KOMMUNEDELPLAN FLORØ SENTRUM

Like dokumenter
Nye metoder for medvirkning i BLEST. Er det noe å lære?

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

Utbyggingsavtaler og virkemidler for gjennomføring av arealplaner. «Bedre reguleringsplaner II» Trondheim

Nytt fra departementet - Planavdelingen

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

PLANKONFERANSE

Reguleringsplanlegging Erfaringer med viktige deler av PBL, planprosessen, valg av plantype, lovendringer

Kvalitet i bygde omgivelser

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Rammer for saksbehandling ved endring av vedtatte reguleringsplaner.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Oppegård kommune Områdereguleringsplan Kolbotn sentrum

Nesodden kommune. Områdeplan Fagerstrand Fastsettelse av planprogram og planavgrensning

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Norsk Form 28. nov Boligutviklingen. Martin Mæland, Konsernsjef OBOS

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Hvordan utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder? Hvorfor utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder?

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

NVF-seminar 7. april 2011

Rådmannens innstilling:

Helsefremmende byplanlegging

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord,

Statsråden. Vår ref 12/3011- BERGEN KOMMUNE - INNSIGELSER TIL KOMMUNEPIANENS AREALDEL

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Utviklingen av Kvam - en romodyssè

Opprør mot høyhus på Strømmen

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-06/0048 Kommunestyret KS-06/0056

Virksomhet Fork.: Navn: Til stede:

I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015.

Attraktive og livskraftige byer og tettsteder

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Hvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans?

KOMMUNEPLAN FOR NESODDEN KOMMUNE SAMMEN SKAPER VI DET GODE LIVET HØRINGGSVAR FRA RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

Samfunnsutviklingsdagene Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Bypakker og bysatsing

Bærekraftig byplanlegging

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Eleven bor på internatet 8 32% Eleven bor hjemme 17 68% Eleven bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 0 0%

Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Bergen våg å bygg by!

DETALJREGULERINGSPLANFOR ASPÅSVEIEN1, PLAN NR Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig 24, 44

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

E18-korridoren i Asker

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848

Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav som verktøy for utvikling. Ullensaker kommune

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Veipakke Kvænangen. - Vedtatt av Kvænangen Arbeiderparti Presentert for Arbeiderpartiets fraksjon i Transport og

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Hva er god planlegging?

BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014

UNGDOMSKONFERANSEN I BYDEL GRORUD

GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011

ROS-analyse i arealplanlegging

Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG

Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Grønne planer nasjonale føringer

Tettstedsutvikling Eidsvåg,

Kollektivtransport i byområder

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Representantforslag. S ( )

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler Plandelen: Vedtatt Trådt i kraft

BOLIGKONFERANSEN Hvordan skaffe nok, gode boliger

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato:

Askøy - gnr 17 bnr Tveit - dispensasjon fra krav om opparbeidelse av regulert gang- og sykkelveg

GBNR 20/329 - DISPENSASJON FRA PARKERINGSBESTEMMELSER

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Ny plan og bygningslov plandelen

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Ulovlighetsoppfølging- hvordan håndterer vi det? Elling Bollestad Ringsaker kommune, kart og byggesak

Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id )

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Transkript:

KOMMUNEDELPLAN FLORØ SENTRUM

Presentasjon av Asplan Viak

Sentrumsplanen hva vil kommunen oppnå? Fra planprogrammet: 1. Overordna og samordna samfunnsutvikling i Florø sentrum 2. Oversiktleg og forutsigbar plan for utvikling» Næringsliv, innbyggjarar, politikarar» Utløyse gjennomføring av offentlege og private prosjekt 3. Grunnlag for samarbeid om og finansiering av prosjekt 4. Grunnlag for samarbeid om drift» Felles p-selskap» Byen vår Florø 5. Forvaltingsverktøy redusert sakshandsamingstid» Kommunen, private» Overordna myndigheiter

Samfunnsutvikling

Stedsutvikling - Globalisering Norge vil i 2030 ha ca. 5,3 mill personer, Og 800 000 av disse vil velge å bo i byer på strekning Kristiansand Oslo Østfold.

Men hvem flytter? Det har aldri vært flere mennesker som flytter i Norge. Men det er særlig to perioder vi flytter mest: Unge mellom 15 og 30 år utgjør over 50% av flyttemassen Ved familieetablering

Men 60+ klassen også En ny tendens som bare ser ut til å forsterkes er at de eldre også gjerne blir urban igjen. Dette skjer helst innad i egen kommune.

Tre stadier av flyttere, som vil forskjellige ting: Unge flytter til storbyene. Utdanning, urbant liv, venner osv. Ved familieetablering flytter en gjerne ut av storbyene. Eldre flytter til kommunesentra.

