KONSEPT: AHUS MOBIL 27.11.12 LØRENSKOG KOMMUNE

Like dokumenter
KONSEPT (kort versjon): AHUS MOBIL LØRENSKOG KOMMUNE

AHUS MOBIL: INNSIKT LØRENSKOG KOMMUNE

Ahus Mobil. Prosjektgruppe

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Innovasjonsledelse. Om frivillighet, velferdsteknologi og aktiv omsorg

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold

Veien frem til helhetlig pasientforløp

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Grimstad 19. november

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

KOLS-behandling på avstand

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

KOMPETANSEBROEN. Prosjekt kompetansebroen En generell presentasjon av prosjektet

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

praksiskonsulentordningen videre

Pleie Rehabilitering Omsorg Sentralt system - Informasjons Teknologi. Erfaringskonferanse

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Innovasjonsarbeid i praksis

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld oktober

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Helsetjeneste på tvers og sammen

En pasient to verdener

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Bodø, oktober, Demensplan Per Kristian Haugen

HELSENETTVERK LISTER

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

din kunnskapspartner

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Click to edit Master title style. Pasientreiser ANS. Rikshospitalet, 13. oktober 2011

SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Tidlig diagnostikk og behandling

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

Konsept for mobil medisinsk service - inklusive mobil røntgentjeneste. Frode Lærum, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus 2011

Kvalitet og samhandling

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Plan for videre samhandling?

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Erfaringer etter ett år

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Safer Births. Om prosjektet

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Vi er til for deg og dine

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med?

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Skrøpelige syke eldre

Transkript:

: 27.11.12 LØRENSKOG KOMMUNE

Bakgrunn Problemstilling Samhandlingsreformens overordnede mål er rett behandling på rett sted til rett tid innenfor en bærekraftig økonomi. En befolkning med et raskt økende antall eldre skal oppleve god kvalitet i sammenhengende pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene. Hvordan kan dette realiseres? 2

Bakgrunn Samhandlingsprosjekt Mobil medisinsk Service er et samhandlingsprosjekt mellom Ahus, Lørenskog kommune, Eggs design og Kjeller Innovasjon. Prosjektet har vært finansiert med midler fra Norsk Designråd gjennom programmet Design Pilot. Design Pilot Design Pilot er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Designråd, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Dette er et nasjonalt program som gjennom økonomisk støtte til idéutvikling skal bidra til utvikling av helt nye produkter, tjenester, forretningsprosesser eller organisasjonsformer. Mål for prosjektet Prosjektet skal utforske mobil medisinsk service i et bredt perspektiv. Målet er å lage konsepter til en tjeneste der man flytter utstyr og personell i stedet for å flytte pasienter. Formålet med Design Pilot er å igangsette prosjekter som styrker innovasjonsevnen i næringsliv og offentlige institusjoner ved å ta i bruk designdrevet innovasjonsmetodikk. 3

PROSJEKTDELTAKERE Bente Heggedal Gerner Ahus Kirsten Dawn Elvsaas Ahus Jan Emil Kristoffersen Ahus Kjell Borthne Ahus Frode Lærum Ahus Per Wium Lørenskog kommune Nanna Werner Lørenskog kommune Else Pran Kjeller Innovasjon Mari Lie Venjum Kjeller Innovasjon Jan Walter Parr Eggs Design Ingvill Hoffart Eggs Design 4

RESULTAT : INNSIKT 27.11.12 : 27.11.12 LØRENSKOG KOMMUNE LØRENSKOG KOMMUNE 1 - Innsikt 2 - Dokument som oppsummerer innsikter fra observasjoner og intervjuer med brukere og fagfolk. Dokument som beskriver konseptet. 5

HVa har vi gjort? OVERSIKT Felles MØTER Oppstartsworkshop Innsiktsworkshop Konseptworkshop Avsluttende presentasjon 1 2 3 4 Sekundærinfo Innsyn i rapporter o.l. fra relevant arbeid som allerede er gjort. Observasjon Deltakende observasjon av mobile tjenester i kontekst, for å få innsikt i hva pasienter og personell sier, gjør og bruker. Intervju Semi-strukturert dybdeintervju med pasienter, helsepersonell og fagpersoner. Innsikt Milepæl: Innsikter Kreative arbeidsmøter Prosjektgruppa deltar i kreative arbeidsmøter hvor de bidrar i idéutvikling sammen med designerne. Feedback på konsepter Visualiserte scenarier og konsepter testes på brukere og eksperter for å få tilbakemelding. IDéutvikling Milepæl: Scenarier & konsepter Milepæl: Sluttleveranse 6

