Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér hvordan for eksempel lønnsforskjeller mellom kvinner og menn kunne studeres med utgangspunkt i a) samfunnsvitenskapens analytiske oppgave b) samfunnsvitenskapens kritiske oppgave c) samfunnsvitenskapens konstruktive oppgave 5. Diskutér prinsippet om sannhet som grunnleggende verdi for samfunnsvitenskapen, med særlig vekt på hvordan dette prinsippet kan forstås i lys av forholdet mellom fakta og verdier. 6. Diskutér hvilke forskningsetiske utfordringer som er særlig viktige for samfunnsforskningen i våre dager.
Kapittel 2 - Metodenes rolle i samfunnsvitenskapen 1. Hvilke metodiske prinsipper er viktige i teoretisk drøfting og argumentasjon? 2. Hva er empiri? 3. Hva kjennetegner samfunnsvitenskapelige teorier? 4. Hva er de viktigste forskjellene mellom nomotetiske og idiografiske studier? 5. Hva er de viktigste forskjellene mellom deduktive og induktive opplegg? 6. Diskutér hvordan for eksempel forholdet mellom kvinnelige og mannlige ansatte ved et sykehus kunne studeres med utgangspunkt i a) metodologisk individualisme b) metodologisk kollektivisme
Kapittel 3 - Samfunnsvitenskapelige fag og tradisjoner 1. Hva kjennetegner forholdet mellom disiplinorientert forskning og flerfaglig forskning? 2. Hva er de viktigste forutsetningene for vellykket flerfaglig forskning? 3. Hva menes med teorimangfold? 4. Hva er metodetriangulering? 5. Hva er de viktigste begrunnelsene for metodetriangulering? 6. Diskutér hvordan for eksempel forholdet mellom arbeidere og funksjonærer i en industribedrift kunne studeres med utgangspunkt i a) ulike fag b) ulike teoritradisjoner c) ulike metoder
Kapittel 4 - Samfunnsvitenskapelige problemstillinger 1. Hvilke krav stilles til en problemstilling? 2. Hva er en modell? 3. Hva er de viktigste forskjellene mellom kvalitative og kvantitative studier med hensyn til utformingen av problemstillinger? 4. Hva er betydningen av problemstillinger a) for gjennomføringen av de enkelte samfunnsvitenskapelige undersøkelsene? b) for utviklingen av samfunnsvitenskapen som helhet? 5. Formulér ulike typer av problemstillinger for en studie av lønns- og arbeidsvilkår blant kvinnelige og mannlige ansatte i en hotellbedrift. 6. Diskutér hvordan følgende problemstilling kan presiseres: Finnes det en sammenheng mellom utdanning og holdning til EU?
Kapittel 5 - Utvelging av enheter 1. Hva er forskjellen mellom univers og utvalg? 2. Hva er de viktigste forskjellene mellom sannsynlighetsutvalg og strategiske utvalg? 3. Hva er de viktigste forskjellene mellom statistisk og teoretisk generalisering? 4. Hva er forskjellene mellom stratifisert utvelging og klyngeutvelging? 5. Hva er forskjellene mellom stratifisert utvelging og kvoteutvelging? 6. Diskutér hvordan den norske EU-debatten kunne studeres med utgangspunkt i a) ulike typer av enheter b) enheter på ulike nivåer
Kapittel 6 - Utvelging av informasjon 1. Hva er de viktigste forskjellene mellom kvalitative og kvantitative studier med hensyn til utvelging av informasjon? 2. Hva menes med måling og målenivå? 3. Hva menes med operasjonell definisjon? 4. Hva er en indeks? 5. Spesifisér noen viktige dimensjoner for en kvalitativ studie av lønns- og arbeidsvilkår blant kvinnelige og mannlige ansatte i en hotellbedrift. 6. Spesifisér noen viktige variabler for en kvantitativ studie av lønns- og arbeidsvilkår blant kvinnelige og mannlige ansatte i en hotellbedrift.
