Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege

Transkript

1 Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp om evidens Seksjonsleder Anders Vege

2 Endret fokus endret handlemåte Struktur(org.) Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Prosesser Hva er i veien med deg? Hva er viktig for deg?

3 Maureen Bisognano, IHI Når du spør noen: Hva er viktig for deg? er du tvunget til å se dem som hele mennesker, og ikke som en sykdom, et organ eller et prøveresultat. Du verdsetter dem som unike individer som fortjener respekt.

4 Maureen Bisognano, IHI Det jeg erfarer verden rundt når mennesker stopper og spør dette spørsmålet, er at det forandrer hvordan vi ser på hverandre. Det skaper en dypere mening både for pasienter og helsepersonell.

5 Salutogenese: gjensidig endring av fokus, roller, relasjoner, identitet Diagnoser, svikt, begrensninger terapi, behandling: Andre/ekspertstyrt Hele personen: Jeg-styrt Mine talenter, muligheter, motivasjon, håp, drømmer: vennskap, relasjoner, ansvar, likeverd 5

6 Pasientsentrert behandling forbundet med: Nedsatt mortalitet1 Nedsatt forekomst av sykehusinfeksjoner2 Nedsatt kirurgiske komplikasjoner3 Høyere kvalitet på tjenestene4 Bedret funksjonell status2 1.MeterkoM et al (2010) Health Services Research 2.DiGioiaA M et al (2008) Agency for Health Care Research and Quality 3.Murffet al (2006) Qual Saf Health Care 4.JhaA et al (2008) New England Journal of Medicine

7 Hverdagsrehabilitering Effectiveness of Reablement: A Systematic Review. Tessier, 2016, 10 studier (4RCT), 14,742 deltakere Positiv effekt på helserelatert livskvalitet og bruk av helsetjenester

8 Hva fremmer helse? Forståelighet Sammenheng Mestring Mening, tilhørighet, støtte Antonowsky: Helbredets mysterium, Deci & Ryan: Self-determination theory

9 Helse: Skapes av helsefremmende holdninger og handlinger Ikke ved å forebygge og behandle sykdom Salutogent perspektiv: Uhelse Helse Patogent perspektiv: Frisk/syk dikotomi Helse og sykdom ulike prosesser Frisk Syk

10 Effekt av nærværstrening på helse og sykdom hos kroniske astmatikere, RCT, Pbert, Thorax 2012 Astma rel. livskvalitet etter 1 år d=.66 (CI ) Aktivitetsbegrensning Symtomer Følelsesmessig funksjon d Omgivelsesforhold Lungefunksjonstester uforandret

11 Brukerstyrt seng i Tromsø Makten skifter eier veien til mestring av eget liv! Reduksjon av liggedøgn 22% (245 liggedøgn) på 1 år 11

12 Opplæring av pasienter med astma Gallefoss x2timer i gruppe + 1-2gg individuelt 12mndrs oppfølging viste: Betydelig bedret livskvalitet Dobling av antall symptomfrie dager 70% nedgang i fastlegebesøk 70% nedgang i sykemeldinger 34% økonomisk besparelse Gallefoss F et al, Tidsk Nor Legeforen 2002

13 Pasient Beslutningshjelpemidler Informere Fremskaffe fakta om tilstand, valg, nytte, ulemper Kommunisere sannsynligheter Klargjøre verdier Spørre hvilken nytte og ulempe som betyr mest for pasienten Dele erfaringer fra pasienter Støtte Veilede i beslutningsprosessen Bruke arbeidsark, liste av spørsmål (Stacey et al., Cochrane Library, 2014)

14 Sammenlikned med vanlig behandling gir DB hjelpemidler Bedrer kvalitet 13% høyere kunnskap**** 82% riktigere risiko vurdering*** 51% bedre samsvar mellom verdier og beslutninger ** GRADE kvalitet: **** høy ** lav *** moderat * meget lav Reduserer beslutningskonflikt (6%) (uinformert; uklare verdier)**** Hjelper ubesluttede å beslutte (41%) Pasienter 34% mindre passive i beslutninger*** Bedret pasient-helsearbeider kommunikasjon (7/8 trials) Potensiale for å redusere overforbruk -20% operasjoner -14% PSA prostata screening -27% Hormon terapi (Stacey et al., 2014 Cochrane Review)

15 Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Rehab. med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege norskhelsenett NTNU

16 BMJ 2012;345:e5205 doi: /bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Trening, muskelstyrke Hjelpemidler atch?v=mrdv6ndiome 4meter gangtest Bivirkninger, interaksjoner Tap av kontakt med helsetjenesten Depresjon Sosial isolasjon Underernæring Fall, brann, delir, etc NTNU

17 Læring fra 7 vellykkede forsøk i andre land med pasientforløp for multisyke eldre Ulik organisering men viktige fellestrekk Endring i samhandling med brukeren For å støtte selv-hjelp (mestring) og selvstendighet (autonomi) Øke motstandsressurser hos hjelperne og pårørende Dedikerte tverrfaglige team som arbeider helhetlig og fleksibelt Samarbeid med frivillige som styrker nettverk av venner og naboer Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015

18 Læring fra 7 vellykkede forsøk Skaper en kultur med: vilje til å yte tjenester utover jobb-beskrivelsen lydhørhet overfor lokal kontekst, slik at samarbeid og samhandling blomstrer Kan ikke kopieres Er sårbare for politiske, finansielle, organisatoriske endringer Ledelse og finansielle insentiver må støtte arbeidet Goodwin: How should integrated care address the challenge of people with complex health and social care needs? Emerging lessons from international case studies. Int J Integr Care 2015

19 % med br.medv. Evaluering av 80 samhandlingsprosjekter i Helsedialog fra , De Beste (N=35) Resten (N=41) Figur 16. Brukermedvirkning i De beste prosjektene og Resten i %, (p<0,01). Konsmo T,

20 Berit Neerbye er født i 1942 og har diagnosen KOLS. I desember 2015 amputerte hun venstre fot. Etter dette bodde hun i en omsorgsleilighet på et bo- og aktivitetssenter med daglig hjelp fra hjemmetjenesten. Tidlig i 2016 ble Berit innlagt på sykehus pga en infeksiøs KOLS forverring. Når hun var utskrivningsklar trengte hun et korttidsopphold for å komme seg til hektene igjen. Hun kom til korttidsavdelingen i Lindesnes kommune i april 2016, og der ble hun møtt av spørsmålet: «Hva er viktig for deg?»

21 Komme meg hjem 5 10 Bli sterkere i høyre fot 3 5 Bli kvitt oksygenet ,3 8,3 8,3 4,3 4

22 Målet Opplevd nytte for pasientforløpet Endring fra 1. til 2. samtale Opplevd nytte Virkeligheten Pasienter i rekkefølge Mean: 3.50 LCL: UCL: EpiData Analysis Graph