92 2. Anders Eidems gravsted Ordfører, lensmann og sogneprest 5 247,90 75,33 75, ,23 3. Ole Skogans legat Org.nr Lensmann, helse-og sosialsjef, leder hodeutv. for helsevern og sosial omsorg , , , , , ,09 4. Velferdslegatet Org.nr Ordfører, lensmann og sogneprest , , , , , ,20 SUM , , , , , ,

185 Selbu kommune Årsmelding

186 -186-

187 Selbu kommune Årsmelding 2015 INNHOLD 1 INNLEDNING Kommunens overordnede mål: Visjon og verdier Mål Kommunal tjenesteproduksjon Stedsutvikling og boligtilbud Næringsutvikling Oppvekstmiljø Kultur- og fritidstilbud Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Kommunikasjon Kommunestruktur/regionalt samarbeid Organisering Politiske utvalg Råd ÅRSBERETNING Resultatvurdering Driftstiltak Vesentlige budsjettavvik - drift Inntekter utgifter Vesentlige budsjettavvik - investering Oppsummering - økonomisituasjonen Nøkkeltall Befolkningsutvikling Driftsinntekter

188 Selbu kommune Årsmelding Driftsutgifter Dekningsgrader Driftsresultat Investeringer Langsiktig gjeld Renter og avdrag Likviditet Soliditet Fond Etikk Diskriminering Likestilling Folkevalgte Ansatte: INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer Finansiering DRIFTSREGNSKAPET SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Tilleggsbevilgninger Konsesjonskraftsinntekter Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd Utbytte fra aksjeselskaper Eiendomsskatt Pensjonsutgifter Renter og avdrag

189 Selbu kommune Årsmelding Forvaltning av gjeldsportefølje SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Regnskapstall pr Rådmannens stab Status/hendelser i Samfunnsmedisinsk Beredskap Kommunestyre og fylkestingsvalget Ungdomsrådet Råd for eldre og funksjonshemmede Enhetens økonomiske resultat Seksjon økonomi Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Servicetorget Bemanning: Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Enhetens økonomiske resultat Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kontroll av tobakkskadeloven Seksjon personal Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Frivilligsentralen Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat

190 Selbu kommune Årsmelding SEKTOR OPPVEKST Organisering Regnskapstall pr Sektor oppvekst I Status/hendelser i Grunnskolen SFO Barnehagene Kulturskolen Enhetens økonomiske resultat Sektorsjefens stab Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Selbu folkebibliotek Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Fritid/SLT Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Kulturskolen Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Øverbygda skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Bell skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat

191 Selbu kommune Årsmelding Selbustrand skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Selbu ungdomsskole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Mebonden barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Dragsten barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Tømra og Innbygda barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Vikvarvet/Øverbygda barnehager Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Kvellohaugen barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Oppfølging av politiske vedtak Oppvekst SEKTOR HELSE OG SOSIAL Organisering Regnskapstall pr Sektor HS i Sektorsjef Helse og sosial Status/hendelser i

192 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Hjemmetjenesten Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Hjemmetjenesten Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Institusjon/Sykehjemmet Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Nattpatrulje PLO Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat HELSE, AKTIVITET OG SERVICE Status/hendelser i Ansvar 311 Helsestasjonen Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Ansvar 314 Ergo- og fysioterapitjenesten Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Ansvar 353 Kjøkken Enhetens økonomiske resultat Ansvar 321-NAV Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Oppfølging av politiske vedtak HS SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Organisering Regnskapstall pr :

193 Selbu kommune Årsmelding Sektorsjef Samfunnsutvikling Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Næring, miljø, landbruk og kultur Næring Næringsfond Miljø og friluftsliv Storviltforvaltning SKOG Landbruk Kultur Enhetens økonomiske resultat Plan og kommunalteknikk Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar Kommunale veger og plasser - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 632 og Enhetens økonomiske resultat Bygg og eiendom Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Oppfølging av politiske vedtak SU KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Regnskapstall pr KJØP AV TJENESTER FRA VÆRNESREGIONEN Regnskapstall pr Oppfølging av politiske vedtak Samlet oversikt

194 Selbu kommune Årsmelding

195 Selbu kommune Årsmelding INNLEDNING Årsmeldingen er sammen med tertialrapportene rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året I tillegg er årsmeldingen et svært viktig grunnlag for videre rullering av økonomiplan og andre planer. Selv om den gir en detaljert sektorvis gjennomgang er det viktig å ha kommunens overordnede mål som et bakteppe. Som del av årsmeldingen legges det fram en årsberetning. Denne skal tilfredsstille kravene i regnskapsforskriftens 10. Regnskapet for 2015 legges fram og behandles samtidig med årsmeldingen. 1.1 Kommunens overordnede mål: I kommuneplanens samfunnsdel er Selbu kommunes visjon, verdiplattform og strategiske satsingsområder vedtatt. Kommunestyret har satt mål og strategier for 8 ulike satsingsområder. Disse skal være styrende for kommunens virksomhet i alle ledd. Kommuneplanens samfunnsdel er fra 2005, og iht gjeldende planstrategi skulle den ha vært revidert. Dette vil bli igangsatt i Visjon, verdier, mål og strategier vil da bli gjennomgått. 1.2 Visjon og verdier Visjonen gir uttrykk for at vi gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her. I Selbu kommune skal vi gjennom samspill ha fornøyde innbyggere og stolte ansatte ved å legge til grunn våre verdier. 1.3 Mål Kommunal tjenesteproduksjon Kommunen skal, innenfor de ressurser en rår over, ha servicetilbud som til enhver tid møter innbyggernes og næringslivets behov

196 Selbu kommune Årsmelding 2015 For å styrke dette er Selbu Tomteselskap AS etablert. Eiere av selskapet er Selbu kommune, Selbu Energiverk og Selbu Sparebank. Selskapet skal bl.a. bistå utbyggere, erverve arealer samt overdra disse til tomtekjøpere Stedsutvikling og boligtilbud Kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser for innbyggerne og besøkende. Det skal til enhver tid være et godt og variert boligtilbud som er i samsvar med innbyggernes og tilflytternes ønsker Næringsutvikling Eksisterende bedrifter, landbruksnæringene og nyetableringer skal gis muligheter for videreutvikling Oppvekstmiljø Barnehage- og skolemiljøet skal ha trygge og gode oppvekstmiljø for barn og ungdom med høge utviklings- og læringsmål Kultur- og fritidstilbud Kommunen skal legge til rette for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etablerers boligtilbud ut fra brukernes ønsker Kommunikasjon Offentlige veitilbud skal være trygg og sikker for alle trafikanter. Hovedvegnettet skal ha en standard som er tilpasset trafikkbehovet. Alle innbyggerne skal ha tilgang til elektronisk nettverk som videreutvikles i tråd med teknologisk utvikling Kommunestruktur/regionalt samarbeid Selbu kommune skal bestå som egen kommune. Kommunen skal bidra til økt verdiskaping og bosetting i Trøndelagsregionen. Hvorvidt dette målet skal opprettholdes vurderes i sammenheng med kommunereformen. 1.4 Organisering Politiske utvalg Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og består av 25 medlemmer. Valg av nytt kommunestyre for 4 år ble gjennomført høsten Dagens kommunestyre er sammensatt slik: Arbeiderpartiet 10 medlemmer Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre 8 medlemmer Høyre 4 medlemmer Sosialistisk venstreparti 2 medlemmer Miljøpartiet de grønne 1 medlem

197 Selbu kommune Årsmelding 2015 Ordfører/varaordfører Ordfører er Ole Morten Balstad (AP) og varaordfører er Per Røsseth (felleslista SP/Krf/V) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som er valgt blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er sammensatt slik: Ole Morten Balstad, Arbeiderpartiet Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Sissel Pettersen Uthus, Arbeiderpartiet Anne Kari Skotnes, Arbeiderpartiet Ingeborg Sandvik, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Arnstein Trøite, Sosialistisk Venstreparti Nils Even Fuglem, Høyre Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er opprettet 3 hovedutvalg. Dette er: Hovedutvalg for oppvekst, leder Kjell Tore Aftreth, Arbeiderpartiet Hovedutvalg for helsevern- og sosial omsorg, leder Kolbjørn Uthus, Arbeiderpartiet Hovedutvalg for samfunnsutvikling, leder Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg bestående av 3 medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og 2 fra de ansatte. Utvalget ledes av Ole Morten Balstad Råd Kommunen har i tillegg 2 råd. Dette er: Ungdomsrådet Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Statistikk over saker og møter Utvalg møter saker møter Saker møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget HU oppvekst

198 Selbu kommune Årsmelding ÅRSBERETNING 2.1 Resultatvurdering Selbu kommune hadde i 2013 en ubalanse i driften på - kr I 2014 er tilsvarende resultat på + kr Dette innebærer en forbedring på kr fra 2013 til Korrigert for avsetning og bruk av disposisjonsfond samt bruk av forrige års regnskapsmessige overskudd viser regnskapet for 2015 et resultat på kr Videre viser regnskap 2015 et mindreforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Rådmannen vil foreslå at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Dersom rådmannens forslag vedtas vil disposisjonsfondet etter avsetning få en saldo på kr Selbu kommune fikk i 2015 et netto driftsresultat på kr Netto driftsresultat er inntekter minus utgifter før interne finanstransaksjoner og er et godt uttrykk for kommunens økonomiske situasjon. Tilsvarende tall for 2014 var på kr Det er verdt å merke seg at justert budsjett ved utgangen av 2015 balanserer med et budsjettert netto driftsresultat på kr Dette innebærer at regnskapet for 2015 viser en forbedring av netto driftsresultat med kr i forhold til justert budsjett. Brutto driftsresultat er inntekter minus utgifter eksklusive finanstransaksjoner og avsetninger og bruk av avsetninger. Dette resultatbegrepet er dermed et godt uttrykk for kommunens driftsøkonomi. Som tabellen ovenfor viser er kommunens brutto driftsresultat i 2015 positivt for første gang siden På bakgrunn av at Selbu kommune de siste fem år i tilegg har «mistet» ca 44 % av sine «lokale» inntekter (se grafen nedenfor), så sier det noe om de kraftige reduksjonene som er gjennomført i driften de senere år for å oppnå et positivt brutto driftsresultat

199 Selbu kommune Årsmelding Driftstiltak For å skape et bedre økonomisk handlingsrom legger rådmannen opp til at det i forkant av økonomiplanprosessen i 2016 foretas en kartlegging av aktuelle tiltak som kan redusere driftsnivået. Kartleggingen tar utgangspunkt i KOSTRA-tallene for de ulike tjenestene, med hovedfokus på områder hvor KOSTRA-tallene indikerer et potensiale for innsparinger. Undervies i prosessen vil rådmannen legge fram et strateginotat for Formannsskapet med sikte på å få fram politiske signaler vedr ulike veivalg. Det legges videre opp til også i 2016 å gjennomføre månedlige kontroller av budsjettrammene og en kontinuerlig dialog med de enkelte enhetslederne i forbindelse med økonomistyringen. 2.3 Vesentlige budsjettavvik - drift I store trekk er det godt samsvar mellom regulert budsjett og regnskap. Vesentlige budsjettavvik i skjemaene Økonomisk oversikt drift, Regnskapsskjema 1B drift og Regnskapsskjema 1A - drift er kommentert nedenfor Inntekter Andre salgs- og leieinntekter viser en merinntekt på ca kr 2,7 mill i forhold til regulert budsjett. Dette skyldes i hovedsak høyere avgiftspliktige gebyrer innen området vann og avløp. Nivået på salg av konsesjonskraft er avhengig av spot-prisen på elektrisk kraft og er vanskelig å fastsette nøyaktig. Overføringer med krav til motytelse viser en merinntekt på ca kr 16,5 mill. Dette skyldes at refusjon av sykelønn på ca 10 mill kun er budsjettert med kr samt ikke-budsjtterte tilskudd til flyktninger og videreutdanning av lærere. Andre statlige overføringer viser en merinntekt på ca kr 4,2 mill.dette skyldes ikke-budsjetterte prosjektskjønnsmidler på ca kr 2 mill samt for lavt budsjettert integreringstilskudd

200 Selbu kommune Årsmelding utgifter Lønnsutgifter viser en økning på ca kr 9,4 mill. Dette må sees i sammenheng med ikke-budsjettert sykelønnsrefusjon på ca kr 10 mill. Dersom det tas hensyn til sykelønnsrefusjon er lønnsutgiftene i realiteten redusert i forhold til regulert budsjett. Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen viser et merforbruk på ca 3,6 mill. Merforbruket er spredt over en rekke underposter og antas i hovedsak å skyldes akkumulert behov som følge av innkjøpsstopp i Spesielt strømutgiftene og personforsikringer er budsjettert for lavt. En vesentlig årsak til merforbruket på strøm antas å være overgangen fra bruk av konsesjonskraft til strøm etter markedspris. Avsatt til bundne fond viser en regnskapsmessig avsetning som ligger ca kr 4,8 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak ikke-budsjetterte avsetninger på ansvarene Vann og Avløp. Ansvar 200 Sektorsjef oppvekst viser et mindreforbruk på ca kr i forhold til regulert budsjett. Avviket skyldes i hovedsak høyere tilskudd til voksenopplæring enn budsjettert. Ansvar 203 Flyktningetjenesten har et mindreforbruk på som skyldes at kommunen i oppstartsåret la opp til en forsiktig opptrapping av tjenesten slik at en kunne planlegge og etablere gode løsninger basert på erfaring og kunnskap fra andre kommuner som har arbeidet med flyktninger en årrekke. Ansvarene 274 Mebonden barnehage, 277 Vikvarvet og Øverbygda barnehage og 278 Kvellohaugen barnehage: Regnskap og budsjett må ses i sammenheng. Kvellohaugen hadde i utgangspunktet ikke avsatt noe budsjett. Ser man regnskapet til Kvellohaugen opp mot regnskapet til Øverbygda og Mebonden barnehager, viser det et samlet sett lite avvik. Ansvar 820 Sentral økonomiforvaltning viser et merforbruk på ca kr 1,7 mill. Dette skyldes i hovedsak redusert netto inntekt ved kjøp og salg av konsesjonskraft. 2.4 Vesentlige budsjettavvik - investering Vesentlige avvik i Regnskapsskjema 2A investering og Regnskapsskjema 2B investering er vist i tabellen nedenfor. Status og framdrift av investeringene blir beskrevet nærmere i årsmeldingen

201 Selbu kommune Årsmelding 2015 I Regnskapsskjema 2A investering er Avdrag på lån på kr avdrag på startlån som ikke er budsjettert. Manglende budsjettering av startlån resulterer i et udekket finansieringsbehov kr Ubalansen vil bli dekket gjennom et justeringsvedtak i Overført fra driftsregnskapet på kr er tilbakeførte renter og omkostninger i sammenheng med startlån. Redusert bruk av avsetninger og lånemidler skyldes lav aktivitet og forsinkede investeringsprosjekter. 2.5 Oppsummering - økonomisituasjonen Selbu kommune har en vekst i inntektene fra 2014 til 2015 på ca 4,9 %. Det er verdt å merke seg at noen av inntektene er usikre og kan variere fra år til år. Eiendomsskatten er en av inntektene som kan variere mye. Dersom det blir en oppheving av maksimalsatsen for kraftanlegg vil dette bety en årlig inntektsøkning for kommunen. LVK jobber med denne saken. Så langt er maksimalsatsen noe utvidet noe som har gitt en viss økning i inntekten fra eiendomsskatt for kommunen. Det ble i 2015 gjennomført alminnelig taksering av av verk og bruk i hht eiendomsskatteloven. Regnskapet viser at vi som en følge av dette i 2015 hadde en inntektsøkning av eiendomsskatten på ca kr 5,37 mill i forhold til 2014 og en økning på ca kr 3 mill i forhold til opprinnelig budsjett Konsesjonskraftsinntektene er også en inntekt som vil variere fra år til år. Pga fallende spottpriser på strøm og stadig økende innkjøpspriser ligger disse inntektene nå på kun ca kr 1,76 mill i Det er verdt å merke seg at konsesjonskraftsinntektene er redusert med ca kr 7,76 mill fra 2011 til Det gjøres oppmerksom på at Selbu kommune er i forhandlinger med Statkraft AS om innkjøpsprisen på konsesjonsksraft. Dette har så langt resultert i at Selbu kommune har tilbakeholdt betaling av konsesjonskraft på til sammen kr i påvente av at Statkraft legger fram underliggende beregninger på konsesjonskraftprisen. Dersom Selbu kommune ikke vinner fram i disse forhandlingene må den tilbakeholdte summen føres til utgift. Kommunen får advokatbistand fra LVK under forhandlingene. Utbytte fra aksjeselskaper ble i 2015 på 1,076 mill mill kr. Beløpet er ca kr 10 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Årsaken til den kraftige reduksjonen er at styret i Selbu Everk vedtok å ikke dele ut aksjeutbytte i I 2014 foretok Skatteetaten en stikkprøvekontroll vedrørende refusjon av moms for terminen mars/april Det viste seg at Selbu kommune ikke har godt nok dokumentasjonsunderlag for krav om momsrefusjon. Pr dato foreligger det dermed et krav fra Skatteetaten om tilbakeføring av kr av momsrefusjonen de siste tre år. Selbu kommune har oversendt klage på vedtaket og anmodet om lengere frist med sikte på å framskaffe manglende dokumentasjon. Dersom klagen ikke fører fram må beløpet på kr føres til utgift. Klagen på vedtaket ble oversendt Skatteetaten i juni Pr dato er det fortsatt ikke kommet noe svar. Pr i dag bruker vi det meste av inntektene til drift. Gitt den fortsatt anstrengte økonomiske situasjonen bør Selbu kommune kontinuerlig vurdere hvordan eventuelle investeringer påvirker den årlige driftsbalansen. Rådmannen vil også påpeke positive elementer i kommunens økonomi. KOSTRA-analysene viser at vi fortsatt har et vesentlig økonomisk potensiale som utgangspunkt for å foreta endringer. Kommunen har hatt/vil få en merkbar reduksjon av sine overordnede inntekter, spesielt når det gjelder salg av konsesjonskraft, utbytte fra aksjeselskaper og momskompensasjon fra investeringer. Dette er stort sett tatt høyde for i budsjett 2016 og gjeldende økonomiplan

202 Selbu kommune Årsmelding 2015 Nøkkeltallene nedenfor viser en positiv utvikling som det er helt nødvendig å stabilisere de kommende år. For at vi skal nå målet om et stabilt positivt netto driftsresultat er vi avhengig av fortsatte merkbare endringer i prioriteringene. Dette blir en utfordring både administrativt og politisk. 2.6 Nøkkeltall Befolkningsutvikling Diagrammet ovenfor viser folkemengden pr 1. januar i perioden Vi ser at vi har en økning på 101 personer fra 2014 til Over hele perioden er folketallet høyest i 2016 med 4132 innbyggere og lavest i 2000 med innbyggere. Figuren nedenfor viser folkemengde etter alder Driftsinntekter Neste figur viser sammensetningen av kommunens totale driftsinntekter, som utgjør 348 mill kr i Sammenlignet med 2014 er dette en økning på 4,9 %

203 Selbu kommune Årsmelding 2015 Av figuren ser vi at overføringer med krav til motytelse (refusjon sykepenger, fødselspenger, merverdiavgift, øremerkede statstilskudd og andre refusjoner), salgsinntekter, rammetilskudd og skatt på inntekt for formue er kommunens viktigste inntekter Driftsutgifter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsutgifter ekskl avskrivninger som utgjør kr 332,5 mill i Sammenlignet med 2014 er dette en økning på ca 3,5 %. Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgifter. Disse utgjør ca 69,3 % av driftsutgiftene eks avskrivninger i Netto driftsutgifter pr sektor Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg mellom sektorene

204 Selbu kommune Årsmelding 2015 Værnesregionen er fra 2015 skilt ut som egen sektor

205 Selbu kommune Årsmelding Dekningsgrader Dekningsgraden er beregnet i forhold til kommunens driftsutgifter. Figuren nedenfor viser dekningsgrad for skatt, rammetilskudd og andre driftsinntekter (eks avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter. For 2015 utgjør inntektene totalt 104,5 % av driftsutgiftene (eks avskrivninger). Dette betyr at driften i 2015 gir et bidrag til dekning av renter/avdrag Driftsresultat Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir uttrykk for handlefriheten i økonomien. Netto driftsresultat viser hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan brukes til finansiering av investeringer eller til avsetninger. Selbu kommune har et positivt netto driftsresultat på 1,4 % i Anbefalt minimum er et positivt resultat på 3 3,5 %. Figuren viser tydelig den positive endringen i kommunens driftsbalanse fra I 2015-kroner er driftsresultatet på kr 4,9 mill

206 Selbu kommune Årsmelding Investeringer Figuren nedenfor viser brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. I 2015 utgjør brutto investeringsutgifter 17,6 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt maksverdi er 15 %. Investeringsutgiftene er knyttet til både selvfinansierende og ikke selvfinansierende tjenester Langsiktig gjeld Figuren nedenfor viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser fordelt på långiver. Totalt har vi langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) på kr 329,3 mill pr Dette er en økning på kr 56,6 mill fra

207 Selbu kommune Årsmelding 2015 Status på kommunens lån er som følger: Neste figur viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling inngår også i indikatoren

208 Selbu kommune Årsmelding 2015 Anbefalt maksimumsverdi er %. I 2015 ligger Selbu kommune på 94,7 %. Dette viser at vi har vesentlig mer lånegjeld enn anbefalt med vårt inntektsnivå Renter og avdrag Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter. Ekstraordinære avdrag og avdrag på videreutlån er ikke tatt med, fordi dette føres i investeringsregnskapet. En medvirkende årsak til de merkbare reduksjonen i renter og avdrag de siste tre år er at det er foretatt en refinansiering av kommunens lånemasse med sikte på lengere avdragstid. Kommunen bruker nå maksimalt tillatt avdragstid. Neste figur viser netto rente- og avdragsutgifter ført i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. For 2015 utgjør dette 3,3 %. Anbefalt maksimumsverdi er 6 %