Kapittel 7 - Kilder, data og undersøkelsesopplegg 1. Hva er forskjellen mellom kilder og data? 2. Hva er hensikten med kildekritiske vurderinger? 3. Hva er metriske data? 4. Hva menes med sekundæranalyse? 5. Diskutér hvilke aspekter ved folks velferd som kan belyses ved hjelp av a) kvalitative data b) kvantitative data 6. Diskutér hvilke undersøkelsesopplegg som kunne være hensiktsmessige for å studere a) relasjoner mellom barn i en barnehage b) skillelinjer mellom partiene i valgkampen foran et stortingsvalg
Kapittel 8 - Observasjon av aktører 1. Hva kjennetegner vekslingen mellom ulike roller under deltakende observasjon? 2. Hvilke typer av feltnotater brukes i deltakende observasjon? 3. Hva er de viktigste forskjellene mellom strukturert feltobservasjon og strukturert laboratorieobservasjon? 4. Hva er de viktigste kravene til utforming av observasjonsskjemaet i strukturert observasjon? 5. Hva er de viktigste forskjellene mellom deltakende observasjon og strukturert observasjon? 6. Diskutér hvordan aktiviteter og samhandlingsmønstre blant deltakerne på et landsmøte i et politisk parti kunne studeres ved a) deltakende observasjon b) strukturert observasjon
Kapittel 9 - Utspørring av respondenter 1. Hva er en intervjuguide? 2. Hvordan brukes intervjuguiden under gjennomføringen av uformell intervjuing? 3. Hva er forskjellen mellom åpne og lukkede spørsmål i strukturert utspørring? 4. Hvilke krav stilles til a) utformingen av spørsmål ved strukturert utspørring? b) utformingen av svaralternativer ved strukturert utspørring? 5. Hva er de viktigste forskjellene mellom uformell intervjuing og strukturert utspørring? 6. Diskutér hvordan studieforholdene for ulike grupper av studenter ved et universitet kunne studeres ved a) uformell intervjuing b) strukturert utspørring
Kapittel 10 - Innholdsanalyse av dokumenter 1. Hva er de viktigste forberedelsene til datainnsamlingen ved kvalitativ innholdsanalyse? 2. Hva slags kildekritiske og kontekstuelle vurderinger er aktuelle i forbindelse med kvalitativ innholdsanalyse? 3. Hva er forskjellen mellom manifest og latent innhold i tekster? 4. Hvordan utformes kodeskjemaet i forbindelse med kvantitativ innholdsanalyse? 5. Hva er de viktigste forskjellene mellom kvalitativ og kvantitativ innholdsanalyse? 6. Diskutér hvordan utviklingen av den norske EU-debatten fra 1970 til 2005 kunne studeres ved a) kvalitativ innholdsanalyse b) kvantitativ innholdsanalyse
Kapittel 11 - Strategier for datakombinasjoner 1. Hva er de viktigste forskjellene mellom kvalitativ og kvantitativ datainnsamling når det gjelder forholdet til kildene? 2. Hvorfor er forskeren det viktigste leddet i innsamlingen av kvalitative data? 3. Hva menes med uttrykket kvasistatistikk? 4. Diskutér hvordan "NRK-undersøkelsen", som beskrives i kapittel 7, kunne følges opp ved en kvantitativ undersøkelse. 5. Diskutér hvordan "Bilbelteundersøkelsen", som beskrives i kapittel 7, kunne følges opp ved en kvalitativ undersøkelse. 6. Diskutér hvordan arbeidsledighet kunne studeres på grunnlag av kombinasjoner av kvalitative og kvantitative data. Formulér en eller flere problemstillinger og vis hvilke strategier for datakombinasjoner som ville være hensiktsmessige.
Kapittel 12 - Datakvalitet, reliabilitet og validitet 1. Hva er forskjellen mellom reliabilitet og validitet? 2. Hva er forskjellen mellom stabilitet og ekvivalens som uttrykk for reliabilitet? 3. Hvordan vurderes reliabiliteten a) i kvantitative studier? b) i kvalitative studier? 4. Hva menes med definisjonsmessig validitet? 5. Hva er de viktigste forskjellene mellom kommunikativ validitet og pragmatisk validitet? 6. Hvordan vurderes validiteten i en bestemt studie?
Kapittel 13 - Analyse av kvalitative data 1. Hva menes med koding av kvalitative data? 2. Hva er forholdet mellom koding, kategorisering og begrepsutvikling i kvalitative analyser? 3. Hvordan kan utvikling av typologier være en fruktbar analysemetode i kvalitative studier? 4. Hva er betydningen av jakten på avvikende tilfeller i kvalitative analyser? 5. Hvordan kan analytiske notater brukes i en kvalitativ analyse til å utvikle helhetsforståelse av spesifikke forhold? 6. Ta utgangspunkt i en pågående debatt i en avis og foreta en kvalitativ innholdsanalyse av debattinnleggene. Gjennomfør koding og kategorisering av de ulike debattinnleggene med vekt på hvilke tema som debatteres, hvilke standpunkter som omtales i tilknytning til de ulike temaene og hvilke argumenter som brukes for eller imot ulike standpunkter.
