Hvordan rigge et godt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

Like dokumenter
Nasjonal helse- og omsorgsplan

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

Samhandlingsreformens utfordringer omsatt til konkrete lokalmedisinske tjenester støttet av IKT

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

Samarbeid mellom legevakt og akuttmottak Hvilke pasienter kan behandles på legevakt?

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Prehospitale observasjonssenger erfaringer fra Salten

HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014

Øyeblikkelig hjelp i kommunehelsetjenesten. Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk helsenett

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Ikke alle som er syke trenger sykehusinnleggelse

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Kommunal øyeblikkelig hjelp med døgnopphold hva er det, og hvem er KØH-pasienten?

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Samhandling og samarbeid Erfaringer med Samhandlingsreformen

Fra følgeforskning til veien videre

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Værnesregionen. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2013

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD

Øystein Lappegard kommuneoverlege Ål. doktorgradsstipendiat UiO

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Hvilke nye utfordringer har kommunene fått?

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Hva vet vi om behovet for tilgang til pasientopplysninger på tvers? NSH konferanse, , juni 2009, Tromsø. Anders Grimsmo

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp


KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Levanger kommune

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/15 Kommunestyret

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

SAMHANDLINGSREFORMEN Kommunale døgnplasser øyeblikkelig hjelp STATUS HSO

SAKEN GJELDER: STYRINGSMODELL SIO SAMT ORGANISERING AV LEGEVAKT OG KAD- SENGER

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene det nasjonale perspektivet. Thorstein Ouren, Helsedirektoratet

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Rehabiliteringskonferanse 2013

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Særavtale. Om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Vikna kommune

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Særavtale til tjenesteavtale 4.

samhandlingen mellom kommuner og

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det?

Norsk Helsenett SF. eforum Sør-Trøndelag Trondheim 22. Mars Anders Grimsmo

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

PLO-meldinger i sykehus

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Meldingsbasert dialog i et samhandlingsperspektiv

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Transkript:

Hvordan rigge et godt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene Anders Grimsmo Helsefaglig rådgiver, Norsk helsenett Professor, Institutt for samfunnsmedisin,

Samhandlingsprosjekt i Midt-Norge Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) (2007) St. Olavs hospital (inkl. Orkdal sykehus) og Molde sykehus Trondheim, Orkdal, Hitra, Surnadal, Sunndal og Fræna Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (2009) Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal Oppdal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal

3

Helse- og omsorgsloven 3-5 tredje ledd: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.

Hva er mulig? Distriktslege Knut Schrøder forteller hvordan han benyttet Kjøllefjord sykestue i Finnmark i 1936: «På dette halvår har jeg hatt 76 pasienter, 4 blindtarmoperasjoner, 4-5 brokkoperasjoner, en sterilisering, et par utskrapninger, flere tonsillektomier, et par fingeramputasjoner, og utført tallrike incisjoner. ( ) Hittil har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse. ( ) For sykekassen er det en stor besparelse å ha pasientene her på sykestuen. For øyeblikkelig hjelp en utrolig lettelse for pasienten, for ikke å si det sterkere. Nærmeste sykehus, Vardø og Hammerfest, er 9-10 timers reise med hurtigruten, hvis det da passer med tiden» Aaraas I. Sykestuer i Finnmark. ISM skriftserie nr. 45 B. Tromsø: ISM Universitetet i Tromsø, 1998.

Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Fastlege 2 millioner henvisninger 75% Legevakt 25% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning? 37% 37% 40% 60% Poliklinikk Innleggelse 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner

Regionale forskjeller Endring i antall kroniske sykdommer, prøvetakning og røntgen ved flytting fra et område med lav intensitet til andre områder (5 = høyest intensitet). Song Y, Skinner J, Bynum J, Sutherland J, Wennberg JE, Fisher ES. Regional variations in diagnostic practices. N Engl J Med 2010 Jul 1;363(1):45-53.