209 Selbu kommune Årsmelding Likviditet Likviditetsgrad 1 sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har for å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Figuren nedenfor viser at vi har bedret likviditeten i 2015 i forhold til Soliditet Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet og muligheter til å frigjøre midler til å finansiere investeringer. Figuren nedenfor viser at egenkapitalprosenten har hatt en noenlunde stabil utvikling de siste årene. Pr er den på 16,2 %, dvs det samme som i

210 Selbu kommune Årsmelding 2015 Gjeldsgraden er også et uttrykk for soliditeten. Denne viser forholdet mellom total gjeld og totalkapitalen. Soliditeten er bedre jo lavere fremmedkapitalprosenten er. Forholdstallene egenkapitalprosent og gjeldsgrad gir i realiteten uttrykk for det samme Fond Tabellen nedenfor viser saldoen på en del fond pr

211 Selbu kommune Årsmelding 2015 Disposisjonsfondet er det største fondet. Dette kan brukes fritt. Nedenfor vises utviklingen for fondet de siste 11 årene. 2.7 Etikk Selbu kommune vedtok i 2008 egne etiske retningslinjer. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen Diskriminering Selbu kommune arbeider for likeverd og likebehandling i tråd med kommunens verdier: Engasjement, positivitet, respekt, omtanke og åpenhet. I vårt tilsettingsreglement er det nedfelt at Selbu kommune har som mål at det så langt det er mulig skal innkalles minst én kandidat med fremmedspråklig/bakgrunn og én kandidat med nedsatt funksjonsevne til intervju på hver ledige stilling, dersom de er tilstrekkelig kvalifisert for stillingen Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. 2.8 Folkevalgte Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 7 kvinner og 18 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og ett hovedutvalg sammensatt av tre kvinner og fire menn, et annet hovedutvalg av 4 kvinner og 3 menn, og det tredje av 2 kvinner og 5 menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg. Ved valget for perioden ble kommunestyret også sammensatt av 7 kvinner og 18 menn Formannskapet og hovedutvalg oppvekst består av 4 menn og 3 kvinner, hovedutvalg helse og sosial består av 3 menn og 4 kvinner og hovedutvalg samfunnsutvikling består av 5 menn og 2 kvinner

212 Selbu kommune Årsmelding Ansatte: KS (Kommunenes Sentralforbund) har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene; Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). Det er der tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Lønnssystemet som er beskrevet i HTA ivaretar lik avlønning av arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte (i hovedsak kvinner) rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres. Pr var det i Selbu kommune 414 ansatte i faste stillinger, fordelt på 345 ( 83,33%) kvinner og 69 (16,67%) menn. Dette fordeles på 313,4 årsverk. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen ellers i bedriften. I 2015 har rådmannens ledergruppe bestått av 2 kvinner og 3 menn. Kommunen hadde per til sammen 2 sektorsjefer, 16 tjenesteledere og 3 seksjonsledere. Stilling som Sektorsjef for Samfunnsutvikling var ikke besatt per Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 8 menn, inkludert rådmannen. Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr Kvinner Menn Sum Ant % Ant % Rådmannens ledergruppe Rådmann og sektorsjefer , ,67 Tjenesteledere/seksjonsledere ,7 5 26,3 Tj.ledere/seksj.ledere Sentraladministrasjonen , ,33 Sektor oppvekst Sektor helse og social Sektor bygdautvikling Selbu, Stig Roald Amundsen

213 Selbu kommune Årsmelding INVESTERINGSREGNSKAPET 3.1 Investeringer Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 12 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2014 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 32 objekter for ikke fullførte tiltak. Videre er følgende tiltak bevilget av Kommunestyret i løpet av året: Dato Sak Tiltak Bevilgning 26/5 25/15 Gjelhaugen boligfelt /6 48/15 Kjøp av AL Moheim /6 47/15 Innløsning av festekontrakt Selbu prestegard /6 38/15 Ventilasjonsanlegg sykehjem og Selbustrand skole (tilleggsbevilgning) /6 43/15 Rehabilitering Selbu bygdemuseum /5 24/15 Felles nødnett, Brann og beredskap /12 85/15 Kjøp av eiendommen Kvellovegen /12 85/15 Adgangskontroll Sykehjem mm, økt ramme /12 85/15 Reguleringsplan, Selbu sentrum SUM Dette gir følgende totale investeringer pr : Vedtatte investeringer Overført fra Bevilget i løpet av året SUM Finansiering Manglende budsjettering av startlån resulterer i et udekket finansieringsbehov kr Dette foreslås dekket med bruk av lånemidler. Investeringene vil da bli finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Statstilskudd Overført fra driftsregnskap (refusjon mva) Bruk av ubundne kapitalfond Anleggsbidrag (Gjelhaugen boligfelt) SUM

214 Selbu kommune Årsmelding 2015 Pr er det totalt utgiftsført kr 61,2 mill på ulike objekter i investeringsregnskapet, fordelt som følger:

215 Selbu kommune Årsmelding

216 Selbu kommune Årsmelding 2015 Oversikt/kommentarer pr investeringsobjekt Ansvar Tjeneste Gamle objektnr Nye objektnr Objekt tall i 1000-kr Budsjett 2015 Netto forbruk 2015 (eks mva) Avvik NY MEBOND BARNEHAGE Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Barnehagen overtatt pr Ettårsbefaring avholdes i RENOVERING UNGDOMSSKOLEN Planlagt ferdigstilt: 2018 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Arbeidet pågår og renoveringstiltak vurderes også med tanke på egen utredning om nybygg eller rehabilitering av ungdomsskolen MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Ferdig høsten MED. REHAB. - NY GARDEROBE Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Etter gjennomført anbudskonkurranse i 2015 viser det seg at bevilget ramme ikke dekker faktiske kostnader med byggingen av nye garderober. Det ble besluttet at det ikke skulle legges inn en forslag om økt bevilgning. Prosjektet vurderes på nytt for investeringsprosjekter i 2017 da økt ramme er nødvendig for å få gjennomført prosjektet BYGGETR. OMSORGSBOLIGER Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 390 Status: Viser til vedtak i kommunestyret , der det vedtas 8 punkter innen boligsosialt arbeid og PLO-området, deriblandt bygging av omsorgsboliger. I 2015 ble PLO-rapporten utarbeidet, denne rapporten sammenfatter mye av det samme som vedtaket fra gjør. Administrasjonen foreslår at gjenstående midler på objekt 7404 overføres til objekt UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 270 Status: Bispedømmerådet krever noen endring av teknisk plan før den kan godkjennes, bispedømmerådets godkjennelse er nødvendig før utvidet areal kan vigsles. I tillegg gjenstår arbeider med gjerde, beplantning og deponiplass for organisk avfall OPPGRADERING, KOMMUNALE BYGG Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Objektet må sees i sammenheng med objekt Gjenstående ramme er brukt til ventilasjonsanlegg ved Selbustrand skole. Ettårsbefaring gjenstår i VEDLIKEHOLD GULV/OPPVARMING SELBU KIRKE Planlagt ferdigstilt: Ferdig Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 88 Status: Byggeregnskap gjenstår. Restbeløp forslås overført objekt BASE HJEMMETJENESTE Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Prosjektet ble ferdigstilt i 2015, ettårsbefaring gjenstår i

217 Selbu kommune Årsmelding OPPGRADERING TRYGDELEILIGHETER Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 833 Status: Det er bevilget ,- inkl. mva årlig i årene 2015, 2016 og 2017 for oppgradering av kommunale trygdeleiligheter BRANN- OG AMBULANSESTASJON Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 822 Status: Prosjektet ble ferdigstilt i 2014, ettårsbefaring gjennomført i Kun sluttregnskap gjennstår UTVIDELSE SELBU KIRKEGÅRD Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 250 Status: Ikke kommet i gang. Prosjektet styres av kirkevergen der Selbu Kommune skal delta innenfor tekniske fag etter behov FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Samarbeidsprosjekt med Sør-Trøndelag Fylkeskommune, der en privat aktør har bygd og drifter et flisfyringsanlegg som forsyner Bell skole, Selbuhallen og Selbu videregående skole med bio-energi. Bell skole skal kobles på sommeren Forventet kostnad er betydelig lavere en bevilget da store deler av utbyggingen dekkes av entreprenøren REHAB SELBU BYGDEMUSEUM Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 667 Status: Rehabilitering av utvendig fasade ved Selbu Bygdemuseum. Anbudskonkurranse gjennomføres med innleid kompetanse fra Bygningsvernsenteret på Røros OMSORGSBOLIGER - BYGGING Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Bygging av omsorgsboliger må sees i henhold til PLO-rapport og Sentrumsplan GJELHAUGEN BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: Status: Grunnarbeider veger og noe VA-arbeider startet xx 7102 Opparbeidelse Botn-Dyrdalslia boligfelt Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: Status: Ferdig prosjektert og utlyst på anbud GRUNNVANNSANLEGG FLORA Planlagt ferdigstilt: 1.halvår 16 Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: 168 Status: Skisseprosjekt tilnærmet ferdig. Konkurransegrunnlag gjenstår

218 Selbu kommune Årsmelding PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG Planlagt ferdigstilt: 1.halvår 16 Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: 168 Status: Skisseprosjekt tilnærmet ferdig. Konkurransegrunnlag gjenstår OVERVIK RENSEANLEGG Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Grunnundersøkelser er gjennomført. Arbeide med utslippstillatelse og anbudsdokument under arbeide RENSEANLEGG INNBYGDA Planlagt ferdigstilt: Våren 17 Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: Status: Under planlegging. Byggestart høsten VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NESTA-HÅRSTADBAKKENE Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Utskifting av ledninger er gjennomført innenfor avsatt ramme. Opprydding våren Siste strekk i øvre gate var det ikke rom for innen rammen HØYDEBASSENG, MEBONDEN Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: Status: Tilknyttende VA-grøfter tilnærmet ferdig. Grunnarbeider + bunnplate basseng støpt NYTT RENSEANLEGG TØMRA Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Grunnundersøkelser er gjennomført. Anbudsdokument er under utarbeidelse. Eksisterende utslippstillatelse benyttes for nytt anlegg i hht avklring med fylkesmannen SØRLIA BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Planlagt ferdigstilt: Ferdig Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 77 Status: Byggeregnskap gjenstår INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Bevilgningsramme: 705 Status: KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Jostein Moslet Bevilgningsramme: 514 Status: Prosjekt asfaltering tatt etappevis over flere år, planlagte tiltak i 2015 gjennomført. Et beløp bevilget også for 2016, sluttregnskap fremlegges samlet for all asfaltering

219 Selbu kommune Årsmelding UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØNES Planlagt ferdigstilt: Ferdigsstilt Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: Status: Prosjektet er eid av Statens Vegvesen. Bevillingen er avsatt som følge av at kommunen skal bidra med anleggsbidrag på 50%. Dette anleggsbidraget er tydeligvis ikke innkrevd fra SVV's side FYSISK SPERRING GANGVEI Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: 105 Status: Uvisst om løsningen vil bli realisert INFRASTRUKTUR ØYSTRAND - GARBERG Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Ove Mogård Bevilgningsramme: Status: Områdeplan ferdig GANG- OG SYKKELVEI MOLIA Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Randi Garberg Bevilgningsramme: Status: Planlegging ferdig. Klart for utlysning mai DRAGSTEN BOLIGFELT II Planlagt ferdigstilt: Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: Status: Ferdig og overtatt INVESTERINGER IT-VARIT Planlagt ferdigstilt: 2015 Ansvarlig: Kolbjørn Ballo Bevilgningsramme: 784 Status: Investeringene er gjennomført og Selbus andel er betalt. Kostnaden ble noe mindre enn forventet SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 881 Status: Prosjektet er gjennomført i egenregi. Sluttregnskap vil fremlegges i løpet av NYTT VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Prosjektet ble gjennomført i Sluttregnskap mangler NY HEIS SYKEHJEM Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 500 Status: Utskifting av heis ved Selbu Sykehjem på grunn av alder og driftsproblemer. Arbeidet er gjennomført. Ettårsbefaring og sluttregnskap i løpet av 2016/

220 Selbu kommune Årsmelding ADGANGSKONTROLL NESTVED 1 OG Planlagt ferdigstilt: 2017 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 375 Status: Endret til å omhandle Selbu Sykehjem og Bo-og Servicesenter. Utføres i Ettårsbefaring i UTSTYR TIL FELLES NØDNETT Planlagt ferdigstilt: Innkjøpt i 2015 Ansvarlig: Annar Bjørnbeth Bevilgningsramme: 135 Status: VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM OG SELBUSTRAND SKOLE Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: Status: Underforbruk på dette objektet må sees i samenheng med overforbruk på objekt 7406, da disse to prosjektene er sett på som et samlet prosjekt, utført av samme leverandør. Ettårsbefaring gjenstår i SELBU FLERBRUKSHALL AS Planlagt ferdigstilt: Ferdig Ansvarlig: Roar Uglem Bevilgningsramme: Status: Innskuddet ble vesentlig høyere enn budsjettert OPPFØLGING VERNERUNDER Planlagt ferdigstilt: 2016 Ansvarlig: Marius Sørensen Bevilgningsramme: 427 Status: Totalt bevilget ,- i 2013 og ,- i Midlene har gått til investeringer som følge av vernerunder gjennomført på alle sektorer i disse årene

221 Selbu kommune Årsmelding DRIFTSREGNSKAPET Selbu kommune hadde i 2013 en ubalanse i driften på - kr I 2014 er tilsvarende resultat på + kr Dette innebærer en forbedring på kr fra 2013 til Korrigert for avsetning og bruk av disposisjonsfond samt bruk av forrige års regnskapsmessige underskudd viser regnskapet for 2015 et resultat på kr Videre viser regnskap 2015 et mindreforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Rådmannen vil foreslå at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Dersom rådmannens forslag vedtas vil disposisjonsfondet etter avsetning få en saldo på kr Vesentlige budsjettavvik er forklart under eget avsnitt i årsberetningen og i årsmeldingen for sektorene. Avviket på ansvar 8 er forklart i neste hovedavsnitt. Se også rådmannens årsberetning foran i dokumentet

222 Selbu kommune Årsmelding SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Nedenfor kommenteres en del av postene under ansvarsområde 820 sentral økonomi. Noen av postene er kommentert i årsberetningen og gjentas derfor ikke her. 5.1 Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt midler til lønnsøkning og til generelle tilleggsbevilgninger. Generelle tilleggsbevilgninger disponeres av formannskapet. Posten for generelle tilleggsbevilgninger var i opprinnelig budsjett på kr Ved utgangen av året står kr udisponert. Dermed er det ført kr på kontoen i Dette fordeler seg som følger: Refsak Røde fjær PS 8/ Krafttak mot kreft PS 44/ Rekruttering Rådmann K-sak Fredsjubileum SUM I opprinnelig budsjett 2015 var det avsatt kr til lønnsøkninger. Fra posten for lønnsøkninger er det foretatt følgende justeringer: Helårsvirkning lokalt lønnsopp sentralt oppgjør kap Lokalt lønnsoppgjør SUM Konsesjonskraftsinntekter Netto inntekt på konsesjonskraft ble på kr 1,76 mill for Det var budsjettert med kr Konsesjonsavgifter Vi har mottatt kr i konsesjonsavgifter fra Statkraft Energi AS og kr fra Selbu Energiverk AS. Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet. 5.4 Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt viser en total inntekt på kr Dette er kr over budsjett. 5.5 Rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd Totalt viser disse postene en inntekt på kr Dette er kr over budsjett

223 Selbu kommune Årsmelding Utbytte fra aksjeselskaper Vi har mottatt følgende utbytte fra aksjeselskaper i 2015: ASTI SIVA Selbu Eiendom Trønder-Energi AS Gjensidige Sum Opprinnelig budsjett var på kr Eiendomsskatt Det er i 2015 gjennomført alminnelig taksering av samtlige eiendommer i kategorien Verk og Bruk. Pr utskrevet skatt på kr 15,5 mill kr. Noe klagebehandling gjenstår. Påløpte kostnader i fb med takseringer er pr på 1,2 mill kr, det er i revidert budsjett avsatt 1 mill kr. Avvik skyldes noe økt aktivitet på klagebehandling i desember. 5.8 Pensjonsutgifter Under ansvar 850 avstemmes pensjonstrekk, pensjonsinnbetalinger til KLP/SPK samt beregnet premieavvik mv. Resultatet av disse kostnadene er vanskelig å fastsette. Satsene for pensjonstrekk på lønnsmassen ble lagt på det nivå KLP/SPK anbefalte. Ved estimering av årets pensjonsutgifter etter siste innbetaling i høst viste beregninger at området ville komme ut med et overforbruk på ca 1,5 mill.,og budsjettet ble justert tilsvarende. Ved endelig avregning ved årsslutt kom likevel dette ansvaret ut med kr i mindreforbruk. 5.9 Renter og avdrag Til sammen betalte kommunen kr i renter og avdrag på løpende lån. Dette er kr mindre enn budsjettert. Det kan nevnes at utgifter til renter og avdrag til sammen ligger kr lavere enn i Dette skyldes ettervirkninger av tidligere refinansiering med sikte på lengere avdragstid, generelt noe lavere renter samt at noen lån med faste renter har passert bindingstidspunktet. Etter refinansiering ligger kommunen omtrent på minste tillatte avdragsnedbetaling Forvaltning av gjeldsportefølje Kommunens totale lånegjeld utgjorde pr kr 329,3 mill. Det er tatt opp et sertifikatlån lån til investeringer på kr 63,413 mill. Det er tatt opp to startlån på til sammen kr 5 mill i

224 Selbu kommune Årsmelding 2015 Pr har vi følgende låneportefølje: Selbu har et ansvarlig lån til Selbu Energiverk på kr

225 Selbu kommune Årsmelding SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjon består av Rådmannens stab og politisk område, seksjonene Økonomi, Servicetorg og Personal, samt Frivillighetssentralen. Hvert område er kommentert i årsmelding og gir en oversikt over drifta i 2015 og oppgaver som gjennomført i Som største oppgaver (foruten daglig drift) som er påstartet og gjennomført i 2015 er: Oppstart utredningsarbeider med Kommunereform. Ansettelse av ny rådmann. Kommune og Fylkestingsvalg Alminnelig taksering av Verk og bruk - eiendomsskatt Integreringsarbeid i frivillighetssentralen. 6.1 Organisering

226 Selbu kommune Årsmelding Regnskapstall pr

227 Selbu kommune Årsmelding Rådmannens stab Ansvarlig: Ansvarsområder: Stig Roald Amundsen 100 RÅDMANN 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Ansvar 100 Rådmann Her inngår rådmannen og to rådgivere, til sammen 2,9 årsverk. Rådmannen har overordnet ansvar for koordinering av kommunens virksomhet. I dette inngår ansvar for overordnet planlegging, økonomistyring, administrasjon og saksbehandling. Rådmannen gjennomfører lønnsforhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene og er fast medlem i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannen er medlem i arbeidsutvalget i Værnesregionen. Rådmannen har i hele 2015 hatt den overordnede ledelsen av sektor Samfunnsutvikling. Ansvar 110 Politiske organ og tiltak Området består av utgifter til politisk styring og kontroll, herunder lønn ordfører og varaordfører samt øvrige utgifter til politisk ledelse. I tillegg føres utgifter tilknyttet valg, Ungdomsrådet, kontroll og revisjon, samt Eldreråd. Årsmelding for Ungdomsråd og Eldreråd legges frem som del av årsmelding (se neste punkt) Status/hendelser i 2015 Ansvar 100 Rådmann Samfunnsmedisinsk Lov om folkehelsearbeid pålegger kommunen «å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen» I 2015 har det blitt vedtatt at Selbu kommune skal være med i et interkommunalt samarbeide om å etablere en felles samfunnsmedisinsk enhet med kommunene Tydal, Stjørdal og Meråker. Enheten jobber for et tverrfaglig miljø rundt disse spørsmål, og koordinerer folkehelsearbeidet i kommunene, gir medisinsk rådgiving innen folkehelsearbeid, smittevern, beredskap og planarbeid. Enheten jobber strategisk overfor politikere og andre enheter når det gjelder folkehelse. Mer spesifikt kan nevnes godkjenninger innen miljørettet helsevern, tilsynsoppgaver overfor helsemessige påvirkning fra virksomheter (støy, støv, giftstoffer, tobakk mm.) Enheten skal så tidlig som mulig inn i vurderinger til byggesaker, arealplaner og kommuneplan. Samarbeidet har oppstart

228 Selbu kommune Årsmelding 2015 Beredskap Selbu kommune har ikke hatt større hendelser som har krevd iverksetting av kommunens kriseledelse i Kommunereformen Kommunens arbeid med reformen organisering, oppgaver og status: Styringsgruppe: Formannskapet(FS) + repr. fra partier som ikke er representerte i FS, rådmann, sekretær og en tillitsvalgt. Prosjektansvarlig: Ordfører, prosjektleder: Rådmann Infomøte til innbyggerne planlegges ble av holdt i Bell Amfi 8/ Samarbeidsmøte med styringsgruppa i Tydal kommune ble gjennomført 13/1. Det har blitt utført spørreundersøkelse blant næringslivet og ungdommen i Selbu, samt at Kulturrådet har kommet opp med sine synspunkter. Informasjon er lagt ut på Selbu Martna n Selbu kommune deltok med 1 bod på stand i år 2015 også. Vi ser det som viktig at administrasjon og politikere sammen er tilstede for å treffe våre innbyggere og andre. I år fokuserte vi på at «Selbus flotteste friluftsområdet» skulle kåres. I avstemningen i etterkant var det området Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Stråsjøen og Prestøyan naturreservat som fikk flest stemmer. Ansvar 110 Politiske organ og tiltak Kommunestyre og fylkestingsvalget Selbu hadde en valgdeltakelse på 64,3%, landsgjennomsnittet var på 60,2%. Kretsene ytre og indre Selbustrand var for første gang slått sammen til en krets: Selbustrand. Det ble innført kortere åpningstid i Draksten krets noe som gjorde at opptellingen gikk raskere. Vi benyttet valgsystemet EVA slik at opptellingen gikk elektronisk. Rask og sikker opptelling Ungdomsrådet Ansvarlig: Tove Storhaug Selbu ungdomsråd består av ti medlemmer, sju faste og tre vara. I tillegg sitter det to representanter fra Formannskapet