Tettsted Unge Storby (Byregion) Etablering Tettstedssenter Tettsted Eldre

Undersøkelse Flora kommune (400 spurte) 3 av 4 vil flytte til leilighet Nesten 3 av 4 ønskjer normal standard Annankvar likegyldig til gammal eller ny bustad Bare 1 av 4 er villige til å betale meir enn 2,5 millionar kroner for bustad i sentrum. 7 av 10 vil ikkje betale meir enn kva man får ved sal av eksisterande bustad Altså, man vil bo mer sentralt, og billigere. Mer urbant?

Ensomhet 40% av husholdningene i Norge består av en person, (hele 50% i Sverige) 50% av de enslige er plaget av ensomhet. Dette gir et akutt behov for mindre/andre boligtyper i store deler av Norge, og et stort behov for møteplassen. Foto: Michael Fuller-Gee Husbanken. En ombygd låve i Vegårshei kommune har blitt til et bofellesskap for fire eldre damer.

Liker ikke småbarnsfamilier det urbane liv? Jo, men det er ofte for dyrt Trenger mer areal, men det finnes ikke i for eksempel Bergen. Flytter dermed til Sotra, og nabokommunene Fjell og Sund. Florø?

Tettsted Unge Små, billige leiligheter Leiligheter Etablering Leiligheter først Så rekkehus, enebolig Storby (Byregion) Tettstedssenter Tettsted Eldre Leiligheter

Men hva er dette urbane?

Det handler om verdier Alt på ett sted! Å være med venner Å reise En følelse av å være der det skjer Et kulturelt tilbud At stedet har særpreg, og kan tilby noe særegent Vin, kaffebar og alt for dyr sjokolade Jobb og utdanning Natur og et vakkert landskap Mobilitet

Og andre verdier er kanskje ikke like viktig lengre Kjernefamilien Bil Kontinuitet ( både jobb, familie og bolig)

Hvordan tiltrekker man seg folk? Flora kommune: 66,2 % av husholdningene disponerer bil (tall 2001) Positivt fødselsoverskudd siden 1997 (mellom 16 og 100) Men nettoflytting varierer fra -120 til +90.

PARKERING I ny plan- og bygningslov er det mulig å innarbeide omfang og krav til parkering i planbestemmelsene til kommuneplan og kommunedelplan Mål: kommunen kan bruke parkering som virkemiddel for å redusere privatbilbruken og øke bruken av gang- og sykkelveger og kollektivtransport i tråd med gjeldende nasjonale politiske føringer for arealbruk, miljø, helse mfl Må regne med innstramming på bilparkering i et bysentrum! Sykkelparkering viktig for å øke bruken!

Eksempel Bergen, kommuneplan på høring

Fylkesmannens merknader i Bergen: Innsigelse mot etablering av nye p-plasser i sentrumssone P1, med unntak for bustader» Godt kollektivtilbud til/fra sentrum» Avgiftsparkering/parkeringshus for allmenn bruk Fastkrav til tal på p-plasser må erstattes av makstall slik byer som Oslo og Trondheim har Bør ha måltall for det totale tallet på p-plasser i sentrum Bør inndra p-plasser på gategrunn ved bygging av p-anlegg Bør stramme inn makstall også i sone P2, som er kollektivknutepunkt og sentrumsnære område med godt kollektivtilbud og annen infrastruktur FLORØ ER IKKE BERGEN MEN FLORØ ER, OG VIL VÆRE, BY!

Samarbeid Samarbeid er viktig. Tettsteder/småbyer som ligger nær eller i storbyregioner, vokser mer. Tettsteder/småbyer som ligger nært et annet tettsted vokser mer. Tetthet er viktig. Kommunegrenser og bygrenser er ikke viktig for flytterne, de er bare streker på et kart. Erfaringer fra offentlige stedsutviklingsprogrammer blant annet BLEST beskriver nettverk som et av de viktigste suksesskriteriene.

Gjerstad, potensialet for leiligheter

Stjeler innbyggere fra hele sørlandsregionen.

Agnes utvikling (Midt mellom Larvik og Stavern) Dristig og godt prosjekt, men stjeler næring, innbyggere og kultur fra seg selv.

BIG Arkitekter. Loop City Bilder hentet fra Big.dk. Laget til arkitekturbiennalen i Venezia

Splittelse? Loop?

Loop? Nei. Men samarbeid?

Naustdal kommune. Byggegrense 5 meter fra strandsonen på Sæla.