Hvem legger inn i sykehuset? Primærlege Spesialist Innleggelser Antall % % Til sammen Døgn 810 000 69 31 100 Døgn og dag 1 370 000 40 60 100 Legevaktslegen Poliklinikk legen

Utvikling i bruk av sykehus Kjønn Døgnopphold Dagbehandling Øyeblikkelig hjelp Andel ø.hj (dag + døgn) Andel ø.hj (døgn) 1999 701 993 273 550 470 714 48 67 2000 694 116 294 294 460 575 47 66 2001 721 458 324 652 481 527 46 67 2002 738 049 358 973 487 367 44 66 2003 780 226 420 334 500 714 42 64 2004 793 203 460 210 511 442 41 64 2005 806 466 505 931 527 135 40 65 2006 820 619 543 945 540 181 40 66 2007 807 321 567 633 557 907 41 69 Endring i % 15 108 19-7 2

Legevakten har endret seg 80-tallet: Stor andel hjemmebesøk Kunnskaper og informasjon om pasientene 90-tallet: Konsultasjoner på legekontor Etter 00: Sammenslåinger i store legevaktsdistrikt

Hvorfra kommer pasientene som blir innlagt i sykehus? Innlagt fra (%) Hjemmet 68,4 Hjemmet med hjemmetjenester 16,4 Sykehjem 4,5 Poliklinikk 6,2 Annet 1,1 Ukjent 3,4 Totalt 100,0 21 %

Årsaker til innleggelse oppgitt av lege i mottakelsen Mottakende lege Medisinsk lege i mottak (n = 115) Kirurgisk lege i mottak (n = 60) Totalt for alle sykehusleger i mottak (n = 175) Nyopps tå tt s ykdom 44 (38%) 21 (35%) 65 (37%) Nyoppstått skade 0 (0%) 20 (33%) 20 (12% ) Uklar tilstand som trenger avklaring i sykehus 31 (27%) 8 (13%) 39 (22%) Forverring av kjent lidelse 32 (28%) 4 (7%) 36 (21%) Sosiale årsaker/pleiebehov 11 (10%) 6 (10%) 17 (10%) Annen årsak 0 (0%) 2 (3%) 2 (1%) Eikeland G et al. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2355-7

Øyeblikkelig hjelp innleggelser muligheter? 550 000 øh.j innleggelser 50 000 ( 10 %) akuttsituasjoner ( rød respons ) 220 000 (40%) hastetilfeller ( gul respons ) Resten (50%) tilgjengelig for alternativer? «Forebyggbare» innleggelser: Fra 0 til 30% 1/2 skyldes mangelfulle primærhelsetjenester (hjemmesykepleie, etc) 1/3 skyldes mangel på informasjon (epikrise, etc)

Avoidable admissions Age Encounters Admissions Admissions per encounter (%) Avoidable admissions Avoidables per admission (%) <16 331 19 6% 1 5% 16-74 614 79 13% 18 23% >74 138 54 39% 13 24% Total 1083 152 14% 32 21% Table 3: Avoidable admissions and preferred alternatives to admission according to referring physician. Lillebo B, Dyrstad B, Grimsmo A. Avoidable emergency admissions? Emerg Med J 2012 Sep 14. Available from: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22983980.

Innleggelsesdiagnose Pr 100.000 innb. pr år 1. Brystsmerter 721 2. Magesmerter 519 3. Lungebetennelse 364 4. Hjerneslag/hjernedrypp 362 5. Lårhalsbrudd 263 6. Hjertesvikt 197 7. Tungpusten 167 8. Astma 162 9. Hjernerystelse 160 10. Hjerteinfarkt 149 11. Blindtarmbetennelse 145 12. Besvimelse 136 13. Truende hjerteinfarkt 136 14. Feber 131 15. Blodpropp i leggen 111 16. Forgiftning 101 De 20 hyppigste innleggelses-diagnosene fra primærlege (N=32.606) 17. Overflyttning av behandlet pasient 99 18. Diagnose ikke angitt 94 19. Skader og ulykker 93 20. Nedsatt allmenntilstand 93