229 Selbu kommune Årsmelding Status/hendelser i 2015 Ungdomsrådet har vært medarrangør under UKM, vært representert i styret for Frivilligsentralen og i Ungdommens Fylkesutvalg (UFU), deltatt på Ungdommens Fylkesting (UFT), gitt økonomisk støtte til ulike ungdomsarrangement, diskutert tema som bl.a. mobbing og kommunereform m.m Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik Ungdomsrådet Ungdomsrådet har et mindreforbruk. Dette skyldes at aktiviteter som var planlagt i løpet av 2015 ikke ble gjennomført. Planlagte tiltak var bl.a. turer på kino/bowling/gokart, overnattingsturer, arrangere ulike kurs (f.eks. dans, mat, selvforsvar) og etablere organisert volleyballtilbud Råd for eldre og funksjonshemmede Årsmelding Råd for eldre og funksjonshemmede Medlemmer: Personlige Varamedlemmer: Leder: Ola Stamnes Ola Engan Nestleder: Karen Jorid Uthus Sverre Balstad Medlem: Kari Rolseth Anne Marie Aftret Medlem: Gjertrud Evjen Gunn Marit Bondahl Medlem: Per Røsseth Sigrid Dyrdal Sekretær: Bjørg Astrid Larsen/Karin B Langseth Møter i 2015 Det har i løpet av 2015 vært avholdt 7 møter. Rådet har uttalt seg i behandling av: - PLO prosjektet - Budsjett og økonomiplan Årsmelding og regnskap Kommunereformen - TT-ordningen Rådet har fått orienteringer om følgende tema: - PLO prosjektet - Transporttjenesten for funksjonshemmede tildeling og kriterier Ellers har det vært under eventuelt at saker har blitt tatt opp: - Eldres aktivitetsdag - Ønske om tilrettelagt handicap-parkering ved rådhuset Rådet føler på at de får lite saker til behandling og uttalelse, da det ikke heller i år har kommet inn saker fra befolkningen, lag og organisasjoner

230 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 100 RÅDMANN POLITISKE ORGAN OG TILTAK Overforbruk område 110 Politiske organ og tiltak er i hovedsak knyttet til valg samt innkjøp av Ipad til folkevalgte og opplæring folkevalgte. 6.4 Seksjon økonomi Ansvarlig: Kolbjørn Ballo Ansvarsområder: 120 ØKONOMI (overordnet ) 121 Seksjon IT Seksjon Økonomi har pr årsverk. Seksjonen har det faglige ansvaret for kommunens overordna økonomiske planlegging (budsjett og økonomiplan), økonomisk rapportering til rådmannens ledermøte/formannskap/kommunestyre, låneopptak, forvaltning av kommunens låneportefølje og finanskapital. Funksjonen som eiendomskattekontor i kommunen er også tillagt seksjonen. Seksjonen har det faglige ansvaret for fakturering, lønn, innkjøp, økonomi og regnskap. Tjenester vedr disse områdene kjøpes av Værnesregionen. Det er regnskapsfaglige ansvaret ligger i Værnesregionen. Seksjonen skal være en ressurs for sektorene og tjenesteområdene på økonomisida. Seksjonen er tillagt det faglige ansvaret ift offentlige anskaffelser og innkjøpsamarbeide i Værnesregionen. En ansatt er fast medlem av fagrådet for Værnesregionen innkjøp. Det økonomiske overordna ansvaret for datautstyr og IT-tjenstester er tillagt seksjonen Status/hendelser i 2015 Budsjettrapportering: I tillegg til 2 rapporter til politisk behandling er det kjørt faste budsjettkontroller hver måned med rapportering til Rådmannen. Det er lagt vekt på en kontinuerlig dialog med de enkelte enhetslederne i forbindelse med økonomistyringen, og det er lagt vekt på riktig periodisering og bruk av riktig art og tjeneste. Budsjettrevidering: Som følge av budsjettrapportering og tett oppfølging i økonomistyringen har det vært behov for noen budsjettjusteringer gjennom året. Disse er fortløpende blitt fremlagt til behandling. Eiendomsskatt: Det er i 2015 gjennomført alminnelig taksering av verk og bruk i Selbu Kommune. Som følge av nye takster er det også blitt en omfattende klagebehandling. Klagebehandlingen for 2015 er pr Det gjenstår noe som beregnes ferdig første halvdel av

231 Selbu kommune Årsmelding 2015 Øvrig: Det er gjennom året fokusert på gjennomgang, kontinuerlig kontroll og oppfølging ved månedlig rapportering. Det «ryddes» aktivt i budsjettet med tanke på å få et riktig budsjett ift til riktig konto, periodisering, tjeneste og ansvar. Det er viktig å avdekke avvik tidlig for å kunne sette inn tiltak slik at vedtatte budsjett holdes Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 120 ØKONOMI Seksjon IT Overforbruket for seksjon Økonomi skyldes i hovedsak for lavt budsjettert på tap på fordringer, lisenser og tilskudd til andre samt svikt i gebyrinntekter pga lavere rente og færre forsinkelsessaker. 6.5 Servicetorget Ansvarlig: Gerd Fuglem Ansvarsområder: 130 SERVICETORGET Bemanning: Arkivleder har vært ute i permisjon, en ansatt ved Servicetorget har innehatt vikariatet og ny person har gått i hennes vikariat. Fra mai har en person hatt arbeidspraksis der arbeidsoppgavene har vært rydding og katalogisering av eldre arkiv. Totalt 4,4 årsverk fordelt på 5 personer. En arbeidsplass med høy trivselsfaktor Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Sentralbordtjenester for kommunale kontorer i rådhuset og helse- og sosialsenteret. I tillegg er Bell skole, Selbu ungdomsskole og Selbuhallen koblet opp mot kommunens sentralbord Postbehandling. Sortering og registrering av all post for kommunale kontorer i rådhuset, sektor helse og sosial, delvis sektor samfunnsutvikling. Ansvarlig for postlista med kvalitetssikring av dokumenter. Servicemedarbeidere både for eksterne og interne brukere Sekretariat for politiske utvalg med unntak av ungdomsrådet Kassefunksjon for økonomiavdelingen Arkivledelse for hele kommunen Oppdatering av internett, innsida og facebook Superbrukere og systemansvarlige for saksbehandlersystemet ephorte som medfører opplæring av nytilsatte. Behandling av salgs- og skjenkebevillingssaker Bilagsforbereder for rådmann, ordfører, og enkelte deler for sektor helse og sosial Faktureringsgrunnlag for noen tjenester fra sektor helse og sosial Superbruker for tidsregistreringssystemet Tid Bank Fraværsregistrering sentraladministrasjon, deler av helse og sosial og oppvekst. Sentral rolle i beredskapsarbeidet Saksbehandler og sekretær for valgnemnda

232 Selbu kommune Årsmelding 2015 Saksbehandler for startlånssøknader fram til Kommunestyre- og fylkestingsvalget er gjennomført der Servicetorget har hatt hovedansvaret for både saksbehandling og valggjennomføring. Valget ble gjennomført på en utmerket måte. Vi har hatt tilsyn på arkivet. Vi har anmodet om utsatt frist på avvik. Avvikene går på arkivlokalene, oppdatert arkivplan, katalogisering og avlevering av eldre arkiv og uttrekk fra avsluttet periode av elektronisk journal for deponering Vi har kommet ett godt stykke på vei, men denne er meget arbeidskrevende og nesten umulig å få avsatt tid i en ellers hektisk hverdag. Arbeid som må utføres i nær framtid er scanning av byggesaksarkivet Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 130 SERVICETORGET Tallene viser at vi har god kontroll på budsjettet Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Skjenkebevilgninger NOKAS har utført 29 skjenkebevillingskontroller. Det har også i år vært spesielt mye fokus på skjenkestedenes håndtering av alder og beruselse til gjester under kontrollene. De aller fleste kontrollene er derfor utført sent fredag og lørdag for å få til en best mulig kontroll av dette. Det har blitt gjennomført kontroll av stedenes internkontroll etter alkohollovens forskrift. De fleste stedene har dette på plass. Det vil bli fulgt opp også i Fokus på dialogen med de ansvarlige og kontinuerlig dialog angående rutinene rundt skjenkingen av alkoholholdig drikke. Ingen spesielle merknader til kontrollene som er gjennomført i løpet av året. Salgsbevillingskontroller: Det er gjennomført 15 salgsbevillingskontroller, uten at lovbrudd er avdekket. Hovedhensikten ved kontrollen har vært å sette fokus på butikkens rutiner rundt det å spørre på legitimasjon ved salg av alkohol. Det vil fortsatt bli fokus på kontroll av alkohol. Det har vært kontroll med plasseringen / og tildekking av alkoholholdig drikke i butikkene. Det har blitt gjennomført kontroll med salgs- og skjenkestedenes internkontroll etter alkohollovens forskrift. De fleste stedene hadde nå denne på plass. Det vil også utover 2016 bli fokus på internkontrollen

233 Selbu kommune Årsmelding Kontroll av tobakkskadeloven 6 Det er også gjennomført kontroll av tobakkskadeloven 6 samtidig med skjenkebevillingskontrollene. Det er ikke observert tilfeller hvor gjester har røyket inne i lokalene, eller andre avvik i henhold til tobakkskadeloven. 6.6 Seksjon personal Ansvarlig: Anita Røset Ansvarsområder: 170 LØNN OG PERSONAL 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Kommunens personalseksjon består av 3 årsverk; personalsjef og 2 personalkonsulenter. Personalsjef har på vegne av rådmannen det administrative personalansvaret i kommunen. Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Kontinuerlig oppdatering av kunnskap om lov- og avtaleverk innen personalområdet Utarbeidelse av nye og revidering av eksisterende rutiner, retningslinjer og reglement for Selbu kommune som arbeidsgiver Bistand til sektorsjefer og tjenesteledere i enkeltsaker Videreutvikling av samarbeid med tillitsvalgte og verneombud i henhold til Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven Opplæring/kurs/informasjon Tilsettingssaker Ajourhold av stillings-/årsverk-oversikter for Selbu kommune Lokale lønnsforhandlinger Pensjon Personforsikringer Inkluderende arbeidsliv (IA) Sykefraværsarbeid Seniorpolitikk Erkjentlighetsgaver og jubileer TidBank ; drift og ajourhold av tidsregistreringssystemet i kommunen Telefonreglement Status/hendelser i 2015 Oppstart med ny bedriftshelsetjeneste fra og gjennomføring av risikokartlegging ved alle enheter. Lansering av elektronisk HMS-håndbok på kommunens Kvalitetsside/intranett. Bistand til sektorene og enhetene ved omstilling og nedbemanning i barnehagene og på renhold. Bistand ved avvikling av vikarpool ved sektor H/S. Bistand ved virksomhetsoverdragelse i forbindelse med etablering av NAV Værnes. Tilsetting av ny rådmann fra

234 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 170 SEKSJON PERSONAL TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Ansvar 170 Seksjon Personal og ansvar 171 Tillitsvalgte verneombud har til sammen gått i balanse i Frivilligsentralen Ansvarlig: Ansvarsområder: Karin Galaaen 180 FRIVILLIGSENTRALEN Selbu Frivilligsentral eies av Selbu kommune, men har eget styre med representanter fra både kommunen og frivilligheten. Ellen Overvik er styrets leder. Nils Even Fuglem er representant fra formannskapet og er styrets nestleder. Hovedmålene er: Utvikle samarbeidet mellom sentralen og frivillige. Utvikle aktiviteter i og utenfor lokalene. Være en støttespiller og samarbeidspartner for lag og organisasjoner. Få til gode samarbeidsformer med kommunens eksisterende tilbud. Målet er å få til flere og bedre tilbud til folk fra alle alderslag i bygda. Få flere engasjerte frivillige, og bli et naturlig kontaktpunkt for alle grupper av innbyggere i Selbu. Sentralen skal bli en god samhandlingsarena mellom innflyttere, utenlandske innbyggere og lokale innbyggere. Sentralen skal også bidra til positiv integrering av flyktninger. Sentralen er bemannet med 1 lønnet årsverk. I tillegg har en hatt 1 i praksisplass fra NAV nesten hele året. 3 flyktninger har hatt språkpraksis, og en ungdomsskoleelev har vært utplassert ved sentralen i Det er bortimot 100 frivillige som har bidratt gjennom året Status/hendelser i ble første året med nye vedtekter for frivilligsentralen. Det ble arrangert årssamling for frivillige, med valg av de frivilliges representanter i styret. Årsmøtet ble avholdt i formannskapet. Takket være mer bemanning, har aktiviteten gjennom året vært stor. Innflyttervert-ordningen er kommet godt i gang. Vi prøver nå å besøke alle innflyttere som kommer til Selbu. De får ei mappe med info om kommunen. Det ble på våren avholdt en ryddedag i sentrum. Dette var et samarbeid mellom dagsenteret, vaktmestertjenesten og frivilligsentralen. Det var underholdning og servering til de frammøtte. Dagsenteret gjennomførte også rydderunder og tømming av søppelbeholdere gjennom sommeren. Det jobbes mye med integrering av flyktninger og andre fremmedspråklige. I og med at en ikke kom i gang med norskopplæring før i februar, var frivilligsentralen møtested for de første flyktningene som kom. Flere frivillige var med i et nyttig arbeid. Det arrangeres språk-kaféer og temakvelder rundt i kommunen. Torsdagskaféen er en nyttig møteplass for mange. Her kommer både nye og gamle selbygger, flere med barn. Mange nasjonaliteter er representert

235 Selbu kommune Årsmelding 2015 Mange faste aktiviteter går veldig bra. Mye av dette er etter hvert blitt selvgående, mens en sliter mer med andre tiltak. Arbeidet med å rekruttere flere frivillige må derfor fortsette. Det er mange arrangement gjennom året. De fleste er i samarbeid med andre lag og organisasjoner. Det gjøres en enorm frivillig innsats i Selbu, - både av frivillige lag og enkeltstående frivillige. Frivllighetsprisen ble i 2015 tildelt Gørlin Matheson Stokke for hennes enorme innsats for handballidretten gjennom mange år. Frivilligsentralen søker på en del midler gjennom året. Vi har vært heldig og fått penger til både kurs, integreringstiltak og innkjøp. På november 2015 fikk vi overrakt en «el-sykkeldrosje» fra Gjensidigestiftelsen og organisasjonen «Sammen på sykkel». Selbu sanitetsforening, Lion s Selbu m.fl har også gitt nyttig støtte Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 180 FRIVILLIGHETSSENTRALEN

236 Selbu kommune Årsmelding SEKTOR OPPVEKST Årsmeldinga for sektor oppvekst inneholder regnskapstall, bemanningsoversikt og hovedinnhold i tjenestene. Årsmeldinga gir en oversikt av drifta i 2015 og oppgaver som er løst, bl.a. oppfølging av politiske vedtak. Årsmeldinga omfatter grunnskolen, skolefritidsordningen, barnehagene, PMTO foreldreveiledning, kulturskolen, flyktningetjenesten, voksenopplæring, biblioteket, konsulent fritid og SLT, og oppvekstetatens administrasjon. Sektor oppvekst er organisert med sektorsjef, stabsfunksjon og tjenesteledere. Sektoren har også ansvar for flyktningetjeneste og voksenopplæring etter opplæringslovens kap. 4A opplæring spesielt organisert for voksne, og etter introduksjonsloven rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. I tillegg kommer tjenesteområdet konsulent fritid og SLT. Alle disse tjenesteområdene er direkte underlagt sektorsjefen. 7.1 Organisering

237 Selbu kommune Årsmelding Regnskapstall pr

238 Selbu kommune Årsmelding

239 Selbu kommune Årsmelding Sektor oppvekst I Status/hendelser i 2015 Tallene på elever i grunnskolen, voksenopplæringa og kulturskolen, grunnleggende norsk, spesialundervisning og SFO er hentet fra GSI grunnskolenes informasjonssystem, telledato er Tallene på barnehagebarn er hentet fra BASIL barnehagenes innrapporteringssystem, med telledato Grunnskolen Det var 511 elever i grunnskolen pr Det er 6 flere elever enn på samme tidspunkt året før SFO 64 elever benytta seg av SFO-tilbudet. Det er 11 flere enn i Barnehagene Det var 170barn med plass i barnehagene pr Det er 13 færre barn enn året før Kulturskolen Det var i gjennomsnitt 230 elevplasser fordelt på 180 elever i elever var på venteliste ved årets slutt. Alle skolene i Selbu er med i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Det overordnede målet for satsingen har vært at skoleeier og skoler skal videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Satsingen delfinansieres ved hjelp av midler fra Udir, og pedagogisk konsulent er koordinator og ressursperson for kommunen slik at prosjektet er forankret hos skoleeier. Satsingen avsluttes i 2017, men målet er at arbeidet skal videreføres. Kommunene i Nea-regionen deltar i et felles kompetanseløft innenfor satsingsområdet Et godt språkmiljø for alle barn. Barnehagen skal bidra til at barn får en god start i livet og alle barn skal få mulighet til å utfolde sin skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser, sammen med andre barn og voksne. En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. Strategidokumentet «Kompetanse for fremtidens barnehage i Nearegionen » underbygger barnehageeiers ansvar for kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Planens intensjon og implementering avhenger av et tett foreldresamarbeid omkring språkstimulering. Kvellohaugen barnehage ble åpnet og er en 6-avdelings barnehage og erstattet Mebond- og Vikvarvet barnehage. Øverbygda og Kvellohaugen barnehage har felles ledelse etter samme ordning som Tømra- og Innbygda barnehage. Et utredningsarbeid for å vurdere om en skal rehabilitere eller bygge ny Selbu ungdomsskole ble startet opp i 2015 og en vil fortsette dette arbeidet i Enhetens økonomiske resultat Sektor oppvekst har totalt et samlet mindreforbruk i regnskapet på kr ,- for regnskapsåret Det er god økonomisk styring totalt på sektoren. Tjenestelederne viser i sin rapportering at de

240 Selbu kommune Årsmelding 2015 har god kontroll selv om noen ansvarsområder har et overforbruk. Det vil alltid være uforutsette utgifter som kommer i løpet av et driftsår. Dette er spesielt utfordrende for skolene og barnehagene som har et driftsår, som går over to budsjettår. Det har i løpet av året kommet uforutsette utgifter knyttet til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og ved spesialundervisning knyttet til fosterhjemsplasserte barn der Selbu kjøper tjenester fra andre kommuner. Innkjøpsstopp i siste del av 2015 og vakante stillinger har bidratt til et mindreforbruk. Sektoren er fortsatt i startfasen på å bygge opp en flyktningetjeneste med tilhørende tjenestetilbud. Det ble i 2015 lagt opp til en forsiktig oppstart med tanke på bruk av midler, men behovet for å øke tilbudet må sees i sammenheng med økt bosetting, økt erfaring og kompetanse for å skape et best mulig integreringstilbud for våre nye innbyggere. Et nøkternt kostnadsnivå vedrørende flyktningetjenesten, samt høyere inntekter i form av tilskudd enn budsjettert, bidro til et mindreforbruk på sektoren. Høyere utgifter til skoleskyss enn det som ble budsjettert skyldes prisøkning. 7.4 Sektorsjefens stab Ansvarlig: Geir Håvard Mebust Ansvarsområder: 200 SEKTORSJEF OPPVEKST 203 FLYKTNINGETJENESTE 210 KONSULENT GRUNNSKOLE 211 DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD 270 KONSULENT BARNEHAGE 280 PMTO Foreldreveiledning Sektorsjefens stab består av 3,4 årsverk med følgende stillinger; sektorsjef oppvekst 1 årsverk, konsulentstilling for skole- og barnehageområdet 1 årsverk, flyktningekoordinator 1 årsverk, konsulent SLT 1 årsverk og terapeut PMTO 0,4 årsverk. Merkantile oppgaver blir utført av sentraladministrasjonen Status/hendelser i Flyktningetjeneste Flyktningetjenesten har ansvaret for opplæring, etablering og bosetting, og skal arbeide med veiledning og integrering av de bosatte flyktningene. Flyktningetjenesten er kommunens mottaksapparat for flyktninger som kommer til Selbu. Tjenesten har kommunikasjon mot IMDI og kommunens tjenesteområder, og sikrer at flyktninger knyttes til opplæring og språkpraksis. Flyktningetjenestens virksomhet reguleres i hovedsak av lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. At deltakerne skal bli boende i Selbu etter introduksjonsperioden er et viktig mål for flyktningetjenesten. Samarbeid med næringsliv og andre aktører er viktig for å integrere flyktningene i samfunnet og bidra til måloppnåelse med tanke på arbeid og utdanning

241 Selbu kommune Årsmelding 2015 Inkludering av innvandrere er ikke bare et kommunalt ansvar men må skje i tett samarbeid med frivillighetssentralen, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv og bygdas befolkning. I Selbu bor det nå 31 flykninger fra Eritrea og i løpet av 2016 regner kommunen med at tallet er av dem er barn som går i barnehage og skole. Representanter fra politisk og administrativ side deltar på et læringsnettverk «Integrering av innvandrere» i regi av KS og er et ledd i å forbedre og utvikle flyktningetjenesten Selbu voksenopplæring Selbu voksenopplæring er lokalisert på Selbu videregående skole og består av to årsverk fordelt på tre stillinger. Det har i 2015 vært 19 elever med rett og plikt til opplæring etter introduksjonsloven og noen arbeidsinnvandrere med rett til opplæring har fått undervisning i norsk. Vi har også hatt noen elever som er innvandrere på selvstendig grunnlag og noen i forbindelse med familiegjenforening med nordmenn. Voksenopplæringen bidrar til at flyktningene tilegner seg norskkunnskaper slik at det blir lettere å integreres i samfunnet der målet på sikt er deltakelse i yrkeslivet. Alle flyktningene er pr i dag deltakere i språkpraksis i både kommunale og private bedrifter i Selbu, der hovedmålet er å lære norsk, men samtidig komme i kontakt med andre innbyggere og lære litt om norsk arbeidsliv. At voksenopplæringen er lokalisert på Selbu videregående skole er et godt integreringstiltak der flyktningene blir en del av et felleskap med jevnaldrende ungdommer. Selbu vgs. er en god samarbeidspartner for kommunen, ved å legge til rette og tilby tjenester som inngår i introduksjonsordningen for flyktningene, og er noe kommunen ønsker å videreutvikle PMTO foreldreveiledning Ved årsskiftet hadde Selbu kommune en PMTO-terapeut og fire PMTO-rådgivere. I løpet av 2015 ble det gjennomført 7 rådgiversaker, og det ble jobbet med 4 terapeutsaker. Det var 1 terapeutsak på venteliste. Terapeut har gitt veiledning til rådgivergruppa i henhold til kravene fra Atferdssenteret. I uke 40 ble det gjennomført to kursdager i PMTO-konsultasjon der de fire rådgiverne fikk opplæring. De to siste kursdagene ble gjennomført i uke 1, Selbu kommune har nå fire konsulenter som kan veilede ansatte i skoler og barnehager når det gjelder barn med atferdsvansker. Gjennom året er det avholdt tre møter i styringsgruppa for implementeringen av TIBIR/PMTO i Selbu. Implementeringsarbeidet ble drevet kontinuerlig gjennom hele I august hadde PMTO i Selbu en artikkel under «Folkehelsenytt» i Selbyggen. I løpet av høsten var terapeut og rådgivere på stort sett alle foreldremøter i skoler og barnehager og informerte om PMTO-tilbudet. Det er laget en informasjonsbrosjyre som er lagt igjen på alle skoler og barnehager, og delt ut til helsestasjon, legekontor og NAV. Det ble jobbet kontinuerlig med å utvikle en praktisk og hensiktsmessig organisering av PMTO i Selbu