HVA HAR VI GJORT? INNSIKT & IDEUTVIKLING Samtaler med pasienter Sykehjemspasienter intervjuer på sykehjem Lørenskog sykehjem Skedsmotun bo- og behandlingssenter Rolvrudhjemmet PÅ TUR MED MOBIL RØNTGEN Observasjon og samtaler med radiograf Intervjuer med FASTLEGER Fastleger / PKO er intervju i Fengsel Helseavdelingen ved Ullersmo fengsel KREATIVE Workshops 7

INNSIKT (Oppsummering) 8

INNSIKT PASIENTperspektiv Sykehjemspasienter har ofte komplekse og diffuse sykdomsbilder har ofte en eller annen form for demens (~80%) Demente er spesielt sårbare i forhold til flytting er ofte underdiagnostiserte Fengselsinnsatte er ved dårligere helse enn øvrig befolkning og har behov for et bredt helsetilbud må ledsages av minimum to tjenestemenn ved sykehusfremstilling, grunnet rømningsrisiko Demente er ekstremt sårbare i forhold til flytting Medarbeider på sykehjem 9

INNSIKT HELSEFAGLIG perspektiv Sykehjemmene kjenner pasientene godt kan mye om demens uttrykker behov for spesialistkompetanse og -utstyr som gjør dem i stand til å utelukke en rekke enkle tilstander uttrykker behov for bedre beslutningsstøtte Pårørende PASIENT PLEIERE SYKEHUS SYKEHJEMSLEGE Her på sykehjemmet kan vi synge sangene de kjenner Medarbeider på sykehjem 10

INNSIKT RESSURSperspektiv Å bringe helsetjenestene nærmere pasienten kan: redusere antall sykehusinnleggelser være mer ressurseffektivt for samfunnet På den andre siden: Det er svært ulik oppfatning av hvor stor andel av innleggelser i sykehus som er unødvendige. Den økonomiske grunnstrukturen er i dag ikke tilrettelagt for mobile helsetjenester. Kommunal medfinansiering er en utfordring: Fastlegene står for en liten andel av akutte innleggelser, de fleste henvises fra legevakt eller kommer med ambulanse. Dette skaper store utfordringer for kommunene med liten grad av forutsigbarhet. Hvordan kan både helseforetak og kommuner oppleve at tilbudet er kostnadseffektivt? Den økonomiske grunnstrukturen er i dag ikke tilrettelagt for mobile helsetjenester 11

INNSIKT OPPSUMMERING PASIENTperspektiv HELSEFAGLIG perspektiv Sykehjemspasienter har ofte komplekse og diffuse sykdomsbilder Demente er spesielt sårbare i forhold til flytting Fengselsinnsatte har behov for et bredt helsetilbud, og det brukes i dag mye ressurser ved sykehusfremstilling Sykehjemmene kjenner pasientene godt og kan mye om demens Her på sykehjemmet kan vi synge sangene de kjenner Medarbeider på sykehjem Demente er ekstremt sårbare i forhold til flytting Medarbeider på sykehjem RESSURSPERSPEKTIV Den økonomiske grunnstrukturen er i dag ikke tilrettelagt for mobile helsetjenester. 12

13

NAVN AHUS MOBIL 14

INNHOLD AHUS MOBIL VISJON & verditilbud 4 PRINSIPPER for gode brukeropplevelser DRIFT av MOBILE HELSETJENESTER Utvikling av MOBILE HELSETJENESTER Infrastruktur ØKonomi & Avtaleverk 15

VISJON og VERDITILBUD for 16

MÅLSETtING Målsetting: skal gjennom god samhandling skape et bedre helsetilbud til pasienter som er vanskelige å flytte Demente Skrøpelige eldre Fengselsinnsatte Illustrasjon: Pasientmålgruppe for Ahus Mobil: Pasienter som er vanskelig å flytte 17

VERDITILBUD Verditilbud: Fullverdige medisinske tilbud i trygge omgivelser Illustrasjon: Spesialistundersøkelse på sykehjemmet med kjent pleiepersonell tilstede 18