Prosjektet «Prehospital observasjon og behandling» Steigen, Saltdal og Meløy (2500-6500 innb.) og Nordland sykehus Tilbud om observasjon og enkel medisinsk behandling i inntil tre døgn i sykehjem: Innleggelse av fastlege eller legevaktslege. Legetilsyn utenom vanlig arbeidstid ble ivaretatt av nærmeste legevaktlege Innleggelsesskrivet skal fylle samme kvalitetskrav som ved sykehusinnleggelse og i tillegg: skissere hvilke observasjoner som skal gjøres hvilken behandling som eventuelt skal startes Sykepleier i tilstedevakt Tilgang til laboratoriediagnostikk på vanlig allmennmedisinsk nivå Forberedelse og opplæring: Kurs for personalet i akuttmedisin og i hjerte-lunge-redning med halvautomatisk defibrillator Utvikling av kvalitetshåndbok for viktige rutiner og prosedyrer

«Prehospital observasjon og behandling» II Seleksjon av pasienter Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme: Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler: Pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager. Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring

«Prehospital observasjon og behandling» III Resultat: 3 akuttenheter i sykehjem med 1-2 senger: 330 innleggelser på tre år 52% utskrevet til hjemmet etter tre dager 14% innlagt i sykehus Pris? Skodvin KG et. al.tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:792-4

Acute admissions to a community hospital: Experiences from Hallingdal sjukestugu Lappegård Ø, Hjortdal P Scand J Public Health 2012 June 1, 2012;40(4):309-15 6 kommuner, 20 000 innbyggere, 170 km til Ringerike sykehus Avdeling med 14 senger, 605 innleggelser per år, gj.snittlig liggetid 6,3 dager 455 akuttinnleggelser, 50% innlagt til observasjon, 50 % til behandling Vanligste diagnoser: infeksjoner, skader og palliativ behandling 10 % videresendt til sykehus, 70 % utskrevet til hjemmet

Pasienter som er aktuelle for et kommunalt ø.hj døgntilbud (revisjon veileder kap 4.1) I hovedsak de samme pasientene som hyppig blir innlagt i sykehus: forverring av kroniske sykdommer som hjertesvikt, astma/kols, sukkersyke, mm. akutte lidelser som lungebetennelse, mage-tarm sykdommer, steinsmerter, forgiftning, hjernerystelse mm. I blant vanlige allmennmedisinske tilstander som en sjelden gang blir innlagt: infeksjoner: hud (erysipelas, herpes), underliv, urinveier, virusinfeksjoner annet: bevissthetstap, dehydrering, obstipasjon «sosiale årsaker» Utvelgelse: En samlet vurdering av mange forhold - i det enkelte tilfelle og for hver enkelt gang: sikkerhet, alvorlighet, funksjonssvikt, pasientens psykiske og kognitive tilstand tidligere sykehistorie.

Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste multisyke er likevel under 65 år Om lag 2/3 av helsebudsjettet går med til behandlingen av multisyke Uijen AA. Eur J Gen Pract 2008, Vol. 14, No. s1, Pages 28-32

Samhandlingskjeden: Pasienter henvender seg om hjelp (uplanlagt) Ny episode Hjem: Bruker/pårørende Hjemmetjeneste Pasient uten PLO tjenester Pasient med PLO tjenester 1 Pasienten blir dårligere Primær- kontakt/- sykepleier Daglig observasjon og tjenesteyting 4 Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Sykehjem 5 Ø.hj: Innleggelse kortidsopphold rehabilitering Fysio-/ergoterapi Fastlege 2 Fastlege 6 Oppfølging fastlege Legevakt 3 LVsentral Lege -vakt Bestillerkontor Poliklinikk Sykehus 7 Akutt poliklinikk Observasjon Akuttmottak