242 Selbu kommune Årsmelding 2015 Det har vært tett oppfølging og samarbeid med Atferdssenteret v/ Terje Sliper (regionkoordinator PMTO) rundt implementeringsarbeidet. I PMTO-arbeidet har Selbu et samarbeid med Tydal kommune og Tydal kjøper terapitjenester fra Selbu kommune. Viktige problemstillinger videre: Rullering av implementeringsdokumentet for Fortsatt ha fokus på implementering og en hensiktsmessig organisering av PMTO-tilbudet Opprette et PMTO-team som blir felles for Selbu og Tydal Opplæring av sosiale ferdighetstrenere i Nearegionen Selbu kommune har et formelt og veletablert samarbeid med Nea-regionen. NEA-regionen er et samarbeid mellom Tydal, Selbu, Malvik og Klæbu kommuner innenfor områdene barnehage og skole. Vi samarbeider om etter- og videreutdanning for ansatte i barnehager, grunnskoler og kulturskoler, ekstern vurdering i barnehager og skoler, tilsyn i barnehager, muntlig eksamen på 10.trinn og kulturskoletilbud. I 2015 har samarbeidet omfattet videreføring av skolebasert kompetanseutvikling ved ungdomsskolene, etterutdanningstilbud i form av et språkutviklingsprosjekt til barnehageansatte, erfaringsutvekslinger gjennom nettverkssamlinger for skoleledere og styrere, ekstern vurdering og sensorsamlinger for lærere på ungdomstrinnet i forbindelse med muntlig eksamen. Klæbu kommune har regionlederansvaret har en regionkonsulent ansatt i 50 % stilling. Stillingen finansieres gjennom tildeling av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og kommunale andeler fordelt mellom Tydal, Klæbu, Malvik og Selbu. Fylkesmannen legger noen føringer for innholdet i regionkonsulentordningen knyttet til informasjon, koordinering og tilrettelegging av kompetanseutviklingstiltak i barnehage, grunnskole og PPT og å bidra til utviklingen av kommunale kompetanseplaner bygd på statlige føringer og lokale satsninger Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 200 SEKTORSJEF OPPVEKST SKOLESKYSS FLYKTNINGETJENESTEN KONSULENT GRUNNSKOLE DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD KONSULENT BARNEHAGE PMTO (Foreldreveiledning) Et overforbruk på skoleskyss skyldes økte satser fra Atb, samt flere vedtak enn budsjettert. Flyktningetjenesten har et mindreforbruk som skyldes at kommunen i oppstartsåret la opp til en forsiktig opptrapping av tjenesten slik at en kunne planlegge og etablere gode løsninger basert på erfaring og kunnskap fra andre kommuner som har arbeidet med flyktninger en årrekke. Det ble derfor ikke ble ansatt miljøarbeider i 2015, slik som budsjettert. For 2016 ses dette i sammenheng med oppgaver utført av boligtjenesten og ekstra oppfølging med boveiledning og andre

243 Selbu kommune Årsmelding 2015 miljøarbeideroppgaver som flyktningene har behov for. Ansvarsområdet må også ses i sammenheng med introduksjonsordningen der voksenopplæringen er en stor del av aktiviteten. Voksenopplæringen er styrket fra årsskiftet og det vil bli behov for ytterligere styrking. Kommunen fikk tilført ekstratilskudd for 4 flyktninger ut over opprinnelig vedtak om bosetting. I tillegg har kommunen fått tilskudd for personer som ankom gjennom familiegjenforening og dette var det naturlig nok ikke budsjettert med. Kommunen har plikt til å fatte vedtak om introduksjonsordning for flyktningene innen 3 måneder etter bosetting. Utgifter til introstønad er derfor lavere enn budsjettert da dette er avhengig av når bosetting og oppstart i introprogrammet trer i kraft. Kostnader til kjøp av tjenester fra andre kommuner, f.eks samfunnskunnskap på morsmål, ble også lavere enn budsjettert. Tilskudd på 2,1 millioner kroner for flyktningene som ankom i 2014 er avsatt på fond og skal brukes til å styrke tjenesten i årene som kommer. Vi har et mindreforbruk på lønn til lærlinger som skyldes at to lærlinger har sluttet i løpet av året. Det er i tillegg videreført et lønnsbudsjett til lærlinger fra tidligere år som er høyere enn reelle kostnader og som medfører et underforbruk. Dette er justert til riktig nivå for Kursmidler var tenkt brukt i siste del av året, men på grunn av innkjøpsstopp ble de ikke benyttet. Brukerbetaling for Dragsten barnehage på kr ,- er ført på Dragsten grunnskoletilbud ved en feil og regnskapet må sees i sammenheng med ansvar 211, Dragsten barnehage. I realiteten har Dragsten grunnskoletilbud et underforbruk på ca kr ,- noe som i hovedsak skyldes noe lavere skyssutgifter enn budsjettert. Vikvarvet barnehage er lagt ned og utgjør sammen med Mebond barnehage nye Kvellohaugen barnehage fra 17.august Omstillingsprosess og endring av lederstruktur er endringer som påvirker budsjett og økonomi i tillegg til tjenestetilbudet. Fra ble det vedtatt en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for de med samlet inntekt som er lavere enn kroner. I tillegg skal alle 4- og 5-åringer som bor i husholdninger som har lav inntekt få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Det er for tidlig å si noe om hva dette kan medføre i tapte inntekter for kommunen, men staten vil kompensere for tapt inntekt. 7.5 Selbu folkebibliotek Ansvarlig: Oddbjørg Øiberg Ansvarsområder: 240 BIBLIOTEKET Folkebiblioteket er en lovpålagt oppgave og i formålsparagrafen står det at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og en arena for offentlig samtale og debatt. Folkebiblioteket skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i langet. 59 Den delen av ansvar 280 som gjelder PMTO foreldreveiledning er innenfor budsjettramme. Utgifter knyttet til PPT ble i 2015 ført på ansvar 280 selv om PPT er overført til Værnesregionen. Overføringen til Værnesregionen PPT har ført til økte kostnader på litt i overkant av ,

244 Selbu kommune Årsmelding 2015 Selbu folkebibliotek har pr ,63 årsverk fordelt på hhv 13%, 50% og 100% stillinger. Biblioteket har åpent 24 t/uke fordelt på alle dager unntatt søndager, men åpningstidene varierer litt for å nå flest mulig. Det er reduserte åpningstider om sommeren og i høytidene. Folkebiblioteket har også ansvar for biblioteksystemet i grunnskolen og tilbyr hjelp og rettledning både i forhold til det og litteratur- og skolebibliotekspørsmål Status/hendelser i 2015 Biblioteket deltok i prosjekt med fylkesbiblioteket «Biblioteket tar den lokale debatten». Biblioteket har fortsatt et godt og nyttig samarbeid med biblioteksjefene i Værnesregionen. Året ble preget av mye opplæring pga. nyansettelser, vikarer, studenter og arbeidsutprøving. Det var en liten nedgang i utlån på 1,1 % til enheter dvs. 9 utlån pr innbygger. I 2014 var utlånet på dvs 9,16 utlån pr innb. Landsgjennomsnittet for 2014 var 4,54 utlån pr innb. Besøket har økt med 7 %, fra til , noe som tilsvarer 5,14% pr. innb. Landsgjennomsnittet for 2014 var 4,2%. Vårt mål er å fortsette og videreutvikle et godt og attraktivt bibliotektilbud til alle våre brukere både i og utenfor egen kommune. Utfordringer fremover er å drive i tråd med gjeldene lover, retningslinjer og handlingsplan med tanke på kommunens økonomiske utfordringer. Arrangement og forfatterbesøk koster en del, noe det er lite rom for i dagens rammer. Likeledes muligheten til å delta i utviklingsprosjekt og nødvendig kursing. Bygningsmassen er gammel og uhensiktsmessig mtp. moderne bibliotekdrift Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 240 BIBLIOTEKET Et lite overforbruk skyldes manglende refusjon ved permisjon. Vi jobber kontinuerlig med å finne besparende løsninger i vår hverdag noe vi synes vi har lyktes med på mange områder. 7.6 Fritid/SLT Ansvarlig: Tove Storhaug Ansvarsområder: 201 FRITIDSKONS./SLT Ett årsverk, hvorav 50 % til SLT (Samordning av Lokale kriminalitets- og rusforebyggende Tiltak) i Selbu og Tydal (Tydal betaler 1/3 av lønnen). De resterende 50 % går til arbeid for barn og unge når det gjelder uorganiserte fritid- og aktivitetstilbud Status/hendelser i 2015 Ansvarsområder for ansvar 201 har i løpet av 2015 vært bl.a.: Samordning og koordinering av forebyggende tiltak og samarbeidsstrukturer, videreføring av tilbudet Kjør for livet, PMTO (foreldreveiledning), ungdomsrådet, ulike ungdomsaktiviteter, musikkverkstedet i Selbuhallen, MOT, m.m. I tillegg er det gjennomført to arrangement for sektor samfunnsutvikling: UKM (Ungdommens kulturmønstring) og konsert med Nergard i Kalvåa. Fritidskonsulent/SLT-koordinator har også vært representant i ulike utvalg, som f.eks. Politiråd, folkehelsegruppa, arbeidsgruppa for trafikksikkerhet,

245 Selbu kommune Årsmelding 2015 arbeidsgruppa for lavterskeltilbud i Værnesregionen, Den kulturelle skolesekken (DKS), implementeringsteam for PMTO, styret for Frivilligsentralen og SLT-nettverk for Værnesregionen og Sør-Trøndelag Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 201 FRITIDSKONS./SLT Alle planlagte aktiviteter for ansvar 201 er gjennomført i løpet av budsjettåret. 7.7 Kulturskolen Ansvarlig: Frode Fredriksen Ansvarsområder: 290 KULTURSKOLEN Selbu kulturskole er en lovpålagt kommunal, selvstendig skole med egne lærere og elever. Hovedaktiviteten er organisering og gjennomføring av kulturskolens frivillige opplæringstilbud i kunstfag for barn og unge i alderen 5 19 år. Kunstfagene som tilbys er innen de tre hovedområdene musikk, visuell kunst og dans Status/hendelser i 2015 Gjennomsnittlig antall elevplasser i 2015 var 230, antall personer ca 180, som er en andel av grunnskoleelevene på ca. 35 %. Antall faglærere var 11, alle i faste delstillinger, til sammen 4,5 årsverk. Noen stillinger er bekymringsfullt små (under 20%). Undervisningen foregikk ved tre barneskoler, med base for lærerne i kulturskolens lokaler i 2. etasje på Bell skole. Ikke alle som søkte fikk plass, ventelisten var 20 søkere ved utgangen av året. Kjerneområdene ordinær musikkundervisning og visuell kunst forløp som planlagt, mens dansetilbudet ikke ble igangsatt høsten Det er usikkert om det kommer i gang igjen i Det ble igangsatt nytt betalingstilbud i samspill etter politisk vedtak. 3 grupper med 15 elever kom i gang i høsthalvåret. Dette defineres som et talenttilbud av begrenset omfang. Samspillundervisning og elevarrangementer forløp som planlagt. De fleste elevene, både musikk og visuell kunst, deltar i åpne arrangement i løpet av året. Faglig samarbeid med grunnskolen var stabilt i omfang og omfattet musikkundervisning med kulturskolelærere inn i grunnskolen på flere trinn, og medvirkning i prosjekter. Alle stillinger var besatt unntatt danselærer. Kvalitet i undervisningen er en avgjørende suksessfaktor, og det er god og riktig kompetanse blant lærerne. Sykefraværet er lavt. Kulturskolen er organisert under sektor oppvekst, noe som er en riktig organisering og fordelaktig spesielt mht samarbeid med grunnskolen. Rammeplan og tilhørende fagplan for kulturskoler er ønsket innført i landets kulturskoler fra sentralt hold. Det ønskes innført talenttilbud med omfattende satsing på enkeltelever, og også et mer omfattende grunntilbud enn dagens grunntilbud i Selbu. Det kan komme endringer i kulturskolen på grunn av dette. Det kan bli aktuelt med større kulturskole i Selbu, enten som interkommunal skole, eller ny skole som følge av endret kommunestruktur. Det vil være knyttet fordeler og ulemper ved en slike endring. Mulighet for å få større lærerstillinger er en av fordelene, og bør tillegges stor vekt

246 Selbu kommune Årsmelding 2015 Det er plassproblemer og mangel på undervisningsrom på dager med stort undervisningstrykk Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 290 KULTURSKOLEN Mindreforbruk i 2015 skyldes innkjøpsstopp og en vakanse i 15% stilling (dans), manglende kopierings- og serviceavtale, udisponerte ressurser til prosjekter/samspill som delvis ble lagt inn i lærernes arbeidsavtaler i stedet. I tillegg er det noen merinntekter i form av refusjoner. 7.8 Øverbygda skole Ansvarlig: Gunn Heidi Dyrdal Ansvarsområder: 215 ØVERBYGDA SKOLE Øverbygda skole hadde pr elever. 16 av disse går i SFO. Skolen har i alt 14 ansatte. 8 lærere fordelt på 7,3 årsverk, 2 barne- og ungdomsarbeidere og 1 assistent fordelt på 1,5 årsverk assistentstilling. 1 kontormedarbeider i 0,15% årsverk, 1 lærling og 1 rektor i 1 årsverk til ledelse Status/hendelser i 2015 Øverbygda skole startet sist høst med utviklingsarbeidet «vurdering for læring», dette i samarbeid med de andre skolene i Selbu og det er i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette er et satsningsområde som er tenkt å gå over 2 år, og det settes av mye tid og ressurser til dette. Skolen har også siste høst gjennomført ekstern vurdering i utviklingsarbeidet «vurdering for læring». Skolen fikk mange tilbakemeldinger på hvordan vi jobber i dag og hvordan vi kan utvikle skolen videre. I tiden etter ekstern vurdering har vi hatt stort fokus på dette temaet, vi ser allerede nå at ting blir satt mer i system. Målet med dette er å oppnå et enda større læringsutbytte for elevene våre. Ved vår skole er fortsatt LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) et nyttig arbeidsverktøy som vi benytter oss av. Det er et verktøy vi bruker i arbeidet rundt enkeltelever og læringsmiljøet generelt. Våren 2015 fikk barneskolene i Selbu utarbeidet sin egen leseplan, dette som et resultat av all satsingen som har vært gjort i forhold til å heve leseferdighetene til elevene. Dette håper vi skal være et godt arbeidsverktøy. Sist høst ble det gjennomført elevundersøkelse på klasse. Ut ifra den kan vi se at elevene trives og har det bra på skolen. Men vi har likevel hatt tilfelle av mobbing. Dette er det nulltoleranse for og det blir tatt på alvor. Her er skolens handlingsplan mot mobbing blitt brukt i arbeidet. Veien videre for vår skole i det kommende året blir å fortsette det gode arbeidet vi har startet med i utviklingsarbeidet «vurdering for læring». Samtidig som vi skal ha et høyt fokus på forebyggende arbeid mot mobbing

247 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 215 ØVERBYGDA SKOLE Regnskapet for 2015 viser et mindreforbruk på kr Dette skyldes først og fremst innleide vikarer som har lavere lønn enn den læreren de går i stilling for. Ved utgangen av året så mangler skolen refusjon for en fosterhjemsplassert elev, summen er der på kr Bell skole Ansvarlig: Kristin Balstad Ansvarsområder: 214 BELL SKOLE Bell skole hadde pr elever. Skolen er i utgangspunktet bygd for 200 elever og alle slags rom benyttes til undervisning. Skolen har totalt 37 ansatte. 27 lærere, 1 vernepleier, 4 barne- og ungdomsarbeidere, 1 assistenter, 2 lærlinger, 1 rektor og en sekretær. 36 elever fordelt på 1.-4.trinn benytter seg at vårt SFO-tilbud Status/hendelser i 2015 Elevundersøkelsen ble gjennomført på 7. trinn og det ser ut som elevene trives på skolen. Vi arbeider mye med forebygging. Likevel svarer noen elever at de har blitt utsatt for mobbing, og dette er noe vi tar på alvor. Vi har nulltoleranse for mobbing. Et samarbeid med foresatte rundt temaet mobbing er viktig, og det har vært og skal bli satt opp som tema på foreldremøter. Tilbakemeldinger fra foresatte er at det er nyttige og gode foreldremøter. Skolen jobber med å få på plass en ny sosial plan og et årshjul for internkontroll for elevene ved skolen. Resultat på nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk lesing 5. trinn viser at skolen ligger rundt landsgjennomsnittet. Høsten 2015 ble skolen med på den nasjonale satsingen «vurdering for læring» i regi av Utdanningsdirektoratet. Det overordnede målet for satsingen er å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Prosjektet varer ut Bell skole har tilbud om skolekantine for sine elever, noe som er svært positivt for elever og voksne på skolen. Høsten 2016 feirer skolen 10 årsjubileum. Mye utleie av skolen etter skoletid fører til en del slitasje av inventar og utstyr Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 214 BELL SKOLE Bell skole har et mindreforbruk på for Tidlig innkjøpsstopp førte til større mindreforbruk enn planlagt. Det var planlagt en investering i datamaskiner og lærebøker siden Bell skole har en lav andel datamaskiner pr. elev, og en del slitte lærebøker

248 Selbu kommune Årsmelding Selbustrand skole Ansvarlig: Eirin Wik (konst.) Ansvarsområder: 212 SELBUSTRAND SKOLE Skolen har totalt 15 ansatte, 9 lærere, rektor,1 barne- og ungdomsarbeider,1 assistent og 1sekretær. Per er elevtallet ved skolen 72 elever Status/hendelser i 2015 Selbustrand skole er med i satsningsområdet «Vurdering for læring» sammen med de andre skolene i kommunen. Skolen gjennomfører interne digitale kurs og Stad-ped. har hatt kurs i forhold til tegn og tale. Vi har hatt 6 planleggingsdager, der en av planleggingsdagene ble gjennomført sammen med Øverbygda skole der det ble jobbet med kommunens felles satsningsområde-vurdering for læring. Resultat fra Nasjonale prøver for 2015 viser at man er litt under landsgjennomsnittet resultat i regning. I lesing og engelsk ligger vi litt over gjennomsnittet. Elever og foresatte har fått tilbakemelding på prøvene, og vi benytter resultatene for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Resultatene fra elevundersøkelsen er gode og viser at elevene trives på skolen. Likevel svarer noen få at de ikke har det bra på skolen, dette tar vi på alvor og det skal jobbes forebyggende i forhold til klassemiljø hele skoleåret. LP modellen er et nyttig verktøy som vi bruker på slike utfordringer. Skolen skal fortsette med Udir s satsing «Vurdering for læring» også i skoleåret og vil også fortsatt arbeide videre med LP modellen. Vi jobber for at alle elever skal føle seg inkludert i skolemiljøet og arbeid med å skape en god skolekultur vil alltid være viktig i vår hverdag Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 212 SELBUSTRAND SKOLE Et underforbruk skyldes at det ikke er leid inn vikarer fullt ut ved sykmeldinger. Dette pga av vanskeligheter med å skaffe vikarer. I tillegg er det økte refusjoner vedrørende fosterhjemsplasserte elever og delvis besatt stilling som rektor fra til Selbu ungdomsskole Ansvarlig: Nils T. Kjøsnes Ansvarsområder: 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Skolen har 159 elever pr. 31. desember Skolen har totalt 22 ansatte, 18 lærere, 1 rektor, 2 assistenter og 1 sekretær Status/hendelser i 2015 Klasseledelse og lesing har vært våre satsningsområder i flere år. I den forbindelse har vi laget en leseplan som omfatter fagene norsk, matematikk, samfunnsfag, KRLE og naturfag. Denne ble revidert og ferdigstilt i høst. Som en forlengelse av arbeidet med klasseledelse, har vi prioritert vurdering for læring. Ekstern vurdering, som ble gjennomført i september, hadde dette som tema. Her fikk vi verdifulle innspill på hva skolen er god på og hva vi bør jobbe med for å bli bedre