Visjon Visjon: skal være et ledende miljø for utvikling og drift av mobile helsetjenester Illustrasjon: Utvikling og drift 19

KONTEKST FENGSLer AHUS MOBIL AHUS SYKEHJEM Pasienter & Pårørende Hvem retter seg mot? har sykehjem som primær målgruppe. Sekundære målgrupper er fengsler og kommunehelsetjenester som fastleger og distriktsmedisinske sentre. Sluttbrukere av tjenesten er pasienter (og pårørende). KOMMUNEHELSETJENESTEN (DMS, FASTLEGER) 20

4 PRINSIPPER FOR GODE BRUKEROPPLEVELSER med 21

4 prinsipper for gode brukeropplevelser Det er viktig for meg som bruker av at dere legger opp min helsetjeneste på en slik måte at: 1 Alle deler av tjenesten spiller på lag. 2 Jeg er i omgivelser hvor jeg føler meg trygg. 3 Dere bruker hensiktsmessig teknologi i kombinasjon med menneskelig nærhet. 4 Dere snakker et språk jeg forstår, og jeg og mine pårørende føler oss godt informert. 22

4 prinsipper for gode brukeropplevelser Eksempler på god anvendelse av prinsippet: 1 Alle deler av tjenesten spiller på lag Alle aktører i Ahus Mobil får god opplæring. Helsepersonell deler sin kunnskap med hverandre. Vi har gode interne systemer som sørger for at riktig kompetanse og riktig utstyr er på riktig sted til riktig tid. Vi har systemer som sørger for høy utnyttelsesgrad av teknologi og utstyr. Vi har gode rutiner for kommunikasjon og informasjonsdeling - med hverandre og med pasienter/pårørende. 23

4 prinsipper for gode brukeropplevelser 2 Jeg er i omgivelser hvor jeg føler meg trygg Eksempler på god anvendelse av prinsippet: Ved behov for spesialistkompetanse & -utsyr vurderer vi alltid behovet og muligheten for at dette transporteres eller gjøres tilgjengelig der pasienten bor. Helsepersonell som kjenner pasienten er alltid til stede under spesialistundersøkelsene. Helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten er ikledd uniform, slik at de gjenkjennes som helsepersonell fra Ahus Mobil. 24

4 prinsipper for gode brukeropplevelser Eksempler på god anvendelse av prinsippet: 3 Dere bruker hensiktsmessig teknologi i kombinasjon med menneskelig nærhet. Personell er kompetente til å benytte tilgjengelig teknologi. Vi er fysisk tilstede og skaper ro og trygghet, slik at utstyr ikke virker skremmende for pasienten. Vi sørger for at alt teknologisk utstyr som benyttes i Ahus Mobil til enhver tid er oppdatert, vedlikeholdt og kvalitetssikret. Vi vurderer nyutviklet teknologi og nye undersøkelsesmetoder for å forbedre den mobile tjenesten. Vi bruker kommunikasjonsteknologi slik at spesialistkompetanse kan tilgjengeliggjøres der pasienten bor, selv om spesialisten fysisk befinner seg et annet sted. 25

4 prinsipper for gode brukeropplevelser Eksempler på god anvendelse av prinsippet: 4 Dere snakker et språk jeg forstår, og jeg og mine pårørende føler oss godt informert. Kjent personell deltar i undersøkelsen fordi de har kunnskap om hvordan man kommuniserer riktig med pasienten. Vi forklarer ting på en enkel og tydelig måte, både skriftlig og muntlig. Vi erstatter medisinske faguttrykk med dagligdagse ord. Vi bruker visuelle elementer, som bilder og ikoner, for å understøtte tekst og samtale. Vi gir tilstrekkelig informasjon til helsepersonell på stedet for at de skal kunne følge opp pasienten og videreformidle til pasient og pårørende. 26

EKSEMPLER PÅ MOBILE HELSETJENESTER i 27

Tjenesteeksempler Videopoliklinikk Tilgjengeliggjøring av spesialistkompetanse der pasientene bor, ved hjelp av videokommunikasjonsteknologi. Mobil spesialist Spesialist tar med seg utstyr for å undersøke eller behandle pasienter der de bor. 28