Kapittel 14 - Indekser og fordelinger 1. Hva er en datamatrise? 2. Hva er forskjellen mellom omkoding av variabler og konstruksjon av indekser? 3. Hva er forskjellen mellom typologibaserte og additive indekser? 4. Hva er forskjellene mellom absolutte, relative og kumulative frekvenser? 5. Hva er en normalfordeling? 6. Diskutér hvilke statistiske mål på sentraltendens og spredning som kunne brukes for variablene a) alder (i antall år) b) bostedstype (med verdiene spredtbygd område, tettbygd område, liten by, stor by) c) utdanning (med verdiene lav, middels og høy) d) utdanning (i antall år) e) holdning til likestilling (med verdiene svært negativ, negativ, nøytral, positiv og svært positiv)
Kapittel 15 - Sammenhenger mellom variabler 1. Hva er forskjellen mellom bivariate og multivariate analyser? 2. Hva er forskjellen mellom en betinget fordeling og en marginalfordeling i en tabell? 3. Hva er en spuriøs sammenheng? 4. Hva er forskjellene mellom korrelasjonskoeffisientene Gamma og Pearsons r? 5. Diskutér hvilken sammenheng mellom utdanning og inntekt som uttrykkes ved følgende regresjonslikning: y = 200 + 50x (x er utdanning i antall år etter folkeskole, mens y er brutto årsinntekt i antall tusen kroner). 6. Ta utgangspunkt i (den konstruerte) tabellen nedenfor og diskutér følgende spørsmål: a) Hvilke variabler inngår i tabellen? b) Hvilke verdier og hvilket målenivå har hver av variablene? c) Hvilken av variablene er avhengig variabel, og hvilke variabler er uavhengige? d) Hvordan kan forholdet mellom variablene uttrykkes i form av effekter og samspill? Holdning til Kvinner Menn norsk EUmedlemskap Til sammen 20-50 år 51-80 år 20-50 år 51-80 år Positiv 40 30 65 30 41 Negativ 60 70 35 70 59 Sum 100% 100% 100% 100% 100%
Kapittel 16 - Statistisk generalisering 1. Hva er forskjellen mellom deskriptiv og induktiv statistikk? 2. Hva er hensikten med statistisk generalisering? 3. Hva slags feilmarginer beregnes ved statistisk generalisering? 4. Hva menes med utvalgsfordeling? 5. Hva er forskjellen mellom estimering og hypotesetesting? 6. Diskutér hva som menes med a) at sammenhengen mellom utdanning og inntekt er høyst signifikant (p<0,001) b) at sammenhengen mellom kjønn og miljøbevissthet ikke er signifikant (p>0,05)
Kapittel 17 - Datakombinasjoner og analysestrategier 1. Hva er de mest typiske forskjellene mellom kvalitative og kvantitative studier med hensyn til siktepunktet for analysen? 2. Hva er de viktigste forskjellene mellom kvalitative og kvantitative studier når det gjelder organiseringen av analysen? 3. Hvorfor gir kombinasjoner av kvalitative og kvantitative data spesielt gode muligheter til å kople sammen genererende og generaliserende analyser? 4. Hvordan er forholdet mellom formell og uformell databehandling ved analyse av datakombinasjoner? 5. Hvilken betydning har problemstillingen i analyser av datakombinasjoner? 6. Hva er betydningen av integrerende perspektiver i analyser av datakombinasjoner?
Kapittel 18 - Beskrivelse, forklaring og forståelse 1. Hva menes med at beskrivende studier er analytiske? 2. Hvilken betydning har bruken av metaforer i etnografisk beskrivelse? 3. Hvordan skiller forklarende studier seg fra beskrivende studier? 4. Hvordan kan vi avklare om de finnes et årsaksforhold mellom ulike samfunnsmessige fenomener? 5. Hva er forskjellen mellom fenomenologiske og hermeneutiske studier? 6. Formulér en hypotese om årsakssammenheng mellom bensinpriser og bruk av kollektive transportmidler, og diskutér hvordan denne hypotesen kunne testes.
Kapittel 19 - Tid, rom og nivå 1. Hva er de viktigste forskjellene mellom kvalitative og kvantitative longitudinelle analyser? 2. Hva er de viktigste forskjellene mellom kvalitative og kvantitative komparative analyser? 3. Hva menes med ekvivalensproblemer i komparative studier? 4. Hva er en kontekstuell analyse? 5. Hva menes med nivåfeilslutning? 6. Formulér en eller flere problemstillinger om endringer i folks holdninger til likestilling mellom kvinner og menn, og diskutér hva slags empiriske analyser som kunne belyse problemstillingen(e).
Kapittel 20 - Relasjoner, nettverk og strukturer 1. Hva er forskjellen mellom symmetriske og asymmetriske relasjoner? 2. Hva er en nettverkskomponent? 3. Hva er forskjellen mellom tetthet og sentralisering i et nettverk? 4. Hva er forskjellen mellom kontaktflate og mellomleddsposisjon som mål på aktørenes sentralitet i et nettverk? 5. Hva er de viktigste forskjellene mellom kvantitative og kvalitative nettverksanalyser? 6. Ta utgangspunkt i sosiogrammet i figur 13.4 i boken og diskutér følgende spørsmål: a) Hvordan kan dette nettverket framstilles i form av en sosiomatrise? b) Hvor stor tetthet har nettverket i figur 13.4? c) Hvem av aktørene er mest sentral i nettverket, basert på kontaktflate som sentralitetsmål?