Hva ønsker Oslo kommune for utviklingen av spesialisthelsetjenestene i omra det?

Transkript

1 Hva ønsker Oslo kommune for utviklingen av spesialisthelsetjenestene i omra det? Endre Sandvik Kommunaldirektør Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester 1

2 Disposisjon? Overordnet tilnærming Prinsipiell tilnærming Organisatorisk tilnærming Politisk tilnærming Lokalsykehusfunksjon Forskning, utdanning og partnerskap Demografi Ny teknologi 2

3 Overordnet tilnærming Oslo bys innbyggere må kunne oppleve et helhetlig helsevesen? Tjenestedesign tilnærming Pakkeforløp Pasientforløp Funksjonforløp Strategiske møteplasser og etablering av infrastruktur som legger til rette for etablering av tillitsfulle relasjoner og nødvendig samspill mellom FoU, sykehus og kommuner som tilbyr helsetjenester og næringslivet. Styrke innovasjonskulturen i helsesektoren.

4 Prinsipiell tilnærming Nærhetsprinsippet: En bydel som ligger nært et sykehus/ helseforetak bør tilhøre dette sykehuset/foretaket både av hensyn til tilgjengelighet for pasienter og pårørende og for at samarbeid og kontakt mellom sykehus og bydel kan foregå smidig og effektivt. Lokalsykehusfunksjoner vs funksjonsfordeling: Psykisk helse, rus og indremedisin må holdes sammen for å gi gode pasientforløp. Det innebærer at oppgavene innenfor disse fagfeltene må dekkes av samme sykehus. 4

5 Prinsipiell tilnærming Helhetlige pasientforløp Sektorbydeler må holdes samlet i ny sykehusstruktur. Det innebærer at etablerte samarbeidsrelasjoner mellom bydelene beholdes i en ny løsning både på kort og lang sikt Prinsippet om at opptaksområdet for psykisk helsevern skal følge opptaksområdet for indremedisin bør følges. Bydelens og kommunens tjenester er ikke oppdelt etter diagnoser, men i større grad funksjoner/behov. God nok kapasitet Befolkningsutviklingen i Oslo og de omkringliggende kommuner vil gjøre det nødvendig med økt sykehuskapasitet i årene som kommer. Oslo kommune er bekymret for det statistiske grunnlaget som legges til grunn for skalering av spesialisthelsetjenesten og mener historien viser at det er for lavt. Likhetsprinsippet Befolkningen skal forvente samme tilbud i lokalsykehuset uavhengig av hvor man er bosatt. 5

6 Helhetlige forløp og raske avklaringer Diagnostisk senter Oslo Kommunale akutte døgnopphold 6

7 Organisatorisk tilnærming Oslo kommune støtter OUS forslag 3 om en utbygging tre steder med et lokalsykehus på Aker-tomta. Forutsigbar sektoroppdeling Bydeler skal ikke stadig omfordeles mellom sykehusene med splittede funksjoner Lokalsykehus bør ha en lik grunnoppbygging og tilby likeverdige tjenester Prinsipielt bør de tre lokalsykehusene ha samme funksjoner for at alle bydeler/lokalsykehus forvente det samme. Elektive funksjoner kan nok være forskjellige Lokalsykehus må fremstå som en klar organisatorisk enhet 7

8 Politisk tilnærming Trygge tjenester etter innbyggernes behov Nærhet Tilgjengelighet Åpenhet Byutvikling Kommuneplan Store sykehusutbygginger er samtidig store byutviklingsprosjekter Politikerne har lagt til rette for å bygge lokalsykehus på Aker-tomta og forventer at dette prioriteres 8

9 Lokalsykehus i Oslo Lokalsykehuset må være kommunenes forlengede arm Sykehuset må også bidra til at færrest mulig pasienter legges inn på sykehuset «Utvendig» poliklinikk Sykehuset må inn i pasientens hjem Kommunene kan være sykehusets forlengede arm Aker helsearena Lokalsykehuset (og kommunene) må betjene (framtidens) pasienter som banken betjener sine kunder Lokalsykehuset må fungere på nett med alle Sykehuset må bli et foregangssykehus for utdanning av framtidens helsearbeidere også på kommunenivå. Gjensidig hospitering og veiledning