VIDEOPOLIKLINIKKEN Videopoliklinikken Videopoliklinikken er en tjeneste som benytter videokommunikasjonsteknologi for å tilgjengeliggjøre et bredt spekter av spesialistkompetanse i kommunehelsetjenesten. Videopoliklinikken egner seg for planlagte undersøkelser, som f.eks. oppfølgingskonsultasjoner eller enklere postoperative kontroller. benytter seg av sensorer som kamera, elektronisk stetoskop o.l, slik at spesialisten kan observere, lytte, veilede og være diskusjonspartner og beslutningsstøtte for kommunehelsepersonell. EKSEMPELSCENARIO Konsultasjon med Ahus Mobil - teamet via videopoliklinikken ved mistanke om hjertesvikt. 29

VIDEOPOLIKLINIKKEN 1 - FØR konsultasjonen Det gjør vondt i brystet når jeg puster Det kan være hjertesvikt... Da skal vi straks undersøke deg Pasienten gir uttrykk for brystsmerter Sykehjemspersonalet undersøker pasienten og vurderer at det er behov for konsultasjon med spesialister Sykehjemmet ringer til Ahus Mobil - telefonen og avtaler videotime med Ahus Mobil -teamet. Når det nærmer seg time forberedes pasienten på hva som skal skje Kontaktpunkter I Vaktsystem som mottar og administrerer henvendelser Rutine: Alltid svar når man ringer Kalendersystem, med mulighet for elektronisk timebooking Infomateriell: Når egner videotime seg? 30

VIDEOPOLIKLINIKKEN 2 - UNDER KONSULTASJONEN Så kan vi lytte på brystet Røntgenbilder av lunge og hjerte bestilles hos Mobil Røntgen...mens lege eller sykepleier fra Ahus Mobil -teamet observerer, lytter, vurderer og veileder. Sykehjemspersonell tar med utstyr til pasientens rom. Videoforbindelse opprettes, og sykehjemslegen undersøker pasienten... EKG-bilder videresendes til kardiolog for å få en ytterligere vurdering Kontaktpunkter I Rutine: Helsepersonell som kjenner pasienten er tilstede Utstyr for videokommunikasjon, både på sykehjem og hos Ahus Mobilteamet Sikre nettverk for informasjonsdeling Infomateriell: Kjøreregler for videokommunikasjon Sensorer og medisinsk utstyr (Kamera, elektronisk EKG, elektronisk stetoskop etc.) 31

VIDEOPOLIKLINIKKEN 3 - ETTER KONSULTASJONEN Nå har vi vurdert både røntgenbildene og EKGbildene, og... Hvordan har behandlingen virket? Ahus Mobil -teamet og sykehjemspersonell beslutter tiltak for behandling eller videre utredning. Pasienten observeres på sykehjemmet, og eventuelle behandlingstiltak iverksettes. Oppfølgingskonsultasjon med Ahus Mobil -teamet Kontaktpunkter I Epikrise Rutiner for oppfølging 32

