Fra følgeforskning til veien videre

Transkript

1 Fra følgeforskning til veien videre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

2

3 A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett (1989) Den første alderen Den andre alderen Den tredje alderen Den fjerde alderen Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alderdom Preget av avhengighet sosialisering utdanning Preget av selvstendighet, sosialt og familiemessig ansvar Arbeidsfri, god helse, god økonomi Fysisk svekkelse Avhengighet «Skrøpelige eldre»

4 «Skrøpelige eldre» Kjennetegn: Eldre personer som beveger seg langsomt, er ustø, gradvis vekttap, økt søvnbehov, svekket kognitivt, emosjonell endring og med behov for bistand. Patofysiologisk: Gradvis generell svikt og økt sårbarhet i mange organer. Flere kroniske sykdommer (symptombærere), men ikke nødvendigvis. Muskelsvekkelse/-svinn er den mest karakteristiske endringen

5 Funksjonstap før livet tar slutt Andel Kvinner Menn Alle Andel Andel Ganske sprek 23 % 45 % 30 % Varighet Varighet Varighet Skrøpelig 15 % 2,6 år 13 % 2,8 år 14 % 2,7 år Omfattende fysisk svekkelse 40 % 4,9 % 27 % 4,0 år 36 % 4,7 år Alvorlig dement 22 % 4,1 år 15 % 3,3 år 20 % 3,9 år Tor Inge Romøren. Den fjerde alder. Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2001

6 Hjelpebehov før livet tar slutt Kvinner Menn

7 År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår Mye tyder på at vi allerede lever lenger uten hjelpebehov (tredje alder). Eldrebølgen kommer, men ikke en tilsvarende bølge med økt behov for helsetjenester. Spijker J, MacInnes J. Population ageing: the timebomb that isn t? BMJ :30:47;347

8 Viktige spørsmål men foreløpig uten gode svar Når og hvordan den fjerde alderen inntrer og hvorfor varierer det så stort? Kan helse og funksjon i den fjerde alder påvirkes? Hva er et godt helsetjenestetilbud i sen alderdom/til skrøpelige eldre?

9 Hvordan helsefremmende og risiko-faktorer påvirker helsen Helse Risiko faktorer Beskyttende faktorer Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist a b Alderdom Science of health developement, Neal Halfon, MD, MPH

10 Potensielt forebyggbare øyeblikkelig hjelp innleggelser Kjønn og alder 10

11 Resultater ved utskriving til hjemmet Hjem via intermediæravdeling Direkte hjem fra St.Olavs H Antall pasienter: Etter 6 måneder Reinnleggelser: Klarer seg selv: 19 6 Etter 12 måneder Døde Garåsen H et al. Scand J Public Health 2008 Mar;36(2): TRONDHEIM KOMMUNE

12 BMJ 2012;345:e5205 doi: /bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Trening, muskelstyrke Bivirkninger, interaksjoner Tap av kontakt med helsetjenesten Depresjon Underernæring Fall, brann, delir, etc

13 BMJ 2014; 349 doi: Thinking about the burden of treatment Vi lever med en helsetjeneste som ble utviklet for å kunne håndtere det forrige århundrets problemer spesialisert med tanke på akutte sykdommer og infeksjoner. De siste par ti-år har også vært kjennetegnet av stadig økende mengde diagnosesentrerte retningslinjer som ikke passer til den kliniske hverdagen som er dominert av multimobiditet, som man møter overalt i helsetjenesten. Forskning viser at helsetjenesten påfører pasienter og omsorgspersoner en svær byrde som følger av behandlingen som helsetjenesten krever at de skal følge.

14

15 Multisyke Multisyke representerer allerede vår største utfordring, og en helsetjeneste som fortsetter med hovedfokus på enkeltsykdommer har vi ikke råd til lenger US Department of Health and Human Services work.pdf Leder:

16 «Pasientenes helsetjeneste» hva kan det bety? Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling som også inkluderer spesialisthelsetjenesten. Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av medisinsk behandling hjemme som i institusjon 1 De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme eller boende hjemme 2 Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet Hjemmetjeneste er fleksibel og har i praksis en vesentlig bufferkapasiteten Evalueringer 3,6 : høyere kvalitet, lavere kostnad og positive pasienterfaringer

17 «Pasientenes helsetjeneste» hva kan det bety? Skifte fra å være problemorientert til å bli målorientert «Hva er viktigst for deg?» Vektlegge funksjonsevne, og pasientens preferanser Vurdere gjennomførbarhet og behandlingsbyrden for pasienten og pårørende I primærhelsetjenesten ta utgangspunkt i det som er felles for pasienter med kroniske sykdommer Lokal utvikling av et strukturert felles og diagnoseuavhengig pasientforløp «Helhetlig pasientforløp i hjemmet» (HPH) Rehabilitering med vante oppgaver i vante omgivelser «Hverdagsrehabilitering» Kvalitetsmåling: Bort fra kvalitetsmål og insentiver knyttet til enkeltdiagnoser

18 Significance and direction of the relationship between avoidable hospitalization by type of indicator of accessibility to PHC. Rosano A et al. Eur J Public Health 2012;eurpub.cks053

19 Ann Fam Med July; 7(4): doi: /afm.1023 PMCID: PMC EDITORIAL The Paradox of Primary Care Kurt C. Stange, MD, PhD, Editor; Robert L. Ferrer, MD, MPH, Associate Editor Sammenliknet med spesialisthelsetjenesten er primærhelsetjenesten assosiert med følgende: 1) Tilsynelatende dårligere kvalitet I behandlingen av hver enkelt sykdom, men likevel 2) bedre kvalitet, bedre helse, større likhet og lavere kostnader for enkeltmenneske og populasjoner.

20 Patient Centered medical homes