249 Selbu kommune Årsmelding 2015 Skolen deltar med alle lærerne i et nettkurs i vurdering for læring, Massive Open Online Course (MOOC), i regi av Høgskolen på Lillehammer. Dette vil vi jobbe med i hele For å sette fokus på hva som skjer i klasserommet og for å få bedre læring, benytter vi kollegaveiledning (lærerne) og observasjon med påfølgende refleksjonssamtale, der ledelsen er med lærerne i undervisningen, en gang i året. Tema for kollegaveiledningen og observasjon og refleksjon har vært lesing, klasseledelse og vurdering for læring. Foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartner, og dette samarbeidet er svært viktig for læringen til den enkelte elev. Grunnskolens uke ble i høst markert med temakveld om nettvett der foreldrene deltok sammen med elevene. Selbu ungdomsskole er MOT skole. Gjennom MOT deltar vi i et holdningsskapende- og forebyggende program som skal bidra til at elevene lærer å ta gode og bevisste valg og å stå opp og si fra når det blir begått urett mot andre. Det siste er også hovedmålet med temaarbeidet menneskerettigheter og demokratiforståelse, som det blir jobbet med gjennom alle tre åra elevene går på ungdomsskolen. Som høydepunkt og avslutning på dette arbeidet gjennomføres ekskursjonen med Hvite busser til blant annet konsentrasjonsleirene Auschwitz, Sacsenhausen og Ravensbrück i Polen og Tyskland. Ekskursjonen i 2015 ble gjennomført i mars. En lærer tar videreutdanning innen mat & helse. Omfanget på studiet tilsvarer 30 studiepoeng Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Regnskapet for 2015 viser et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes noe underbudsjettering på lærebøker og lisenser, og et overforbruk på lønn. Det er tatt grep for å redusere lønnskostnadene i Mebonden barnehage Ansvarlig: Beathe Skogmo ut juli, Cathrine Fuglem ut året Ansvarsområder: 274 MEBONDEN BARNEHAGE Mebonden barnehage hadde fram til nytt barnehageår 3 avdelinger som hadde tilhold i Innbygda og 1 friluftsavdeling som hadde oppmøte på Gimle. Fram til august 2015 hadde barnehagen 46 barn. Barnehagen hadde 12 årsverk fordelt på 16 ansatte der 5 hadde førskolelærerutdanning (inkludert styrer), 7 barne- og ungdomsarbeidere og 4 assistenter, samt 1 lærling. Det var satt inn ekstra styrking bemanningsmessig i den ene barnegruppa pga. sikkerhet. Barnehagen hadde 1 barn med norsk som andrespråk Status/hendelser i 2015 Fokuset i barnehagen ble å avslutte driften av Mebonden barnehage og fullføre planleggingen av ny barnehage. Det ble samarbeidet med Vikvarvet barnehage for å planlegge overgangen til ny barnehage. En omstillingsprosess på hele barnehagesektoren og nedbemanning førte til en del usikkerhet

250 Selbu kommune Årsmelding 2015 Barnehagen deltok i et satsingsområde der fokus var «Et godt språklig miljø for alle barn» og «Hvordan bidrar det fysiske miljøet for samhandling/dialog i barns lek (rollelek). Sykefraværet var høyt, 16,7 % fram til nytt barnehageår. Av dette er 2,7 % korttidsfravær Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 274 MEBOND BARNEHAGE Regnskapet må ses opp imot regnskapet til Øverbygda og Kvellohaugen barnehage da barnehagen fra inngikk i Kvellohaugen barnehage. Se kommentarer under Kvellohaugen barnehage Dragsten barnehage Ansvarlig: Vigdis Warmdal Ansvarsområder: 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Dragsten barnehage er en enavdelings barnehage med 18 plasser beregnet på barn i alderen 0-6 år. Det har vært 5 ansatte gjennom året fordelt på 3,35 årsverk, derav styrer i 35% administrasjonstid, pedagogisk leder 100%, barnehagelærer 35%, fagarbeider 70% og assistent 95% Status/hendelser i 2015 Gjennom året har vi jobbet mye med å innrede rom til beste for barns lek og utfoldelse. Vi har delt gruppa ut i fra alder og modenhet og har utformet rommene slik at utfordringer blir tilpasset etter alder. Vi har jobbet mye i prosjekt. Barns medvirkning har spilt en stor rolle her og vi har hatt ulik fokus fra måned til måned. Vi har egen gymsal og den har vært flittig i bruk. Fra august 2014 ble vi med i et prosjekt sammen med Nea-regionen om et godt språkmiljø for alle barn, lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse. Prosjektet har blitt videreført i 2015 og alle ansatte har vært på flere kurs i forbindelse med dette tema. Vi har mottatt veiledning fra DMMH. Vi har hatt fokus på måltidsituasjonen og vår problemstilling er: Hvordan kan voksne tilrettelegge for gode måltids-situasjoner som fremmer kommunikasjon og god språkstimulering for alle barn? På personalmøter har vi hatt fokus på refleksjon over egnen praksis ved bruk av case. I mai hadde vi ekstern vurdering med vurderingsområde «språkstimulering i hverdagssituasjoner». I mai deltok barnehagen på en felles kursdag med alle barnehager i Selbu kommune med tema «Mitt valg». Dette er et pedagogisk opplegg for barnehagen med vekt på utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forbyggende arbeid. Vi har gjennomført samlinger 4 dager i uka med de ulike tema som opplegget beskriver: vi vil ha et godt miljø, Vi arbeider sammen, vi tar beslutninger, vi tar vare på kroppen vår, vi tar vare på hverandre. Vi har ellers fokusert mye på sundt kosthold og ernæring med varmmat en gang i uka. Vi har i tillegg satset på å være mye ute og brukt den flotte naturen vi har rundt oss. I starten av året hadde vi tilsyn etter barnehagelovens 16. Styrer har gjennom året deltatt på- og fullført Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager- Styrerutdanningen i Midt-Norge

251 Selbu kommune Årsmelding 2015 Prosjektet et godt språkmiljø for alle barn, lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse, samt sundt kosthold, ernæring og det å bruke uterommet er satsinger som også forsetter i Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Regnskapet er feilført og må sees i sammenheng med ansvar 211. Brukerbetaling på kr ,- er ført på Dragsten grunnskoletilbud. I realiteten har Dragsten barnehage et underforbruk på kr ,- Dette positive resultatet skyldes i hovedsak refusjon fra NAV ved sykemelding, samt innkjøpsstopp Tømra og Innbygda barnehage Ansvarlig: Beathe Skogmo Ansvarsområder: 272 Tømra og Innbygda barnehage Pr hadde barnehagen 19,5 årsverk. Til sammen 23 ansatte i hele og delte stillinger, hvorav 11 med barnehagelærerutdanning, 7 fagarbeidere og 5 assistenter. Fra høsten 2015 var 1,4 årsverk avsatt til administrasjon og ledelse. Antall barn pr var 61, hvorav 23 småbarn og 38 storbarn og 3 var minoritets-språklige barn. Det er 5 avdelinger i barnehagen, 3 på Tømra og 2 i Innbygda og 0,9 årsverk var avsatt til spesialpedagogisk hjelp Status/hendelser i 2015 Det ble gjennomført ekstern vurdering våren 2015, med vurderingsområde; «Voksendeltagelse i lek». Barnehagen har fulgt satsingsområdene i Nearegionen; Et godt språklig miljø for alle barn, og pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagens problemstilling har vært «Hvordan ser vi barns ulike måter å kommunisere på i lek». Ansatte har fått opplæring i bruk av «Mitt valg», et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse. Barnehagen har satt dette i system og ser utvikling og nytteverdien av dette i barnegruppene. Veien videre blir å fortsette med språkprosjekt og Mitt valg. Barnehagens 5-årsplan redigeres i tråd med forslag til ny Rammeplan og med fokus på nytt grunnsyn. Vi skal jobbe med barnehagens nye visjon; «I felleskap for barnets beste». Alle avvik ved avdeling Småtroll i Innbygda er lukket og barnehagen venter på godkjenning fra kommunelege. Arbeidet med motivasjon og nærværsfaktor har ført til en reduksjon i sykefraværet fra 9.6 % i 2014 til 6,4 % i Reduksjon i barnetallet og overtallighet i faste stillinger har ført til nedbemanning ved barnehagen

252 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 272 Tømra og Innbygda barnehage Fra har barnehagen lønnet en ekstra styrer i 0,8 årsverk, pga. uavklart ledelse. Det forventes en løsning i løpet av våren Reduserte barnegrupper har ført til overtallighet av faste ansatte, og barnehagen hadde 1årsverk overtallighet høsten Dette ble løst med en oppsigelse gjeldende fra Det ble uforutsette utgifter til bemanning for et barn med spesielle behov. Dette er lagt inn i budsjett 2016, og opphører fra august Vikvarvet/Øverbygda barnehager Ansvarlig: Cathrine Fuglem Ansvarsområder: 277 VIKVARVET/ØVERBYGDA BARNEHAGER Vikvarvet og Øverbygda barnehage hadde fram til sommeren 2015 drift av 4 avdelinger. Vårhalvåret var det totalt 60 barn. Barnehagen hadde 14,38 årsverk fordelt på 20 ansatte, i tillegg til lærling. 9 førskolelærere (inkludert styrer og fagleder), 6 fagarbeidere og 5 assistenter. Ved nytt barnehageår ble Øverbygda slått sammen med Kvellohaugen barnehage med ble felles ledelse og Vikvarvet barnehage ble lagt ned. Regnskapsmessig er de fordelt på to ansvar. Øverbygda hadde ved årsslutt 27 barn, 7,3 årsverk fordelt på 10 ansatte. 4 førskolelærere, 4 fagarbeidere og 2 assistenter. Gjennom hele året har barnehagen hatt verneombudet for barnehagene Status/hendelser i 2015 Arbeid med prosjektet «Et godt språklig miljø for alle barn» var vårt faglige fokus, men hele etterjulsvinteren og våren bar preg av at Vikvarvet barnehage skulle legges ned og det var flere prosesser rundt dette med fokus på flytting og planlegging rundt organisering i Kvellohaugen barnehage og samkjøring av planer. Det var byggemøter, sammensetning av personalet, sammensetning av barnegrupper og mye møtevirksomhet med ansatte og foreldre rundt ny barnehage. Omstillingsprosess i hele barnehagesektoren og nedbemanning førte til mye uro. Sykefraværet var på 10,6 %, korttidsfravær var på 2,9 % Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik VIKVARVET/ØVERBYGDA 277 BARNEHAGER Regnskapet må ses opp imot regnskap til Øverbygda og Kvellohaugen barnehage. Se kommentarer under Kvellohaugen barnehage

253 Selbu kommune Årsmelding Kvellohaugen barnehage Ansvarlig: Ansvarsområder: Cathrine Fuglem 278 Kvellohaugen barnehage Barnehagen åpnet Kvellohaugen barnehage og Øverbygda barnehage er slått sammen og har felles ledelse. Regnskapsmessig er de fordelt på to ansvar, men det er mulighet til å utnytte ressurser og kompetanse på tvers. Barnehagen hadde barn, 19,2 årsverk fordelt på 26 ansatte. 9 førskolelærere (inkludert styrer og assisterende styrer), 10 fagarbeidere og 7 assistenter Status/hendelser i 2015 Kvellohaugen barnehage er ny og under utvikling og det arbeides med å få det organisatoriske og fysiske miljøet til å fungere optimalt. Etter en omstillings- og nedbemanningsprosess i barnehagene, har barnehagen manglet deler av ledelsen i oppstarten. Dette har vært merkbart og sårbart for en ny organisasjon i etableringsfasen. Vi vil arbeide med å få Øverbygda og Kvellohaugen til å fungere godt sammen og utnytte ressurser og kompetanse på tvers. Det skal arbeides med barnehagens grunnsyn. Dette er noe vi har jobbet med tidligere, men når vi nå er en ny og større barnehage, er det viktig at vi diskuterer og kommer fram til en felles plattform for barnehagen. Prosjektet «Et godt språklig miljø for alle barn» videreføres og gjennom dette prosjektet jobbe oss fram til barnehagen som lærende organisasjon. Sykefraværet var på 14,7 %, med et korttidsfravær på 2,4 %. Sykefraværet er høyt og det er ulike årsaker til sykefraværet. Vi vil i tiden framover arbeide med arbeidsmiljø og ha fokus på nærværsfaktorer og trivselsfremmende tiltak. Barnehagene i Selbu skal inn i prosjekt med Coperio bedriftshelsetjeneste «barnehageløftet», her vil det fokuseres på ergonomi og arbeidsbelastning. Sykefraværet følges opp i tråd med IA-avtalen Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 278 KVELLOHAUGEN BARNEHAGE Mebond/Øverbygda/Kvellohaugen Regnskapet må ses opp imot regnskap til Øverbygda og Mebonden barnehager. Kvellohaugen hadde i utgangspunktet ikke avsatt noe budsjett. Ser man regnskapet til Kvellohaugen opp mot regnskapet til Øverbygda og Mebonden barnehager, viser det er mindreforbruk på Ca i underforbruk på lønn når en ser refusjoner på sykepenger og fødselspenger samt lærlingestilskudd opp mot lønnskostnader. Det var mer i brukerbetaling og i underforbruk på forbruksposter skyldes innkjøpsstopp

254 Selbu kommune Årsmelding Oppfølging av politiske vedtak Oppvekst Oppfølging av politiske vedtak Vedtaks dato Saksnr Vedtak Status HUOPP 4/15 Feriestenging barnehagene endring av vedtektene Barnehagene feriestengt to uker i 2015 og tre uker senere år, samt jul og påske. Ordningen evalueres august FS 70/15 Selbu ungdomsskole utredning om rehabilitering eller nybygg Formannskapet er positiv til at Selbu kommune bygger ny ungdomsskole til 180 elever, menformannskapet ønsker mer opplysninger fra rådmann før endelig vedtak om nybygg fattes. Formannskapet ønsker en vurdering om deler av dagens skole kan rehabiliteres, og at det i tillegg kan bygges nytt. Er svømmehall og gymsal og andre deler av bygget av en slik forfatning at det er lønnsomt med rehabilitering? Dersom det bygges ny ungdomsskole i tilknytting til Selbu videregående skole, hvilke muligheter er det da for felles utnyttelse av bygningsmassen. Formannskapet sender saken tilbake til rådmann for å få en vurdering på om det er mulig å begrense investeringsbehovet ved bygging av ny ungdomsskole. Formannskapet ønsker saken tilbake i god tid før forslag til økonomiplan i kommende budsjettbehandling blir framlagt. Saken er under utredning. Det er gjennomført et møte med fylkesdirektør Inger J. Christensen og direktør for bygg og eiendom i fylkeskommunen for å se på om det er muligheter for samlokalisering med Selbu vgs. Formannskapet vil få fremlagt svar på dette når vi har fått gjort en vurdering av om det er mulig å redusere investeringsbehovet ved å rehabilitere deler av dagens bygning HUOPP 24/15 Nytt samspilltilbud i kulturskolen Prøveordning skoleåret 2015/16 samspilltilbud i kulturskolen for faste samspillgrupper. Evalueres våren

255 Selbu kommune Årsmelding SEKTOR HELSE OG SOSIAL Årsmelding med regnskapstall, bemanningsoversikt og nøkkeltall for tjenestene presenteres nedenfor. Mer utfyllende beskrivelse fremkommer under hvert enkelt tjenesteområde. Værnesregionen (VR) Legevakt, Barneverntjeneste, Distriktsmedisinsk Senter (DMS) og Forvaltningskontor har utarbeidet egen årsmelding. Årsmeldingen gir et bilde av driftsåret 2014, med resultater og utfordringer organisasjonen har hatt. 8.1 Organisering

256 Selbu kommune Årsmelding Regnskapstall pr

257 Selbu kommune Årsmelding Sektor HS i 2015 Kerstin Rolseth var konstituert sektorsjef fram til da Ragnhild Wesche Kvål tiltrådte som ny sektorsjef. Samlet har sektoren et merforbruk på 223. I dette ligger at HAS- området har hatt et mindreforbruk, mens omsorgstjenestene har hatt et betydelig merforbruk på poster knyttet til lønn. Det var budsjettert med for lite på ulempelønn og vikarlønn. I tillegg kommer at det var budsjettert med avvikling av vikarpool fra 01.01, mens faktisk avvikling ikke var mulig før sent på høsten. Årsaken til at det samlet ikke ble større merforbruk skyldes økning i refusjon på ressurskrevende tjenester

258 Selbu kommune Årsmelding 2015 Også 2015 har vært preget av en rekke utskiftninger og nyansettelser på ledernivå, men stabilitet og økte ressurser de siste månedene av året har virket positivt. Begge de store tjenesteområdene Hjemmetjenesten 1 og Institusjon har nå fått tilsatt koordinatorer i hel stilling. Dette er en nødvendig styrking av ledelsen på disse områdene. I tillegg kommer opprettelsen av kontormedarbeiderstilling i administrasjonen som også frigjør tid for tjenestelederne startet med et høyt sykefravær, men det har vært en god utvikling gjennom året. 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Totalt ,4 9,9 7,8 7,7 9,3 Det har gjennom året vært en betydelig satsing på kompetanseheving i sektoren. Det er søkt om og tildelt midler som har gjort at ansatte har deltatt på en rekke kurs og fagseminar innen demens, rehabilitering, psykisk helse og utviklingshemming mv. Dette er positivt ikke bare i forhold til å skaffe og vedlikeholde nødvendig kompetanse for å kunne yte gode tjenester, men også for arbeidsmiljø og de ansattes jobbtilfredshet. I tillegg ble sektoren tildelt midler til 2 prosjekt: lindrende behandling og ernæring. Dette er områder hvor sektoren har medarbeidere med spesiell kompetanse. Denne er brukt til utarbeidelse av rutiner og prosedyrer, og til å gjennomføre intern undervisning, slik at kompetansen heves i hele organisasjonen. Det vil bli søkt om kompetanse- og innovasjonstilskudd også i Sektoren vil ha fokus på å følge med på og søke om alle aktuelle tilskudd som kan bidra til fagutvikling og styrking av tjenestene i årene framover. Samarbeidet innen Værnesregionen har blitt videreført gjennom fagråd helse og de ulike delprosjekt i samhandlingsprosjektet. Gjennom fagrådet har det blant annet vært arbeidet med felles samfunnsmedisinsk enhet( vedtatt KS ), interkommunal koordinerende enhet( vedtatt KS ) og VR modellen- tverrfaglig samarbeid for barn og unge i et folkehelseperspektiv. Selbu har representert Værnesregionen i faglig samarbeidsutvalg knyttet til tjenesteavtale nr.6 og 7 med St.Olavs hospital. Det ble i året gjort et omfattende arbeid med PLO-prosjektet, tilsvarende ca.1000 timer samlet i sektoren. Dette har gjort at tjenestelederne i første halvår 2015 i stor grad har måttet prioritere bort eller utsette andre oppgaver. PLO-rapporten ble overlevert rådmannen Rapporten beskriver status og utfordringer knyttet til omsorgsfeltet i Selbu, og viser til områder det må arbeides videre med. De økonomiske analysene viser at Selbu bruker mindre på omsorgstjenester enn landsgjennomsnittet og Kostragruppen. Samtidig bør det satses mer på hjemmetjenester og bygges boliger for heldøgns omsorg. Det ytes for mye tjenester til innbyggere med små behov, med begrensede ressurser går dette på bekostning av de sykeste. Med de økonomiske utsiktene kommunesektoren står overfor må de fleste innbyggerne framover forventes å ta større ansvar for å tilrettelegge for egen alderdom. På slutten av året ble det sendt inn søknad til Helsedirektoratet om deltakelse i forsøk med statlig finansierte omsorgstjenester. Dette er et prosjekt som går over 3 år. For Selbu sin del medfører dette at de regnskapsførte midlene til omsorgstjenester for 2015 vil bli øremerket til samme formål i forsøksperioden. I tillegg kommer en påplussing på 4 %. Dette skal gi muligheter til utvikling og omstilling. 74 Sektor HS samlet Sykefraværsprosent -258-

259 Selbu kommune Årsmelding Sektorsjef Helse og sosial Ansvarlig: Kerstin Rolseth/Ragnhild Wesche Kvål Ansvarsområder: 300 Administrasjon Status/hendelser i 2015 Ny sektorsjef startet 1.mars. Staben har bestått av rådgiver i 100 % stilling. Fra 1. november ble den utvidet med kontormedarbeider i 80 % stilling. Kontormedarbeider yter tjenester for hele sektoren, og har bl.a. oppgaver som tidligere lå til økonomi og servicetorg. Stillingen bidrar til at det frigjøres tid som lederne kan bruke til ledelsesoppgaver. I perioden var stillingen tjenesteleder HAS ubesatt og sektorsjef hadde de nødvendige oppgavene for området. Rådgiver har hatt ansvaret for det meste av skrivearbeidet knyttet til PLO-rapporten, og har brukt mye av sin ressurs første halvår 2015 på dette. I tillegg ble det søkt om midler til kompetanseheving og prosjekter, noe som samlet ga sektoren en ekstra ressurs på av disse er skjønnsmidler til oppfølging av PLO-prosjektet i I samarbeid med de aktuelle fagpersonene er det utarbeidet prosjektplaner knyttet til prosjektene. Kompetansemidlene har gjort det mulig for ansatte å delta på en rekke kurs og fagseminar på tross av innkjøpsstopp. Internundervisning er satt i system, og det første nyhetsbrevet til ansatte i sektoren ble gitt ut. Gjennom nyhetsbrevet får de ansatte informasjon om de ulike prosjektene som pågår, plan for internundervisning og annet aktuelt. Tilbakemelding fra de ansatte er at dette er positivt Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 300 Administrasjon Sektoradministrasjonen har i 2015 et merforbruk på 295`. Dette skyldes sluttavregning på kommunal medfinansiering for 2014 som ikke var forutsett, samt manglende budsjettering på området for fagsystemer IT for sektoren. 8.5 Hjemmetjenesten 1 Ansvarlig: Kristin Østbyhaug Ansvarsområder: 331 HJEMMEBASERT (SONE 1) Hjemmetjenesten 1 er hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenesten i Selbu kommune. Tjenesten bistår innbyggere i Selbu kommune som har behov for helsehjelp og praktisk bistand. Hjemmetjenesten håndterer også trygghetsalarmene i Selbu kommune. Trygghetsalarmer og alarmmottakstjeneste leies av SOS International. Hjemmetjenesten 1 samarbeider tett med Værnesregionen Forvaltningskontor i forhold til vedtak som fattes om helsehjelp og praktisk bistand samt Helseforetakene og Selbu sykehjem i forhold til pasientflyt