Da skal vi straks undersøke deg Da kan vi lytte på brystet Videopoliklinikken Oversikt NAVN PÅ TJENESTE: VIDEOPOLIKLINIKK FØR UNDER ETTER Det gjør vondt i brystet når jeg puster Det kan være hjertesvikt... Nå har vi vurdert både røntgenbildene og EKG, og... OPPLEVELSE Eksempelscenario Oppsummering: Konsultasjon med Ahus Mobil - teamet via videopoliklinikken ved mistanke om hjertesvikt Pasient og lege Ahus Mobil -teamet Kardiolog Mobil Røntgen Forløp sett fra pasients perspektiv Pasient: Kvinnelig sykehjemspasient med diffust sykdomsbilde. Gir uttrykk for brystsmerter Undersøkes av pleiepersonell & lege Forberedes til time VIDEOKONSULTASJON Undersøkes på eget rom av kjent lege eller sykepleier Får behandling eller utredes videre VERKTØYKASSE OPERASJONER Sykehjem Ahus Mobil / Sykehus Kommunikasjon & informasjon Utstyr & transport Sykehjemspersonell: - Lege - Sykepleier - Hjelpepleier Ahus Mobil - personell: - Ahus Mobil kjerneteam - Spesialister Oppdager endring hos pasient Undersøker pasienten Ringer til Ahus Mobil -telefonen og vurderer behov for og avtaler videotime med Ahus spesialistkonsultasjon Mobil -teamet. Bekrefter avtale om videotime Nummer til vakttelefon / direktelinje til spesialist (telefontid) Avtale time elektronisk Infomateriell: Når egner videotime seg? Tar med utstyr til pasientens rom VIDEOKONSULTASJON Lege eller sykepleier undersøker pasienten, og samtaler med Ahus Mobil -teamet VIDEOKONSULTASJON Lege eller sykepleier fra Ahus EKG-bilder videresendes til Mobil -teamet observerer, lytter, kardiolog for å få en vurderer og veileder. ytterligere vurdering Videokommunikasjon Infomateriell: Kjøreregler for videokommunikasjon Utstyr for videokommunikasjon på sykehjem og hos Ahus Mobil -teamet Sensorer og medisinsk utstyr (Kamera, elektronisk EKG, elektronisk stetoskop etc.) Rydder bort utstyr fra pasientens rom Røntgenbilder av hjerte og lunge bestilles hos Mobil Røntgen Beslutter tiltak for behandling eller videre utredning i samråd med med Ahus Mobil - teamet Ahus Mobil - teamet gjør en helhetsvurdering når alle prøvesvar foreligger, og fungerer som beslutningsstøtte for sykehjemmet Epikrise Observerer pasient og iverksetter behandlingstiltak eller videre utredning Etter-konsultasjon Etter-konsultasjon Vaktsystem som tar i mot og behandler henvendelser Sikre nettverk for informasjonsdeling GRUNNMUR Infrastruktur Økonomi, rutiner & avtaleverk Kalendersystem, med mulighet for elektronisk timebooking Alltid svar når man ringer Rutiner for at helsepersonell som kjenner pasienten best er til stede under undersøkelsen Rutiner for oppfølging 33

MOBIL UROLOGITJENESTE MOBIL UROLOGITJENESTE Urinveisproblematikk forårsaker i dag den største andelen av alvorlige helsemessige hendelser blant pasienter på sykehjem. Med hjelp fra den mobile urologitjenesten kan noen av disse innleggelsene unngås. Den mobile urologitjenesten kjører ut til sykehjemmene for å undersøke og behandle pasientene der de bor kan tilkalles ved sub-akutte eller akutte tilfeller for å utføre blærescan, kateterisering etc. kan tilgjengeliggjøres via videopoliklinikken, f.eks. ved behov for veiledning og beslutningsstøtte på sykehjem. EKSEMPELSCENARIO Sub-akutt forløp hvor uroterapeut drar til sykehjem for å hjelpe til med å kateterisere mann med kreft i prostata. 34

MOBIL UROLOGITJENESTE 1 - FØR konsultasjonen Pasienten får ikke tisse og opplever smerte og ubehag. Sykepleier og lege på sykehjemmet forsøker å kateterisere, men mislykkes. De vurderer at det er behov for hjelp fra spesialist. Lege ringer Ahus Mobil -vakttelefonen og får snakke med Ahus Mobil -teamet. De vurderer at en uroterapeut bør avlegge et besøk på sykehjemmet i løpet av dagen. Kontaktpunkter I Vaktsystem som mottar og administrerer henvendelser Rutine: Alltid svar når man ringer 35

MOBIL UROLOGITJENESTE 2 - UNDER konsultasjonen Uroterapeuten tar med nødvendig utstyr og kjører til sykehjemmet Uroterapeuten ankommer sykehjemmet og blir oppdatert om pasientens tilstand. Han utfører blærescan og kateterisering. Sykehjemspersonell er tilstede for å hjelpe, se og lære, og for å berolige pasienten. Kontaktpunkter I Logistikksystem Rutine: Helsepersonell som kjenner pasienten er tilstede Bil Rutine: Kleskode for spesialist Utstyr 36

MOBIL UROLOGITJENESTE 3 - ETTER konsultasjonen Uroterapeuten foretar en blærescan på en annen pasient på samme sykehjem, før han drar videre til neste avtale. Sykehjemspersonell observerer og pleier pasienten på sykehjemmet. Urologitjenesten følger opp. Kontaktpunkter I Avtalesystem System som setter sammen kalenderen slik at flere undersøkelser gjennomføres i tilknytning til hvert besøk på sykehjemmene. Epikrise Rutiner for oppfølging 37