KOLS Heim Tidlig intervensjon og «førstevalg behandling» (Lungeavdelingen)

Bedre kompetanse i primærhelsetjenesten Styrke egenmestring Observasjon Vurdering Tiltak Forebyggende tiltak Kompenserende tiltak (praktisk bistand) Evaluering Klare selv! Forebygge selv! Rehabilitering/trening Helsetiltak, inkl. beredskapsplan ved forverring Basiskompetanse TRONDHEIM KOMMUNE

24-timerstjeneste - Helsevakta Helsevakta Indeks/triage kronisk syke Rådgivning Kontaktformidling Velferdsteknologi Poliklinikk Sykehus Trygghetsalarm Kriseteam Hjemmetjenester Fastlege Legevakt Pårørende, frivillige Andre tjenester TRONDHEIM KOMMUNE

Konkrete tilbud (SiO) Hastetilbud i kommunen (sykehjem/hjemmetjeneste) Pasienter med funksjonssvikt og avklart diagnose Observasjonsplasser - Legevakt/Felles akuttmottak/dms Pasienter med smerter i brystet Pasienter med magesmerter Forebygge innleggelser Akutt poliklinikk Type tilbud, åpningstider, timereservasjon Interimplasser/forsterket systematisk oppfølging etter utskriving (rehabilitering) Redusere reinnleggelser og behov for kommunale tjenester Forebygging/rehabilitering Årlig besøk til alle over 75 år - rehabilitering

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Bruk av ELIN-meldinger Ny episode ELIN - meldinger Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting 1 2 Melding om innlagt pasient Helseopplysninger ved søknad Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi Fastlege Legevakt Bestillerkontor Poliklinikk Sykehus Start Nettverksmøte Kontaktperson 11 5 4 3 2 1 Pasienten vurderes utreiseklar Besøk av sykepleier innen 3 dager Innleggelse kortidsopphold 6 7 8 11 9 Besøk hos fastlege etter 2 uker Utredning/behandling, avdeling 4 ukers samtale med primærkontakt 11 10 Legevakt LVsentral Primær- kontakt/- sykepleier 6 8 11 Fastlege 13 6 11 12 13 Observasjonsplasser Akutt poliklinikk Mottak i sykehus Innleggelse kortidsopphold Trening og opplæring Oppfølging fastlege 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Melding utskrivningsklar pasient Melding om utskrevet pasient Utskrivningsrapport Forespørsel om time Orientering om tjenestetilbud Helseopplysninger til lege Overføring legemiddeloppl Medisinske opplysninger Spørsmål og svar - forespørsel Innleggelsesrapport Henvisning http://www.nhn.no/samhandling/helhetlig-pasientforloep

Erfaringsoverføring lokalt «Ein metode vi følgjer for alle pasientane» «Heller ikkje Surndalingene er fullt utlært enno det vil ta nokre år» «Sjekklistane må stadig endrast slik at vi kjem fram til det som fungerar best» «Vi ser tendens til at pasientar som har fått denne oppfølginga ikkje blir lagt inn på sjukehuset att og heller ikkje har same behovet for heimesjukepleie som tidlegare»

Significance and direction of the relationship between avoidable hospitalization by type of indicator of accessibility to PHC. Rosano A et al. Eur J Public Health 2012;eurpub.cks053

Ann Fam Med. 2009 July; 7(4): 293 299. doi: 10.1370/afm.1023 PMCID: PMC2713149 EDITORIAL The Paradox of Primary Care Kurt C. Stange, MD, PhD, Editor; Robert L. Ferrer, MD, MPH, Associate Editor Compared with specialty care or with systems dominated by specialty care, primary care is associated with the following: 1) apparently poorer quality care for individual diseases, yet 2) better quality, better health, greater equity, and lower cost for whole people and populations.