260 Selbu kommune Årsmelding Status/hendelser i 2015 Hjemmetjenesten 1 flyttet i juni 2015 inn i nyoppussede lokaler på den gamle aktivitetsstua på Selbu sykehjem. Hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten møter nå opp i samme base, som er planlagt og tilrettelagt for tjenestens behov. Det er benyttet arbeidsgrupper i forhold til arbeid med nye rutiner og prosedyrer i basen, og det har medført noe ekstra innleie det siste året. Dagtilbud for hjemmeboende demente ble i oktober 2015 formalisert med opprettelse av to stillinger i 20%. Dette ble gjort ved omdisponeringer av personale fra turnus. Kommunen mottar noe tilskudd til dette tilbudet. Vikarpool ble for Hjemmetjenesten avviklet ved oppstart av ny grunnturnus I forbindelse med dette arbeidet, er antall ansatte redusert da flere ansatte har økt sin stillingsandel. Det er i dag 4 rene helge-stillinger i Hjemmetjenesten 1, og det jobbes kontinuerlig med å redusere uønsket deltid. Gevinster med å flytte inn i ny base, samt en økning i koordinator til 100% har gitt en lavere sykmeldingsprosent i Fokus på arbeidsmiljø, og nærledelse har bidratt til et godt år for Hjemmetjenesten 1. Nøkkeltall ansatte Hjemmetjenesten 1: Årsverk inkl. hjemmehjelp i turnus 23, ,3 ** Årsverk administrasjon 2 1,5 2 Årsverk hjemmehjelp 6,2 6,7 6,7 Antall ansatte ** Sykefravær i % 1-16 dager 1,8% 2,2% 2,2% Totalt sykefravær 8,7% 10,1% 9,9% **Annen organisering Statistikk for trygghetsalarm i Selbu kommune. Nøkkeltall Antall brukere pr Antall alarmer utløst* Antall utrykninger Antall utrykninger dagtid Antall utrykninger kveld Antall utrykninger natt Alarmmottak hos SOS International vurderer henvendelsene før Hjemmetjenesten kontaktes for utrykning. Dette bidrar til at Hjemmetjenesten 1får betydelig færre henvendelser enn om vi hadde håndtert alle henvendelsene selv lokalt. Ut fra statistikken, er det tydelig at Selbus innbyggere benytter trygghetsalarmen mye i forhold til sammenlignbare kommuner. Det er få personer som benytter trygghetsalarmen mye, og genererer mange alarmer. Den jevne trygghetsalarmbruker, benytter alarmen kun for å tilkalle akutt hjelp Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 331 HJEMMEBASERT (SONE 1)

261 Selbu kommune Årsmelding 2015 Regnskapstallene for Hjemmetjenesten 1 viser et merforbruk på kr. Det er mange årsaker til merforbruket. Det er ikke budsjettert med overtid eller ekstrahjelp, og dette utgjør ca kr i Lønnsutgifter til systemansvarlig PROFIL i 40 % stilling har vært belastet ansvar 331, og det er ikke budsjettert for denne posten. Pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og forsikringer har et merforbruk på ca kr i forhold til budsjett. 8.6 Hjemmetjenesten 2 Ansvarlig: Sissel Nestvold / Elin Barbro Fossen Ansvarsområder: 323 AKTIVITET (DAGSENTER) 340 NESTANSRINGEN (SONE 2) 341 RØDBERG/VI 3 (SONE 2) Enheten består av følgende tjenester: Heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk og fysisk funksjonshemming som bor i egne leiligheter. Aktivitet og dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske ledelser. Administrering og oppfølging av støttekontakter. Tjenestene er organisert i 3 ulike personalgrupper knyttet til boligene i Rødbergveien 2-4, Nestansringen 61 65, og Vi 3. I tillegg kommer Dag- og aktivitetssenteret, hvor det gis dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og lavterskeltilbud innen psykiatri. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Antall tjenestemottakere Nestansringen Antall tjenestemottakere Rødbergveien Antall tjenestemottakere Vi Antall tjenestemottakere Botiltak B 1 1 Antall oppdragsavtaler støttekontakt 30 42*/ 37** 37*/34** 31 / 29 Antall brukere dagtilbud psykisk utviklingshemmede Antall brukere lav-terskel dagtilbud psykiatri *Vedtak om støttekontakt. **Aktive støttekontakter Nøkkeltall ansatte: Årsverk ansvar 340 og 341 inkl. tjenesteleder 31,85 31,36 32,77 36,9* Årsverk ansvar 323 2,0 2,0 1 1 *Årsverkene fra ansvar 333 ble flyttet til 340 fra 1. januar ,33% økning i årsverk pga overgang til 3-delt turnus og lavere årstimetall og rettigheter i forhold til AML 14-4a

262 Selbu kommune Årsmelding 2015 Sykefravær dager Over 17 dager Totalt Ansvar 323 2,5 % 2,5 % Ansvar 340 2,2 % 13,2 % 15,4 % Ansvar 341 1,7 % 7,9 % 9,6 % Totalt 12,4 % Status/hendelser i 2015 I første halvdel av 2015 var det flere tilfeller av langtidssykefravær på område 340. Fraværet skyltes ikke arbeidssituasjonen, og det ble nedgang i langtidsfraværet utover året på området 340. Korttidsfraværet har vært lavt gjennom hele året. Ansvar 333 Botiltak B ble slått sammen med ansvar 340 fra 1. januar Enheten betegnes nå som Nestansringen. Samordningen av personalressursene har ført til mer fleksibel organisering av personalressursene og bruk av kompetanse ved enheten. Personalressursen ved ansvar 323 er det ikke gjort noen med i Endringen her trer i kraft i starten av Kartlegging av behov for kompetanse og personalressurser er gjennomført. Kartleggingen viser et behov for økt vernepleierkompetanse. Kurs og videreutdanning innen psykisk utviklingshemming og aldring, psykisklidelser hos psykisk utviklingshemmende og vold og trusler. En fagarbeiderstilling er om hjemlet fra fagarbeider til vernepleier på ansvarsområde 341. Tjenesteleder Sissel Nesvold gikk ut i permisjon 12.oktober, og Elin Barbro Fossen har vært konstituert fra denne datoen og ut året Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 323 AKTIVITET (DAGSENTER) BOTILTAK B NESTANSRINGEN (SONE 2) RØDBERG/VI 3 (SONE 2) : Mindre forbruk enn budsjettert på lønn støttekontakter. 333: Regnskapet gjelder ulempelønn fra 2014 utbetalt i : Merforbruk lønnsposter, men statstilskudd for ressurskrevende brukere mer enn budsjett. 341: Merforbruk på lønnsposter bla. fordi det har vært behov for ekstra personalressurser i perioder. Statstilskudd for ressurskrevende brukere mer enn budsjettert, men ikke like stort utslag som på Institusjon/Sykehjemmet Ansvarlig: Marit Hernes Ansvarsområder: 350 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER SYKEHJEM 351 BRA-AVDELING (1.ETG SYKEHJEM) ETG. SYKEHJEM 354 ENHET FOR DEMENTE

263 Selbu kommune Årsmelding 2015 Tjenesteområde Institusjon består langtidsavdelingen (25 plasser), demensavdelingen (8 plasser) og korttidsavdelingen (16 plasser). Tjenesteområde Institusjon tilbyr heldøgns pleie og omsorg og praktisk hjelp til mestring av dagliglivet gjennom direkte brukerrettede oppgaver, observasjon, vurdering og oppfølging av helsetilstand. Selbu sykehjem har til sammen 40 % legeressurs og tilbyr tilsyn og oppfølging av sykehjemslege. Tjenesten omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, vaskeri og rengjøring, legemidler, medisinske forbruksvarer og tekniske hjelpemidler. Betalingssatser for opphold (vederlagsberegning) reguleres av regjeringen, og inntekt for opphold i institusjon fremkommer under ansvar 350. I tillegg til langtidsplass, korttidsplass og avlastningsplass har sykehjemmet også et begrenset antall dagplasser. Tjenesten har tett samarbeid med forvaltningskontoret i Værnesregionen, som fatter enkeltvedtak om helsehjelp, og hjemmesykepleien. Selbu sykehjem har i 2015 hatt 26 nye vedtak om langtidsplass, 97 vedtak om korttidsplass og 5 vedtak om avlastningsplass. Sykehjemmet har hatt en total beleggsprosent på 92,58 %, dvs. ledig kapasitet tilsvarende 7,42 %. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft, stilles det stadig større krav til kommunens mottaksapparat når det gjelder ressurser og kompetanse, kapasitet og fleksibilitet. Tjenesteområde Institusjon har et totalt sykefravær på 8,8 % i 2015, hvorav fravær uten refusjon utgjør 2,7 % av det totale sykefraværet. Ansvar/ tjeneste Ant. pas. Ant. Årsverk Ant. Årsverk fom Ant. Ansatte fom / ,66 10, / ,6 15, / ,95 6, /2530 7, Status/hendelser i 2015 Tjenesteområde Institusjon ble styrket med 0,5 årsverk koordinator med virkning fra , og har nå 1 årsverk tjenesteleder og 1 årsverk koordinatorfunksjon/fagleder. Ansatte har gitt tilbakemelding om at en styrking av lederressursen har vært positivt. Det var planlagt nedbemanning med effekt fra , men nedbemanning ble ikke effektuert med virkning før Institusjon avviklet 2 årsverk tilknyttet vikarpoolordningen. Det ble lagt vekt på en god prosess. Ansatte ble internt omplassert og vi unngikk oppsigelser. Avviklinga vil bli evaluert i Det var budsjettert for en økning av 1,3 årsverk sykepleieressurs ved BRA-enheten, som har behov for å styrke sin sykepleiekompetanse i forbindelse med mottak av mer behandlingskrevende pasienter. Muligheten for akuttinnleggelse ved Selbu sykehjem opphørte , da Selbu kommune har avtale med VR DMS om KAD-senger (Kommunal Akutt Døgnenhet). Tilgang på legeressurs er en viktig faktor for å kunne tilby akuttinnleggelse. Selbu kommune søkte og fikk tilslag på midler til prosjektet «Kost og ernæring ved Selbu sykehjem.. Det er tilsatt prosjektleder i 10 % stilling for å sikre fremdrift i prosjektet, som startet i november

264 Selbu kommune Årsmelding Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER 350 SYKEHJEM BRA-AVDELING (1.ETG SYKEHJEM) ETG. SYKEHJEM ENHET FOR DEMENTE Året 2015 bar også preg av fokus på økonomistyring. Det ble innført innkjøpsstopp fra september, på tross av at postene for innkjøp allerede var redusert med cirka 25 % fra 2014 til Ledige stillinger ble holdt vakant så fremt det ble vurdert som faglig forsvarlig, innleie ved fravær likedan. Ressurser og kompetanse har blitt brukt på tvers av enhetene for å sikre faglig forsvarlighet i tjenesteytingen, og regnskapet for Institusjon må således ses i sammenheng. Tjenesteområde Institusjon hadde et samlet negativt resultat på 985 for 2015.Det negative resultatet kan tilskrives sykefravær som ikke gir refusjon samt utfordringer med tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser som resulterer i bruk av overtid. I tillegg var det ikke mulig å effektivisere nedbemanning før Etterbetaling av ulempelønn fra 2014 har ikke gjort resultatet bedre. Gastroenteritt i februar 2015 medførte økt fravær og økte kostnader til innleie og overtid. Det har i tillegg vært behov for innkjøp av nødvendig medisinsk inventar og utstyr. Samhandlingsreformen medfører økte kostnader til medikamenter og medisinsk materiell. Det er ikke realistisk å budsjettere med 0 for inventar og utstyr/medisinsk inventar og utstyr for sykehjemmet. Vi ser også en økning i kostnader av transport av dagpasienter og inneliggende pasienter Nattpatrulje PLO Ansvarlig: Marit Hernes Ansvarsområder: 360 NATTPATRULJE PLEIE- OG OMSORG Tjenesteområde Nattpatrulje pleie- og omsorg tilbyr helsehjelp og tilsyn på natt til tjenestemottakere ved Institusjon/Sykehjemmet og Hjemmetjenesten Status/hendelser i 2015 Lønnsutgifter for Nattpatruljen i pleie- og omsorg ble av praktiske årsaker adskilt fra tjenesteområdene Institusjon og Hjemmetjenesten 1 under driftsåret. Nattpatruljen har både drifts- og personalmessig vært fordelt likt for disse 4 tjenesteområdene foregående år. Ved årets slutt, tilbakeføres budsjett- og regnskapstallene til de fire ansvarsområdene 351, 352, 354 og 331. Erfaringer etter et års drift, tilsier at dette er en hensiktsmessig organisering.. Den gir fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Nattpatruljen fikk et eget rom i basen til hjemmesykepleien der aktuell informasjon er samlet. Alt i alt gode tilbakemeldinger fra ansatte Enhetens økonomiske resultat Regnskap for nattpatruljen før overføring viste et merforbruk av lønnsutgifter på nesten kr ,-. Merforbruk tilskrives sykefravær, noe overtid og innleie av ekstrahjelp for å drifte faglig forsvarlig drift. Det har i 2015 vært en gradvis økende arbeidsmengde for nattpatruljen. Flere tjenestemottakere i hjemmesykepleien trenger tilsyn og helsehjelp, og pleietyngden på sykehjemmet øker. Det har derfor

265 Selbu kommune Årsmelding 2015 vært nødvendig med ekstra innleie i perioder. I tillegg har nattpatruljen et forholdsvis stort sykefravær. Ingen klare tendenser til at sykefravær er arbeidsrelatert, men det har siste halvåret kommet flere avvik som kan tilskrives for lav bemanning. Fortsetter denne utviklingen, vil det ikke være mulig å drifte faglig forsvarlig innenfor dagens rammer. 8.8 HELSE, AKTIVITET OG SERVICE Ansvarlig: Ingjerd Tuset / Robert Michael Mulelid Ansvarsområder: 311 HELSESTASJON 312 LEGE OG PSYKIATRITJENESTEN 314 MEDISINSK REHABILITERING 330 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER HJEMMEBAS. TJEN. 353 KJØKKEN SYKEHJEM Status/hendelser i 2015 Ansvarsområde 314 (Medisinsk rehabilitering) endret høsten 2015 navn til Ergo- og fysioterapitjenesten. I september 2015 overtok Robert Mulelid som tjenesteleder for Helse, aktivitet og service etter Ingjerd Tuset Ansvar 311 Helsestasjonen Helsestasjonen har gjennom 2015 hatt 3,3 årsverk, hvorav 0,3 årsverk var knyttet til jordmortjenester. Det var noe redusert kapasitet høsten 2015 pga. midlertidig redusert bemanning. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Helsestasjonsvirksomhet 0-5 år: Antall nye gravide Svangerskapskontroller * Foreldreforberedende kurs Barseltreff Antall fødte Hjemmebesøk til nyfødte Konsultasjoner ved helsesøster og lege Konsultasjoner voksne Konsultasjoner flyktninger 78 Merkantile oppgaver (brev inn/ut, reg. av vaksiner) Skolehelsetjenesten, barne- og ungdomsskolen: Samtale / konsultasjon v/ helsesøster og lege Helsestasjon for ungdom Skolehelsetjenesten, videregående skole: Konsultasjoner (herav målrettede helsesamtaler) 80 (34) 101 (47) *Fravær i jordmorstillingen fra oktober påvirker antall svangerskapskontroller i oversikten for

266 Selbu kommune Årsmelding 2015 Privat avlastning: Antall vedtak Antall døgn i mnd. pr ,5 12,5 17,5 16,5 -Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler to hjemmebesøk til nyfødte; ett fra jordmor og ett fra helsesøster. På grunn av at jordmor er til stede få dager i uka ivaretar helsesøstrene mange av disse besøkene. -I skolehelsetjenesten gis mange elever bistand med samtaler og oppfølging, ikke minst knyttet til psykisk helse. Tallene fra Helsestasjon for ungdom varierer fra år til år. -Værnesregionsamarbeidet for helsesøstre fortsetter. Frosta ble med i samarbeidet i % helsesøsterressurs ble tilført helsestasjonen i forbindelse med mottak av flyktninger, og dette koordineringsansvaret for flyktningehelsetjenesten har vist seg å være mer tidkrevende enn forutsatt. Det legges vekt på å være tilgjengelig og bistå med ulike behov for helsehjelp. -Helsestasjonen har jobbet for å bli ammekyndig helsestasjon, men dette er blitt utsatt pga. midlertidig redusert bemanning fra september Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Lege- og psykiatritjenesten har i 2015 hatt fire fastlegehjemler, og en av hjemlene har vært ubesatt store deler av året. Det ytes legeressurser tilsvarende 60% stilling til kommunale oppgaver i sykehjem og helsestasjon. Legekontoret har i tillegg 1 sykepleier og 2 helsesekretærer, alle i 100% stillinger. I psykiatritjenesten er det totalt 1,5 årsverk fordelt på to personer. Fra har det også vært ansatt ruskonsulent i 100% stilling. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Legetjenesten Legekonsultasjoner Sykebesøk Telefonkonsultasjoner lege E-meldinger* Annen korrespondanse* Enkle konsultasjoner (lab/skiftestue + e- resept) Psykiatritjenesten Konsultasjoner (inkl. samtaler med pårørende, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten) Hjemmebesøk KID (kurs i depresjonsmestring) Dialogmøter, samarbeidsmøter 27** VIP-gjennomføringer Selbu Vgs. (veiledning og informasjon om psykisk helse) *nytt journalsystem med mulighet for mer detaljert statistikk. ** kun tall for èn av to stillinger

267 Selbu kommune Årsmelding Ny hjemmeside ble opprettet i 2015, og det ble også innført selvbetjent betalingsautomat. - Legekontoret har hatt tre turnusleger og to medisinstudenter i praksis i Kommuneoverlege Elin Mikalsen sluttet Hennes fastlegehjemmel har siden vært ubesatt. Kommuneoverlegestillingen har også vært ubesatt i påvente av felles kommuneoverlege for Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal fra Redusert legekapasitet har medført færre legekonsultasjoner i forhold til Samtidig har det vært en klar økning i enkle konsultasjoner (lab-/skiftestue, e-resept m.m.). - Psykiatritjenenesten har gjennom hele 2015 hatt et aktivt og gjensidig samarbeid med Stjørdal DPS. Stjørdal DPS bistår også med veiledning overfor psykiatritjenesten. - Helsedirektoratet innvilget Selbu kommune til sammen kr til kommunalt rusarbeid i Beløpet ble overført til 2015 (bundet driftsfond), og Ruskonsulent startet i nyopprettet stilling Brukerplan ble også i 2015 gjennomført i Selbu kommune. Dette er et verktøy som både kartlegger livssituasjonen til den enkelte rusmiddelmisbruker og russituasjonen generelt i kommunen. - Kommuneoverlegefunksjonen; Miljørettet helsevern, Smittevern, Psykisk helsevern, Helsemessig og sosial beredskap, Medisinskfaglig rådgiving og Folkehelsearbeid Det har vært begrenset fokus på disse områdene i 2016, da stillingen som kommuneoverlege har stått ubesatt gjennom store deler av året i påvente av oppstart av felles Samfunnsmedisinsk enhet i Værnesregionen fra Lege Ole D. Kjeldsen har vært stedfortredende smittevernslege i 2015, men har hatt begrensede oppgaver knyttet til dette. Folkehelse er med Lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft ikke lenger et helseansvar, men et tverrsektorielt ansvar. Folkehelsegruppa i Selbu kommune i samarbeid med samfunnsmedisinsk enhet vil videre ha et ansvar for å bidra til at det holdes fokus på dette i alle sektorer og i alt arbeid der dette er relevant. I 2015 har Selbu legekontor satt 290 influensavaksiner på pasienter og helsepersonell. Dette er en nedgang fra 2014 (309), som igjen var en nedgang fra Selbu er fortsatt langt unna å nå WHO`s anbefaling om 75% dekning av influensavaksiner hos den eldre del av befolkningen. Meningkokkvaksinasjon av avgangselever ved Selbu videregående skole: Oppslutningen rundt HPV-vaksine blant 7. trinnjenter: Vaksinerte * 17 Ikkevaksinerte *tallet for 2014 inneholder sannsynligvis tall for to årskull -267-

268 Selbu kommune Årsmelding Ansvar 314 Ergo- og fysioterapitjenesten Enheten består av følgende tjenester: - Behandling og (re)habilitering - Forebyggende tiltak - Syns og hørselskontakt - Systemansvarlig for Individuell plan i SamPro - Administrering av kommunale korttidshjelpemiddellager (i samarbeid med ambulerende vaktmester på slutten av 2015) - Individuelle bestilling og tilpasning av tekniske hjelpemidler Tjenesten har hatt stabil bemanning på 4,25 årsverk fordelt på 5 ansatte de siste årene. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Fysioterapi: Antall konsultasjoner voksne/eldre Antall konsultasjoner med barn 351# Gruppetrening voksne (inkl. bass.) (ant. gr/antall 243/ / / /1193 pers) Gruppetrening barn (inkl. basseng) (ant.gr/pers) 34/73# 94/ /264 - Hjemmebesøk alle aldersgrupper Sykehjem individuelle behandling Hjelpemiddel søknader (ant./timer)(timer /140 f.o.m.2013) Hørsel- / synskonsultasjoner Forebyggende på helsestasjon., barnehage, 74(**) grunnskole, (Vend/Risk, Folkehelsearbeid og FYSAK **) Ergoterapi: Konsultasjoner (antall) Hjemmebesøk Individuelle konsultasjoner- barn Hjelpemidler (timer) 191,5 timer 167,5timer 96 timer 155,5 timer Gruppe med barn (antall gr/antall pers) 0/0 0/0 2/15 3/30 Sykehjem konsultasjoner Fysio-/ og ergoterapeut: Møter tilknyttet til brukere 193 timer 200 timer 241 timer - En del av arbeid med barn som ansees som sekundær/tertiær forebyggende spesifisert i nye grupper. # Endring i definisjon på hva som er gruppe med barn og hva som er individuell. Redusert aktivitet Vend Risk/FYSAK i 2015 (**). Ingen ungdomsgruppe på ungdomsskolen. Økt hjemmebesøk, hjelpemiddelsøknader og sykehjemstall samstemmer med Samhandlingsreformen og mål om hjemme rehabilitering. Dette gjelder spesielt ergoterapeut. Redusert aktivitet/endret møtestruktur og hyppighet i Samordningsteam for barn, unge og ungdom