Mobil urologitjeneste Oversikt NAVN PÅ TJENESTE: MOBIL UROLOGITJENESTE FØR UNDER ETTER OPPLEVELSE Eksempelscenario Oppsummering: Sub-akutt forløp hvor uroterapeut drar til sykehjem for å hjelpe til med å kateterisere mann med kreft i prostata Forløp sett fra pasients perspektiv Pasient: Mannlig sykehjemspasient med kreft i prostata. Dement. Får ikke tisse og opplever smerte og ubehag Blir beroliget av pleier Undersøkes i egen seng med kjent personell til stede Smerte forsvinner VERKTØYKASSE OPERASJONER Sykehjem Ahus Mobil / Sykehus Kommunikasjon & informasjon Utstyr & transport Sykehjemspersonell: - Lege - Sykepleier - Hjelpepleier Ahus Mobil - personell - Ahus Mobil - teamet - Uroterapeut Merker pasientens ubehag eller observerer at bleie er tørr Prøver å kateterisere Vurderer behov for hjelp Ringer Ahus fra spesialist når Mobil -vakttelefon katererisering mislykkes og får snakke med Ahus Mobil - teamet Ahus Mobil - teamet vurderer at uroterapeut bør avlegge et besøk på sykehjemmet i løpet av dagen Nummer til vakttelefon Direktelinje til spesialist (telefontid) Tar i mot spesialist Ankommer sykehjem og oppdateres om pasientens tilstand Uroterapeut tar med nødvendig utstyr og drar til sykehjemmet Nødvendig utstyr (f.eks. utstyr for blærescan og kateterisering) Bil Sykehjemspersonell er tilstede under undersøkelsen for å hjelpe, se og lære, og for å berolige pasienten. Undersøker og behandler pasient (blærescan + kateterisering) Uroterapeut foretar en blærescan på en annen pasient på samme sykehjem før han forlater sykehjemmet Tilbake til sykehus eller videre til neste besøk Epikrise Observerer pasient Etter-konsultasjon GRUNNMUR Infrastruktur Økonomi, rutiner & avtaleverk Vaktsystem som tar i mot og administrerer henvendelser Alltid svar når man ringer Smart logistikksystem: Oversikt over hvilken kompetanse og hvilket utstyr som finnes på de ulike stedene Kleskode for spesialist Helsepersonell som kjenner pasienten best skal være til stede under undersøkelsen Smart avtalesystem: Setter sammen kalenderen slik at flere undersøkelser gjennomføres i tilknytning til hvert sykehjemsbesøk Rutiner for oppfølging 38

Tjenesteeksempler MOBILE HELSETJENESTER I Kunnskapsintensive tjenester Utstyrsintensive tjenester Kommunikasjonsintensive tjenester Mobilt geriatriteam Mobil ultralyd / doppler Videopoliklinikken Mobil alderspsykiater Mobil kardiolog Mobil urolog * Mobil CT Mobil røntgen * Elektronisk EKG Mobil nevrolog Palliativt team Mobil ernæringsspesialist * Mobil hud- og sårspesialist Mobil infeksjonsspesialist Ambulerende sykepleieteam Mobil blodprøvetaker * Eksempler på mobile tjenester som * allerede eksisterer under Ahus 39

KUNNSkap og OPERASJONER i 40

KUNNSKAP og OPERASJONER KJERNETEAM Generalister innen spesialisthelsetjenesten SPESIALISTER KOMMUNE- HELSEPERSONELL 41

KUNNSKAP og OPERASJONER Helhetlig tilrettelegging Geriatri Urologi Forundersøkelser Medisinske prosedyrer Ortopedi Lunge Alderspsykiatri Lab Kardiologi Nevrologi Helhetlig pleie og omsorg Demens Allmennmedisin Ernæring Hud- og sår KJERNETEAM Infeksjon SPESIALISTER KOMMUNE- HELSEPERSONELL 42

KUNNSKAP og OPERASJONER Opplæring Opplæring OPPGAVE- GLIDNING OPPGAVE- GLIDNING SPESIALISTER KJERNETEAM KOMMUNE- HELSEPERSONELL 43

KUNNSKAP og OPERASJONER KUNNSKAP og OPERASJONER OPPLÆRING OPPGAVEglidning EKSEMPLER Ambulering Hospiteringsordninger Kurs E-læring Opplæring i bruk av utstyr Prosedyreopplæring Skriftlige/visuelle hjelpemidler, som plansjer Medisinske prosedyrer legges på lavere nivå (f.eks. utføres av spesialistsykepleier fremfor legespesialist) Informasjonsoverføring på rett nivå under undersøkelsene Hands-on tilstedeværelse fra kommunehelsepersonell under spesialistundersøkelsene. 44