Os kommune og Fjell kommune Fjell kommune ga 72 dispensasjoner for bygging i strandsonen i fjor, mens Os kommune ga 62 Det utgjør nesten 20 prosent av totalt antall dispensasjoner i Norge Kommuneplanen i Os er fra 2003. Har flere forsøk på ny kp med innsigelser. Jobber fra sak til sak i stedet. Mangler et godt planmiljø/ planarbeid, politikerne styrer. Bruker store ressurser på hver plansak (både tid og penger) grunnet mangel på god overordnet plan.

Pkt. 5 Forvaltningsverktøy redusert behandlingstid For kommunen For private For overordnede offentlige høringsinstanser Nb! KU.

Om pkt 4 og 3, drift og finansiering, og om viktigheten av fleksibilitet i planarbeider. Prøve å eksemplifisere med et eksempel fra Knarvik

Knarvik offentlig-privat Thi ligesom en polyp har den gamle hansastad strakt sine graadige arme ud over hele kysten ( ) og voxet sig stor og mægtig ved at indsuge sine omgivelsers hjerteblod. Strilerne er blevne Bergens trælle, og de har baaret trældommens merke. Men trældommens tid er forbi, og merket tvættes bort. Strilerne har gaat i nordlendingernes skole, og de begynder at forstaa, at de er ligesaa nyttige for Bergen som Bergen er for dem (Sitatet er hentet fra Strilesoga, bind 4, side 114.)

Knarvik fakta 3 mil rett nord for Bergen Lindås kommune Mongstad bygget 1975 Europas nest største oljehavn etter Rotterdam Rett over 4000 innbyggere 1962

NRK hadde en kåring i 2010 på Norges styggeste Bygg Knarvik som sted ble nominert, og ble godtatt av juryen! Grunneiere har ikke vært tatt med i planleggingen, ikke enige i overordnet plan. Planarbeidet har tatt for lang tid, nye planer har vært utdatert i det de har vært fremmet. Vanskelig å planlegge i områder med så stor vekst. Medvirkning blir vesentlig for et resultat!

Disposisjonsplan Man kan i stedet for å strebe etter en perfekt områdeplan (eller reguleringsplan), lage en form for utformings-/utbyggingspolitikk som er retningsgivende for utbyggingen som en vet vil skje gradvis. Denne form for utformings-/utbyggingspolitikk må basere seg på et forpliktende samarbeid mellom kommune og grunneiere og alt i 1974 mente en at dette vil gjøre utbyggingsprosessen smidigere og tillate utbyggerne å stå friere i forhold til den kommunale plan (Johnsen et al., 1974:194). Illustrasjon: SLA arkitekter

Detalj/område plan Lovfestet etter Pbl Ikke personavhengig, men knyttet til fysisk sted Tar lang tid, en omfattende prosess Fast Vern Stor forutsigbarhet Planen er visjonen Disposisjonsplan Ikke lovfestet, men kan gjøres forpliktende, og må følges opp med private reguleringsplaner i etterkant. Personavhengig, forpliktende på et sosialt plan Kan gå raskt, men må kontinuerlig vedlikeholdes. Fleksibel Transformasjon/vekst Mindre forutsigbar Skape et ledebilde/visjon som står fast når planen forandres

Utfordringen er Detalj/område plan Å gjøre planene fleksible nok til å takle områder i sterk vekst. Disposisjonsplan Å gjøre planene bindende etter pbl Kan ideene bak disposisjonsplan bakes inn i ny pbl strategiplan, planprogram? Krever mer planlegging, hyppigere Kreveren større medvirkning enn vanlig i planlegging etter pbl. Disposisjonsplan kan lages som en områdeplan i kommunal regi. Her har man store muligheter etter ny lov (OBS tidsaspektet). Forpliktende avtaler? Hva er fast, hva kan forandres? Kan lovfestes i en områdeplan i etterkant.

Hva skjer i Knarvik? Sentrumsplan under utarbeidelse Grunneiere enig om felles utviklingsretning Grunneiere forskutterte midler til ny rundkjøring for å få ting i gang Alle fikk det ikke slik de ville Professor Sverre Flack NTNU: Planlegging handler ikke om å gjøre alle fornøyd. Det har det aldri gjort. Planlegging handler om å gjøre flest mulig minst mulig misfornøyd.

Offentlig-privat samarbeid det beste fra begge verdener

Lokalt næringsliv må inn i en vellykket prosess Dette gjelder både i planleggingen, men også særlig i Gjennomføringsfasen

Så hva gjør vi i Florø? Lage innspill til en god kommunedelplan Lage bilder/ledebilder av en mulig utvikling av planen Prosjektet vil bygges på materialet som er gjort, nye workshops og samlinger, lang erfaring fra utvikling av sted og by, og fullføres/ foredles av Flora kommune.

Mulighetsstudie Florø (2009), Asplan Viak