269 Selbu kommune Årsmelding 2015 Ikke alle tall fra 2012 er ikke direkte sammenlignbare pga. endringer i statistikk fra og med I 2015 har to fysioterapeuter vært i fødselspermisjoner i deler av året. Dette har vært dekt opp med vikarer, og har i liten grad påvirket avdelingens totale kapasitet. - -Ergoterapeut har vært frikjøpt i 10% stilling gjennom hele året for å utføre funksjon som verneombud for Selbu kommune. Dette blir ikke videreført i Det ytes et spekter av tjenester, inkludert bassengtilbud for gravide, barseltreff og trimtilbud til beboere på Nestved (Eldre/funksjonshemmede). - -Kommunen gir også driftstilskudd til tre privatpraktiserende fysioterapeuter (3 x 20%) i Selbu. Dette er Anne Marit Norland Lerstad, Lisbeth Borelly og Jonny Aftret. I 2015 har Frode Fuskeland vikariert for Jonny Aftret. De privatpraktiserende fysioterapeutene leverer egne årsmeldinger Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Det er ansatt ambulant vaktmester i 100% stilling. Han skal yte tjenester knyttet til tekniske hjelpemidler, og samarbeider tett med både hjemmetjenester og Ergo- og fysioterapitjenesten. Han har også ansvar for bilparken til sektor helse og sosial. Ambulant vaktmester flyttet sommeren 2015 inn i nye lokaler (vaskehall, kontor og hjelpemiddellager) i kjelleretasjen under H/S-administrasjonen Ansvar 353 Kjøkken Kjøkkenet har totalt 4,7 stillinger fordelt på 6 personer. Driften av kjøkkenet krever også bruk av tilkallingsvikarer ved behov. Kjøkkenets hovedoppgave er å sørge for matserveringen ved Selbu sykehjem, men det lages også mat for salg på eldresenteret og matombringing (se tabellen nedenfor). Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Salg av middag, antall porsjoner Hjemmeboende Eldresenteret SUM Trenden med reduksjon i antall solgte middagsporsjoner fortsetter også i Det antas at reduksjon i matombringing henger sammen med at mange brukere velger alternative løsninger fra butikk, mens det reduserte salget på eldresenteret kan knyttes til misnøye med prispolitikken. - Alle listeriaprøver tatt fra mat og utstyr har vært negative. - Kjøkkenet har også kapasitet til å lage mat til kommunale møter, seminarer m.m., og det har blitt satt ekstra fokus på dette på slutten av året Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 311 HELSESTASJON LEGE OG 312 PSYKIATRITJENESTEN MEDISINSK REHABILITERING FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER 330 HJEMMEBASERTE TJENESTER

270 Selbu kommune Årsmelding 2015 KJØKKENAVD. VED SELBU 353 SYKEHJEM SUM HELSE AKTIVITET OG SERVICE Tjenesteområdet Helse, Aktivitet og Service, har et samlet mindreforbruk (positivt avvik) på kr. Mens Ergo- og fysioterapitjenesten og kjøkkenet har gått tilnærmelsesvis i balanse, har det vært mindreforbruk på de andre tjenesteområdene. For helsestasjonen handler dette mye om reduserte lønnskostnader ved at det ikke ble satt inn vikar ved et lengre sykefravær. Også innenfor lege- og psykiatritjenesten handler det om reduserte lønnskostnader, mens det innenfor ansvarsområde 330 er flere faktorer som bidrar til et positivt avvik. Psykososialt team Psykososialt team ble aktivert tre ganger i løpet av Dette er en økning fra 2014 (2 ganger). Familieverntjeneste Familieverntjenesten i Sør-Trøndelag hatt utekontor i Selbu kommune en gang pr. måned i I tillegg har ansatte i kommunen tilbud om veiledning i brukersaker eller i form av generell kompetanseheving. Veiledningen koordineres av helsestasjonen. Tjenesten er gratis både for Selbu kommune og for den enkelte bruker. 8.9 Ansvar 321-NAV Ansvarlig: Espen N.Jakobsen/ Ragnhild Wesche Kvål Ansvarsområder: 321 NAV Status/hendelser i 2015 Kommunestyret vedtok at Selbu skulle tiltre det interkommunale samarbeidet i Værenesregionen om felles NAV tjenesteområde. Det var tenkt at dette skulle settes i verk fra , men det ble senere bestemt at det skulle vøre en prosjektperiode med implementering ut året. Endelig oppstart ble dermed utsatt til Espen Nordgård Jakobsen fungerte som tjenesteleder fram til utgangen av september. Sektorsjef hadde resten av året oppgaver knyttet til denne funksjonen, i samarbeid med prosjektorganisasjonen og NAV Værnes. Pr hadde NAV Selbu 2 kommunalt fast ansatte, begge i 100% stilling. Fra og ut året var det tilsatt midlertidig i vakant 100 % stilling. Dette var nødvendig på grunn av økning i antall forespørsler, samt oppgaver knyttet til overføring til NAV Værnes. Ekstra ressurser knyttet til dette prosjektet ble refundert fra prosjektmidler Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 321 NAV Merforbruk skyldes økning i økonomisk sosialhjelp

271 Selbu kommune Årsmelding Oppfølging av politiske vedtak HS Oppfølging av politiske vedtak Vedtaks dato Saksnr Vedtak Status / Budsjett og økonomiplan gangs behandling. Pkt 1h. Selbu kommune vil videreføre arbeidet med forbedringstiltak i organisasjonen med tanke på effektivisering og øke kvaliteten overfor sluttbruker. Pkt 1i. Innsparingene i hjemmetjenesten 1 og 2 vil medføre en nedbemanningsprosess og en vesentlig endring i tjenestetilbudet for brukerne. Derfor vil kommunestyret be rådmannen, i tett samarbeid medansatte, deres tillitsvalgte og de berørte brukerne, gjennomføres en Ros-analyse av endringene,før det iverksettes. Kommunestyret ber rådmannen fortsette sitt arbeid med planlegging av nye omsorgsboliger og rehabilitering av nåværende boligmasse. h. Kontinuerlig arbeid. i. Innsparingstiltak ikke gjennomført på grunn av deltakelse i forsøk med statlig finansierte omsorgstjenester. ROS- analyser ansatte er gjort. Øvrige ROS-analyser vedtatt ikke å gjennomføres- jfr. KS-vedtak (PS 15/16). Arbeid med planlegging av nye omsorgsboliger og rehabilitering av nåværende bygningsmasse: innkalt til forberedende møte

272 Selbu kommune Årsmelding SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannen hadde gjennom hele 2015 det overordnete ansvaret for sektoren. Det ble i forbindelse med behandlingen av budsjett 2016 klart at tilsetting av sektorsjef settes på vent inntil det er avgjort hvorvidt det eventuelt etableres et interkommunalt samarbeid innen plan, miljø og landbruk i Værnesregionen. Ledelsen av avdeling Næring, Landbruk og Kultur har vært midlertidig ved konstituert tjenesteleder. Ved årsskiftet opphørte konstitueringen, og rådmannen besluttet da en midlertidig omorganisering av sektoren inntil spørsmålet om tilsetting av sektorsjef blir er avklart. Ansvaret for næring og kultur ble lagt til tjenesteleder for Bygg og eiendom, men ansvaret for landbruk og miljø ble lagt til tjenesteleder for plan og kommunalteknikk. Samtidig besluttet rådmannen at den overordnete ledelsen av sektoren skulle utøves av de to nevnte tjenestelederne i fellesskap. Begge ble fra årsskiftet trekt inn i rådmannens ledergruppe. 9.1 Organisering

273 Selbu kommune Årsmelding Regnskapstall pr :

274 Selbu kommune Årsmelding Sektorsjef Samfunnsutvikling Ansvarlig: Stig Roald Amundsen Ansvarsområder: 600 ADMINISTRASJON SU 610 BRANN OG FEIERVESEN (Annar Bjørnbeth) 611 PROSJEKTLEDELSE (Annar Bjørnbeth/Jostein Moslet) Status/hendelser i ADMINISTRASJON SU Det har vært administrative utfordringer knyttet til mangel på sektorsjef, eksempelvis oppfølging av overordnet av vedtak, personaladministrasjon og overordnet oppfølging av investeringer. Foruten sektorlederstilling (vakant i 2015) er det er tilknyttet 0,6 årsverk som saksbehandler/sekretariatsfunksjon. Ansvaret ble utvidet med 20% medio 2015 i forbindelse med at utfakturerings oppgaver ble flyttet hit ved naturlig avgang i sentraladministrasjon BRANN OG FEIERVESEN Ansvar 610, brann og feiervesen har et forbruk i hht budsjett. Avviket fremkommer ved at det er budsjettert noe for lave pensjonsutgifter. I 2015 er det feid 952 piper og det er registrert 50 avvik på fyringsanlegg. Brannvesenet har i 2015 hatt 41 utrykninger som er en reduksjon på 30 % fra foregående år

275 Selbu kommune Årsmelding 2015 Disse fordeler seg slik: 13 stk Unødige alarmer 9 stk Helserelaterte (7 stk hjertestanser) 5 stk Pipebranner 2 stk Trafikkulykker 3 stk Brann i kjøretøy 2 stk Brannhindrende tiltak 1 stk Boligbrann 1 stk Annen assistanse (redning av hund) 5 stk Annen brann (bål, sikringsskap, fyrkjele o.l.) Brannmannskapet har i 2015 gjennomført opplæring for PLIVO aksjoner (Pågående Livstruende Vold) Dette gjelder plikt til innsats der personer utsetter andre for livstruende vold, samt samvirke med og bistand til politi/ambulanse ved slik innsats. Nytt nødnett er tatt i bruk i PROSJEKTLEDELSE Det er 2 prosjektledere tilknyttet ansvaret. Ansvaret fremkommer med et underskudd på kr. Ansvaret er i utgangspunktet et selvfinansierende ansvar sett mot investeringer. Avviket kan henføres til timer som ikke er fakturerbare mot konkrete investeringsprosjekter samt noe for lav timespris. I tillegg er det ført ca kr i inntekter knyttet til prosjektledelse investering på ansvar 640 Bygg Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 600 ADMINISTRASJON SU BRANN OG FEIERVESEN PROSJEKTLEDELSE Næring, miljø, landbruk og kultur Ansvarlig: Roar Uglem Ansvarsområder: 620 NÆRING 621 LANDBRUK OG MILJØ 622 KULTUR Næring Selbu kommune har i 2015 hatt ansvaret for førstelinjetjenesten på næringsutvikling i tillegg til forvaltning av næringsfondet og RDA - midlene. Med vakanse i stillingsressurs på 50% Rådgiver Næring gjennom hele året har dette arbeidet vært nedprioritert i De mest presserende oppgavene knyttet til dette har vært løst av tjenesteleder på avdelingen. Selbu kommune har i 2015 hatt et godt samarbeid med Selbu Næringsforum gjennom gjeldende samarbeidsavtale, SNF har ikke fungert optimalt i 2015, og dette har også påvirket arbeidet i Selbu kommune både kapasitetsmessig og på kompetanse

276 Selbu kommune Årsmelding 2015 Næringsavdelingen har i 2015 igangsatt et større prosjekt med en gjennomgang av oppgaver og organisering av utviklingsarbeidet i Selbu. Dette skal sluttføres i 1. halvår i Avdelingen har hatt en rolle i forprosjekt og videreføring av samarbeidet i Selbusjøen Båtcruise, og som døråpner for lokale bedrifter hos Innovasjon Norge. I 2015 ble det også vedtatt og gjennomført en omorganisering av reiselivssamarbeidet i Selbu. et samarbeid med Visit Trondheim ble etablert etter ønske fra næringen, dette har ikke fungert optimalt, og vil bli grundig evaluert i år. Næring er fra slutten av året organisatorisk underlagt Bygg og eiendom, som en midlertidig løsning. Sykefraværet har vært på under 1% ved avdelingen i 2015, noe som har hatt sterkt fokus i gjennom hele året. Saksbehandling og kundebehandling har i 2015 vært tilfredsstillende både på tid og kvalitet. Overordnet målsetting om minimum 0,5% folketallsøkning ble nådd med god margin i Årsrapport 2015 fra Selbu Næringsforum Generelt Optimismen og positiviteten er stor blant Selbus mangfoldige næringsliv. Selv om enkeltbedrifter, spesielt de som er knyttet opp mot olje/gass og offshorenæringen har måttet tilpasse sin virksomhet i forhold til en næring i endring, og følgelig opplever for tiden ikke samme positive utvikling som samfunnet for øvrig. Takket være mangfoldet i næringsvirksomheten, hvor en betydelig del av bedriftene er knyttet til primærnæringene, landbruk, skog og treprodukter, er den generelle utviklingen fortsatt svært positiv. Framtidsutsiktene krever fortsatt at bedriftene må drives med stor nøkternhet, og evner å raskt kunne tilpasse og endre seg i forholdet til et endret markedsbehov. En svært positiv trend i næringsvirksomhetene i Selbu er en betydelig økt tilgang til nye og byggeklare tomter, og økt etterspørsel etter hytter og fritidsboliger, noe som har bidratt til vekst og nyansettelser for bedrifter knyttet til boliger, tre og hytte/fritidsmarkedet. Målsettingen for Selbus næringsvirksomhet er å fortsatt jobbe aktivt for å redusere handelslekkasjer til nabokommunene, etablere flere lokale arbeidsplasser ved både å utvikle eksiterende næringsliv og videreutvikle mangfoldet av lokale tilbud. Svært viktig er det å kunne sikkerhetstille at besøkende og trafikanter på RV705 i størst mulig grad benytter seg av næringsvirksomhetene i Selbu ved å markedsføre Selbu som attraktivt og tilgjengelig handelssenter også utenfor Selbus grenser. I Selbu er arbeidsledigheten fortsatt lavere enn i gjennomsnittet i Sør-Trøndelag med ca 56 arbeidsledige og 4 personer på tiltak av en mulig arbeidsstokk på totalt personer. Ekstra positivt er at et fødselsoverskudd i siste kvartal 2015 på åtte stykker bringer Selbu inn på toppen av kommunene i Trøndelag med hensyn til befolkningsvekst, hvilket innebærer en total befolkningsvekst i 2015 på 1,3 %. Næringsutvikling: Selbu Næringsforum hadde i betalende medlemmer. Det er en positiv tilgang på 9 medlemmer. Ingen næringsforeninger i nærområdet kan vise til såpass mange medlemmer ift befolkningstallet. I regi av Selbu Næringsforum er det etablert et felles kvalitetsmerke «Selbu Ekte Kvalitet» for alle produkter som har opprinnelse Selbu og holder de eksklusive kvalitetskrav som er nødvendig for å få benytte kvalitetsmerket. «Selbu Ekte Kvalitet» merket ble første gang benyttet under Trøndersk Matfestival i Trondheim hvor det var en felles stand og deltagelse fra flere småbedrifter i Selbu

277 Selbu kommune Årsmelding er vært preget av endring i organisering. Ny daglig leder tiltrådte stilling per 1. februar Selbu Næringsforum er etablert i nye lokaler på Bjørkhov fra 2. juni Selbu behøver en aktiv og positiv holdning til næringslivet, til eksisterende og til nye etableringer. Selbu Næringsforum skal være SAMLENDE- FOROVERLENT og TILGJENGELIG og arbeide aktivt for økt bosetting, vekst og innovasjon blant Selbus eksisterende næringsliv og aktiv tilrettelegger for å få flere næringsdrivende til Selbu. Et viktig arbeidsmål for Selbu Næringsforum er å utøke engasjementet hos og samarbeidet mellom medlemmene. Uavhengig av fremtidens kommunestruktur skal Selbu Næringsforum arbeide for å sikre at samfunnet Selbu er det mest attraktive område for næringsaktivitet, landbruk, handelsvirksomhet og bostedskommune i Midt- Norge. Selbu, 10.mars Selbu Næringsforum Nils Otto Huseby Daglig leder Næringsfond 2015 Næringsfondet er forvaltet etter gjeldende regler. Rapport på STFKs midler er levert i henhold til krav fra STFK. Næringsfond - budsjett - regnskap 2015 Inntekter Budsjett Regnskap Avvik 1877/ Kons. og reg.avgifter Statkraft / Kons. og reg. avgifter SEV / Fondsmidler fra STFK Aksjeutbytte Næringsrettede tiltak RDAmidler / Renter Totale inntekter Utgifter Budsjett Regnskap Avvik Visit Trondheim, inkl oppstart Guiding i museet Kjøp av tjeneste ved prosjekt SNF Tilskudd drift SNF Bo i Selbu,markedsføring/omdømmebygging Reiselivsprosjekt Selbusjøen Stillingsressurs næring- og kultur tilsv 1 årsverk Transportstøtte Entreprenørskap/næringsliv i VGS Næringsrettede administrative tiltak Næringsrettede politiske tiltak Totale utgifter Miljø og friluftsliv 2015 Var Friluftslivets år. Åpningen av Friluftslivets år (FÅ) ble markert med overnatting ute i paviljongen på bankplassen i januar. FÅ 2015 ble også markert under familiedag/isfiskedag på Østrungen i mars, arrangert av Selbu Jeger- og Fiskerlag, Østrungen utmarkslag og Øverbygda IL avd. Trim. FÅ 2015 ble også markert på friluftsdagen på PMF. Selbu kommune støttet også opp om flere arrangementer arrangert av andre lag og foreninger

278 Selbu kommune Årsmelding 2015 Ifb. med FÅ 2015 ble Stråsjøen og Prestøyan naturreservat og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark kåret til Selbus flotteste friluftsområde. Lørdag 12. september ble det arrangert friluftsdag på Peder Morset folkehøgskole for 5. år på rad. Friluftsdagen ble arrangert av Selbu kommune, Peder Morset folkehøgskole og Trondheimsregionens friluftsliv i samarbeid med flere lag og foreninger i Selbu. Over 300 deltakere av både stort og smått. Enighet med PMF om å fortsette med dette som et årlig arrangement. Det ble opparbeidet en ny grillplass på stranda på Vikaengene. Skogområde ble ryddet og planert, 4 lafta benker og bord ble satt opp i tillegg til en ny stor grill. Den eksiterende rullestolstien fikk en avstikker som går inn til grillplassen. Selbu kommune var en av tre kommuner som ble nominert til Sør-Trøndelags friluftskommune. Det ble utarbeidet høringsuttalelser ifb. med offentlig ettersyn av plan for reparasjon av terskler og biotopjusterende tiltak i Nea. Arbeidet med utbedring av terskler iverksettes i løpet av Det ble utarbeidet høringsuttalelser for søknader om konsesjon for vannkraftutbygging i Råna og Mølnåa. Planten Parkslirekne (staude) er oppdaget i Rødbergvegen. Det ble utarbeidet plan for bekjempelse av lokalitet og hindring av spredning Storviltforvaltning Våren 2010 ble det gjennomført en beiteregistreringstakst for å kartlegge beitetilgangen for hjorteviltet i kommune. I 2015 ble det gjennomført en oppfølgingstakst for å se om det var noe forandring i beitetilgangen for hjorteviltet. Også denne gangen ble taksten utført av SKI (Skogbrukets kursinstitutt). Resultatet av taksten viste at det fortsatt beites hardt på skogen over hele kommunen og det ble anbefalt å redusere dagens elgstamme med ca 30 % for å hindre nedbeiting av skogen. Fellingstall 2015 tildelt Kalv hann Kalv hun 1 ½års okse 1 ½års ku Eldre okse Eldre ku Totalt felt Elg Hjort tildelt Kalv Kalv hun 1 ½års 1 ½års Totalt hann okse ku felt Rådyr SKOG Det ble i 2015 avvirket ca m 3 tømmer registrert gjennom skogfondssystemet. Medregnet ved og hustømmer ligger den totale avvirkningen på ca m 3. Dette er det andre året på rad at avvirkningen ligger langt over et normalår. Både for 2014 og 2015 har mye av hogsten vært relatert til vindfellingene etter stormen Ivar. Det er gjort en formidabel innsats med opprydding etter stormen. Men fremdeles kommer en over vindfelt

279 Selbu kommune Årsmelding 2015 skog, og når en først er inne og tar ut slikt tømmer blir det naturlig å ta med litt ekstra for å skape stormsterke kanter. Angrep av barkbiller på stående skog var i 2015 heller ikke faretruende. Dette har vært et fokusområde for kommunen de senere årene, og forvaltningen vil fortsatt følge nøye med utviklingen framover. Innen skogkulturarbeid har det vært et bra år skogplanter er nedsatt og dekar ungskogpleie er utført. På grunn av at store arealer etter hogst skal forynges, forventes det høye plantetall også i årene fremover. I 2015 ble fire skogsbilveganlegg ferdigstilt, Nåldalsvegen, Vårvollvegen, Litjvollvegen og Tullmovegen. Et skogsbilveganlegg er i dag under arbeid; Storbakkåsvegen. I tillegg er det ventet oppstart ombygging av Sørungvegen. Samarbeidet i Skogforum Nidaros fortsetter som tidligere. Fokuset gjennom forumet er veg og ungskogpleie. Skogforumet har en pådriver som jobber med nettopp vei og ungskogpleie. Ungskogpleieprosjektet der lokale ungdommer rydder skog om sommeren har gjennomført sitt femte driftsår. Seks til åtte personer deltar på dette hvert år. Nytt for skoleåret 2015/2016 er at 10-trinn på ungdomskolen tilbyr et skogfag. Dette er et samarbeid mellom ungdomsskolen og landbruksavdelinga i kommunen. Reviderte og forbedrede skogfondsregler gir grunn til optimisme i skognæringen. De nye rammebetingelsene er tatt opp som tema i skogdager og på annen måte. Utfordringene til skognæringen ligger innenfor følgende tema: Øke avvirkningen for dermed å berge verdier som står i fare for å gå tapt gjennom råte, vindfelling og insektskader, og sikre virkesforsyningen til Kjeldstad. Bedre lønnsomheten i næringen gjennom utbygging og utbedring av hovedveinettet. Gjennomføre registreringer og bedre oppfølgingen av kulturarbeidene (markberedning, planting og etterarbeider), og utvide andelen biobrensel i energiforsyningen. Vedlikeholde og videreutvikle skogtradisjonene i Selbu gjennom skogfaglige samlinger og arrangementer Landbruk Landbruket i Selbu er i positiv utvikling. Selv om det er to stykker som har sluttet det siste året, jfr antall søknader om produksjonstilskudd, holdes produksjonen stabil og den er litt økende. Det har vært generasjonsskifte på flere bruk og det er flere unge og interesserte bønder som har overtatt gård eller står på terskelen til å overta. Dette er veldig positivt for næringa. Det har vært flere driftsutvidelser innen melkeproduksjon det siste året og flere er planlagt. I 2015 ble det levert 7,7 mill liter melk fra 43 melkeprodusenter i Selbu. Arealtallene er også stabile, ca dekar eng og beite og ca dekar korn. Det har vært noe omdisponering av jordbruksareal til