VERKTØYKASSE i 45

Verktøykasse: utstyr og TRANSPORT Utstyr for kommunikasjon Utstyr for kommunikasjon mellom helsepersonell på ulike lokasjoner. Mobilt utstyr Medisinsk utstyr som er mest hensiktsmessig å transportere til undersøkelsesstedene Utstyr på sykehus Medisinsk utstyr som er mest hensiktsmessig å lokalisere på sykehuset Utstyr på sykehjem, fengsler og kommunehelsetj. Medisinsk utstyr som er hensiktsmessig å (periodevis/permanent) lokalisere på undersøkelsesstedene 46

Verktøykasse: utstyr og TRANSPORT Eksempler: Videokommunikasjon Elektronisk meldingsutveksling Informasjonsmateriell Utstyr for kommunikasjon Utstyr for kommunikasjon mellom helsepersonell på ulike lokasjoner. Eksempler: Utstyr på sykehus Medisinsk utstyr som er mest hensiktsmessig å lokalisere på sykehuset Utstyr for oppgaver som ikke egner seg å utføre utenfor sykehuset Utstyr som ikke lar seg transportere i bil Mobilt utstyr Medisinsk utstyr som er mest hensiktsmessig å transportere til undersøkelsesstedene Eksempler: Utstyr som kun opereres av spesialister Utstyr for spesifikke spesialistoppgaver Utstyr som lar seg transportere i bil Eksempler: Utstyr på sykehjem, fengsler og kommunehelsetj. Medisinsk utstyr som er hensiktsmessig å (periodevis/permanent) lokalisere på undersøkelsesstedene Diagnostisk utstyr som kan opereres av kommunehelsepersonell, men hvor tolkning gjøres av spesialist (f.eks. EKG) Utstyr for monitorering av tilstand over tid 47

INFRASTRUKTUR, ØKONOMI OG AVTALEVERK i 48

infrastruktur Infrastruktur er det underliggende smarte systemet som administrerer og planlegger effektiv forflytning av personell og utstyr i forhold til tid og sted Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn 49

infrastruktur INFRASTRUKTUR-komponenter: Administratorer LOGISTIKKsystem Administratorer som planlegger & allokerer personell & utstyr Oversikt over hvilket personell & utstyr som finnes på ulike lokasjoner i kommune- & spesialisthelsetj. Vaktsystem for mottak av henvendelser Kalender-/avtalesystem 50

INFRASTRUKTUR Sikkert trådløst nettverk er en teknologisk forutsetning for elektronisk kommunikasjon i Ahus Mobil Illustrasjon: Sikker elektronisk kommunikasjon mellom personell på spredte lokasjoner 51

ØKONOMI og avtaleverk ØKONOMI og Avtaleverk $ Økonomisk struktur AVTALEVERK og RUTINER EKSEMPLER DRG-poeng / takstregulering (eksisterende økonomiske strukturer er imidlertid ikke tilrettelagt for mobile helsetjenester i dag) Prosedyrer og kjøreregler for ulike typer tjenester Avtaler mellom den enkelte kommune og spesialisthelsetjenesten om hvilke tjenester kommunen vil/ får benytte. 52

ØKONOMI-case Ledsager (1 pleier fra sykehjem) Kostnader Spesialist (Lønnskostnad) Reisetid Konsultasjon Ledsager (1 pleier fra sykehjem) Pasienttransport (t/r ambulanse) Pasienttransport (t/r ambulanse) Transport & utstyr Døgnopphold på sykehjem Spesialist (Lønnskostnad) Døgnopphold på sykehjem Døgnopphold på sykehus MOBIL UROLOG (undersøkelse på sykehjem) POLIKLINISK UNDERSØKELSE (på sykehus) INNLEGGELSE (på sykehus) Forutsetter at den mobile tjenesten drives som en egen satsing og at det ikke brukes ressurser fra sykehuset som svekker driftssituasjonen der Justert vekting av DRG-takster for mobile helsetjenester Flere undersøkelser/behandlinger gjennomført i tilknytning til hvert besøk på sykehjem, vil gjøre driften av Ahus Mobil mer kostnadseffektiv. Tradisjonell tjeneste Mobil tjeneste 53