10 Lokalsykehuset i Oslo Sikre sammenheng i pasientforløpet Vi gir pasienten innflytelse på egen behandling Sykehuset må være en attraktiv arbeidsplass Vi satser på forskning, læring og innovasjon Sykehuset må være fleksibelt, effektivt og bæredygtigt Utnytte teknologiske muligheter Alternativ pasientkommunikasjon Migrasjonshelse tilpasning i lokalsykehuset

11 Hovedtiltak for en bedre pasientopplevelse og effekt 1 FORUTSIGBAR & GOD OVERGANG Tidlig, tydelig og riktig informasjon. Godt samarbeide mellom institusjoner/tjenestene ved overføring av pasient. 2 TREFFSIKKERT MOTTAK OG TIDLIG AVKLARING God velkomst og tidlig avklaring på oppholdets innhold og funksjon. Felles strategi for pasient basert på behov og mål. Utarbeides gjennom godt tverrfaglig og tverrtjenstlig samarbeide. 3 MÅLRETTET OPPHOLD Oppholdet er målrettet og alle involverte jobber sammen for at pasienten skal oppnå mål og komme hjem. Aktiviteter og tilbud er rettet mot å motivere og bygge kompetanse for pasient og pårørendes liv hjemme. Pasient og pårørende får tilbud om råd og veiledning for et bedre liv i hjemmet. 4 TRYGG OG GOD OVERGANG HJEM Ved overgangen hjem er pasientens helhetlige situasjon vurdert og en plan for oppfølging lagt på tvers av tjenester og tiltak. Livework

12 Innovasjon og innovative anskaffelser

13

14 Walker projeckt building design 14

15 Partnerskap, forskning og utdanning Oslo universitetskommune Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo Høgskolen i Oslo og Akershus Samarbeid med Arkitektur og designhøgskolen Nordic Innovation Oslo Medtech (medlem) BI DOGA etc

16 Partnerskap, forskning og utdanning Utdanning Leger Sykepleiere Sosionomer Andre Nytt undervisning ved KAD Barnelegevakt Sykehjem

17 Befolkningsprognoser

18 Aksetittel Befolkningsprognoser 12,00% Årlig befolkningsvekst (i %) i Oslo, ,00% 8,00% Utfordringer 6,00% 4,00% 2,00% Total ,00% -2,00% -4,00%

19 A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett (1989) Den første alderen Den andre alderen Den tredje alderen Den fjerde alderen Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alderdom Preget av avhengighet sosialisering utdanning Preget av selvstendighet, sosialt og familiemessig ansvar Arbeidsfri, god helse, god økonomi Fysisk svekkelse Avhengighet «Skrøpelige eldre»

20 Funksjonstap før livet tar slutt Kvinner Menn Alle Andel Andel Andel Varighet Varighet Varighet Ganske sprek 23 % 45 % 30 % Skrøpelig 15 % 2,6 år 13 % 2,8 år 14 % 2,7 år Omfattende fysisk svekkelse 40 % 4,9 år 27 % 4,0 år 36 % 4,7 år Alvorlig dement 22 % 4,1 år 15 % 3,3 år 20 % 3,9 år Tor Inge Romøren. Den fjerde alder. Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2001

21 Hvordan helsefremmende og risikofaktorer påvirker helsen Helse Risiko faktorer Beskyttende faktorer Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alderdom Science of health developement, Neal Halfon, MD, MPH

22 År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår Mye tyder på at vi allerede lever lenger uten hjelpebehov (tredje alder). Spijker J, MacInnes J. Population ageing: the timebomb that isn t? BMJ :30:47;347

23 Ny teknologi ikke løsningen, men hjelpemidlet Spesialisthelsetjenesten bør tilby tjenester andre steder enn i sykehusene. Pasienter bør kunne følges opp i hjemmet dersom det er indikasjon for det. Diagnostisk senter Hjemmesykehus! Sykehus på nett Spesialisthelsetjenesten må i større grad ut til pasienten der pasienten bor Poliklinikker spesialist/fastlege klinikker 23

24 Det må utvikles teknologiske løsninger som gjør det mulig å kommunisere på nye måter enn i dag ehelse/mhelse Opplevd felles journalsystem Velferds- og helseteknologiske løsninger Spesialister må være i større grad tilgjengelig for kolleger og pasienter ekonsultasjoner Telemedisinske løsninger Mer målrettet bruk av face-to-face polikliniske samtaler 24

25 25

26 26

27

28 IBM's Watson Supercomputer May Soon Be The Best Doctor In The World Read more:

29 29