280 Selbu kommune Årsmelding 2015 boligformål, samtidig som at det har vært noe nydyrking det siste året. Dette gjør antall dekar dyrket areal holder seg ganske stabilt. Antall vinterfôra sau har gått litt opp det siste året. Det ble registrert lite rovdyrskader på beitedyr siste år. Likevel indikerer høyt lammetap og noen observasjoner at det er jerv i enkelte beiteområder. Det ble i 2015 gitt kr i tilskudd til 13 prosjekter innen SMIL-ordningen. Og det ble gitt kr i tilskudd til drenering av jordbruksjord Kultur Kulturavdelingen er organisert politisk under hovedutvalg Samfunnsutvikling og administrativt under sektor samfunnsutvikling. Stillingsressurs: 80% kulturkonsulent og 1/3 stilling som museumskonservator. Stilling som kultur- og næringsutvikler var ikke besatt i Kulturaktiviteten i Selbu er alltid stor og 2015 ble et nytt aktivt kulturår, spesielt i regi av frivillige lag og organisasjoner. Dugnadsånden lever fortsatt og Selbu kommune vil rette en stor takk til de som legger ned frivillig arbeid i lag og organisasjoner gjennom året. Det er et bredt tilbud av revyer, festivaler, idrettsarrangement osv. Selbu Martnan ble arrangert med stor suksess med Selbu Teaterforum som ansvarlig arrangør. Pilegrimsrittet holder et stabilt deltakerantall. Julemarkedet ved bygdemuseet ble også arrangert i 2015 med stor suksess. Selbu kommune, Selbu Sparebank i samarbeid med Selbu korensemble arrangerte en utekonsert i Kalvåa med Andreas Nergård m fl. Felles barnetog for Selbu ble det også i 2015, med start ved Selbu kirke avslutning ved Bankplassen. Det var stor oppslutning og etter barnetoget ble dagen feiret i kretsene med tradisjonelle arrangement. På kvelden ble det arrangert konsert i Selbu kirke, ansvarlig Selbu Teaterforum. Takk til alle som står bak tiltakene. Kulturrådet Kulturrådet har etter hvert funnet sin plass og i 2015 ga de en uttalelse vedrørende Kommunereformen. Leder for kulturrådet deltar i styringsgruppa for Samfunnsutviklingsprosjektet. Styret har også deltatt i Kulturløft Selbu. Bygdebøkene Bygdebøkene Selbu i fortid og nåtid er digitalisert. Slektshistorien er snart 30 år gammel og skulle absolutt vært oppdatert, men det er ikke avsatt midler til det ennå

281 Selbu kommune Årsmelding 2015 Bygdekinoen Samarbeidet med Bygdekinoen fortsetter. Dette et godt og rimelig tilbud for Selbu kommune og bygdas befolkning. Til tross for at kulturhuset Kimen ble åpnet i 2015 var besøket i Selbu stabilt, med noen toppfilmer som topper statistikken. Det er spesielt barnefilmene som trekker flest besøkende. Selbu IL håndball har fortsatt vaktholdet og kinokiosken. De har et godt samarbeid med tilsynsvaktene i Selbuhallen. Bygdekinoen er godt fornøyd med ordningen. Selbu Bygdemuseum Museet er godt besøk og guidene får gode tilbakemeldinger på innhold og utstillinger. Besøket er stabilt, også Taterutstillingen i Vikvarvet besøkes jevnlig. I forbindelse med Anne Bårdsgård bokutgivelse og vandreutstilling er det avholdt en strikkekafe i museet, samt at det er gjennomført en registrering av strikking i privat eie. Det er utarbeidet og satt opp nytt informasjonsskilt i Kalvåa. Det er satt opp et steinanlegg utenfor bygdemuseet. Det består av et kvernsteinspar og to helleristningssteiner. Informasjonsskilt er satt opp ved anlegget. Taterutstillingen er ferdig digitalisert. Museumskonservator blir jevnlig kontaktet fra inn ut utland, spesielt i forbindelse med selbustrikkingen. Idrett og anlegg. Selbu kommune har fortsatt stor søknadsmasse til spillemidlene. Totalt ble det fremmet 13 søknader som utgjør ca. 17 mill. spillemiddelkroner til bygda i løpet av en 4-5 års periode. Ved spillemiddeltildelingen 2015 fikk anlegg i Selbu innvilget til sammen kr. 1.8 mill. Det er Selbuskogen skisenter og Selbu Fleridrettshall som har størst andel av søknadene De tradisjonelle idrettsarrangementene ble gjennomført i løpet av året. Priser Grete Ingeborg Nykkelmos idrettsfond ble tildelt Anne Beate Stokke Idrettens hederspris gikk til Oddstein Rygg. Selbus frivilligpris ble tildelt Gørlin Matheson Stokke. Den kulturelle spaserstokken Totalt fikk kommunen kr i statsmidler for Tilskudd ble brukt til diverse underholdningstilbud ved Selbu Eldresenter og på Sykehjemmet. Buss til Hell Blues festival, og seniorarrangement under Selbufestivalen. Romboleden. Konfirmantene i Selbu og Tydal bruker leden i konfirmantundervisningen. Det var noen få som gikk hele leden sist sommer. Hilde Kirkvold fra Kirkvollen pilegrimsgård tok seg av hele opplegget. Selbu O-klubb forsetter samarbeidet med kommunen når det gjelder vedlikeholdet

282 UKM Selbu kommune Årsmelding 2015 Ansvarlig: Ansvarsområder: Tove Storhaug 622 Kultur Fritidskonsulent er ansvarlig for gjennomføring av UKM, i samarbeid med ungdomsrådet. I utgangspunktet var det Tydal som skulle arranger UKM i Men på grunn av manglende påmelding fra Tydal, tok Selbu ansvaret og gjennomførte på kort varsel et vellykket UKM, med Hyttbakken som arena. 73 ungdommer deltok, fordelt på 33 innslag. 21 deltakere ble videresendt til fylkesmønstring økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 622 UKM Til vanlig deles utgiftene likt mellom Tydal og Selbu. Ettersom det ikke var deltakere fra Tydal, måtte Selbu betale hele arrangementet selv i Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 620 NÆRING LANDBRUK OG MILJØ KULTUR Avviket på 1,7 mill kr ift budsjett skyldes feil i budsjett da ikke alle kostnader tilknyttet vedtatt budsjett for næringsfond ikke var lagt inn i budsjettet for ansvar 620. Fra 2016 er næringsfondet lagt til eget ansvar for å ytterligere sikre en god økonomistyring. 9.5 Plan og kommunalteknikk Ansvarlig: Ove Mogård Ansvarsområder: 630 PLAN OG OPPMÅLING 631 VEIER, PLASSER OG GATER 632 SEKSJON VANN 633 SEKSJON AVLØP Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar 630 Ansvarsområdet inngår i avdeling for plan og kommunalteknikk som har felles tjenesteleder. Ansvarsområdet viser et regnskapsresultat 160 lavere enn budsjettert. Avvikene er i all hovedsak tilknyttet lavere gebyrinntekter enn forutsatt i budsjettet på alle de tre tjenesteområdene som ansvar 630 består av. Tjenesteområdet omfatter plansaksbehandling og intern planlegging, byggesak, og kart og oppmåling. Bemanning Ansvarsområdet har i 2015 hatt 4,1 årsverk fordelt på 6 personer. Stillingen som kommuneplanlegger ble besatt 1 juli 2015, etter å ha stått vakant i 1,5 år

283 Plan Selbu kommune Årsmelding 2015 Kommuneplanens arealdel Forslaget til arealdel i ny kommuneplan vedtatt i kommunestyret Vedtaket var beheftet med en rekke innsigelser fra sektormyndigheter, slik at kun deler av planen kunne gis endelig rettsvirkning. Endelig mekling over tiltakene i planen ble gjennomført høsten Etter denne meklingsrunden gjenstår uenighet om 2 tiltak avsatt til byggeområde for fritidsboliger, samt noe areal til spredt boligbygging. Disse tiltakene vil nå bli oversendt til endelig avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Egne reguleringer: Det er i 2015 arbeidet med områderegulering av arealet Øystrand-Garberg avsatt i kommuneplanen til boligformål. Områderegulering er utført av konsulentfirma Tegn_3, og planforslaget ble lagt ut på off. høring på høstparten. Den endelige planbehandlingen ble utsatt til 2016, da krav om arkeologiske registreringer på noen arealer måtte oppfylles før endelig vedtak. Det er også arbeidet med forslag til ny reguleringsplan for Selbu sentrum. Også dette arbeidet er utført av Tegn_3. Planforslaget har vil komme til politisk behandling og høring i 1.kv Private reguleringsforslag 3 private reguleringsforslag er behandlet i av disse gjelder nye boligområder i tilknytning til Selbu sentrum (Botn-Dyrdalslia og Engsetåsen). 1 område er bygdanært høystandard område for fritidsboliger (Kolvikodden). Reguleringsplaner Vedtatte planer Mindre reguleringsendringer Flere plansaker er fortsatt under arbeid ved utgangen av 2015, og på bakgrunn av innkomne meldinger om oppstart av planarbeid forventes det at antall reguleringsplaner til behandling vil øke i tiden fremover. Bygg: Det ble behandlet 188 saker i 2015, derav 14 politiske saker. Dette er i antall noe mindre enn tidligere år, grunnen er revidert plan- og bygningslov fra Det ble bygd 20 nye boenheter og 15 nye fritidsboliger

284 Selbu kommune Årsmelding 2015 Figur 1: Utviklingen i byggesaksmengde i perioden Saksbehandlingstiden for de fristbelagte saker ligger godt innenfor de krav som stilles til saksbehandlingstid i plan- og bygningsloven. Kommunen har derfor ikke fått redusert sine gebyrinntekter som følge av fristoverskridelse. Dispensasjonssaker har variabel saksbehandlingstid. Disse sakene er ikke fristbelagte og saksbehandlingstiden er avhengig av hvem som skal uttale seg og hvor lang tid disse bruker på uttalelsen. Normalt går det fra 1-4 måneder til vedtak foreligger på dispensasjonssøknader Kommunale veger og plasser - Ansvar 631 Drift av kommunale veger viser et merforbruk i forhold til budsjett med 73`. Det er i 2015 brukt mindre ressurser på vintervedlikehold enn det som er normalen, pga. lite snø. Det er inngått nye periodiske avtaler med entreprenører om vintervedlikehold. Beredskapstillegg ble med bakgrunn i dette utbetalt forskuddsvis, og er i all hovedsak årsak til merforbruk på slutten av året. Vedlikeholdsplanene for sommervedlikehold er delvis fulgt, med noe høyere innsats enn forutsatt pga. sparte vinterkostnader. Det er forutsatt at vedlikeholdsplanene for området skal rulleres i Av aktiviteter for øvrig kan nevnes: Kantstopp på Brauta og Borsetmoen - og utvidet busslomme i Overvik er prosjektert og anlagt med midler fra Aksjon Skoleveg. Avtaler for vintervedlikehold er inngått for perioden Fartsdempende tiltak er utført på Kulsetbrua for å redusere slitasjen på brua, samt begrense støy. Prosjektering av fortau langs Almåvegen Brukontroll utført høsten Oppfølging av ringvirkninger av vegvesenets prosjekt i Stigamælen høsten 2015 Bemanning Ansvarsområdet har i 2015 hatt 1 årsverk fordelt på 2 personer. Stillingen som veiingeniør (20 %) ble besatt i 1.kvartal, etter å ha vært vakant en kort periode

285 Selbu kommune Årsmelding VAR- områdene - Ansvar 632 og 633 Vannverk Regnskapsmessig kommer vannverk ut med merforbruk på 107. Det har i året vært lavere vedlikeholdskostnader enn forutsatt, og merforbruket skyldes økte avsetninger til fremtidig investeringer. På produksjon av vann har det anleggene fungert tilfredsstillende med ordinær drift og utskifting av enkeltkomponenter som del av vedlikeholdet. Distribusjon, dvs. nett og pumpestasjoner, har vedlikeholdet forløpt tilnærmet som planlagt med mindre uforutsette hendelser, som for eksempel lekkasjer. For vannverket for øvrig er det gjennomført oppgaver i henhold til driftsplan. Det er ikke registrert avvik i vannkvaliteten i 2015 Anleggsmassen trenger stadig utbedringer, arbeidet med rehabilitering av pumpestasjoner og kummer må intensiveres. Det forutsettes at vedlikeholdsplanen for anleggene skal rulleres i løpet av Oppknytting av flere funksjoner inn i driftsovervåkinga gjør at vi lettere og raskere får oversikt over eventuelle driftsavvik. Ut fra forbruksdata holdt opp mot forventet/normert forbruk vil fokus måtte settes på forbruksmønster/lekkasjer. Produsert vannmengde ut fra vannverk er følgende: Avløp Dragsjø m3. Storøra m3 Dragsten m3 Flora m3 Nekåbjørga m3 Totalt m3 Regnskapsmessig fremkommer avløp med et merforbuk på -72, etter en avsetning til bundne driftsfond. Behovet for større vedlikeholdsoppgaver er presserende, og avsetningene er i tråd med behovene i vann- og avløpsplan På nettsida er behovet for rehabilitering av pumpestasjoner økende og det samme gjelder flere ledningsstrekk. I 2015 er det bl.a. arbeidet med sanering av avløpsnettet i Hårstadbakkene I. Dette arbeidet vil sluttføres i I dag får vi altfor mye overløpsvann inn på renseanleggene som igjen forårsaker økte kostnader med drift av renseanleggene. Problemer med lukt fra Mebonden renseanlegg har medført at vi i 2015 igangsatte bygging av nytt luftrenseanlegg ved dette anlegget. Luktreduksjonsanlegget skal settes i drift 1.kv. 2016, og forventes å gi vesentlige forbedringer i nærområdet til anlegget

286 Selbu kommune Årsmelding 2015 Det er i året også startet forberedelser til bygging av nytt renseanlegg i Innbygda, til betjening av både kommunalt avløp fra boligområdene, og industrielt påslipp fra Tine SA. Prosjektering for utskiftning og nybygging av renseanlegg på Tømra og ved Overvik er også igangsatt i året. Selbu kommune må være forberedt på høyere rensekrav for en del av utslippene. Det gjenstår fortsatt behov for flere avløpsrenseanlegg, og utskiftning av eksisterende anlegg. Bemanning Ansvarsområdene har i 2015 hatt 7,4 årsverk fordelt på 8 personer. Stillingen som VA-ingeniør (80 %) ble besatt i 1.kvartal, etter å ha vært vakant en kort periode Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 630 PLAN OG OPPMÅLING VEIER, PLASSER OG GATER SEKSJON VANN SEKSJON AVLØP T O T A L T Bygg ogeiendom Ansvarlig: Marius Sørensen Ansvarsområder: 640 BYGG 641 RENHOLD 642 BOLIGTJENESTEN Avdelingen har totalt 35 ansatte fordelt slik: 640 Bygg 5 stk vaktmestere i 100 % stilling 4 stk tilsynsvakter i 25 % stilling (lønnes pr time) 2 stk i administrasjon i 100 % stilling 2 stk på drift av kantine, til sammen 58% stilling 641 Renhold 23 stk renholdere fordelt på 1500 % stilling (15 årsverk) 642 Boligtj. 1 stk i 100 % stilling Status/hendelser i Bygg Avdelingen har gjennomført følgende prosjekter i 2015 Ny Base for Hjemmetjenesten Nytt skolekjøkken ved Selbu ungdomsskole Nytt ventilasjonsanlegg Selbustrand skole Nytt ventilasjonsanlegg Selbu sykehjem og Helsestasjon Salg av verkstedbygg på Bogstad Salg av kontorbygg/ industribygg Myrstad Salg av Vikvarvet barnehage Overtakelse av Kvellohaugen barnehage Gjennomført anbud og kontrahering for Bio-anlegg Bellflata

287 Selbu kommune Årsmelding 2015 Tjenesteleder har vært prosjektleder for PLO-rapporten som ble utarbeidet i samarbeid med sektor Helse og Sosial Gjennomført anbud og kontrahert firma for vedlikehold av alle kommunale grøntområder Totalrenovering av heis ved Selbu Sykehjem Oppgradering gulv og innvendig tak på Sifa, etter pålegg fra Arbeidstilsynet I tillegg til dette utføres det løpende vedlikehold og reparasjoner av kommunens bygningsmasse av egne vaktmestere og innleide entreprenører. Er fortsatt et stort etterslep på vedlikeholdsoppgaver på bygningsmassen. Av det totale budsjettet på avdelingen, 20,3 mill i utgifter, så er det bare 14 % som benyttes til kjøp av tjenester og materialer. Se figur Figur Hovedfokus for Bygg i 2016 blir å arbeide med ENØK-tiltak for å kunne redusere utgiften på energiforbruk og å få gode tilstandsrapporter for alle bygg. Videre utredninger og planlegging av ny ungdomsskole og oppfølging av mulighetsstudien i PLO-rapporten vil være de største prosjektene i Renhold Avdelingen har gjennomgått en reduksjon på 2,78 årsverk fra I 2016 vil det være fokus på kompetanseheving og rekrutering. 642 Boligforvaltning En stor del av arbeidet ved Boligkontoret går ut på å følge opp flyktninger med boveiledning. Hovedfokus for 2016 er å få på plass en ny Boligsosial handlingsplan og å arbeide aktivt med å skaffe nok boliger til flyktninger Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2015 Revidert budsjett Avvik 640 BYGG RENHOLD BOLIGTJENESTEN

288 Selbu kommune Årsmelding 2015 Forklaringer på avdelingens økonomiske resultat. 640 Bygg Avdelingen har et avvik på 2,8 % i forhold til revidert budsjett. Det er store overskridelser på særlig to poster: 1: Konto 1180 Strømavgift, overforbruk på ,-, strømforbruket er på samme nivå som 2014, så forklaringen på overforbruket er økt kostnad pr kwh etter overgang til kjøp av strøm fra tidligere bruk av konsesjonskraft. Tiltak er fortsatt fokus på reduksjon av strømforbruk og budsjettere etter reelle kostnader pr kwh. Oversikt totalt strømforbruk siste 6 år: 2: Konto 1195 Kommunale avgifter, overforbruk på ,-. Overforbruket skyldes at det frem til 2014 har vært stipulert et vannforbruk på alle kommunale bygg, men i 2014 ble det montert vannmålere. Avlesningene for 2015 viser en økning i forbruk kontra tidligere stipulert. Det kom også en uventet kostnad på ca ,- på grunn av pålegg fra Arbeidstilsynet på utbedring av gulv og himling ved Sifa. 641 Renhold Et underforbruk på ,- etter at avdelingen fikk tilført 1,1 mill på grunn av en feil i lønnsgrunnlaget i opprinnelig budsjett. 95 % av budsjettet er lønnsmidler. Avdelingen har gjort en stor innsats med å redusere bruken av vikarer ved sykdom og ferier. 642 Boligforvaltning Det ble før 2015 vurdert at det ikke var nok arbeidsoppgaver til å fylle en 100 % stilling ved Boligkontoret, derfor ble budsjettet redusert. Det har i løpet av 2015 vært fylt på med arbeidsoppgaver fra andre avdelinger for å fylle stillingen uten at det har fulgt med lønnsmidler med disse oppgavene, derfor et overforbruk på

289 Selbu kommune Årsmelding Oppfølging av politiske vedtak SU Oppfølging av politiske vedtak Vedtaks Saksnr Vedtak Status dato Plan 35/15 Områderegulering Øystrand- Garberg på høring Endelig behandling i mai 16, etter gjennomført arkeologiske undersøkelser høsten KS 85/15 Detaljregulering Selbu Sentrum Planforslag fremmes til 1.gangs behandling i April HUBU 44/13 Landbruksplan Tas til sluttbehandling våren 2016, etter en omfattende høringsprosess blant faglaga i landbruket KS 64/13 Salg av fabrikkbygg SIFA 3. gangs behandling KS 48/15 Utkjøp av tomt 50/56 fra AL Moheim KS 56/15 Vurdering av prosess i forbindelse med salg av Myrstadbygget i mars 2015 Ikke enighet om pris Enighet om kjøpet, men mangler retur av underskrevet skjøte fra AL Moheim Retningslinjer for salg av kommunal eiendom er ikke utarbeidet. Frist 1.halvår HUSU 72/15 Prinsipper for utleie av kommunale kultur-og idrettsanlegg/ lokaler Vedtak HUSU : Rådmannen trekker saken. Ny sak er ikke fremmet for HUSU, men problemstillingen er fortsatt aktuell FS 12/16 Salg av eiendom 63/50 - Branntomta Ansvaret er delegert til Rådmannen. Eiendommen er ikke solgt

290 Selbu kommune Årsmelding KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER 10.1 Regnskapstall pr Det er utbetalt kr i tilskudd til kirkene i Det er dessuten utbetalt kr til andre religiøse formål, budsjettert kr Utbetalingen er skjedd etter ajourførte lister fra Brønnøysundregistrene og rundskriv fra Kulturdepartementet vedr. tilskudd til tros- og livssynssamfunn

291 Selbu kommune Årsmelding KJØP AV TJENESTER FRA VÆRNESREGIONEN Området ble etablert i Av den grunn fremkommer ikke kostnadsnivået fra Regnskapstall pr