TJENESTEUTVIKLING i 54

UTVIKLINGSTEAM oppgaver: Være oppdatert på tilgjengelig teknologi Ha løpende dialog med eksperter og brukere Tilgjengeliggjøre og kommunisere tjenestene mot brukerne Ha kontakt med eksterne miljøer for utvikling av tjenester Utviklingsteam 55

METODER Eksempler fra dette prosjektet: NAVN PÅ TJENESTE: FØR UNDER ETTER KOMMENTARER: OPPLEVELSE Eksempelscenario Forløp sett fra pasients perspektiv Pasient: Sykehjemspersonell: Brukerinvolvering Vi involverer de som skal bruke tjenesten for å få innsikt i deres behov. VERKTØYKASSE OPERASJONER Sykehjem Sykehus Kommunikasjon & informasjon Utstyr & transport Spesialister: GRUNNMUR Infrastruktur Økonomi, rutiner & avtaleverk Verktøy for tjenesteuvikling: tjenestekart Kreativ aktivitet hvor vi designer et tjenesteforløp trinn for trinn med tanke på hvilken brukeropplevelse vi ønsker å skape, hvilke kunnskapsområder og operasjoner som er nødvendige, samt hvilke praktiske verktøy som trengs. dialog med fagpersoner Vi involverer en rekke fagpersoner fra spesialistog kommunehelsetjenesten slik at vi i samarbeid utvikler, informerer og gir tilbakemelding på idéer til nye tjenester. 56

METODER Tjenestekart NAVN PÅ TJENESTE: FØR UNDER ETTER KOMMENTARER: OPPLEVELSE Sykehjemspersonell: Eksempelscenario Forløp sett fra pasients perspektiv Pasient: VERKTØYKASSE OPERASJONER Sykehjem Sykehus Kommunikasjon & informasjon Utstyr & transport Spesialister: GRUNNMUR Infrastruktur Økonomi, rutiner & avtaleverk 57

VEIEN VIDERE 58

VEIEN VIDERE Kommunikasjon Utvikle pilot Pilot-utprøving Implementering Nå Finansiering pilotutvikling Finansiering pilotutprøving Tilpasset takssystem er en avgjørende forutsetning for implementering. 59

Takk til alle bidragsytere! Ahus Rolvrudhjemmet Kjeller Innovasjon Bente Heggedal Gerner Rådgiver, Avdeling for samhandling Anne Marie Lervik Avdelingssjef, Avdeling for samhandling Eivind Myhre Praksiskonsulent (PKO)/fastlege, Avdeling for samhandling Aina Ambulerende sykepleierteam Marianne Voss Torstad Institusjonsleder Michael Donkor-Leh Lege Rolvsrudhjemmet/Lørenskog sykehjem Else Pran Direktør innovasjon Mari Lie Venjum Rådgiver Jan Emil Kristoffersen Overlege/ass. Avdelingssjef, Avdeling for samhandling Kjell Borthne Direktør, Divisjon for diagnostikk og teknologi Frode Lærum Professor og overlege, Divisjon for diagnostikk og teknologi Rune Johnsen Spesialrådgiver, Divisjon for diagnostikk og teknologi Janne Pedersen Avdelingssjef Divisjon for diagnostikk og teknologi Anette Ambulerende sykepleierteam Lørenskog sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Akershus Nanna Frogner Werner Oversykepleier Per Wium Sykehjemslege Arnfinn Gisleberg Institusjonsleder Kari Annette Os Rådgiver, Utviklingsavdelingen Pasienter ved sykehjemmet Skedsmotun bo- og behandlingssenter Jomar Bjørge Overlege Krisin Lege Helseavdelingen, Ullersmo fengsel Eggs Design Jan Walter Parr Senior Tjenestedesigner Ingvill Hoffart Tjenestedesigner Kirsten Dawn Elvsaas Rådgiver Labratoriemedisinsk senter, Divisjon for diagnostikk og teknologi Hilde Lurås Forskningssjef Forskningssenteret Kjersti Tiller Avdelingsleder avdeling Losbyveien Vanja Hagen Fagutviklingssykepleier avdeling Furulund Randi Falch Bergedal Avdelingsleder Lege Sykepleier Torgeir Landvik Praksiskonsulent (PKO)/fastlege, Avdeling for samhandling Pasienter ved sykehjemmet 60

LØRENSKOG KOMMUNE